Uansett hva slags hudfarge du har så er du et menneske akkurat som en bil er en bil selv om den omlakkeres.
Det som derimot skiller mennesker fra hverandre er deres mentalitet. Dagens biler er styrt av en computere, og infiserer man de med virus, så vil bilene fungere på helt andre måter enn det de var meningen at de skulle fungere. Og fyller man feil drivstoff og olje på de så kan det også få uante og uønskede konsekvenser.
Og slik er det også med oss mennesker, det er ikke “computeren” vår det er noe galt med, det som kan ødelegge “computerens” evne til bearbeide omgivelsene våre slik at vi får et korrekt bilde av virkeligheten er programmet vi har installert, eller som i mange tilfeller, ja kansje i de fleste, programmet som noen andre har installert for oss. Det kan se ut som om svært mange av oss trenger å oppgradere programvaren vår og supplere det med et godt antivirus program.
I de første 20 minuttene av dette seminaret her forklarer Mark Passio på en helt genial og lett forstålig måte, hva som skjer når “computeren” blir infisert av virus og dårlige programmer, og hvordan man kan fikse de oppståtte problemene.
Jo mer følelsesmessig positivt eller negativt ladet en holdning er til et bestemt emne, desto sterkere er tendensen til å innta samme holdning til beslektede emner. Jo mer følelsesmessig ladet en holdning er til et bestemt emne, desto sterkere er tendensen til utvelgelse i hukommelsen av saksforhold som har forbindelse med emnet.
Våre holdninger dannes i grupper som innvirker på oss, enten det gjelder politikk, oppdragelse, sosiale spørsmål e.l. Vi blir bare tatt opp i en bestemt gruppe, i den grad vi antar de vurderinger og holdninger som er gjeldende i gruppen.
En rekke undersøkelser av folks fordommer har vist at det enkelte medlem i en gruppe inntar samme holdning til fremmede grupper, som de fleste andre innenfor hans eller hennes gruppe, og at han eller hun har disse holdningene til tross for at han eller hun ikke personlig kjenner noen i den fremmede gruppe.
Dette gjelder særlig undersøkelser om forholdet til andre nasjoner, religioner, raser, eller politiske oppfatninger. Andre undersøkelser viser at enkelte individer er tilbøyelige til å innta en negativ holdning til andre når de ikke har forutsetning for å forstå deres adferd. Slike innstillinger kommer ikke alltid åpent til uttrykk, men skyves inn under påstander om at “de andre” primitive, underutviklede, ensporede osv.
Det har vist seg at det lett oppstår faste talemåter og overfladiske oppfatninger når mennesker beskriver seg selv og andre. Disse talemåter blir sterkere desto mer en gruppe isolerer seg fra andre, og på den måten oppstår generaliseringer. Generaliseringer har til felles at:
De knytter bestemte egenskaper til alle gruppemedlemmer, uten hensyn til individuelle forskjeller. Det antas at medlemskap i gruppen i seg selv er tilstrekkelig til å forklare gruppemedlemmenes egenskaper. Det sees bort fra erfaringer som motsier generaliseringene, og disse blir i beste fall ansett som unntakstilfelle.
Den beste måte for å bryte ned fordommene er å sørge for at kommunikasjon og interaksjon mellom de enkelte grupper og deres medlemmer er størst mulig, og at begge parter opplever at de tjener på å samarbeide.
Fra boken Veiledning i militært lederskap s 65, 66, utgitt i 1974
Det er innvandrerne, flyktningene som er problemet sier mange, men hvem er det som har skapt flyktningestrømmen ? Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord:
Og hvem tror du eier media og hva tror du deres agenda er ?
Når man ikke vet forskjell på årsak og symptomer, og tror at symptomene som kommer fra årsaken er det samme som årsaken, da sparker man nedover.
Vet man derimot forskjellen på årsak og symptomer, så vil man forstå at det som blir sagt i denne 3 minutters lange videoen er korrekt, og at det her sparkes oppover og ikke nedover.
Og lytter man til det krigsveteran Mike Prysner har å si her, så vil man forstå at den vanlige mann og kvinne i gata, uansett hvilken nasjon vi måtte komme fra ikke har noe uoppgjort med hverandre, men at de som selv er for feige til å kjempe i krigene de setter i gang bruker splitt og hersk metoder for å sette oss opp i mot hverandre slik at vi skal kjempe deres kamper, slik at vi skal sparke nedover istedet for oppover.
Kjære politikere, dere har i mange år støttet NATO sine provokasjoner og kriger, der millioner har blitt drept, skadet og lemlestet, mistet hjem og familier, og i disse krigene så har også millioner blitt sendt på flukt fra krigens redsler, pga deres avgjørelser. Hva slags mennesker er det som setter i gang kriger og får andre til å kjempe dem for seg ? Vanlige mennesker ville jo fått en enorm skyldfølelse hvis de hadde gjort noe slikt, de ville mest sannsynlig blitt dypt deprimerte. Har noen av dere blitt rammet av depresjoner etter ugjerningene dere har vært med på ?
Hvorfor sendere dere stedfortredere ut i krigene dere selv starter ? Dere sender ut mennesker som blindt adlyder det de blir befalt og som ikke tenker på konsekvensene av ordrene de utfører. Det vil jo si at dere ikke er interessert i mennesker som dere sender ut for å drepe å lemleste som er i stand til å stille kritiske spørsmål, for hvis de var istand til å stille kritiske spørsmål, så ville jeg tro at det første spørsmålet de ville stilt var hvorfor dere selv ikke deltar i krigene dere har satt igang. Er dere av den oppfatningen at dere selv er mer verdifulle enn de soldatene dere sender ut for å kjempe kampene deres og at dere er mer verdifulle enn de sivile uskyldige som dør i krigene dere selv ikke deltar i ?
Og det er også et par andre spørsmål som burde stilles, ikke til dere politikere men til befolkningen som har gitt dere ansvaret for å forvalte landet vårt: er vi, folket, tjent med en ledelse som uten samvittighet, bomber sønder og sammen land fordi NATO ber dem om det, der flertallet av de døde og lidende etter at bomberegent har stanset opp er uskyldige sivile ? Og er vi tjent med at politikerne nå ser ut til å være med på å framprovosere en tredje verdenskrig fordi de sammen med NATO demoniserer Putin og hans nasjon, ikke fordi de har noen selvstendige meninger om Putin og Russland, men fordi NATO og USA ber dem om å være med på provokasjonene ?
Minstekravet for at man skal sette i gang en krig burde jo være at man selv kjemper i forreste linje i den krigen man har startet, hvis ikke så forteller man jo at man mener at man er mer verdifull en de som får føle konsekvensene av krigshandlingene og at man ikke kan tenke seg å ta ansvar selv. Det er jo regelrett rasisme og opphøye seg slik, da dere politikerne overhodet ikke er noe mer verdt enn noen av de uskyldige ofrene for krig, selv om det kan virke som om dere tror det selv. Hvis man ikke vet hvordan det er å være i en krig, hvis man ikke har erfaring med krigens redsler så må man jo være totalt avstumpet for å være med på å starte en, for når det gjelder krig så er det en enorm avstand mellom teori og praksis.
Det er neppe vanskelig å erstatte noen av våre “kjære” folkevalgte med noen som har både bedre moral og som også er i besittelse av mer samvittighet enn dem. Og krokodille tårer og sukkersøte ord er ikke det samme som samvittighet, skal disse politikerne bevise at de er i besittelse av medmenneskelighet, så reiser de selv ut i krigene de har skapt.
Og her er en artikkel som er et meget godt eksempel hvordan media i de fleste tilfeller fremstiller symptomer som årsak, og når det blir gjort så vil man aldri få bukt med problemet, det vil bare bli verre.
Men hvorfor nevner ikke artikkelforfatteren politikerne som har skapt disse krigene og flyktningekatastrofene ? Politikere som jo må mene at de er mer verdifulle enn soldatene de sender ut som sine stedfortredere og flyktningene de indirekte har tatt livet av, lemlestet og ødelagt deres liv og så sendt dem på flukt ut i uvissheten.
Minstekravet for å sette i gang en krig burde jo være at man selv har erfaring med krigens redsler, men slik tenker ikke våre “kjære” folkevalgte, det ser ut til at de mener at deres teoretiske viten om krig er synonym med soldatene og flyktningenes opplevelse av hva krig er.
Det artikkelforfatteren her skriver om uten at han selv er klar over (og skulle han være klar over det, så driver han jo fronter hersketeknikker), er jo symptomene av årsaken, og ikke skruppel og samvittighetsløse politikeres gjerninger som er årsaken, og så sparker han nedover og gir de som ikke forstår dette skylden fordi de mangler kunnskapen som skiller mellom symptomer og årsak.
Og skulle det vise seg at forfatteren heller ikke forstår årsaken bak det hele, så er jo han også et offer for kunnskapsløshet, på samme måte som dem som mener at flyktningene er årsaken og roten til alt vondt.
Forfatteren blir jo da selv en av de som han beskriver, en nyttig idiot som forsvarer de som er ansvarlige for problemet, og uten slike så ville hverken Hitler under andre verdenskrig ha klart å uført sine ugjerninger, like lite som politikerne og NATO i dag klarer å begå sine ugjerninger med støtte fra en naiv befolkning som tror i stedet for å tilegne seg kunnskap som ville gjort dem i stand til å forstå forskjellen på symptomer og årsak.
Denne videoen forklarer på under tre minutter, det denne artikkelforfatteren ikke ser ut til å forstå. Det er så enkelt at klarer man å skille mellom symptomer og årsak, så vil dette være helt innlysende
Krigsveteran Mike Prysner, forteller den usminkede sannheten om hvor årsaken til problemet ligger i denne 4 minutter og 38 sekunder lange videoen her:
“Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us”
– Mike Prysner
Lurer du selv på det samme som meg, hvorfor politikerne sitter trygt bak et skrivebord mens de starter kriger i hytt og pine som de selv ikke har mot nok til å delta i, så klipp gjerne ut og kopier det jeg har skrevet her og bruk det som ditt eget, eller videreformidl hele bloggen min eller bruk det jeg har skrevet her som mal og still dine egne spørsmål rundt dette og send det til en eller flere politikere.
Mange tror at det å bli sint eller irritert er unormalt, men det er det ikke, det er høyst menneskelige egenskaper som både kan være positive og negative. Å bli sint eller irritert fordi man søler kaffe eller ikke finner noe man leter etter er bortkastet energi, men å bli sint eller irritert fordi noen sprer informasjon som er feilaktig, og som kan bli oppfattet av andre som korrekt informasjon er positivt i den forstand at man kan bruke det sinne eller den irritasjonen man kjenner når man oppdager slikt til å forklare hva det er som er galt med det som blir formidlet.
Det kan virke som om personer som feilinformerer er mer opptatt av å få oppmerksomhet enn de er av å formidle korrekt informasjon. Svært sjeldent legger de ved dokumentasjon som støtter opp om deres påstander, istedet formidler de sin egen subjektive oppfatning som de forventer seg at andre skal se på som objektiv. Og spør man om beviser, eller rett ut forteller at det de formidler er uriktig, så bruker de gjerne hersketeknikker som avledningsmanøvre der strategien er å få fokus vekk fra deres manglende dokumentasjon og fokus over på deg og din person fordi du påpeker det uriktige i det de formidler.
NN: “- sikkert riktig, og klokt skrevet men er det noen vits i å gå videre med disse tingene her såå lenge. Narcissist-klubben kan bli veldig mye mer narcissistisk enn et enkelt Ego… – ! Det du snakker om er vel Ego . Han er psykopaten, narcissististen ! Det illusoriske selv som ikke vil deg vel. Maktstrukturer og slikt som politikken dreier seg om , hæren, skolen, syke-pyramide-strukturen. f.eks… Hold din kjeft; -legen vet best, og overlegen er veldig overlegen, han kan gøre deg til en scizoid scizofren psykopatetisk psykopat før du får sagt svisj. Henge fast i gamle traumer og spor, i stedet tilgi psykopaten i deg selv og i andre. For HAN/HUN er overalt ! …. – Går det ann å se på sammenhengen mellom Psykopati og verdens maktstrukturer og egen tilkortkommenhet svakhet og misfornøyd med seg “selv” (eg ego ) ergo manglende evne til å ” Stå i seg Selv ! Stolt og ærlig og svare sjefen/psykopaten din sannhet ! akkurat slik det passer deg : Gjerne med vennlighet ; Det finnes det vi kaller Ofre og det vi kaller overgripere. Begge griper dypt inn i den annens liv ! Sannheten er at BEGGE er ofre for sitt eget syke sinn ( dette er noe som er overalt ; dette syke sinnet ; også i meg og deg, ikke bare i the Clitonsfamily)) På tide å gå videre , Konflikten kan løses gjennom forståelse og tilgivelse av ego /djevel/psykopat/svin. Bare i gjennom vår EGEN transformasjon kan verden transformeres. Dette er en dyp hemmelighet som man burde grunne på hver dag. Kan JEG forandre min verden / Verden ? Den psykopatiske samfunns-strukturen ?”
Ole-John Saga: “For det første, hvis man har en selvstendig vilje, så leser man ikke noe man ikke vil lese, med mindre man blir tvunget til å lese noe. Tror du at det er mange som blir tvunget til å lese det jeg legger ut på veggen her ? En annen mulighet er jo at et finnes selvplagere som liker å lese noe de føler er ubehagelig, men ærlig talt så tror jeg ikke det er mange av dem her heller.
Og for det tredje, har man et viss snev av folkeskikk og sosiale antenner så forteller man da vel ikke andre hva de skal legge ut på deres egne fb sider.
Ta å les deg opp på hva narsissisme og psykopati er for noe istedet for å fremstill deg som en som vet noe om disse emnene. For din skyld håper jeg at du har skrevet det du har skrevet over her i fylla, da har du i det minste en unnskyldning.”
NN: “jeg har da ikke fortalt deg hva du skal legge ut på FB. Ei heller er vel noen TVUNGET til å lese… Dette er noe du har laget i ditt eget hode. Det er bare MIN egen oppfatning av psykopati-problematikk. Du reagerer overhodet ikke på INNHOLDET i det jeg skriver, men angriper innlegget ved å foreslå at det er skrevet i FYLLA… Jeg drikker ikke alkohol ) og Trenger jeg en UNNSKYLDNING for å hevde min egen mening ??? dette høres ut som psykopati !”
Ole-John Saga: “Så fordi du selv ikke forstår hva du hva du skriver, så er andre psykopater ? “sikkert riktig, og klokt skrevet men er det noen vits i å gå videre med disse tingene her såå lenge”.
Ja, hvis man forstår psykopati problematikken så er det faktisk tvingende nødvendig å fortsette å informere om problematikken til så mange som mulig forstår at det er hovedårsaken til hvorfor verden er som den er.
Ja nettopp, du leverer din egen oppfatning av hva psykopati er, og den oppfatningen er feilaktig, og å spre feilinformasjon er verre enn å lyve, fordi andre mennesker som ikke vet noe om psykopati kan tro på vrøvlet du serverer. Og pga av at jeg forteller deg hva du faktisk gjør så diagnostiserer du at det jeg skriver er psykopatisk. Så når noen kommer med sitt egne konklusjoner som er feilaktige, og andre sier ifra om det, og den som sier ifra ikke bruker en retorikk som disinformatøren liker, så er den som sier ifra psykopat ?
At du også forteller at du har skrevet dette i edru tilstand sier jo sitt, og at du tror på det du lirer av deg og ikke forstår at det faktisk er innholdet jeg reagerer på, sier jo en god del om din evne til å lese en tekst og din tolkning av den.”
Og hva er det i bunn og grunn dette er ? Tidstyveri heter det, når jeg må bruke min tid ,som for meg er verdifull, på å forklare noe som jeg ikke hadde behøvd å forklare hvis vedkommende hadde tatt seg bryet med å sette seg inn i det han/hun formidlet, istedet for å lire av seg en subjektiv tro rundt det. Vedkommende stjeler jo av meg, for den tiden jeg måtte bruke på å avkrefte vedkommendes tro på hva han/hun sin personlige mening om dette er, den tiden kunne jeg brukt på helt andre aktiviteter. Men skal man se på det ifra et annet perspektiv, så tjener jo dette nå som et godt eksempel.
Og stryke folk med håret som stjeler tiden fra meg det gjør jeg heller, da forteller jeg dem den nakne sannheten om hvor landet ligger hen, og jeg kan sikkert virke krass, men er du med på leken så må du tåle steken.
Det er svært mye jeg ikke vet, og det jeg ikke vet, det uttaler jeg meg heller ikke noe om, jeg forsøker ikke å fremstille meg som en ekspert når jeg så vidt har skrapet i overflaten på noe, som veldig mange gjør fordi det klør i kjeften på de. Ofte så kan det være at tale er gull, men i veldig mange tilfeller så er også taushet gull
Han var mannen som ene og alene reddet verden fra atomkrig for femti år siden, men han døde ydmyket, utstøtt og ukjent.
Det var under under Cuba krisen i oktober 1962 at det hele fant sted, verden holdt pusten mens Russland og USA var en hårsbredd fra å utløse en tredje verdenskrig. På høyden av den kalde krigen, mens paranoia herjet begge sider og den minste provokasjon kunne utløse en storkrig, seilte fire ubåter i all hemmelighet fra Russland til Cuba.
Bare en håndfull av de som var ombord på ubåtene visste at skipene deres fraktet atombomber, hver av dem med en styrke som de som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Nestkommanderende Vasili Arkhipov, som var ombord på sub B-59, var en av dem som visste om atomvåpnene. Mens ubåten hans nærmet seg Cuba, så gjennomsøkte amerikanske helikoptere, fly og slagskip havet for russiske ubåter. 27 oktober nærmer ubåtene seg karantine grensen til USA, og amerikanske skip som jakter på dem slipper synkebomber for å tvinge ubåtene opp til overflaten, uvitende om at målene deres frakter atomvåpen.
Trykket fra eksplosjonene fikk strømmen ombord på B-59 til å gå slik at alt ble mørkt. Kun nødlysene virket. Uten airconditioning sank temperaturen og karbondioksid nivået økte raskt. Mannskapet ombord klarte knapt å puste. Uten mulighet til å kontakte Moskva samtidig som de var under amerikansk press i flere timer, mistet kaptein Valentin Savitsky nervene. Han var sikker på at det hadde brutt ut krig mellom de to landene og bestemte seg for å avfyre en atomtorpedo. Han ville ikke gi seg uten kamp.
Men i motsetning til de andre ubåtene i flåten de tilhørte, så måtte alle de tre offiserene ombord på B-59 være enstemmige for å kunne avfyre atomtorpedoen. Den ene offiseren var av samme oppfatning som Savitsky og ville også avfyre torpedoen. Bare Arkhipov sto i veien for en tredje verdenskrig.
En krangel brøt ut mellom de tre, men Arkhipov klarte å overbevise kapteinen til å ikke avfyre torpedoen.Hvordan klarte Arkhipov å beholde roen under en slik stressende og mildt sagt ubehagelig situasjon ? Han hadde faktisk ansvaret for alle de fire ubåtene og hadde derfor samme rang som Savitsky.
Savitsky hadde ikke regnet med Arkhipov. Som kommandør av flåten, så hadde Arkhipov det siste vetoet, og selv om hans menn var mot ham, insisterte han på at de ikke måtte avfyre våpenet men overgi seg. Det var et ydmykende valg – men det reddet verden. Ryurik Ketov, kommandør av en annen ubåt, Sub-B4, sa: “Vasili Arkhipov var en ubåtmann og en nær venn av meg. Han var kjent for å holde hodet kaldt, han hadde full kontroll.”
De sovjetiske ubåtene ble tvunget hjem til deres moderland der de fikk en helt annen velkomst enn det helter får. En russisk admiral skal ha sagt til mannskapet av ubåtflåten: “Det ville vært bedre om dere hadde sunket og ikke kommet opp igjen.”
For hans enke Olga, så har Vasili Arkhipov alltid vært en helt:
“Han visste at det ville være galskap og avfyre atomtorpedoen.”
På Cuba, til ære for 40 års jubileumet siden krisen der, samlet folk seg og sa: “Mannen som forhindret atomkrig var ubåtkommandør Vasili Arkhipov.”
Jeg var stolt av han da og jeg er stolt av min mann nå.
Det er skremmende å tenke på hvor nær den siviliserte verden var til å bli utryddet.
Det er ikke sikkert det har vært den eneste gangen heller. Hvem vet hvor mange slike situasjoner vi har hatt der mange flere amerikanske og sovjetisk personale har spilt avgjørende roller som har avverget atomkrig ?
Vi skal ikke se bort ifra at det finnes flere helter av Vasili Arkhipov sitt kaliber, kansje mange flere.
Dokumentarfilmen om hendelsen kan sees her – Secrets of the dead: The man who saved the world. This film explores the dramatic and little-known events that unfolded inside a nuclear-armed Soviet submarine during the Cuban Missile Crisis. While politicians sought a solution to the stand-off, Vasili Arkhipov, an officer aboard the submarine, refused to fire a nuclear torpedo, thus averting disaster. The program combines tense drama with eyewitness accounts and expert testimony about a critical event during the Cold War.
Denne filmen her er bygd på hendelsene som skjedde i 1962 – Rødt hav (Crimson tide) fra 1995
Hvorfor skal vi betale for bankenes dårlige investeringer og hvorfor skal vi betale for den globale oppvarmingen ?
Alle banker i dag driver med kriminelle handlinger og så skal staten hjelpe dem når de er i knipe med å gi dem mer penger så de kan fortsette med sine kriminelle handlinger, og gjennom den hjelpen staten yter til bankene så gjør de seg jo medskyldige, de blir en kriminell aktør i samarbeid med bankene. Prøver du og jeg på noe lignende så vil det ikke ta lang tid før vi sitter bak lås og slå. (se her – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.4626157502959.1073741869.1563436195&type=3 ).
Og hvis den globale oppvarmingen er menneskeskapt, hvilke mennesker er det da som er skyld i denne oppvarmingen ? Alle sammen ? Hvem er det som produserer produktene som liksom står for denne globale oppvarmingen ? Deg, meg ? Nei. Det er produsentene av produktene og de som har godkjent bruken av dem som har skylda (se her – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10203078732320224.1073742157.1563436195&type=3 ). Og det finnes nok av produkter som kan erstatte de som skader naturen, men disse produktene vil rokke ved monopolene til dem som produserer de skadelige produktene (se her – http://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html ).
Men hvem er det våre “kjære” politikere lar ta byrden , hvem er det som må betale økonomisk for disse grådige menneskenes skadelige produkter ? Konserneierne som produserer dem ? Nei, det er oss, som gjennom avgifter og skatter skal betale for de kriminelle sine synder. Disse kriminelle har så mye penger at vi ikke en gang kan fantasere oss til hva slags beløp det er snakk om, og så lar altså politikerne oss ta regninga, de sender den ikke til de som er ansvarlig for uføre vi er i. (se her – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3 )
Har noen fortalt oss om hvor skadelige disse produktene er eller var før vi tok dem i bruk ? Nei, for hvis de var skadelige, så ville de vel ikke blitt godkjent for bruk. Men så viser det seg at det allikevel finnes enorme mengder med giftige produkter som allikevel har funnet veien til oss forbrukere, og det vil jo da si at de som har godkjent dem ikke har vært kompetente til å jobbe som godkjennere, eller at de er korrupte.
Kan vi, du og jeg, bebreides for det ? Kan vi bebreides for at hele systemet er gjennomsyret med korrupsjon og kjeltringer i hvert eneste ledd ? Nei, men det er en ting vi kan bebreides for, og det er at disse kriminelle individene får makt, når vi år etter år etter år ser at de fortsetter på samme måten som de alltid har gjort, nemlig kjører sitt eget løp, ljuger så det renner av de for å få oss til å stemme på dem. (se her – http://olehartattordet.blogg.no/1425219971_korrupt_forskning.html )
Den politiske korrektheten som sinnet til våre “kjære” folkevalgte er fengslet av hindrer dem i å se det som du og jeg ser, vi som har bakkekontakt og ikke flyr langt oppe i sfærene og tror vi er viktige. Disse besserwisserne er viktig for banker og konserner, men ikke for oss. De vil ha oss til å tro at vi som mennesker ikke kan fungere, ikke kan fortsette som før uten dem.
Alle de som har en jobb vet da hvordan den utføres, skulle våre jobber stoppe opp fordi ikke Erna var der lenger ? Er vi mennesker som ikke innehar ansvarsfølelse, som ikke klarer å skille mellom rett og galt, må vi ha hjelp til det ? Myndighetene vil ha oss til å tro det, men vi er alle selvstendige mennesker som klarer å ta våre egne valg uten at andre skal behøve å guide oss. Noen av oss trenger kansje å trene litt før vi helt klarer å stå på egne ben, men øvelse gjør mester. Vi har latt myndigheten gjøre for oss det vi selv fint klarer, nemlig å ta ansvar for våre egne liv, men skal vi fortsette å la politikerne ta avgjørelser for oss, så vil det til slutt ikke være noe ansvar igjen å ta.
Det er et ordtak som sier at så lenge det er liv så er det håp, og det ordtaket manifisteres i scifi skrekkfilmen Alien den åttende passasjer.
I filmen har Sigourney Weaver rollen som Ellen Ripley, tredjestyrmannen ombord på romskipet Nostromo som er på vei hjem til jorden med en malmlast. Etter at mannskapet på 7 har blitt vekket opp fra hypersøvn fordi romskipets hovedcomputer har mottatt noe det oppfatter som et nødsignal, blir det bestemt at de skal undersøke planeten signalet kommer fra nærmere.
Tre av besetningens medlemmer tar på seg oppdraget, og begir seg dermed ut på det som ser ut som en livløs og ugjestmild planet. De finner et romskip som de går inn i og som er opphavet til nødsignalet. Kane, en av ekspedisjonens medlemmer, blir angrepet av en parasitt, som smelter seg gjennom hjelmen hans og klistrer seg fast til ansiktet hans. De to andre medlemmene får fraktet Kane med seg på en båre tilbake til Nostromo.
På sykestuen forsøker legen Ash å fjerne parasitten som har satt seg fast på Kane, noe som viser seg umulig da det vil resultere i at Ash vil rive av Kane sitt ansikt. Da Ash forsøker å fjerne et av bena til parasitten, så viser det seg at den har syre som blod, og dette blodet smelter gjennom fire av Nostromos dekk. Ash har ikke noe valg, han må la parasitten bli værende på den bevisstløse Kane.
Noen timer senere er parasitten borte og Kane virker frisk som en fisk, men veldig sulten. Da de alle sitter og spiser, får Kane plutselig noen voldsomme magesmerter, det kan virke som om han får et epilepsianfall, men så buler magen hans ut og sprekker, og ut kommer et heslig lite vesen som piler lynraskt avgårde før noen av de andre rekker å reagere. Et monster er løs, et monster som vokser lynraskt og som blir til en dødelig trussel mot Nostromos gjenlevende besetning. Ripley finner etterhvert ut at det som ble oppfattet som et nødsignal allikevel ikke var det, men en advarsel.
Monsteret dreper besetning en etter en og etthvert så finner de ut at Ash er en robot som beskytter monsteret for korporasjonen de jobber for, som vil forske på det for å se om biologien til det kan brukes som våpen. Etter å ha uskadeliggjort Ash, kobler Ripley strøm til hodet hans der også “hjernen” hans er plassert for å stille ham noen spørsmål. Når hun spør ham hva sjansene til den gjenlevende besetningen er mot monsteret, så sier Ash: “De er ikke med i beregningen”.
Allikevel etter at monsteret, har drept alle unntagen Ripley, så tar hun rotta på det, med kløkt og mot. Synes det er en fin analogi, som motsier utsagn som sier at det ikke finnes noe håp eller at ingenting nytter For helter blir ikke født, de trenges opp i et hjørnet.
“Jeg har alltid barbert leggene. På ungdomsskolen eller kansje på videregående en gang, begynte jeg å fjerne hårtustene på bena . Jeg er ikke sikker på når det startet, jeg vet heller ikke hvorfor jeg gjør det. Jeg vet bare at jeg skal ta bort håret på kroppen. Etter nærmere 30 år og det jeg anslo kunne være nærmere 1300 barberinger, dukket spørsmålet opp: hvorfor i huleste barberer jeg leggene mine ?
I 1991 spurte en avisleser seg det samme. Leseren skrev til spalten The Straight Dope i ukeavisen Chicago Reader. “Kjære Cecil: hvorfor barbere kvinner leggene og armhulene sine ? Når startet denne praksisen ? Hvis det er av hygieniske årsaker, hvorfor gjør ikke mennene det ? Er det hele en stor konspirasjon fra barberutstyrprodusentenes side ? Jeg har hørt at noen europeiske kvinner ikke barberer seg. Vær så snill å oppklare dette mysteriet.”
Cecil Adams, som er spaltens undersøkende Klara Klok, fant svaret i en vitenskapelig artikkel datert 1982. Den var skrevet Christine Hope, en forsker som ønsket å rydde opp i fenomenet kjønn og hårvekst. I jakten på den barberte kvinnekroppens opphav nøstet Hope seg opp seg tilbake til mai 1915. Året viste seg å være armhulehårets Waterloo.
Startskuddet var en reklameannonse i magasinet Harper`s Bazaar. Reklamen viste en kvinne fra livet og opp med en drapert togalignende kjole. Den ene armen stakk hun i været mens hun smilte. Den eksponerte armhulen var uten hår. Under bildet sto det: “Summer dress and Modern Dancing combine to make necessary the removal of objectionable hair.” Sommerkjole og dans krevde altså hårfjerning – og det av frastøtende hår.
Under teksten sto navnet på produktet, et hårfjerningsmiddel. Samme vår hadde de ermløse kjolene for første gang dukket opp i motebildet. Eksponeringen av det nye området på kroppen åpnet for innsyn til den lille håransamlingen – og med det åpnet det seg også muligheter for nye markeder. Ved å fremstille hårtustene som noe negativt, noe man ikke skulle ha, kunne man introdusere hårfjerningsprodukter på markedet.
Man kunne skape et nytt behov der ute – et uendelig lønnsomt behov. For et par dager etter fjerning, ville jo håret vokse ut igjen. Det var bokstavelig talt en bisniss i vest. Det kom flere produkter på markedet og flere reklamer som ville armhulehåret til livs. Da første verdenskrig var over, var også kampen om armhulehåret avgjort. Barberingen hadde vunnet.
Neste kamp foregikk noe lenger ned på kroppen. Leggene sto for tur. Ved utgangen av andre verdenskrig var også kvinneleggene blitt glatte. Samspillet mellom mote, marked, reklame og magasiner hadde forandret oppfatningen menneskene hadde av kvinnekroppen. Kroppshår ble ikke lenger sett på som naturlig i armhuler og ben. Det var ikke lenger kvinnelig.
Da bikinien ble introdusert i 1946, ble bikinilinjen også et tema. Nå måtte håret i lysken vekk. Til slutt var det bare et området igjen. Mot slutten 1980-tallet kom Brazilian Wax. I løpet av det neste tiåret ble voksing av kjønnshår sakte men sikkert normalisert. Igjen sto en raket kvinne som ideal.
Det var ingen helsemessige grunner til at håret skulle bort. Inge praktiske hensyn å ta. Det som utløste det nye synet på kvinnekroppen – som har gjort at kvinner har brukt tid på å fjerne kroppshår og penger på å kjøpe hårfjerningsmidler i 100 år – var et ønske fra noen få personer om økonomisk gevinst. En rekke kommersielle grep opp gjennom tidene har manipulert fram dette synet på idealmennesket. Markedet krøp inn i hodene våre og møblerte om oppfatningen av oss selv.
I dag vet man ikke lenger hvorfor man tenker det man tenker og gjør det man gjør med håret. Ideen om den glattbarberte kroppen har gått over landegrenser og blitt en kollektiv definisjon på hva en kvinne skal være. Idealbildet har rykket opp på samfunnsnivå, der den blankskurte kvinnen er en del av selve kulturen og tiden.
Slik endte hårfjerningsselgernes en gang så fikse bisnissidè som en rad av dominobrikker, der den ene brikken tok den andre, og samhandlingen mellom dem skapte et nytt bilde – et nytt kollektivt ideal.”
Fra Boken PERFEKT av Mari Grinde Arntzen som jeg kan anbefale på det varmeste, terningkast fem
Omtale av boken PERFEKT av Mari Grinde Arntzen:
“Jaget etter det perfekte utseendet, hjemmet og livet er i ferd med å bryte oss ned. Flere unge jenter får psykiske helseplager av skjønnhetspress og ønsket om å prestere maksimalt. Gutter ned i barneskolealder spiser proteinpulver for å bygge muskler. Gravide dropper mat for å få babyer under normalvekt og flat mage rett etter fødsel. Hvorfor polerer vi oss syke? I jakten på svar tar Mari Grinde Arntzen oss med til 1800-tallets New York, hvor det første livsstilsmagasinet kom på gaten. Hun går inn på jenterommene, der blogging kan gi millioninntekter. Og vi får møte en ape, som kan forklare hvorfor vi fortsatt blir lurt av reklame. Hvem lager idealene vi strekker oss etter? Er det mediene som gjør oss så fikserte på fasade? Eller kommer drømmen om det perfekte fra et annet sted?”
Boken kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/perfekt-9788292866894 eller her http://www.manifest.no/mari_grinde_arntzen-perfekt
“Kertechian, som har gjennomført undersøkelsen, sier ifølge Telegraph at selv om man ser en tydelig trend, vil det være nødvendig med mer forskning på området. Han er skuffet over holdningene funnet avslører.
– Resultatene er ganske sjokkerende og negative, sier han, før han legger til.
– Men de er ikke nødvendigvis overraskende.
Fordomssamfunnet
Svein Ingar Kaldal er historiker ved NTNU og arbeider blant annet med fagfeltene arbeidsmiljø, makt i arbeidslivet og trakassering. Han sier seg langt på vei enig med Kertechian i at dette ikke er overraskende, men skuffende.
– Dette viser fordomssamfunnet vårt. Det er ikke overraskende i det hele tatt. Denne typen fordommer har vi dokumentert i veldig mange sammenhenger, sier Kaldal.
De fleste av oss vet ikke hva hersketeknikker er, og derfor lar vi oss overbevise av påstander som fremstilles som fakta. Selv om nazi Tyskland tapte den andre verdenskrig så vil det ikke dermed si at mentaliteten til lederne i dette terror regime forsvant. Media og politikerne av i dag bruker begjærlig samme metode som propaganda minister Goebbels gjorde: ” “Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.” Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.
Det vil si at både media og politikere undervurderer sitt publikum, at de forventer seg at vi skal tro på dem uten å sjekke om det de sier har rot i virkeligheten. Har de grunn til det ?
“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.” Michel de Montaigne 1533 – 92
Å lyve er enkelt, å finne sannheten derimot kan ofte være vanskeligere enn å finne nåla i høystakken, og det vet både media og våre “kjære” folkevalgte, de vet at det er større sjanse for å slippe unna med en løgn eller ti enn det er å bli tatt, og når man da i tillegg ikke eier skrupler, ja da blir det å lyve en dagligdags forseelse, det vil bli normalt.
Ta en titt på denne videoen https://www.facebook.com/nrknyheter/videos/10153881247191715/?pnref=story og lytt på det Erna Solberg sier før du leser hva Hovard Widding har å si om hennes uttalelser. Forsøk å se gjennom hersketeknikkene hennes. For ti år tilbake så visste ikke jeg hva hersketeknikker var, jeg ble ofte lurt av dem, og jeg brukte av og til også hersketeknikker ubevisst. Etter mange års trening hvor jeg har øvd meg opp til å se gjennom disse teknikkene, så oppdager jeg de nå så og si automatisk, det går på autopilot, og det er noe alle kan få til, det eneste som trengs er øvelse.
Hovard Widding sin analyse av Statsminister Erna Solberg sine hersketeknikker :
“Problemet er ikke anti EU og Anti Globalisme, problemet er statsledere som styrer Europa i strid med folkeviljen, og som har missbrukt de muligheter de hadde, samt en Statsminister som Erna Solberg som åpenbart IKKE jobber for demokrati, men for diktatur, og som på toppen er frekk nok til omtale reelt demokrati som ekstremisme. La oss angripe det reelle problem, og det er folk som Solberg, de må ut og bort fra alt som heter styre og stell, de tjener ikke eget land og folk, ei heller jordens befolkning men en elite som holder verdens befolkning i slaveri. Det er ekstremisme, og det skal stoppes.”
Ta en titt på disse artiklene her å se om du kan finne hersketeknikkene:
