“I England er det ikke kriminelt å slå barn (i 2008 var det ikke det, da denne boken gikk i trykken), og i en del kretser betraktes det fremdeles som et naturlig innslag i barnets oppdragelse. Innebærer det at å gi barn ørefik er feil i Lund eller et annet sted i Skandinavia, men akseptabelt i England ? Naturligvis ikke. Uansett hvor en ørefik utdeles, er handlingen gal. Det er nemlig galt å slå barn (andre også, for den saks skyld).
I korthet går den kulturrelativistiske teorien ut på følgende: Utgangspunktet er at ulike kulturer har ulike moralske koder. Det er kodene innenfor hvert samfunn som avgjør hva som er riktig i nettopp dette samfunnet. Om en handling ifølge samfunnets kodeks er riktig, så er den riktig uansett hva andre som bekjenner seg til andre moralske koder måtte mene.
Kulturrelativistene hevder at det ikke finnes noen mulighet til objektivt å bedømme om en kulturs moralkodeks er bedre enn en annen. Det egne samfunnets moralkoder har ingen særskilt stilling, det er ganske enkelt bare en kode blant alle andre. Relativistene avviser forekomsten av en universell sannhet innenfor etikk: Det finnes ingen moralsk sannhet som gjelder for alle mennesker i alle tider. Dessuten er det arrogant å dømme og bedømme andre menneskers handlinger og adferd. Kulurrelativistene mener at vi skal anta en tolerant holdning overfor andre kulturer.
Resonnementet får unektelig en del mindre ønskeverdige konsekvenser. Det umuliggjør kritikk, både av vårt eget og andres samfunn. Moralsk forandring og forbedring blir også umulig. For eksempel ville det ha vært umulig å kritisere og dermed avskaffe slavehandel. Uten kritikk skjer det ingen reformer. Hvis man er av den oppfatning at vi ikke kan påstå at visse former for skikk og bruk, normer, verdier og prinsipper er bedre enn andre, må vi, i toleransens navn, akseptere at en del samfunn praktiserer dødsstraff og tortur, og at noen kulturer forfølger jøder og homoseksuelle.
Det finnes imidlertid et par svakheter i det kulturrelativistiske resonnementet. Den første handler om gapet mellom er og bør. At noe er på en bestemt måte, for eksempel at kvinner tjener mindre enn menn, eller at somaliere praktiserer kjønnslemlesting av kvinner, er ikke det samme som at det bør være slik. Hvis vi hadde akseptert at det som foreligger, det som er, er riktig – det vil si at det bør være på den måten – hadde vi sannsynligvis fortsatt bodd i grotter. Hva som er riktig og galt , er ikke bare et spørsmål om smak og behag. At det finnes ulike skikker i ulike samfunn, behøver ikke innebære at det ikke finnes objektive verdier, at det ikke finnes noe som i objektiv forstand er riktig og bra.
Vi kan tross alt finnen noen felles verdier i ulike kulturer. I alle kulturer er det høyt verdsatt å ta seg av sitt avkom, det betraktes mer eller mindre som en plikt å sørge for sine barn. I de fleste kulturer hersker det også enighet om at det er viktig å snakke sant. Videre anses det som en plikt å redde liv, og det er forbudt å drepe uskyldige. Altså finnes det likevel en del punkter som mennesker er enige om.
Hvorfor er vi så redde for å kritisere hverandre og hverandres tradisjoner, skikk og bruk ? Jeg tror det handler om at mennesker ikke vil <<bry seg>>. Kansje er det også et uttrykk for <<toleranse>>, men jeg mener at vi skal passe oss for å tolerere intoleranse og undertrykkelse. Det er ikke alt som passer seg! Alle ideer, ideologier og ulike former for praksis er ganske enkelt ikke like bra.
Til tross for mine innvendinger mot det kulturrelativistiske resonnementet er det en del å lære av det. For det første bør vi ta på alvor advarselen om å ta for gitt at våre egne preferanser alltid er riktige og sanne. Det finnes ikke rasjonelle svar, ikke noe som objektivt sett er riktig eller galt i alle spørsmål, selv om jeg mener at det finnes riktig og galt i enkelte grunnleggende spørsmål. Dessuten er det viktig med åpenhet – å forsøke å se bort fra og se gjennom våre egne preferanser og fordommer når vi betrakter andre menneskers livsstil.”
Fra boken: Det var ikke min skyld! Kunsten å ta ansvar av Ann Heberlein – 2008
