Det patrialske samfunnet erstattet det feminine i det gudommelige og sola ble et bilde på det maskuline


“Hans Biederman sier: “Utallige religioner forbinder forestillingen om Gud i himmelen med en solgud.” Snorre forteller om en solgudinne. Den romerske forfatteren Tacitus skriver om Norden ca år 100 e. kr., og der nevner han Nerthus. Navnet er beslektet med Njord sier Gro Steinsland, men Nerthus var en Terra Mater – en Moder Jord-skikkelse, som ble feiret med store kulturfester om våren.

På bakgrunn av mange funn av kvinnelige figurer fra bronsealderen, mener man at de kvinnelige maktene stod sentralt. Diser, volver, og jotunkvinner ble sett på som urmødre, og kvinnelige guder, som Idun, Frøya og Frigg, var viktige guder for fruktbarhet, seksualitet og det skapende.

I germansk og keltisk tradisjon er sola en kvinnelig guddom, en sol, die sonne, slår Barbara Walker fast. Det samsvarer med det Cooper sier: “Det sirkelrunde, uendelige er et feminint prinsipp, mens det rette og endelige er maskulint.”

I andre kulturer har sola og solguden alltid vært maskulin. Månen er vanligvis feminin. Det har vel sammenheng med kvinnens menstruasjonsrytme som er knyttett til månesyklusen. Det er en rekke måndegudinner i verden.

Men i germansk tradisjon, det vil si hos oss, var likevel månen den mannlige, guddommelige krafta, sier både Cooper og Visted. Etter hvert som det patrialske samfunnet overtok, ble de mannlige egenskapene dominerende, og sola gikk over til å bli et bilde på det maskuline.

Med kristendommen ble sola et bilde først og fremst på Kristus som “den sanne sol” og “rettferdig sol”. og Jomfru Maria blir ofte fremstilt stående på månesigden. I en artikkel om sviing på tre i Numedal, peker Andreas Mørch på at den eldste sviinga fra 1726 viser halvmånen og solskiva brukt på kvinnelige bruksting, mjølekopper og sveipasker.

Han forteller at de brukte forskjellige figurer til kvinner og menn, men sier om halvmånen og solskiva: “Det er uvisst om disse har noe med kjønn å gjøre.” Det er fristende å tro at de har det, at månen med kristendommen nå står for det feminine, mens solskiva, sirkelen, er et så sterkt vernetegn at den kunne brukes i alle sammenhenger.

Arkeologene mener at solkorset er knyttet til jordbruket, og at det er brukt ved fruktbarhetsmagi. Da viser det den opprinnelige “Modergudinnen”, og har sammenheng med fruktbarhet for vekster, dyr og mennesker.”


Fra boken “Kors i kake, skurd i tre” av Åsta Østmoe Kostveit, som kan lese i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/5cb4ab861fba5162fa35bd1d83f04b58?index=1#0

 

Relatert: “Var de norrøne gudene egentlig en og samme gud ? Solguden ?” – http://olehartattordet.blogg.no/1447400314_var_de_norrne_gudene_.html

 

Sex, Time, and Power: How Women's Sexuality Shaped Human Evolution

Leonard Shlain tar også for seg overgangen fra det feminine til maskuline i boken Sex, time and power:

“As in the bestsellingThe Alphabet Versus the Goddess, Leonard Shlain s provocative new book promises to change the way readers view themselves and where they came from.

Sex, Time, and Power offers a tantalizing answer to an age-old question: Why did big-brained Homo sapiens suddenly emerge some 150,000 years ago? The key, according to Shlain, is female sexuality. Drawing on an awesome breadth of research, he shows how, long ago, the narrowness of the newly bipedal human female s pelvis and the increasing size of infants heads precipitated a crisis for the species.

Natural selection allowed for the adaptation of the human female to this environmental stress by reconfiguring her hormonal cycles, entraining them with the periodicity of the moon. The results, however, did much more than ensure our existence; they imbued women with the concept of time, and gave them control over sex a power that males sought to reclaim. And the possibility of achieving immortality through heirs drove men to construct patriarchal cultures that went on to dominate so much of human history.

From the nature of courtship to the evolution of language, Shlain s brilliant and wide-ranging exploration stimulates new thinking about very old matters.” – https://www.adlibris.com/no/bok/sex-time-and-power-how-womens-sexuality-shaped-human-evolution-9780142004678

Sex, Time, and Power Lecture by Dr. Leonard Shlain

vi må tenke og oppføre oss kollektivt i fremskrittets navn

Over hele verden – og i fremskrittets navn – framholdes det enstemmig av folk som kaller seg selv for kommunister, sosialister, fascister, nasjonalister, fremskrittsvennlige, ja til og med liberale, at regjeringen med sine tvangsinstrumenter må lede sivilasjonens utvikling og forme det som skal komme.

Regjeringen skal gi folket ordre om hvordan de skal leve. De tror på planlegging og kontroll av all økonomisk virksomhet ovenfra og nedad. Dette er et dogme som alle eksiterende dogmer bygger på. Det er den muld som vår tids tanker og handlinger henter sin næring fra. Ingen andre muligheter til løsning av menneskehetesn problemer taes opp til alvorlig overveielse, man tenker seg ikke en gang muligheten  for at det kan finnes  noen annen løsning.

Bare en håndfull mennesker her og der, grupper uten innflytelse, isolerte og ringaktede tenkere setter seg fortsatt opp mot dem. Den autoritære kollektivisme er blitt noe som en tror på fullt og helt. Det er blitt en selvfølge at det er den eneste veien som fører fram.

Denne dogmes herredømme over menneskenes sinn er i dag så universell at en statsmann eller teoretiker ikke taes alvorlig hvis han han ikke kommer med forslag som tar sikte på å forherlige de offentlige myndigheters makt og gi dem enda større anledning til å blande seg inn i menneskenes liv og virksomhet.

Så og si overalt er det et kjennetegn på en fremskrittsvennelig at han i det minste tror at myndighetenes makt må økes for at menneskenes leveforhold skal kunne bedres. Det er nok så at de fremskrittsvennlige foretrekker å skride frem gradvis og med forsiktighet og gjerne vil overbevise flertallet for å få dets samtykke, men det ene instrument som de nærer tillit til, er tvangsdirigering. 

I likhet med mannen som sa at at han visste jorden var flat fordi den hadde sett flat ut for ham fra alle de stedene han hadde vært, er enhver generasjon tilbøylig til å betrakte sine viktigste antagelser som selvinnlysende trass i at de er blitt godtatt på en lite kritisk måte. I allminnelighet blir denne tilbøyligheten stimulert ved mer eller mindre generelle betraktninger av tidens lærde menn.

Doktrinen om kongens gudommelige rettigheter var et klassisk eksempel. Kongens krav om ubegrenset makt ble i sin tid ikke engang gjort til gjenstand for debatt, men gjort til en aksiome, (et prinsipp som danner basis for en rekke andre utsagn og som godtas som en selvinnlysende sannhet som ikke kan bevises), fordi man gikk ut fra at han regjerte ved Guds nåde. 

Den tilbakevendenden til det autoritære prinsipp som finner sted i politikken i dag, bygger først og fremst på den tro at vår teknologiske tidsalder krever en allmektig stat som kan utøve en omfattende kontroll. Det finnes mange versjoner av denne grunnleggende ide. 

Noen sier at bare regjeringens sterke arm kan hindre at menneskene blir utsatt for en brutal undertrykkelse av maskinene. Andre sier at bare regjeringens allmakt kan virkeliggjøre de drømmer som maskinene har skapt i menneskenes sinn. Men alle er enig om at den teknologiske utvikling tvinger menneskeheten til å forherlige myndighetenes suverene makt. Den moderne stat er allmektig, takket være maskinens guder.

Av vitenskapens forening med styresmaktene skal oppstå en forsynets stat som skal være utstyrt med all kunnskap og med makt til å la kunnskapen rå. Så skal da endelig Platons fremtidssyn bli virkeliggjort: fornuften skal krones, og den nye hersker skal bli et fornuftsvesen. Filosofene skal bli konger, dvs. statsministrene og deres parlamenter, diktatorene og deres kommisærer, skal følge ingeniørene, biologene og nasjonaløkonomene som skal trekke opp retningslinjene.

De som har greie på tingene, skal lede menneskenenes liv, og lederne skal lytte til dem som sitter med kunnskapen. Skjønt fremtidens stat skal ha all den autoritet som det største eneveldet hadde i fortiden, skal alt bli annerledes nå. Ingeniører skal innta plassene til kongens hoffemenn og kurtisaner, og regjeringene skal gjennom sin uimotsåelige makt rå over menneskeheten.

Denne myten har fått innpass i menneskenes fantasi på et tidspunkt da fedrenes religion er begynt å gå i oppløsning. Menneskene lever i en urolig verden og stoler ikke lenger fullt og fast på at Gud vil bringe orden i sakene.

Etterhvert som menneskene ble mer og mer forvirret, ble de mer og mer godtroende og mer og mer desperate i sine handlinger. Bare vitenskapsmennene syntes å vite  hva de gjorde. Bare regjeringene syntes å ha kraft til å handle.

Forholdene kunne ikke ha ligget bedre til rette for den store myten. Vitenskapen var blitt det eneste menneskelige virkefelt som alle mente bød på fremgang. Behovet for autoritet var akutt, men den autoritet som ligger i skikker, tradisjoner og religion, var gått tapt.

I sin nød satte menneskene sin fulle lit til regjeringene, som i det minste kunne handle energisk. Menneskene overlot til dem å forme sin skjebne. I vitenskapen lå der kunnskap. I regjeringen lå der makt. Ved deres forening skulle der skapes et forsynets vesen som kunne ta hånd om tingene.

Folket lengtet etter konger som var filosofer, og dermed erklærte de menn som ønsket å være konger, at de var filosofer. Alt det som glimret ved sitt fravær i den virkelige verden, ble konstruert i den fantasistaten som menneskene lengtet så fortvilet etter.

 

 

 

 

 

 

Når vitenskapen ikke kan finne menneskenes sjel

Dette er hva det handler om, dette er det som foregår nå og som er mye mer aktuelt enn da det ble skrevet i 1936 og for første gang oversatt til norsk i 1950. Og det er ikke jeg som har skrevet det, dvs jeg har skrevet det av fra boken det står i og er dermed ikke forfatteren, men videreformidleren, og jeg tviler på at noen klarer å finne ut hvem forfatteren av dette er.



“Når vi spør oss selv hvorfor vi ikke skal gjøre mot andre det vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss, kan svaret bli at vi erkjenner at andre mennesker er ukrenkelige individer. Den gyldne regel er således den moralske maksime som danner seg selv når mennesker erkjenner og respekterer andre menneskers ukrenkelighet.

Selve regelen har ingen mening hvis denne erkjennelse ikke er til stede. Det kan prekes fra alle preke – og talestoler verden over uten noen som helst virkning hvis denne erkjennelse ikke eksisterer. Hvis det ikke var for erkjennelsen av vesenforskjellen mellom et individ og en gjenstand, ville vi tråkke på et menneske like bekymringsløst som vi trår på et teppe.

Den store reaksjon i den siste delen av det 19. århundre ble innledet av menn som hadde liten bruk for de tradisjonelle idèene som bekreftet det mennekelige individs ukrenkelighet. I sin kamp mot alt som ble betraktet som overnaturlig, gjorde de det av med det humanistiske ideal, og resultatet var at mennesket, som hadde forestilt seg å være et vesen som ikke sto langt tilbake til englene, ble redusert til noe som sto langt tilbake for et menneske. 

Disse “billed-stormere” var alt for smarte til å være kloke, altfor snusfornuftige til å være fornuftige, altfor sterkt grepet av en nå umoden vitenskap til å kunne holde fast ved velprøvde sannheter. De kunne ikke finne menneskenes sjel når de dissekerte deres lik, de kunne ikke måle det som utgjorde selve menneskets vesen og natur.

I intelligensens og fornuftens rike oppstod således en mangel på respekt for mennesket, og de menneskelige idealer om rettferd, frihet, likhet og brorskap ble kastet på de gamle overtroene sin fillehaug sammen med Gud, sjelen og moralen. I iveren etter å forklare menneskets eksistens på fornuftens grunnlag, ble selve menneskets vesen og natur bortforklart.

Tilbake ble en organisme som ble gitt liv, som fikk visse mengder føde, som formerte seg selv, som var forutbestemt til å kjempe for sin eksistens og aldri kunne få alle sine behov tilfredsstilt, – og som så døde.Tilbake var bare dette passive vesen som var og måtte forbli et resultat av arveanlegg og forholdene.

For det 19. århundrets erkekjettere var denne skapnings skjebne åpenbar. Riktignok rådde det mange og motstridende oppfatninger om den, men åpenbar var den på en eller annen måte for tilhengerne av Hegel, Marx, Darwin og Spengel. Hadde de ikke historien som bevis for at mennesker ikke var noe mindre enn mennesker, – at de var et slags avfall av det absolutte, brikker som ble flyttet av historiens utvikling, dyr som kjempet for sin eksistens, celler i en super-organisme ?

De kunne bevise at rettferd var noe som bare tjente de sterkeste, at frihet bare tjente egoistiske interesser, at likhet bare var noe som de misunnelige traktet ettter.

Adam Smith trodde på på frihet. Engelske og amerikanske handelsfolk ble tilhengere av Smith. Dermed var det til overflod bevist at liberalismen ikke tok sikte på å gi mennesker frihet, men bare var et system som tjente de engelske og amerikanske handelsfolks interesser.

Ved hjelp av slike fortolkninger av historien fant de uvitendes store skare ut at ikke noe ideal hadde noen verdi hvis det ikke var til fordel for en eller annen klasse i samfunnet. På grunnlag av teorien om menneskenes forutbestemte skjebne ble massene lært opp til å adlyde og til å be om å bli tatt hånd om. I denne teorien fant deres herrer og mestre en berettigelse for vilkårlig maktbruk.

Det ble moderne å si med Hegel at “verdenshistorien er virkeliggjort fornuft”. Alle profetene som mente å kjenne den plan som lå til grunn for fornuftens virkeliggjørelse, utviklet en sterk forakt for enhver idè som krevde respekt for individets ukrenkelighet. De proklamerte høytidelig at de var uten moral, og de var stolte av det. Moral krever nemlig gjensidighet mellom frie individer. 

Først når erkjennelsen av menneskenes ukrenkelighet begynner å gjøre seg gjeldende, blir makthaverne tvunget til å forsøke å rettferdiggjøre slaveriet, aggresjonen, utnyttelsen og undertrykkelsen. Menneskehetens undertrykkere søker ikke å rettferdiggjøre sine handlinger før de står overfor en utfordring fra mennesker som mener at det er selvinnlysende at de er mennesker.

I sitt forsvar for slaveriet sa Aristoteles at “naturen har gjort noen til slaver, andre til frie mennesker.” Dette er den doktrine som enhver tilhenger av undertrykkelse må ty til for å få jungelens lov til å fortone seg som en fornuftens ideologi blant siviliserte mennesker. Nå kan en si at spranget synes å være langt fra Aristoteles forsvar for slaveriet til kollektivistenes drøm om en samfunnsordning og et næringsliv som administreres ut fra fornuftmessige prinsipper.

Men hvilken oppfatning hevder f. eks. en  mann som Stuart Chase når han forteller oss at “det må rå et industriens diktatur hvis industrien skal arbeide effektivt”, – og at “den industrielle disiplin må godtas fordi de teknologiske kravene er upersonlige og hevet over alle moralske følelser” ? Jeg vet at Stuart Chase er et sivilisert menneske. Det var aristoteles også. Men blir ikke borgerne i et samfunn etter mønster av Chase “levende instrumenter” for de teknikerne som han forherliger så sterkt ? 

Hvis de teknologiske kravene er så upersonlige og hevet over alle moralske følelser, – hvordan kan de da bestrides på en effektiv måte ? Vis à vis slike krav finnes det ingen menneskelige rettigheter. Et av de mest listige blant tyranniets mange fornuftspregede argumenter er det som sier at individet er et lite tannhjul i samfunnsmaskineriet eller en celle i en kollektiv organisme.

Menneskene har lært å forsvare seg selv mot personlige herskere, mot den doktrine som sier at som slaver tilhører de sine herrer. Men stilt overfor denne anonyme herre og mester som kollektivistenes super-organisme er, har de vanskeligere for å oppdage den uenneskelige brutalitet som ligger bak det hele.

Kravet om at menneskene skal innordne seg under å gå opp i en masse, forveksles nemlig lett med idealet om et brorskap mellom frie individer der menneskene kan virkeliggjøre noen av sine edleste instinkter. Det er ikke alltid lett å skjelne mellom patriotismen hos en kollektivist som ofrer individet, og patriotismen hos frie menn som ofrer seg frivillig. Det er heller ikke lett å skjelne mellom sosiale forpliktelser i form av respekt for andres rettigheter og sosial disiplin som betyr at menneskenes liv skal planlegges og administreres av makthaverne.

Det store onde ligner så meget på det gode at det er vanskelig å holde fra hverandre. Mange kan ikke engang holde fra hverandre de folkeavstemningene som dikatatoren arrangerer for å få sitt herredømme ratifisert, og de valgene som arrangeres blant frie mennesker. Forskjellen er imidlertid så dyptgående som den kan være. Under kollektivistens sosiale disiplin anerkjennes ikke menneskenes ukrenkelighet. Menneskene er ikke mennesker helt og holdent. De er gjenstander som skal tjene som skal tjene formål som andre , enten de nå heter Aristoteles eller Stuart Chase, finner det ønskelig.

I et fritt samfunn er det derimot alle individers ukrenkelighet som bestemmer hvert individs sosiale forpliktelser,  – embetsmannens såvel som den alminnelige borgers. I et slikt samfunn er menneskene borgere som blir rådspurt og gir sitt samtykke. Og deres samtykke har mening og betydning fordi de er beskyttet av sin rett til å la være å gi sitt samtykke. Slike individers liv kan ikke administreres.

På dette området – når det er snakk om selve menneskets natur – finner vi sakens kjerne. Spørsmålet er om mennesket skal betraktes som et uavhengig og ukrenkelig individ eller degraderes til et “levende instrument”. Disse to motstridende oppfatninger ligger til grunn for vidt forskjellige innstillinger til alt som angår menneskenes virksomhet, på alle handlingenes og følelsenes område, fra det største og viktigste til det minste og minst betydningsfulle.

Det kan i dag se ut som om reaksjonen mot friheten triumferer nesten overalt. Men selv om denne reaksjonen er populær og massene bifaller den, har de reaksjonære bare vunnet slag og tapt selve krigen. Folket er blitt lovet at det skulle få overflod, sikkerhet og fred såfremt det ville gi opp frihetens arv og sin verdighet som mennesker. Løftene er imidlertid ikke blitt holdt. Etterhvert som kollektivismen har vunnet terreng i de siste 70 årene, har menneskeheten sunket dypere og dypere i uro, kaos og uenighet.

Forhåpningene er gjort til skamme. Kollektivismen holder ikke mål fordi den er fullstendig uforenlig med den form for næringsliv som gir vår tids mennesker deres daglige brød. Nettopp fordi den ikke tar hensyn til gamle og gode erfaringer når det gjelder å regulere de mange forskjellige menneskelige interesser ved hjelp av dertil egnede lover, er den ute av stand til å regulere den moderne samfunnsøkonomi. 

Fordi den vender tilbake til en primitiv form for for samfunnsordning, vekker den til live de gamle konflikter. Fordi den støter an mot menneskenes innerste vesen, møter den motstand overalt. Selv om den kollektivistiske teori er på mote i vår tids tenking og tjener som retttesnor for samtidige politikere, er dens triumf en katastrofe for menneskeheten.

Men selv om kollektivismen triumferer for en stakket stund, lider den nederlag. Den er nødt til å lide nederlag fordi den hviler på en fullstendig gal oppfatning av samfunnsøkonomien, av lovene, av styreformen, av den menneskelige natur. Den kan føre menneskeheten ut i ulykken, men lidelsen er en hard skole som lærer menneskene å nå fram til sannheten. Hvis den kollektivistiske doktrine var i samsvar med erfaringene og menneskenes behov, ville det ikke være nødvendig å gjennomføre kollektivismen ved å føre folk bak lyset, ved å terrorisere dem, ved å sterilisere dem mot “farlige” idèer.

Maurene lever et tilsynelatende lykkelig liv under en kollektivistiske samfunnsordning, men det er ikke noe som tyder på at de trenger propagandaministre, sensorer, hemmelig politi, spioner og angivere for å bli minnet på sine kollektive plikter. De kan nok til sine tider ha funnet seg i å bli skaltet og valtet med, men de er i sitt vesen forskjellige fra hester, kuer og fjærkre. En godseier vet hvor han har sine husdyr, men han kan aldri være sikker på sine træller. Herredømmet over trællene kan aldri bli så grunnfestet som herredømmet over buskapen.

Mennesker er nemlig, uansett på hvilket nivå de befinner seg, menneskelige individer. De er skapt i et annet bilde. De har i seg en energi som får dem til å sette noe inn på å hevde sin verd som mennesker, og til sine tider vil de heller dø enn å gi avkall på den. Det er denne energien som de store seere skimtet da de oppdaget menneskets sjel.

Det er denne energien som har fått menneskene til å heve seg over seg selv, til å føle en guddommelig misnøye med sine leveforhold, til å oppfinne, til å arbeide,til å diskutere med hverandre, til å forestille seg et lykkelig liv og til å nære et sterkt ønske om en gang å kunne leve et slikt liv. Denne energien må være mektig, for den har overvunnet tidligere tiders barbarisme. 

Overfor denne mektige energi vil en epokes erkekjettere ikke kunne seire. For viljen til å være fri fornyes i hvert eneste individ som gjør bruk av sine evner og bekrefter sin eksistens som menneske.”

 

Ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv

 

“Det jeg vil fram til, det som angår oss….er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?

Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.

I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.

Og verden har sett at det overalt og til alle tider ikke gis grenser for menneskets snedige maktsykte. Alt er misbruk, alt er blitt ett vrengbilde av sin opprinnelige idè. Men selv et mangelfullt system kan fungere positivt hvis de rette folkene betjener seg av det.”

Fra boken Festningen Faller av Finn Alnæs 1971

Boken kan leses gratis i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/917ac1f0784f9f81bd87b078aa2df516?index=4#0

“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.

Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.”

https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/

 

 

Folk velger i svært mange tilfeller utifra hva de tror partiene står for i stedet for å sette seg inn i hva de faktisk står for. De stemmer ofte på et parti som har EN sak som velgeren er engasjert i og så ser velgeren bort i fra alt annet som står i det valgte partiets program. Jeg stemte slik selv for mange år siden før hjernen min begynte å fungere, så her snakker jeg også av erfaring. 

En annen ting er jo at folk flest ikke har den ringeste ide om hvordan det politiske systemet vi har fungerer. Jeg visste heller ikke det før. Hadde vi alle satt oss inn i det, og lest ordentlig gjennom de politiske programmene til de forskjellige partiene før vi stemte, så ville vi sannsynligvis stemt på andre partier enn det vi i utganspunktet hadde tenkt å stemme på, eller latt vær å stemme i det store og hele. 

Og av erfaring så vet jo også mange av oss at det som står i de forskjellige partiers politiske program det behøver jo heller ikke å være relevant, da vi i mange tilfeller snakker om politikere som er lystløgnere av rang som ikke bare lyver muntlig men også skriftlig. Og som ikke det er nok, så må et parti ha minst 50, 01 % av alle stemmene for å kunne ha mulighet til å gjennomføre hele sitt program, hvis ikke så vil det jo bli en hestehandel med andre partier der man må gi og ta.

 

“I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt – som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg – så still dem disse fem spørsmålene:

Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.”

Anthony Wedgwood Benn

 

 

Den typen individer som ønsker makt mest, de mest hensynsløse og ikke-empatiske, er de som overhodet ikke burde ha makt. Alle potensielle ledere og medlemmer av en regjering bør bli inngående undersøkt og testet av psykologer for å finne ut om de har en eller flere personlighetsforstyrrelser, som dermed bestemmer deres egnethet for makt. https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html

Da fascistene overtok USA, ikke utad, men innad. En beretning historiebøkene har utelatt.

War Is a Racket - The Antiwar Classic by America's Most Decorated Soldier: Illustrated Edition
 

Generalmajor Smedley Darling Butler, innehaver av to av Kongressens æresmedaljer, var en malerisk, hardbarket soldat som hadde tjenestegjort 32 år i marinekorpset før hans fritalenhet rotet ham opp i en internasjonal historie som tvang ham til å søke avskjed. I 1931 hadde General Butler i en offentlig tale i Philadelphia skildret Benito Mussolini som “en gal hund som holder på å slite seg løs i Europa.” Generalen hadde også fortalt at il Duce en gang hadde bilt gjennom en italiensk by, og kjørt over et barn, men hadde fortsatt som om ingenting hadde hendt. Han hadde sagt til en journalist som hadde vært i følge med ham på den tid: “en skal aldri se seg tilbake. Hva betyr et menneskeliv i statens affære ?”

Da den italienske ambassadør nedla en indignert protest mot Butlers uttalelser og president Hoover utstedte en ordre til marineministeren om at generalen måtte ta sine ord tilbake eller bli stilt for kigsrett, nektet Butler hårdnakket å krype til korset. Den italienske regjering var redd for skandale og ville ikke at det skulle komme opp enda mer om den historien, ba kort tid etterpå om at saken ble dysset ned. Krigsretten mot general Butler ble henlagt, og generalen trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste.

Denne episoden skadet på ingen måte general Butlers store popularitet, den økte tvert om tallet på hans entusiastiske beundrere, en kjensgjerning som ikke ble oversett av visse innflytelsesrike kretser som den gang førte private diskusjoner om mulige kandidater til rollen som Amerikas “mann på den hvite hest.” I juli 1933 ble general Butler oppsøkt i sitt hjem i Newton Square, Pennsylvania, av to fremtredende tillitsmenn i Den amerikanske legion, Gerald C. MacGuire og William Doyle. De oppfordret ham til å stille seg som kandidat til posten som legionens “nasjonale kommandant” på landsmøte som skulle holdes i oktober samme år i Chicago. MacGuire sa at generalen var den rette mann til å lede en bevegelse blant de menige medlemmer for å kaste legionens autokratiske ledelse.

Generalen så at han syntes det var en god tanke å “avsette kongerfamilien… for de hadde solgt de menige soldatene i denne legionen i årevis”. Men han kunne ikke skjønne hvordan en skulle mobilisere de menige medlemmene til å støtte ham. Hvem av de menige veteranene har råd til å reise til til Chicagolandsmøtet spurte Butler. MacGuire puttet hånden i lomma og tok fram en bankbok. Han pekte på to innskuddsposter  – en på 42 000 dollars og en på 64 000 dollars. Representanter for de menige ville bli sendt på landsmøtet fra alle kanter av landet, sa han…

General Butler hadde alt før hatt på følelsen at det var noe muggent ved det forslaget som ble stilt ham. Nå var han sikker i sin sak. “Soldater har ikke så mange penger,” sa han seinere. Generalen besluttet å ikke la sine gjester forstå at hans mistenksomhet var vakt. “Jeg ville komme til bunns i saken og ikke skremme dem vekk”. Han måtte ha tid til å tenke over saken, sa general Butler til de to mennene. Han foreslo at de skulle møtes igjen kort tid etter…

(Skildringen av dette møtet og samtalen er hentet fra forklaringen gneral Smedley Butler ga i 1934 overfor Representanthusets komitè til undersøkelse av nazistisk propagandavirksomhet. Det samme gjelder resten av materialet i dette avsnittet, unntatt de steder der det er tatt særskilt forbehold.)
 

Da de kom sammen igjen, forela MacGuire og Doyle general Butler et maskinskrevet “utkast” til en tale de ville han skulle holde på legionens landsmøte. Blant annet anbefalte talen landsmøtet å vedta en resolusjon med krav om at USA skulle gå tilbake til gullstandaren. “Vi vil at soldatene skal få sine pensjoner utbetalt i gull, sa MacGuire. ” Vi vil ikke at soldatene skal få gummipenger eller papirpenger.”
Da general Butler åpent spurte hvem som skulle finansiere kampanjen for å få ham gjort til kommandør av legionen, svarte MacGuire at ni meget rike menn ville skaffe de nødvendige pengemidler. En av dem var den kjente Wall Street meklere oberst Grayson M. P. Murphy. “Jeg arbeider for ham,” sa MacGuire. “Jeg er på kontoret hos ham.”

“Hva har Murphy med dette å gjøre ?” spurte Butler. “Vel, han garanterte for 125 000 dollars den gangen Den amerikanske legion ble stiftet,” svarte MacGuire. “Han betalte for arbeidet med å organisere legionen, og han har ikke fått tilbake alle pengene sine enneå.”
“Jasså, er det grunnen til at han lager konger?” sa Butler. Han har fremdeles en øks over hodet på dem.” “Han står på vår side.” protesterte MacGuire. “Han vil ha ordentlige forhold for soldatene.”

(Grayson M. P.  Murphy – som foruten å lede sitt eget meklerfirma, var også direktør for Anaconda Copper Company, Goodyear Tire Company, Bethlehem Steel Company og Morgan-banker. Han var en mann med atskillig erfaring i politiske og finansielle intriger. I begynnelsen av århundret besøkte han som løytnant i den amerikanske hær Panama i et fortrolig oppdrag. Etterpå forsøkte han å få J. P. Morgan og co interessert i å finansiere et militært kupp i dette landet.) Etter den første verdenskrig var Murphy leder for Rødekors-misjonen til Frankrike og seinere til Italia. I likhet med Herbert Hoover sørget også Murphy for at matvarer og andre forsyninger ble brukt som våpen mot den revolusjonære reisningen i Europa etter krigen. Siden ble han dekorert av Mussolini og fikk tittelen kommandør av den italienske krone.)


General Butler sa at før han ville fortsette å diskutere denne saken, ville han ha en sammenkomst med noen av “sjefene” som skaffet pengene. MacGuire sa at det kunne la seg ordne…. En tid etterpå ble general Butler oppsøkt i sitt hjem av en Wall Street megler ved navn Robert Sterling Clark. Han fortalte Butler at han var en av de menn som var interessert i at general Butler overtok ledelsen av legionen. Under den påfølgende samtalen nevnte general Butler den talen MacGuire hadde gitt ham. “De har skrevet en fanden så bra tale,” sa han. “Sa de fyrene at de hadde skrevet talen?” Spurte Clark. “Ja.” Megleren lo, “Talen kostet mange penger,” sa han.

General Butler kom inn på resolusjonen med krav om tilbakegang til gullstandaren. “Det forekommer meg at det er en tale for storkapitalen. Det er noe rart med den talen mr. Clark.” “Jeg eier tretti millioner dollars,” sa Clark rolig til generalen. “Jeg har ikke lyst til å miste dem. Jeg er villig til å bruke halvparten av de pengene  for å redde den andre halvparten. Hvis de holder den talen i Chicago, er jeg sikker på at landsmøtet vil vedta resolusjonen, og hvis  vil får soldatene til å gå inn for det, vil det være et skritt i riktig retning av tilbakegang til gullstandaren….”

Da general Butler sa at han ikke ville være med på noe slikt, spurte Clark høflig om han kunne få bruke generalens telefon. Han tok en rikstelefon til Gerald MacGuire og sa til ham at Butler ikke ville delta på landsmøtet. “De har 45 000 dollars.” sa Clark til MacGuire, ” De må gjøre det på den måten da.” Så gikk Clark sin vei. I oktober ble resolusjonen om gullstanderen vedtatt på legionens landsmøte i Chicago.

Våren 1934 reiste Gerald MacGuire til Europa. Det het seg at det var en “forretningsreise”. I virkeligheten var MacGuire sendt til Europa for å foreta en privat undersøkelse av den rollen krigsveteranene spilte i nazipartiet i Tyskland, det fascistiske partiet i Italia og “Ildkors”-bevegelsen i Frankrike. I et brev fra Paris rapporterte MacGuire til megleren Robert Sterling Clark:

“Ildkorset begynner å få stor tilslutning. Jeg var nylig til stedet på et møte i denne organisasjonen, og medlemmene imponerte meg. Disse karene er bare interessert i å redde Frankrike, og jeg er overbevist om at landet ikke kunne vært i bedre hender …. og hvis republikken noensinne kommer ut i hardt vær, så er det disse mennene som kommer til å danne det bolverk som kan redde Frankrike…”
Da MacGuire kom tilbake til Amerika om sommeren, avga han en personlig beretning for sine “sjefer” i New York om det han hadde sett i Europa. 

Kort tid etter oppsøkte MacGuire igjen general Butler. De forslagene han kom med denne gangen, var enda mer oppsiktsvekkende enn de opprinnelige. Det USA trengte, sa han til Butler var en fullstendig ny regjering som kunne redde landet fra den “kommunistiske faren”. En slik forandring, sa han, kunne gjennomføres av en kamporganisasjon av krigsveteraner i likhet med Ildkorset i Frankrike som kunne organisere et statskupp i USA. Det finansielle problemet var allerede ordnet. “Vi har tre millioner dollars til å starte med”, sa MacGuire. “Og vi kan få tre millioner til hvis vi trenger det”. Og den ideelle fører for den påtenkte “patriotiske” kamporganisasjonen og for en “marsj” mot Washington” var general Smedley Butler, sa MacGuire med ettertrykk…

General Butler fortalte seinere: “For å være rettferdig mot MacGuire, så virket han ikke blodtørstig. Han mente at en slik maktdemonstrasjon i Washington sannsynligvis ville føre til at regjeringen ble styrtet på fredelig vis. Han antydet at “vi kunne til og med komme overens med Roosevelt og gjøre med ham som Mussolini hadde gjort med den italienske kongen”…  MacGuire foreslo at utenriksministeren og visepresidenten skulle bli tvunget til å ta avskjed, om nødvendig med makt, og sa at president Roosevelt sannsynligvis ville tillate MacGuires gruppe å utpeke en ny utenriksminister. Hvis president Roosevelt var “villig til å samarbeide”, kunne han bli sittende som president. Men hvis han ikke sympatiserte med den fascistiske bevegelsen, ville han bli tvunget til å trekke seg tilbake, hvorpå utenriksministeren i samsvar med forfatningen ville bli plassert i Det hvite hus…

Han sa han trodde at minst halvparten av den amerikanske legion og veteranene fra kriger i utlandet ville følge meg.” “Blir det gjort allerede nå?” spurte general Butler. “Vent så skal de få se.” svarte MacGuire. “Om to eller tre uker vil De få se det i avisene. Det er store gutter med.” MacGuire fortalte ikke mer om hva han siktet til, og samtalen endte med at MacGuire oppfordret generalen til å tenke nøye over saken. Fjorten dager seinere ble det offentliggjort en melding om at American League var stiftet. Som kasserer i denne organisasjonen ble nevnt MacGuires arbeidsgiver, Wall Street finansmannen Grayson M. P. Murphy…

General Butler var helt forbløffet over dristigheten i den planen han hadde fått kjennskap til. Han satte seg øyeblikkelig i kontakt med Paul Comly French, en foretaksom journalist fra Philadelphia Record, som han kjente. Generalen engasjerte avismannen til å hjelpe ham med å avsløre hele komplottet. “Jeg synes det lukter høyforræderi av hele historien” sa general Butler senere.

Den 13. september 1934 oppsøkte Paul Comly French MacGuire på hans kontor i meklerfirmaet Grayson M. P. Murphy Corporation i New York. Han forega å nære en velvillig interesse for forslaget som var stilt  general Butler, og klarte å vinne MacGuires tiltro. MacGuire fortalte journalisten “i hovedsaken den samme historien som generalen hadde fortalt meg.”

“Hele bevegelsen er patriotisk.” sa Macguire, “for kommunistene kommer til å ødelegge nasjonen hvis ikke soldatene redder den ved hjelp av fascismen. Alt general Butler behøver å gjøre for å få en million mann, er å kunngjøre at det er dannet en organisasjon, og fortelle dem at det koster en dollar i året å være medlem.” Finansene skulle likevel hovedsaklig komme fra andre kilder. French fortalte på et seinere tidspunkt: “Han (MacGuire) sa at han kunne gå til John W. Davis eller Perkins fra National City Bank og mangfoldig andre personer for å få finansiell støtte.

Etterpå diskuterte vi spørsmålet om våpen og utstyr. Han antydet at det kunne skaffes på kreditt fra Remingtonkompaniet gjennom du Pont. Jeg tror ikke han nevnte forbindelsen mellom du Pont og American Liberty League den gangen, men han kretset stadig om den tanken at han både hadde en hovedinngang og en bakdør. For å vise French hvor langt en var kommet når det gjaldt å skaffe støtte til den påtenkte bevegelsen fra amerikanske veterangrupper, tok MacGuire fram et brev. “Det er fra Louis Johnson, den tidligere lederen for  Den amerikanske legion.” sa han.

Videre forteller French: “Han (MacGuire) sa at han måtte diskutere saken med ham (Johnson) på samme måte som med meg, og jeg oppfattet det slik at han hadde diskutert dette fascistiske forslaget med Johnson og at denne var enig i det.” Da Louis Johnson var leder (national commander) for Den amerikanske legion, hadde MacGuire tjenestegjort i hans stab som formann i legionens komitè for mottakelse av “prominente gjester”. Den 28. mars 1948 ble Louis Johnson utnevnt til amerikansk forsvarsminister av president Harry S. Truman.

Både general Butler og Paul French var nå overbevist om at de hadde skaffet tilstrekkelig bevismateriale til å underbygge en fullstendig regjeringsundersøkelse av planene om et fascistisk statskupp. De satte seg i forbindelse med kongressens McCormick-Dickstein-komitè, som den gang gransket nazistiske og annen propaganda i USA. Butler ba om å få avgi forklaring på et av komitèens møter.

På et lukket møte i McCormick-Dickstein-komitèen den 20. november ga general Butler en utførlig beretning om hvorledes han var blitt oppfordret til å lede et fascistisk kupp mot den amerikanske regjering. Hvis komitèen ønsket å komme til bunns i sammensvergelsen, sa Butler til slutt, burde den avhøre Grayson M. P. Murphy, general Douglas MacArthur, den tidligere leder for Den amerikanske legion Hanford MacNider og forskjellige medlemmer av American Liberty League. I sin forklaring hadde Butler fortalt at MacGuire hadde sagt til ham at general MacArthur og Hanford MacNider hadde vært på tale som eventuelle ledere for et fascistisk kupp.

Blant andre vitner som avga forklaring for komitèen, var James Van Zandt, lederen for veteraner fra kriger i utlandet, som innrømte at han hadde kjennskap til hele sammensvergelsen, og bekreftet general Butlers forklaring, og Gerald MacGuire, som tilsto at han hadde truffet general Butler flere ganger, men samtidig hevdet at generalen hadde “misforstått” ham…. En sensasjonell reportasje som gjenga innholdet i general Butlers forklaring for McGormic-Dickstein-komitèen, ble offentliggjort i Philadelphia Record, New York Post og to aviser i New Jersey. General Butlers beretning var dagen sensasjon i hele landet.

Men de oppsiktsvekkende avsløringene som general Butler og Paul French hadde gjort, førte ikke til de resultater de hadde ventet. Bortsett fra noen få liberale og radikale aviser sluttet hele pressen opp til forsvar for de mektige interessene som var innblandet i sammensvergelsen. Avisene underslo de mest kompromitterende avsnittene i general Butlers forklaring og latterliggjorde hele historien. New York Times, hadde en notis der det het at “det såkalte Wall Street-komplottet har ikke vist seg å være noe særlig foruroligende.”, og Time avfeide hånlig hele historien som “en sammensvergelse uten sammensvorne.”

Megleren Grayson M. P. Murphy ga en uttalelse til pressen der han blankt nektet å ha kjennskap til sammensvergelsen og karakteriserte general Butlers beretning som “en ren spøk – et reklametrick”. De fleste avisene slo denne uttalelsen større opp enn generalens anklage. Snart forsvant de siste hentydninger til den sensasjonelle saken fra avisspaltene. Sammensvergelsen ble ikke gjort til gjenstand for noen undersøkelse fra regjeringens side.

McGormic-Dickstein-komitèen innkalte aldri noen av de prominerte personer som general Butler hadde nevnt, og da  komitèen omsider offentliggjorde generalens vitnemål, var mange av hans mest oppsiktsvekkende påstander med navnene på forskjellige kjente skikkelser i Wall Street og enhver omtale av American Liberty League, strøket fra referatet. Likevel skrev komitèen i sin rapport: “Det er ingen tvil om at disse forsøkene (på et fascistisk kupp) ble diskutert og var planlagt og kunne blitt satt i verk om og når de finansielle bakmennene hadde funnet det formålstjenelig…….

Komitèen var i stand til å verifisere alle de hithørende uttalelser av general Butler, med unntak av av den direkte påstand om grunnleggelsen av (den fascistiske) organisasjonen. Men dette er bekreftet i MacGuires brevveksling med sin prinsipal Robert Sterling Clark i New York, mens MacGuire var i utlandet for å studere de forskjellige former for veteranorganisasjoner av fascistisk art.

Etter at komitèens beretning var offentliggjort, skrev Roger Baldwin, lederen for Unionen for medborgerlige rettigheter: “Kongresskomitèen som har undersøkt uamerikansk virksomhet, har nettopp rapportert at det er ført bevis for det fascistiske komplottet for å styrte regjeringen. Likevel vil ikke en eneste av de skyldige bli satt under tiltale selv om den føderale loven klart og tydelig stempler den slags som høyforræderi. Dette bidrar selvsagt bare til å understreke vår regjerings natur som representant for dem som har kontroll over eiendommen. Vold, til og med statskupp, er tilgivelig når det kommer fra dem hvis opphøyde motiv er å bevare profittsystemet ….”

Teksten til denne bloggen er hentet fra denne boken her   http://www.nb.no/nbsok/nb/2db114df0cd238251d310acabb3e1da0?index=1#242 Side 243 – 251, eller man kan lese teksten her: https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.4516942772659.1073741849.1563436195&type=3

Biografien hans kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/war-is-a-racket-9781510704275

Eller man kan se/lytte til boka hans her: WAR IS A RACKET  “It always has been” – Major General Smedley Butler

 

 

Hvor lenge har regjeringene vært i lomma på storfinansen ? Hydro, I. G. Farben og Amerikanernes samarbeidet under 2 verdenskrig – http://olehartattordet.blogg.no/1496970207_kampen_mot_globaliseringen_utnyttelse_og_storkapitalen_var_like_tilstedevrende_i_1949_som_i_dag.html

 

Hvor lenge har regjeringene vært i lomma på storfinansen ? Hydro, I. G. Farben og Amerikanernes samarbeidet under 2 verdenskrig

“Her i Norge var det i de kretser som ga tonen, lenge “fint” å snakke om landet vårt som et “fattig” land. Innenfor det høkrende bornerte borgerskapet hørte dette beint fram til god tone. I ungdomsopplæringa fikk en det prenta inn med ABCèn. Husmannsånden fra vanmaktstida hadde grodd seg godt fast: – og det er gudbedre likt til at den er ved god helse den dag i dag!

Mens vi dyrket vårt kjære mindreverdighetskompleks, mens en stor del av våre “statsmenn” poltikusser av all makt og evne stridde mot framsteget, var det fremmende som oppdaga landet og tok det i bruk. Alt de oldenborgske utsugerkongene og deres tette haleheng av parasitter fant i Norge ei stor rikdomskilde, og de var svært flinke til å pine den ut. I ei seinere tid ble den internasjonale monopolkapitalen, finans og industrigribbene fra de mektige pengesentrene i verden, som slo kloa i naturrikdommene våre og gjorde dem – sammen med norsk arbeidskraft – til et feit utbyttningsobjekt. 

Når en vet at det er norsk intelligens, norsk vitenskap og norsk arbeidskraft som har skapt den gigantiske virksomheten som heter Norsk Hydro, så kan det vel ikke annet enn svi enhver god nordmann i hjertet å tenke på at i snart 40 år har profitthaier fra Paris, Berlin, London og Stockholm m. v. reist med utbyttet, sugd fantastiske rikdommer ut av landet.”

I ei brosjyre – “Livslinjen kontra dødslinjen” – som Arbeiderenes Faglige Landsorganisasjonga ut i 1933, blir den internasjonale trust og monopolkapitalen karakterisert i disse treffende ordelag:

“Denne organisasjonsmakt tar intet hensyn til landegrenser, stater, verdensdeler, raser, religioner eller lovgivning. Den bryter seg vei helt internasjonalt. Og da det kapitalistiske samfunn i virkeligheten ikke anerkjenner annen moral og rett enn den største økonomiske maktutfoldelse, så står allerede i dag denne storkapitalistiske organisasjonen som verdens egentlige herskermakt.

                                                                                                                                                                                  Vårt eget land danner ingen untagelse i så henseende. Som moderne industriland står vi midt oppe i den store forvandlingsprosess, der de kapitalistiske organisasjoner tilriver seg herredømmet over all produksjon omsetning. Dels er vi gjenstand for de internasjonale trusters og prisavtalers diktatur og dels er det hjemlige organisasjoner som behersker prisene. Det har forsåvidt ikke meget å bety at vi har en antitrustlov. De kapitalistiske organisasjoner har i alle land vist seg sterkere enn lovene og statsmakten, og har en fabelaktig tilpasningsevne således at de gjennomfører sine egne prisreguleringer i former som ikke kan rammes.  

I en rekke bransjer står vi overfor særlig sterke konsentrasjoner som når det gjelder fyrstikker, sement, olje, øl-produksjon, kunstgjødsel, etc. Vi er således allerede nå nådd fram til det kapitalistiske trust og monopolsamfunn her hjemme, hvor vareprisene er bindt av sterke avtaler. Finanstrusten er trusten over alle truster som endog avsetter og innsetter regjeringer og bak kulissene dirigerer hele det økonomiske liv.

Det siste trenger bare et eneste lite tillegg for at bilde skal være fullstendig og i samsvar med de faktiske tilstander av i dag: tyve år er nå gått siden finanskreftene avsatte Hornsruds regjering i 1928. I løpet av den tiden har det hendt en del ting, skjedd visse endringer i samfunnslivet. Gjennom sin infiltrasjonskunst har monopolkapitalen i disse årene bygd ut sin maktstillinger.

I dag baserer den sin politikk på de framskutte posisjonene den har skaffet seg innenfor arbeiderklassen i skikkelse av sosialdemokratiet og den faglige reformismen. I dag avsetter den ikke de sosialdemokratiske regjeringene,  – den bruker tvert om disse som sitt viktigste redskap i det kriminelle spillet den driver på med mot folkets interesser. De politiske og faglige byråkratene er sprellemenn i hendene på de internasjonale trustherrene. Det er det grunnleggende trekk i samfunnsbildet i dag.

Norsk Hydro er den største industribedriften og den mest typiske representant for den internasjonale trustkapitalen i Norge. Før siste krig var aksjekapitalen 104 millioner kroner. Av aksjemassen var bare 2% norsk, 25% var tysk (I. G. Farben), ca 70% fransk og de resterende siste 3%  var for det meste svensk. Etter Hydros egne oppgaver hadde aksjonærene inntil 1934 fått utbetalt 110 millioner kroner i dividende, gjennomsnittlig 6,5% pr år.

Men den egentlige profitten var nok langt større, og det er selvsagt helt umulig å kontrollere den idet selskapet har operert med en rekke datterselskaper. Som de viktigste av disse kan en nevne A/S Rjukanfoss, A/S Svælgfoss, A/S Tyinfallene, Norsk Transportaksjeselskap og A/S Industriforsikring. Tar man datterselskapene og stråfirmaene med, kommer den samlede aksjekapitalen sikkert opp i hundrerer av millioner.

Etter den siste verdenskrigen er som kjent stillingen blitt den at staten har overtatt 44,4% av aksjemassen i Norsk Hydro; det dreier seg i første rekke om aksjene til I. G. Farbenindustrie. For 1947 var den samlede aksjekapitalen oppgitt til 156,47 millioner kroner. Det er vel trolig at selskapet nå teller med i Lars Evensens navngjetne “sosiale sektor” av næringslivet i Norge … Men her har nok ikke aksje transaksjoner stort å si – de endrer ikke noe ved den strukturelle status.

Fremdeles er det den internasjonale monopolkapitalen som er den som har bukta og begge endene. Nå som før er det den som har tømmene i sine hender, og den styrer fast og målbevisst – “med stø kurs” ! -, slik vi blant annet så det i samband med Herøya konflikten. Her var det reindyrket profitt interesser som rådet grunnen.

Hva gjør det så om Lars Evensen og de andre gutta med deres “sosiale sektor” får lov til å sitte på et stykke ? Er det skjedd noen endring ? I så fall måtte det være den at monopolherrene, “industria”-baronene i Paris og London og hvor de nå holder til, og deres forretningsførere I Norge (Bache-Wiig & Co), kjenner seg tryggere i salen enn noen gang. I dag har de nemlig norske statsorganer – ja selveste “arbeiderregjeringa” – til å virke for seg. Og hva enda bedre er (eller verre) er: de kan også bruke fagorganisasjonene som brekkstang for sin arbeider og folkefiendtlige politikk.”

Heftet dette er tatt fra kan leses i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/d09c34c38dd95a6a93bdc7a2998417c3?index=1#9

 

Da fascistene overtok USA, ikke utad, men innad. En beretning historiebøkene har utelatt, historien om General Smedley Butler – http://olehartattordet.blogg.no/1497046250_facistenes_forsk_p__kuppe_den_amerikanske_regjeringen_en_sann_historie_du_ikke_vil_finne_i_historiebkene.html

 

 

Det er også en annen meget interessant artikkel å finne i dette heftet med tittelen tittelen “Industria – dirigert bombing – eller da katastrofen rammet Herøya”, som tar for seg samarbeidet mellom nazi kontrollerte I. G. Farben, amerikanske Alcoa, A.M.C. og Herøya fabrikker (magnesium produksjonen) under andre verdenskrig. Dette er ikke nytt, da det er blitt tatt opp i både amerikanske, tyske og norske bøker, men å finne det i et hefte utgitt av en Arbeiderforening anno 1949, det var helt nytt for meg.

Vil man lese mer om hvordan mange av dem som var fiender under andre verdenskrig gjorde forretninger sammen, så er disse bøkene, artiklene og filmene relevante:
Disse kan leses i sin helhet gratis her:

 

Krigsprofitørene og rettsoppgjøret – http://www.nb.no/nbsok/nb/c374d723079c78a6905e104e3fdd67d7?index=1#0

 

Krigsprofitørene : svenskenes hemmelige finansiering av Hitlers krigsmaskin – http://www.nb.no/nbsok/nb/a8c3e4521e09fd3d97d584301e7640e2?index=2#0

 

Kartellene : en verdensfare – http://www.nb.no/nbsok/nb/8307d29e4d52a8567d76862c8abdaebd?index=1#0 – den kan også kjøpes på engelsk her – https://www.adlibris.com/no/bok/cartels-9781587980138

 

Maktpolitikk eller økonomisk hjelp? – http://www.nb.no/nbsok/nb/78f024a55abce6b19533f46a0191dd88?index=2#0

 

De tjente på krigen : hjemmefronten og kapitalen – http://www.nb.no/nbsok/nb/348a7fd15b39a9ae9e486a6e74e5fdea?index=1#0

 

6te kolonne -? : om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring – http://www.nb.no/nbsok/nb/bffed73fcabbbcd3f56acb94279fc8e6?index=3#0

Industrien under hakekorset – http://www.nb.no/nbsok/nb/0ab982581ab66712d5aaf3c189304e49?lang=no#0

 

A/S Lys & Luft : en profitørs saga og litt av hvert fra hjemmefronten – http://www.nb.no/nbsok/nb/7c3f433a2710418a9addf6756745a703?lang=no#0

 

 

“Who really rules America? Sixty families, says Ferdinand Lundberg- and proceeds to prove it in one of the most fascinating books that ever startled a nation out of its complacency. As Ace Wall street reporter of the New York Herald Tribune from 1927-1934, Lundberg and ample occasion to test his theory that the shadow of Wall street towers far over the land. What interested him was not so much how the great fortunes were made, but who owns and controls them in contemporary America, and how they are used.

America’s 60 Families” takes you on an adventure of power manipulation and crooked lawmakers that our biggest movie producers can’t describe. Get a good feel for why we needed Anti-Trust laws, and then swallow your red pill when you realize that the anti-monopoly rules only made it into law because another entity allowed them. Liberty? Free markets? Not on your life, pal. This is FAMILY business!  …and that was in 1938.”  https://www.adlibris.com/no/bok/americas-60-families-9781406751468

 

“The rich and the super rich:

A study focusing on the political and economic power of the five hundred super-millionaire families who control American life

Written almost 50 years ago by an excellent writer it describes an economic and political situation that is still accurate. Anyone interested in the influence of the 1% should get it for their library.

An early and terrific study of the powerful players who actually run the United States. The chapter titles will give you a sample of the book’s focus:

I. The Elect and the Damned

II Room at the Top: The New Rich

III. Crime and Wealth

IV. The Inheritors: I

V. The Inheritors: II

VI. Where Are They Now?

VII. The American Plantation: A Profile

VIII. Understructure of the Finpolitan Elite

IX. The Great Tax Swindle

X. Philanthropic Vistas: The Tax-Exempt Foundations

XI. Ministers of Finpolity: The Upper Executives

XII. The Republic of Money: The Pubpols

XIII. The Cleverness of the Rich

XIV. Finpolitan Frontiers

XV. The Divine Spark among the Rich

XVI. The Cream of the Quest

XVII. Oligarchy by Default

APPENDIX A. Largest Net Taxable Incomes since 1940 (after Deductions)

APPENDIX B. Companies with Largest Total Assets”

https://www.adlibris.com/no/bok/the-rich-and-the-super-rich-9781607968061

 

Disse kan kjøpes her:

Hitler and His Secret Partners – https://www.adlibris.com/no/bok/hitler-and-his-secret-partners-9780671760823

Who Financed Hitler – https://www.adlibris.com/no/bok/who-financed-hitler-9780671760830

Wall Street and the Rise of Hitler – https://www.adlibris.com/no/bok/wall-street-and-the-rise-of-hitler-9781905570270

 

Wall Street and the Bolshevik Revolution – https://www.adlibris.com/no/bok/wall-street-and-the-bolshevik-revolution-9781905570355

 

Trading With the Enemy:the Nazi-american – https://www.adlibris.com/no/bok/trading-with-the-enemythe-nazi-american-9780595431663

 

Vampire Economy: Doing Business Under Fascism – https://www.adlibris.com/no/bok/vampire-economy-doing-business-under-fascism-9781610160384

 

War Is a Racket – https://www.adlibris.com/no/bok/war-is-a-racket-9781510704275

 

The Money Power – https://www.adlibris.com/no/bok/the-money-power-978161577121

The Devil’s Chessboard: Allen Dulles, the CIA, and the Rise of America’s Secret Government https://www.adlibris.com/no/bok/the-devils-chessboard-allen-dulles-the-cia-and-the-rise-of-americas-secret-government-9780062276179 

 

Norske krigsprofitører – https://www.adlibris.com/no/bok/norske-krigsprofitorer-9788205478725

 

Svik, Bente Lohne – https://bokelskere.no/bok/svik-moralen-er-krigens-foerste-offer/204415/

Profitørene  https://www.adlibris.com/no/bok/profitorene-9788205496880 

 

Artikler:

 

War street: Wall Streets mektigste familier og banker finansierte nazister, kommunister og alle mulige allianser i to verdenskriger. Vi måtte ta et oppgjør med dem – http://www.dn.no/magasinet/2014/08/01/2159/Historie/war-street

 

Hydro og Orkla i nazi-samarbeid – http://www.vg.no/nyheter/innenriks/orkla/hydro-og-orkla-i-nazi-samarbeid/a/259192/

 

Milorgs økonomisjef tjente nazi-millioner – https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/06/225276/milorgs-okonomisjef-tjente-nazi-millioner

 

Hukommelsestap om Aftenposten? – http://tabloggen.origo.no/-/bulletin/show/571060_hukommelsestap-om-aftenposten?ref=checkpoint

 

 

EI3lckqaSk0

 

Og krigsprofittørene har ikke gitt seg i dag, tvert om
akm3nYN8aG8

 

 

Science for sale

Science for Sale

 

“In 1998. Dr. Andrew Wakefield and his coauthors at University College London reported in their article The Lancet that parents of eight of the children in the study noticed a temporal association between MMR vaccination and autism spectrum disorder (ASD). Before that, numerous researchers reported that live rubella and measles viruses occasionally cause regressive ASD in young children. The validity of these earlier studies, so far as I can tell, has never been refuted.

In 1991, the prestigious US Institute of Medicine (IOM), part of the National Academy of Sciences, put the medical community on notice to watch out for ASD cases that may be linked to vaccines. The British Parliament was already dealing with a national MMR crisis after pulling Pluserix of the market in Great Britain for causing outbreaks of viral meningitis. In other words, Wakefield and his coauthors did not create a link between MMR vaccine and autism. In response to public concerns, the CDC has since funded studies on the issue, in which researchers concluded that MMR vaccine are not linked to autism.

The plan carried out by Parliament member Evan Harris, who escorted Brian Deer over to The Lancet and accused Dr. Wakefield and his coauthors of scientific fraud, worked. They succeeded in getting the scientific community and the world media to blame Wakefield for a global public health disaster created by government officials and the GMC`s lawyers in league with the vaccine industry in the United State, Canada, Great Britain, and elsewhere throughout the world. It worked because everybody had their hands in the pie: top government officials, leading universities funded by the vaccine industry, and even prestigious scientific journals on the payroll of Merck and GSK ? all searching for a scapegoat.

What happened was exactly what President Eisenhower saw coming, and warned America about when he left office. But, given enough time, history has a way of righting itself. The question is: Where will it go from here ? Will the common people around the world take up pitchforks and demand that scientific integrity be restored ? Or, will government, industry and academia keep marching lockstep toward successive global public health and environmental disasters until the system finally runs out of people to blame and the resources it requires to recover ?

With regard to the current public health crisis over MMR vaccines, here`s what concerns me. Most of the viruses in cell cultures used to make live vaccines are probably attenuated, and therefore, are less capable of replicating and causing infections. The processes used to denature these viruses (make them attenuated), however, are not 100 percent effective. Also, MMR vaccines, like all other vaccines, are never 100 percent pure. They`re contaminated with low levels of other strains of measles and rubella viruses that may or may not be attenuated.

My concern is that antibodies produced by MMR vaccines may keep measles and rubella viruses that escape the attenuation processes from causing outbreaks, but not prevent sporadic cases that go unreported. There`s nothing to prevent these sporadic cases of measles and rubella infections from generating sporadic cases of autism just like those reported in the scientific literature. Sporadic cases can also plant the seeds of future pandemics involving atypical strains of measles and rubella.

Moreover, vaccines may not prevent the contaminant strains of measles and rubella viruses from generating large numbers of sub-clinical infections, which goes unreported. Just as the CDC advertises with seasonal flu vaccines, even the vaccines fail to prevent infections, they can make the symptoms milder. Sometimes, the symptoms are so mild that they are not recognized as cases of measles, rubella or whatever. Autism may be the least among the problems created by vaccines that go awry.

But, still, widespread sporadic cases of measles and rubella viruses could produce a significant number of autism cases in which their links to MMR vaccines go unnoticed. To address these possibilities, studies that can detect even sporadic cases of measles and rubella viruses, which may be occurring by the mechanisms described above, should be conducted. These studies should be conducted in a manner in which the public can have full confidence in the results. If nothing else, these studies could help put to rest the issue of whether MMR vaccines can cause autism and, if so, what the actual risks are.”

Boken kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/e-bok/science-for-sale-9781628738728

Andrew Wakefield Del 1 – Paradigmeskifte Forlag 

“Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, er den kompakte majoritet, sier Henrik Ibsen i sitt drama “En Folkefiende”. Har disse ordene fortsatt gyldighet? Er “det store vi” fortsatt like unådig mot tidens “folkefiender”? I denne boken presenteres tre forskere, som hver på sin måte har opplevd å bli stemplet som “folkefiender”: * Andrew Wakefield – vaksiner og autisme * Olle Johansson – høyfrekvent stråling * ArpadPusztai – genmodifiserte organismer Om disse forskerne har rett i sak, vil det få dramatiske konsekvenser for mange autoriteter. Og det vil for alltid endre vår fremtid. I forordet skriver Tore Midtvedt, Professor emeritus dr. med. fra Karolinska Institutet i Stockholm: “Jeg kjenner ikke forfatteren og vet ikke hvorfor han har valgt å stikke hodet inn i dette illsinte vepsebolet. Men han fortjener vår takk. På over 200sider og med over 200 referanser overbeviser han oss både om nødvendigheten av å stille enkle spørsmål, og om farene ved å gjøre det.”  https://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8126189

Alt du trenger å vite om Acer, griske kraftselskaper og politikere som tjener alt annet enn Norges befolkning

Mafiela

 

 

Oppdatert 02.06.2022:

 

LO leder Peggy Hessen Følsvik støtter utenlandskablene og strømeksporten som vil knuse norsk industri og hundretusenvis av norske arbeidsplasser.

 

 

Når politikerne sier at de ikke visste hva konsekvensene av Acer avtalen ville bli, så innnrømmer de jo at de ikke har lest avtalen og satt seg inn i hva den formidler. Dvs at de driter oppi jobben de er satt til å gjøre og at de er inkompetente. Det var mange som forsto hva Acer avtalen inneholder, og som advarte mot den. Man må jo fullstendig mangle skamvett når man rett ut sier at man ikke har gjort jobben sin som har fått enorme negative konsekvenser for en hel nasjon. At disse fremdeles får lov til å beholde jobben sin mens de fortsetter å misbruke makta de har fått tildelt er mildt sagt absurd, og det er minst like absurd at den norske befolkningen tillater det.

 

 

Denne bloggen som forutså den konstruerte strømkrisa vi nå er i, skrev jeg i juni 2017, der man trygt kan si at politikerne jugde så det rant av dem da de sa at ACER avtalen ikke ville få negative konsekvenser for norsk industri og det norske folk. Og det er sannsynligvis den mest veldokumenterte artikkelen du finner om dette emnet.

 

 

Utdrag fra boken Mafiela av Hogne Hongset, en bok jeg kan anbefale på det sterkeste. Kan blant annet kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/mafiela-9788269010756

 

“Elektrisk kraft ble fram til 1990 sett på som en samfunnsresurs. Vannkraften var en naturressurs som skulle brukes til videre utvikling av det norske samfunnet. Sånn oppfattet kraftverkene også sin rolle. Ny kraft ble bygget ut i takt for det økende behovet og solgt til forbrukere og industri til priser som baserte seg på hva det kostet å bygge ut. For svært mange en logisk konklusjon. Kraftselskapene ble stort sett styrt av ingeniørene. De bygde ut vannkraften etter de føringene politikerne la. Dette var i den tiden da vi ennå hadde industripolitikere. Men systemet hadde altså vokst nokså tilfeldig, og på noen områder utviklet seg til en lite rasjonell struktur. Alle innså at bransjen måtte restruktureres for å kunne fungere bedre. Hvis ikke kraftbransjen selv var drivkraften bak dette, hvem var det da ? Blårussen, økonomene.

For all del vi trenger økonomer. Vi har mange dyktige også. Men en del av den gjengen  ser dessverre ut til å ha fått byttet ut hjernen med en kalkulator. Alt telles i kroner, overskudd, nåverdi. Når det gjelder å verdsette vannkraften, bommer økonomene totalt. De har ikke verktøy til å sette verdi på noe som helst som ligger mer enn førti år fram i tid. Det som ligger så langt fram, får nåverdi null i regnearkene deres. Og vannkraften har et betydelig lenger perspektiv for å si det pent.

Det verste med økonomene er at de tror at finansøkonomien er verdiskapende i seg selv. At den kan operere løsrevet fra den realøkonomien den skal betjene. Resultatet av det ble blant annet finanskrisen i 2008, og Dot-com boblen noen år tidligere er et annet eksempel. Det rare er at vi ikke ser ut til å lære. Når banker og andre finansinstitusjoner har kjørt noen skikkelig i grøfta, må storsamfunnet inn å dekke tapene. Da jamrer DnB-sjefen Runar Bjerke seg og ber om dugnad. Og hjulet snurrer videre. Finansøkonomien blir stadig mer dominerende, på realøkonomiens bekostning. Det er bare å vente, det neste blir kansje en boligboble. Da kommer nok banksjefene ut å roper på staten igjen.

Men hva ville disse økonomene oppnå da kraftmarkedet ble endret ? De ville ha slutt på at politikerne bestemte over kraftbransjen, de ville la markedet overta styringen. Arbeidet med en egen energilov ble startet for å gjennomføre en nødvendig rasjonalisering av kraftbransjen. Det var aldri meningen at samfunnet skulle gi fra seg styringen av kraftforsyningen. Tvert i mot. Samfunnet skulle sikre seg bedre styring. Resultatet av snuoperasjonen ble imidlertid at samfunnet i realiteten ga fra seg kontrollen over vannkraften. I det minste over kraftprisene her i landet.

 

Etter 1990 ble kraftverksjefene over natten markedsaktører, ikke samfunnets tjenere. Den nye orden var enkel: Tjen penger, mest mulig penger.

Hvorfor da investere i ny kraft, noe som bare holdt prisene nede ? Mye bedre å melke forbrukerne gjennom stigende priser. Så utover på 90-tallet stoppet investeringene i ny kraft omtrent opp.  Kraftprisene steg, og direktørlønnene steg. Og steg. Og steg. En av dem skal ha hatt over ti millioner i årslønn før noen grep inn.

 

Det var også et annet spørsmål som sto i fokus. Hvordan skulle kraftbransjen skattelegges ? Og eies ? Det opptok politikerne, spesielt i LVK-kommunene (Landssamanslutninga av vasskraftkomunar). Rundt 1/3 av kommunene i landet har kraftproduksjon som kan skattelegges. 172 kommuner er med i LVK, en av landets mest profesjonelle lobbymaskiner. Du finner de på nettet. LVK.no. Det ble ikke foreslått endringer i skatteleggingen og eierskapet, dermed var LVK-kommunene beroliget. Effektene som energiloven måtte få på strømprisene, ble systematisk underkommunisert. LVK-kommunnene syntes nok for øvrig det var helt greit at prisene gikk i været . Høyere kraftpris, høyere skatteinntekter. Det var i det minste en fordel at det ikke ble åpnet for en generell privatisering av kraftselskapene. Det meste av norsk vannkraft eies nemlig av det offentlige. Når kraftprisene øker , går inntektene i all hovedsak inn til kommuner, fylker og staten. Sånn bør det også fortsette.

 

04.01.2016 Konkurransetilsynet er kritiske til at regjeringen vil endre energiloven for å åpne for at andre enn Statnett skal kunne bygge kraftkabler til utlandet. Samme tema hadde vært gjenstand for justering av loven også tre år tidligere. I 2013 ble energiloven endret 7. juni. Like før ferien det året, altså av det rød-grønne flertallet. Høsten 2013 kom den blå-blåregjeringen Solberg til makten. Nå ville denne regjeringen la andre enn Statnett få bygge kabler. Altså det stikk motsatte av det som ble vedtatt i 2013.

Alle med tilknytning til produksjon av av kraft var nærmest uforiske tilhengere av å la private få bygge. Lederen i LO forbundet Industri Energi, Leif Sande, gikk nærmest i strupen på regjeringen. Han hevdet at nye kabler til utlandet ville true tusenvis av arbeidsplasser i industrien, og konkluderte med å be regjeringen trekke hele lovforslaget.

 

Det som skjedde i 1990 fikk strømprisene til å øke. Noen mener at nye kabler til utlandet vil ha samme effekt. Jeg har forstått at det er et spill rundt de kablene, at det er sterke interesser involvert. At det som nå skjer er en slags omkamp. Det er Lyse Energi og Agder Energi som driver fram saken. De tapte i 2013. Nå har de regjeringen med seg. De har selvsagt full backing i Energi Norge. Der vil de ha utredninger som viser at dette er smart. Og det er det ikke ? Ikke for deg og meg, men veldig smart for selskapene. Nye kabler til utlandet, uansett hvem som bygger dem, vil få prisen på norsk vannkraft til å stige kraftig her i landet. Det er også meningen, for det er her i landet det aller meste av kraften selges.

 

Men jeg har nettopp lest at kraftprisene er lavere enn på lenge ? Det er helt riktig, det er fordi miljøbevegelsen har kjempet gjennom enorme subsidier til ny fornybar energi. Det skjer gjennom de såkalte grønne sertifikatene. Du og jeg og alle andre vanlige forbrukere betaler en ekstra avgift på strømmen for at kraftselskapene skal bygge ut ulønnsom vindkraft. Også utbygging i Svergie betaler vi for. Hvorfor det ?  Fordi politikerne våre synes det er en god ide. Nå blir det mer fart i Norge også. Flere vindmøller. Statkraft er blitt presset til å sette i gang et ulønnsomt prosjekt i Midt-Norge. Fosenhalvøya kommer til å se ut som et pinnsvin etter hvert. All den nye kraften som allerede er her, presser nå prisene ned. Nye vindmøller i Midt-Norge øker presset. Det er nettopp derfor kraftselskapene vil ha flere kabler til utlandet.

 

Det norske el-kraftmarkedet er på ca. 135 twh. Twh er milliarder killowattimer per år. Det europeiske markedet vi nå koble stadig sterkere opp mot , er på nærmere 3500 twh, alt etter hvor du setter grensene. Når markeder med så forskjellige størrelse kobles sammen, blir prisene i det lille markedet som i det store. Man trenger ikke å være økonom for å forstå det.

Skal dette fungere sømløst, må kraften flyte fritt mellom Norge og utlandet. Det må også være stor kapasitet i det innenlandske nettet vårt, fra Finnmark til kontinentet. Ennå er det et stykke dit, derfor planlegges det også en gigantisk oppgradering av det innenlandske strømnettet.

Det geniale for kraftselskapene, og for Statnett, er at kostnadene for alle nye kraftlinjer her i landet legges på nettleien, som vi forbrukerne betaler.

 

Vår Herre lar det ikke regne like mye hvert år, det kan variere nokså mye. Derfor har vi kraftledninger til Svergie og Finland, til Russland også. Og sjøkabler sørover, den første ble bygd på 70-tallet. Historisk har vi brukt omtrent så mye el-kraft som det vi produserer her i landet. Noen år med overskudd, noen med import. Vi har ikke vært noen stor netto strømeksportør, sett over noen år. Nå begynner all den nye og forbrukersubsidierte kraften å bli et problem for bransjen.

Vi har lenge hatt mer enn dobbelt så store utenlandsforbindelser som det som trengs for å fange opp variasjonene i nedbør fra år til år. Nye utenlandskabler er derfor helt overflødige, sett fra forbrukernes behov. Når Statnett og kraftbransjen hevder at vi trenger nye kabler for å være sikret strøm til enhver tid, så er det ren løgn, og det vet de.

 

Det er egentlig helt genialt. Først må forbrukerne betale ekstra for all den nye vindkraften. Så må de betale for nye kraftledninger innenlands, så kraften kan nå grensen. De nye kablene skal så få nok kraft vekk fra det norske markedet, slik at prisene stiger og holder seg på et høyt nivå innenlands.

 

Hvorfor er det ikke mer i media om dette ? Bransjen har i allefall ingen interesse av å spre kunnskap om det.

 

Risiko for strømmangel er det eneste som kan brukes hvis man vil øke kraftprisene i Norge. Det er det eneste som kan brukes som skremselsmiddel. Det må skapes inntrykk av at det kan bli en krise, og at det bare er flere kabler som kan hindre det. Argumentasjonen er enkel og den må bankes inn. Det hender det er vindstille, både i Norge og i Svergie. Mas om det, gjenta det og gjenta det, helt til folk våkner opp med det i ørene når de må slå lens om natten og fomler med lysbryteren. Fortsett gjerne med de miljøargumentene også, så er den menigheten med. Redselen for strømmangel er det eneste er det eneste som kan få et flertall av politikerne til å akseptere flere kabler. De vil ikke risikere å få skylda for en strømkrise. De fikk en prøve på det i 2008. Da gikk prisene opp i over 14 kroner for en kilowattime. Da var det noen av politikerne som pisset i buksa.

 

Argumenter  for at Statkraft burde delprivatiseres:

Dere må være fullstendig klar over at et slikt forslag garantert vil skape støy, slik tilsvarende forslag har gjort tidligere. Et forslag i denne retningen må derfor fremmes med stor forsiktighet. Å slippe private eiere inn i selve indrefileten av naturressursene vil garantert bli omtalt som salg av arvesølvet. Ikke bare av Senterpartiet. Bortsett fra FrP kan dere faktisk ikke være sikker på støtte fra noen. Kansje Venstre, men ikke sikkert det heller. Dere må først og fremst kjøremiljøargumentene for alt det er verdt. Statkraft er allerede en av de største aktørene på fornybar energi i Europa, og kan bli mye større. Her kan Norge hente internasjonale poenger, bla bla bla, ved å la Statkraft bli en gigant på fornybar energi. Telenor kan brukes som eksempel på at gamle statsbedrifter kan blomstre når staten tillater at private får utvikle bedriften videre.

Så kan dere legge til at privat kapital vil redusere den risikoen staten tar i forbindelse med videre vekst i fornybarmarkedet. Hovedargumentet må likevel være Miljøhensyn, Miljøhensyn, Miljøhensyn. Bruk begrepet klimakrise så ofte som mulig.

 

Husk å mase om forsyningssikkerheten, hele tiden. Hold også fokus på at flaskehalsinntektene dekker kabelinvesteringen, og gir gode inntekter i tillegg. Bruk Statnetts for priseffekter innenlands for de kablene de har fått godkjent. 2-4 øre per kilowattime. Helt urealistisk, men da høres det levelig ut for de fleste. Unngå for all del at de reelle priseffektene kommer inn i bildet. Hvis det skjer taper dere garantert.

 

Nye kabler bygges nettopp for å få opp strømprisene her i landet. Statnett har fått konsesjon på å bygge to nye kabler. Den ene skal til Tyskland, den er allerede under bygging. Den andre skal til Storbritannia. Den skal ikke bygges før i 2018. Poenget her er hvor stor effekt disse kablene vil ha på strømprisene i Norge.De kommer til å bli store, mye større enn det Statnett sier. Men det vil ingen av aktørene ha frem nå. Når kablene er på plass er det for sent.

Hva er flaskehalsinntekter i denne forbindelsen ? Det er inntekter som kan genereres i en utenlandskabel. Vi kan kjøpe kraft når den er billig ute, for eksempel tysk vindkraft på natten. Tyskerne har ingen fordel av å stoppe vindmøllene, selv om tyskerne flest sover og har slått av lyset. Vinden kan de ikke samle opp. Så de selger kraften billig til oss, mens vi sparer vann i magasinene. Så selger vi den tilbake på dagtid når prisen er på topp fordi forbruket er høyere. Flaskehalsinntekter er det vi tjener på prisdifferansen. Natt mot dag, time for time også. I seg selv gir ikke dette hverken netto eksport eller netto import. Men inntektene er stort sett nok til å forsvare kostnadene ved å bygge kablene. Kansje noe i tillegg også. Det høres smart ut ? Det er smart. Mye smartere enn du vil tro. Det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. Det blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted. Hvor da ? På din og min strømregning. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre. Ifølge Statnett skal priseffekten her i landet bli på 2-4 øre. Helt urealistisk, og det vet selvsagt Statnett. Men selv små ører blir det penger av. Mye penger hvis det er mange nok som betaler. Den enkelte merker ikke så mye, derfor er det ingen som protesterer heller. Det er som å stjele godterier fra barnehagebarn.

Det offentlige eier det meste av kraftproduksjonen. Økte inntekter kommer samfunnet til godet ? Akkurat det der er Energi Norge flinke med å påpeke. Men før samfunnet får inntektene inn på konto skal direktørene ha sitt. I gode doser. Vis meg en kraftdirektør som tjener mindre enn statsministeren, så er du god

Kraftselskapene betaler skatt. Den går også til samfunnet ? En av tre kommuner har kraftselskaper de kan skattelegge. Der er rådmenn og ordførere glade når strømprisen stiger. Men innbyggerne i to av tre kommuner blir tappet for penger for at en av tre kommuner skal sko seg. Er det rettferdig ? Men mye penger blir det. For noen år siden ble noen av kraftkommunene kalt Terra-kommuner. Det føyk inn så mange millioner at de ikke fikk brukt alt, rett og slett. Så de begynte å spekulere på børsen. Du husker vel hvordan det gikk ?

De fleste private forbrukere tåler økt strømpris, men ikke alle. Minstepensjonister i trekkfulle hus for eksempel, de vil merke det godt.

Det snakkes ofte om at industrien er avhengig av fornuftige strømpriser. Det er selvsagt riktig. Men all næringsvirksomhet bruker strøm, ikke bare industrien. Energiutgiftene kan være en betydelig kostnad , ikke minst i hotellbransjen, i sykehus, skoler, barnehager og eldreinstitusjoner. Alle disse må skvise andre kostnader hvis strømprisen går opp.

 

Du sa nokså direkte at Statnett opererer med fiktive tall. Det er en grov beskyldning ? Statnett kan kunsten og underbudsjettere. Når de vil ha noe gjennom, legger de frem kalkyler som er dømt til å sprekke. De bygger nå en ny kraftlinje mellom Sogn og Møre. Ørskog-Fardal. Budsjettet var på under to milliarder da de fikk konsesjon. Når den linjen står ferdig, har den kostet over seks milliarder. Det finnes knapt en kraftlinje som Statnett har bygd uten store overskridelser.

 

I et normalt nedbørsår produserer vi 135 milliarder kilowattimer. Går prisen opp ett øre per kilowattime, ett eneste lite øre, så betyr det 1, 35 milliarder mer til kraftselskapene. To øre gir 2,7 milliarder, fire øre gir 5,4 milliarder. Hvert år i all framtid. Det er mye penger. Og vi anslo altså at Statnetts nye kabler vi øke kraftprisen med 10-14 ære. Da øker kraftselskapenes inntekter i størrelse 13 til 19 milliarder, hvert år. Og det uten at utgiftene deres øker i det hele tatt. Det blir det nok gode bonuser av. Ikke så rart at kraftselskapene ønsker å bygge sine egne kabler. Effekten av dem vil komme på toppen av det vi snakker om her.

 

Det begynte i Skien , og det begynte med Gunnar Knudsen, den senere legendariske statsminister Gunnar Knudsen. I 1885 etablerte han et Vannkraftverk på Laugstol Brug, som han hadde vært med på å starte året i forveien. Som statsminister i to perioder (1908-10 og 1913-20) ble Gunnar Knudsen den viktigste pådriveren til å sikre offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom konsesjonslovene. Disse lovene sikret at samfunnet overtok eiendomsretten til kraftverkene gjennom hjemfallsordningen. Det innebærer at kraftverk som ble bygd av private aktører, blir overtatt vederlagsfritt av staten etter konsesjonsperiodens utløp. Denne perioden var opprinnelig 50 år, men ble utvidet til 60, og i 2007 til 75 år. Slik ble felleskapets eierskap til vannkraften sikret. Bakgrunnen for konsesjonslovene var at utlendinger, først og fremst tyske interesser, tidlig hadde startet oppkjøp av norske fallrettigheter i stor skala. Under siste krig fulgte naziregimet opp arbeidet med å få norsk vannkraft til Tyskland for å bidra til den tyske krigsindustrien. Rikskommissær Josef Terboven var en ivrig forkjemper for dette. Så arbeidet med å sende norsk vannkraft ut av landet, har lange tradisjoner.

 

Kraftbransjen har i løpet av 25 år tatt godt vare på de mulighetene energiloven av 1990 åpnet for bransjen.

Erling Diesen, pensjonist, generaldirektør i NVE 1991-99, sier det slik: «Vannkraften var fram til 1990 et fundamentalt fellesgode for folk flest i dette landet. Med den nye energiloven ble vannkraften over natten en kommersiell handelsvare på linje med pizza, sydenturer, poteter og biler.»

 

Det er utrolig kortsiktig av oss som nasjon, dersom vi lar kraftbransjen skusle bort den åpenbare konkurransefordelen rimelig vannkraft er. For det er det som vil skje, om vi bygger flere utenlandsforbindelser enn nødvendig for å sikre oss tilstrekkelig energi i tørrår. Til dette formålet har vi allerede lenge hatt langt mer utvekslingskapasitet enn det som trengs. Når kraftbransjen vil ha flere kabler til utlandet er det dessverre en kynisk strategi for at vi skal importere høyere strømpriser. Forslaget til endring av energiloven som Tord Lien la fram 15. april 2016, skal åpne for nettopp det.  For det er her i landet bortimot all el-kraft selges. Når kraftselskapene er spesielt ivrig etter å få bygge kabler til Storbritannia, er det fordi prisene der er betydelig høyere enn både her og på kontinentet. De prisene vil kraftselskapene importere.

 

Stortinget arrangerte en åpen høring om regjeringens forslag fredag 10. juni 2016. I denne høringen opptrådte blant andre administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han uttalte blant annet at regjeringens lovforslag ? «legger til rette for å utvikle verdiskapningspotensialet i den regulerbare norske vannkraften, og er til fordel for konsumentene i Norge i forhold til forsyningssikkerhet.»

Det han ikke sa, er at den økte verdiskapningen han snakket om, ikke vil komme fra økt krafteksport, men i all hovedsak fordi kabler vil presse strømprisene opp i Norge, for deg, meg og alle andre private forbrukere. Og for all næringsvirksomhet. Det som blir eksportert i de kablene, vil først og fremst være konkurransekraft og arbeidsplasser. Ulseths påstand om at nye kabler er en fordel med hensyn til forsyningssikkerhet, er godt over grensen til manipulerende fakta. Selv uten de to kablene som er under prosjektering/bygging, har vi allerede mer enn tilstrekkelig utvekslingskapasitet for å sikre oss strøm nok i tørrår. At vi skulle trenge flere kabler av hensyn til forsyningssikkerheten, er faktisk ren løgn.

 

Ulseth og andre som ønsker seg flere kabler påpeker ofte at nye kabler har en positiv miljøeffekt, fordi vi bidrar med ren energi inn i et fossilbasert energimarked. Dette er også en høyst tvilsom påstand. For det første har vi ikke mye overskudd og eksportere. Økt produksjon av fornybar energi i Norge betyr også i praksis i all hovedsak mer vindkraft. Denne kraftproduksjonen er dessuten svært kostbar, og det er enorme kostnader forbundet med å frakte den til for eksempel Tyskland. En stor del av energien tapes underveis. Og hvis det trengs mer vindkraft i Tyskland, hvorfor skal de vindmøllene bygges i Norge ?

 

Samme dag som høringen om lovendringen fant sted i Stortinget, hadde konsernsjefen i Agder Energi, Tom Nysted, en artikkel i Dagens Næringsliv. Der formante han Stortinget om at adgangen til å bygge private kabler må åpnes så raskt som overhodet mulig. (Agder Energi er sammen med Lyse Energi klar med søknad om konsesjon!). Også Nysted brukte miljøargumentet for alt det er verdt. Hans hovedargument er at våre vannmagasiner kan bli back up for utlandets vind- og solkraft, vi kan bli Europas «grønne batteri». For å få dette til vil Nysted ha mange flere kabler, og han vil ha det fort.

Våre vannmagasiner er riktignok store i vår lokale målestokk, men som balansekraft i europeisk energisammenheng betyr de svært lite. Dette vet Nysted, men nevner det ikke. At flere kabler primært vil drive strømprisene opp for alle her i landet, nevner han selvsagt heller ikke. Nærmere direkte løgn er det vanskelig å komme.

 

I tillegg til kraftselskapenes politiske råkjør for å presse strømprisene opp her i landet, går det en parallell prosess. Den er også interessant å følge. I arbeidet med Høyres valgprogram for neste fireårsperiode, har Nikolai Astrup foreslått at det skal programfestes å åpne for delprivatisering av Statkraft, som i dag er helstatlig. Regjeringens plan har altså to ledd. Nye kabler til utlandet skal få kraftprisene opp. I neste runde skal så kapitalsterke private aktører, i og utenfor Stortinget, få anledning til å forsyne seg av de økte inntektene. En delprivatisering av Statkraft vil dessuten i realiteten redusere den offentlige kontrollen av kraftbransjen, slik den tilsvarende prosessen i Statoil har svekket myndighetenes kontroll med oljebransjen.”

Nei til flere utlandskabler slik Høyre og FRP vil. Jeg vil ha billig strøm – https://leifsande.no/nei-til-flere-utlandskabler-slik-hoyre-og-frp-vil-jeg-vil-ha-billig-strom/

 

 

Men selvsagt gir økte strømpriser grunnlag for økte direktørlønninger –http://www.adressa.no/meninger/2017/08/01/Men-selvsagt-gir-økte-strømpriser-grunnlag-for-økte-direktørlønninger-15095363.ece

 

Er flere utlandskabler slutten på vår stolte krafthistorie? – http://enerwe.no/kraft/er-flere-utlandskabler-slutten-pa-var-stolte-krafthistorie/

 

 

“1. ACER skal gjennomføre EU-markedet

EUs byrå for energi ACER holder til i Slovenias hovedstad Ljubljana. ACER har ikke bare en rådgivende rolle overfor EUs organer eller bidrar til utviklingen av nytt regelverk på energiområdet. Energibyrået har også håndhevings- og vedtaksmyndighet, som betyr et vesentlig inngrep i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.

2. Norge overfører myndighet

ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:

Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.

Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.

Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.

5. Energiunionen overfører mer makt til ACER

Et sentralt element i EUs energiunion er økt myndighet til ACER. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen for de energiregulerende myndighetene, og styrke ACER ikke minst i saker som berører flere medlemsland. Blant annet vil det gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan strøm flyter fra ett lands nett til et annet. Vedtak skal kunne fattes med simpelt flertall i stedet for kvalifisert flertall, som det kreves i dag.

I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene som EU-kommisjonen arbeider videre med viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.

Når regelverket er vedtatt i EU vil det komme krav om å gi ESA tilsvarende myndighet i EØS. En tilslutning til ACER gjennom EØS-avtalen nå betyr stor usikkerhet om hva slags ordninger Norge faktisk knytter seg til. Kan det være i norsk interesse?”  https://neitileu.no/aktuelt/fem-fakta-om-acer-eus-energibyra

 

“Det tiltaket myndighetene håper skal bidra til å berge noe av landets hasardiøse energipolitikk, kalles som mange vet «smarte» strømmålere, som innen 1. januar 2019 skal installeres i alle norske hus og hytter. De skal ikke måle vårt strømforbruk i antall kilowattimer slik målerne har gjort i mange år. I stedet skal nye målerne registrere om vi bruker strøm når det er høy belastning på nettet eller ikke. «Effektprising» skal innføres og strømprisen skal variere med belastningen på nettet, og gi skyhøye strømpriser om morgenen og rett etter arbeidstid. Vannkrafta har alltid taklet de vanlige døgnvariasjonene i det norske strømforbruket ? det gjør ikke vindkrafta!

De nye «smarte» strømmålere har altså sin «logiske» oppgave for kraftbransjen, som planlegger å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert og varierende at noe må gjøres for å dempe problemene for norske strømkunder. De norske husstandene skal bære kostnadene, både prismessig og velferdsmessig, med utbyggingen av ustabil vindkraft i EU og Norge.

Man bør her være klar over at myndighetene ikke bare krever at forbrukerne skal velge mellom høye overpriser på strøm og flytting av el-forbruket til tider på døgnet når vi vanligvis ikke trenger strømmen. Myndighetene har i tillegg sikret seg i forskriftene at hvis ikke prisstigningen i de nye «effektprisene» hjelper, vil enkelte lokale boligområder, ja, hele bydeler trolig kunne bli koplet ut i problematiske perioder. (Paragraf 4.2 om bryting/struping av enkeltmålere eller grupper av målere).

I siste instans gjelder denne saken kontrollen med norsk vannkraft. Den energistrategien de virkelig store internasjonale konsernene nå har, truer ikke bare forsyningssikkerheten til «folk flest» i Norge. Også de grunnleggende prinsippene i norsk energipolitikk trues, nemlig de realitetene som har ligget til grunn for hjemfallsretten, et av de sentrale poengene i den norske energiloven. Kontrollen er under angrep fra flere kanter.

Hjemfallsrett er ikke knyttet verken til vindkraft eller småkraft. Når utenlandske interesser investerer i slik fornybar energi og får vannkraft tilbake, er det et skritt i feil retning. Når eksportkapasiteten fordobles og vi er underlagt EUs «friheter», vil det bety «fri flyt» også av vannkraft. Og om de prosjekterte kablene blir bygd, vil oppkjøpet i EU av såkalte «opprinnelsesgarantier» på norsk energi, på sikt kanskje gi EU fortrinnsrett til norsk vannkraft. Dessuten: Høyre og FrP har stadig som mål å privatisere enda mer av Statkraft. Mye tyder på at norske politikere sover.”  https://steigan.no/2017/11/08/energi-strategien-som-lurer-alle/

 

“Kraftbransjen har i flere år forberedt innføring av nye strømmålere i alle norske hus og hytter (innen 2017). Jeg har gått gjennom planene for disse målerne, som dels kalles “Smart Strøm” og dels AMS (avansert måle- og styringssystem), uten å finne en eneste positiv egenskap ved dem – for vanlige strømkunder.

Målerne vil koste minst 10-15 milliarder og skal finansieres av deg og meg. Ettersom strømmålerne er uten interesse for husstandene i Norge, har kraftbransjen diktet opp en rekke ?fordeler? som skal bidra til at målerne blir akseptert.

* “Smart Strøm” vil gi en bedre styring med forbruket – energien vil bli brukt mer effektivt.

* “Smart Strøm” skal redusere strømregningen (tidligere statsråd Terje Riis-Johansen: ?En vidunderkur mot høye strømregninger?).

* Forsyningssikkerheten i landet vil bli bedre, og prisen skal bli korrekt.

* Norge og verden vil få klimagevinster.

Alt dette er selvfølgelig bare tull. Det som betyr noe for strømforbruket, har vi faktisk full kontroll på allerede i dag, i alle fall dersom man har et wattmeter til noen hundrelapper på kjøkkenet i tillegg til strømmåleren i gangen.

Det som bestemmer strømprisen i et liberalisert strømmarked, er en hær av såkalte tradere (spekulanter) som handler med strøm for å tjene penger, ikke for at strømprisen skal bli passe lav. Forbrukerne kan ikke påvirke strømprisen, uansett hva man gjør ut over det vi allerede kan i dag.

De som tror det er noe poeng å vaske klær om natta, skru av varmtvannsberederen om dagen eller å bytte strømleverandør to ganger i uka, kan gjøre det også i dag, men de færreste gidder. Det har bl.a. sammenheng med at den fleksible vannkrafta vår, har så små prisforskjeller mellom dag og natt. – Men betyr dette at det kostbare “Smart Strøm”-systemet rett og slett er et bedrag og en gigantisk feilinvestering?

Sett fra strømkundenes ståsted er svaret ja, men ut fra bransjens “logikk”, har de nye målerne likevel en egen merkelig begrunnelse. For å begripe dette, må man forstå hvordan kraftselskapene har tenkt å organisere vår framtidige energiforvaltning. Det kan man faktisk bli litt skremt av.

Utgangspunktet er bransjens ønske om å tilpasse norsk energiforvaltning i enda større grad til EUs prinsipper om fri import og eksport av varer i EØS-området (der “Smart Strøm”-målerne allerede er i ferd med å bli innført). I et slikt system, der kraftbransjen og markedet har kontrollen, vil det ikke lenger være slik at norske husstander skal få det meste av sin strømforsyning fra norsk vannkraft.

Vannkrafta, mye mer enn vårt overskudd – skal i stedet eksporteres. Fire-fem nye eksportkabler til EU er under planlegging til en total kostnad på godt over 100 milliarder (inkludert nødvendig oppgradering av innenlandsnettet). Også dette skal i stor grad finansieres av norske forbrukere. Det er denne absurde situasjonen de “smarte” strømmålerne skal takle.  Og IT- og elektronikkbransjen kan ikke styre utålmodigheten mens de venter på de feite kontraktene.” http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/smart-strøm-også-en-form-for-eu-tilpasning-1.445041

 

“RME skilles ut fra NVE og blir mer uavhengig enn Nobelkomiteen. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan instruere RME, det lovfestes egen post i statsbudsjettet og organet skal ha en leder som ikke kan avsettes. Klageadgangen går fra departementet til et like uavhengig klageorgan. Her fjernes enhver politisk styring. Dette vil rett og slett være EU og ACERs forlengede arm inn i Norge.

Om dette ikke er å avgi suverenitet etter Grunnloven, hva er det da? Vi snakker om å avgi kontrollen med vår viktigste evigvarende ressurs, fossefallene. Vi snakker om det skal være mulig å bevare vår kjerneindustri. Vi snakker om strømpris og forsyning i et kaldt langstrakt land.

Så skal dette behandles som en småsak med simpelt flertall i Stortinget. Har vi glemt at det bare er tre år siden vi feiret Grunnlovens 200-års jubileum?” http://www.nationen.no/debatt/norge-ma-beholde-energimakten/

 

“Her er i alle fall årsakene til at de nye målerne angivelig er så «smarte»: De nye «smarte» strømmålere blir «nødvendige» fordi Statnett og kraftbransjen nå skal bygge 3 nye eksportkabler til EU og fordi nesten halvparten av vår vannkraft skal eksporteres. Konsernsjefen i Agder Energi opplyste nylig at ytterligere 3 kabler skal prosjekteres. Når så vesentlige deler av norsk fornybar energi skal eksporteres, blir resultatet et gedigent kraftunderskudd i Norge. Dette underskuddet må dekkes dels av import av fossil energi fra EU, og dels av ustabil vindkraft fra EU og etter hvert – i stadig større grad – fra Norge. Det «grønne» skiftet, skal bli et «brunt» skifte. Myndighetene planlegger med andre ord å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert at noe må gjøres for å dempe de verste problemene for norske strømkunder.

En av Søviknes “underordnede” Statnett-sjef Auke Lont har nylig supplert statsråden med at endringene i norsk energipolitikk gjør det «mer krevende å drive nettet». Endringene (eksportkabler, vindkraft osv. som vi ikke trenger) vil «utfordre den stabiliteten som nordmenn hittil har kunnet nyte i kraftnettet», forklarte han. Stabiliteten i el-forsyningen vil forsvinne fordi «produksjonen (av strøm) går veldig opp og ned på grunn av vind og sol, i alle fall i Europa».

Altså: Når den «norske» elektrisiteten ut på 2020-tallet er blitt mikset sammen med EUs ustabile og fossile el-forsyning, har myndighetene bare en løsning: Tiltak må settes inn for at norske forbrukere ikke skal bruke strømmen når de faktisk trenger den mest. Bruker man dusjen om morgenen og lager middag om ettermiddagen skal strømmen bli så dyr at mange skal tvinges til å flytte både på dusjing, klesvask og middagslaging til mer ugunstige tidspunkter på døgnet, når strømmen måtte være billigere. Eller vil vi egentlig det?

Resultatet blir uansett en vesentlig prisstigning på strøm til norske husstander og industri, som ikke bare skal betale for målerne, men også for eksportkablene, for «effektprising» på strøm og for import av EUs strømpriser som befinner seg himmelhøyt over de norske. Eksportkabler og effektprising på strøm, blir et stort velferdstap for norske forbrukere.”  https://www.tk.no/meninger/leserbrev/kraftproduksjon/smarte-strommalere/o/5-51-375985

 

“Den automatiske straummålaren skal lese av straumforbruket kvar time, og gje husstandane meir nøyaktig informasjon om eige forbruk, samstundes som informasjonen skal lagrast i ein nasjonal database. I tillegg kan straumselskapa kutte straumen om nødvendig.

Her kjem det store problemet fram ? straumen til alle i Trondheim kan kuttast med eit enkelt cyberåtak. I ein eventuell konflikt er dette svært kritisk. I ein rapport frå 2012 kom det fram at forskarorganisasjonen Sintef meiner at uvedkommande kan skaffe seg tilgang til, og kontrollere straumnettet.

Produsenten bak desse straummålarane er Kaifa frå Kina. Kva om Kina har ein bakdør inn til systemet slik at dei kan kutte straumen? Er det greitt at kritisk infrastruktur blir produsert utanfor Norge av eit land me har eit anstrengt forhold til?

Hadde me akseptert dette om produsenten var frå Russland? Kinesiske myndigheiter har tidlegare installert programvare i mobiltelefonar og andre elektroniske einingar for å overvake og kontrollere verda rundt seg. Dermed er det eit betydeleg sannsyn for at dette er tilfelle med våre straummålarar.

Eg meiner at me må få stoppa denne utbygginga før det er for seint. Det er altfor farleg å ha moglegheita til å kutte straumen til ein heil by ved hjelp av ein datamaskin. Om produksjonen hadde gått føre seg i Norge i staden for Kina hadde utbyttinga vore noko tryggare ifølgje meg, men framleis ikkje utan problem. Når skal straumleverandørane forstå risikoen dei tek? Når skal myndigheitene setje foten ned?”  http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/11/20/Straumen-til-alle-kan-kuttast-med-et-tastetrykk-15630555.ece

 

Skrevet av Odd Handegård:

“Kraftbransjen har nå fått konsesjon på ytterligere to kabler (til Tyskland og England), og vil snart få konsesjon på en tredje (til England), og det planlegges ytterligere prosjekter. De tre neste vil hver få en kapasitet på 12-14 TWh, altså til sammen minst 35 TWh som sammen med de 40 TWh i eksisterende kabler gir en eksport-/importkapasitet på minst 75 TWh, altså minst halvparten av Norges produksjon av fornybar energi.

NORGES MULIGHETER FOR NY, FORNYBAR ENERGI

Avtalen med Sverige (de «grønne» sertifikatene) dreier seg om 13 TWh (bare 3 TWh blir produsert), men regjeringen fantaserer likevel om at målet bør være 30 TWh vindkraft om vi bygger mellom 6000 og 9000 vindmøller langs kysten. Dolkraft betyr ingen verdens ting, og vil trolig heller ikke gjøre det i framtida ? i Norge. Etter mitt syn er den mest realistiske måten å skaffe ny energi på, gjennom energiøkonomisering, men det er en langsom prosess.

KONKLUSJON

Det er ingen overdrivelse å hevde at vår energipolitikk er ren galemattis dersom:

? Vi skal eksportere 50-60 TWh av vår fornybare energi
? Elektrifisere sokkelen
? Elektrifisere hele bilparken og de fleste bilferjer
? Bygge flere gigantiske datastentra
? Og i tillegg ha litt igjen til normalt arbeidsliv”

Hele kronikken til Handegård kan leses her:  http://olehartattordet.blogg.no/1511568173_byggingen_av_utenlandskabler_vil_gjre_direktrene_i_strmselskapene_skkrike_p_bekostning_av_oss.html

 

ACER vil ramme norsk industri:

“Stor tilgang på ren billig kraft er et av de største konkurransefortrinnene som norsk industri sitter på. Å gi EU makt over dette markedet vil kunne ramme 11 000 arbeidsplasser i kraftkrevende industri over hele landet. For de mest kapitalintensive delene av industrien vår, smelteverk og aluminium, utgjør kostnadene til kraft rundt 40% av de totale kostnadene. Det gjør at selv små prissvingninger kan få store konsekvenser for lønnsomhetsnivået.

Dersom det åpnes opp for at Norge skal integreres tettere i det europeiske kraftmarkedet vil de nasjonale strømprisene nærme seg det europeiske nivået. Da snakker vi ikke lenger om små prissvingninger, men enorme skifter, da strømprisen i flere land ligger langt over det norske nivået. Det kan bety døden for store deler av det som i dag er vår nest største eksportnæring.

I tvister mellom Norge og EU vil vi kunne komme svært uheldig ut av ACERs linje. ACER vil dessuten, ifølge den tredje energimarkedspakken fra 2009, gis myndighet til å ta beslutninger knyttet til utvikling av infrastruktur. Det betyr at energibyrået kan pålegge Norge å betale for kabler til andre land, som vi ikke en gang er tjent med å bygge.

Suverenitetsavståelsen svekker folkestyret vårt. Når vi gir EU makt over et nytt politikkområde, betyr det at folkestyret rommer et politikkområde mindre enn tidligere. Gjennom EØS har vi tatt inn over 12 000 direktiver og forordninger fra EU. Det gjør at demokratiet vårt sakte men sikker uthules.” https://radikalportal.no/2017/12/08/acer-eu-vil-gjore-nok-et-innhogg-i-norsk-demokrati-og-selvraderett/

 

“Tanken om Norge som «Europas batteri» har, ikke minst av kraftbransjen selv, vært markedsført som et godt klimatiltak. Nå er det blitt stadig mer klart, og godt dokumentert, at flere kabler til utlandet vil ha dramatisk negative konsekvenser for naturen vår. Samtidig viser ny forskning, bla. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, at klimaeffekten av flere kabler er høyst tvilsom. Og enda flere kabler vil øke presset for å bygge ut stadig mer vannkraft og mer vindkraft i Norge.” https://www.an.no/debatt/politikk/miljo/utenlandskabler-truer-vassdragsnaturen/o/5-4-626938

 

Det er ingen tvil om at EU presser på for å inkorporere Norge i energiunionen ? og med regjeringen og Europabevegelsen som sterke pådrivere. EU legger opp til et felles, forpliktende energisamarbeid i EU-landa, men vi trekkes inn fordi vi har EØS-avtalen, som er en dynamisk avtale, som altså kan forandres under marsjen, noe Brundtlandregjeringen skrev under på da vi inngikk avtalen for 25 år siden. Det som skjer i energisektoren, er at EU, som et ledd i denne dynamikken, har opprettet et eget reguleringsorgan RME, som etter vedtak i ACER og ESA (overvåkingsorgan) skal fatte bindende vedtak for vårt land i energisektoren. Det betyr i så fall at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft blir skjøvet til side, og at RME har bestemmelsesretten. Ønsker vi at norsk gass, olje og vannkraft skal bli en handelsvare utenfor norsk kontroll? Det legges nemlig opp til ved opprettelsen av nyskapningen RME at, om vi går inn på dette, er det ingen veg tilbake. Det er ingen angrefrist eller mulighet for norske myndigheter til å endre på noe som helst.

Noen vil kanskje argumentere med at det må være positivt å slutte seg til et europeisk energisamarbeid og være solidariske. Imidlertid er baksiden av medaljen at kraftprisene både for folk flest, og ikke minst industri og næringsliv, vil komme opp på europeisk nivå (kanskje fordobles) til ubotelig skade for vår konkurranseevne. Med utveksling av elektrisk kraft vil behovet for utenlandskabler øke. Det skal finansieres, og det må norske abonnenter betale, og ikke minst kraftkrevende industri vil bli sterkt skadelidende. https://www.oa.no/debatt/energibransjen/kraftproduksjon/acer-na-ma-vi-vakne/o/5-35-566237

 

“I en rapport fra De Facto ? Kunnskapssenter for fagorganiserte med tittelen «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?» er konklusjonene:

Norge blir med i en energiunion som er i kontinuerlig utvikling, og hvor stadig mer av energipolitikken vil bli avgjort på overnasjonalt unionsnivå.

Norge mister nasjonal kontroll over dette viktige politikkområdet.

EUs mål er at energi skal flyte fritt over landegrensene og at det skal være overføringskapasitet nok til at prisforskjellene mellom ulike områder og land forsvinner, i første omgang innenfor definerte regioner.

Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det kommer til å ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.

Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Stortinget skal i mars 2018 avgjøre om to EU-forordninger skal tas inn i norsk lov ? og regelverk ? ord for ord. Forordningene om grensekryssende handel med elkraft og om reguleringsbyrået ACER flytter makt fra Norge til EU.

Norge kan få pålegg fra EU/ACER om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellen mellom Norge og handelspartnerne, kan Norge bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.

Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed vil grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri bli kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i distrikts-Norge i fare.

Vi kan være enige med fylkesleder i Sogn og Fjordane Ap: «? Det vil være fullstendig galskap å avstå suverenitet over kraftressursene til Acer.» Og galskapen sitter på toppen i hans eget parti.” https://steigan.no/2018/01/fullstendig-galskap-a-avsta-suverenitet-over-kraftressursene-til-acer/

 

“Du må betale for ny strømmåler – Tu.no
https://www.tu.no/artikler/du-ma-betale-for-ny-strommaler/324460

 

“På det verste var avlesningen 582 prosent høyere, altså nesten seks ganger høyere, enn det faktiske forbruket, ifølge studien som publisert i det vitenskapelige tidsskriftet IEEE Electromagnetic Compatibility Magazine.” https://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2017/03/08/195283874/forskning-smarte-strommalere-med-avvik-opptil-582-prosent 

 

http://www.aftenposten.no/digital/Nederlandsk-studie-Smarte-strommalere-viste-store-feil-9919b.html

 

http://www.blv.no/meninger/leserinnlegg/kongeriket-norge-blir-til-lydriket-norge-1.2246763

 

https://www.an.no/debatt/energibransjen/strom/forventer-virkelig-statsraden-at-vi-skal-dusje-og-lage-mat-midt-pa-natta/o/5-4-692596

 

https://www.tu.no/artikler/ams-kan-bli-en-overvakingsboks/235169

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/15/195372666/marsdal-arbeiderpartiets-krav-til-eus-energiunion-holder-ikke

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/02/195368717/lavine-av-nye-eu-lover-vil-rase-over-norge-fra-eus-energiunion-og-acer

 

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2018/01/22/195365543/norske-stromkunder-kan-tape-enorme-summer

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/02/20/195373816/eu-kommisjonen-vil-ta-makt-over-gassrorledninger-til-utlandet

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/05/16/173042/stortinget-undergraver-den-norske-grunnloven

 

Nettleien er en skjult ekstraskatt – https://www.tv2.no/nyheter/9690945/

 

http://advokatstensland.blogg.no/1519041598_n_blir_det_strm_og_nettleie_svinedyrt.html

 

DEBATTEN OM STRØMMÅLERNE OG EFFEKTPRISING av Odd Handegård – https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2026667824014222/?pnref=story

 

https://www.vol.no/meninger/2018/02/25/?-Den-store-ACER-bløffen-16147842.ece

 

https://www.ifinnmark.no/politikk/arbeiderpartiet/senterpartiet/70-prosent-hoyere-strompris-det-kan-bli-konsekvensen-nar-eu-far-kontrollen/o/5-81-690005

 

Penger fra nettselskapene brukes til helt andre ting enn til vedlikehold og utbedring av nettet – https://www.dinside.no/bolig/penger-fra-nettselskapene-brukes-til-helt-andre-ting-enn-til-vedlikehold-av-nettet/69540034

 

Espen Barth Eide på feilspor – https://www.nvnytt.no/artikler/1864-espen-barth-eide-pa-feilspor

 

https://www.dagbladet.no/kultur/en-trussel-mot-norsk-suverenitet/69559217

 

https://neitileu.no/aktuelt/jusprofessor-regjeringens-eksperter-tar-feil-om-grunnlovskrav

 

https://www.nettavisen.no/na24/mens-du-ma-betale-rekordhy-strmpris-selger-strmselskapene-strmmen-til-utlandet/3423419963.html

 

NÅ ER FLERTALLET AV APs ORDFØRERE MOT ACER! – http://http://alturl.com/94u5d

 

http://www.folkebevaegelsen.dk/laekket-eu-dokument-energieffektivitet-bare-slogan/

 

https://www.youtube.com/watch?v=wW42IyAGvcs

 

http://www.klassekampen.no/article/20180312/ARTICLE/180319993

 

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/lo-sier-nei-til-eus-energiunion-acer-6.158.534537.c7fccfbb32

 

GAME OVER for Norges tilslutning til EU?s energiunion ACER ? KORT OPPSUMMERT AV PROFESSOR PETER ØREBECH M.FL. – https://smartskandalen.info/2018/03/game-over-for-norges-tilslutning-til-eus-energiunion-acer-kort-oppsummert-av-professor-peter-orebech-m-fl/

 

https://neitileu.no/aktuelt/dagsnytt-atten–nho-gjentar-truslene-fra-1994

 

https://steigan.no/2018/03/acer-ap-millionaerene-mot-fagbevegelsen/

 

https://www.tk.no/meninger/politikk/statnett/behold-norsk-energimakt-avvis-eus-energiunon-acer/o/5-51-380446

 

https://steigan.no/2018/03/teknokratenes-regime/

 

https://neitileu.no/aktuelt/faktisk-feil-fremstilling-av-acer

 

Oppdatert 02.06.2022:

“Kvar dag i mai har det gått meir straum til Noreg enn frå Noreg på den omstridde kabelen.

– Det viser at kabelen er ein del av forsyningstryggleiken til Noreg og at han vil bidra til at vi kan spare på vatnet i magasina i periodar, seier Robert Kippe i Norsk vindkraftforeining (Norwea).”

Men hadde vi ikke eksportert i den graden vi gjør så hadde det jo ikke vært noe behov for å importere.
https://www.nrk.no/vestland/den-omstridde-_eksportkabelen_-har-importert-straum-i-heile-mai-1.15972265?fbclid=IwAR2VVu_LggLYOLpU9ncnBeUqHa28whM0caKuyQGnl8eqevlYHgnWjuQ793w

 

Artikkelen viser klart og tydelig at vindkraft til havs er en gedigen fiasko, allikevel så vil altså poliitkerne sette i gang med et slikt prosjekt. Enten så er våre “kjære” folkvalgte dumme som brød, gjennomkorrupte eller en god blanding av begge deler når de setter igang med dette når det finnes soleklar dokumentasjon på at dette er et dødfødt prosjekt der de eneste som tjener på det er aktører som kan stikke sugerøret dypt ned i statskassa:

“Den ene regjerningen etter den andre snakker fagert om kompetanse og læring. Nå har regjeringen og alle dets meningsfeller muligheten til å vise at de faktisk har lært noe fra Tyskland og alle andre land som har måttet betale dyrt for feilslått energipolitikk.

Nå har UK snudd og satser tungt på kjernekraft – hva får norske beslutningstakere til å tro at de vil kjøpe, dyr og ustabil kraft fra norske havvindkraftanlegg? Når man ser på grafen; hva får norske beslutningstakere til å tro at Tyskland ønsker å kjøpe mer ustabil og dyr havvindkraft?”
https://www.universitetsavisa.no/havvind-jan-emblemsvag-strom/havvind-er-dyrt-og-darlig/363282?fbclid=IwAR3OF9-T-2LD5HrL3KywK6O_O1aAi7pVVTi-EVPsJ36zojBVXpcwMi7sOD0

 

“En ny rapport fra De Facto, et kunnskapssenter for fagbevegelsen, presenterer derimot en forklaring mange allerede har regnet seg fram til: De historiske høye strømprisene i Norge skyldes at vi har bygget to nye kabler, en til Tyskland og en til England. Altså: Strømmen er dyr i Norge fordi våre politikere har fattet beslutninger som har ført til at strømmen er dyr i Norge.

Det har gått kraftkabler fra Norge til utlandet siden 1960. Før de to nyeste kablene ble åpnet i fjor, hadde vi 15 utenlandskabler. De går til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland. Med kablene til Tyskland og England økte eksportkapasiteten vår til rundt 80 terawattimer (TWh). Det utgjør i overkant av halvparten av vår årsproduksjon på rundt 155 TWH.

De to nye kablene fikk umiddelbar effekt på strømprisen. «Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og prisregion NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWH) til 110 KWH. Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny prisdobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWH», skriver De Facto.

Det er likevel ikke mengden strøm vi eksporterer som har presset prisen til himmels her hjemme, fastslår rapporten. Det er hvem vi nå eksporterer til som er problemet.

Energiprisen i Tyskland og England ligger vanligvis mye høyere enn norske priser – og høyere enn i de andre landene vi har kabler til. Norsk strøm selges gjennom energibørsen Nord Pool. Kraftprodusentene vil selge til høyeste tilbyder, for sådan er kapitalismen. Før måtte de selge til det norske eller nordiske markedet, der prisen er lavere. Med de nye kablene fikk kraftprodusentene tilgang til markeder med helt andre priser. Og slik smitter strømprisen i Tyskland og England til Norge.

Det mest geniale med dette systemet, sett fra selgers side, er dette: Både du som privatperson og bedriften du jobber i, trenger strøm – uansett pris. Dermed blir vi alle «nødt til å betale det samme som om kraftprodusenten solgte til høyeste tilbyder i det tyske eller britiske markedet», fastslår De Facto.

Når prisen er mye lavere nord for Dovre enn her nede i sør, skyldes det at overføringskapasiteten sørover er for liten til at prissmitten påvirker prisene der i samme grad. Midt- og Nord-Norge er dermed ikke koblet til Europa med kraftkabler. Resten av landet er det.”
https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2022/05/20/en-politisk-skapt-perfekt-storm/?fbclid=IwAR1-ru7nxGTZ2SWTjEMYhSsfrZcsZ6mr_v6WXCKcb1AnU5uLynH0K9HTVjs

 

“Hydro og Equinor kansellerer sine batterifabrikkplaner i Sør-Norge – samtidig som det lanseres planer for nye batterifabrikker i Northumberland og Schleswig-Holstein.

– Dette er jo akkurat der kraftkablene kommer i land. Vi leverer tyskerne og engelskmennene ren kraft til deres industri, mens våre fabrikker legges ned, sier han.” https://frifagbevegelse.no/magasinet-industri-energi/ny-analyse-stromprisene-skyldes-kraftkablene-til-utlandet-6.158.876494.7bed8fcec3?fbclid=IwAR12m9yhh_h7EfMQtd8yMNtYp8vzJQdo97mW2rbvo2yepCmYdBaE34QBgvM

 

“Norsk industri går katastrofale tider i møte dersom det ikke raskt kommer tiltak som motvirker høye strømpriser – en rekke hjørnesteinsbedrifter kommer i spill og mange lokalsamfunn står i fare for å bli helt utradert.

– 400.000 jobber i fare.

Rapporten sammenfatter hvordan industriarbeidsplasser, og med det hele lokalsamfunn kan bli rammet av vedvarende høye strømpriser. Fra før finnes mellom 80.000 og 90.000 arbeidsplasser i prosessindustri, naturgassvirksomhet og sjøfart.”
https://www.nettavisen.no/okonomi/varsler-massiv-industridod-400-000-jobber-i-fare/s/5-95-496966?fbclid=IwAR0AWcM7S9KER9jRBWJDMsRvd55RwyaCrFrf6qMcjzp1t5NrAND9Atk4KAA

 

“De har kuttet strømforbruket der de kan, men likevel skyter strømkostnadene i været. Nå fryktet Sagenehjemmet og bransjeorganisasjonen Virke ideell og frivillighet, at de må kutte i velferdstilbudene til beboerne for å få budsjettet til å gå opp.” https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2022/05/18/sykehjem-fortviler-over-hoye-strompriser-vil-ramme-beboerne/?fbclid=IwAR14HyP3BpVrAajPvgom7dFLTN91_TcuE86AfD1WEmHRBjXV7XdBHyxQkl8

 

LO-sekretær Are Tomasgard er medlem av regjeringens nyoppnevnte energikommisjon. Han mener det er sjokkerende at Statnett nå varsler at vi knapt har kraftoverskudd i Norge i normalår, når tidligere analyser sier det stikk motsatte.

Ifølge Statnett, som er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet, vil Sør-Norge få et underskudd på kraft fra 2026.

– Om vi fortsetter dagens forbruk, og om alle planene om å etablere nye virksomheter som trenger mye kraft realiseres, vil kraftoverskuddet vi har i Norge gradvis bli borte, lyder budskapet derfra.

– Må komme til bunns i dette

Are Tomasgard mener dette setter de to siste utenlandskablene i et spesielt lys.

Ifølge de samme miljøene kunne kablene til Tyskland og England bygges nettopp fordi det ville bli et stort kraftoverskudd i Norge i framtida. I tillegg varslet de samme miljøene at strømprisen bare ville øke med et øre eller to, når utenlandskablene kom.

I en undersøkelse publisert i Aftenposten nylig, fikk utenlandskablene høyest score når folk skulle fortelle hvorfor de trodde strømprisen var blitt så høy.

– Hvorfor ble kablene bygget, hva var tanken bak og hva var forventningene? spør Tomasgard.

– Bygde politikerne avgjørelsen på helt feil grunnlag? spør han videre.

LO, Industri Energi og ham selv advarte mot konsekvensene av kablene, men ble ikke hørt.

– Nå ser vi konsekvensene for folket. Derfor synes jeg det viktig å få på bordet hvilket grunnlag som lå bak beslutningen. Ble det fattet vedtak på sviktende grunnlag, til tross for at flere var kritiske? Var det bevisst eller ubevisst? Det er ikke min jobb å dømme. Men vi må komme til bunns i dette, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse. https://frifagbevegelse.no/nyheter/godkjente-stortinget-utenlandskabler-pa-sviktende-grunnlag-lotopp-krever-granskning-6.158.853936.d7da4f7347?fbclid=IwAR2qfet3ASaw9li9nBCNHC7_xESEHKurjkC7ck-4mhQ1W6wYMfKsdLD9EJg

 

Bedriften utvikler bedre utstyr til vannkraftverk. Slik har de spesialisert seg på å gjøre vannkraftverk mer effektive. Bare ved å bytte ut turbinene i vannkraftverkene vi allerede har, er det mulig å lage 3,3 prosent mer strøm enn i dag. Det viser beregninger. Det utgjør 4,4 terawatt-timer (TWh) i året. Det er nok til å forsyne en by som Drammen med strøm i nesten fire og et halvt år. Og det er enda mer å hente på blant annet å bytte turbiner og legge bekkeløp inn i vannveien. Slik kunne vi tredoblet dagens produksjon av energi til nesten 15 TWh, forteller Solvang.

Christian H. Horneman er leder for verkstedet hos Rainpower i Sørumsand. Han er tydelig på at de kan bidra til å hente ut mer energi.

– Landet skriker etter mer kraft. Vi kan hjelpe til. Oppgraderinger og nytt utstyr kan få mye større effekt ut av dagens vannkraftverk, sier Horneman. https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/dette-verkstedet-kan-bidra-til-a-lose-stromkrisa–men-da-ma-politikerne-satse-pa-vannkraft-6.158.877269.6ec11a64d2?fbclid=IwAR1nX_gPWcWq_Oq5MqridoMGZo9G4haGp-t6va3ZghW_HMtV-EhSDLU1Kk0

 

 

https://olehartattordet.blogg.no/hvilke-partier-vil-ha-oss-ut-av-eos.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/illusjonen-om-bitcoin.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/1515484324_den_strste_trusselen_mot_arbeidsplasser_og_kosystemet_er_de_planlagte_strmkablene_til_eu_dette_angr_oss_alle.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/infralyd-mennesker-kan-do-av-vindkraft-stoy.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html

 

 

Den ubehagelige likheten mellom ateisme og andre ekstreme grupperinger

When Atheism Becomes Religion: America's New Fundamentalists

 

“Ekte religion handler om å kjempe for rettferdighet, å stå opp for dem uten stemmer, rekke ut en hånd i godhet og ha medfølelse med de utstøtte, leve et enkelt liv og trosse de mektige. Det innebærer en forpliktelse om å bry seg om andre. Åndelighet var definert, ikke som «hvordan har jeg det», men heller som noe som vokste ut av motstanden som man fikk ved å kjempe mot verdens ondskap. En slik åndelighet er svært forskjellig fra de narsissistiske og moderne åndelige bevegelsene vi ser i dag. Martin Luther King og den Lutheranske Dietriech Bonhoffer, som også ble arrestert og senere henrettet av nazistene er eksempler på sann åndelighet.

 

Alt for mange av de nye ateistene, akkurat som kristen fundamentalistene, støtter de imperialistiske prosjektene og forkjøpskrigene til USA og ser på dem som gode kamper mot terrorisme og irrasjonelle religioner. De deler verden inn i overlegne og mindreverdige raser, de som er opplyste av fornuft og kunnskap og de som er styrt av irrasjonelle og farlige religiøse overbevisninger.

 

Hitchens og Harris beskriver den muslimske verden, der jeg tilbrakte syv år, storparten av dem  som Midt Østen Byråets sjef for The New York Times, med et rasistisk språk, frekt og intolerant på samme måte som Pat Robertson og og Jerry Falwell ytrer seg. De er sekulære utgaver av det religiøse høyre. De misbruker Darwins lære og den evolusjonære biologi akkurat som kristne fundamentalister misbruker bibelen. De er anti-intellektuelle. Og selv om de nye ateistene ikke har like stor makt som de kristne høyre ekstreme, og ikke er en trussel mot den demokratiske staten som de kristne høyre ekstreme er, så bruker de samme metoder som dem og maner til den samme voldsomme utopien, de bare selger det med andre slagord.

De tror, akkurat som kristen fundamentalistene, at vi er på vei mot paradiset, der vi vil befinne oss i en tilstand av menneskelig perfeksjon virkeliggjort av vitenskap og fornuft. De argumenterer, akkurat som kristne radikale, at noen mennesker, ja kansje at mange av oss må bli utryddet for at verden skal bli bedre. De ser kun en sannhet, nemlig deres sannhet. Andre mennesker må bli som dem, tenke som dem, adoptere deres virkelighetsforståelse og verdier, som de insisterer på at er universelle, og tar man ikke budskapet deres til seg så skal man bannlyses fra det siviliserte samfunn.

 

Disse ateistene og radikale kristne har bygd noen usle og trange trossystem som gagner dem selv og deres egen makt. De forsøker å dytte oss inn i en verden der makt og vold, selvopphøyelse og blind nasjonalisme er udiskutable goder. De forsøker så godt de kan å gjøre oss redde for det vi ikke vet og forstår.

 

De bruker den frykten for å rettferdiggjøre grusomheter og krig. De ber oss om å knele for deres små idoler som ligner og oppfører seg som dem, mens de forteller oss at en dag, hvis vi stoler nok på Gud eller fornuft, så vil vi få alt det vi ønsker oss. De som er blendet av utopiske visjoner vil uunngåelig måtte ty til makt når de forsøker å bringe deres umulige drømmer og «noble» ideer inn i den virkelige verden. De tror at målet rettferdiggjør midlene uansett hvor barbariske de måtte være.

Utopiske ideologer bevæpnet med teknologi og mekanismer for industriell slakting har drept titalls millioner av mennesker det siste århundret. De sier at vi må påføre lidelse og død i dyden og sannhetens navn. Den siste generasjonen med ateister gjør ikke noe annet enn å tilby oss en ny versjon av en gammel og farlig tro. Vi har sett det mange ganger før, og det må stoppes.”

Fra boken When atheism becomes religion, America`s new fundamentalists av Chris Hedges som kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/when-atheism-becomes-religion-americas-new-fundamentalists-9781416570783

“From the New York Times bestselling author of American Fascists and the NBCC finalist for War Is a Force That Gives Us Meaning comes this timely and compelling work about new atheists: those who attack religion to advance the worst of global capitalism, intolerance and imperial projects. 


Chris Hedges, who graduated from seminary at Harvard Divinity School, has long been a courageous voice in a world where there are too few. He observes that there are two radical, polarized and dangerous sides to the debate on faith and religion in America: the fundamentalists who see religious faith as their prerogative, and the new atheists who brand all religious belief as irrational and dangerous. Both sides use faith to promote a radical agenda, while the religious majority, those with a commitment to tolerance and compassion as well as to their faith, are caught in the middle. 


The new atheists, led by Richard Dawkins, Christopher Hitchens and Sam Harris, do not make moral arguments about religion. Rather, they have created a new form of fundamentalism that attempts to permeate society with ideas about our own moral superiority and the omnipotence of human reason. 


I Don’t Believe in Atheists critiques the radical mindset that rages against religion and faith. Hedges identifies the pillars of the new atheist belief system, revealing that the stringent rules and rigid traditions in place are as strict as those of any religious practice. 


Hedges claims that those who have placed blind faith in the morally neutral disciplines of reason and science create idols in their own image — a sin for either side of the spectrum. He makes an impassioned, intelligent case against religious and secular fundamentalism, which seeks to divide the world into those worthy of moral and intellectual consideration and those who should be condemned, silenced and eradicated. Hedges shatters the new atheists’ assault against religion in America, and in doing so, makes way for new, moderate voices to join the debate. This is a book that must be read to understand the state of the battle about faith.”

Yrker der man belønnes for å begå kriminelle handlinger

Når det finnes yrker der man ikke behøver  å stå til ansvar for ugjerningene man er ansvarlig for, men men får lov til å fortsette med dem, ja enddog belønnes for dem, da er det ikke så veldig merkelig at det skaper forakt. Og når det i det samme yrket kan loves hva det nå skal være uten at disse lovnadene infris, da har vi med et yrket å gjøre som er skreddersydd for kriminelle. Og når denne typen kriminelle irettesettes/kritiseres så preller kritikken og irettesettelsene av dem som vann på gåsa, mens adferden deres forverres fordi slike individer er ikke interessert i å gjøre gode ting, det  de er interessert i derimot er å ha rett, det er derfor de alltid skylder på andre og aldri tar ansvar. 

Skal politikken bli et sted der samvittigheten er med på å bestemme der den nå er fraværende, så må de som ingen samvittighet har fjernes derfra og erstattes med mennesker som er i besittelse av den. Får man til det så vil man få bukt med årsaken og så slipper man hele tiden å kjempe mot tilbakevendende  symptomer.

Og når det gjelder pressen så lar jeg tidligere redaktør av Bergens Tidende få ordet: 

“Den misjonærende journalistikk har ensidighet som mål. Middelet brukes derfor bevisst for å forvirre og redusere lesernes muligheter til selv å skjelne mellom hva som er subjektive kommentarer og hva som er konkrete fakta. Utnyttet i politisk påvirkningshensikt er likheten med “propaganda journalistikk” tydelig. Misbrukt kontinuerlig for å dramatisere og vekke interesse, vil konsekvensene være desinformerende og destruktive. Aksepteres denne arbeidsmodell som kommunikasjonsprinsipp, kan det i verste fall føre til “informativ folkeforførelse” som går på sannheten løs.

Sannheten er at store deler av den journalistiske prioriteringsmodell bygger på jesuittiske hensiksmessighetsprinsipp om at middelet rettferdigjør veien til målet – til opplag og salg. Derfor anvendes fortsatt den personlige karakteriserings-journalistikken kombinert med faktaformidling langt inn i mediegiganter som NRK og enda til en kvalitetsavis som Aftenposten. Det er skummelt fordi det danner skole i “manipulerende journalistikk”.

Dyktige manipulatører fremstiller seg  som ofre når de blir tatt i bedrageri på samme måte som en mobber legger skylden for hans eller hennes opførsel mot offeret. Den samme dynamikken ser vi politikk og presse, der de fremstiller seg som ofre når deres bedrag har blitt avslørt istedet for å ta ansvar og gjøre opp for seg. Uten mennesker med en våken samvittighet i ansvarsfulle stillinger vil ingenting endre seg, allikevel så gir vi de samme samvittighetsløse indivdene makt til å ta avgjørelser på våres vegne enda vi har sett dem tabbe seg ut utallige ganger.

Å kalle en spade for en spade er ikke å mobbe, men for dem som ikke takler et språk som setter hale på grisen så kan det oppfattes som mobbing. Å kalle en spade for en spade er et redskap som brukes til og fortelle hvordan realitetene er, nemlig at en liten elite UTEN samvittighet har kontrollen over denne kloden, som de vanskjøter i samarbeid med pressen, som er deres verktøy som skal rettferdigjøre deres samvittighetsløse handlinger, der alt handler om å mele sin egen kake på bekostning av alle andre. Og da kommer vi igjen tilbake til hovedroten til alt det onde, nemlig kvinner og menn i makposisjoner som har hjerter av sten sorte som sot. Blir man ikke kvitt disse personene så vil menneskets fremtid henge i en yderst tynn tråd.