Frihetsparadoks

Mye av det som har blitt skrevet i fortiden har en like stor relevans i dag som den gang det ble skrevet. Det gjelder uten tvilPaul Valry sitt essay Frihetsparadoks:

Et "fritt land" kaller man et land der lovens bnd hevdes vre plagt av flertallet. Hvor sterk denne tvangen er, inngr ikke i definisjonen. Uansett hvor harde bestemmelsene er, bare de utgr fra flertallet - eller flertallet tror de gjr det - er det tilstrekkelig: landet er da et "fritt land".

Det er bemerkelsesverdig at denne politiske frihet har oppsttt fra nsket om fastsl enkeltmenneskets frihet som en naturlig rettighet, ulselig knyttet til hvert menneske som fdes til verden. Man ville redde individet unna vilkrligheten fra ett eller flere andre mennesker, og s var det ingen annen lsning enn la det underkaste seg flertallets vilkrlighet.Men, siden dette er noe som man ikke kan innrmme og aksepteres (for hverken majoritetenes luner eller dens visdom kan det), har anstendigheten gitt dette store antall menneskers uklare flelse Fornuftens vakre ansikt.

Det er enighet om at de rettigheter det regnes med at man avstr fra, er rettigheter i kraft av en frihet som er overordnet friheten til utve dem. Denne enkle bemerkning er tilstrekkelig til vise i hvilken forvirring i uttrykk og tanke ordet frihet frer oss inn i.I dette "frie" land er det strengt forbudt ta et glass vann fra havet (jeg gr ut ifra det er Frankrike Paul Valry 1871 - 1945 sikter til nr det gjelder dette med vann fra havet) , eller dyrke noen rader tobakk, og snart blir det vel ulovlig tenne en sigarett i solen med et forstrrelsesglass.

Alt slikt er utvilsomt sre fornuftig og kan sikkert berettiges p et vis. Men trykket eksisterer like fullt, og dette er den bemerkningen jeg ville gjre: antallet og styrken av tvangsbestemmelser etter loven er kansje strre i dag enn noensinne. Loven griper fatt i mennesket fra vuggen av, ptvinger det et navn det ikke kan endre, setter det i skolen, gjr alle menn til soldater like til alderdommen, med forpliktelse til flge enhver innkallelse. Loven tvinger enkeltmennesket til en rekke rituelle handlinger, til erklringer og bekjennelser, til ytelser; og enten det gjelder dets eiendom eller dets arbeid, blir det underkastet lovens pbud, som er s mange og kompliserte at ingen kan kjenne dem alle og nesten ingen fortolke dem.

Jeg er nr ved trekke den slutning at den politiske frihet er det sikreste middel til slavebinde menneskene, for disse tvangsbestemmelser antas utg fra alles vilje - som man knapt kan motsi -, og videre at slike bnd og krav ptvunget av en abstrakt og upersonlig myndighet uten ansikt, virker med uflsomhet og med en kald og uunngelig makt - en mekanisme som fra vugge til grav omformer hvert enkelt menneskes liv til uskjelnelige elementer i et eller annet uhyrlig samfunnslegeme.

Enhver politikk, selv den mest primitive, forutsetter et syn p mennesket, for det dreier seg om disponere over mennesket, gjre bruk av det eller endog tjene det.Enten det gjelder partier, regimer, eller statsmenn, ville det kansje vre lrerikt prve skille ut fra deres taktikk og deres handlinger de ideer de gjorde seg eller gjr seg om mennesket.Jeg undrer om noen har tatt seg tiden og bryet med tenke nye over dette, og jeg blir forvisset om det motsatte.

Jeg foreslr nok en underskelse: studere variasjonene i enkeltmenneskets frihet over et visst antall r.Det skulle dreie seg om underske de lover som har avlst hverandre: noen ker, andre begrenser omrdet for det enkelte menneskets muligheter. Fra den og den dag kan man ikke lenger vre tannlege uten eksamen og vitnesbyrd. Fra den og den dato ble alle menn plagt verneplikt. Tretti r etter ble det vedtatt at man mtte bekjenne ligningsvesenet alt man tjente. Og omkring 1820 var det en helt annen bekjennelse som ble krevd.

Man ser omrisset av vrt frihetsomrde varierer svrt. jeg er sterkt redd for at det ikke har gjort annet enn skrumpe inn i de siste halvt hundre r. Friheten krymper.

Men det ville vre meget urettferdig og meget overfladisk bare ta i betraktning lovens tvang. Det moderne menneske er slave under moderniteten: det finnes knapt det "fremskritt" som ikke frer til ytterligere slavebinding. Komforten lenker oss.

Pressefriheten og de altfor kraftige midler den disponerer over slr oss ihjel med trykte hylekor, gjennomborer oss med sensasjonsnyheter. Reklamen er et av de strste onder i vr tid, den forulemper vrt blikk, forfalsker ethvert adjektiv, skjemmer landskapet, forderver enhver kvalitet og enhver kritisk evne, utbytter trr, klipper, og historiske bygninger, og p trykksidene som maskinene spyr ut, blander den sammen morderen og offeret, helten, dagens hundrering og barnemartyren.Vi har ogs klokkestrengens tyranni..

Alt dette sikter p vre hjerner. Snart m vi bygge strengt isolerte klostre, der hverken radioblger eller aviser kan trenge inn.Der vil man forakte hastigheten, de store antall, virkningen av overraskelse, masse, kontrast, gjentagelse, nyhet og godtroendhet. og dit vil man dra, p "spesielle dager", for gjennom gitteret studere noen eksemplarer av frie mennesker.

Paul Valry

n kommentar

Bjrnar Absent Limits

04.09.2014 kl.01:08

Jeg er generelt ikke s glad i lese, og gruer meg hvis jeg skal starte p en s lang tekst som dette, men dette var s reflektert og interessant og lettlest og velskrevet at jeg plutselig var ferdig. :-)

Skriv en ny kommentar

Ole John Saga

Ole John Saga

46, Skien

Tre barns far. "Hvis lgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vrt lettere ha med gjre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det lgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare n vei frer til mlet, tusen frer utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

hits