Et bevisstløst folk ?

“Hvilken som helst norsk politiker kan i dag vinne et valg på løfter om økonomisk vekst og mer velstand, bare han kan få folk til å tro på løftene. En slik vekst og velstand har etterhvert fått menneskerettstatus. Selvfølgelig må vi få det bedre!

Denne holdning avslører såvel politikerne som velgermassen, revolusjonære som ikke-revolusjonære. Når politikerne i dag kan sette økonomisk vekst på programmene, så tyder det på en utrolig ansvarsløshet i forhold til det som skjer rundt oss.

Og når velgermassen, 70 % av befolkningen over 20, gir sine stemmer eller tilslutning til slike politikere, så viser det at vi tenker mere på vår egen komfort enn på våre medmennesker i nød.

Vi lever nemlig ikke i et nødstedt samfunn; vi lever i et samfunn hvor nesten ingen sulter. Det er ikke mat vi mangler, det er kultur. Lønnskamp i Norge er en kamp for farge tv og italiensk salat.

Ønsker om større velstand er ønske om wienerbrød og dobbelthaker, biler og moteriktige klær. Ønsket om velstand utover de elementære livsnødvendigheter er et umoralsk ønske, fordi overflod i en sultende verden er enstydende med tyveri. Denne umoral behersker både politikerne og folket.

Det vi er vitne til i Norge i dag, er ikke en tapper liten nasjon som kjemper seg opp fra sult og nød, men snarere en bande velfødde fjols som lider av kollektivt velstandsvanvidd, og som med sitt unisone skrål om flere materielle goder setter såvel jordens økologiske balanse som menneskets livsvilkår i fare.

Selv om dette bare er den ene side av sannheten, så må en realistisk politisk tenkning ta hensyn til den. Den andre side er et annet kapittel; det handler om hvordan barnet forvandles til kontorist, og om hvem, eller kansje riktigere, HVA i oss som står bak i denne forvandlingen av det vakre til noe stygt. Det handler også om hvordan livets kvalitet ble ofret til fordel for kjøttpølsenes kvalitet.

Velferdssamfunnets syntetiske døgnrytme er sløvende over all forstand, og derfor kan vi, i den grad vi er fengslet av arbeid og rater og fjernsyn, leve i den krisepreget verden uten å føle ansvar for den. Men makten til å forandre samfunnet og fjerne bedøvelsen ligger i folketallets hender, og særlig i en økologisk sammenheng blir forandringen av samfunnet mer en plikt enn et valg.

Velferdssamfunnets sløvende maskineri bidrar til å forklare den allmenne sløvhet, men bruker vi det til å UNNSKYLDE sløvheten, så har vi oppgitt ethvert håp om demokratisk fremtid: samfunnet styrt av et bevisst folk.”

Fra boken Mellom partikontoret og supermarkedet av Kaj Skagen 1973.
Boken kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/3a8497e8595aa00138297279eb578379?index=1#0

0 kommentarer

Siste innlegg