Hvis et menneske er uvitende om noe og gjerne vil finne sannheten om det han/hun er uvitende om, og det finnes et hav av informasjon, bokstavlig talt, som det kan øses av. Hvordan skal denne personen som er gjennomstillig intelligent, og har en grei evne til å skille skitt ifra kanel, hente den informasjonen han/hun trenger for å finne sannheten, hvis den er mulig å oppdrive ?
For å kunne komme til en konklusjon som tar sikte på sannheten, så må vedkommende se på den saken eller temaet han/hun er nysgjerrig på i fra så mange vinkler som mulig, for så, gjennom en langsiktig prosess eleminere det som er uviktig og feil, og så legge de gjenværende puslespillbitene sammen til et helt bilde. Og hvis det er mulig, ta kontakt med andre som holder på med det samme “puslespillet” å snakke med dem for å se om det kan være noe man har utelatt, eller noe man kansje burde legge til som man ikke har tenkt på .
Er dette noe du tror blir gjort i dag ? Tror du at folk flest som ytrer seg, og som mener noe og som også er bombesikre på at de har rett, går slik til verks. Noen yderst få gjør det på denne måten, flertallet gjør det ikke. Flertallet tar til seg biter av informasjon som overhodet ikke utgjør et helt bilde, så finner de et lag som de velger, og alt som det laget forteller og sier, det er synonymt med sannhet, uansett hvor lite sant det i realiteten er.
Alle har i dag hastverk, ingen har tid til å se noe i fra ti, tyve sider, de færreste klarer knapt å se noe i fra to. Og derfor, så er det så hinsides enkelt å bruke hersketeknikker, der utøvrene av disse teknikkene driver med en akseptert rasisme, der det er enkelte steder fra havet man kan øse opp informasjon fra som det er akseptert og hente den opp fra, en bitte liten del, mens resten av de enorme områdene der det også er tilgjengelig informasjon, men som er ikke noe verdt fordi at noen har bestemt at det er det bitte lille området som har betydning. Og hvorfor det ? Fordi den informasjonen man finner der, den blir støttet og sponset av dem som ikke vil at man skal finne sannheten, for sannheten er den største trusselen mot dem.
“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.” Michel de Montaigne
Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.
