Sitter å leser i boken Kommunal kunnskap fra 1951. Innledning:
“Staten er en organisasjon av personer knyttet til et bestemt område. Dens oppgaver og virkemåte veksler med skiftende samfunnsforhold. I et klasse – eller diktatursamfunn er den et middel som den herskende maktgruppen bruker til fremme av sine egne interesser. Men den ideelle oppgaven for staten er å vareta innbyggernes felles interesser og regulere motsetningene.
Grunnlaget for statens eksistens er at den gjennom sine organer makter å vareta innbyggernes interesser på tilfredstillende vis. Dersom den ensidig fremmer enkelte maktgruppers interesser, eller bygger på moral og rettsbegreper som ikke står i samsvar med folkets rettbevissthet, vil det inntre et spenningsforhold. Den herskende stats-ordning vil i så fall bare bestå så lenge den rådende maktgruppe har maktmidler til å holde den der.
Norges grunnlov gir klart uttrykk for at den norske stat bygger på rettsprinsippet. Men for at vårt land kan kalles en rettsstat, er det ikke nok at dette er sagt i Grunnloven. Like viktig er det at Grunnlovens prinsipper er gjennomført i styringverket”
Ut i fra det som står over her, så kan det virke som om mafiaen har okkupert Stortinget.
Når Søreide sier det hun sier her, så peker hun jo nese av det norske folket som er i mot Acer, hun forteller indirekte hva slags lurendreiere og kjeltringer ja til Acer siden er, hun sier at de norske politikerne som stemte for Acer overhodet ikke jobber for Norge men EU. Dette må da være kriminelt, ikke bare moralsk men også rettslig ?
I vår sa Stortinget ja til å knyte Noreg til EU-byrået Acer og til EUs tredje energimarknadspakke etter ein intens debatt. Arbeidarpartiet var djupt splitta, men partiet sikra fleirtal for tilslutninga. Som ein føresetnad for å seie ja, vedtok Aps landsstyre det dei kalla “åtte ufråvikelege krav” til framtidig politisk regulering av energimarknaden i Noreg. Kva er eit brev?
Eg meiner det er særleg viktig å vite kva status dette brevet har, til dømes i ein mogleg framtidig konfliktsituasjon mellom Noreg og EU, seier Gjelsvik til Nationen. Ikkje juridisk bindande
Brevet er å rekne som ei erklæring frå Noreg. Det presiserer premissa for at Stortinget gav sitt samtykke til å knytte Noreg til EUs tredje energimarknadspakke. Det er ikkje rettsleg bindande, men det er eit uttrykk for ein parts syn, sa utanriksminister Ine Eriksen Søreide i sitt svar på Gjelsviks spørsmål.
Søreide viste til Wien-konvensjonen om traktratrett. Konvensjonen inneheld generelle prinsipp for tolking av traktatrett. Søreide fortalde at Wien-konvensjonen slår fast at ein traktat skal bli forstått i den samanhengen han er ein del av, og at ei erklæring frå ein part vil kunne påverke tolkinga av traktaten.
Og politikerne nevner ikke med et kløyva ord at hvis det blir uenigheter mellom EU og et medlemsland, eller et land som har en EØS avtale, at det da til syvende og sist er EU domstolene som har det siste ordet i en sak, at de kan tolke lover og regler på en helt annen måte enn det landet de kommer i klinsj med. Og da er jo ikke avtaler som inngås med EU særlig trygge for å si det mildt.
Vi hørte ingenting om dette da Acer saken var oppe til høring, hadde dette kommet fram da, at en avtale med EU var like sikkert som å spille lotto, da ville jo argumentet til ja siden om at de skulle få til en avtale om garanti der Norge fremdeles ville ha kontroll over vannkrafta blitt totalt irrelevant, for ikke å si latterlig.
Den boka her beskriver denne problematikken svært godt og viser til flere dommer der det har skjedd. Jeg visste ingenting om dette før jeg leste boka, og jeg regner med at det er det svært mange andre som heller ikke gjør. En virkelig øyeåpner og super viktig bok. Anbefales på det sterkeste ! https://www.adlibris.com/no/bok/den-nye-kampen-om-arbeidslivet-9788282260091
“Rødt forventer at Høyesterett avviser dommen mot havnearbeiderne i EFTA-domstolen 19. april slik de gjorde overfor ESA i 2013 i den såkalte verftssaken. Som Norges øverste rettsinstans kan de ikke la seg diktere av tre dommere i Luxembourg. Høyesterett må opprettholde sin egen kjennelse fra 1997 om at boikott er et lovlig kampmiddel for fagbevegelsen.
Avgjørelsen i EFTA-domstolen er en trussel både mot havnearbeidernes fortrinnsrett og tariffavtaler og fagbevegelsens organisasjons- og forhandlingsrett. Dette kan selvsagt ikke godtas. Det vil føre til sosial dumping, dårligere sikkerhet på havnene og angrep på andre arbeidstakeres rettigheter. Dette viser nok en gang at EØS-avtalen må sies opp.” https://www.an.no/debatt/drammen/nho/hoyesterett-ma-avvise-efta-domstolens-avgjorelse/o/5-4-295305
“Arbeids- og ansettelsesvilkår er i Norge og Norden ofte regulert i tariffavtaler. Disse er som regel tilpasset forholdene i den enkelte bransje eller bedrift. Med de til dels detaljerte vilkårene som EU-kommisjonen foreslår, vil det bety at EU-byrået setter grensene for hva som kan avtalefestes.
Som vanlig er når EU oppretter nye byråer, er overnasjonaliteten i utgangspunktet begrenset av det såkalte proporsjonalitetsprinsippet. Det betyr enkelt sagt at overnasjonaliteten innskrenkes til det minimum som er «nødvendig» for å håndheve EU-regelverket effektivt. Resten blir overlatt til nasjonale myndigheter. Derfor vil NHO og andre sikkert insistere på at EUs arbeidslivsbyrå ikke kan overstyre norske myndigheter, slik de også har hevdet når det gjelder andre EU-byråer.
Erfaringene med EØS-avtalen er allerede skremmende på arbeidslivsområdet. Vi ser at når EU-retten blir påtvunget norsk arbeidsliv er resultatet ikke forbedring, men forringelse. Høyesterett slo i desember 2016 fast at EØS-avtalen har forrang foran overenskomster, norsk lov og internasjonale konvensjoner. Derfor måtte både havnearbeidernes rammeavtale og ILO-konvensjon 137 vike. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon.” https://neitileu.no/aktuelt/et-arbeidsliv-under-eu-tilsyn
“Grepet Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-kongressen i fjor ønsket å ta for å sikre norske tariffavtaler mot inngrep fra EØS, er ikke mye verdt, skal man tro signaler fra EØS-eksperten Per Andreas Bjørgan.
Flertallet er livredde for å miste jobb, inntekt, for ikke å passe inn, bli uglesett eller å få dårlig rykte. Status quo veier mer enn alt annet, og derfor holder de fleste kjeft når de ser urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet. De lar alt dette få lov til å fortsette uhemmet slik at deres hverdag skal forbli uendret. Til dere med skylapper som ikke ser lengre enn nesa rekker, om dere er høyt eller lavt oppe på den sosiale rangstigen, ikke nok med at dere før eller siden vil oppleve det samme som det dere lukker øynene for, men dere er også hovedgrunnen til at forholdene vi har i dag er som de er, ja dere er selve årsaken til tingenes tilstand.
Og når jeg ser hvordan våre “kjære” folkevalgte gir fra seg mer og mer av vår suverenitet, samtidig som jeg vet at de samme hyklerene kommer til å feire nasjonaldagen vår, så må jeg ærlig talt si, at hvis Quisling hadde stått opp fra graven og feiret 17. mai, så ville ikke det vært noe mer provoserende enn at våre politikere gjør det.
“Du må ikke sove” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.
Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen dette feires med brask og bram. Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke.
17. mai er ikke noe annet enn feiring av en bortskjemt og historieløs befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne. De fleste klarer ikke en gang å skille mellom demokrati og diktatur selv om diktauret står på utsiden å banker på døra deres.”
“Vi hyller taktfast våre nasjonale vrangforestillinger hver 17. mai med flåsete smil om munnen og ketchup på skjorta, tror vi er fredsmeklere og miljøvernere, en inkluderende foregangsnasjon, mens vi i virkeligheten er krigsprofitører og forurensere, (over)styrt av lidderlige politikere og broilere som kun vil sitt eget beste. For det er ikke fred vi driver med. Det er krig.
Og nettopp det er kanskje aller mest påfallende på en dag hvor folket roper hurra og marsjerer, samtidig som nasjonen «overlater forsvarsmakta til fremmede makter» og deltar i krigshandlinger en rekke steder i verden for å innføre vestens «demokratiske» modell, mot nasjoner som aldri har truet oss, nøyaktig slik § 25 sier at vi ikke kan gjøre.
Og ikke et vondt ord om ungdommene i uniform, for de tror på de som kaller krig for fred. Det er ikke bare de som burde visst bedre. Det burde vi alle. Det er rett og slett på tide at vi tar oss sammen.” Jon Smog
“Vi har nettopp feiret 8. mai ? frigjøringsdagen. Snart skal vi juble for 17. mai. Flagg skal vaie. Det er tid for store ord om frihet, folkestyre og vi som vant vår rett. Men folk som er opptatt av sjølråderetten sin, burde ikke bare feire seirene fra i fortida. De bør reise seg i protest mot dem som bruker nåtida til styrking av elitenes makt på folkets bekostning.
En sånn «maktoverføring oppover» presses nå fram på to fronter samtidig. Først i avgivelsen av makt til EU ? med EØS-avtalen som brekkstang. Så i sentralisering av lokaldemokratiet ? med Solberg-regjeringens reformer som brekkstang. Til sammen blir dette en knipetangmanøver mot innflytelsen til folk flest.
Og dette er de lange linjers politikk. Da Stortinget vedtok EØS-avtalen i 1992 var det med løfter om begrensinger. Norge skulle selv styre regelverket for arbeidslivet, differensiert arbeidsgiveravgift, konsesjonsloven, hjemfallsretten, alkohollovgivningen. Blant annet. Løftene om vetorettens betydning og anvendbarhet satt også løst. Gro Harlem Brundtland er kjent for sine ord om at «vi har ikke kjempet fram dette regelverket i EØS-avtalen (altså vetoretten) uten grunn».
Handelsminister Bjørn Tore Godal fortalte via Aftenposten hvor udramatisk det ville være å si nei.
Med disse løftene har gått den veien høna sparker. Og sparkingen fortsetter ? nå sist med Norges tilknytningen til EUs finanstilsyn og Acer. Der frontkollisjonen med grunnlovens sperrer mot suverenitetsavgivelse er løst med rene prokuratorknep.
Erfaring tilsier jo hva konsekvensene av storkommuner blir: Saksmengden øker og blir mer kompleks. Noe som øker behovet for heltidspolitikere. Slik at det utvikles et A- og B-lag, der A-laget er heltidspolitikere som ofte lever i tett samliv med administrasjonen.
Sluttsummen et ord: Elitestyre. Det ordet gjør seg dårlig i 17. mai-taler. Men det må løftes fram og settes flomlys på. Det norske folket må ikke glemme så inderlig vel den urett som faktisk rammer dem selv.”
“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden)
Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden.
Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige.
Og på den store dagen går folket ute i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi bor i verdens beste land, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.
Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de som har minst. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.
Og på 17. mai står de på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler der de skryter av at vi bor i verdens beste land. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans. Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)” Les videre her: Nesten ingen vet hvorfor vi feirer 17. mai lenger – http://olehartattordet.blogg.no/1431615475_nesten_ingen_vet_hvor.html
Rett ut av Goebbels propaganda handbok dette. Skamløst naivt og historieløst når propaganda og blind orderfølging sees på som demokrati. Våre forfedre som forsto hva frihet betydde ville snudd seg i graven. Her viser man altså stolt fram at man overhodet ikke klarer å skille mellom demokrati og diktatur:
“Det må være flott for våre valgte ledere, og vårt kongehus, å se hvor ansvarlige, lojale og solide nordmenn er, når krisen tar oss.
Og det er godt for resten av oss å se at vi har ledere som både er sitt ansvar bevisst og som opptrer med klokskap, når det virkelig gjelder.
Et av de mindre kjente versene på nasjonalsangen vår er det fjerde. Det er likevel kraft i budskapet i det verset:
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill
Måtte koronaprøvelsene snart være over, måtte samholdet og fedrelandskjærligheten vokse. Og måtte du og dine ha en fantastisk 17. mai!”
Hør på hva politikerne sier, og sammenlign så det med hva de i realiteten gjør, å se så om det stemmer overens med hva de sa, så vil du se hva slags individer du har å gjøre med.
“When renowned Harvard clinical psychologist and author of The Sociopath Next Door Dr. Martha Stout (who uses sociopath and psychopath interchangeably) was asked if politicians are more likely to be psychopaths, she answered:
“Yes, politicians are more likely than people in the general population to be sociopaths. I think you would find no expert in the field of sociopathy/ psychopathy/antisocial personality disorder who would dispute this. That a small minority of human beings literally have no conscience was and is a bitter pill for our society to swallow, but it does explain a great many things, shamelessly deceitful political behavior being one.”
“Comeback-kid Tor Mikkel Wara er svært fornøyd med støtten fra liberalistene, og mener liberalismen lever godt i Fremskrittspartiet. Frps liberalistiske fløy vil legge ned hele velferdsstaten. Christoffer Thomsen, leder i Bergen Frp ønsker seg en absolutt minimumssstat, der alle kan gjøre som de vil, men ikke få noe gratis. Er du syk og fattig? Da får frivillige organisasjoner steppe inn.” https://www.dagsavisen.no/innenriks/wara-gir-nytt-hap-til-liberalistene-1.1137161
Dette er jo rein destillert psykopatisk tankegang der den sterkeste overlever og de resterende bukker under. Så nei, jeg tror overhodet ikke at den jevne mann og kvinne i dette land er interessert i et slikt samfunn.
“Psykopatene kan ikke godta at livet utfolder seg naturlig. De liker ikke at det er rolig og fredelig, og de vil gjerne være de som bestemmer livsrytmen vår. Frø skal gro raskere, frukt og grønnsaker skal modne i en større hastighet enn naturlig er, og dyr skal hele tiden formere seg og vokse å bli store så fort som mulig slik at man kan profittere på dem. Moderasjon er et ikke eksiterende konsept i psykopatenes sinn, for de mener at alt skal konsumeres i store kvanta og raskt. For dem så er den naturlige livssyklusen bortkastet tid og ødeleggende. Psykopatenes syn er at alle livsformer burde omgjøres til varer på den mest effektive mulige måten for å generere mest mulig profitt. Effektivitet, inntekt og profitt er konsepter som de har introdusert for å måle og uttrykke selv verd. De fremstiller seg som helter og frelsere ved å love “bedre”, “billigere” og “mer” av alt ting, som gir dem mulighet til å utnytte mennesker, dyr, planter og alle jordens resurser.
Psykopatene forventer seg at vi skal leve enkle liv, at vi ikke skal tenke eller finne på noe nytt. Alt det vi trenger å gjøre er å jobbe hardt og konsumere til den store gullmedaljen. Jobber vi for psykopatene så vil det gjøre dem i stand til å betale for sine andre virksomheter. Den samlede menneskeheten er hovedspillerene i dette profitt spillet og er de mest kritiske komponentene i psykopatenes effektivitets syklus, som krever maksimal uttelling ved å holde alle i et overlevelses modus som gjør de avhengige av psykopatenes jobber, varer og nye produkter som introduseres.” http://olehartattordet.blogg.no/1519070616_en_verden_konstruert_av_psykopater.html
De fleste som er friske og raske i dag, forstår ofte ikke det at de også kan bli rammet av sykdom og arbeidsledighet. Og mange av disse ser også ned på dem som har vært uheldige og støtter politikerene i som lever i en helt annen virkelighet enn folk flest i deres krig mot de dårligere stilte i samfunnet, slik at de på den måten sager av grenen de sitter på og fjerner det sikkerhetsnett som kan ta i mot dem når også de rammes.
For dette handler om å ta lillelfingeren og når den er fortært så tar man resten av armen, da kommer de etter alle de andre sikkerhetsnettene vi har også. Det er så enkelt at man setter grupper opp mot hverandre, der den ene blir fremstilt som en trussel mot den andre, der politikerne i første omgang skal redde den gruppen som blir “truet”, de samme politikerne som konstruerte den kunstige trusselen, det er bare det at i andre omgang så kan den gruppen som ble reddet av de “gode” politikerne bli fremstilt som en trussel mot en annen gruppe som må reddes når politikerne og deres oppdragsgivere, storfinansen finner det for godt. http://olehartattordet.blogg.no/1523044718_politikerne_stjeler_fra_de_trygdede_minstepensjonistene_og_de_arbeidslse_og_gir_til_de_rike.html
“FrP har landsmøte. Her er «skrytelisten:
– 2013: Fedrekvoten redusert 4 uker
– 2014: Avskaffet gratis frukt i skolen
– 2014: Bensinavgiften øker
– 2015: Svekket arbeidsmiljøloven
– 2015: Øker momsen fra 8 til 10%
– 2015: Første generasjon på 100 år som kan få dårligere kår enn sin foreldre
– 2016: Fraværsgrensen innført. Ført til 25% økning av antibiotika og lett sovemedisin. Blitt mindre fravær, men økt stryk blant elevene
– 2016: Bruker langt mindre penger på krisetiltak enn de rødgrønne. Selv når arbeidsledigheten er dobbelt så høy som under finanskrisen
– 2016: Frp slår alle rekorder: Antallet bomstasjoner fortsetter å øke. Aldri før har vi betalt mer bompenger
– 2016: Første reallønnsnedgang på flere 10 år
– 2016: Flyseteavgiften innført, kostet 1000 personer jobben
– 2016: De samlede avgiftene i Norge økt med 3,3 milliarder
– 2017: Flere tusen uføre mistet bostøtten. Mange sliter nå økonomisk
– 2017: Kutt i barnetillegget for uføre
– 2017: Fjernet gratis helsehjelp for multihandikappede, kronisk syke, brannskadde, og andre med alvorlige lidelser
– 2017: MOTvillig reverserte kraftig kutt i pleiepenger for foreldre med alvorlig syke barn. Etter kun 8,5 måneder mister foreldre 44% av sin inntekt. Er begge hjemme, etter kun 4,2 måneder. Foreldre tvinges nå til jobb fremfor å være med sitt nyfødte barn, når hver dag kan være deres barns siste. Etter 3 år er all støtte fjernet
– 2017: Første handelsunderskudd på 20 år (sist 1988 Bondevik)
– 2017: Klasseskillet øker – økt ulikheter, økt forskjell mellom fattig og rik
– 2017: Flere fattige barn i Norge
– 2017: Økt NRK-lisensen fra 2482 til 2976
– 2018: Øker støtten til en fransk privat eliteskole med 15 millioner
– 2018: Øker momsen fra 10 til 12%
– 2018: Skatteklasse 2 som gir en ektefelle mindre skatt fordi den forsørger en med lite eller ingen inntekt av ulike grunner, fjernes
– 2018: Øker barnehageprisene
– 2018: Kutt til veldedige organisasjoner
– 2018: Kutter i støtte til folkehøgskolene
– 2018: Unge og lavtlønnede mister retten på dagpenger
– 2018: Kutter all støtte til frivillig dyrevern og gir to millioner til pelsnæringen
– 2018: Kutter indirekte lærer -og sykepleierstudieplasser ved å urimelig øke kravene for noe som fungerte utmerket
– 2018: Starter utfasingen av hvit resept. Syke vil tape tusener
– 2013-2017: De samlede avgifter økt med flere milliarder. De fleste avgifter økt
– 2013-2017: Gitt 60 milliarder i skattelette til landets mest ressurssterke. Finansiert ved 60% økt oljepengebruk fra våre felles og kommende generasjoners verdier
– 2013-2017: Gitt 60 milliarder i skattelette. 49% til de 5% rikeste. Enda mer til de 10% rikeste
– 2013-2017: Satt ny rekord i oljepengebruk med en økning på 60%. Brukt mer på 4 år enn hva Jens gjorde på 8 år. Tidenes mest oljeavhengige regjering
Kuttene i velferden (vår trygghet), den stadig økende bruken fra oljefondet (dine barn og barnebarns trygghet), finansierer titalls milliarder i skattelette til de mest ressurssterke.
Dette er arven H, FRP, V, KRF-velgere etterlater deres og våres barn og barnebarn. Det er de som får svi for valgene dere tar, enten dere liker det eller ei.” Rolf Terje Klungland
“– Bruk og kast-samfunnet er en av hovedårsakene til klimakrisen. Vi må bort fra denne vanvittige tankegangen. Det er ikke vanskelig å lage ting som varer lenge, som kan repareres og som til slutt kan tas fra hverandre og resirkuleres, sier Vestre.
– Problemet er at altfor mange selskaper har basert sin forretningsmodell på kortsiktighet og uansvarlighet, og forbrukerne har ikke vært så opptatt av hva produktet faktisk koster når en regner inn levetiden og miljøbelastningen, fortsetter han.”
I gamle dager så hadde produktene en mye lenger holdbarhet enn i dag, men fordi alt handler om økonomi og vekst, en vekst som ikke kan vare i evig tid, men som allikevel mange tro vil gjøre akkurat det, så må produktene slites raskere ut slik at vi hele tiden skal gjøre nye innkjøp så økonomiens tannhjul blir holdt i gang. Og det er her det interessante kommer inn når politikere snakker om miljø, da de aldri nevner at det er fullt mulig å produsere varer som er mye mer slitesterke enn de produktene vi i dag har.
Hadde man gjort det så ville man jo både spart store mengder med råvarer og søppelberget som truer miljøet verden over, ville begynt å avta. Så hvorfor tar ikke politikerne den debatten ? Fordi da vil de bli ferska i at de egentlig ikke bryr seg om miljøet og at det kun er økonomien til produsentene som gjelder, og at de hverken jobber for folket de er valgt av eller miljøet, men storfinansen og deres agenda.
Og som om ikke det er nok, så er alle korporasjoners hovedmål å generere mest mulig profitt for aksje eierne, og når profitt sitter i førersete, da blir miljø ganske irrelevant, da de to passer like godt sammen som olje og vann. Vi ser altså at politikerne ikke gir produsentene flere skatter og avgifter, men videresender regningene til forbrukerne slik at de skal betale for produsentenes synder. Og det er jo logisk, siden politikerne jobber for storfinansen og ikke folket.
Og nei dette er ikke feberfantasier eller konspirasjons teorier, men fakta, som dokumenteres til gangs, blant annet i denne dokumentarfilmen under her som er textet på norsk, og et par andre videoer som understøtter den.
“Inspirasjonen til filmen som vant 2004 Sundance Film Festival-publikumsprisen for beste Dokumentar, hevder at selskaper bli opprettet ved lov for å kunne fungere som en psykopatisk personlighet, hvis ødeleggende oppførsel, hvis den ikke blir avslørt vil føre til skandale og ødeleggelse.
Konsernene er verdens dominerende økonomiske institusjoner. Den canadisk advokaten og juridisk teoretikeren Joel Bakan hevder at dagens korporasjoner er patologiske institusjoner, som besitter en farlig stor makt som har kontroll over mennesker og samfunn.
I denne revolusjonerende vurderingen av historien, karakteren og globaliseringen av det moderne næringslivet kommer Bakan med følgende observasjoner:
– Selskapets juridisk definerte mandat er å utøve ubarmhjertig og uten unntak sin egen økonomiske selvinteresse, uavhengig av de skadelige konsekvensene det kan føre til andre.
– Selskapets ubegrensede egeninteresse skader personer, samfunn, og når det går galt, selv aksjonærer, og kan føre til selvdestruksjon av selskaper, som nylig avslørte Wall Street-skandaler.
-Regjeringer har frigjort selskaper, til tross for deres manglende karakter, fra juridiske begrensninger gjennom deregulering og gitt det stadig større autoritet over samfunnet gjennom privatisering.
Capitalism as Pathology: The Guise of the Illusory “Green Economy” (extended) – Engelsk text
“Et systematisk forsøk på å gjøre oss til søppelkastende, gjeldsrettede, og permanent misfornøyde individer. “The Waste Makers” er Vance Packards pionerarbeid fra 1960 der han tar opp hvordan den raske veksten av engangs forbruksvarer var degradering av miljømessige, økonomiske, og åndelig karakter av det amerikanske samfunnet.
“The Waste Makers” var den første boken som undersøkte den økende kommersialiseringen av det amerikanske livet – utviklingen av forbruket for forbrukens skyld. Packard skisserer måter produsenter og annonsører overtaler forbrukerne til å kjøpe ting de ikke trenger og visste ikke at de ville ha det, inkludert to-of-a-kind alt syndrom – “to kjøleskap i hvert hjem” – og hvordan man blir lokket til å kjøpe noe fordi det er dyrere, eller fordi det er malt i en ny farge.
Boken fikk også oppmerksomhet til begrepet planlagt foreldelse, der en “dødsdato” er bygd inn i produkter slik at de slites raskere ut og må byttes oftere. Ved å manipulere publikum til tankeløs forbrukerisme, trodde Packard at virksomheten gjorde oss “mer sløsete og tankeløse i våre forbruksvaner”, noe som igjen gjorde at vi utnyttet våre naturressurser i en alarmerende takt.” https://www.adlibris.com/no/bok/the-waste-makers-9781935439370
“Helt bevisst gjør produsenter av alle slag det vanskelig å reparere ting man har kjøpt. Se på mobilen din. Skruene er små og krever spesialverktøy, batteriene er ukurante og nærmest umulige å bytte. Internminnet er umulig å oppgradere når telefonen er «full». Det hadde selvsagt ikke trengt å være slik. Det er fullt mulig å lage en moderne telefon med deler som enkelt kan skiftes og oppgraderes hjemme i kjøkkenet. Men det er ikke like lønnsomt for produsentene. Det samme gjøres med et utall av produkter.
Da Olabuksa ble lansert var det som et arbeidsplagg for folk i manuelle yrker. Stoffet var nærmest uslitelig og du kunne regne med å bruke ei olabukse i årevis. På et eller annet tidspunkt gikk det over til å bli et moteplagg, og da skiftet dongeristoffet plutselig egenskaper. I dag kan du ikke regne med å bruke ei olabukse særlig mer enn et års tid før den er oppbrukt. Knær, knapper og sømmer er ikke laget for å holde særlig mye lenger. Bestefaren din hadde blitt rasende hvis det hadde skjedd med en av hans bukser. Sykler, printere, lyspærer, PCer og sko lages ikke for å holde lengst mulig, men for å maksimere omsetning og overskudd.
Nå er ikke dette siste nødvendigvis et problem i seg selv, men det er da underlig at det ikke er mulig å gjøre begge deler? Å lage et system der det er gode penger å tjene på å lage ting som varer. Og, ikke minst. Lage et system der det er mer lønnsomt å reparere enn å kjøpe nytt. Her er det et potensielt, kjempestort arbeidsmarked for folk som er flinke med hendene.
Det er riktignok ikke bare produsentenes skyld, vi må ta på oss litt selv også. Når smarte ski-, sykkel- eller bilfabrikanter lager en årlig «facelift» på sine modeller, du vet: Nye navn, farger, raffe lykter eller kromdetaljer, så påvirker ikke det kvaliteten på de skiene, den sykkelen eller bilen vi allerede har. Men det får oss likevel til å ønske oss noe nytt. Og som veldresserte hunder lar vi oss styre. Vi kjøper nye ting mye oftere på grunn av dette fenomenet, enn vi ellers ville gjort. Slik går hjula rundt i mer enn en forstand.”
Les videre her: https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/varer-som-varer-1.1176411
Miljøorganisasjonene og miljøforkjemperne kjemper giftprodusentenes kamp
Jeg tenker på å starte et nytt politisk parti, ikke fordi jeg egentlig er interessert i politikk, men fordi jeg har et stort behov for at andre skal vite hvem jeg er, ja og pluss at jeg ikke liker kroppsarbeide, men helst foretrekker å late som om jeg gjør noe mens jeg i bunn og grunn ikke gjør noe som helst, samtidig som jeg får klekkelig betalt for det. Men jeg kan jo ikke være alene om dette, jeg trenger en syv, åtte menn og/eller kvinner til å hjelpe meg . Disse må inneha en del kvaliteter hvis vi skal få dette til.
1. Du må være god på å ljuge slik at du får andre til å tro på løgnene dine, og tror du på dem selv så er det ett ekstra pluss for da vil du være enda mer overbevisende.
2. Klare å gråte på kommando og få det til å se troverdig ut.
3. Mangle samvittighet, men uten at du viser det.
4. Du må være god til å legge skylden på andre, helst de svake i samfunnet da de har små sjanser for å kunne ta igjen eller gjøre seg bemerket. Vi må også ha en syndebukk. Skulle syndebukken ta en så heftig støyt at han eller hun må forlate sin posisjon og stilling, vil vedkommende selvfølgelig få en svært så gunstig fallskjerm, uoffisielt.
5. Har du lyst til å knytte kontakt med sterke markedskrefter og gå deres ærend, noe som kan vise å bli meget lukrativt etter endt Stortingsperiode, så er dette en gyllen mulighet, bare vær diskrè.
6. Har du noen gang blitt fornærmet så kan vi vri det om til at du ble krenket. Tok noen lekebilen eller dukken din da du var fem år gammel, så kan en slik traumatiserende hendelse blåses opp til uante proposjoner, så andre viktige saker som vi helst ikke vil gå i dybden på kommer i skyggen. Journalister er enda mer korrupte og uærlige enn politikere, så i de fleste tilfeller er det enkelt å få dem med på slikt. De er prostituerte akkurat som oss, så vil de ikke være med i første omgang, så er det jo noe som heter bestikkelser, og har man noe snusk på dem så kan man heller bruke utpressing.
7. Du må ha god kjennskap og praksis i utpressing. Utad så er motto, ta fra de rike og gi til de fattige, innad så er det ta fra de som har lite å gi til de rike sånn at man kan kjøpe seg en godt betalt jobb etter endt Stortingsperiode.
8. Lagspill er viktig, partiprogrammet også, men ikke så viktig som å snu kappa etter vinden.
9. Du må være god til å sparke de som ligger nede samtidig som du får det til å se ut som om du hjelper dem opp.
10. Og sist men ikke minst du må være god på å blåse opp det minste positive vi får til, mens det negative selvfølgelig må tones mest mulig ned.
Ja, og partiet vil jeg kalle De Kreative.
Og for dere som ikke forstår ironi og sarkasme, hei til dere forresten, så er det jeg har skrevet over her nettopp det, ironi og sarkasme altså, men ikke nødvendigvis usant.
“I den offentlige debatten, både i hovedmediene og i kommentarfeltene, er det en gjenganger jeg har lagt merke til spesielt de siste månedene. I en tid hvor Arbeiderpartiet kjører gjennom det som må kunne kalles mørkeblå nyliberalistisk politikk, hvor de opererer som sterkt allierte av Høyre-FrP-regjeringen, f.eks i ACER-saken og flere andre saker som innebærer suverenitetsavståelse til ikke-demokratiske, overnasjonale maktstrukturer (maktstrukturer vi på demokratisk vis har takket nei til ved to anledninger), oppstår det naturlig nok et folkelig representasjons-vakuum i det politiske landskapet.
Og ikke før har et parti til venstre for AP kreket seg over sperregrensa, før man ser mediene, representanter fra nyliberalistiske tenketanker og kommentarfeltene fylles med trusselen om kommunismens diktatoriske og historiske last.
Har alle glemt hvilket system Norge var under i tiår etter tiår, de samme tiårene vi gang på gang lå helt i toppsjiktet for beste land å bo i, Sosialdemokratiet.
Vi snakker i praksis om et blandingssystem av offentlige og private driftsmåter som satte menneskene i samfunnet høyt, men som også hadde rom for frihet til verdiskapning, samt styring til det gode for de mange i samfunnet.
Sosialisme og kommunisme blir brukt om hverandre, som om de er ett og det samme. Men er det snakk om ett og samme system? Prinsipielt er sosialisme en flatere struktur hvor arbeiderne eier produksjonsmidlene og demokratiet er sterkere integrert i flere ting i samfunnet. En utjevning av maktforholdene i samfunnet.
Historisk da? Når arbeiderklassen og fattige har kjempet for økt innflytelse, som f.eks under den Russiske revolusjonen, har utviklingen av samfunnet ofte stoppet nettopp der det ble sagt at “dette skal være en overgang til sosialistisk styresett”.
Det som i virkeligheten oftest skjer er at den midlertidige styreformen, ja vi snakker altså om Kommunismen, blir værende. Dette er fordi rene kapitalistiske systemer er rigget for enorm makt til en liten gruppe mennesker.
Ren kapitalisme, det være seg privat eller statlig, har systemisk og menneskelig ikke mye positivt å vise til, verken historisk eller i vår tid.
Det vi ser nå med blåblå nyliberalisme er at multinasjonale selskaper får stadig større makt.
De jobber direkte mot folks rettigheter, direkte mot demokratiet, infiltrerer politikken og skaper overnasjonale organer som kan sette deres økonomiske interesser over alle andre hensyn, inkludert å overstyre lands demokratiske avgjørelser.
Deres profittjag skal ikke på noen måte hindres. Våre demokratiske friheter og rettigheter har aldri vært under en slik trussel i et slikt globalt omfang før.
At nyliberalistene fortsatt synger med i hallelujakoret og predikerer det glade budskap om de frie markedskreftene, som på magisk vis løser alle menneskets utfordringer helt av seg selv, etter flere tiår med motbevis, forteller at denne globale, nyliberalistiske strømningen ikke er basert på realitieter, den er basert på ideologisk overbevisning.
Og selvfølgelig muligheten for å manifestere rikdom i et rigget system som stimulerer til ytterligere grenseløs grådighet og egoisme.
Å se seg blind på venstresiden når man skriker om diktaturer er derfor svært farlig, da dette skjer foran øynene våre akkurat nå. Vi holder på å miste demokratiet, vi holder på å miste våre friheter. Det totalitære finnes i virkeligheten ytterst på begge sider av det politiske spektrum.
Det totalitære finnes i for mye makt til de få, på bekostning av resten av oss. Men det totalitære finnes også i for mye styring, slik at økonomisk vekst blir svært vanskelig å oppnå.
Begge scenarioer vet vi av historisk erfaring er skrekkscenarioer. Vi må tilbake til sosialdemokratiet. Vi må tilbake til den livsviktige balansen mellom disse elementene.
Nå er tiden inne for å se på hva politikerne faktisk gjør. Representer de oss? Rødt har min tillit i dagens situasjon, men den avhenger helt av hva de faktisk gjør og kjemper for.
For demokratiet virker bare når vi ikke er parti-lojale. Partilojalitet gir de politiske partiene ufortjent makt, manglende respekt for egne velgere og vanlige folk og et stort, udemokratisk handlingsrom, slik vi ser med AP nå. Parti-lojalitet underminerer demokratiet selv. Folkevalgte regjeringer disponerer våre ressurser og får handle på våre vegne, det burde innebære stor ydmykhet. Mangel på dette er et tegn på en ubalanse i demokratiet vårt.
Når vi advarer om faren for diktatur, ser de røde den blå fare og de blå den røde fare. Men et eller annet sted i ytterkantene av dette politiske spektrum møtes de i konsekvensene de får for oss som samfunn og mennesker.
Det er konsekvenser ingen moralsk oppegående mennesker burde ønske for seg selv eller andre, uansett ideologiske forestillinger. Vi er i fare, selve demokratiet trues.
Vi gjentar historien fordi vi tror vi har fanget de historiske symbolene på ondskapen, men i virkeligheten står disse mellom oss og vår nåværende trusler. Og om vi holder de oppe som evige sannheter, gjør det oss blinde for hva som skjer i vår egen tid.”
Jan Roos skriver:
BJØRNAR MOXNES, leder i Rødt sier:
“I debatten som har oppstått i kjølvannet av Rødts vekst, skriver VGs Hanne Skartveit « blir kapitalismen avskaffet, eier staten alt. Staten blir den eneste kapitalisten. Makten blir samlet på en hånd. Det blir lett diktatur av slikt.» Og ja, det blir lett diktatur om staten eier alt. Det så vi i Sovjetunionen og Kina. Brutale regimer uten respekt for individets rettigheter, uten frie fagforeninger, ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet.
Slike førkapitalistiske diktaturer har ingenting med sosialisme å gjøre. Det er riktig at noen tror at sosialisters eneste svar på alt er staten, men det betyr ikke at det er sånn i virkeligheten.
Vi er ikke veldig for stat. Vi er veldig for deltakelse og demokrati. Og da bør det ikke være mest mulig stat, men minst mulig stat. Flest mulig aktive fellesskap og maktspredning. Som fagbevegelsen, Norges sterkeste folkebevegelse, med over en og en halv million medlemmer.
Det er demokrati, deltakelse og fellesskap. Men det er ikke stat. Ansattestyrte bedrifter, som Rødt også er for, er heller ikke stat. Men demokrati og maktspredning.
Sosialisme handler om en gjennomført demokratisk måte å utvikle samfunnet på, uten varige skiller mellom de som styrer og de som blir styrt. Men hvis befolkninga ikke har full ytringsfrihet, organisasjonsfrihet eller alle politiske rettigheter, så kan ikke folk flest styre samfunnet. Derfor kan ikke en ettpartistat være sosialistisk.
På 1900-tallet gikk arbeiderbevegelsen foran i kampen for folkestyre og rettferdighet. Helse og utdanning, som før var privilegier for noen få, ble rettigheter for de mange.
Demokratiet rykket fram på områder som i andre kapitalistiske land kan være demokratifri sone. Norge ble et land med mindre forskjeller, der arbeidsfolk ikke lenger måtte stå med lua i hånda.
Skartveit kan ikke nekte for at bevegelsen som drev fram disse endringene var sosialistisk, uten å bedrive historieforfalskning. Likevel ser hun ikke at det norske velferdssamfunnet i stor grad er resultat av kampen mot kapitalisme.
Skartveit henger nemlig fast i den kalde krigen. I hennes tankeverden må du velge ett av to: kapitalisme eller Stalin.
Der er det ingen plass for den demokratiske, radikale sosialismen. For å få terrenget til å passe med sitt ideologiske kart, fremstiller hun 1900-tallets sterkeste kraft for samfunnsendring ? arbeiderbevegelsen ? som en slags kapitalismens vokter.
Skartveit har imidlertid et godt poeng når hun skriver at «Maktspredning og maktfordeling er helt sentralt i et demokratisk samfunn». Men er det slik kapitalisme fungerer?
I dag eier den rikeste prosenten av verdens befolkning halvparten av all rikdom. Ulikhetene øker dramatisk over hele Vesten. Det blir stadig tydeligere at at kapitalismen fører til en ekstrem maktkonsentrasjon på stadig færre hender, altså det motsatte av maktspredning.
Denne maktkonsentrasjonen er ikke bare udemokratisk, men også ødeleggende. Både i Europa og USA har beslutninger tatt av finanseliten kastet millioner ut i arbeidsløshet.
I land som Spania, Hellas, Italia og Portugal har vanlige folk fått merke baksiden av kapitalisme, mens de ansvarlige for krisene har fått milliarder av skattekroner i redningspakker.
Slike kriser rammer samfunnet fordi det ikke fins noen demokratisk styring med store deler av økonomien. Vårt svar på det er at demokratiet tar kontroll over finans og kreditt, som er selve blodomløpet i en moderne økonomi. Blir det mindre maktspredning av slikt? Tvert imot.
Det gir mer frihet til det store flertallet når vi får «mindre avhengighet av pengemennene», for å bruke slagordet til den første politiske bevegelsen av arbeidsfolk i vårt land, Marcus Thranes Arbeiderforeninger.
I Norge var det nettopp arbeiderbevegelsens kamp som hindret den ekstreme maktkonsentrasjonen hos en liten overklasse som vi ser i andre deler av verden.
Velferdsstaten svekket de fattiges avhengighet av de rike, enten det var arbeiderens avhengighet av den såkalte arbeidsgiveren eller den arbeidsløses avhengighet av almisser. Dette var maktspredning i praksis.
Men det forvitrer. Hvis dagens trender med fallende organisasjonsgrad og økende ulikhet fortsetter, vil klasseskillene i Norge være som i Italia om bare 15 år, ifølge forskningsprosjektet NorMod2030. I Italia lever 20 prosent under fattigdomsgrensa, og de ti prosent rikeste tar en tredel av de samlede inntektene.
Det er dette som kan føre til velferdsstatens sammenbrudd, ikke Rødts program, slik Skartveit hevder. Alvoret i situasjonen bekreftes av de stadig flere tillitsvalgte ute på arbeidsplassene som blir med i Rødt. De forteller om sosial dumping, fagforeningsknusing, mer aggressive sjefer og uverdige arbeidsvilkår som vi trodde vi ble kvitt for 70 år siden.
I en slik situasjon hjelper det lite med festtaler om et harmonisk trepartssamarbeid. Skal arbeidsfolk snu tilbakeslag til framgang, trengs en fagbevegelse og politiske partier som mobiliserer til kamp. Det gjør Rødt, og derfor vokser vi i rekordfart.
1900-tallet ble stemmerettens tidsalder. Kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen gjorde slutt på elitens monopol på stemmeretten, og dermed deres monopol på politisk makt.
Dette århundret bør bli demokratiets tidsalder. Århundret vi fratar eliten monopolet på økonomisk makt. Veien dit går gjennom en utvidelse av demokratiet til også å gjelde økonomien.
Det er essensen i Rødts program, en sosialisme som gir mer frihet og demokrati til folk flest, ikke mindre.”
Enig med så og si alt det som står i denne artikkelen her, der Folkealliansen forteller om hvilken retning de mener dette landet bør ta og hva som er feil med den politikken som føres i dag. Men så kommer det store spørsmålet, hvordan kan vi vite at et parti vil holde det som de proklamerer i programmet sitt ? Det kan vi ikke, men det vi har store mengder med bevis på er at de ikke gjør det. Så fort de får et bein innafor og makta begynner å infisere dem, så er alle deres fagre ord og løfter glemt. http://bodøposten.no/leserinnlegg-sosialisme-eller-konservatisme/
Hvis jeg noen gang skal bruke stemmeseddelen min igjen, så skal det partiet jeg skal stemme på ha en skriftlig avtale med folket som er juridisk vanntett, der det loves, at hvis de avviker fra noen av sine løfter, så er det ensbetydende med at partiet oppløses og de involverte holder seg unna politikk for evig tid.
Men det er jo helt sykt og ekstremt vil du kansje si. Men er det det med tanke på hva slags individer som vi vet trekkes mot makten for maktens skyld akkurat som insekter mot lyset. Og de dras ikke mot makten fordi de har felleskapet i tankene men fordi de har et stort oppmerksomhetsbehov og gjerne vil mele sin egen kake. Så nei, mitt krav for at jeg skal bruke stemmesedelen er overhodet ikke ekstrem, den er er et ris bak speilet som forsikrer at vi får folkevalgte inn på Tinget som har ærlige intensjoner. Finnes ikke et slikt ris som kan taes i bruk, så er det bare å ta en titt på tidligere tiders politikere og dagens politikere for å se hvordan fri oppdragelse funker.
“I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt – som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg – så still dem disse fem spørsmålene:
Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.”
Texten under her er skrevet av gjesteblogger Elisabeth Velle Andersen
Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som bekymrer seg for om jeg bruker for mye tid på å tenke på negative ting som skjer i verden, om jeg er sint hele tiden, eller paranoid. Det kan jeg avkrefte. Jeg bruker like lite tid på slike poster som på søte kattevideoer. Jeg leser det der og da, og går videre, men husker lærdommen. Årsaken til at jeg deler, er at jeg mener det er feil å tie stille og bare godta all galskapen, fordi det liksom skal være “politisk korrekt” og “sosialt intelligent” å tie, mens man lar seg overkjøre, missbruke og voldtas… For jo, det står jeg for!
Det er det korrupte, selvforherligende politikere holder på med både i Norge og i andre land for tiden, og mange har holdt på lenge… De meler kun sin egen kake, og kjøper seg toppstillinger for skattepengene våre, mens de bomber uskyldige folk i land som aldri har truet oss… Det er å voldta oss kollektivt, og sette hele riket og til tider også hele verden i fare, og det mener jeg vi må si i fra om, og stoppe! Akkurat som vi bør si fra når vi ser at noen er i ferd med å rane naboen, eller en ukjent på gata. Å ikke si ifra er egentlig å gjøre seg medskyldig. Ingenting blir bedre av å ikke si fra. Problemet vil bare eskalere, og neste gang kan det bli deg som blir rammet, eller noen i familien din…
Vi deler poster om urettferdig torturbehandling av dyr, men når det kommer til mennesker, krig og korrupte politikere som tråkker på de svakeste for å få mer penger til seg selv, og til å krige mot uskyldige som aldri har truet oss, slik at de kan overøse asylbarroner med grov overpris pr. døgn, pr. flyktning, enten de har flyktninger boende på mottaket, eller ikke…
Jeg syns ikke vi skal finne oss i å måtte betale boligskatt, høyere nettleie, bompenger og høyere avgifter, fordi politikerne vil betale tenketanker millioner på milioner for å gjøre jobben politikerne er valgt inn for å gjøre! Det er ikke demokrati! Vi har ikke stemt på tenketanker og tankesmier! og er ikke politikerne kompetente nok, eller i stand til å ta til seg den kompetansen de trenger, så bør de heller ikke være ministere! Da bør de gå av!
Jeg syns ikke vi skal måtte betale flere og høyere avgifter, samtidig som velferd, sykhus, politistasjoner, sykehjem, skoler, akuttkirurgi, fødetilbud, mm. som legges ned under påskudd at vi ikke har råd til det, mens politikerne gir bort milliarder til utenlandske multimilliardærer, eller deres organissasjoner som ofte viser seg å være kriminellt korrupte, for at de selv skal få toppstillinger i internasjonale organisasjoner.
Jeg syns ikke vi skal finne oss i kutt, samtidig som vi får økte utgifter, samtidig som politikerne bruker milliarder på kriging, krigshissing, og innkjøp, drifting og opplæring av piloter til bombefly som utelukkende kun kan brukes til å bombe enda flere land som ikke har truet oss, basert på særdeles ulogiske løgner, gang på gang…
Erik Bye sa at politikerne er ikke våre herrer, de er våre tjenere! Og det har han helt rett i! Det er sånn det skal være og det er slik det fremstilles i dette landet, selv om det ikke er slik det fungerer. Så uansett om vi kan velge mellom pest og kolera ( H og Ap, og deres støttehoff ), så har vi ikke demokrati så lenge de fortsetter å overkjøre oss, og voldta oss og resten av verden!
Erna mener at vi har rett til å bombe korrupte ledere i andre land, etter eget forgodtbefinnende, hvis vi tror at de er korrupte… javel? Hun evner kanskje ikke å ta selvkritikk, så hun nekter kanskje å tro at hennes egen korrupsjon er avslørt? Hvis hun har slike rettigheter, hvem er det da som har rett til å bombe henne?? Og er det riktig å bombe noen i det hele tatt??? Breivik ble slått ned på, og folk gikk i tog for ham ol., mens våre ansvarlige politikere som beordret krigsforbrytelser og grove brudd på folkeretten, FN traktaten mm. de har ikke fått noen konsekvenser, Jens ble jo til og med forfremmet… Slik at han kan fortsette å gjøre ugagn… Hva skjedde med krigsforbryterdomstoler, Riksrett osv.? Skal ikke loven være lik for alle?
Jeg vet hva som regnes som sosialt intelligent, og attraktivt, men jeg har ikke tenkt å spille skuespill i mitt privatliv, jeg vil leve og være ekte! Jeg lever bare en gang i dette livet, så jeg vil ha en genuin opplevelse, og gi folk den ærlige versjonen av meg selv, for jeg ønsker heller ikke å tiltrekke meg feil folk, på grunn av at jeg sender ut feil signaler.
Jeg er åpen for alle, og gir alle en sjanse til de eventuellt beviser at de ikke er verd å bruke tid på fordi de er falske og manipulerende, eller slitsomme på andre måter. Jeg vil ha sunne og ekte relasjoner. Ikke energityver og baksnakkere. De inspirerer ingen. Jeg er opptatt av urettferdighet, og sier ifra om det jeg oppfatter som urettferdig, men jeg graver meg ikke ned i det, energien min er hevet over, selv om jeg observerer de mørke kreftene og kjenner dem igjen fra tidligere erfaringer.
Man trenger ikke å stikke hånden inn i bålet flere ganger, når man først har brent seg, da vet man hvordan det føles, og at det ikke er en god ide å gjøre det på nytt… Noen ganger er det nok å observere andre som blir brent, man forstår at det ikke er noen ide å prøve selv…
Jeg sier ifra om urett og løgner, jeg vil ikke heie dem frem, hverken aktivt, eller passivt. Og det handler hverken om paranoia, eller manglende sosial intelligens. Det handler kun om å si fra, slik at løgner og urettferdighet ikke får like stor mulighet til å spre seg. For min erfaring er i alle fall at folk som slipper unna med små løgner ofte prøver seg på større og større løgner, og noen er kroniske løgnere som mange har avslørt, enten de sier noe, eller ikke, men hvorfor tie egentlig? For husfreden?? Hvem vinner på det? Og er det egentlig en ekte fred? Hvorfor gå rundt med en stein i skoen, når du kan ta den av og kaste ut steinen?
Husk det som flyvertinnene sier, ta på deg oksygenmasken din først, før du hjelper andre. Det er ikke av egoisme, men fordi en død person ikke får hjulpet noen… Ta vare på dere selv, vær gode mot dere selv, også mentalt! Vi trenger ikke å forholde oss til energityver og svindlere, hverken i privatlivet, politikken, eller på jobb… Vi kan velge å fjerne oss fra situasjonen.
Og når det kommer til politikken, så må vi slutte å stemme på partier som ikke har vært for folket på over 40 år, uansett om det finnes fine folk på grasrotnivå, for så lenge ledelsen får sitte, og de er parasitter som setter vårt land og resten av verden i fare, og de voldtar oss alle hver dag, så spiller det ingen rolle hvem som sitter på grasrotnivå. ACER saken viser tydelig at grasrota blir like lite hørt som folket, og noen politikere går til og med så langt at de vil forby folkeavstemninger…
Jeg vil ikke ha rot jeg må feie under teppet, hverken i huset, i kroppen, mentalt, følelsesmessig, eller i omgivelsene mine. Jeg vet jeg må forholde meg til en kaotisk verden under konstant utvikling, men akter ikke til å bidra til at den skal utvikle seg enda mer i rettning av at det skal lønne seg å oppføre seg narsissistisk, for jeg ønsker ikke å kaste bort tid på unødvendig drama, og folk som krever sympati for at de selv har gått inn for å provosere andre til de til slutt fikk den reaksjonen de ville ha.
Jeg er snill, men kaster ikke perler for svin… Jeg driver ikke barnehage for voksne… Derfor klipper jeg av hele manipuleringsplanen og avslører den før den får utviklet seg, når jeg ser hva som skjer… Jeg er ingen Gud, så jeg får selvfølgelig ikke med meg alt… Men, nei, jeg holder ikke kjeft! Så om folk ikke liker det får de bare scrolle videre.
Jeg er også opptatt av frihet, og mener folk må få leve som de vil, så lenge de ikke skader andre… Det er de som skader andre vi bør ta og stoppe, ikke de som har en flekk på buksa, en kvise på haka, eller har 7 unger med 7 forskjellige damer…
Varslerne i samfunnet må tas på alvor, det viser både #Metoo, diverse skandaler for eksempel innen helse og omsorg, og innen politikken.
Man trenger ikke å stå på noen politisk side for å si fra om løgner og urettferdighet, selv om det bare er partier på feks ytre venstresiden som protesterer mot krig.
Det må være lov å tenke selv uten å bli stemplet som konspirasjonsteoretiker for det! Vi er ikke nødt til å velge mellom å la oss indoktrinere av de blå, grønne, eller de røde, vi kan tenke selv, og eventuellt stemme på den fargen vi finner det for godt akkurat da, og velge en annen farge en annen gang!! Vi er ikke dem vi stemmer på, vi er individer, vi er oss selv! Og vi trenger ikke å stemme på noen! Vi kan gå vår egen vei! Og hvis vi nektes, så lever vi ikke i ett fritt land. Da kan ingen komme og hevde det motsatte! Det faller på sin egen urimelighet! Verden er full av muligheter!! Det er aldri sånn at vi kun har to muligheter, og at klokka tikker, så du må forte deg å velge… For det er et varsel om at noen prøver å lure deg! Husk det!! Krev å få trekke pusten! Ta egne valg!
Du har ansvar for eget liv, og hva du vil fylle det med, men du har også ansvar for alle du påvirker, både de du velger å hjelpe, og de du ignorerer, så ta valg du kan leve med, slik at du har ett sundt indre… Det er min oppfording!
Folk må gjerne være uenige med meg, så lenge de er saklige, unngår personangrep, og argumenterer for det de har oppfattet, forstått, eller vet… Kanskje det viser seg at vi er enige likevel? Men, hvis ikke så er det også greit. Vi lærer så lenge vi lever, også jeg.
Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us –
Mike Prysner
Inne i ei bok som heter Dassboka så finner jeg et horoskop, som passer veldig bra til politikere, ja bare tittelen på boka gir en jo assosiasjoner til Stortinget som jo er en eneste stor septiktank fylt med dritt.
Løven: Du regner deg selv for å være den fødte leder. Andre synes du er en idiot. De fleste løver er sadister. Du er forfengelig og tåler ikke kritikk. Din arroganse er motbydelig. Løven er en tyv og synes det er bedre å onanere enn å ha sex.
Fiskene: Du har høye tanker om deg selv og mener at de fleste mennesker er idioter. Du er rask til å irettesette, er utålmodig og du har alltid pekefingeren fremme. Du er frekk og lat, og gjør alle du kommer i kontakt med forbannet. Fisker liker makt, men burde aldri hatt det.
Tvillingene: Du er den verste av de alle. Du er sleip som en ål og har høye tanker om deg selv. Du er forskrudd når det gjelder forretninger og ingen kan stole på deg. Du vil nå dine mål fordi du er helt uten skrupler. Du er den perfekte drittsekk. De fleste Tvillinger er seksuelle avvikere.
Jomfruen: Du er den logiske typen som hater rot. Din venner (hvis du har noen) og dine arbeidskollegaer blir drevet til vanvidd av din ordensans. Du er kald og ufølsom og faller ofte i søvn når du elsker. De fleste Jomfruer er kleptomaner.
