Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Man kan lære seg gjennom å lese bøker på tradisjonelt sett. Da får man vite noe om vår historie, f.eks. hvem som var president i USA 1920, hvilke ulike klasser som eksisterte i middelaldertiden, og i hvilke land den industrielle revolusjonen startet osv, osv. Man kan også gå på museer og se på gjenstander å lære seg hvordan de ser ut og når de ble anvendt.  Begge aspektene er viktige, men en del har gått tapt, nemlig den delen som skulle gi oss muligheten til å leve oss inn i de tidligere generasjoners liv.

Gjenstandene som henger på rad og rekke på museumsveggene eller som ligger i mueseumsmonterne, kan, når du kjenner på dem fysisk, tale til deg, og de kan tale enda høyere hvis man tar dem bruk. Da forteller de om sin funksjon og hvorfor de er konstruert slik de er konstruert, men de forteller også om hvordan det kjentes ut å bruke dem da de ble brukt. Tenk deg at du en hel dag pløyer jordet med en hest og plog. Hvor mye mer lærer du deg ikke av det enn gjennom å se på gjenstandene som henger og ligger rundt om i museet ?

Når man arbeider med å lære barn historie så er denne praktiske metoden meget anvendbar.

På Jæmtlands læns museum lar vi barna prøve forskjellige sysler fra tidligere generasjoners hverdag, når de kommer på besøk. Skoleklasser som kommer hit for å studere et viss emne, kan ved siden av å se en utstilling også prøve praktiske ting. Om de vil studere jernalderen kan de f.eks. male korn på handkvernen, lage ild, eller veve og spinne. Vi har også aktiviteter som retter seg til barn på fritiden.

Annenhver søndag i skoleterminen har vi program med ulike emner. Det kan handle om hvordan man lager smør eller ost, hvordan man lager lin og om hvordan det var å være steinaldermennesket i Jæmtland. Om sommeren har vi daglige aktiviteter i en stue på friluftsmuseet i Jamtli. Hit kan barna også komme uanmeldte. Her holder vi for det meste på med hverdags sysler fra 1800-tallet, leker, lager mat, karver, spinner og vever.

Naturligvis er erfaringene med denne barnevirksomheten blandede. Noen ganger lykkes alle intensjoner, og barna leker og lever seg inn i en svunnen epoke. Andre ganger mislykkes man, men tross alt mener vi at dette er en riktig vei å gå, om man vil lære barn historie. Det beste beviset for dette er de mest gjennomførte forsøkene når vi har tatt med oss barna ut i skogen og levd fortidsliv.

Sommeren 1980 ble de Jæmtlændska skogene igjen befolket med mennesker som gikk på jakt med pil og bue, som leitet etter spiselige planter og som gjorde opp ild på den gamle måten.

Det var grupper av barn som forlot sitt vanlige miljø i skolen og som nå levde stein og jernalder liv tilsammen med personalet fra museet. Reaksjonene fra lærere, barn og ledere var over all forventning. Vi ønsker alle at dette er en aktivitet det kan være mulig å fortsette med, men som pga av det økonomiske desverre ligger nede nå.

Hvorfor er det så viktig å lære seg noe om historien ?

I millioner av år har generasjoners liv vært flettet inn i hverandre uten at det har vært noen vesentlig forskjell fra fars til farfars eller oldefars liv. De ytre rammene, alt var ved det gamle, endringene kom ikke i samme hastighet som i dag.

I dag er forholdet det motsatte. Er det noe vi med bestemthet kan si om framtiden  så er det at våre liv ikke vil bli slik som det var på farfars tid. Hvor mye har du forresten selv til felles med dine besteforeldre ? Bor du på et lignenede sted som dem, har du samme yrke, samme hus, samme livsfilosofi ? I dette finnes det noen sentrale problemer for menneskene i dagens samfunn. Rotløsheten, mangelen på historiske perspektiver og mangelen på felleskap mellom generasjonene.

Den praktiske historieundervisningen vil bety mye for at barna skal få et dypere historisk perspektiv, men den inneholder også andre viktige elementer. I millioner av år har menneskebarn lært ved å herme etter voksne, ikke gjennom å sitte på skolebenken. Kunskaper som var livsviktige har blitt overført direkte fra en voksen og til et eller flere barn. Man kan f. eks. ikke tenke seg at 25 barn samtidig skulle skulle lært seg å lage pilspisser på samme måte som vi i dag lærer dem multipliseringstabellen. I seg har denne “naturlige pedagogikk”, da kunnskaper og erfarenhet overføres direkte fra et menneske til et annet, en stor verdi.

Enda et aspekt er viktig når man arbeider med praktisk historieundervisning, nemlig det å vise hva mennesker kan og hva de kunne prestere. Vi lever i dag i et høyteknologisk miljø, der våre muligheter til å påvirke våre omgivelser er begrensede. Særlig barn må kjenne seg utsatte når deres eneste mulighet til å påvirke forholdene rundt seg er ved å slå av og på ulike tekniske apparater; TV-apparatet, radioen, ovnen, elektriske lys, osv, osv. Noe særlig lengere enn det strekker ikke påvirkningsmulighetene seg . Skulle de tekniske apparatene av en eller annen årsak ikke lenger fungere, er de fleste av oss så og si helt hjelpesløse.

I den praktiske historieundervisningen kan man vise barna hvordan mennesker i fortiden løste sine overlevelses problemer. Ved å vise barna at det faktisk finnes ting  de kan gjøre helt selv, kan de lære seg at virkeligheten er mulig å påvirke, selv for et lite menneske.