Jeg har akkurat sett en fantastisk god film, Good luck and Good night med George Clooney og David Strathairn, som også mottok seks Oscar nominasjoner, der mange av CBS sine reportere tok opp kampen mot McCarthys heksejakt som minner mer om middleralderens inkvisisjon enn et hederlig forsøk på å bekjempe en kommunistisk trussel.
Alle som involverte seg i konfrontasjonen mot McCarthy, visste at det kunne bli slutten på deres karrierer, men lot allikevel ikke det stoppe dem. Filmen viser en dyp kontrast mellom journalismen på femti-tallet i USA kontra hvordan den er i dag.
Journalister på den tiden hadde en helt annen holdning til faget sitt en dagens der målet til en reporter var å finne sannheten for så å bringe den ut til publikum, selv om det betydde å tråkke mektige individer og institusjoner på tærne. Modige menn og kvinner satt sin karriere på spill, ja endog sine liv for å formidle nøkterne og fakta belagt informasjon inn i hvert amerikanske hjem. Journalismens utvikling siden den gang har mildt sagt vært skremmende negativ.
I dag så står journalistene, eller rettere sagt, videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner på undertrykernes side og løper deres ærend. Krigshisserne og storkonsernene er blitt deres oppdragsgivere, og de sprer deres propaganda som gjødsel over dyrkbar jord, bare at den gjødselen de sprer forgifter jorden og kveler alt som skulle vokst der.
En gang kunne man med stolthet si at man var journalist, men i dag har har yrket blitt skitnet til og dratt gjennom kloakken av feige, korrupte kujoner uten ryggrad, som gjør hva som helst for å beholde jobben sin, om det så er på bekostning av hele menneskehetens fremtid. Til og med når de blir tatt på fersken for å spre falske nyheter så fortsetter de å fortelle usannheter.
Metodene de bruker har ingenting med søk etter sannhet å gjøre. Hersketeknikker og stigmatisering er det de foretrekker å bruke når de skal overbevise sitt publikum, og deres troverdighetsvitner er de som roper høyest og er mest mulig politisk korrekte.
SE filmen! Og bli forundret over over hvor raskt et yrke kan forfalle (dagens journalisme) og hvor dypt mennesker som mangler moral kan synke (journalister, (videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner ), og hvordan det som en gang faktisk var nyheter har blitt til propaganda forkledd som nyheter.
Teksten fortsetter under videoene
Den misjonærende journalistikk har ensidighet som mål. Middelet brukes derfor bevisst for å forvirre og redusere lesernes muligheter til selv å skjelne mellom hva som er subjektive kommentarer og hva som er konkrete fakta. Utnyttet i politisk påvirkningshensikt er likheten med “propaganda journalistikk” tydelig. Misbrukt kontinuerlig for å dramatisere og vekke interesse, vil konsekvensene være desinformerende og destruktive. Aksepteres denne arbeidsmodell som kommunikasjonsprinsipp, kan det i verste fall føre til “informativ folkeforførelse” som går på sannheten løs.
Sannheten er at store deler av den journalistiske prioriteringsmodell bygger på jesuittiske hensiksmessighetsprinsipp om at middelet rettferdigjør veien til målet – til opplag og salg. Derfor anvendes fortsatt den personlige karakteriserings-journalistikken kombinert med faktaformidling langt inn i mediegiganter som NRK og enda til en kvalitetsavis som Aftenposten. Det er skummelt fordi det danner skole i “manipulerende journalistikk”.
Media, propaganda og språkets påvirkning – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3
Journalister, egger de til krig eller til fred ? – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3
En meget god beskrivelse av propaganda https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
Fake news – mainstream media snakker med kløyvd tunge: http://olehartattordet.blogg.no/1488845724_07032017.html
En journalist, eller som jeg mener er mer rettferdig å kalle dem, videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner, er avhengig av inntekten i den jobben han/hun har, og hvis journalisten ikke gjør som eieren(e), eller redaktøren gir beskjed om, så vil journalistens jobb henge i en tynn tråd.
Redaktøren er selvfølgelig ansatt av eierne som representant for dem og har derfor svært liten reell makt, selv om det kan se slik utad, og selv om redaktøren lever i den villfarelsen at han/hun faktisk har reell makt.
Ekte og oppriktig journalisme
I dag så er det frittsående individer og nettsider/blogger som står utenfor det etablerte mainstream media som leverer ekte og oppriktig journalisme. Her finner man mennesker som tør å stille de spørmålene som det er påkrevd at man stiller for å opprettholde ytringsfriheten og demokratiet, mennesker som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke har en trussel hengende over hodet på dem og som forteller dem at hvis de ikke holder seg innenfor den politiske korrekthet, så er de ute av det «gode» selskap og uten jobb.
Disse frittstående individene hever som regel heller ingen lønn, men jobber på eget initiativ, og har et engasjement som betalte journalister i dagens samfunn ser helt ut til å mangle. Ja det kan faktisk se ut som videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner får betalt for ikke å stille viktige og prekære spørsmål.
Når journalisme (videreformidling av ferdiglagde konklusjoner) blir en trussel mot demokrati og frihet – http://olehartattordet.blogg.no/1449348179_nr_journalisme_videre.html
