La oss kalle en spade for en spade. Artikkelen under her kaller Barth Eide og Støre sine trusler for tøv, ja det er det, men det er også å myke språket opp, jeg gidder ikke det. Begge to er noen fordømte løgnere og begge to ser på Norge som en bedrift der de er styremedlemmer, men de er ikke interessert i “bedriftens” beste, nei de er på lag med dem som vil utnytte “bedriften”, som vil plukke den fra hverandre å kjøpe godbitene.
Om det er fordi Barth Eide og Støre er korrupte og får en bit av kaka eller om det er fordi de er så naive og tror på propagandaen kraftindustrien serverer og derfor uvitende sprer deres løgner, det vet jeg ikke, men det jeg helt sikkert vet er at i begge tilfeller så er de ikke skikket til å sitte som styremedlemmer i en “bedrift” der de ansatte, du og jeg, avfeies med løgn og propaganda og der vår mening ansees som ikke eksiterende, mens kompisene deres i EU og i kraftbransjen er de eneste som blir hørt på.
Folk har mailet inn til partiene, også til Høyre og Frp, men den korrespondansen fører jo ingen steds hen, det eneste slik korrespondanse konkluderer med er at de driter langt opp i medlemmers meninger og kjører sitt eget løp, nemlig kraftbransjen og EU sitt ferdig oppsatte løp, og da vil jo det innlysende spørsmålet bli til de som tror at det å føre en dialog, med noen som allerede har låst seg fast og kastet nøkkelen, viser den at du som medlem i det store og det hele har noen makt ?
Og det neste minst like innlysende spørsmålet vil jo da bli, vil du fortsette å være medlem i et parti som kun vil ha deg som medlem fordi du betaler kontigenten og som lar deg gå for lut og kaldt vann, der din påvirkning er lik null, eller kansje minus en vil være mer korrekt å si?
“Trusler fra Paris
1 I en epost fra Paris truer Ap-lederen rundt 100 av sine egne ordførere med at nei til suverenitetsavståelse til Acer kan føre til EUs straffedom over norsk industri.
Tøv
2 EØS-avtalen hjemler ikke straff mot norsk industri dersom Norge sier nei til utvidelse av EØS på energiområdet. Dersom EØS hadde slike bestemmelser, burde Norge iverksatt «Brexit-forhandlinger» i morgen.
Taktikk og tilsløring
3 Det handler om å gi fra seg retten til å suverent å bestemme hva norsk kraft skal brukes til. Det sier kjernetroppene i Ap nei til.
Skremmeskuddene fra Paris skyter selvsagt også i stykker taktikken til Aps EU/Acer-våpendrager, Espen Barth Eide. Taktikken går ut på å «stille krav» til regjeringa for å si ja til Acer. Hva skal en med «krav» når Støre truer med EUs straffedom over norsk industri dersom Norge sier nei til suverenitetsavståelse til Acer? Eides forsikringer om at Norge etter å ha avgitt suverenitet til Acer står fritt til å godta EUs neste energimarkedspakke, den såkalte vinterpakka med 5000 ? 6000 sider nytt regelverk, faller også til jorden. Skal vi kunne velge fritt i neste omgang, etter å ha avgitt suverenitet til Acer, samtidig som vi kan få EUs straffedom over norsk industri nå?
«Krav til regjeringa»-taktikken er meningsløs fordi det er EU som vil avgjøre hvor omfattende suverenitetsavståelsen til Acer på sikt blir. Rådet i EU forhandler nå om utvidet myndighet til Acer, der Norge selvsagt ikke får innflytelse og medlemslandene ikke får vetorett.
Som om han ikke allerede har underminert det taktiske «krav»-spillet, skriver Støre: «For min del kan jeg slutte meg til budskapet i oppropet deres; om at vi ikke skal gi fra oss suverenitet over egne kraftressurser til EUs energibyrå Acer, om at Norge skal ha råderett og nasjonal, demokratisk kontroll over egne kraftressurser og utnyttelsen av disse». Ap-lederen lover endog ordførerne, ifølge Klassekampen, at stortingsgruppa vil si nei «dersom kjerneverdiene som blant annet er nevnt i deres opprop er truet». Først pisk, så gulrot. Realiteten tilsløres.
Det handler ikke om eierskapet til krafta, det skulle da også bare mangle. Ikke ett EU-land vil gi fra seg krafta si. Det handler om retten til å suverent å bestemme hva norsk kraft skal brukes til. Om den for eksempel skal brukes til kraftforedlende industri i Norge. Dersom Norge avgir suverenitet til Acer, vil Acer få råderett over deler av norsk energipolitikk. Det sier kjernetroppene i Ap nei til. Støre velger å møte dem med trusler, i ei tid da Ap har en oppslutning på drøyt 20 prosent.” http://www.nationen.no/kommentar/stores-tomme-acer-trusler/
Vi lever i et kaldt land, og da tenker jeg ikke bare på hvordan vi forholder oss til hverandre men snarere på vårt kalde klima. Vannkraften har gitt os varme og rikdom i over hundre år. Mange generasjoner har vært med å bygget våre kraftanlegg og mange generasjoner har nytt godt av vannkraften. Vi har også måttet betale en pris i form av store naturinngrep. Alt har sin pris.
Realiteten bak ACER er at det blir EU’s økonomiske politikk som bestemmer over vår vannkraft. I EU’s økonomiske institusjoner og komiteer sitter de de store finanshusene, JP Morgan, Goldman Sachs, Bank of America etc etc. ACER er bare et første steg på veien mot å gi bort vannkraften til Wall Street. Våre forfedre bygget den opp, vi gir den bort, og våre etterkommere skal betale prisen. Dette er ikke annet enn logisk når nasjonen og historien er definert bort.