Det styggeste utslaget i politikken er den suggestive virkning av partienes navn, og den propaganda som knytter seg til disse navnene. I og med at et parti kaller seg Det Norske Arbeiderparti er det klart at dette vinner det fleste stemmer blant arbeiderne, som uten nærmere granskning føler seg sikre på at det er der de hører hjemme.
Det samme gjelder Senterpartiet som alle vet tidligere het Bondepartiet. Bønder flest stemmer på dette, som de føler seg sikre på vil fremme deres interesser. Navneforandringen har vel sin hovedårsak i at ordet “bonde” tradisjonelt regnes som diskriminerende. Nåtidens bønder kaller seg da også helst gårdbrukere og “produsenter” og blir smigret ved å betraktes som den “sentrale” faktor i landets livnæring, derav det nye partinavnet. De konservative (Høyre) ivaretar status quo for forretningsfolk, og Venstre-folket skammer seg for å stemme med “kapitalistene”. Og så videre, og så videre.
Og når vi har avgitt stemme, har vi solgt oss til den diktatoriske makt som innehas av partiets sentralstyre, og vi har valgt “det minste onde” eller “dem der”! Vi får velge det som er “nærmest”! Og så er vi alle misfornøyde med det resulterende styre, unntatt kansje de få som sitter ved roret eller holder i tøyler og svøper.
Verst er dog at folket er innbilt at dette er “demokrati”, “frihet”, og “rettferdighet”, til og med så langt at man tror på sannhet og riktighet i en mengde lover og forordninger utstedt av de lovlig valgte myndigheter.
Og hvem har ansvaret for denne overtroen ? Svaret er entydig. Nemlig massemedia: fjernsyn og radio, dagspressen, sprederne av den daglige hjernevask.
I et demokratisk samfunn står folkeopinionen sentralt. Gjennom frie valg er det folket som selv bestemmer hvem som skal regjere, dømme og straffe i landet. Og for å kunne bestemme trenger folket informasjon. Dette informasjonsbehovet søkes dekket gjennom massemedia.
Det som imidlertid er helt ille, er at folk flest tror at den “informasjon” de får gjennom radio, fjernsyn og aviser er sann og riktig, og at man ikke er oppmerksom på at nesten alt er forvridd, usant og farvet av kildenes og formidlernes egne maktønsker. Massemediene benyttes til systematisk hjernevask. Folket innbiller seg at det har meninger om alt, mens man i virkeligheten føres kontinuerlig bak lyset.
Så stemmer man på et parti, og tenker ikke over at man derved fraskriver seg meningen man har, og overlater det til partiets sentralstyre å mene for seg.
Det burde være unødvendig å beskrive hvorledes makten forplanter seg videre gjennom partiene til administrasjonen, og hvordan makten utøves gjennom en mangfoldighet av offentlige organer, som politiet, skattevesenet, direktoratet for trafikk, post – og televerk, veier, industri, olje, energi og utallige andre instanser med fullmakt til å tyne oss alle sammen.
Fra boken Makt og overtro den daglige hjernevask 1979 av Jørgen Lorentzen utgitt av Lanser forlag og som kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/e068fc94eab1ff73401af51087bc77a5?index=2#0
