Kritiske og selvransakende spørsmål eksiterer ikke i mediabransjen lenger, i stedet så har selvmedlidenheten og redselen for å miste jobben overtatt. Politisk korrekthet har erstattet selvinnsikten og yrkesstoltheten som den tidligere generasjon av journalister var i besittelse av. Og hadde de klart å gått i seg selv, dagens såkalte journalister, så ville de sett at det som faktisk var journalistisk arbeide i gamle dager det har i dag blitt byttet ut med videreformidling, og det har ingenting med virkelig journalisme å gjøre.

Journalistene er i dag ikke noe annet enn enn nyttige slaver for eierne i de mediebedriftene de jobber i. Gjør de ikke som eierne forlanger, så vil de være uten jobb og derfor kan de heller aldri klare å få til avslørende reportasjer og sette et kritisk lys på det som er galt her hjemme eller utenlands. Har noen av disse såkalt Journalistene selvstendige meninger og ryggrad, så er de svært dårlig til å vise det.

I dagens samfunn med untak av noen yderst få modige så fortjener ikke de som kaller seg journalister den tittelen. Yrkes tittelen på disse burde heretter være “Viderefomidlere av ferdiglagde konklusjoner” da det gir en korrekt beskrivelse av hva det er de egentlig holder på med.

“Journalistikk dreier seg i liten grad om bare videreformidling av informasjon. Det dreier seg om selvstendig bearbeiding – fra det minste til det største. Seriøs journalistikk må altså være sannferdig. Det holder ikke at det trykte eller det talte ordet, bilder eller film bare virker troverdig. For det som virker troverdig behøver ikke å være sant. Her må journalistikken være kompromissløs.

Det finnes svært mange journalister som vil noe, som kan noe, og som ikke kommer til å gi seg uten videre. Men i det klimaet som finnes i dagens medieverden, har svært mange av dem problemer med å skaffe seg faste jobber. Dermed blir de forsiktige, mer orienterte mot å tilpasse seg, reddere for å si ifra, for å gå egne veier.

De vil virkelig noe, men jeg tror de aller fleste blir usikre og engstelige. “11-månederssyndromet” begynner å slite å gnage på dem. Disse forbannede engasjementene er en mare. De er bevisst gjort kortere enn et år. Dermed er ikke medieeierne forpliktet til å ansette journalistene fast. I en slik atmosfære blir det ikke enkelt å fungere kreativt for mange.”

Fra boken Journalistikkens uutholdelige letthet av Finn Sjue – 2013 https://www.adlibris.com/no/bok/journalistikkens-uutholdelige-letthet-9788202405724

“Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken.”
“Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme; når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering; når småskurken blir til storskurk.
«Drevet»; der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon; for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene, de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.
Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død.” https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Qldxq/Hovmod-knekker-serios-journalistikk

“Massemediene er blitt systematiske produsenter av uvitenhet», fastslår den prisbelønnede britiske journalisten Nick Davis, og betegner med tungt hjerte sin egen profesjon som korrumpert.
Det begynner å bli lenge siden norske journalister primært var drevet av det mål å avsløre makthavernes dobbeltspill og fantestreker på vegne av de avmektige. Julian Assange og nettstedet Wikileaks utfører i praksis en verdifull del av det arbeidet som journalister i tiltagende grad avstår fra. Bekvemmelighet, karrièrehensyn og personlig vinning tilsier at man isteden serverer de etablerte samfunnslag underholdning, oppskrifter og vintips.
Med mulig unntak av tilslørte bondepiker, utgjør det tilslørte her i verden et vesentlig større problem enn det avslørte.” https://www.aftenposten.no/meninger/i/kR3yB/Det-lognapne-samfunn

“Journalister har et selvbilde som «går ut over folkeskikk, presisjonsnivå og ikke minst magemål».
«Det er vaktbikkja, gravingen, samfunnsoppdraget og jeg veit ikke hva.
Det er dette enorme spriket mellom å ikke kunne en dritt om et tema og
så sette seg til doms på svært kort tid,» sa Skjeseth.
Han påpeker at det er behov for kommentatorer med genuin kunnskap om det de skriver eller snakker om.”
http://www.ba.no/nyheter/article6646248.ece

“Dessverre har store deler av pressen forsømt sitt samfunnsoppdrag, og derfor må mange enkeltpersoner bruke sin tid til å gjøre jobben som pressen ikke gjør. Det skaper ikke akkurat velvilje eller betalingsvilje for pressens innhold, for å si det litt forsiktig.
Den som sover, synder ikke, sies det. Mulig det, men den som sover får heller ikke med seg at kildevernet forsvinner i dragsuget. Les Personvernnemndas vedtak og tenk litt på det.
Det er noen enkeltjournalister som gjør jobben sin, men de er få og de har ikke fått med seg resten av redaksjonen. Når vi møtes på Skup-konferansen neste år håper jeg å legge fram en lengre liste enn jeg har i dag.
Samfunnet vårt trenger pressen mer enn noen gang, men det vi trenger er en våken presse. Dere andre klarer vi oss fint uten.
Nå nærmer det seg jul, og jeg har bare et julegaveønske. Gi alle journalister en vekkerklokke!” http://www.journalisten.no/story/63090

“PR-manipuleringen av kriger og konflikter fortsetter, som lederen for Dag Hammarskjöld-programmet på Voksenåsen, John Y. Jones, nylig skrev i Dagsavisen. Han pekte på skandinaviske politikere som Göran Persson, Rune Gerhardsen og Bjarne Haakon Hanssen som gikk i PR-byråers tjeneste etter at de ga opp sine politiske verv. Flere kunne nevnes fra andre partier. Når tusenlappene flagrer, mister tidligere politikere gangsynet.

Jones peker også på det enorme PR-spillet som omgir Verdens Økonomiske Forum i Davos, dit norske universitetsfolk og journalister mer enn gjerne reiser og rapporterer ukritisk fra. Det er få av dem som tar det forbehold The Observer gjorde for noen år siden da avisen skrev at Davos var «et tempel for læren om det frie markeds fortreffelighet, åndelighet, demokrati og menn og kvinner i dyre dresser.»

Til slutt må nevnes den PR- og lobbyvirksomhet som norske og internasjonale hjelporganisasjoner har drevet i mange år og stadig driver. Her gjelder det å fremstille den krig, hungersnød eller naturkatastrofe som den enkelte hjelpeorganisasjon samler inn penger til, som den mest alvorlige og hjerteskjærende. Da jeg var Fritt Ord-professor ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved universitetet i Oslo, lot jeg mine studenter undersøke disse forhold; det var avslørende hva de oppdaget.

Jeg tok opp dette i en tidligere Uriks-på-lørdag og skal her nøye meg med å påpeke at i USA må all slik virksomhet registreres. I Washington D.C. er det 30 000 registrerte lobbyister og utallige PR-byråer. I troskyldighetens Norge kreves det ingen slik registrering av lobbyister og PR-folk, til tross for at de med vekslende hell manipulerer politiker og medier.” https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/02/13/104603/pr-byraer-krigens-viktigste-vapen

“Mitt ärende med denna bok är att problematisera dramatiseringen av nyhets- och samhällsjournalistiken, skriver författaren Ann-Marie Åsheden i förordet. Vi vet idag mycket lite om denna dramatisering både i stort och i enskilda fall, och därmed även om medielogiken. Vi vet inte när den styr journalisterna, inte hur den förfalskar verkligheten, inte vad den utesluter. Vad vi vet är att medielogiken gör det allt svårare för journalistiken att leva upp till sin systemkritiska roll i demokratin: att ge medborgarna så sann och relevant information att de kan bilda sig en välgrundade åsikter om förhållanden i samhället. Jag, skriver Ann-Marie Åsheden, är rädd att medielogiken håller på att destruera den mäktiga journalistiken inifrån. Därför är det hög tid att genomskåda den.” https://www.adlibris.com/no/e-bok/genomskada-medielogiken-9789198150636

“Den offisielle fortellingen er at vi i Norge har et mediemangfold. Men i virkelighetens verden ligger kontrollen over mediene i Norge i svært få hender. Hvis vi ser bort fra statskanalsen NRK, eies mediene stort sett av en liten gruppe milliardærer.” https://steigan.no/2019/07/medieoligarkene/?fbclid=IwAR1ma7k3XWjXmsFjKaTICm-jVxwgYj6LxtpveXs37d82-kFMvkeOVta5rkY

Dette er vi alle utsatt for, og svært mange vet ikke at de blir det. Og når man ikke vet at man blir manipulert så blir man en forlenget arm av propaganda apparatet:

“Imagine the NLP trainer was NLP trained before he trained you. Who then trains you – the real person or an NLP reframed version?

Let us assume that some NLP can be used for beneficial purposes, and I would support that position, as I do hypnosis, with the acknowledgement and caveat of the associated and real risks. What happens when NLP techniques are used for immoral or deeply sinister purposes?

What happens when NLP is used by a government that wishes to impart its policies and values on a public whether they agree or not? What happens when a sociopathic government wants to impart its policies and values on children and young people – casting the present generation aside?”

https://www.ukcolumn.org/article/magic-madness-governments-nlp-assault-our-minds?fbclid=IwAR2MlX6Y-_63gYE1u8X0yvcbl4BHjej9xxUMx9zCWkMI4ZdRzpLLRfmgbcE

Medias påvirkningskraft, fokusering og informasjonskløft