“– Bruk og kast-samfunnet er en av hovedårsakene til klimakrisen. Vi må bort fra denne vanvittige tankegangen. Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, som kan repareres og som til slutt kan tas fra hverandre og resirkuleres, sier Vestre.
I gamle dager så hadde produktene en mye lenger holdbarhet enn i dag, men fordi alt handler om økonomi og vekst, en vekst som ikke kan vare i evig tid, men som allikevel mange tro vil gjøre akkurat det, så må produktene slites raskere ut slik at vi hele tiden skal gjøre nye innkjøp så økonomiens tannhjul blir holdt i gang. Og det er her det interessante kommer inn når politikere snakker om miljø, da de aldri nevner at det er fullt mulig å produsere varer som er mye mer slitesterke enn de produktene vi i dag har.
Hadde man gjort det så ville man jo både spart store mengder med råvarer og søppelberget som truer miljøet verden over, ville begynt å avta. Så hvorfor tar ikke politikerne den debatten ? Fordi da vil de bli ferska i at de egentlig ikke bryr seg om miljøet og at det kun er økonomien til produsentene som gjelder, og at de hverken jobber for folket de er valgt av eller miljøet, men storfinansen og deres agenda.
Og som om ikke det er nok, så er alle korporasjoners hovedmål å generere mest mulig profitt for aksje eierne, og når profitt sitter i førersete, da blir miljø ganske irrelevant, da de to passer like godt sammen som olje og vann. Vi ser altså at politikerne ikke gir produsentene flere skatter og avgifter, men videresender regningene til forbrukerne slik at de skal betale for produsentenes synder. Og det er jo logisk, siden politikerne jobber for storfinansen og ikke folket.
Og nei dette er ikke feberfantasier eller konspirasjons teorier, men fakta, som dokumenteres til gangs, blant annet i denne dokumentarfilmen under her som er textet på norsk, og et par andre videoer som understøtter den.
Pyramids of waste – Norsk text
Konsernene er verdens dominerende økonomiske institusjoner. Den canadisk advokaten og juridisk teoretikeren Joel Bakan hevder at dagens korporasjoner er patologiske institusjoner, som besitter en farlig stor makt som har kontroll over mennesker og samfunn.
I denne revolusjonerende vurderingen av historien, karakteren og globaliseringen av det moderne næringslivet kommer Bakan med følgende observasjoner:
– Selskapets juridisk definerte mandat er å utøve ubarmhjertig og uten unntak sin egen økonomiske selvinteresse, uavhengig av de skadelige konsekvensene det kan føre til andre.
– Selskapets ubegrensede egeninteresse skader personer, samfunn, og når det går galt, selv aksjonærer, og kan føre til selvdestruksjon av selskaper, som nylig avslørte Wall Street-skandaler.
-Regjeringer har frigjort selskaper, til tross for deres manglende karakter, fra juridiske begrensninger gjennom deregulering og gitt det stadig større autoritet over samfunnet gjennom privatisering.
Men Bakan mener at forandring er mulig, og han skisserer et vidtgående program for gjennomførbare reformer gjennom lovlig regulering og demokratisk kontroll.” https://www.adlibris.com/no/bok/corporation-9781845291747
Capitalism as Pathology: The Guise of the Illusory “Green Economy” (extended) – Engelsk text
“Et systematisk forsøk på å gjøre oss til søppelkastende, gjeldsrettede, og permanent misfornøyde individer. “The Waste Makers” er Vance Packards pionerarbeid fra 1960 der han tar opp hvordan den raske veksten av engangs forbruksvarer var degradering av miljømessige, økonomiske, og åndelig karakter av det amerikanske samfunnet.
“The Waste Makers” var den første boken som undersøkte den økende kommersialiseringen av det amerikanske livet – utviklingen av forbruket for forbrukens skyld. Packard skisserer måter produsenter og annonsører overtaler forbrukerne til å kjøpe ting de ikke trenger og visste ikke at de ville ha det, inkludert to-of-a-kind alt syndrom – “to kjøleskap i hvert hjem” – og hvordan man blir lokket til å kjøpe noe fordi det er dyrere, eller fordi det er malt i en ny farge.
Boken fikk også oppmerksomhet til begrepet planlagt foreldelse, der en “dødsdato” er bygd inn i produkter slik at de slites raskere ut og må byttes oftere. Ved å manipulere publikum til tankeløs forbrukerisme, trodde Packard at virksomheten gjorde oss “mer sløsete og tankeløse i våre forbruksvaner”, noe som igjen gjorde at vi utnyttet våre naturressurser i en alarmerende takt.” https://www.adlibris.com/no/bok/the-waste-makers-9781935439370
“Helt bevisst gjør produsenter av alle slag det vanskelig å reparere ting man har kjøpt. Se på mobilen din. Skruene er små og krever spesialverktøy, batteriene er ukurante og nærmest umulige å bytte. Internminnet er umulig å oppgradere når telefonen er «full». Det hadde selvsagt ikke trengt å være slik. Det er fullt mulig å lage en moderne telefon med deler som enkelt kan skiftes og oppgraderes hjemme i kjøkkenet. Men det er ikke like lønnsomt for produsentene. Det samme gjøres med et utall av produkter.
Da Olabuksa ble lansert var det som et arbeidsplagg for folk i manuelle yrker. Stoffet var nærmest uslitelig og du kunne regne med å bruke ei olabukse i årevis. På et eller annet tidspunkt gikk det over til å bli et moteplagg, og da skiftet dongeristoffet plutselig egenskaper. I dag kan du ikke regne med å bruke ei olabukse særlig mer enn et års tid før den er oppbrukt. Knær, knapper og sømmer er ikke laget for å holde særlig mye lenger. Bestefaren din hadde blitt rasende hvis det hadde skjedd med en av hans bukser. Sykler, printere, lyspærer, PCer og sko lages ikke for å holde lengst mulig, men for å maksimere omsetning og overskudd.
Nå er ikke dette siste nødvendigvis et problem i seg selv, men det er da underlig at det ikke er mulig å gjøre begge deler? Å lage et system der det er gode penger å tjene på å lage ting som varer. Og, ikke minst. Lage et system der det er mer lønnsomt å reparere enn å kjøpe nytt. Her er det et potensielt, kjempestort arbeidsmarked for folk som er flinke med hendene.
Det er riktignok ikke bare produsentenes skyld, vi må ta på oss litt selv også. Når smarte ski-, sykkel- eller bilfabrikanter lager en årlig «facelift» på sine modeller, du vet: Nye navn, farger, raffe lykter eller kromdetaljer, så påvirker ikke det kvaliteten på de skiene, den sykkelen eller bilen vi allerede har. Men det får oss likevel til å ønske oss noe nytt. Og som veldresserte hunder lar vi oss styre. Vi kjøper nye ting mye oftere på grunn av dette fenomenet, enn vi ellers ville gjort. Slik går hjula rundt i mer enn en forstand.”
Les videre her: https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/varer-som-varer-1.1176411
Miljøorganisasjonene og miljøforkjemperne kjemper giftprodusentenes kamp
Cannabis (hamp) for miljøet! – http://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html
