Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ?
“Når det gjelder gjengivelse av meningsmålinger som andre har utført, så gjøres det ofte summarisk. Særlig for radio og fjernsyn kan det være aktuelt å bare lese en kort nyhetsmelding. Alle elementene under bør med, fordi dette understreker at vi ikke har å gjøre med et presist måleinstrument.
Dersom denne informasjonen ikke er med i førstegangspresentasjon av meningsmålingen, så kan det være umulig å fastslå om tolkningen er god eller ikke. I slike tilfeller bør det ikke siteres fra målingen.
Ved gjengivelse av meningsmålinger bør følgende være med:
1) Hvem har utført målingen.
2) Hvem er målingen utført på oppdrag fra.
3) Når er målingen utført.
4) Hvor mange er intervjuet i undersøkelsen.
5) Er målingen representativ.
6) Ordet feilmargin må brukes i gjengivelsen.”
Fra boken under her s. 206 – s. 204 i papirutgaven.
http://www.nb.no/nbsok/nb/d7707af16c12d485cf987da6ee920e3d?index=1#205
“Vi kan ikke helt stole på målingene. Utvalget av personer som blir ringt og som svarer, er det største problemet, sa Bernt Aardal til forskning.no nylig.
Bare ti prosent av dem som blir ringt opp, vil svare. Ofte enda færre.
Det kan være systematiske trekk ved dem som ikke svarer, som kan gi andre utslag i selve valget, sa Aardal.
Når en type velgere ikke svarer på meningsmålinger, men likevel besøker valgurnene på valgdagen, får vi en systematisk skjevhet. Det kan gjøre at meningsmålingene blir mindre pålitelige.
Robot kan gi skjevheter:
Meningsmålingsinstituttene kontakter velgere på forskjellige måter. Det kan også påvirke hvilke deltakere som svarer, slik at vi får et annet resultat på selve valgdagen enn meningsmålingene viser.”
http://forskning.no/2017/09/derfor-kan-meningsmalingene-ta-feil-valg-stortingsvalg
10 av 9 blir lurt av statistikk http://olehartattordet.blogg.no/1432076802_10_av_9_blir_lurt_av_.html
