Oppdatert 02.06.2022:

 

LO leder Peggy Hessen Følsvik støtter utenlandskablene og strømeksporten som vil knuse norsk industri og hundretusenvis av norske arbeidsplasser.

 

 

Når politikerne sier at de ikke visste hva konsekvensene av Acer avtalen ville bli, så innnrømmer de jo at de ikke har lest avtalen og satt seg inn i hva den formidler. Dvs at de driter oppi jobben de er satt til å gjøre og at de er inkompetente. Det var mange som forsto hva Acer avtalen inneholder, og som advarte mot den. Man må jo fullstendig mangle skamvett når man rett ut sier at man ikke har gjort jobben sin som har fått enorme negative konsekvenser for en hel nasjon. At disse fremdeles får lov til å beholde jobben sin mens de fortsetter å misbruke makta de har fått tildelt er mildt sagt absurd, og det er minst like absurd at den norske befolkningen tillater det.

 

 

Denne bloggen som forutså den konstruerte strømkrisa vi nå er i, skrev jeg i juni 2017, der man trygt kan si at politikerne jugde så det rant av dem da de sa at ACER avtalen ikke ville få negative konsekvenser for norsk industri og det norske folk. Og det er sannsynligvis den mest veldokumenterte artikkelen du finner om dette emnet.

 

 

Utdrag fra boken Mafiela av Hogne Hongset, en bok jeg kan anbefale på det sterkeste. Kan blant annet kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/mafiela-9788269010756

 

“Elektrisk kraft ble fram til 1990 sett på som en samfunnsresurs. Vannkraften var en naturressurs som skulle brukes til videre utvikling av det norske samfunnet. Sånn oppfattet kraftverkene også sin rolle. Ny kraft ble bygget ut i takt for det økende behovet og solgt til forbrukere og industri til priser som baserte seg på hva det kostet å bygge ut. For svært mange en logisk konklusjon. Kraftselskapene ble stort sett styrt av ingeniørene. De bygde ut vannkraften etter de føringene politikerne la. Dette var i den tiden da vi ennå hadde industripolitikere. Men systemet hadde altså vokst nokså tilfeldig, og på noen områder utviklet seg til en lite rasjonell struktur. Alle innså at bransjen måtte restruktureres for å kunne fungere bedre. Hvis ikke kraftbransjen selv var drivkraften bak dette, hvem var det da ? Blårussen, økonomene.

For all del vi trenger økonomer. Vi har mange dyktige også. Men en del av den gjengen  ser dessverre ut til å ha fått byttet ut hjernen med en kalkulator. Alt telles i kroner, overskudd, nåverdi. Når det gjelder å verdsette vannkraften, bommer økonomene totalt. De har ikke verktøy til å sette verdi på noe som helst som ligger mer enn førti år fram i tid. Det som ligger så langt fram, får nåverdi null i regnearkene deres. Og vannkraften har et betydelig lenger perspektiv for å si det pent.

Det verste med økonomene er at de tror at finansøkonomien er verdiskapende i seg selv. At den kan operere løsrevet fra den realøkonomien den skal betjene. Resultatet av det ble blant annet finanskrisen i 2008, og Dot-com boblen noen år tidligere er et annet eksempel. Det rare er at vi ikke ser ut til å lære. Når banker og andre finansinstitusjoner har kjørt noen skikkelig i grøfta, må storsamfunnet inn å dekke tapene. Da jamrer DnB-sjefen Runar Bjerke seg og ber om dugnad. Og hjulet snurrer videre. Finansøkonomien blir stadig mer dominerende, på realøkonomiens bekostning. Det er bare å vente, det neste blir kansje en boligboble. Da kommer nok banksjefene ut å roper på staten igjen.

Men hva ville disse økonomene oppnå da kraftmarkedet ble endret ? De ville ha slutt på at politikerne bestemte over kraftbransjen, de ville la markedet overta styringen. Arbeidet med en egen energilov ble startet for å gjennomføre en nødvendig rasjonalisering av kraftbransjen. Det var aldri meningen at samfunnet skulle gi fra seg styringen av kraftforsyningen. Tvert i mot. Samfunnet skulle sikre seg bedre styring. Resultatet av snuoperasjonen ble imidlertid at samfunnet i realiteten ga fra seg kontrollen over vannkraften. I det minste over kraftprisene her i landet.

 

Etter 1990 ble kraftverksjefene over natten markedsaktører, ikke samfunnets tjenere. Den nye orden var enkel: Tjen penger, mest mulig penger.

Hvorfor da investere i ny kraft, noe som bare holdt prisene nede ? Mye bedre å melke forbrukerne gjennom stigende priser. Så utover på 90-tallet stoppet investeringene i ny kraft omtrent opp.  Kraftprisene steg, og direktørlønnene steg. Og steg. Og steg. En av dem skal ha hatt over ti millioner i årslønn før noen grep inn.

 

Det var også et annet spørsmål som sto i fokus. Hvordan skulle kraftbransjen skattelegges ? Og eies ? Det opptok politikerne, spesielt i LVK-kommunene (Landssamanslutninga av vasskraftkomunar). Rundt 1/3 av kommunene i landet har kraftproduksjon som kan skattelegges. 172 kommuner er med i LVK, en av landets mest profesjonelle lobbymaskiner. Du finner de på nettet. LVK.no. Det ble ikke foreslått endringer i skatteleggingen og eierskapet, dermed var LVK-kommunene beroliget. Effektene som energiloven måtte få på strømprisene, ble systematisk underkommunisert. LVK-kommunnene syntes nok for øvrig det var helt greit at prisene gikk i været . Høyere kraftpris, høyere skatteinntekter. Det var i det minste en fordel at det ikke ble åpnet for en generell privatisering av kraftselskapene. Det meste av norsk vannkraft eies nemlig av det offentlige. Når kraftprisene øker , går inntektene i all hovedsak inn til kommuner, fylker og staten. Sånn bør det også fortsette.

 

04.01.2016 Konkurransetilsynet er kritiske til at regjeringen vil endre energiloven for å åpne for at andre enn Statnett skal kunne bygge kraftkabler til utlandet. Samme tema hadde vært gjenstand for justering av loven også tre år tidligere. I 2013 ble energiloven endret 7. juni. Like før ferien det året, altså av det rød-grønne flertallet. Høsten 2013 kom den blå-blåregjeringen Solberg til makten. Nå ville denne regjeringen la andre enn Statnett få bygge kabler. Altså det stikk motsatte av det som ble vedtatt i 2013.

Alle med tilknytning til produksjon av av kraft var nærmest uforiske tilhengere av å la private få bygge. Lederen i LO forbundet Industri Energi, Leif Sande, gikk nærmest i strupen på regjeringen. Han hevdet at nye kabler til utlandet ville true tusenvis av arbeidsplasser i industrien, og konkluderte med å be regjeringen trekke hele lovforslaget.

 

Det som skjedde i 1990 fikk strømprisene til å øke. Noen mener at nye kabler til utlandet vil ha samme effekt. Jeg har forstått at det er et spill rundt de kablene, at det er sterke interesser involvert. At det som nå skjer er en slags omkamp. Det er Lyse Energi og Agder Energi som driver fram saken. De tapte i 2013. Nå har de regjeringen med seg. De har selvsagt full backing i Energi Norge. Der vil de ha utredninger som viser at dette er smart. Og det er det ikke ? Ikke for deg og meg, men veldig smart for selskapene. Nye kabler til utlandet, uansett hvem som bygger dem, vil få prisen på norsk vannkraft til å stige kraftig her i landet. Det er også meningen, for det er her i landet det aller meste av kraften selges.

 

Men jeg har nettopp lest at kraftprisene er lavere enn på lenge ? Det er helt riktig, det er fordi miljøbevegelsen har kjempet gjennom enorme subsidier til ny fornybar energi. Det skjer gjennom de såkalte grønne sertifikatene. Du og jeg og alle andre vanlige forbrukere betaler en ekstra avgift på strømmen for at kraftselskapene skal bygge ut ulønnsom vindkraft. Også utbygging i Svergie betaler vi for. Hvorfor det ?  Fordi politikerne våre synes det er en god ide. Nå blir det mer fart i Norge også. Flere vindmøller. Statkraft er blitt presset til å sette i gang et ulønnsomt prosjekt i Midt-Norge. Fosenhalvøya kommer til å se ut som et pinnsvin etter hvert. All den nye kraften som allerede er her, presser nå prisene ned. Nye vindmøller i Midt-Norge øker presset. Det er nettopp derfor kraftselskapene vil ha flere kabler til utlandet.

 

Det norske el-kraftmarkedet er på ca. 135 twh. Twh er milliarder killowattimer per år. Det europeiske markedet vi nå koble stadig sterkere opp mot , er på nærmere 3500 twh, alt etter hvor du setter grensene. Når markeder med så forskjellige størrelse kobles sammen, blir prisene i det lille markedet som i det store. Man trenger ikke å være økonom for å forstå det.

Skal dette fungere sømløst, må kraften flyte fritt mellom Norge og utlandet. Det må også være stor kapasitet i det innenlandske nettet vårt, fra Finnmark til kontinentet. Ennå er det et stykke dit, derfor planlegges det også en gigantisk oppgradering av det innenlandske strømnettet.

Det geniale for kraftselskapene, og for Statnett, er at kostnadene for alle nye kraftlinjer her i landet legges på nettleien, som vi forbrukerne betaler.

 

Vår Herre lar det ikke regne like mye hvert år, det kan variere nokså mye. Derfor har vi kraftledninger til Svergie og Finland, til Russland også. Og sjøkabler sørover, den første ble bygd på 70-tallet. Historisk har vi brukt omtrent så mye el-kraft som det vi produserer her i landet. Noen år med overskudd, noen med import. Vi har ikke vært noen stor netto strømeksportør, sett over noen år. Nå begynner all den nye og forbrukersubsidierte kraften å bli et problem for bransjen.

Vi har lenge hatt mer enn dobbelt så store utenlandsforbindelser som det som trengs for å fange opp variasjonene i nedbør fra år til år. Nye utenlandskabler er derfor helt overflødige, sett fra forbrukernes behov. Når Statnett og kraftbransjen hevder at vi trenger nye kabler for å være sikret strøm til enhver tid, så er det ren løgn, og det vet de.

 

Det er egentlig helt genialt. Først må forbrukerne betale ekstra for all den nye vindkraften. Så må de betale for nye kraftledninger innenlands, så kraften kan nå grensen. De nye kablene skal så få nok kraft vekk fra det norske markedet, slik at prisene stiger og holder seg på et høyt nivå innenlands.

 

Hvorfor er det ikke mer i media om dette ? Bransjen har i allefall ingen interesse av å spre kunnskap om det.

 

Risiko for strømmangel er det eneste som kan brukes hvis man vil øke kraftprisene i Norge. Det er det eneste som kan brukes som skremselsmiddel. Det må skapes inntrykk av at det kan bli en krise, og at det bare er flere kabler som kan hindre det. Argumentasjonen er enkel og den må bankes inn. Det hender det er vindstille, både i Norge og i Svergie. Mas om det, gjenta det og gjenta det, helt til folk våkner opp med det i ørene når de må slå lens om natten og fomler med lysbryteren. Fortsett gjerne med de miljøargumentene også, så er den menigheten med. Redselen for strømmangel er det eneste er det eneste som kan få et flertall av politikerne til å akseptere flere kabler. De vil ikke risikere å få skylda for en strømkrise. De fikk en prøve på det i 2008. Da gikk prisene opp i over 14 kroner for en kilowattime. Da var det noen av politikerne som pisset i buksa.

 

Argumenter  for at Statkraft burde delprivatiseres:

Dere må være fullstendig klar over at et slikt forslag garantert vil skape støy, slik tilsvarende forslag har gjort tidligere. Et forslag i denne retningen må derfor fremmes med stor forsiktighet. Å slippe private eiere inn i selve indrefileten av naturressursene vil garantert bli omtalt som salg av arvesølvet. Ikke bare av Senterpartiet. Bortsett fra FrP kan dere faktisk ikke være sikker på støtte fra noen. Kansje Venstre, men ikke sikkert det heller. Dere må først og fremst kjøremiljøargumentene for alt det er verdt. Statkraft er allerede en av de største aktørene på fornybar energi i Europa, og kan bli mye større. Her kan Norge hente internasjonale poenger, bla bla bla, ved å la Statkraft bli en gigant på fornybar energi. Telenor kan brukes som eksempel på at gamle statsbedrifter kan blomstre når staten tillater at private får utvikle bedriften videre.

Så kan dere legge til at privat kapital vil redusere den risikoen staten tar i forbindelse med videre vekst i fornybarmarkedet. Hovedargumentet må likevel være Miljøhensyn, Miljøhensyn, Miljøhensyn. Bruk begrepet klimakrise så ofte som mulig.

 

Husk å mase om forsyningssikkerheten, hele tiden. Hold også fokus på at flaskehalsinntektene dekker kabelinvesteringen, og gir gode inntekter i tillegg. Bruk Statnetts for priseffekter innenlands for de kablene de har fått godkjent. 2-4 øre per kilowattime. Helt urealistisk, men da høres det levelig ut for de fleste. Unngå for all del at de reelle priseffektene kommer inn i bildet. Hvis det skjer taper dere garantert.

 

Nye kabler bygges nettopp for å få opp strømprisene her i landet. Statnett har fått konsesjon på å bygge to nye kabler. Den ene skal til Tyskland, den er allerede under bygging. Den andre skal til Storbritannia. Den skal ikke bygges før i 2018. Poenget her er hvor stor effekt disse kablene vil ha på strømprisene i Norge.De kommer til å bli store, mye større enn det Statnett sier. Men det vil ingen av aktørene ha frem nå. Når kablene er på plass er det for sent.

Hva er flaskehalsinntekter i denne forbindelsen ? Det er inntekter som kan genereres i en utenlandskabel. Vi kan kjøpe kraft når den er billig ute, for eksempel tysk vindkraft på natten. Tyskerne har ingen fordel av å stoppe vindmøllene, selv om tyskerne flest sover og har slått av lyset. Vinden kan de ikke samle opp. Så de selger kraften billig til oss, mens vi sparer vann i magasinene. Så selger vi den tilbake på dagtid når prisen er på topp fordi forbruket er høyere. Flaskehalsinntekter er det vi tjener på prisdifferansen. Natt mot dag, time for time også. I seg selv gir ikke dette hverken netto eksport eller netto import. Men inntektene er stort sett nok til å forsvare kostnadene ved å bygge kablene. Kansje noe i tillegg også. Det høres smart ut ? Det er smart. Mye smartere enn du vil tro. Det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. Det blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted. Hvor da ? På din og min strømregning. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre. Ifølge Statnett skal priseffekten her i landet bli på 2-4 øre. Helt urealistisk, og det vet selvsagt Statnett. Men selv små ører blir det penger av. Mye penger hvis det er mange nok som betaler. Den enkelte merker ikke så mye, derfor er det ingen som protesterer heller. Det er som å stjele godterier fra barnehagebarn.

Det offentlige eier det meste av kraftproduksjonen. Økte inntekter kommer samfunnet til godet ? Akkurat det der er Energi Norge flinke med å påpeke. Men før samfunnet får inntektene inn på konto skal direktørene ha sitt. I gode doser. Vis meg en kraftdirektør som tjener mindre enn statsministeren, så er du god

Kraftselskapene betaler skatt. Den går også til samfunnet ? En av tre kommuner har kraftselskaper de kan skattelegge. Der er rådmenn og ordførere glade når strømprisen stiger. Men innbyggerne i to av tre kommuner blir tappet for penger for at en av tre kommuner skal sko seg. Er det rettferdig ? Men mye penger blir det. For noen år siden ble noen av kraftkommunene kalt Terra-kommuner. Det føyk inn så mange millioner at de ikke fikk brukt alt, rett og slett. Så de begynte å spekulere på børsen. Du husker vel hvordan det gikk ?

De fleste private forbrukere tåler økt strømpris, men ikke alle. Minstepensjonister i trekkfulle hus for eksempel, de vil merke det godt.

Det snakkes ofte om at industrien er avhengig av fornuftige strømpriser. Det er selvsagt riktig. Men all næringsvirksomhet bruker strøm, ikke bare industrien. Energiutgiftene kan være en betydelig kostnad , ikke minst i hotellbransjen, i sykehus, skoler, barnehager og eldreinstitusjoner. Alle disse må skvise andre kostnader hvis strømprisen går opp.

 

Du sa nokså direkte at Statnett opererer med fiktive tall. Det er en grov beskyldning ? Statnett kan kunsten og underbudsjettere. Når de vil ha noe gjennom, legger de frem kalkyler som er dømt til å sprekke. De bygger nå en ny kraftlinje mellom Sogn og Møre. Ørskog-Fardal. Budsjettet var på under to milliarder da de fikk konsesjon. Når den linjen står ferdig, har den kostet over seks milliarder. Det finnes knapt en kraftlinje som Statnett har bygd uten store overskridelser.

 

I et normalt nedbørsår produserer vi 135 milliarder kilowattimer. Går prisen opp ett øre per kilowattime, ett eneste lite øre, så betyr det 1, 35 milliarder mer til kraftselskapene. To øre gir 2,7 milliarder, fire øre gir 5,4 milliarder. Hvert år i all framtid. Det er mye penger. Og vi anslo altså at Statnetts nye kabler vi øke kraftprisen med 10-14 ære. Da øker kraftselskapenes inntekter i størrelse 13 til 19 milliarder, hvert år. Og det uten at utgiftene deres øker i det hele tatt. Det blir det nok gode bonuser av. Ikke så rart at kraftselskapene ønsker å bygge sine egne kabler. Effekten av dem vil komme på toppen av det vi snakker om her.

 

Det begynte i Skien , og det begynte med Gunnar Knudsen, den senere legendariske statsminister Gunnar Knudsen. I 1885 etablerte han et Vannkraftverk på Laugstol Brug, som han hadde vært med på å starte året i forveien. Som statsminister i to perioder (1908-10 og 1913-20) ble Gunnar Knudsen den viktigste pådriveren til å sikre offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom konsesjonslovene. Disse lovene sikret at samfunnet overtok eiendomsretten til kraftverkene gjennom hjemfallsordningen. Det innebærer at kraftverk som ble bygd av private aktører, blir overtatt vederlagsfritt av staten etter konsesjonsperiodens utløp. Denne perioden var opprinnelig 50 år, men ble utvidet til 60, og i 2007 til 75 år. Slik ble felleskapets eierskap til vannkraften sikret. Bakgrunnen for konsesjonslovene var at utlendinger, først og fremst tyske interesser, tidlig hadde startet oppkjøp av norske fallrettigheter i stor skala. Under siste krig fulgte naziregimet opp arbeidet med å få norsk vannkraft til Tyskland for å bidra til den tyske krigsindustrien. Rikskommissær Josef Terboven var en ivrig forkjemper for dette. Så arbeidet med å sende norsk vannkraft ut av landet, har lange tradisjoner.

 

Kraftbransjen har i løpet av 25 år tatt godt vare på de mulighetene energiloven av 1990 åpnet for bransjen.

Erling Diesen, pensjonist, generaldirektør i NVE 1991-99, sier det slik: «Vannkraften var fram til 1990 et fundamentalt fellesgode for folk flest i dette landet. Med den nye energiloven ble vannkraften over natten en kommersiell handelsvare på linje med pizza, sydenturer, poteter og biler.»

 

Det er utrolig kortsiktig av oss som nasjon, dersom vi lar kraftbransjen skusle bort den åpenbare konkurransefordelen rimelig vannkraft er. For det er det som vil skje, om vi bygger flere utenlandsforbindelser enn nødvendig for å sikre oss tilstrekkelig energi i tørrår. Til dette formålet har vi allerede lenge hatt langt mer utvekslingskapasitet enn det som trengs. Når kraftbransjen vil ha flere kabler til utlandet er det dessverre en kynisk strategi for at vi skal importere høyere strømpriser. Forslaget til endring av energiloven som Tord Lien la fram 15. april 2016, skal åpne for nettopp det.  For det er her i landet bortimot all el-kraft selges. Når kraftselskapene er spesielt ivrig etter å få bygge kabler til Storbritannia, er det fordi prisene der er betydelig høyere enn både her og på kontinentet. De prisene vil kraftselskapene importere.

 

Stortinget arrangerte en åpen høring om regjeringens forslag fredag 10. juni 2016. I denne høringen opptrådte blant andre administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han uttalte blant annet at regjeringens lovforslag ? «legger til rette for å utvikle verdiskapningspotensialet i den regulerbare norske vannkraften, og er til fordel for konsumentene i Norge i forhold til forsyningssikkerhet.»

Det han ikke sa, er at den økte verdiskapningen han snakket om, ikke vil komme fra økt krafteksport, men i all hovedsak fordi kabler vil presse strømprisene opp i Norge, for deg, meg og alle andre private forbrukere. Og for all næringsvirksomhet. Det som blir eksportert i de kablene, vil først og fremst være konkurransekraft og arbeidsplasser. Ulseths påstand om at nye kabler er en fordel med hensyn til forsyningssikkerhet, er godt over grensen til manipulerende fakta. Selv uten de to kablene som er under prosjektering/bygging, har vi allerede mer enn tilstrekkelig utvekslingskapasitet for å sikre oss strøm nok i tørrår. At vi skulle trenge flere kabler av hensyn til forsyningssikkerheten, er faktisk ren løgn.

 

Ulseth og andre som ønsker seg flere kabler påpeker ofte at nye kabler har en positiv miljøeffekt, fordi vi bidrar med ren energi inn i et fossilbasert energimarked. Dette er også en høyst tvilsom påstand. For det første har vi ikke mye overskudd og eksportere. Økt produksjon av fornybar energi i Norge betyr også i praksis i all hovedsak mer vindkraft. Denne kraftproduksjonen er dessuten svært kostbar, og det er enorme kostnader forbundet med å frakte den til for eksempel Tyskland. En stor del av energien tapes underveis. Og hvis det trengs mer vindkraft i Tyskland, hvorfor skal de vindmøllene bygges i Norge ?

 

Samme dag som høringen om lovendringen fant sted i Stortinget, hadde konsernsjefen i Agder Energi, Tom Nysted, en artikkel i Dagens Næringsliv. Der formante han Stortinget om at adgangen til å bygge private kabler må åpnes så raskt som overhodet mulig. (Agder Energi er sammen med Lyse Energi klar med søknad om konsesjon!). Også Nysted brukte miljøargumentet for alt det er verdt. Hans hovedargument er at våre vannmagasiner kan bli back up for utlandets vind- og solkraft, vi kan bli Europas «grønne batteri». For å få dette til vil Nysted ha mange flere kabler, og han vil ha det fort.

Våre vannmagasiner er riktignok store i vår lokale målestokk, men som balansekraft i europeisk energisammenheng betyr de svært lite. Dette vet Nysted, men nevner det ikke. At flere kabler primært vil drive strømprisene opp for alle her i landet, nevner han selvsagt heller ikke. Nærmere direkte løgn er det vanskelig å komme.

 

I tillegg til kraftselskapenes politiske råkjør for å presse strømprisene opp her i landet, går det en parallell prosess. Den er også interessant å følge. I arbeidet med Høyres valgprogram for neste fireårsperiode, har Nikolai Astrup foreslått at det skal programfestes å åpne for delprivatisering av Statkraft, som i dag er helstatlig. Regjeringens plan har altså to ledd. Nye kabler til utlandet skal få kraftprisene opp. I neste runde skal så kapitalsterke private aktører, i og utenfor Stortinget, få anledning til å forsyne seg av de økte inntektene. En delprivatisering av Statkraft vil dessuten i realiteten redusere den offentlige kontrollen av kraftbransjen, slik den tilsvarende prosessen i Statoil har svekket myndighetenes kontroll med oljebransjen.”

Nei til flere utlandskabler slik Høyre og FRP vil. Jeg vil ha billig strøm – https://leifsande.no/nei-til-flere-utlandskabler-slik-hoyre-og-frp-vil-jeg-vil-ha-billig-strom/

 

 

Men selvsagt gir økte strømpriser grunnlag for økte direktørlønninger –http://www.adressa.no/meninger/2017/08/01/Men-selvsagt-gir-økte-strømpriser-grunnlag-for-økte-direktørlønninger-15095363.ece

 

Er flere utlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie? – http://enerwe.no/kraft/er-flere-utlandskabler-slutten-pa-var-stolte-krafthistorie/

 

 

“1. ACER skal gjennomføre EU-markedet

EUs byrå for energi ACER holder til i Slovenias hovedstad Ljubljana. ACER har ikke bare en rådgivende rolle overfor EUs organer eller bidrar til utviklingen av nytt regelverk på energiområdet. Energibyrået har også håndhevings- og vedtaksmyndighet, som betyr et vesentlig inngrep i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.

2. Norge overfører myndighet

ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:

Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.

Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.

Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.

5. Energiunionen overfører mer makt til ACER

Et sentralt element i EUs energiunion er økt myndighet til ACER. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen for de energiregulerende myndighetene, og styrke ACER ikke minst i saker som berører flere medlemsland. Blant annet vil det gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan strøm flyter fra ett lands nett til et annet. Vedtak skal kunne fattes med simpelt flertall i stedet for kvalifisert flertall, som det kreves i dag.

I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene som EU-kommisjonen arbeider videre med viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.

Når regelverket er vedtatt i EU vil det komme krav om å gi ESA tilsvarende myndighet i EØS. En tilslutning til ACER gjennom EØS-avtalen nå betyr stor usikkerhet om hva slags ordninger Norge faktisk knytter seg til. Kan det være i norsk interesse?”  https://neitileu.no/aktuelt/fem-fakta-om-acer-eus-energibyra

 

“Det tiltaket myndighetene håper skal bidra til å berge noe av landets hasardiøse energipolitikk, kalles som mange vet «smarte» strømmålere, som innen 1. januar 2019 skal installeres i alle norske hus og hytter. De skal ikke måle vårt strømforbruk i antall kilowattimer slik målerne har gjort i mange år. I stedet skal nye målerne registrere om vi bruker strøm når det er høy belastning på nettet eller ikke. «Effektprising» skal innføres og strømprisen skal variere med belastningen på nettet, og gi skyhøye strømpriser om morgenen og rett etter arbeidstid. Vannkrafta har alltid taklet de vanlige døgnvariasjonene i det norske strømforbruket ? det gjør ikke vindkrafta!

De nye «smarte» strømmålere har altså sin «logiske» oppgave for kraftbransjen, som planlegger å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert og varierende at noe må gjøres for å dempe problemene for norske strømkunder. De norske husstandene skal bære kostnadene, både prismessig og velferdsmessig, med utbyggingen av ustabil vindkraft i EU og Norge.

Man bør her være klar over at myndighetene ikke bare krever at forbrukerne skal velge mellom høye overpriser på strøm og flytting av el-forbruket til tider på døgnet når vi vanligvis ikke trenger strømmen. Myndighetene har i tillegg sikret seg i forskriftene at hvis ikke prisstigningen i de nye «effektprisene» hjelper, vil enkelte lokale boligområder, ja, hele bydeler trolig kunne bli koplet ut i problematiske perioder. (Paragraf 4.2 om bryting/struping av enkeltmålere eller grupper av målere).

I siste instans gjelder denne saken kontrollen med norsk vannkraft. Den energistrategien de virkelig store internasjonale konsernene nå har, truer ikke bare forsyningssikkerheten til «folk flest» i Norge. Også de grunnleggende prinsippene i norsk energipolitikk trues, nemlig de realitetene som har ligget til grunn for hjemfallsretten, et av de sentrale poengene i den norske energiloven. Kontrollen er under angrep fra flere kanter.

Hjemfallsrett er ikke knyttet verken til vindkraft eller småkraft. Når utenlandske interesser investerer i slik fornybar energi og får vannkraft tilbake, er det et skritt i feil retning. Når eksportkapasiteten fordobles og vi er underlagt EUs «friheter», vil det bety «fri flyt» også av vannkraft. Og om de prosjekterte kablene blir bygd, vil oppkjøpet i EU av såkalte «opprinnelsesgarantier» på norsk energi, på sikt kanskje gi EU fortrinnsrett til norsk vannkraft. Dessuten: Høyre og FrP har stadig som mål å privatisere enda mer av Statkraft. Mye tyder på at norske politikere sover.”  https://steigan.no/2017/11/08/energi-strategien-som-lurer-alle/

 

“Kraftbransjen har i flere år forberedt innføring av nye strømmålere i alle norske hus og hytter (innen 2017). Jeg har gått gjennom planene for disse målerne, som dels kalles “Smart Strøm” og dels AMS (avansert måle- og styringssystem), uten å finne en eneste positiv egenskap ved dem – for vanlige strømkunder.

Målerne vil koste minst 10-15 milliarder og skal finansieres av deg og meg. Ettersom strømmålerne er uten interesse for husstandene i Norge, har kraftbransjen diktet opp en rekke ?fordeler? som skal bidra til at målerne blir akseptert.

* “Smart Strøm” vil gi en bedre styring med forbruket – energien vil bli brukt mer effektivt.

* “Smart Strøm” skal redusere strømregningen (tidligere statsråd Terje Riis-Johansen: ?En vidunderkur mot høye strømregninger?).

* Forsyningssikkerheten i landet vil bli bedre, og prisen skal bli korrekt.

* Norge og verden vil få klimagevinster.

Alt dette er selvfølgelig bare tull. Det som betyr noe for strømforbruket, har vi faktisk full kontroll på allerede i dag, i alle fall dersom man har et wattmeter til noen hundrelapper på kjøkkenet i tillegg til strømmåleren i gangen.

Det som bestemmer strømprisen i et liberalisert strømmarked, er en hær av såkalte tradere (spekulanter) som handler med strøm for å tjene penger, ikke for at strømprisen skal bli passe lav. Forbrukerne kan ikke påvirke strømprisen, uansett hva man gjør ut over det vi allerede kan i dag.

De som tror det er noe poeng å vaske klær om natta, skru av varmtvannsberederen om dagen eller å bytte strømleverandør to ganger i uka, kan gjøre det også i dag, men de færreste gidder. Det har bl.a. sammenheng med at den fleksible vannkrafta vår, har så små prisforskjeller mellom dag og natt. – Men betyr dette at det kostbare “Smart Strøm”-systemet rett og slett er et bedrag og en gigantisk feilinvestering?

Sett fra strømkundenes ståsted er svaret ja, men ut fra bransjens “logikk”, har de nye målerne likevel en egen merkelig begrunnelse. For å begripe dette, må man forstå hvordan kraftselskapene har tenkt å organisere vår framtidige energiforvaltning. Det kan man faktisk bli litt skremt av.

Utgangspunktet er bransjens ønske om å tilpasse norsk energiforvaltning i enda større grad til EUs prinsipper om fri import og eksport av varer i EØS-området (der “Smart Strøm”-målerne allerede er i ferd med å bli innført). I et slikt system, der kraftbransjen og markedet har kontrollen, vil det ikke lenger være slik at norske husstander skal få det meste av sin strømforsyning fra norsk vannkraft.

Vannkrafta, mye mer enn vårt overskudd – skal i stedet eksporteres. Fire-fem nye eksportkabler til EU er under planlegging til en total kostnad på godt over 100 milliarder (inkludert nødvendig oppgradering av innenlandsnettet). Også dette skal i stor grad finansieres av norske forbrukere. Det er denne absurde situasjonen de “smarte” strømmålerne skal takle.  Og IT- og elektronikkbransjen kan ikke styre utålmodigheten mens de venter på de feite kontraktene.” http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/smart-strøm-også-en-form-for-eu-tilpasning-1.445041

 

“RME skilles ut fra NVE og blir mer uavhengig enn Nobelkomiteen. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan instruere RME, det lovfestes egen post i statsbudsjettet og organet skal ha en leder som ikke kan avsettes. Klageadgangen går fra departementet til et like uavhengig klageorgan. Her fjernes enhver politisk styring. Dette vil rett og slett være EU og ACERs forlengede arm inn i Norge.

Om dette ikke er å avgi suverenitet etter Grunnloven, hva er det da? Vi snakker om å avgi kontrollen med vår viktigste evigvarende ressurs, fossefallene. Vi snakker om det skal være mulig å bevare vår kjerneindustri. Vi snakker om strømpris og forsyning i et kaldt langstrakt land.

Så skal dette behandles som en småsak med simpelt flertall i Stortinget. Har vi glemt at det bare er tre år siden vi feiret Grunnlovens 200-års jubileum?” http://www.nationen.no/debatt/norge-ma-beholde-energimakten/

 

“Her er i alle fall årsakene til at de nye målerne angivelig er så «smarte»: De nye «smarte» strømmålere blir «nødvendige» fordi Statnett og kraftbransjen nå skal bygge 3 nye eksportkabler til EU og fordi nesten halvparten av vår vannkraft skal eksporteres. Konsernsjefen i Agder Energi opplyste nylig at ytterligere 3 kabler skal prosjekteres. Når så vesentlige deler av norsk fornybar energi skal eksporteres, blir resultatet et gedigent kraftunderskudd i Norge. Dette underskuddet må dekkes dels av import av fossil energi fra EU, og dels av ustabil vindkraft fra EU og etter hvert – i stadig større grad – fra Norge. Det «grønne» skiftet, skal bli et «brunt» skifte. Myndighetene planlegger med andre ord å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert at noe må gjøres for å dempe de verste problemene for norske strømkunder.

En av Søviknes “underordnede” Statnett-sjef Auke Lont har nylig supplert statsråden med at endringene i norsk energipolitikk gjør det «mer krevende å drive nettet». Endringene (eksportkabler, vindkraft osv. som vi ikke trenger) vil «utfordre den stabiliteten som nordmenn hittil har kunnet nyte i kraftnettet», forklarte han. Stabiliteten i el-forsyningen vil forsvinne fordi «produksjonen (av strøm) går veldig opp og ned på grunn av vind og sol, i alle fall i Europa».

Altså: Når den «norske» elektrisiteten ut på 2020-tallet er blitt mikset sammen med EUs ustabile og fossile el-forsyning, har myndighetene bare en løsning: Tiltak må settes inn for at norske forbrukere ikke skal bruke strømmen når de faktisk trenger den mest. Bruker man dusjen om morgenen og lager middag om ettermiddagen skal strømmen bli så dyr at mange skal tvinges til å flytte både på dusjing, klesvask og middagslaging til mer ugunstige tidspunkter på døgnet, når strømmen måtte være billigere. Eller vil vi egentlig det?

Resultatet blir uansett en vesentlig prisstigning på strøm til norske husstander og industri, som ikke bare skal betale for målerne, men også for eksportkablene, for «effektprising» på strøm og for import av EUs strømpriser som befinner seg himmelhøyt over de norske. Eksportkabler og effektprising på strøm, blir et stort velferdstap for norske forbrukere.”  https://www.tk.no/meninger/leserbrev/kraftproduksjon/smarte-strommalere/o/5-51-375985

 

“Den automatiske straummålaren skal lese av straumforbruket kvar time, og gje husstandane meir nøyaktig informasjon om eige forbruk, samstundes som informasjonen skal lagrast i ein nasjonal database. I tillegg kan straumselskapa kutte straumen om nødvendig.

Her kjem det store problemet fram ? straumen til alle i Trondheim kan kuttast med eit enkelt cyberåtak. I ein eventuell konflikt er dette svært kritisk. I ein rapport frå 2012 kom det fram at forskarorganisasjonen Sintef meiner at uvedkommande kan skaffe seg tilgang til, og kontrollere straumnettet.

Produsenten bak desse straummålarane er Kaifa frå Kina. Kva om Kina har ein bakdør inn til systemet slik at dei kan kutte straumen? Er det greitt at kritisk infrastruktur blir produsert utanfor Norge av eit land me har eit anstrengt forhold til?

Hadde me akseptert dette om produsenten var frå Russland? Kinesiske myndigheiter har tidlegare installert programvare i mobiltelefonar og andre elektroniske einingar for å overvake og kontrollere verda rundt seg. Dermed er det eit betydeleg sannsyn for at dette er tilfelle med våre straummålarar.

Eg meiner at me må få stoppa denne utbygginga før det er for seint. Det er altfor farleg å ha moglegheita til å kutte straumen til ein heil by ved hjelp av ein datamaskin. Om produksjonen hadde gått føre seg i Norge i staden for Kina hadde utbyttinga vore noko tryggare ifølgje meg, men framleis ikkje utan problem. Når skal straumleverandørane forstå risikoen dei tek? Når skal myndigheitene setje foten ned?”  http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/11/20/Straumen-til-alle-kan-kuttast-med-et-tastetrykk-15630555.ece

 

Skrevet av Odd Handegård:

“Kraftbransjen har nå fått konsesjon på ytterligere to kabler (til Tyskland og England), og vil snart få konsesjon på en tredje (til England), og det planlegges ytterligere prosjekter. De tre neste vil hver få en kapasitet på 12-14 TWh, altså til sammen minst 35 TWh som sammen med de 40 TWh i eksisterende kabler gir en eksport-/importkapasitet på minst 75 TWh, altså minst halvparten av Norges produksjon av fornybar energi.

NORGES MULIGHETER FOR NY, FORNYBAR ENERGI

Avtalen med Sverige (de «grønne» sertifikatene) dreier seg om 13 TWh (bare 3 TWh blir produsert), men regjeringen fantaserer likevel om at målet bør være 30 TWh vindkraft om vi bygger mellom 6000 og 9000 vindmøller langs kysten. Dolkraft betyr ingen verdens ting, og vil trolig heller ikke gjøre det i framtida ? i Norge. Etter mitt syn er den mest realistiske måten å skaffe ny energi på, gjennom energiøkonomisering, men det er en langsom prosess.

KONKLUSJON

Det er ingen overdrivelse å hevde at vår energipolitikk er ren galemattis dersom:

? Vi skal eksportere 50-60 TWh av vår fornybare energi
? Elektrifisere sokkelen
? Elektrifisere hele bilparken og de fleste bilferjer
? Bygge flere gigantiske datastentra
? Og i tillegg ha litt igjen til normalt arbeidsliv”

Hele kronikken til Handegård kan leses her:  http://olehartattordet.blogg.no/1511568173_byggingen_av_utenlandskabler_vil_gjre_direktrene_i_strmselskapene_skkrike_p_bekostning_av_oss.html

 

ACER vil ramme norsk industri:

“Stor tilgang på ren billig kraft er et av de største konkurransefortrinnene som norsk industri sitter på. Å gi EU makt over dette markedet vil kunne ramme 11 000 arbeidsplasser i kraftkrevende industri over hele landet. For de mest kapitalintensive delene av industrien vår, smelteverk og aluminium, utgjør kostnadene til kraft rundt 40% av de totale kostnadene. Det gjør at selv små prissvingninger kan få store konsekvenser for lønnsomhetsnivået.

Dersom det åpnes opp for at Norge skal integreres tettere i det europeiske kraftmarkedet vil de nasjonale strømprisene nærme seg det europeiske nivået. Da snakker vi ikke lenger om små prissvingninger, men enorme skifter, da strømprisen i flere land ligger langt over det norske nivået. Det kan bety døden for store deler av det som i dag er vår nest største eksportnæring.

I tvister mellom Norge og EU vil vi kunne komme svært uheldig ut av ACERs linje. ACER vil dessuten, ifølge den tredje energimarkedspakken fra 2009, gis myndighet til å ta beslutninger knyttet til utvikling av infrastruktur. Det betyr at energibyrået kan pålegge Norge å betale for kabler til andre land, som vi ikke en gang er tjent med å bygge.

Suverenitetsavståelsen svekker folkestyret vårt. Når vi gir EU makt over et nytt politikkområde, betyr det at folkestyret rommer et politikkområde mindre enn tidligere. Gjennom EØS har vi tatt inn over 12 000 direktiver og forordninger fra EU. Det gjør at demokratiet vårt sakte men sikker uthules.” https://radikalportal.no/2017/12/08/acer-eu-vil-gjore-nok-et-innhogg-i-norsk-demokrati-og-selvraderett/

 

“Tanken om Norge som «Europas batteri» har, ikke minst av kraftbransjen selv, vært markedsført som et godt klimatiltak. Nå er det blitt stadig mer klart, og godt dokumentert, at flere kabler til utlandet vil ha dramatisk negative konsekvenser for naturen vår. Samtidig viser ny forskning, bla. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, at klimaeffekten av flere kabler er høyst tvilsom. Og enda flere kabler vil øke presset for å bygge ut stadig mer vannkraft og mer vindkraft i Norge.” https://www.an.no/debatt/politikk/miljo/utenlandskabler-truer-vassdragsnaturen/o/5-4-626938

 

Det er ingen tvil om at EU presser på for å inkorporere Norge i energiunionen ? og med regjeringen og Europabevegelsen som sterke pådrivere. EU legger opp til et felles, forpliktende energisamarbeid i EU-landa, men vi trekkes inn fordi vi har EØS-avtalen, som er en dynamisk avtale, som altså kan forandres under marsjen, noe Brundtlandregjeringen skrev under på da vi inngikk avtalen for 25 år siden. Det som skjer i energisektoren, er at EU, som et ledd i denne dynamikken, har opprettet et eget reguleringsorgan RME, som etter vedtak i ACER og ESA (overvåkingsorgan) skal fatte bindende vedtak for vårt land i energisektoren. Det betyr i så fall at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft blir skjøvet til side, og at RME har bestemmelsesretten. Ønsker vi at norsk gass, olje og vannkraft skal bli en handelsvare utenfor norsk kontroll? Det legges nemlig opp til ved opprettelsen av nyskapningen RME at, om vi går inn på dette, er det ingen veg tilbake. Det er ingen angrefrist eller mulighet for norske myndigheter til å endre på noe som helst.

Noen vil kanskje argumentere med at det må være positivt å slutte seg til et europeisk energisamarbeid og være solidariske. Imidlertid er baksiden av medaljen at kraftprisene både for folk flest, og ikke minst industri og næringsliv, vil komme opp på europeisk nivå (kanskje fordobles) til ubotelig skade for vår konkurranseevne. Med utveksling av elektrisk kraft vil behovet for utenlandskabler øke. Det skal finansieres, og det må norske abonnenter betale, og ikke minst kraftkrevende industri vil bli sterkt skadelidende. https://www.oa.no/debatt/energibransjen/kraftproduksjon/acer-na-ma-vi-vakne/o/5-35-566237

 

“I en rapport fra De Facto ? Kunnskapssenter for fagorganiserte med tittelen «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?» er konklusjonene:

Norge blir med i en energiunion som er i kontinuerlig utvikling, og hvor stadig mer av energipolitikken vil bli avgjort på overnasjonalt unionsnivå.

Norge mister nasjonal kontroll over dette viktige politikkområdet.

EUs mål er at energi skal flyte fritt over landegrensene og at det skal være overføringskapasitet nok til at prisforskjellene mellom ulike områder og land forsvinner, i første omgang innenfor definerte regioner.

Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det kommer til å ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.

Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Stortinget skal i mars 2018 avgjøre om to EU-forordninger skal tas inn i norsk lov ? og regelverk ? ord for ord. Forordningene om grensekryssende handel med elkraft og om reguleringsbyrået ACER flytter makt fra Norge til EU.

Norge kan få pålegg fra EU/ACER om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellen mellom Norge og handelspartnerne, kan Norge bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.

Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed vil grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri bli kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i distrikts-Norge i fare.

Vi kan være enige med fylkesleder i Sogn og Fjordane Ap: «? Det vil være fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer.» Og galskapen sitter på toppen i hans eget parti.” https://steigan.no/2018/01/fullstendig-galskap-a-avsta-suverenitet-over-kraftressursene-til-acer/

 

“Du må betale for ny strømmåler – Tu.no
https://www.tu.no/artikler/du-ma-betale-for-ny-strommaler/324460

 

“På det verste var avlesningen 582 prosent høyere, altså nesten seks ganger høyere, enn det faktiske forbruket, ifølge studien som publisert i det vitenskapelige tidsskriftet IEEE Electromagnetic Compatibility Magazine.” https://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2017/03/08/195283874/forskning-smarte-strommalere-med-avvik-opptil-582-prosent 

 

http://www.aftenposten.no/digital/Nederlandsk-studie-Smarte-strommalere-viste-store-feil-9919b.html

 

http://www.blv.no/meninger/leserinnlegg/kongeriket-norge-blir-til-lydriket-norge-1.2246763

 

https://www.an.no/debatt/energibransjen/strom/forventer-virkelig-statsraden-at-vi-skal-dusje-og-lage-mat-midt-pa-natta/o/5-4-692596

 

https://www.tu.no/artikler/ams-kan-bli-en-overvakingsboks/235169

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/15/195372666/marsdal-arbeiderpartiets-krav-til-eus-energiunion-holder-ikke

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/02/195368717/lavine-av-nye-eu-lover-vil-rase-over-norge-fra-eus-energiunion-og-acer

 

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2018/01/22/195365543/norske-stromkunder-kan-tape-enorme-summer

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/20/195373816/eu-kommisjonen-vil-ta-makt-over-gassrorledninger-til-utlandet

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/16/173042/stortinget-undergraver-den-norske-grunnloven

 

Nettleien er en skjult ekstraskatt – https://www.tv2.no/nyheter/9690945/

 

http://advokatstensland.blogg.no/1519041598_n_blir_det_strm_og_nettleie_svinedyrt.html

 

DEBATTEN OM STRØMMÅLERNE OG EFFEKTPRISING av Odd Handegård – https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2026667824014222/?pnref=story

 

https://www.vol.no/meninger/2018/02/25/?-Den-store-ACER-bløffen-16147842.ece

 

https://www.ifinnmark.no/politikk/arbeiderpartiet/senterpartiet/70-prosent-hoyere-strompris-det-kan-bli-konsekvensen-nar-eu-far-kontrollen/o/5-81-690005

 

Penger fra nettselskapene brukes til helt andre ting enn til vedlikehold og utbedring av nettet – https://www.dinside.no/bolig/penger-fra-nettselskapene-brukes-til-helt-andre-ting-enn-til-vedlikehold-av-nettet/69540034

 

Espen Barth Eide på feilspor – https://www.nvnytt.no/artikler/1864-espen-barth-eide-pa-feilspor

 

https://www.dagbladet.no/kultur/en-trussel-mot-norsk-suverenitet/69559217

 

https://neitileu.no/aktuelt/jusprofessor-regjeringens-eksperter-tar-feil-om-grunnlovskrav

 

https://www.nettavisen.no/na24/mens-du-ma-betale-rekordhy-strmpris-selger-strmselskapene-strmmen-til-utlandet/3423419963.html

 

NÅ ER FLERTALLET AV APs ORDFØRERE MOT ACER! – http://http://alturl.com/94u5d

 

http://www.folkebevaegelsen.dk/laekket-eu-dokument-energieffektivitet-bare-slogan/

 

https://www.youtube.com/watch?v=wW42IyAGvcs

 

http://www.klassekampen.no/article/20180312/ARTICLE/180319993

 

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/lo-sier-nei-til-eus-energiunion-acer-6.158.534537.c7fccfbb32

 

GAME OVER for Norges tilslutning til EU?s energiunion ACER ? KORT OPPSUMMERT AV PROFESSOR PETER ØREBECH M.FL. – https://smartskandalen.info/2018/03/game-over-for-norges-tilslutning-til-eus-energiunion-acer-kort-oppsummert-av-professor-peter-orebech-m-fl/

 

https://neitileu.no/aktuelt/dagsnytt-atten–nho-gjentar-truslene-fra-1994

 

https://steigan.no/2018/03/acer-ap-millionaerene-mot-fagbevegelsen/

 

https://www.tk.no/meninger/politikk/statnett/behold-norsk-energimakt-avvis-eus-energiunon-acer/o/5-51-380446

 

https://steigan.no/2018/03/teknokratenes-regime/

 

https://neitileu.no/aktuelt/faktisk-feil-fremstilling-av-acer

 

Oppdatert 02.06.2022:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

https://olehartattordet.blogg.no/hvilke-partier-vil-ha-oss-ut-av-eos.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/illusjonen-om-bitcoin.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/1515484324_den_strste_trusselen_mot_arbeidsplasser_og_kosystemet_er_de_planlagte_strmkablene_til_eu_dette_angr_oss_alle.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/infralyd-mennesker-kan-do-av-vindkraft-stoy.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html