Vi har blitt formet fra den dagen vi kom ut fra våre mødres liv, fordi vi er programerbare. Men vi behøver ikke la andre programmer oss, vi kan gjøre det selv, men i de fleste tilfeller så er det meget vanskelig fordi det betyr å knuse vante tankebaner, å gi slipp på komfortable virkelighetsoppfattelser som man ikke vil erstatte med nye, da slikt noe truer den komfortsonen man er i.

De fleste vil heller forsterke den programmeringen de har fått, gjerne med en mur som ingenting kan bryte gjennom. Men en mur som ikke er laget av det rette materialet vil før eller seinere smuldre opp. Og når den gjør det, for det vil den etterhver, da står man der naken uten noe forsvar.

 

“Menneskehjernen , denne utrolige kraftige datamaskinen – kontrollsenteret som hver enkelt av oss er utstyrt med, er i stand til å gjøre hva som helst innen fornuftens grenser. Men man må vite hvordan man skal behandle den. Hvis man behandler den riktig og gir den de rette direktivene, vil den arbeide for oss på den rette måten, men hvis man gir den mentale datamaskinen sin gale direktiver, vil den handle på grunnlag av disse gale direktivene som en selv og resten av verden har gitt den, uten i det hele tatt å være klar over det.

Gjentagelse er et overbevisende argument. Hvis noen gjentar noe lenge nok så vil vi begynne å tro på det, hvis vi ikke har en god kritisk sans. Det være seg om det er noe som blir sagt om oss personlig, om andre eller hvordan vi burde oppfatte verden. Med andre ord lar vi andres direktiver trenge inn slik at hjernen godtar dem, vi blir da programmert av andre i stedet for av oss selv.

I de siste fem tiårene har vi lært mer om hvordan menneskehjernen fungerer enn det som har vært kjent opp gjennom hele historien tidligere. Vi vet nå at gjennom en utrolig komplisert psykologis mekanisme, en felles innsats fra hjernen og “sinnet”, blir vi det levende resultatet av våre egne tanker.

Gjennom vitenskaplige oppdagelser har vi påvist vår egen “mentale programmering” og spørsmålet om hvorvidt vi lykkes eller mislykkes med det vi forsøker å utrette i livet, fra noe så viktig som et livsmål til noe så “lite” som hva vi utfører i løpet av en enkelt dag.

Hvordan vi opptrer og oppfatter oss selv og andre er betinget av hvordan hjernen vår er programmert gjennom andre og av oss selv og hvor mye av den forsøkte programmeringen vi har godtatt. Det er umulig for noen av oss å gjøre noe som helst, uansett hvor ubetydlig det er, uten å bli påvirket av betingingen vår. Hvert skritt vi tar, alt vi foretar oss eller hvert ord vi sier, påvirkes og påvirker.

Hvis alt vi foretar oss påvirkes av tidligere programmering, da vil resultatet av handlingene våres selvfølgelig også bli påvirket. Hvordan vi oppfatter oss selv og andre er uløselig knyttet til ord og tanker om oss selv som vi har lagret i underbevisstheten. Og for de fleste av oss er det slik at det som er lagret der, ble bestemt for oss av andre.

Vi blir det vi tenker på mest. Om vi lykkes eller feiler i det vi setter oss fore avhenger av vår programmering, hva vi godtar av andre og hva vi sier når vi snakker til oss selv.

Det spiller ingen rolle om vi tror på dette eller ikke . Hjernen tror ganske enkelt det vi oftest sier til den. Og det vi sier om oss, kommer den til å skape. Med hjernen kontrollerer vi nesten alt i vår tilværelse. Den er uten tvil vårt viktigste organ /muskel.

Uansett hva vi plasserer i hjernen, på en eller annen måte, er det det vi får ut igjen, på en eller annen måte. Uten innsikt i de faktiske prosessene som gjør at menneskehjernen aksepterer informasjonen (programmering) og siden reagerer, dirigerer og kontrollerer oss, ville det være vanskelig (eller umulig) å skape noe som fungerte og fortsatte og fungere i det uendelige.

Hjernen er sjefen. Hvis man er intressert i å få til permanente forandringer av noe slag, er man nødt til å følge reglene. Hvis vi vil få til en forandring og sørge for at den blir permanent, er vi nødt til å gjøre det på den måten hjernen fungerer.

Dette gjøres ved å gi hjernen nye direktiver (omprogrammering). Menneskehjernen gjør alt vi sier til den, hvis vi sier det ofte eller sterkt nok! hvis vi sier noe negativt eller positivt om oss selv, andre eller omgivelsene, aksepterer hjernen det, og handler deretter. Underbevistheten ser ikke forskjell på en uttalelse om at vi er klossete og en uttalelse om at vi er elegante. Den vet ikke forskjellen på å få vite at vi er fattige eller rike. Den godtar programmeringen slik vi gir den.

Den indre programmeringsmekanismen vår behandler alt vi mater inn i den med den samme likegyldigheten. Dette innebærer et konkret “programmerings vokabular” som er formet på en spesiell måte og som alle kan bruke når som helst, for å stryke ut og erstatte den gamle negative programmeringen med positive nye direktiver.

Man kan f.eks bruke denne programmeringen som man gjentar ti ganger etter hverandre to til tre ganger om dagen. “For hvert sekund som kommer og går og på alle mulige måter både fysisk og psykisk, så blir jeg mer og mer intelligent, frisk, tålmodig, vennlig, forståelsesfull, lykkelig, medfølende, kreativ og fleksibel for hvert eneste sekund av døgnet som kommer og går” Du bytter ut mine direktiver med dine egne.

I hjernen oppstår det biokjemiske, elektriske impulser. Disse elektriske impulsene, de spesielle mentale kommandoene som dirigerer og styrer oss , kalles tanker.

Hver tanke vi tenker, hver bevisste eller ubevisste tanke som oppstår i oss, omformes til elektriske impulser som i sin tur dirigerer kontrollsentrene i hjernen vår elektrisk og kjemisk og kontrollerer hver eneste bevegelse, følelse og hver handling vi utfører, hvert sekund, hvert, minutt, hver time og hvert eneste døgn året rundt.

Uansett hvilke “tanker” vi har programmert inn i oss selv eller har tillat andre å programmere inn i oss, påvirker, styrer eller kontrollerer de alt ved oss. Fra den dagen vi ble født har vi mottatt en svimlende mengde programmering. Noe av programmeringen er åpenbar, men mye av den er vi aldri klar over at vi mottar.

De åpenbare programmene er kommentarene, spørsmålene og uttalelsene som rettes til oss direkte. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut. Vi får vite hva vi kan forvente, hva vi skal tro på, hvordan vi skal oppføre oss og hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Fra vi er barn og helt avhengig av andre, er det viktig for at vi skal overleve at vi lytter til andre og tror på det de sier. På denne måten lærer vi og akseptere det andre sier til oss-og vi lærer å tro på det.

Det voksne sier til oss mens vi er barn, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Det former vår oppfatning om mesteparten av det som foregår omkring oss og nesten alt vi etterhvert mener om oss selv, andre og våre omgivelser.

Hvis vi står overfor en nye tanke eller et nytt bilde, et vi aldri har tenkt eller forestilt oss tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten vår som den nye informasjonen kan knyttes til slik at det nye får mening som vi lettere kan forstå. Hver eneste nye tanke vi tenker, må ha en gammel tanke å knytte seg til, et sted å innpasse seg. Med andre ord så er en av hjernens primære hoved funksjoner å sammenligne.

Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner. Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt vi tenker på til noe vi allerede tror på. Når man forstår dette, blir det lett å innse at det er vanskelig å lære gamle hunder nye triks, forandre tankegangen eller frigjøre oss fra ideer som vi er fast forankret i. Det forteller oss også hvorfor det er slik at jo lenger vi tror på noe, desto vanskligere blir det å forandre denne oppfatningen. Jo lengere vi har godtatt tanken, desto “sannere” blir den.

I våre mentale kontrollsentra fyller vi til randen mappene som støtter det vi oftest har sagt til oss selv, og vi kaster ut alt som går imot det. Og i mellomtiden sørger vi for å være lykkelig uvitende om ting ved oss selv og verden ellers, som kunne ha betydd noe i tilværelsen vår, noe som kalles sannhet.

Det vi eller andre sender inn i hjernen vår, er det vi kommer til å få ut igjen. Vi har også fått vite at underbevistheten er som en svamp, den tror alt vi forteller den, også en løgn, hvis vi eller andre sier det ofte og/eller sterkt nok.

Ettersom vi har blitt programmert av våre medmennesker, er det naturlig at vi også gir videre den samme typen programmering til andre. Hvis vi ikke lærer noe annet ender det med at vi gir den samme programmeringen til våre egne barn.

Når de fleste av oss når voksen alder, er vi så betinget til å tenke på en bestemt måte, at det har blitt en vane. vår tankegang har blitt fastlåst. Og for de fleste fortsetter det å være på den måten. Hvordan vi ser på livet, hva vi tror om oss selv og andre, hvordan vi ser på våre omgivelser og hva vi gjør med det, filtreres gjennom våre forutfattede meninger.

Livet er ikke et spørsmål om flaks eller hell. Vi lever ikke ut livet ved et spillebord. Hvis vi overlater livet til tilfeldighetene, er det stor fare for at vi kommer til å mislykkes.

 

Adferd:

Det som mest direkte kontrollerer om vårt liv blir en fiasko eller en suksess er vår adferd, hva vi gjør eller ikke gjør. Adferd betyr våre handlinger. Hvordan vi opptrer, hva vi gjør , hvert øyeblikk på dagen bestemmer hvorvidt vi kommer til å lykkes i dette øyeblikket eller den dagen i det vi foretar oss. Den rette serien med riktige handlinger vil alltid føre til at tingene fungerer bedre enn rekken av gale handlinger.

 

Følelser:

Alle handlinger vi gjennomfører, blir først filtrert gjennom våre følelser. Hva vi føler om noe eller noen, vil alltid bestemme eller påvirke det vi gjør og hvordan vi gjør det.

Hvis vi har gode og positive følelser om noe eller noen, forholder vi oss mer positivt til det/den/de. Følelsene våre får direkte innflytelse på handlingene våre.

Hvordan oppstår følelsene dine ? Fikk du dem tilfeldig ? Aldri. Følelsene dine skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av dine:

 

Holdninger:

Holdningene er perspektivet vi ser livet i. Enkelte mennesker ser ut til å ha en god holdning til nesten alt mulig. Men når vi ser nærmere etter, vil vi kunne konstatere at de fleste av oss har en kombinasjon av holdninger, noen gode, andre ikke fullt så gode.

Uansett hvilken holdning vi har til noe eller noen, vil den/de påvirke hvordan vi føler, noe som i sin tur bestemmer hvordan vi reagerer. Hvor får vi holdningene våre fra ? Blir vi født med dem eller kommer de ingensteds fra ? Holdningene vi har, skyldes ikke tilfeldigheter. De er ikke noe som kommer av seg selv. Holdningene våre skapes, kontrolleres eller påvirkes helt av våre:

 

Oppfatninger:

Våre oppfatning om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre følelser og dirigerer våre handlinger på godt og vondt. Oppfatningen vi har om noe er så mektig at de til og med kan få et eller annet til å fortone seg om noe annet enn det det virkelig er.

En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant. Den forutsetter bare at vi tror det er sant. Det er kraftige saker. Det innebærer at storparten av det virkeligheten er for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etterhvert har fått av oppfatninger, enten de stemmer eller ikke.

Vi har alle tusenvis av store og små oppfatninger om oss selv og andre og veden vi lever i. Noen av disse oppfatningene er sannsynligvis sanne, de fleste av dem er ikke det. Men sinnet vårt vil opptre som om de er sanne hvis vi tror på dem.

Hvor kommer oppfatningene fra ? Er de medfødte ? Former vi dem selv ?

Oppfatningene våre er ikke en naturlig tilskikkelse. Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår:

 

Programmering:

Vi tror vi blir programmert til å tro. Betingingen, fra den dagen vi ble født, har skapt, forsterket og nærmest permanent sementert mesteparten av det vi tror om oss selv, andre og det som foregår rundt oss. Enten programmeringen var riktig eller gal, sann eller falsk, er resultatet av den det vi tror.

Alt begynner med programmeringen vår ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt i gang en naturlig årsak og virkning-kjedereaksjon som ikke kan unngå å føre oss til en vellykket selvstyring ellet til en mislykket styring av oss selv, våre ressursers og vår fremtid.

Det er programmeringen vår som bestemmer oppfatningene vi har, og som setter i gang kjedereaksjonen. I logisk progresjon bestemmer det vi tror våre holdninger, som igjen påvirker våre følelser, dirigerer vår adferd og bestemmer våre valg.

 

Programmering skaper oppfatninger

Oppfatninger skaper holdninger

Holdninger skaper følelser

Følelser skaper handlinger

Handlinger skaper resultater

Slik fungerer hjernen. Hvis du vil styre deg selv på en bedre måte og forandre resultatene dine, kan du gjøre det når du selv vil. Begynne med første skritt. Skift ut programmeringen din. Teknologien har lært oss noe. Den fremspirende forståelsen av menneskehjernen har vist oss den riktige retningen.

Vi har lært at det vi gjør og det vi gjør med oss selv ikke er noe som skjer tilfeldig. Vi har lært at hvem vi er og hva vi er, er resultatet av mer enn en tilfeldig kombinasjon av genetiske tilbøyligheter. Vi har lært at det som skjer i neste omgang – for hver enkelt av oss- er mer opp til oss enn vi kansje har tenkt. Det kommer an på hva vi tenker.”

Mark Passio, humans are programmable like a computer https://www.youtube.com/watch?v=mQT-8D1C3qM

 

 

“Listhaug og Frp kan få si hva de vil, og Solberg sier nesten ingen ting. For stemningene i februar 2016 tyder på et helblått flertall kan være innen rekkevidde høsten 2017. Under disse forutsetningene: Innvandring fortsetter å være hovedsak helt til valget.

 

Ja det finnes konspirasjonteorier som er helt på trynet, der folk tror på teorier som overhodet ikke har rot i virkeligheten, men når det er sagt så brukes ordet konspirasjon og konspirasjonsteorier også som hersketeknikkmiddel for å fjerne troverdigheten til dem som har god grunn til å kritisere de med mye makt og stor økonomisk innflytelse, for man vet at på den måten overbeviser man de som er fornøyde med ferdiglagde konklusjoner, de som aldri går i dybden selv for å finne ut om noe er riktig eller galt, men som vil ha svart/hvitt svar slik at de selv slipper å finne svarene, mennesker som stoler blindt på myndighetene og deres repesentanter.

Though pillage, profit, and plunder have been a mainstay of war since pre-colonial times, there is little contemporary focus on the role of finance and economics in today’s “Drug Wars”–despite the fact that they boost US banks and fill prisons with poor people. They feed political campaigns, increase the arms trade, and function as long-term fixes to capitalism’s woes, cracking open new territories to privatization and foreign direct investment.

Combining on-the-ground reporting with extensive research, Dawn Paley moves beyond the usual horror stories, beyond journalistic rubbernecking and hand-wringing, to follow the thread of the Drug War story throughout the entire region of Latin America and all the way back to US boardrooms and political offices. This unprecedented book chronicles how terror is used against the population at large in cities and rural areas, generating panic and facilitating policy changes that benefit the international private sector, particularly extractive industries like petroleum and mining.

This is what is really going on. This is drug war capitalism. Dawn Paley is a freelance journalist who has been reporting from South America, Central America, and Mexico for over ten years. Her writing has been published in the “Nation,” the “Guardian,” “Vancouver Sun,” “Globe and Mail,” “Ms.” magazine, the “Tyee,” “Georgia Straight,” and “NACLA,” among others.

 

 

‘

“Bailout “is a jaw-dropping play-by-play of how the Treasury Department bungled the financial bailouts…With a prosecutor’s logic and copious footnotes, Barofsky makes it clear that things are rarely what they seem in Washington.”–“USA TODAY”

At the height of the financial crisis in 2008, Neil Barofsky gave up his job as a prosecutor in the esteemed US Attorney’s Office in New York City, where he had convicted drug kingpins, Wall Street executives, and perpetrators of mortgage fraud, to become the inspector general in charge of overseeing administration of the bailout money. From the onset, his efforts to protect against fraud and to hold big banks accountable for how they spent taxpayer money were met with outright hostility from Treasury officials in charge of the bailouts.

In this bracing, page-turning account Barofsky offers an insider’s perspective on the mishandling of the $700 billion TARP (Troubled Asset Relief Program) bailout fund. With vivid behind-the-scenes detail, he reveals the extreme lengths to which our government officials were willing to go in order to serve the interests of Wall Street firms at the expense of the broader public–and at the expense of effective financial reform.

“Bailout” is a riveting account of Barovsky’s plunge into the political meat grinder of Washington, as well as a vital revelation of just how captured by Wall Street our political system is and why the too-big-to-fail banks have become even bigger and more dangerous in the wake of the crisis.

 

 

 

The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) performs one of the most important jobs in the world. It surveys climate research and writes a report about what it all means. This report is informally known as the Climate Bible. Cited by governments around the world, the Climate Bible is the reason carbon taxes are being introduced, heating bills are rising, and costly new regulations are being imposed. It is why everyone thinks carbon dioxide emissions are dangerous. What most of us don’t know is that, rather than being written by a meticulous, upstanding professional in business attire, the Climate Bible is produced by a slapdash, slovenly teenager who has trouble distinguishing right from wrong. This exposé, by an investigative journalist, is the product of two years of research. Its conclusion: almost nothing we’ve been told about the IPCC is actually true.

 

 

 

From the Orwell Prize shortlisted author of Freedom for Sale, The Rich is the fascinating history of how economic elites from ancient Egypt to the present day have gained and spent their money. Starting with the Romans and Ancient Egypt and culminating with the oligarchies of modern Russia and China, it compares and contrasts the rich and powerful down the ages and around the world. What unites them?

Have the same instincts of entrepreneurship, ambition, vanity, greed and philanthropy applied throughout? As contemporary politicians, economists and the public wrestle with the inequities of our time – the parallel world inhabited by the ultra-wealthy at a time of broader hardship – it is salutary to look to history for explanations. This book synthesises thousands of years of human behaviour and asks the question: is the development of the globalised super-rich over the past twenty years anything new?

 

 

Frances E. Jensen er lege, professor i nevrologi og ekspert på hjernens utvikling. Men da barna hennes kom i tenårene, opplevde hun plutselig at hun verken kunne forstå eller forutsi hva som foregikk eller hvordan de utviklet seg.
Det ble startpunktet for en undersøkelse av hva som egentlig foregår i tenåringshjernen. For det er ikke slik, som vitenskapen lenge antok, at hjernen utvikles ferdig i løpet av barndommen, den utvikler seg og er i endring gjennom hele livet.

Og forstår vi hva som kjennetegner tenåringshjernen, hva som skiller den fra den voksne hjernen og hva slags prosesser den er i, blir vi også bedre i stand til å forstå tenåringenes liv og verden, og til å hjelpe dem med det som er vanskelig.
Dette er uunnværlig lesning for alle som har å gjøre med tenåringer. Forfatteren samler den beste tilgjengelige kunnskapen om tenåringshjernens utvikling til en tilgjengelig og lesverdig bok, med blikk for de praktiske problemene som gjerne rammer ungdommer og menneskene rundt dem.
Hun skriver med faglig tyngde, klokskap og varme.

 

 

 

An “admirably researched and lucidly written” investigation of the corporate takeover of the media―and what it means for Americans ―that “should serve as a wake-up call” (Daniel Schorr, NPR)

For the residents of Minot, North Dakota, Clear Channel Communications is synonymous with disaster. When a train derailment sent a cloud of poisonous gas drifting toward the small town, Minot’s fire and rescue departments attempted to use local radio to warn residents of the approaching threat. But in the age of canned programming, there was no one at the six local non-religious commercial stations, all owned by Clear Channel, to take the call. The result for the people of Minot: one death and more than a thousand injuries.

Opening with the story of the Minot tragedy, Fighting for Air takes us into the world of preprogrammed radio shows, empty television news stations, and copycat newspapers to show how expanding conglomerate ownership of all media has harmed American political and cultural life―and how malign neglect by the federal government allowed it to happen. In a call for action, Fighting for Air also reveals a rising generation of activists and citizen journalists who are insisting on the local coverage we need and deserve.

 

 

 

Why is America living in an age of profound economic inequality? Why, despite the desperate need to address climate change, have even modest environmental efforts been defeated again and again? Why have protections for employees been decimated? Why do hedge-fund billionaires pay a far lower tax rate than middle-class workers?

The conventional answer is that a popular uprising against big government led to the ascendancy of a broad-based conservative movement. But as Jane Mayer shows in this powerful, meticulously reported history, a network of exceedingly wealthy people with extreme libertarian views bankrolled a systematic, step-by-step plan to fundamentally alter the American political system. The network has brought together some of the richest people on the planet. Their core beliefs that taxes are a form of tyranny; that government oversight of business is an assault on freedom are sincerely held. But these beliefs also advance their personal and corporate interests: Many of their companies have run afoul of federal pollution, worker safety, securities, and tax laws.

The chief figures in the network are Charles and David Koch, whose father made his fortune in part by building oil refineries in Stalin s Russia and Hitler s Germany. The patriarch later was a founding member of the John Birch Society, whose politics were so radical it believed Dwight Eisenhower was a communist. The brothers were schooled in a political philosophy that asserted the only role of government is to provide security and to enforce property rights.

When libertarian ideas proved decidedly unpopular with voters, the Koch brothers and their allies chose another path. If they pooled their vast resources, they could fund an interlocking array of organizations that could work in tandem to influence and ultimately control academic institutions, think tanks, the courts, statehouses, Congress, and, they hoped, the presidency. Richard Mellon Scaife, the mercurial heir to banking and oil fortunes, had the brilliant insight that most of their political activities could be written off as tax-deductible philanthropy.

These organizations were given innocuous names such as Americans for Prosperity. Funding sources were hidden whenever possible. This process reached its apotheosis with the allegedly populist Tea Party movement, abetted mightily by the “Citizens United” decision a case conceived of by legal advocates funded by the network.

The political operatives the network employs are disciplined, smart, and at times ruthless. Mayer documents instances in which people affiliated with these groups hired private detectives to impugn whistle-blowers, journalists, and even government investigators. And their efforts have been remarkably successful. Libertarian views on taxes and regulation, once far outside the mainstream and still rejected by most Americans, are ascendant in the majority of state governments, the Supreme Court, and Congress. Meaningful environmental, labor, finance, and tax reforms have been stymied.

Jane Mayer spent five years conducting hundreds of interviews-including with several sources within the network-and scoured public records, private papers, and court proceedings in reporting this book. In a taut and utterly convincing narrative, she traces the byzantine trail of the billions of dollars spent by the network and provides vivid portraits of the colorful figures behind the new American oligarchy.
“Dark Money” is a book that must be read by anyone who cares about the future of American democracy.

 

 

 

Learn the Hidden Truth About the Banking Industry! What are the big banks up to? Do you have any idea what goes on behind closed doors? Would you like to know the truth? ?Thank God for Money Laundering: Big Banks Sure Do!? describes how drug smugglers, terrorists, and common criminals launder money through our biggest and most trusted banks. Paying special attention to American Express, this book explains how money laundering works, and why it is tolerated by the US Government.

You’ll learn how our modern banking system grew out of the goldsmithing industry and began the “hidden fraud” of fractional reserve banking. This book also explains how the Federal Reserve was created, and how money equals debt. Even more disturbingly, it describes how big banks created the financial disaster of 2008, tricked thousands of homeowners into foreclosing on their mortgages, and faced little or no punishment from our justice system!

This revolutionary book cites many examples of wrongdoing by the nation’s top 20 banks. It explains: How big banks launder dirty money every day The balance of deposit insurance versus government strength Fake debt and false promises American Express Patterns and Practices How and why the 2008 Wall Street Collapse Happened ?Thank God for Money Laundering: Big Banks Sure Do!? helps you understand how one of Wall Street?s most prestigious banks creates fake debt, charges fake fees, and generates fake profits.

These false profits influence stock market prices, meaning your investments might not be worth what you think they are! Here’s a preview of what you can learn from this revealing book: “Did you know that corporate profits at many of Wall Street?s most prestigious institutions may be fake? Did you know that the prices of many familiar stocks sold on Wall Street might also be fake?

And, did you know that the bulk of our money may be fake as well? How about this: Did you know by their own admission and from an accounting standpoint, the US Government is bankrupt and our national banks are nothing more than illusory businesses? No, these are not the words of a crazy man ranting about the evils of money and Wall Street, but interpretations of a natural series of events through history, one step at a time. The problem is that few understand these outcomes; even fewer care.” BUY ?Thank God for Money Laundering: Big Banks Sure Do!? TODAY, and learn what’s really going on behind-the-scenes. It’s a book every American should read!

 

 

 

Democratic liberalism v. authoritarianism ? the ideological divide that defined the twentieth century. But when the cold war ended, ?the end of history? was proclaimed. Soon the fire of freedom would burn worldwide, the experts said. And where markets were freed, human rights would inevitably follow.

Or not. In the last twenty years, nations including India, Russia, China and the United Arab Emirates have disproved the idea that capitalism and democracy are inextricably linked. Emerging middle classes have proven themselves all too willing to sacrifice certain democratic rights ? including free speech, an open media, and free elections ? in exchange for prosperity. But they are not alone. We are all doing it. Alarmingly, Western democracy has adopted some of the attributes of that authoritarianism.

Combining boots on the ground reporting with incisive analysis, award-winning journalist John Kampfner describes this alarming trend ? one which has only been exacerbated by the global economic meltdown ? and what citizens must do to counter it.

 

 

 

Judicial Watch President Tom Fitton exposes Obama administration secrecy, secrets, and corruption by providing behind-the-scenes details of what America s leading government watchdog has uncovered in its and successful legal battles to pry loose secret documents from a stonewalling Obama administration.
Judicial Watch, America s largest non-partisan government watchdog, has investigated the Clinton, Bush, and Obama administrations. Judicial Watch is the group that helped impeach Bill Clinton and took the Bush White House secrecy all the way up to the Supreme Court. Since the beginning of the Obama administration, this grassroots group has filed over 700 open records demands and dozens of lawsuits, including a successful fight over the secret Obama White House visitor logs.

In this book, Fitton reveals what Judicial Watch has uncovered in its battles on high-profile issues, such as the bailouts, Obamacare, terrorism, the Black Panther scandal, czars, the ACORN network, illegal immigration and stealth amnesty, the Obama White House s actions against FOX News Channel, and Obama s radical Chicago connections.

The book provides highlights of Judicial Watch s historic role in pursuing corruption and the truth during the Clinton and Bush administrations. “The Corruption Chronicles “comprehensively highlights how the Obama administration, which promised to be the most transparent administration in history, became the most secretive in a generation, and it exposes the inside facts that the Obama administration has desperately fought sometimes in court to keep from the American people. A major feature documentary film is slated to debut nationally in late Spring 2012 and will tie in to and support the release of “Secrets.” Both the film and the book will educate the American public about the Obama White House s creation of a government transparency crisis in Washington, DC.”

 

 

 

There have been warnings from scientists and other experts for years that the Nation’s electrical grid system and other critical infrastructures that have almost complete dependency on electricity and electronic components are highly vulnerable to an electromagnetic pulse (EMP) event either from natural or man-made causes.

However, Congress and the administrations of previous and current presidents largely have ignored those warnings. Events such as the September 11, 2001, terrorist attack on the United States and then the devastating Hurricane Katrina that revealed vulnerabilities to those infrastructures heightened that concern. Due to the lapse of time and a relatively calm period since those disasters, policymakers have been lulled back into complacency rather than take preventative action against what could be the biggest threat to US national and economic security in our lifetime.

The threat from an EMP attack on our critical infrastructures either from an impending solar storm of serious intensity expected between 2012 and 2014 or a high-altitude nuclear explosion are threats that could have long-term catastrophic consequences for our society and our way of life.

In 2008 a congressional commission studied the consequences of an EMP attack not only the power grid itself but also the consequences to every sector of our economy: telecommunications, banking, transportation, food, manufacturing, construction, and energy.

While these critical infrastructures continue to face such an impending crisis, Congress has basically ignored its own commission report and instead has treated the threat of an EMP event as a political football to be punted whenever expedient for their own gain. To date, still nothing has been done to protect the nation.

Michael Maloof breaks down that threat in his book A Nation Forsaken. He even outlines how our own military is similarly vulnerable to an EMP event due to its 99 percent dependency on the nation’s electrical grid system for electricity and communications, raising the high prospect that it may not be able to function to defend the nation in its time of greatest need.

While an EMP event on our civilian infrastructure could be serious, it can be managed if government at the federal, state, and local levels gives a high priority to undertake preventative action to lessen its impact to recover from such an event. Now is the time for Congress to act and stop forsaking our nation.”

 

 

 

 

Dette er en evidensbasert undersøkelse av påstandene som gjøres om sikkerheten og effektiviteten av genmodifiserte avlinger og matvarer. Den er forfattet av John Fagan, PhD, Michael Antoniou, PhD, Claire Robinson, MPhil, og den er den mest aktuelle sammenfatningen av alle argumentene for og imot genmanipulerte matvarer. I denne boken får vi korte og konsise ekspert-svar på konkrete spørsmål som vi alle lurer på. Genmanipulasjon er en omstridt teknologi, og mange frykter konsekvensene av de til nå ukjente bieffektene av slik fikling med naturen. Denne boken er derfor et viktig korrektiv i den politiske debatten om GMO. Med forord av professor emeritus dr. philos. Terje Traavik fra GenØk – Senter for biosikkerhet.

 

 

From the food we eat, the water we drink to the air we breathe, everything these days seems capable of killing us. Recently we have seen an unprecedented number of deaths due to medications for diseases that may not even exist, obscure cancers caused by our modern devices, and brutal police tactics. All a coincidence? Think again. In Population Control, acclaimed journalist Jim Marrs lays out a stunning case for his most audacious conspiracy yet: the scheme concocted by a handful of global elites to reduce the world?s population to 500 million by whatever means necessary and make a profit from it.

Marrs, the bestselling author of Rule by Secrecy and The Trillion Dollar Conspiracy, pulls no punches in exposing this evil and chillingly effective plan. He explains how a small group of tremendously wealthy and powerful people control virtually every important industry ? guns, oil, pharmaceuticals, food, and of course the media ? and how it uses this vast network of conglomerates to take actions that lead to the deaths of men and women all over the world.

In the explosive Population Control, Marrs lays bare the damning truths corporate owners don?t want you to discover: how they?ve spied on private citizens, intentionally spread disease, and destroyed the planet chasing profits, all to improve the lives of a privileged few while eliminating everyone else. Finally, he offers a citizen?s blueprint for fighting back.

 

 

 

In these Internet-dominated times, the concept of the mainstream media as the gatekeepers of information has been crashed. In many ways this is a positive step, as bloggers, website operators, and activists can spread their messages without using the mainstream media as a conduit. Citizen journalists have been able to expose and report on many important topics, such as the Boston Marathon bombing, the Arab Spring, and police brutality. Grassroots movements, like the Bring Back Our Girls Twitter campaign after the Boko Haram kidnappings, have sprung up to effect positive change.

When it comes to grassroots journalism, however, the grass is not necessarily greenor natural. A method known as astroturfing has exploded in the age of social media, wherein advertisers, companies, and nonprofit organizations create fake online personas and drum up a slanted narrative on an issue. Astroturfing can be used to convince the public that many people support or oppose a certain cause, position, politician, or organization. Lobbyists and organizations often create a false impression of man-on-the-street support. For instance, astroturfing has been used on both sides of the Affordable Healthcare Act/Obamacare.

Astroturfing explores how the positive elements of citizen journalism have been hijacked in favor of more manipulative tactics. Through in-depth examples and anecdotes, it shows how astroturfing has misled the public. Interviews with journalists and editors, academics, nonprofit employees, and government officials bring a wide array of perspectives to bear on this timely issue.

 

 

 

 

 

“Bruker vi mindre tid på hjernenyttige aktiviteter fordi vi kaster bort mer og mer tid foran fjernsynet, eller er det noe med seeraktivitetens iboende natur som gjør skade ? Svaret er begge deler.

En vanlig, våken hjerne lager beta og gammastråler, men studier viser at bare noen få minutter med tv-titting gjør at alfastrålingsmønstere blir dominerende i hjernen. Alfastrålingen er assosiert med avslapping, mottaklighet for suggesjon, sløvhet og til og med hypnose. Du tror kansje dette er noe positivt siden de fleste ser på TV for å slappe av, men dette er den verste tilstanden å være i når man blir utsatt for reklame, nyheter – ja etthvert TV-program som markedsfører skaperne og produsentenes verdier og oppfatninger.

Gjentatt TV-eksponering forsterker denne alfatilstanden. Hvis hjernen din er vant til å bruke fem timer daglig på å se på TV (det er den gjennomsnittlige tiden husstander i USA og Storbritannia bruker på fjernsyn hver dag), så begynner den med å streve med å generere andre mønstre. TV-tittingen hjelper deg kansje med å sovne om kvelden, men er skadelig for hjernen din på et høyere nivå.

Den venstre hjernehalvdelen, ansvarlig for kritisk tenking, slås av når vi ser på TV og gjør oss mottaklig for hjernevasking. Som Jim Morrison sa i An American Prayer: “Vet du at vi allerede styres av TV ? ” Når vi ser på TV foregår det veldig lite analyse i hjernen av innkommende informasjon og vår følelsesmessige respons blir avstumpet – ikke bare overfor vold, men også for ting som burde vekke medfølelse. Gjentakende visning av sultofre og borgerkrig i land i den tredje verden er et godt eksempel.

TV og barn:
Barn er spesielt sårbare for fjernsyn fordi hjernen deres utvikler seg raskere enn voksne hjerner. Studier viser at det er veldig skadelig å utsette barn under to år for TV, og at det å se mye på TV korresponderer med dårlige akademiske prestasjoner senere i livet. Programmer som Sesam stasjon er gode læringsverktøy for barn på tre år eller mer, men de kan være skadelige for yngre barn. Dr. Dimitri Christakis sier at “Sesam stasjon ble ikke laget for så unge barn, men de blir sett av så unge barn fordi foreldre tror at det som er bra for en treåring også er bra for en toåring.” Små barn samhandler ikke med fjernsynet, ikke en gang med pedagogiske programmer, slik de gjør i den virkelige verden.

Eksperimenter gjennomført av Herbert Krugman i Advertising Research Foundation har fått ham til å beskrive TV-titting som en gå i søvne aktivitet.

Mullholand-Eksperimentet:
Dr. Thomas Mullholand ble i sitt berømte eksperiment i 1970 den første vitenskapsmannen som fant en fysisk reaksjon på fjernsynstitting. Han brukte en elektroencefalografi (EEG) til å måle hjerneaktiviteten til ti barn mens de så på selvvalgte favorittprogrammer. Han ventet å finne høye nivåer av betabølger siden barna var engasjerte og begeistrede, men i stedet målte han først og fremst alfabølger – som er assosiert med minimal hjerneaktivitet.”

Fra boken Tenk deg smart fra 2011, kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/tenk-deg-smart-9788292526576

 

 

Wag the dog, et introduksjonskurs i propaganda https://olehartattordet.blogg.no/1512931803_wag_the_dog_et_introduksjonskurs_i_propaganda.html

 

 

“Gjedden plejer man tørre, da den, tilforn vel virket, smaker ganske god. Men skulde man fortære den , efterat den haver hængt paa Stavburet nogle Aar, saa maatte man først bestille sig Puntlæders Mave”

Axel Christian Smith, sogneprest i Trysil i annen halvdel av 1700 tallet.

 

Siden “Puntlæder” betyr sålelær, mente sjelesørgeren at fordøyelsen burde være robust, om man skulle ha maksimalt utbytte av tørket gjedde.

 

Innenlandsfiskere uten tilgang på torsk av optimal kvalitet kan trøste seg med vårfisket gjedde. Det er en mager fisk, men ingen mager trøst. For Nordens innlandsbefolkning har tørket gjedde vært like viktig som kystfolkets skrei. Gjedde har til og med vært brukt til å betale skatt med. Det er dessverre ikke mulig lenger, men fjellsamen Peder Amundsson i Kautokeino betalte i årene 1584 til 1608 atskillige pund tørket gjedde til det offentlige. I 1592 utgjorde for eksempel Amundssons innbetalte skatt seks pund tørket gjedde og reinskinn. Vi må betale skatter på helt andre måter og får heller behode den tørkede gjedda selv. På sitt vis er den en skatt den også.

 

Klassisk tørrgjedde:

Åsmund Eknæs har beskrevet tørking av gjedde slik det ble gjort i århundrelange tradisjoner ved Femund. Flere forholdsregler må taes for å gi gjeddene effektiv tørking. I nyere tid brukes salt. Dessuten åpnes gjeddene langs ryggen, der fiskekjøttet er tykkest. Vanlige fiskestørrelser er fra 2 til 5 kilo. På eksempler over 5 kilo tas ryggbeinet ut. Etter grundig rengjøring saltes gjedda i 2-3 dager. Tørkingen tar 14 dager under gode forhold med sol og vind. En hovedtrussel er insekter. I dag er det enkelt å lage en form for beskyttelse mot fluer om det er nødvendig.

 

Trinn for trinn beskriver Eknæs prosessen slik:

Fisken skjæres opp langs ryggen

Innmaten tas ut

Gjedda vaskes med bjørkeris

Gjedda saltes i 2-3 dager

En lang pinne stikkes gjennom øyeåpningen, mens to kortere pinner spilerm fisken ut

Fisken er klar til opphenging og tørking

 

Etter god tørking i 14 dager kan gjeddene oppbevares på stabburet et halvt århundre. Eknæs skriver at Joseph Bakken som fisket og tørket gjedde i Tufsingdal, hadde 40-50 år gammel fisk som fortsatt var brukbar – altså i tråd med det beste i gammelmatens tradisjoner.

Når fisken skal spises, blir den først delt i om lag  5 cm brede biter. Disse vannes ut natta over. Er gjedda veldig hard etter tørkingen, kan det være lurt å vanne den ut før oppdelingen.

 

Fiskebitene kokes i et par timer og spises sammen med rømmegrøt. Retten betraktes som festmat, men tørrgjedde fylte også hverdagslige roller som niste under arbeid og turer i fjellet.

 

Tørgjedde fra Glomma.

Tradisjonene for tørking av gjedde kan variere noe fra sted til sted. Enkelte foretrakk lakesalting, andre tørrsalting. Men hovedprinsippene er de samme: Etter en kort salteperiode på et par dager ble fisken utspilt og tørket, gjerne eksponert mot sol og vind. Tørkingen kunne i beste fall være unnagjort på en drøy uke, sjelden mer enn to uker.

 

Ved Glomma sør i Elverum har Harald Braaten drevet med tørking og luting av gjedde. Braaten tørrsaltet gjedda med rikelig saltdryss og lot fisken ligge fra 5 til 7 dager med salt. Deretter tørket han gjeddene i utspilt tilstand.

 

Fra boken Alt om røyk og rak, tørk og grav av Helge Hagen utgitt av Tun forlag 2010. 

Boken kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/alt-om-royk-og-rak-tork-og-grav-9788252932683

 

 

Demokratiske regjeringer prøver i likhet med alle andre regimer å isolere og politisk kastrere de mest radikale opponenter. Om demokratiske regjeringer innad har opptrådt mindre ekstremt og brutalt enn de fleste diktatoriske regimer, skyldes det formodentlig snarere den vanlige stabilitet i de fleste demokratiske land enn noen virkelig anerkjennelse av verdien av opposisjon og dialog om fundamentale politiske spørsmål. Retten til å ha avvikende meninger forkynnes ganske visst som et av de mange politiske fortrinn ved systemet vårt. Radikale opponenter må i atskillig grad tolereres, men der er mange forholdsregler som hindrer at deres oppfatninger får en fair sjanse til å bli hørt. Som Robert Michels og mange senere forskere har påvist, har alle stater  og andre store organisasjoner  tendenser i retning av oligarki, og blir lett redskap for sine respektive oligarkier på bekostning av de menige organisajonsmedlemmer (borgernes) interesser.

Våre angelsaksiske demokratier har som regel ikke hatt behov for de groveste undertrykkelsesmetoder, innenlands. I og for seg kan dette oppfattes som en samfunns-organisatorisk bedrift av menneskeheten. Men dette minsker også sannsynligheten av at dyptgående endringer kan la seg gjennomføre innenfor demokratienes etablerte spilleregler. Det blir gjerne sagt at de ledende politiske partier i et demokrati finner seg i valgnederlag fordi de vet at de vil få sjansen til å vinne flertallet neste gang om bare de demokratiske institusjonene blir bevart. Men for at forklaringen av denne viljen til å respektere valgresultater skal bli mer fyldesgjørende, bør en for de fleste demokratiers vedkommende føye til det faktum at det egentlig ikke er så mye som står på spill for de sterkeste private interessene under et politisk valg.

 

Et demokratisk styre, til og med en ideell demokratisk regjering, har som Robert A. Dahl har påpekt, ingen direkte midler til å måle styrken i de følelser som kan gjøre seg gjeldende i et politisk spørsmål. <<En velger , en stemme>> betyr at en veloverveid og en likegyldig stemme veier like tungt. Det samme gjelder en intelligent og en dum stemme, eller en stemme til forsvar av livets elementære krav og en stemme for å oppnå ytterlige fortrinn for en gruppe som allerede er priviligert. Men i et moderne demokrati vil riktignok, som David B. Truman påviser, sannsynligheten av ny gruppedannelser og koalisjoner legge visse bånd på en regjering, selv om den er valgt med et rommelig flertall. Det kjedeligste er bare dette, – noe som de fleste status quo-tilfredse pluralister blant statsviterne nødig innser, at de potensielle grupper eller koalisjoner som en president, guvernør eller en borgemester behøver å bekymre seg for, sjelden utgjøres av de underpriviligerte. Med mindre de underpriviligerte er desperate nok til å være på randen av oppstand, eller de blir intelligent nok ledet til å forberede velorganisert sivil ulydighet. Unntatt i land med sterke politiske arbeiderbevegelser har de underpriviligerte vært politisk og psykologisk bakbundet av sine fattigslige livsvilkår. Som regel har de eneste effektive potensielle grupper bestått av mektige og priviligert, nettopp de krefter som makthavere flest foretrekker å imøtekomme fremfor å utfordre.

 

I nesten enhver interessekonflikt mellom de mange og de få, blir som Murray Edelman hevder, de mange helst bare symbolsk tilfredsstilt med demokratisk retorikk og smukt lydende lover, mens de få som har virkelig innflytelse på de politiske myndighetene vinner de håndfaste fordelene. De få har for eksempel muligheter til å omgå nye lover som ikke passer dem, eller de kan få <<sine egne folk>> inn i nøkkelstillingene som skal håndheve de nye lovene. Den økonomiske pengemaktstrukturen i USA som har blitt påvist av mange bl. a. av Gabriel Kolke, overhodet ikke blitt forandret i de siste femti årene. Tross alle slagordene fra Square Deal, New Deal til Great Society ligger den politiske innflytelsen fortsatt i hendene til de temmelige få som er økonomisk sterke, mens de fattige ikke har noe talerør og heller ikke særlig innflytelse. Tidligere kunne nok enkelte fagforeninger utrette  mye for de økonomiske interesser til visse kategorier av de fattige. Men fagforeninger flest har ikke lenger denne politiske betydningen; nå nøyer de seg med å verne om sine medlemmers pengeinteresser, og medlemstallene avtar, i takt med at automatiseringen tiltar. Fagbevegelsen i USA er ikke lenger interessert i generelle spørsmål som angår sosial rettferdighet, det være seg nasjonalt eller internasjonalt. Det samme kan visst i dag sies om brorparten av den skandinaviske fagbevegelsen også.

 

Mitt poeng er ikke å påstå at det amerikanske demokratiet, enn mindre de skandinaviske demokratiene, er verre enn andre såkalte demokratier. Jeg vil hevde at alle de vestlige demokratiene i realiteten fortsetter med å fordele kortene i favør av de innflytelsesrike og priviligerte, som dermed er istand til fortsatt å utvide sin makt og innflytelse, mens de underpriviligerte blir stadig mindre istand til å tenke og især handle politisk radikalt. I USA er denne utviklingen bare kommet lengst, kan hende mest fordi oppladningen av privat rikdom har vært og er større der enn noe annet sted. Det ironiske og bemerkelsesverdige er at USA også er den moderne nasjon som helt fra først av var mest utrykkelig knyttet til de demokratiske politiske prinsipper, og som har bekjent seg klart til demokratiske idealer gjennom lengere tid enn noen annen nasjon.

 

Det såkalte demokratiet slik vi kjenner det i Vesten, later til å ha blitt et nesten feilfritt redskap for å bevare det politiske og økonomiske status quo. Jeg vil påstå at radikal politisk forandring er blitt ugjennomførlig i ordnede former i den utstrekning borgerne ikke evner å fri seg fra den herskende troen på at demokratiet allerede er gjennomført, og at lovene som er vedtatt i deres samfunn derfor må overholdes. 

 

I et samfunn med pluarlisme betyr en almen ukritisk lovlydighet ikke bare at en unngår revolusjonær vold, men at en også oppgir muligheten for en effektiv innsats med sikte på å endre systemet. En har på forhånd bundet seg til å følge regler som i realiteten tar sikte på å avverge en utvikling av reelt demokrati. Ved hjelp av disse reglene er de mektige blitt mektigere, og de maktesløse enda mer avmektige under et skinn av demokrati.  Å bevare dette skinnet er på sett og vis blitt en mye mer krevende oppgave i vår egen tid, for politisk adferdsforskning har gjort det tindrende klart hvor lite demokratisk selv de demokratiske organiasjonene, for ikke å snakke om staten selv, faktisk opererer. Men våre moderne massemedia har vist seg oppgaven voksen, hjulpet av skoler, kirker og vanetenkning. Den demokratiske illusjonen hersker fremdeles suverent. Vi har demokrati tror bra mennesker, derfor behøver vi ikke arbeide for å oppnå demokrati. Imens fortsetter avstanden mellom våre demokratiske idealer og vår udemokratiske virkelighet stadig å vokse.

 

Innenfor alle organisasjoner, derunder politiske partier og stater, kan menigmann ofte volde lederne problemer ved sin oppsetsighet. Diktatorer vil ofte være avhengige av hemmelig politi og terror for å forhindre revolusjoner og statskupp. Demokratiske statsmenn har det på sett og vis lettere, siden de normalt, som vi har sett, kan stole på en bred samstemmighet, ikke bare om demokratiet som ideal, men også omkring troen på at demokratiet allerede er realisert; at derfor alle demokratiske lover må følges, og at alt hva demokratisk valgte statsmenn kan foreta seg på sett og vis legitimeres fordi de sies å ha demokratisk <<mandat>> til å styre. Slik kan det f. eks. forsvares at oljekilde-eiere i Texas i realiteten blir subsidiert av menige skattebetalere, at kriger kan bli ført for å påtvinge andre nasjoner brutale Qusling regimer osv, – folk vil være tilbøyelig til å finne seg i nesten alt mulig i den utstrekning de er overbevist om at demokratiet faktisk er satt ut i livet i deres eget land. For eksempel kan snille og pyntelige amerikanske borgere, uten ellers å lide av svekkede sjelsevner, bli manipulert til å godta bruk av napalm og andre barbariske krigsmidler mot landsens familier i  Vietnam.

 

Men graden av føyelighet kan variere med omstendighetene. Som regel vil den være større, jo mindre direkte den enkelte blir berørt av vedkommende lover og begivenheter – eller rettere, jo mindre han er klar over at han er berørt. Presidentens ord er nok til at en godtar at fjerne diktatorer blir forsynt med de nyeste produkter av amerikansk <<knowhow>> på krigsmidlenes område, til bruk mot deres egne opprørske undersåtter. Innvendinger eller motstand mot en bestemt politikk kommer først når sønner og brødre og kjærester og ektemenn sendes avsted for å drepe og kansje ofre sine egne liv i fjerne land.

 

På den annen side er det nettopp i slike situasjoner at det lettest utvikler seg sterke følelser om at <<demokratiets sak>> nødvendigvis må være rettferdig. Det er også i slike situasjoner at det blir vanskelig å føre noen intelligent dialog. <<Den første til å omkomme i enhver krig er den sunne fornuft, og nummer to er den frie åpne debatt,>> skrev redaktør James Reston i New York Times 12. februar 1965, fem dager etter begynnelsen av amerikanske bombeangrep mot Nord-Vietnam, – Nettopp i krigstid, hvis ens eget lands regjering er skyldig eller medskyldig i at det ble krig, kan sivile ulydighetsaksjoner være den eneste måten å få gjort gjennomsnittborgeren oppmerksom på at det overhodet eksisterer sterkt avvikende meninger. I tider med barsk heltedyrking må motstand mot nasjonalistiske stemninger kansje være heroisk dristige  for å bli lagt merke til og for å bli forstått. Folk flest vil ellers, om de overhodet er klar over at det forekommer avvikende oppfatninger, lett forveksle motstand mot krigspolitikken med feighet.

Fra boken Når lov må brytes, sivil ulydighet i teori og praksis av Christian Bay, kan leses gratis i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/5310e811ab48eabc7e118d7cb5e702c9?index=1#1 

 

 

Når lov må brytes. Sivil ulydighet i teori og praksis av Christian Bay

 

” Det er da mye verre å være nazist enn å være landsforræder!” Det var Helge Rognlien som reagerte slik, i aprildagene 1940, etter at tyskerne hadde befridd Oslo fra kong Haakons og regjerningen Nygaardsvolds marxistiske plutokrati, hjulpet og applaudert av Vidkun Quisling og hans tilhengere.
 

Dette utbruddet bet seg fast i min politiske underbevisthet. Folk flest ojet seg over hvor skammelig det var at de norske nazistene tok tyskernes side, mot sine egne landsmenn. Men for noen av oss syntes det selvfølgelig at nazistene måtte ta konsekvensen av sine standpunkt; det som var fatalt var at det i Norge kunne ha vokset opp mennesker med så sinnsyke idealer. Den omstendighet at den norske regjerning i forbund med vestmaktene satte seg til motverge mot tyskerne, og dermed etterhvert gjorde brorparten av våre norske nazister til landsforrædere i juridisk forstand, betydde ikke at de dermed ble mer umoralske enn de hadde vært før. I rettsoppgjøret etter krigen, der jeg hadde en svært kort karreire som politifullmektig, visste det seg at det offisielle Norge fortsatte å oje seg over hvor skrekkelig det var at våre norske nazister hadde nektet å slutte seg til vår regjerings krig mot nazismen. Mitt syn i 1945/46 var, og det bidro vel sitt til å gjøre min karriere ved landssvikeravdelingen kort, at vårt politiske rettsoppgjør i realiteten bidro til å knesette bare et prinsipp, en lærepenge: i krigstid er det en borgerplikt å støtte den siden som vinner !
 

Våre nazister ble satt på tiltalebenken fordi de hadde vært illojale mot regjeringens og dermed “landets” politikk: de hadde hjulpet tyskerne i krigen mot de allierte. Men det besynderlige er at i land som Danmark og Frankrike , der regjeringene hadde samarbeidet med tyskerne, var det ikke motstandsbevegelsens ledere men igjen nazistenen som ble satt på tiltalebenken. Skulle en der snakke om landssvik i norsk forstand, så måtte vel de verste lovbryterne ha vært lederne av den franske undergrunnsbevegelsen, og i Danmark folk som Christmas Møller og Aksel larsen ?
 

Etter mitt syn, den gang som nå, burde de ledende norske nazister ikke ha vært straffet for landssvik, menn for forbrytelser mot grunnloven og spesielt mot våre grunnlovsfestede menneskerettigheter. Det galeste de gjorde var ikke å hjelpe tyskerne, men at de lot seg selv bli hjulpet og brukt av tyskerne til grove forbrytelser mot sine landsmenn, og til å ødelegge, så langt og så lenge deres makt strakk til, vår forholdsvis frie forfatning.

At Vidkun Quisling tok tyskernes side i krigen var ikke nødvendigvis umoralsk. Han trodde da visst fullt og fast at bare Hitler kunne redde vårt folk fra de fæle bolsjevikene som lystet etter isfrie havner og hadde planlagt å spre nordmennene for alle vinder i det vedlige Sibir; men med slike premisser måtte han da som god patriot ta tyskernes parti ? Jeg tror mange av våre nazister handlet ut fra en slik overbevisning, en overbevisning som i parantes bemerket ikke er stort annerledes en haukenes i Washington i dag, paranoid kansje, men nyttig for aksjemarkedet og respektabel. Men en ting er at nazistene handlet etter sin overbevisning; noe ganske annet og mye verre var at de etter beste evne gjorde en slutt på andre nordmenns rett til å handle etter DERES overbevisning. Dette var ikke bare “landssvik”; det var rettssvik, grunnlovssvik, forræderi mot menneskerettighetene, mot menneskeverdet.
 

Ut fra en paranoid antikommunistisk overbevisning kunne det vel bygges opp et moralsk forsvar også for slike handlinger; men et rettsoppgjør etter DISSE linjer ville iallefall ikke ha vært uten politisk mening. Det ville ha styrket grunnlovens stilling. Nazistene ville ha blitt straffet, ikke fordi de var med på å tape krigen mens regjeringen var med på å vinne den, men fordi de hadde forsøkt å ødelegge vår grunnlov, og hadde grovt krenket menneskerettigheter som grunnloven garanterer.

 

Jeg tror det er det er atskillig vi kan lære av dette oppgjøret, nå som det er kommet 33 år på avstand, om hva forholdet bør være mellom politisk ansvarlige mennesker og straffeloven, eller regjerningen og lovginingen overhodet.
 

Ethvert lands lovgivning registrerer de politiske og økonomiske maktforhold, i tidligere tider og i nåtiden. I enhver stat er det fra makthavernes synspunkt helt utmerket at folk flest inntar en mest mulig ukritisk respekt for loven, eller helst for Loven med stor L. “Lov” bør helst automatisk assosieres med “rett”, ikke med det stygger ordet “makt”. Fremfor alt brukes skolevesenet, for eksempel i Norge der skolelovens paragraf 1 fastslår at skolens hensikt er å utvikle “gode samfunnsmennesker” (!), til å bygge opp en spontan avsky mot enhver politisk adferd som kan stemples som “landsforræderi” eller “landssvik”, eller i Amerika “uamerikansk virksomhet”; en virkelig radikal opposisjon er under ethvert slags regime noe som regjeringen ønsker å begrense mest mulig, og illojalitetsstempeler mange slag har vist seg langt mer effektive i så måte enn en fri og åpen dialog.
 

En grunntanke i dette skriftet er at POLITISK ANSVARLIGHET er noe som må utvikles i det enkelte menneske som selv må definere og velge hva slags ansvar han eller hun vil stå for; et fritt menneske kan ikke passivt akseptere det syn eller den ideologi om borgernes ansvar som en stat, eller makthaverne i en stat, måtte ønske å innprente, med lov i hånd. etter min oppfatning av politisk ansvarlighet må lojaliteten til menneskelige interesser, til humanitet og rettferd, alltid gå foran lojaliteten til statsinteresser og maktinteresser; retten er viktigere enn loven.
 

“Du skal ikke slå ihjel !” heter det i et annet langt mer utbredt politisk skrift, som stater og kirker og professorer har omfortolket inntil det i dag bæres omkring til trøst og oppmuntring også for dem som daglig dreper i krig (under Vietnam krigen, så ble uttrykket “Kill a commie for Christ !” flittig brukt). Etter mitt syn på politisk ansvarlighet bør forbudet mot å drepe oppfattes som et moralsk bud i en klasse for seg; det bør iallefall tillegges langt mer vekt enn straffeloven i all dens såkalte majestet. Og spesielt i stater som selv dreper med kaldt blod, enten ved bruk av dødsstraff (som ble brukt i Norge også for ikke alt for lenge siden), eller en gros, ved krig eller opplæring til krig.
 

Nå kan en slå ihjel mennesker på mange måter. Minst halvparten av jordens befolkning idag kan beskrives som levende døde; kampen og strevet for å ernære seg og sine barn er så altoverskyggende tung at MENNESKELIG liv er nærmest umulig. Også i vår egn såkalte velferdsstat er det tusener av mennesker hvis sinn blir slått ihjel eller aldri får sjansen til å utvikle seg, som følge av omstendigheter de ikke kan mestre; omstendigheter som kunne vært mestret hvis statens hadde vært å bygge bedre velferd og rettferd, opplysning og humanitet, istedenfor for mål som “blomstrende næringsliv”, større nasjonalprodukt, sterkere NATO, og til syvende og sist innordning under et avpolitisert, avnasjonalisert, privatkartelldominert europa, trygt beskyttet mot politiske fremskritt.
 

La meg understreke at i motsetning til Kristus kan jeg ikke bekjenne meg pasifismen. Omstendighetene i vår moderne verden, er at det drepes mange tusen mennesker hver eneste dag, ikke bare deres sinn, men også deres legemer. Under slike omstendigheter tror jeg det finnes situasjoner hvor det moralsk kan forsvares å drepe folk som dreper. På Cuba var det ikke passifister som veltet Batistas terror-regime, og for første gang i øyas historie ga barn i fattige familier en sjanse til å vokse opp som sunne, intelligente bevisste mennesker.

 

For min del har jeg bare en hellig politisk overbevisning: at ødeleggelse av menneskeliv er det største av alle onder. Men hvis en tror dette, så kan en ikke samtidig akseptere en ubetinget plikt å adlyde loven. Enhver statsmakt har en tendens til å eksplotere og ødelegge menneskeliv, fordi det alltid er priviligerte interesser som trekker sterkest i trådene. Som sosilogen har demonstrert, er det ikke bare i enhver stat, men i enhver sosial organisasjon en innebygget tendens for ledelsen til å sko seg på menige medlemmers bekostning; denne tendensen pleier å være sterkere jo større og sterkere organiasjonene blir. Ikke bare er stater ganske sterke, iblant vel så sterke som de mektigste internasjonale privatkarteller, men de har dessuten monopol på all autorisert vold.
 

Likevel er ikke alle stater like rause når det gjelder bruk av vold og tvang; militærbudsjettene varierer, og trusler om krig kommer letter fra noen stater enn fra andre; og forakt for menneskeliv og rettigheter kommer til uttrykk i sterkt varierende grader av politisk undertrykkelse. Men som en generell regel kan det trygt sies, at jo mer ukritisk lojal overfor regjering og lovgivning en befolkning er, jo mer ubetinget lovlydig, desto mindre er sjansene for at statsmaktens kansje vesensbestemte menneskeforakt kan holdes i tømmene.

I USA i dag og spesielt i Vietnam er enorme forbrytelser blitt politisk mulig ikke minst fordi storparten av det i og for seg fredelige og sympatiske amerikanske folket fremdeles er så klippefast naivt i troen på at landet deres er demokratisk styrt. Ikke bare det, men DERMED anses USA som moralsk berretiget til å gjøre hva som helst i enhver konflikt med mørkets makter, dvs. de som ikke er med dem er i mot dem.
 

Gjennom vår regjerings alliansepolitikk er Norge idag med på å støtte dette paranoide og ytterst brutale korstoget mot jordens underpriviligerte. USAs og dets alliertes rolle i verden idag kan og må sammenlignes med Tyskland for over seksti år siden , for at vi skal kunne se både forskjellene og likhetene, og dra lærdom av dem.
 

Det finnes en minioritet, en minioritet som tar et standpunkt basert på egen hjernevirksomhet og som tror på rettferd og menneskelig anstendighet, og som derfor føler seg personlig ansvarlig for det de gjør, og er med på å gjøre. De beste av dem har vandret inn og ut av fengsler. det har demonstrert sin forakt for de lover som forakter menneskeliv.
 

Når en lov, og vernepliktsloven er i de fleste land det beste eksemplet, brukes til å tvinge mennesker til å ta liv, eller forberede seg til å spre død og ødeleggelser på kommando, for å opprettholde en verdensorden der de rike fortsatt kan trå på nakkene til de fattige, da må loven brytes. Mange unge amerikaner gjorde nettop det under Vietnam krigen. De fleste av dem var ikke passifister, men det gjorde ikke deres overbevisning mindre dyp eller deres motvilje mot Vietnamkrigen mindre sterk. de var POLITISKE militærnektere; de nektet å avtjene verneplikten fordi de var politiske ansvarlige mennesker, som ikke ville være med på å skade menneskeheten og sitt eget land ved å la sine legemer bli instrumenter for et politisk uansvarlig regime. Som frie mennesker vill de selv forlange retten til å avgjøre hva slags sak de eventuelt måtte ønske å drepe eller dø for. Finnes det noen mer fundamental menneskerett enn denne ?

 

Noen har kritisert meg i mitt standpunkt til sivil ulydighet fordi jeg later til å agitere, ikke for full revolusjon, men for “forbedringer innenfor det (bestående) politiske system med sivil ulydighet som medisin.” Til dette svarer jeg at jeg ikke ser sivil ulydighet som noe alternativ til revolusjon; etter mitt syn er forholdene i mange land, særlig i de rike land, ikke modne for noen revolusjon, mens der kan være gode muligheter til å lindre urett eller hindre forbrytelser ved hjelp av velorganiserte sivile ulydighetskampanjer. En slik utvikling trenger ikke minske sjansene for en mer radikal omveltning når forholdene ellers kan ligge til rette. Ulydighetskampanjer kan være effektive selv om nokså få er med; og blant deres resultater, iallefall når seire blir vunnet, er alltid større politisk innsikt og ansvarsbevisthet. En behøver ikke bli mindre av en revolusjonær om en lærer å forstå det nåværende samfunnsmaskineriet bedre, eller av å reflektere i fred og ro i fengsel. Og en kan godt være prinsipiell tilhenger av sivil ulydighet i en situasjon, og av revolusjon i en annen.
 

Min uenighet med mine kritkere er kansje mer reel på et annet punkt; for min del ser jeg plikten til potensiell ulydighet som kansje like viktig etter revolusjonen som før. Likesom Albert Camus ser jeg individets politiske suverenitet, dets fulle ansvar for egne handlinger, enten loven påbyr, tillater eller forbyr dem, som et eksistensielt faktum; eller rettere sagt som et essentielt aspekt av det å være et menneske, enten en er moralsk voksen nok til å være politisk selvstendig eller ikke.

 

Det er mitt håp at dette skriftet kan hjelpe enkelte, unge eller gamle, til å bli voksne nok til å ta på seg et slikt ansvar, slik at det å være et politisk ansvarlig menneske blir en hovedsak; slik at det moralske riktige, i enhver vesentlig konfliktsituasjon, må veie langt tyngre enn hva loven og staten forlanger. En slik innstilling kan kreve både mot og offervilje. Det er mye mer lettvint å være ubetinget lovlydig, for dem som viker tilbake fra å akseptere et menneskelig medansvar for vår felles nåtid og fremtid her på jorden.

Voksne, politiske medansvarlige mennesker, kan til tider risikere å bli stemplet som landssvikere, uamerikanske, kujoner, og annet som galt er, om pressen og regjeringsmakten har vendt ryggen til frihetstradisjonene og menneskeidealene, og søker å piske opp blindt hurrapatriotiske stemninger. Men nazister eller facsister kan de ikke bli.
 

En gammel historie forteller at filosofen og poeten Ralph Waldo Emerson kom på besøk i fengslet da Henry DavidThoreau som også var poet og filosof blant mye annet,og som ikke gikk av veien for å bruke sivil ulydighet når han mente det var riktig, noe han da også satt inne pga. Emerson spurte Thoreau hvorfor han var i fengsel. Thoreau skal ha svart med å spørre Emerson hvorfor er du IKKE i fengsel. Dette er vel et spørsmål vi også burde stille oss selv, hvorfor er vi på frifot, så lenge VÅR regjering sammen med NATO fortsetter sine blodige korstog og griper inn med enorm ødleggelsesmidler mot ethvert annet undertrykt folk som måtte prøve å reise seg seg opp å bygge et mer rettferdig og levelig samfunn ?
 

I august 1967 uttalte general Lewis B. Hershey, direktør for den amerikanske vernepliktsadministrasjonen i et tv intervju, at verneplikten fortsatt vil være nødvendig ennå i lange tider fremover. Fordi sa han, vi må huske at de fleste mennesker i verden kan spise bare et måltid hver dag, men vi er vant til våre tre. Det er en stor sak, ikke sant, som USA-forsvaret og dets hjelpere i NATO-landene kjemper for ? General Hershey har neppe oppfunnet kruttet, å dømme også etter mange andre, like åpenhjertige uttalelser; men denne gangen tror jeg han traff spikeren på hodet.
 

Hvor lenge ønsker det norske folk å fortsette å tjene denne saken ? Med vårt medlemskap i NATO er det da visst først og fremst for general Hersheys idealer, om en kan kalle dem det, at våre unge vernepliktige blir opplært i kunsten å drepe.

Boken kan leses gratis i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/5310e811ab48eabc7e118d7cb5e702c9?index=4#1 

 

 

“Politisk korrupsjon er misbruk av betrodd, offentlig stilling for fremme av egne eller andres private interesser. Korrupsjon er maktmisbruk, pervertering av makt, maktens skjulte bakside. Den oppstår i uformelle sosiale relasjoner mellom aktører som utnytter forskjeller i tilgangen til ressurser og makt i hierarkiet. Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser – og omvendt. Politisk korrupsjon forekommer i Norge som i andre land. Det er naivt å tro noe annet. Det er ikke å se spøkelser på høylys dag å hevde det. En hovedkonklusjon fra Makt- og demokratiutredningen var at det representative folkestyret er blitt svekket. Fremveksten av ressurssterke sosiale nettverk og eliter har bidratt til det, en utvikling vi ser i alle industrialiserte land.” https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/PyJAb/nettverkskorrupsjon

 

Politikere bør ikke være frimurere https://www.nrk.no/innlandet/_-politikere-bor-ikke-vaere-frimurer-1.11315242

 

 

“To toppjurister på feltet, Carl August Fleischer og Jan Fridthjof Bernt, advarer mot Frimurerlosjen. Det gjør også Transparency International Norge.

Korrupsjons- og habilitetsspørsmål tas ikke alvorlig nok i Norge, sier Fleischer.

Han peker på at det kan oppstå problemer når den lokale byråkraten møter utbyggeren eller dommeren møter forsvareren i rettssalen hvis begge parter er frimurere.

Opp gjennom historien er det hevdet at Frimurerordenen utgjør en skjult politisk og økonomisk maktelite, som samarbeider gjennom kameraderi. Frimurernes hemmelige struktur og elitepregede medlemsmasse har bygd opp rundt dette.

I Frimurerordenen avgir man et troskapsløfte. Kan vi stole på at lojaliteten til lover og regler går foran lojaliteten til den ordenen man er med i?

Det er opplagt en fare for korrupsjon og unnfallenhet. Det er fort gjort at man går for langt i å stole på hverandre og beskytte hverandre. Det er en fare for at man ikke påpeker feil, for ikke å irritere overordnede, sier jussprofessor Carl August Fleischer, som har skrevet boka «Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge».

Jussprofessor Jan Frihdtjof Bernt har skrevet en rekke bøker om forvaltningsrett.

En hovedproblemstilling må være om et løfte om å hjelpe andre frimurerbrødre også kan oppfattes som en forpliktelse til å favorisere alle andre frimurere, når man opptrer som tjenestemann eller folkevalgt, sier Bernt.

Han mener problemet oppstår hvis for eksempel folkevalgte og ledende næringslivsledere er med i samme lokale frimurerlosje. Det kan være eiere av eller ledere i bedrifter som leverer tjenester til kommunen.” http://www.dagsavisen.no/innenriks/frimureri-oker-faren-for-korrupsjon-1.705620

 

 

 

 

 

“-Jeg har ingen konspirasjonsteorier. Det er kommet veldig mye informasjon de siste årene om hvordan ting fungere i Frimurerlosjen. Mange som har forlatt losjen beskriver det som en særdeles merkelig organisasjon, full av lojalitetsregler, kvasireligiøse ritualer og fordeler for de som er innenfor. Bodø er en liten by med store verdier i omløp. Det er kamp om ressursene, og er man innafor med makteliten i en klubb, har man muligens fordeler av det, sier Strøksnes, som understreker at skandalen rundt Stormen ikke nødvendigvis har noe med frimureri å gjøre.”
https://www.an.no/nyheter/bodo/stormen/bodo-har-lenge-hatt-rykte-pa-seg-for-a-vare-en-ganske-korrupt-by/s/5-4-138445

 

 

Dommere må registrere medlemskap i broderskap 2003 https://www.nrk.no/trondelag/dommere-ma-registrere-medlemskap-i-broderskap-1.120837

 

Høyesterett ville ikke vurdere habilitet https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2004/10/08/hoyesterett-ville-ikke-vurdere-habilitet/

 

Kritisk til NRK sjef Bernander 2001 https://www.nrk.no/sorlandet/kritisk-til-bernander-som-frimurer-1.336090

 

50 frimurere i mediene https://journalisten.no/50-frimurere-i-mediene/253815

 

https://www.dagbladet.no/kultur/nrk-sjefen-har-50-mediekolleger-i-hemmelig-brorskap/65700296

 

Frimurere styrer bolibyggelag https://www.ifinnmark.no/nyheter/frimurere-styrer-boligbyggelaget/s/1-47-3883871

 

 

Vil etterforske politi og frimureri – https://www.dagbladet.no/nyheter/vil-etterforske-politi-og-frimureri/62184602

 

Vil avsløre  frimurerne – https://www.adressa.no/kultur/i/o6OmVV/vil-avslore-frimurerne

 

Broderkjeden SKUP Metoderapport – https://www.skup.no/sites/default/files/metoderapport/2008-25%2520Broderkjeden%2520%28TV2%29.pdf

 

Uholdbart å være frimurer og politi – http://www.dagbladet.no/2013/05/19/nyheter/frimureri/politi/kameraderi/27238073/

 

Ikke bare for de utenfor, men like mye for oss som tilhører politietaten.

Dessverre er ikke dette spesielt overraskende, selv om man hadde et håp om at vi hadde lært av tidligere skjebnesvangre feil og dårlig personalbehandling når modige kollegaer rettmessig varsler om noe som ikke tåler dagens lys.

I tillegg kommer det frem et annet viktig aspekt i kjølevannet av dette, og det er politiansattes medlemskap i ulike losjer. Dette er et tema som tidligere har vært tatt opp flere ganger, uten at det blir tatt tak i.

Nå er tiden inne for en ekstern granskning av knytningene mellom politiansatte og såkalte «hemmelige brorskap».

Disse medlemskapene utfordrer nemlig rettssikkerheten, og er i strid med viktige etiske retningslinjer i politiet som integritet, habilitet og åpenhet. Det må kartlegges hvor stort omfang dette er, og dernest vurdere å lage et regelverk som forbyr slike medlemskap.

Viktigheten av dette ble underbygd i medias fremstilling fra nevnte historie i Oslo politidistrikt hvor det kom frem at kameratskapet mellom losjemedlemmer innebærer en «forpliktelse» om å hjelpe sine «edsvorne brødre».

Når man da også vet at flere av disse losjene er lukket for omgivelsene, at medlemskap innebærer sterke troskap- og taushetsplikter samt bruk av lojalitetssymboler, så er det uforståelig at slike medlemskap kan være tillatt for politiansatte.

Her står politiets omdømme på spill. Etaten er avhengig av tillit i befolkningen, og har ikke råd til å bli assosiert med «undergrunnsmiljøer» preget av hemmelighold, skjulte agendaer og kameraderi.” https://www.politiforum.no/debattinnlegg/forby-medlemskap-i-losjer-for-politiansatte/225736?fbclid=IwAR3oX4euOzpJnT3sbUo8hoiFYAEQjtZimAY1gNrcW3mO2FDdY2PiQ6ZEsjY

 

Hemmeligholdet dreier seg først og fremst om innvielses- og ordineringsritualer.

 

Advokat Nils Aga er frimurer av tredje høyeste grad i Norge. Han forteller at han flere ganger har opplevd at frimurerbrødre forventer særbehandling i retten https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2004/10/06/lojalitet-sterkere-enn-loven/

 

Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden – http://www.vg.no/nyheter/innenriks/religion/departementets-terrorsjef-ledet-gammel-tempelridderorden/a/23433912/

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/toppbyrakrat-og-terrorsjef-trekker-seg-som-tempelridder/s/12-95-3422774861

 

Refser justistopp for tempelridder-verv – http://www.vg.no/nyheter/innenriks/religion/refser-justistopp-for-tempelridder-verv/a/23434461/

 

Tempelridderekspert: Baserer seg på oppdiktede historier – http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tempelridderekspert-baserer-seg-paa-oppdiktede-historier/a/23434197/

 

En totalt diktatorisk sekt Tidligere frimurer oppdaget økonomisk rot og tyrannisk lederstil – http://www.tv2.no/a/2343054

 

Diktatorisk og religiøs sekt – https://www.nrk.no/trondelag/frimurerne-avslort-1.6810443

 

116 frimurere i Midt Troms – https://www.folkebladet.no/nyheter/i/Ryxl4a/116-frimurere-i-midt-troms

 

Frimurer og mangeårig rådmann Trond Stenhaug blir ny direktør i statens barnevern på Østlandet – https://fontene.no/article-6.47.13287.a08517f468

 

Samfunnstopper er brødre i Frimurerlosjen – https://www.ostlendingen.no/arkiv/samfunnstopper-er-brodre-i-frimurerlosjen/s/2-2.2757-1.4421065

 

Sjokkert etter at frimurere vil få all makt på Tjøme – https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/frimurere-vil-fa-makten-pa-tjome-1.7799408

 

De hemmelige Follo-toppene – https://www.amta.no/nyheter/de-hemmelige-follo-toppene/s/1-31-3882583

 

Setter demokratiet i fare. Både ordfører og rådmann medlem i frimurerlosje https://www.tv2.no/a/12150837/

 

Undersøker politiets losjepraksis https://www.tv2.no/a/12153157/

 

Lars Solbakken fra Skien tapte i mai et sivilt søksmål i Nedre Telemark tingrett. I etterkant har han funnet ut at de andre aktørene i rettssaken var frimurerbrødre i samme losje i Skien. Solbakken stiller spørsmål om rettssikkerheten er ivaretatt. https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/brorskap-pa-alle-sider/s/1-71-3890034

 

Brorskap tas opp på politisk nivå https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2004/10/09/brorskap-tas-opppa-politisk-niva/

 

Brødre møtes i retten https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2004/10/08/brodre-motes-i-retten/

 

Frimureri gjør dommer inhabil http://www.sno.no/files/documents/110755.pdf

 

Frimurertopper ut av losjen i protest mot det de kaller ukultur og drittpakker https://www.h-a.no/frimurer-topper-ut-av-losjen-i-protest-mot-det-de-kaller-ukultur-logner-og-skittpakker/s/5-139-100557

 

Ber poltikere melde seg ut av losjen https://www.tv2.no/a/12157905/

 

Se listen over alle frimurerne i Troms https://www.nordlys.no/nyheter/se-listen-over-alle-frimurerne-i-troms/s/1-79-6942004

 

Tromsøadvokater melder seg ut av frimurerlosjen https://www.advokatbladet.no/tromsoadvokater-melder-seg-ut-av-frimurerlosjen/106538

 

Over 900 frimurere på Sørlandet https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/ega5l/over-900-frimurere-paa-soerlandet

 

Over 100 av Frimurerlosjens 396 medlemmer i Gjøvik har tittelen direktør, daglig leder, gard-bruker eller disponent https://www.oa.no/nyheter/toppene-dominerer/s/1-81-3882731

 

Derfor er de frimurere https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2016/04/08/derfor-er-de-frimurere/

 

Vil forby frimureri for politi https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/pEWmj/vil-forby-frimureri-for-politi

 

Frimureri, troverdighet og maktmisbruk https://www.nordlys.no/debatt/frimureri-troverdighet-og-maktmisbruk/o/1-79-246712

 

https://e24.no/naeringsliv/i/GGLBy4/selger-bygdoey-boliger-hvor-kun-frimurere-faar-kjoepe

 

Brorskap i alle ledd https://www.tv2.no/a/12154538/

 

Frimureri blant artister https://www.nrk.no/kultur/frimureri-blant-artister-1.858966

 

Her er kjendisfrimurerne https://www.tv2.no/a/12149330/

 

Demokrati og frimureri https://www.dagen.no/okategoriserade/demokrati-og-frimureri/

 

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter https://www.dagensmedisin.no/artikler/2008/10/29/brorskap-mellom-leger-og-legemiddelkonsulenter/

 

Politifolk i lukket orden https://www.amta.no/nyheter/politifolk-i-lukket-orden/s/1-31-3883148

 

Her er fiskerne som er frimurere https://www.fiskeribladet.no/nyheter/her-er-fiskerne-som-er-frimurere/8-1-9885

 

Frimurere i Troms Høyre https://www.nordlys.no/nyheter/dette-er-hoyre-toppenes-mektige-brorskap/s/1-79-6944557

 

https://www.framtidinord.no/nyheter/i/dmwOy1/erlend-blir-forste-stortingsrepresentant-fra-troms-hoyre-som-ikke-er-frimurer-og-det-akter-han-a-forbli

 

Politi og frimureri https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2014/04/28/politi-og-frimureri/

 

Frimurernes hemmeligheter – https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/xvbn/frimurernes-hemmeligheter

 

Frimurere forventer særbehandling – https://www.nettavisen.no/artikkel/frimurere-forventer-sarbehandling/s/12-95-287203

 

Liste over en del kjendiser innenfor frimureriet https://olepetergalaasen.wordpress.com/2007/07/02/norgeseliten-eksponert/

 

ERIK VALEBROKK (34), journalist i Schibsteds Avis 1, meldte seg i går ut av Frimurerlogen – http://www.dagbladet.no/kultur/2001/03/22/248773.html

 

Frimuererlogen består av mer enn eldre menn i maktposisjoner og kommende kringkastingssjefer. Studenter bedriver også frimureri – https://www.universitas.no/nyhet-studietid/lukket-studentbrorskap/340200

 

550 frimurere i politi og rettsvesen https://www.dagen.no/nyheter/550-frimurere-i-politi-og-rettsvesen/

 

Frimureri øker faren for korrupsjon ? Hemmeligholdet rundt Frimurerlosjen øker faren for korrupsjon og kameraderi. – http://www.dagsavisen.no/innenriks/frimureri-oker-faren-for-korrupsjon-1.705620

 

Harald Klungtveit gjør medlemslistene i Frimurerordenen søkbare – http://journalisten.no/2016/01/harald-klungtveit-har-gjord-medlemslistene-i-frimurerordenen-i-sokbare Og her kan man søke i medlemslistene til frimurerordenen – http://filternyheter.no/frimurer/

 

I dette TV programmet produsert av NRK og med Erling Borgen som programleder blir frimurer problematikken tatt opp, og da særlig hva slags konsekvenser det kan få når medlemmene i organisasjonen har sverget en ed om lojalitet som er sterkere en noe annet lojalitets bånd medlemmene måtte ha. https://tv.nrk.no/serie/antennetimen/1993/FAKM40000493

 

 

“Dermed ikke sagt at korrupsjon ikke finner sted i de nordiske lande. I Finland var det i 1999 stor debatt om hvorvidt dommere tilhørende frimurerlosjen tok parti i retssaker hvor en av partene var frimurer. Sagen endte i FNs menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, men saksøker fikk ikke medhold fordi det manglet bevis for dommerens partiskhet. Fra 2002 av har finske dommere imiflertid måttet bekjentgjøre om de er frimurere, for å skape mere gjennomsiktighet hos domstolene.” https://unric.org/no/ikke-bare-penger-under-bordet/

 

“Bjørnstjerne Bjørnson  skrev artikler i pressen mot de svenske kongenes frimureri og medlemmene i den norske losjen ble ansett som noe bortimot landsvikere.

Kong Haakons viktigste rådgivere i den første tiden etter 1905, Nansen og Michelsen, var begge arge motstandere.Avisenes holdning var avventende, men skeptisk til kongens frimurertilknytning: : “Vi tager da neppe feil af den almindelige Mening, når vi udtaler at denne, ialdfald udenfor frimurernes egen kreds, gaar ud på at Norges Konge ikke bør indtage den ledende Stilling i et hemmelig selskab,” skriver Morgenbladet i en kommentar i desember 1905.”

 

Freemasons open a lodge at Buckingham Palace… but the Queen isn’t amused – https://www.standard.co.uk/hp/front/freemasons-open-a-lodge-at-buckingham-palace-but-the-queen-isn-t-amused-6630192.html

 

How secret group Freemasons has kept grip on Britain for 200 years – http://www.mirror.co.uk/news/uk-news/how-secret-group-freemasons-kept-6886802

 

Two Freemasons’ lodges operating secretly at Westminster  https://www.theguardian.com/politics/2018/feb/04/two-freemasons-lodges-operating-secretly-at-westminster

 

 

Female Freemasons have been gathering for more than 100 years – conducting initiations, ceremonies and rituals like their male counterparts. Now, the BBC’s Victoria Derbyshire programme has been given unique access to their secret societies – http://www.bbc.com/news/uk-41804543

 

 

 

Jeg klarer bare ikke å fatte at vi folket lar udugelige mennesker ta avgjørelser for oss, avgjørelser som kan får store negative konsekvenser for oss og kommende generasjoner. Jeg snakker her om politikere, som ikke er noe annet enn kriminelle som har tatt på seg en dress eller kjole, som har lært seg å lyve slik at løgnene de lirer av seg skal oppfattes som sannhet og som aldri tar ansvar for sine forbrytelser. Når skal nok være nok, når skal vi, du og jeg sette foten ned ?