Tror du på Gud ?

 

Tror du på Gud ? er et spørsmål som bare

dårer og tåper kan fremkomme med.

Spørsmål slik formet, kan ingen besvare

uten å røpe sin uvitenhet.

 

Shiva og Krsihna pluss Vishnu og Brahma,

Mazdah og Allah, men Jahve især,

har hovedroller i “Gudenes” drama,

spilt med “statister” fra Åndenes hær.

 

Hvem – du av disse syv – enn måtte velge,

kommer det praktisk talt helt ut på ett.

Du får en bråte med “dogmer” å svelge

uansett. Valget ditt blir ikke lett.

 

Best – kansje – ikke å satse på noen

av disse “Guder” som driver sitt spill.

Hjulpet av prester som sterke i troen,

gjør det de kan for å føre deg vill.

 

Se deg omkring i den verden vi lever.

Nådeløs grushomhet, urett og hat.

Og millioner av mennesker svever

stadig i dødsfrykt av mangel på mat.

 

Finnes det da ingen barmhjertighet lenger ?

Alt er et endeløst, ondt mareritt !

I et evindelig jag etter penger,

tenkes det kun på å gjøre profitt.

 

Spredt rundt vår ganske jord finnes eksempler

formet som byggverk, i Mammons modell.

Kirker, Pagoder, Moskeer og Templer

verdsettes mer enn mennesket selv.

 

Utskårne bilder, og ditto “ikoner”

smykker, og fyller hver “kalkede grav”.

Og mens alt dette skjer, dør millioner.

Hvor er den sunne fornuften blitt av ?

 

TRO og FORNUFT går – som kjent – ikke sammen.

Like lite som ild gjør med vann.

Troen har ingen plass innenfor rammen

av den fornuft som er logisk og sann.

 

Religionene bygger på TOMHET,

og de gir mennesker “stener for brød”.

Det nytter lite med hyklerisk fromhet

som i sitt kjølevann har krig, sult og død.

 

“Død over livet”! “La leve de døde” !

D e t er moralen som støtt går igjen.

Og, som en frelsende, åndelig føde

tilber man henfarne “helgeners” ben.

 

Kirker blir reist over “dødninge-skaller”.

Prester innvies til dårskap og tøv.

Og så: “Når klokkene kimer og kaller”,

ropes det høyt på en Gud som er døv.

 

“Dansen om gullkalven”, den er den samme

som den har vært i sek-syv tusen år.

Og det er klart at d e n alltid vil ramme

den som er svakest, og forsvarsløs står.

 

Utkledd som “klovner” trår prestene takten.

Svinger seg lystig til harper og lut.

De er aktører i avslutnings-akten.

Hvis BOMBEN faller, er dramaet slutt !

 

Fra boken SATANS testament av Arnfinn Hjortland. Utgitt av Lanser forlag 1989