NATO kan angripe Norge av Jens Bjørneboe

Kan vi ta moralsk avstand fra vår militært overmektige allierte USA, eller vil NATO i fremtiden bringe landet inn i et stadig mere hjertelig forhold til de mange millitærdiktaturer som ved USAs hjelp preger samtiden ? 

Selv om Norges utenrikspolitiske økonomiske og millitære suverenitet i dag under trusselen fra supermaktenes millitærmaskiner og menneskeforaktende voldspolitikk ikke lenger eksiterer, så er allikevel situasjonen ennå ikke kommet så langt at landet fullstendig har mistet sin moralske rett til politisk ytringsfrihet.

Frykten for å fornærme USA, bør ikke være større enn frykten for den ettertidens dom som sikkert vil bli felt. Det dreier seg ikke om Norges medlemskap i NATO, det dreier seg om vår holdning innen alliansen. At vi ikke gjør annet enn å slikke amerikanernes støvler, vil neppe skaffe oss noe vakkert ettermæle.

 

I de gode gamle dager dannet reaksjonære statsoverhoder den berømte "Hellige Alliance", - noe slikt har vi dessverre ikke i dag. Imidlertid begynner nu NATO, på grunn av USAs beskyttelse av en lang rekke små eller fattige land, å kvalifisere seg til tittelen "Den Skinnhellige Alliance".

 

Vår stilling innen NATO er i virkeligheten den at vi er amerikanere uten stemmerett, vi er en slags passive annenrangs undersåtter uten innflytelse på herskerstaten USAs virksomhet, og uten innflytelse på vårt eget lands fremtid. Hva som skal skje med oss blir avgjort langt utenfor Norges grenser. Bare kommune og bygdepolitikk har vi tilbake å trette om.

 

Vi er et geografisk strategisk område innen et militært kompleks, behersket av en supermakt, og å bryte ut av NATO er i dag umulig. Hva vi kan gjøre, er å beskytte våre lokale, vårt indre "kommunale" selvstyre. Det kan i alle fall skje på to måter:
1. Restaurering av våre ytrings og informasjonsfrihet.

2. Antagelse av anti junta lover, dvs lover som forbyr hæren, politiet og domstolene å fungere som maktbud fra NATO og en eventuell norsk marionetteregjering uten Stortingets parlamentariske sanksjon.

For å illustrere punkt1; hva det etter krigen er blitt til med vår ytrings og enda mere informasjonsfrihet, skal her bare nevnes et eneste eksempel - Vi er gjennom mere enn 20 år blitt så vant til pressens og kringkastingens frivillige selvsensur, at vi nesten ikke lenger legger merke til den. Vår informasjonsfrihet er blitt av en slik art at objektive nyheter blir oppfattet som kommunistisk løgnpropaganda. Vi vil ikke høre sannheten lenger.

 

Ansvaret for denne undergravingen av åndsfriheten hviler på Rikskringkastingen og på 95% av norsk presse. I 24 år har man ved å underslå USAs maktpolitikk mot bedre vitende forfalsket hele vår politiske informasjon. Vår satelittstat er et demokrati i forfall. Vi har som mange små land vært tvunget til å gi fra oss vår suverenitet, men det skammelige er at vår tankefrihet har vi gitt fra oss frivillig.

 

I Norge er sensur unødvendig, vi kan beholde en meget høy grad av frihet, fordi vi ikke bruker den. Den overveldende majoritet er på forhånd enig med Voice of America - allerede før man vet hva saken gjelder.

Av Jens Bjørneboe fra boken Politi og anarki fra essayet Kan det hende her ? og som kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/cbeeb1d120f67c5908346aa9c6602991?index=1#0


Media og propaganda https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3

 

Antikrig https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202163067269170.1073742094.1563436195&type=3

 

Terrorindustrien og overvåkning https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3

 

Egger mainstream media opp til krig ? https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ole John Saga

Ole John Saga

46, Skien

Tre barns far. "Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

hits