Skeiv fordeling

Bilderesultat for pics of third world hunger

 

“Bak alt det som bekymrer oss i de rike land: forurensning og miljøædeleggelse, mas, uttrygghet og stadig forandring, ligger ett grunnleggende problem: vårt manglende verdens ansvar: Uten hensyn til verdens fattige flertall har vi utnyttet alle ressurser og midler vi har fått hånd om. Derfor har vår “velstandsvekst” kunnet drives helt inn i parodien. Derfor lever vi nå på et så kunstig høyt nivå i verdenssammenheng at både vårt miljø og vår menneskelighet er truet. Det er og blir noe galt med et samfunn som kan leve i overflod mens omgivelsene sulter. En virkelig løsning forutsetter at vi utvider vårt perspektiv fra nasjonal egeninteresse til verdensansvar. Den politiske forandring vi ønsker må ta utgangspunkt i de største globale problemer, og i lys av disse må vi se våre egne.

I Norge og andre rike land er overfloden, veksten og prestasjonskravene blitt et problem både for miljø, trivsel og helse: Hos oss må mer enn halvparten av alle innbyggere regne med å dø av overflodslidelser som hjerte-kar sykdommer. Samtidig er situasjonen blant flertallet av verdens mennesker slik at der er sult og mangelsykdommer årsak til mer enn 6 % av dødsfallene.

Den globale urett forverres ved at verdens produksjon og handel er ensidig innrettet til de rike lands fordel: En stor del av u-landenes jord og arbeidskraft medgår til å skaffe billige råvarer til i-landene som selger dyre industrivarer tilbake. Stort sett er det i-landene som har makten til å bestemme prisene. Deres storkonserner eier mye av u-landenes jord og industri, de har hånd om og fortjeneste av de fleste mellomledd i den internasjonale handel og av det meste av transporten. I-landene støtter dagens verdensorden fordi den sikrer de rike lands interesser.

Dagens verdensorden bygger på markedsøkonomiske prinsipper. I praksis betyr det at vareflommen dirigeres dit hvor det finnes etterspørsel og kjøpekraft. De fattigste har størst behov, men minst kjøpekraft, og får derfor ikke dekket sine behov. Fordelingen av verdens kornproduksjon viser hvorledes dette systemet fungerer. Det produseres i dag langt mere korn enn det som trengs for å brødfø alle. Likevel får nesten halvparten av verdens mennesker mindre korn enn de behøver. De sulter fordi de ikke har kjøpekraft. Norge og andre rike land har kjøpekraft, derfor får de langt mer korn enn det de trenger og kan bruke 4/5 av det til dyrefor. Store avlinger truer med å gjøre maten billigere, og i mange tilfeller destrueres maten får å få en prisstigning, som igjen gjør maten enda mer utilgjengelig for de fattige.

De fleste U-land styres av en liten velstående og velutdannet elite som tjener på disse forholdene. Den rike eliten støttes av i-landene, deres multinasjonale konserner og kolosale militærapparat, fordi de rike land er avhengige av den nåværende ordning i u-land for å sikre sine økonomiske interesser. U-landenes fattige masser er på sin side så svekket av sult, sykdommer og analfabetisme at de har små muligheter til å endre sin politiske situasjon.”

Jacob Bomann-Larsen

0 kommentarer

Siste innlegg