At plantetypen ikke kan holdes konstant ved frøformering.
At en levedyktig variant kan formeres ved knolldeling og forbli noenlunde uforandret.
At det i gjennomsnitt årlig er mulig å få 10 planter av en. I løpet av tolv år skulle man således kunne få hundre milliarder planter av samme type.
At alle gartnere som dyrker georginer kaster bort tønnevis av uønskede knoller, og at de fleste av dem ofte tenker på hvilket næringsmiddel dette avfallet ville være, om det bare var spiselig.
At georginer ikke er så nøye på jordbunnen, men gror så å si over alt, når bare typen er riktig valgt og pleies med omhu.
At georginer vokser vilt i Guatemala og der i århundrenes løp gjennom frøformering har dannet uendelig antall varianter. Det ville ikke være så urimelig å anta at en eller annen av disse ville være kommet i besittelse av merkelige, høyst merkelige egenskaper.
Padre Tomas hadde døpt gutten Juan Rafael de la Medina Torres, og da var det jo ikke å undres over at han siden gikk under navnet Pepe. Da han var fem år, hadde kroppen hans allerede begynt å tape noe av sin barnslighet, og de indianske kinnbenene ga alt rike løfter om videre utvikling. Under det flokete svarte håret bak de mørke funklende øynene hans, trivdes mange slags drømmer.
Det var noe til drømmerier for en som ikke kjente mer av verden enn den stien som førte langs vulkansiden til landsbyen, der misjonen lå, og dessuten litt til en annen sti som gikk til pappas usle mais og bønneåkrer på fjellsiden og der fra ned til kaffefincaèn. Både titt og ofte ristet pappa på hodet til drømmeriene. Uten verken hardhet eller større ømhet formante han Pepe til å slutte med å ville erobre verden. Gutten burde heller tenke litt på å få sanket mest mulig gress å tørke det, så det kunne brukes til mammas vev eller til å tekke taket med. Å ta seg en lur på jordgulvet i hytta var også å foretrekke.
Somme tider inskrenket Pepe seg til bare å drømme om å bli en riktig stor trollmann, en som var mer respektert i landsbyen enn den gamle tannlause stakkaren som nå ikke lenger orket å få folk til å gjøre saker og ting. Når han, Pepe, fikk makt ville han pine og plage søsteren til gjengjeld for all ertingen hennes. Ja, naturligvis aktet han ikke å gjøre henne for mye vondt, for da ville padre Tomas bli sinna på ham, men når hun hadde fått passelig mye , ville han tilgi henne og kle henne opp like fint som den senora Norte Americana han en dag hadde sett på torget i landsbyen.
Men for det meste drømte Pepe mer storslagent enn som så. Han skulle bli like stor som selve el Presidente de Guatemala. Riktignok hadde gutten aldri sett el Presidente som bodde på et fint slott i hovedstaden, men han skjønte at den karen måtte være minst like grom som selve padre Tomas. Når så langt kom, skulle det bli rikelig med tortillas og bønner til alle tider. Alle folk skulle få stappe i seg til magene deres skinte som gresskar i sola. Det var så visst ikke for mye for en så mektig politico som han skulle bli. Han aktet å være som en far for hele verden, men først måtte han han naturligvis erobre den og straffe folk litt for å sette seg i respekt, men siden skulle han gi dem alt de trengte.
Slik drømte unge Juan Rafael de la Medina Torres helt til det en dag skjedde noe.
Pepe visste godt at alle ville georginerøtter ikke er spiselige. Såpass visste alle ja , selv den dumme senora Norte Americana, som etter alle de dumme spørsmålene hennes å dømme ellers, praktisk talt ingenting visste. Men georgineknollene var ordentlig delikate å se til, og hver gang han grov opp noen, måtte han smake ørlite grann på dem. En dag da han var ute etter gress, kom han tilfeldigvis til å rykke opp en georgine med roten. Det var en pen med tykk stilk og mange knoller. Forsiktig brøt han av en av dem og smakte på den. Den var så god at han strålte over hele fjeset. Den snakkesalige søsteren hans satt i et tre å lurte på ham. Nå klatret hun ned å sprang til mamma for å sladre. Pepe spiste skitt igjen.
Møysommelig kom mamma seg opp fra veven og gikk ut etter Pepe. Han pleide som regel å stikke av når han så henne komme kjeftende, men denne gangen ble han sittende på marken og ga Mamacitaèn sin et stykke georgine knoll da hun kom bort til han. Hun ble så forbauset over den uvanlige oppførselen hans at hun istedenfor å varme ørene på ham, bare ble stående å lukte mistenksomt på knollen. Så smakte hun på den og kom plutselig til å se like strålende henrykt ut som Pepe. Omhyggelig samlet hun sammen hele den bunten av knoller som neste års planter slumret i.
Storøyd og med en munn som for en gang skyld var lukket, glodde Søster Marguerite på de to. Hun pusset nesen med en finger og våget seg nærmer, men ikke så nær at Pepe kunne slå til henne. Hun rakte hånden langt frem for å få en smakebit. De skrå øynene hennes ble enda større og munnen måpte av overraskelse da både Pepe og mamma bød henne biter av knollen. Den vesle villstyringen bet også av et stykke rot og tygget den. Ingen ble det minste forbauset da hun la armen om broren sin og kalte ham Pepito. Han lot ganske uanfektet dette merkelige skje. Med stor omhu ga så alle tre seg til å rykke opp alle georginene i nærheten, men de var alle sammen bitre og ekle. Bare denne ene planten smakte godt.
Mamma brukte macheten sin like flink som en kirurg bruker disseksjonskniven og delte opp planten slik at hver knopp på den hadde en knoll hengende til næring under veksten. Mens Pepe og søsteren sto å så på, planten hun så de ti knollene i den fete vulkanske jorden nær hyttedøren. Der kunne hun vokte å pleie plantene. Pappa ville sikkert komme til å tro hun var blitt gal hvis han fikk se henne bale med georginene, så hun skar av et lite stykke av en knoll og gjemte det til han. Hele resten av dagen arbeidet hun og barna fedelig og flittig sammen. Så lenge han av og til kunne gå ut å titte på det stedet der georginen var plantet, likte Pepe seg. Han samlet mer gress til veven enn noensinne tidligere. Også Marguerite strevet for første gangen flittig og villig med å lære seg å veve. Hun tok seg bare nå og da en hvil for å gå ut å kaste et blikk på det stedet i den fuktige bløte jorden der georginen var blitt plantet. Mamma kjeftet slett ike på henne for det, for hun fant også at hun stund imellom måtte titte litt på stedet.
Solen var gått ned og de kalde våte skyene la seg over fjellet da pappa kom hjem fra arbeidet på kaffefinca`en. De svarte øynene hans gnistret av sinne og fjeset hans la seg i mørke folder da han så at det ingen røk filtret ut gjennom gresstaket på hytten og da han han ikke kunne lukte bønner bønner som kokte til kvelds. Men det uvanlige synet av kone og unger flittig ved veven i tussmørket, fikk ham til å legge bånd på seg.
Da mamma så ham i døren, sprang hun opp som en ungpike igjen. Hun rakte ham et stykke knoll. Han tok det, undersøkte det og så på henne. Spis det! Sa hun.
Forvirret og litt redd bet han et stykke av. Knapt hadde han tygget litt på det før han så like henrykt ut som familien hadde gjort hele ettermiddagen. Ikke før ut på neste dag ble noen av dem sultne igjen. Men etter noen dager forsvant den narkotiske virkningen av knollen og fjesene deres fikk det vanlige uttrykket igjen. Pepe og søsteren sloss som ville dyr mens mamma varmet ørene deres og kjeftet. Pappa var vekselsvis arg og taus, slik han pleide. Likevel passet hele familien nøye på det stedet der georginene var satt ned. Selv når de sloss som verst hold de to barna seg unna georginesengen.
De lyse og saftige spirene ble snart synlige over jorden og vokste fort videre. Fra time til time passet familien daglig på at intet kryp eller insekt fikk sette seg fast på spirene, heller ingen mager vill kylling fikk hakke på på dem eller bikkje grave dem opp.
På to måneder blomstret georgiene, og da visste familien Torres at under jorden dannet det seg nye knoller. Hverken bladene eller blomstrene smakte godt, men da kronene åpnet seg, spredte det seg en fin duft omkring hytten og strømmet inn gjennom døren. Igjen ble familien Torres fredelig og snill. Ikke et ondt ord ble vekslet. Pappa la seg ikke lenger i skyggen av et tre for å pimpe brennevin til han begynte å true vennene sine på livet, bare for i neste øyeblikk å gråte angerens tårer. Marguerite ertet ikke lenger Pepe, men satt hele dagen å nynnet over veven, Og Pepe lot være å fange papegøyer i snare for å pine dem. Det var ikke lenger nødvendig å skrifte haugevis med synder for padre Tomas.
Til slutt holdt ikke den gode mannen det ut lenger. Han kjente indianerne sine godt nok til å vite at det måtte være noe splitter pine galt hjemme hos Torres. Ingen indianere kunne være så snille som denne familien i skriftestolen påsto den var. Han tok til å engstes for sjelene deres. En skjønn dag la han i vei til hytten og kom frem akkurat som det ble gravd georgine røtter der. Forbauset så han hvor omhyggelig familien behandlet de ville plantene. De henrykte og smilende fjesene deres forbauset ham enda mer.
Mamma Torres hadde sett ham komme og rakte den gode mannen et lite stykke georgineknoll. Hun gjorde tegn til ham at han skulle spise det. Mangt og meget hadde padre Tomas døyet for sitt arbeide og sine sognebarns skyld, så han nølte ikke med å smake litt på en slik bitter og ekkel rot, om det bare kunne kunne gjenopprette tilliten til ham. Som han sto der midt i svart oppgravd jord utenfor hytten følte padre Tomas det plutselig som om et englekor sang i hodet på ham?
Denne gangen var det over hundre planter, og den gode padre ble på stedet og hjalp til, intill alle sammen var kommet i den gode jorden igjen. Da han også fant at han ikke trengte mer mat før neste dag, gikk han tilbake til Torres familien og sa: ?Ta endelig godt vare på de plantene, barna mine!?
De hadde holdt noen knoller av og ga ham dem som hans andel. Han tok dem med tilbake til misjonen og plantet dem der.
Da Pepe var blitt åtte år, hadde de tusen planter, og da han ble ni var det ti tusen planter spredt over hele landsbyen. Nå var det fred og velstand der. Ingen manns hånd ble løftet mot en annen. Selv hønsene, grisene og hundene ble skikkelig behandlet.
Padre Tomas hadde for lenge siden sendt knoller til andre landsbyer og misjoner. Det varte ikke lenge før hele Guatemala regelmessig spiste georgineknoller. Alle visste at milltæret en gang hadde sammensvoret seg mot el Presidente, for å styrte ham. Kansje det en dag ville ha kommet så langt at det virkelig ble gjort. I mellomtiden var det blitt tid til å få i stand et annet komplott som i tur og orden ville styrte den diktatoren som fulgte el Presidente.
Men nå fant plutselig deltakerne i både komplott 1 og nummer 2 at de foretrakk å dyrke georginer i hagene sine. De fant det best å drøfte nye måter å spare penger for skatteyterne. Ja, de sendte soldater ut for å hjelpe borgerne i de fredelige syslene deres. Politikerne holdt oppp med å plyndre staten og å sende penger til utlandet så de kunne leve i sus og dus der når de måtte pakke sammen og dra bort. Det ble til og med bygd fylkesskoler og veier til landet.
Det fantes ikke lenger verken ulykkelige, dovne eller onde mennekser i Guatemala. Hver dag var som en fiesta, da alle nøt livet og dyrket georginer. Daglig ble det brakt haugevis av knoller på torget, så hver byboer kunne få sin andel i mirakelføden. Turister strømmet til landet og kjøpte knoller som de sendte hjem til slekt og venner. Slik som i alle andre hovedsteder hadde det også i Guatemala City vært drevet spionasje og kontraspionasje i ambasadene.
Ingen Norte Americano foretningsmann foretok seg noe som helst uten at en engelskmann snart gjorde et mottrekk. Hinduene passet på muhamedanerne og muhamedanerne voktet på hinduene. Selv Wun Sing Low, kineseren som i tyve år hadde drevet vaskeri, viste seg nå å ha vært en russisk spion som sendte kodemeldinger nedskrevet på skjortene. Alle var fiendlig innstilt mot Sovjet, og dets ambassade syntes den så en fordekt trussel i hver peons øye.
All verdens regjeringer var blitt vant med å få lange rapporter som de kikket litt i mens de gjespet av kjedsomhet. En manns diplomatiske verdi berodde på vekten av de rapportene han sendte og på det antall kriser han kom undervær med. Likevel tok det litt tid før regjeringene ble oppmerksomme på at det sluttet å komme vanlige rapporter fra Guatemala. Nå kom det ikke annet enn bare gode ord og fredelige beretninger fra spionsentralene der. Ingen lot til å tenke ondt om sin neste eller mistenke ham.
Moskva, som alltid er mistroisk på grunn av sitt mindreverdskompleks, var den første hovedstaden som kalte ambasadøren sin hjem. Det ble forlangt en forklaring på de umarxistiske godlynte rapportene om tilstanden i et kapitalistisk land. Man ønsket å vite hvorfor det i mangel av virkelig trøbbel i landet var blitt diktet opp noe.
Ambassadøren hadde tatt med seg en hel del georgineknoller og spiste selv en mengde. Det var blitt konstatert at menneskekroppen kunne lagre opp næring fra knollene gjennom lange tider, og han aktet ikke å ta noen sjanser. Under hele den rutinemessige torturen opprettholdt han sin henrykkelse. Til slutt ble det ingen annen utvei for torturistene enn selv å smake på georginene, så de kunne få håndgripelige beviser på at diplomaten for med løgn og bedrag. Men det førte bare til at torturistene selv ble underkastet samme behandling, fordi de ikke vil drive yrket sitt lenger. I tur og orden spiste så deres inkvisitorer av knollene også videre inntil det ikke ble andre igjen enn selve Politibyrå til å fortsette arbeidet med å bringe demokratiets velsignelser til det arbeidende folk. Men selv dette gikk i stå, for den ene etter den andre av medlemmene, like opp fra lederen i egen person, smakte på knollene og falt fra.
Alt dette tok jo tid og i mellomtiden spiste også mindre mistenksomme ledere for andre nasjoner av georginene. Da det så endelig kom oppriktige ord om fred og godvilje fra Moskva til hele verden, ble de møtt med like oppriktige svar fra det henrykte utland.
Etter tolv års forløp vokste det georginer overalt på jorden, og alle mennesker spiste dem. Beringstredet eskimoen, Kongo pygmeen, aborigneren, den tibetanske yak gjetereren sammen med alle andre ville, halvville og siviliserte folkeslag dyrket med omhu den vidunderlige planten. For første gang i historien var de misirable massene i India og forsultne kineserne virkelig mette hver eneste dag og nøt livet. Fred og fremskritt, godvilje og lykke fantes alle steder på kloden.
Pepe var imellomtiden blitt sytten år og altså for lengst gifteferdig. Det hadde ikke hastet slik med å finne en kone å stifte familie nå da alt var blitt så annerledes. Barna fikk lov til å undra seg ansvaret lengst mulig, men sytten år var like fullt i seneste laget for en ung mann når det gjaldt å ta fatt på å sette barn til verden, så nå var bryllupsdagen kommet til Pepe. På den dagen ville han bli kalt ved sitt fulle navn, Juan Rafael de la Medina Torres. Enda han var så voksen visste han uhyre lite om verden utenfor sin egen landsby. Ja, i virkeligheten kjente han stadig bare stien nedover vulkanen til landsbyen og den som førte oppover der det før vokste mais og bønner, men nå georginer foruten den som gikk fjellet ned til kaffefinc`an. At det hersket velstand og lykke i hans nærhet, visste han også.
Ennå barfot, men kledd i de fineste knebuksene sine, stripet som peppermyntestenger, med rødt skjerf om det smekre livet, sprang han nedover stien til misjonen der Maria ventet og der padre Tomas ville spleise han og henne for livet. Mens han halvt løp og halvt gikk, kom han forbi det stedet der han hadde funnet den første georginen. Det fikk ham til å tenke på guttedagene. Han lo høyt, ranket ryggen og ropte ut i morgen luften: For en tosk jeg var den gangen ! Så lo han og ropte igjen høyt og tydelig: Jeg husker jeg var så vill da at jeg drømte om å erobre hele verden!”
“Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.”
Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.
Og herunder så hører jo også hersketeknikker. Veldig mange lar seg skremme eller overbevise av ordene konspirasjonsteori eller konspirasjonsteoretiker. For de som kynisk bruker dem, så er disse ordene et verktøy som i de uninformertes sine øyne er synonymt med at en sak eller et tema ikke har noe med virkeligheten å gjøre og at de som formidler slike saker er dumme. Men går man i dybden på det så viser det seg at flertallet av de som tror at konspirasjonsretorikken er det samme som å ha et trumfkort som knuser all annen argumentasjon og dokumentasjon, de TROR, akkurat som fanatiske religiøse som gjentar et mantra de har har adoptert uten å vite hva det egentlig betyr og hvorfor det brukes. Et eksempel:
Min far har også brukt konspirasjonsretorikken som hersketeknikk mot meg. En gang da jeg sa at det var mye mistenkelig rundt 9/11 så sa han, jammen det der er jo bare konspirasjonsteorier, da sa jeg: “siden du vet at dette er en konspirasjonsteori, så må jo du vite veldig mye om hva den offisielle forklaringen går ut på, og hva konspirasjonsteoriene går ut på. Nå vil jeg gjerne at du deler den kunnskapen med meg. Jeg har god tid, jeg skal sitte her å lytte på det du har å si.” Det ble helt stille gitt, han hadde ingenting å si plutselig. På mange områder så er han oppegående, men ikke når det gjelder denne saken, og han brukte heller ikke metoden bevisst, men jeg gjorde han bevisst på at han gjorde det.
De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige. Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.
Vet du om dette er en konspirasjonsteori eller antar du det? For hvis du vet at det er konspirasjonsteori så regner jeg med at du uten problem kan plukke i fra hverandre det som artikkelen formidler og vise til det du mener er feilaktig der. Hvis ikke så er det jo slik at alle kan si at noe er en konspirasjonsteori uten at man konkretiserer hvorfor det er det, eller er det slik at det kun er noen utvalgte som kan bruke det som trumfkort? I så fall hva er kriteriene for å bli en slik utvalgt en?
Skrevet av:
Lars Rønbeck (leder av Norgespartiet)
Tore B. Krudtaa (sentralstyremedlem i Norgespartiet)
På nettsiden til Antirasistisk Senter (ARS) kan man lese dette om stiftelsens formål:
“Antirasistisk Senter er en uavhengig stiftelse som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. Antirasistisk Senters visjon er et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn”
De to siste ordene, “rettferdig samfunn” sier det meste for i et rettferdig samfunn skal det ikke finnes rasisme.
Hva hvis ledelsen og redaksjonen i ARS konstruerer rasisme, eller at ARS bevisst publiserer konstruert antisemittisme på sin nettside? Hvis de gjør det, betyr ikke det at den statsfinansierte stiftelsen bryter med deres eget formål? For det er da alt annet enn rettferdig å tillegge mennesker og et politisk parti, meninger og standpunkter de aldri har gitt uttrykk for.
18. mai 2017 publiserte ARS en artikkel med tittelen Nye partier i konspi-land. Der fremmes det en rekke usanne påstander og grove insinuasjoner for å knytte Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck til rasisme og jødehat. Her skal vi se om ARS har noen legitime grunner til å gjøre det, eller om det faktisk er slik at ARS bevisst publiserer konstruert antisemittisme fra John Færseth.
Innledningsvis kan det være greit å informere at leder og ansvarlig redaktør Rune Berglund Steen ble informert, via en telefonsamtale, om at påstandene til Færseth er grove usannheter.
Svaret til lederen er skuffende og utrolig arrogant. Når Berglund Steen får spørsmål om hvordan de kan få seg til å publisere slike grove usannheter er dette noe av hva han svarer (fra et lydopptak av telefonsamtalen):
“Jeg har ikke tenkt til å svare deg på noe som helst jeg. […] Så lenge han har skrevet det, så vil jeg anta at det er riktig. Men jeg skal nevne det for han, og hvis noe skal være feil, så vil jeg be han rette det”
Lederen og redaksjonen unnlater deretter å svare på en detaljert epost fra Norgespartiet. Ergo er det liten tvil om at ARS selv går god for de grove usannhetene, og at de foretrekker å la løgnene forbli publisert selv etter at de er informert om de faktiske forhold. ARS er også gjort oppmerksom på at Færseth tidligere er avslørt i grov løgn om Norgespartiet bl.a. via en replikk i Dagbladet.
Når Berglund Steen ble gjort oppmerksom på at stiftelsen faktisk er ansvarlig for det som publiseres på nettstedet, er svaret at artikkelen er skrevet av en ekstern skribent. Men hvor lite ansvar har egentlig redaktør Berglund Steen og resten av redaksjonen for innholdet, all den tid ARS selv sier klart i fra på nettsiden at det de har publisert handler om antisemittisme. Både på forsiden og i den enkelte artikkelen nærmest hyles det mot leseren at det handler om antisemittisme. Det er mao. opplagt at ARS ikke “bare” har publisert meningsytringer fra en ekstern skribent, men at redaksjonen selv har vurdert innholdet og tatt et klart standpunkt til påstandene som fremmes ved å kategorisere artikkelen som ANTISEMITTISME. Slik ser introteksten ut på nettavisen til stiftelsen:
Alvorlighetsgraden og det faktum at dette er fabrikerte påstander for å sverte Norgespartiet og lederen i partiet, gjør at dette fortjener full oppmerksomhet i det offentlige rom. Oss bekjent er det verken etisk forsvarlig, eller lovlig, å publisere konstruert antisemittisme og grove løgner av denne type.
Her er noen av de mest alvorlige påstandene fra John Færseth og ARS om Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck
“Norgespartiet og Alliansen snakker om jødiske eliter”
“Begge har ledere som har kommet med det som kan tolkes som konspiratoriske uttalelser om jøder og deres påståtte maktposisjon i USA og Norge”
“Norgespartiets leder hevder at en jødisk familie kontrollerer samtlige sentralbanker”
“Norgespartiet: «Propagandatall» om holocaust og jøder som «problem»”
Etter å ha varmet opp leserne med påstandene ovenfor, kommer Færseth med det han antakelig mener skal få leserne til å tro på hans forvirrede fremstilling om at dette skal handle om noe antisemittisk:
“På facebooksiden sin har Norgespartiets leder Lars Rønbeck delt en video som forteller at den jødiske Rothschildfamilien kontrollerer sentralbankene i alle land unntatt tre”
og denne:
“En annen video på Rønbecks vegg hevder at det nazistiske folkemordet på seks millioner jøder er et propagandatall som har blitt forsøkt lansert flere ganger gjennom historien, med teksten «Her ser det ut til at historien om 2. verdenskrig må opp til sterk revidering?»”
Den første videoen som Færseth viser til er helt uproblematisk. At flere medlemmer i Rothschild imperiet har hatt og fremdeles har svært mye makt, og at den samme familien har vært innvolvert i mye korrupsjon opp gjennom historien er godt dokumentert. Som et eksempel på hva slags grov korrupsjon mektige Rothschilds er innvolvert i, kan vi vise til at Rothschild imperiet var en av flere mektige grupper i dannelsen av det som misvisende kalles for den amerikanske sentralbanken – The Federal Reserve (Fed). Fed ble opprettet som en direkte følge av en dokumentert konspirasjon utført av flere av de mektigste og rikeste familiene på den tiden. Kort fortalt sørget disse korrupte menneskene for å dra nasjoner inn i bunnløs gjeld ved å legge grunnlaget for dannelsen av Federal Reserve, som igjen førte til at den amerikanske staten setter seg selv i gjeld til private banker. Mer om dette finansielle bedraget, og hvorfor nasjoner ikke bør låne penger av private banker kan man finne her: Det økonomiske bedraget. Videoen Færseth ikke legger ut lenke til er denne: ROTHSCHILD?s MASTER PLAN. Her er den samme videoen på YouTube.
Det er selvfølgelig ikke noe antisemittisme å påstå at Rothschild imperiet manipulerer andre mennesker med makt og penger slik at de oppnår en ønsket effekt. Man kan med rette påstå at det i videoen fremmes en konspirasjonsteori, all den tid påstandene ikke er dokumentert i selve videoen. At påstandene ikke dokumenteres i selve videoen spiller liten rolle. Det er uansett godt dokumentert hva slags kynisk og korrupt maktelite som kritiseres. En påstand om at Rothschild imperiet er innvolvert i invasjoner og krig i land som tidligere ikke har underkastet seg den samme destruktive økonomiske politikken, som bl.a. har bidratt til Rothschilds enorme rikdom, kan være korrekt eller feil. Det er uansett ikke antisemittisme.
Her er noen ytringer fra tidligere maktpersoner i Rothschild imperiet:
“Let me issue and control a nation?s money and I care not who writes the laws.”
Mayer Amschel Bauer Rothschild, 1744 -1812
“I care not what puppet is placed upon the throne of England to rule the Empire on which the sun never sets. The man that controls Britain?s money supply controls the British Empire, and I control the British money supply.”
Baron Nathan Mayer de Rothschild, 1840 – 1915
I forhold til de siste påstandene som Færseth fremmer ovenfor kommer han med en grov løgn om innholdet i denne videoen: SIX MILLION JEWS 1915-1938. Påstanden til Færseth er at det påstås følgende i videoen:
“at det nazistiske folkemordet på seks millioner jøder er et propagandatall som har blitt forsøkt lansert flere ganger gjennom historien”.
Men er den påstanden korrekt? Faktum er at verken 2. verdenskrig, eller en påstand om noe nazistisk folkemord på 6 millioner jøder under 2. verdenskrig, er nevnt i videoen. Det som dokumenteres er at det mange ganger i perioden 1915 til 1938 er publisert artikler i flere aviser, hvor det i disse artiklene nevnes tallet 6 millioner jøder eller holocaust, og hvor man bl.a. benytter følgende beskrivelser om disse 6 millioner jødene: “European holocaust”, “completely exterminated”, “unbelievable poverty, starvation and disease”, “facing extermination by massacre”, “ace starvation, and even worse”, “slowly dying of starvation, all hope gone” (fotnote 1).
Videoen dokumenterer bl.a. at tallet “6 millioner jøder” og begrepet holocaust ble benyttet før 2. verdenskrig startet, i den hensikt å samle inn store pengesummer for å angivelig hjelpe jøder i nød. Hvis tallet 6 millioner jøder er benyttet som propagandatall, så er det mao. jødene selv som har gjort det (eller mer sannsynlig av de som arbeidet for den sionistiske agenda). Hvorfor Færseth fremstiller det slik at innholdet i videoen har noe med antisemittisme å gjøre, har nok sin årsak i at Færseth har et svært underlig forhold til fakta, og at han ofte vrir på sannheten for å få den til å passe hans politiske agenda. En agenda som svært ofte handler om å fremstille politiske motstandere som antisemitter og rasister i den hensikt å skade deres omdømme.
Det at Færseth påstår at Norgespartiet har omtalt eller på andre måter insinuert: “jøder som et problem”, er igjen en påstand Færseth konstruerer ut fra sitt eget konpiratoriske tankegods. Det er mao. ikke noe i veien med fantasien til skribenten, men hva skal vi egentlig med skribenter og såkalte medievitere som ikke klarer å skille mellom egne vrangforestillinger og virkeligheten?
Færseth og ARS publiserer også noen andre påstander som via ytterligere stråmannsargumentasjon skal få leseren i den rette hat-stemningen, og en stemning som etter alt og dømme skal medføre at påstandene ovenfor slukes med søkke og snøre:
“Partiet hadde i flere år boken «Frimureriet og de skjulte makteliter» av Erik Rudstrøm liggende ute i scannet format. Her kan man blant annet lese at Arbeiderpartiet baserer seg på instruksjoner gitt i Sions Vises Protokoller, at jøder kontrollerer verden gjennom frimurerlosjene og at det selges narkotika fra synagogene. Folk som stiller spørsmålstegn ved holocaust skal ha blitt drept.”
For det første kan vi greit klargjøre at boka til Rudstrøm er svært interessant og at flest mulig burde lese den. Der er det avslørt mye korrupsjon i regi av norske politikere, bl.a. fra sentrale politikere i Arbeiderpartiet. Ellers kan vi nøye oss med å bemerke at Færseth er en ekspert til å vri på påstander fra andre i den hensikt å sette meningsmotsanderen i et dårlig lys. Og som vi har nevnt innledningsvis kvier heller ikke Færseth seg for å dra noen skikkelige løgner hvis han mener at det kan styrke hans politiske agenda. I stedet for å vise til konkrete tekster fra Rudstrøm, velger Færseth å publisere egne vrangforestillinger om noe av innholdet i boka.
Vi ser det ikke som vår oppgave å finlese 100-vis av sider for å kontrollere påstandene til Færseth, men vi kan se nærmere på denne påstanden:
“at det selges narkotika fra synagogene”
Det er vanskelig å forstå Færseths påstand annerledes enn at han mener at Rudstrøm har påstått at “jødene selger narkotika fra synagogene”, at en slik påstand er feil og at det derfor blir en slags dokumentasjon på at Rudstrøm bevisst planter usanne påstander om jødene. Men hva var det Rudstrøm egentlig skrev? Det kan man lese i Frimureriet og de skjulte makteliter, Bind 2, side 303 (februar 2005 utgivelsen):
“Jøder hvitvasker narkotikapenger
Rabbi Yoseph Crozer tilsto at han hvitvasket narkotikapenger:
“Hver dag tar jeg $ 300 000 fra 47th Street på Manhattan, bringer det til synagogen, gir en kvittering, og får en provisjon.”
Crozer fortalte denne historie til en jøde som viste seg å være en agent for DEA. En måned senere i februar 1990 ble Crozer arrestert på vei fra 47th Street til Brooklyn. Politiet fant bønnebøker, fire pass og $ 280 000 i kontanter i bagasjerommet hans. Han var på vei til Hessed Ve Tzadaka? (“Mercy and Charity”) synagogen i Brooklyn.
Det er viktig å oppdage at en synagoge deltar i hvitvasking av narko-penger”.
Rudstrøm har i Bind 2 viet 14 sider til narkotika-problemet. Det er mulig Færseth og ARS mener det er problematisk at Rudstrøm setter søkelys på mennesker som er involvert i distribusjon, salg og hvitvasking av penger hvis disse er jøder. Men det er nå engang slik at mange fremdeles mener at mennesker som er innvolvert i kriminalitet knyttet til narkotika – at disse avsløres og straffes. De som definitivt bør straffes er de som organiserer denne kriminelle virsomheten og de som hvitvasker pengene til kjeltringpakket, uavhengig om det er jøder, muslimer, kristne, ateister, eller andre som måtte være ansvarlig. Rudstrøm hevder mao. ikke at “det selges narkotika fra synagogene”, men han påstår bl.a. følgende: “Jøder hvitvasker narkotikapenger” og han viser til at flere jøder har hvitvasket narkotikapenger via en synagoge, ved å vise til et konkret eksempel hvor DEA (Drug Enforcement Administration) har avslørt den kriminelle aktiviteten.
Hvis man skal ta retorikken til Færseth og ARS på alvor betyr det vel nå at DEA er en gjeng med rasister som kan få seg til å avsløre at noen jøder har hvitvasket narkotikapenger. Følger man sporet til den mindre begavede gravejournalisten Færseth videre, blir det også klart at Rudstrøm, Norgespartiet og alle andre som har lest boka til Rudstrøm blir medskyldige. Men for de som klarer å forholde seg til fakta, blir det klart at sporet til Færseth kun er basert på en ondskapsfull stråmannsargumentasjon og uansvarlige insinuasjoner hvor målet er å sverte politiske motstandere.
Når Rudstrøm setter søkelyset på Frimureriet eller andre typer organisasjoner med en agenda som ikke tjener menneskeheten, som f.eks. Europabevegelsen, Bilderberg-gruppen, Council on Foreign Relations eller Trilateral Commission, avslører det at forfatteren har forstått hva slags innflytelse disse grupperingene har over mange politikere, og med det trolig også mange lands regjeringer. Norges uansvarlige, grunnlovs- og folkerettsstridige terror-bombing av det libyske folk (se Anmeldelse av Jonas Gahr Støre for krigsovergrep, og Stoltenberg og Støre brøt grunnloven) er en god indikasjon på at den norske politiske og juridiske elite har sin lojalitet helt andre steder enn til nasjonen Norge, det norske folk, grunnloven og folkeretten.
Det er dessverre ikke første gang ansatte i ARS fremmer konstruert antisemittisme
En av Antirasistisk Senters såkalte eksperter på ekstremisme, Shoaib Sultan, har bl.a. under ed i en norsk tingrett fremmet konstruert antisemittisme. I den rettssaken var Sultan kalt inn som et ekspertvitne for et beryktet nett-troll som var saksøkt for grove ærekrenkelser hvor motparten bl.a. var anklaget av nett-trollet for “å være antisemitt”, for å ha “fremmet antisemittisme” og for å være “en høyreekstrem”, helt uten grunnlag. Det som er spesielt med Shoaib Sultans påstander er at hans vitneutsagn kan ha bidratt til å felle motparten, dette til tross for at Sultan ikke på et eneste punkt kunne vise til noen konkrete eksempler som underbygget påstandene. Her er noen eksempler på hva eksperten Sultan får seg til å påstå under ed i tingretten (utdrag fra en transkripsjon fra et lydopptak):
“Ehhh, jeg pleier å si at i i de fleste konspirasjonsteoriene, selv om de ikke starter med antisemittisme, går du langt nok bak, så havner du hos, ehhh, med, med med jødene som, som den skyldige part. Sånn at nesten alle konspirasjonsteoriene er antisemittistiske, om ikke helt fra begynnelsen av så, i hvertfall litt lenger utpå. Ehhh, og og og, Bilderberg, altså, de fleste av de som skriver om dette havner før eller siden, senere, hos ehhh, ehhh, hos jødene som ehhh, som den skyldige part.”
I etterkant er det svært enkelt å bevise at påstandene til Sultan ikke har noen gyldighet og at de er irrasjonelle og selvmotsigende. At Sultan og hans arbeidsgiver v/lederen Rune Berglund Steen i etterkant nekter å utlevere hva Sultan legger til grunn for disse og andre svært alvorlige anklager, eller at de lar vær å komme med en uforbeholden unnskyldning om at påstandene til Sultan i tingretten var grunnløse, vitner om at Sultan og ledelsen i ARS er alt annet enn rettferdige. Ledelsen i ARS er informert om Sultans irrasjonelle ytringer i tingretten, men samtlige i ledelsen i ARS velger allikevel å la vær å uttale seg. Og med det kan det unektelig virke som at samtlige i ledelsen i ARS stiller seg bak svært uansvarlige ytringer fra Sultan. Hva Sultan sa i tingretten kan leses i sin helhet her: Justismordet og rettsfarsen.
En stiftelse som skal bekjempe rasisme fabrikerer rasisme
Det er oppsiktsvekkende at ARS publiserer en slik ondskapsfull stråmannsargumentasjon hvor man bevisst sprer usanne påstander om at noen skal ha ytret seg antisemittisk og/eller lenket til noe antisemittisk, når det er så opplagt at det er grove løgner. At lederen Rune Berglund Steen og resten av redaksjonen i ARS fremedeles lar makkverket være publisert, selv etter at disse er informert om at påstandene ikke har rot i virkeligheten, betyr at det er grunnlag for å stille spørsmål ved hva som er det egentlige formålet med Antirasistisk Senter.
Hvorfor brunskvetter ARS en person som har sett og og delt en video, som bl.a. avslører at det før 2. verdenskrig ble påstått at 6 millioner jøder ble utsatt for holocaust og at 6 millioner jøder før 2. verdenskrig ble fullstendig utryddet? Dette er noe undertegnede aldri har lært på skolen eller lest i landets riksaviser. Men det er nå dokumentert at slike og tilsvarende påstander ble publisert i en rekke aviser før 2. verdenskrig.
Lederen i Norgespartiet fant opplysningene så interessante at han mente det var grunnlag for å spre videoen på facebook. I ledelsen og i redaksjonen i ARS, og i Færseths hode, er dette av en slik karakter at det fortjener stempelet antisemittisme. Men uansett hvor mye Færseth, Berglund Steen og de andre konspiratørene i ARS måtte fremme slike og tilsvarende grunnløse anklager forblir de grunnløse anklager.
Så alvorlige er disse anklagene fra ARS at det er grunnlag for å stille spørsmål om ARS er en stiftelse som blir brukt i en politisk maktkamp, og hvor et av målene til ARS er å skape et inntrykk i det offentlige rom at jødehatet er sterkt. Hvis det er slik at det er så sterkt jødehat, hvorfor kan ikke da ARS forholde seg til og avdekke det ekte jødehatet? Hvorfor risikerer de sin egen troverdighet ved å fremme så irrasjonelle og ondskapsfulle påstander som de gjør i denne sammenhengen, hvor det er helt opplagt at påstandene om antisemittisme er grove løgner?
Kan det være at Antirasistisk senter også i andre sammenhenger har diktet opp rasisme og antisemittisme? Vi har ikke gransket påstander stiftelsen har fremmet om andre mennesker og grupperinger. Men det er liten tvil om at dersom de som donerer millioner av kroner til ARS skal fortsette med det, bør de også overbevises om at det er mye rasisme der ute. Sett i lys av at det er så enkelt å avsløre falskneriet til ARS, at de måtte vite at det de publiserte var grove løgner er det høyst legitimt å spekulere i om ARS ofte dikter opp rasisme og antisemittisme. Denne type falskneri kan jo utvilsomt resultere i store donasjoner, som igjen kan benyttes til enda flere fabrikasjoner. Ser man på dette med store nok moralske skylapper, kan det nok for korrupte mennesker virke som en en grei forretningsmodell.
Konklusjon
I Norge er rasisme straffbart. Antisemittisme er en form for rasisme. Hva skal man da si om mennesker som jobber i en stiftelse som har som formål å bekjempe rasisme og fremme rettferdighet at toppledelsen og redaksjonen i den samme stiftelsen publiserer og legitimerer konstruerte påstander som igjen benyttes for å urettmessig kople Lars Rønbeck og Norgespartiet til antisemittisme og rasisme?
Det er ikke utenkelig at Færseths nære tilknytning til og medlemskap i frimureriet er en medvirkende årsak til hans oppførsel. Det ligger i kortene at en frimurer ikke setter pris på at man sprer informasjon om Rudstrøms bøker om Frimureriet og de skjulte makteliter. De færreste er klar over at Færseth er medlem av frimurersekten Ordo Templi Orientis. Et medlemskap i en frimurersekt med mottoet “Gjør hva du vil skal være hele Loven”, kanskje kombinert med en dårlig oppdragelse kan muligens forklare Færseths oppførsel i det offentlige rom. Når man tar i betraktning hvor ofte Færseth fremmer grove ærekrenkelser og desinformasjon i det offentlige rom, er det slett ikke umulig at han er en av disse journalistene som Udo Ulfkotte beskriver i boka Journalists for hire: How the CIA Buys the News. I boka og en rekke foredrag og intervjuer, har den tyske journalisten beskrevet hvordan han fikk publisert bl.a. ferdigskrevne artikler fra etterretningen, bl.a. CIA og German Secret Service i den hensikt å forme folks oppfatninger om ulike temaer.
John Færseth er det vel neppe noen som klarer å temme, spesielt ikke når flere av landets sentrale redaksjoner ukritisk publiserer og legitimerer Færseths ondskapsfulle retorikk. Men skal man akseptere en slik bøllete oppførsel av en stiftelse som skryter av å arbeide for å bekjempe rasisme og jobbe for rettferdighet når det er så tydelig at de konstruerer antisemittisme og er alt annet enn rettferdige?
Antirasistisk Senter mottar årlige overføringer fra den norske statskassa på 2-3 millioner kroner. Hvor mye mer de “ansvarlige” konspiratørene suger ut av statskassa på årlig basis, i form av donasjoner gitt direkte til ulike prosjekter, vites ikke. Men at det kan dreie seg om flere millioner pr. år er ikke utenkelig.
14. september i år skrev Berglund Steen dette i Morgenbladet:
“Hva gjelder politiske og retoriske læremestere, foretrekker jeg Cicero. Der i gården handlet det mer om å fremme klokskap og dyd”
Det er mao. liten tvil om at Berglund Steen og flere andre i ARS har en lang vei å gå før de nærmer seg noe som kan minne om klokskap og dyd. Slik vi ser det har organisert ondskap, korrupsjon (fotnote 2), og en konspirasjon av denne type ikke noe med klokskap og dyd å gjøre.
Undertegnede og Norgespartiet arbeider for å innføre direktedemokrati som en politisk grunnplatform i Norge. Det betyr at folket bestemmer fra sak til sak, lokalt, regionalt og nasjonalt via juridisk bindende folkeavstemninger. I dag bestemmer kun en liten finansiell, politisk og juridisk elite hvor stemmeberettigede hvert 2. år misvisende blir fortalt at de har innflytelse ved å stemme kandidater inn i noe som best kan beskrives som et partidiktatur. Vi ser frem til den tiden hvor norske innbyggere kan nyte godt av et ekte demokrati og et mer rettferdig samfunn.
Nye innspill i saken
Saken ovenfor ble opprinnelig publisert på Dagsavisen.no/nyemeninger lørdag den 23.09.2017. I to dager ble den delt så mye der at den havnet på 3. plass over mest delte innlegg. Deretter ble saken fjernet av en i Dagsavisen Søndag kveld. Mandag bestemte de seg for å fjerne den helt, etter å ha vurdert innholdet. Her er noe av det Bente Rognan Gravklev viser til som begrunnelse:
“Illustrasjonen av Rune Bergglund Steen, samt karakteristikker av han, ARS og Færseth gjør at jeg ikke ønsker å ha dette innlegget på vår nettside, som vi har redaktøransvaret for. Konflikten dere har med ARS grunnet saken de har publisert bør dere ta videre med dem. Det er ikke slik at Dagsavisens debattside skal brukes som arena for dette, når deres tekst ikke gir våre lesere annet enn en rekke påstander om ARS og deres motiver”.
Og med det blir det klart at ekte gravejournalistikk ikke er av interesse for redaksjonen i Dagsavisen. Det ser unektelig også ut som at redaksjonen i Dagsavisen ikke evner å se at dette handler om langt mer enn “bare” en personkonflikt.
Etter at saken ble publisert på Dagsavisen er vi også blitt kjent med diverse donasjoner gitt til Antirasistisk senter, i tillegg til den direkte statlige støtten. Et relevant spørsmål i forhold til det som avsløres her, er om de som donerer hundretusener og millioner av kroner til denne stiftelsen, om disse er kjent med at flere i stiftelsen aktivt deltar i det som på godt norsk kalles for å fabrikere påstander om antisemittisme?
I juni 2017 spurte vi ARS hvor mye de fikk i støtte pr. år, og hvem de fikk denne støtten fra. Det eneste vi fikk informasjon om per telefon var at ARS mottar penger til følgende:
a) Årlig økonomisk støtte til ARS, som ikke er øremerket spesielle prosjekter. b) Økonomisk støtte til ARS som er øremerket spesielle prosjekter.
Deretter ble det sendt en epost til ARS hvor vi ba om konkret informasjon om donorer og størrelser for beløpene. Noe ARS valgte å ikke svare på. Men vhja. en innsynsbegjæring til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og litt søking på Internet blir det klart at ARS mottar store summer hvert år til det de hevder er bekjempelse av rasisme og diskriminering i Norge. Antakeligvis er dette bare toppen av isfjellet (send gjerne informasjon til Norgespartiet, dersom du har ytterligere informasjon som er relevant til denne saken):
Millionbeløp fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I årene 2014, 2015 og 2016 mottok Antirasistisk Senter årlig kr. 2 175 000 fra IMDi. Det var kun de årene det ble krevet informasjon fra. Her er noen av vilkårene for de årlige tilskuddene:
“Den årlige driftstøtten skal dekke aktiviteter og tiltak som inngår i en årsplan, driftsutgifter, årsmøter/medlemsmøter og lønnet kontorarbeid. Aktiviteter og prosjekter utover kjerneaktivitetene bør finansieres over andre tilskuddsordninger.”
Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbundbestemte i 2016 at Antirasistisk Senter skulle få ytterligere økonomisk bistand, med kr. 55 000 i årlig støtte i perioden 2016 – 2019. Der hvor saken omtales, Videreføring av støtten, kan man bl.a. lese følgende: “Antirasistisk Senter får ingen støtte fra myndighetene, slik at støtte fra alle forbundene er av stor betydning”.
Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund gir kr. 100 000 til Antirasistisk Senter over en fireårs periode. På nettsiden til Postkom kan man bl.a. lese følgende: Vil bekjempe høyreekstremisme:
“Postkom har inngått avtale med Antirasistisk Senter for å bekjempe høyreekstreme holdninger og krefter i det norske samfunnet. Avtalen innebærer en årlig økonomisk støtte til Antirasistisk Senter på 25.000 kroner i fire år, til sammen 100.000 kroner” I en telefonsamtale med Odd Christian Øverland fra Postkom kommer det frem at avtalen gjelder for årene 2016 til 2019.
Antirasistisk Senter på aksjemarkedet. Er det etisk forsvarlig at en stiftelse som mottar millioner av kroner (bl.a. direkte og indirekte fra skattebetalerne), for å bekjempe rasisme og diskriminering at den samme stiftelsen investerer i aksjer, i tillegg til høye lønninger til ansatte? Mer om den saken her: Antirasistisk Senter på Aksjemarkedet:
“I Klassekampen kommer det frem at Antirasistisk senter (ARS) og også Utviklingsfondet, der ARS nylig avgåtte leder, Kari Helene Partapuoli, nå er ansatt som daglig leder,investerer i aksjer...”
At det er god butikk å bekjempe rasisme og diskriminering er det liten tvil om. I følge proff.no hvor det vises en oversikt over bl.a. driftsinntektene i 2016 for Antirasistisk Senter, fremgår det at stiftelsen dro inn over 11 millioner det året.
Fotnoter
1) Er det noe antisemittisk i YouTube videoen Færseth viser til, eller var det grov løgn fra Færseth og redaksjonen og ledelsen i Antirasistisk Senter?
Hva ble egentlig fremmet av relevante påstander i disse 10 avisartiklene som det vises til i denne videoen på YouTube? En YouTube video som overhodet ikke inneholder noe antisemittisk, men som allikevel John Færseth og Antirasistisk Senter benytter for å antisemitt-stemple Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck: SIX MILLION JEWS 1915-1938
1. The Sun (New York), 6. juni 1915 under tittelen: “Horrors Worse Than Kishineff Charged Aganist Russia Today”, “Six million Jews, one-half of the Jewish people throughout the world, are being persecuted, hunded, humiliated, tortured, starved. Thousands of them have been slaughtered. Hundreds of thousands of Jews, old men, women and children, are beeing driven mercilessly from town to town, driven by the Government, attacked by the troops of their own country, plundered and outraged.” […] “Dear Brethren, have mercy on the six million Jews in Russia and take our part! Ask the Russian Ministers why we are being tortured so mercilessly. Our children are slaughtered in the Russian army.”
2. The New York Times, 18. oktober 1918 under tittelen: “$ 1,000,000,000 FUND TO REBUILD JEWRY?”, “Six Million Souls Will Need Help to Resume Normal Life When War Is Ended., “6,000,000 Jews Need Help”
3. The New York Times, 8. september 1919 under tittelen: “UKRANIAN JEWS AIM TO STOP POGROMS”, “Mass Meeting Hears That 127,000 Jews Have Been Killed and 6,000,000 Are in Peril., […] “This fact that the population of 6,000,000 souls in Ukrainia and in Polan have received notice through action and by word that they are going to be completely exterminated” this fact stands before the whole world as the paramount issue of the present day”
4. The New York Times, 12 november 1919 under tittelen: “TELLS SAD PLIGHT OF JEWS”, “The successive blows of contending armies have all but broken the back of European Jewry,” he said, “and have reduced to tragically unbelievable poverty, starvation and disease about 6,000,000 souls, or half the Jewish population of the earth”
5. THE ATLANTA CONSTITUTION, 23 februar 1920 under tittelen: “$50,000 RAISED IN CITY TO SAVE SUFFERING JEWS”, “He called upon the Atlanta Jews to arise to the occation, and to contribute to the emergency fund in order that the lives of six million of Jewish people may be saved. Mr. Rusland briefly pictured the conditions that prevail in the European countries in which the Jews are oppressed”, “He drew a graphic picture of the 6,000,000 Jews who live in eastern Europe and Palestine and reviewed the persecution they have undergone, not only in the last four years, but for almost a century”
6. The New York Times, 7. mai 1920 under tittelen: “JEWISH WAR AID GETS $100,000 GIFT”, “The fund for Jewish war sufferers in Central and Eastern Europe, where six millions face horrifying conditions of famine, disease and death, was enriched yesterday by a contribution of $100,000 from Natan Straus”
7. The New York Times, 20. juli 1921 under tittelen: “BEGS AMERICA SAVE 6,000,000 IN RUSSIA”, “Massacre Threatens All Jews as Soviet Power Wanes, Declares Kreinin, Coming Here for Aid.”, “Russias 6,000,000 Jews are facing extermination by massacre. As the famine is spreading, the counter-revolutionary movement is gaining and the Soviets control is waning.This statement is borne out by official documents presented to the Berlin Government, which show that numerous pogroms are raging in al parts of Russia and the Ukraine”
8. The Gazette (Montreal), 29. desember 1931 under tittelen: “SIX MILLION JEWS FACE STARVATION”, “Six million Jews in Eastern Europe face starvation, and even worse, during the coming winter. If additional funds are not collected by theAmerican Joint Distribution Committee to meet an estimated budget of $2,500,000 unprecedented havoc and misery will rule to the everlasting shame of humanity at large”
9. The New York Times, 31. mai 1936 under tittelen: “AMERICANS APPEAL FOR JEWISH REFUGE”, “The petition, in expressing the opinion of enlightened Christian leadership in the United States, favoring a larger Jewish immigration into Palestine, stressed the intoleranble sufferings of the millions of Jews in the European holocaust.”, “Great Britain has it within her power to throw open the gates of Palestine and let in the victimized and persecuted Jews escaping from the European holocaust”
10. The New York Times, 23. februar 1938 under tittelen: “JEWISH TEACHERS CHIDED BY ISAACS”, “Jewish Tragedy” Pictured A depressing picture of 6,000,000 Jews in Central Europe deprived of protection or economic opportunities, slowly dying of starvation, all hope gone, was presented to the teachers by Jacob Tarshis, known to his radio audience as The Lamplighter. Mr. Tarshis represented the American Jewish Joint Distribution Committee. The “Jewish tragedy” started when Hitler came into power in 1933, Mr. Tarshis declared. Now anti-Semitism has spread to thirteen European nations, and threatensthe very existence of millions of Jews, he said. “The Jewish people are facing the greatest tragedy of history”
“Hva er korrupsjon? I ordets opprinnelige latinske betydning er en korrupt person en som mangler integritet. Korrupsjon har altså å gjøre med uetisk oppførsel”
Bad teacher 2011 – Cameron Diaz. Filmen handler om skolelæreren Elizabeth Halsey som drikker og ruser seg, og jakter på en velstående mann å gifte seg med, så hun kan kutte ut lærerjobben. Da hennes forlovede kvitter seg med henne, iverksetter hun en plan for å sjarmere i senk den rike lærervikaren Scott Delacorte ), men får konkurranse av den overenergiske kollegaen Amy Squirrel. Når hun i tillegg må avvise tilnærmelsene fra gymlæreren Russell Gettis, ender følgene av hennes helsprø, vanvittige intriger opp med å gi både elever, kolleger og henne selv en lekse verken hun eller du som ser filmen, vil glemme. – https://www.youtube.com/watch?v=sxF-adi0Vjk
Korporal John McB (The Beguiled) 1971 – Clint Eastwood: Filmen handler om at nordstatsoldaten Eastwood blir reddet av kostskolejente i tenårene der han forårsaker intriger og sjalusi hos internat-elever. https://www.youtube.com/watch?v=n47_BZ2pj5U
The good son 1993 – Elijah Wood, Macaulay Culkin: Mark sliter med selvbebreidelse etter morens død. Hans far blir nødt til å dra på forretningsreise rett etter begravelsen og må overlate Mark til sin brors familie. Mark blir fort venner med sitt søskenbarn Henry (Macaulay Culkin), men oppdager etter hvert at Henry ikke er helt god. Faktisk mer i retning av ond. https://www.youtube.com/watch?v=pP4P-VgcM4s
Het puls (Body Heat) 1981 – William Hurt, Kathleen Turner: En ung advokat i Florida tenner på en ung, gift kvinne og de innleder derfor et forhold. Etter hvert bestemmer de seg for å drepe mannen hennes slik at hun kan arve formuen hans og leve lykkelig resten av livet. Men planen går ikke helt som de har tenkt seg, og etter hvert blir det klart at noen driver et dobbeltspill. https://www.youtube.com/watch?v=Wz-Pf9_SKeI
Needfull things – Hvordan en psykopat (djevelen selv) konstruerer splitt og hersk situasjoner for å få kontroll over andre menneskers liv og et lite lokalt samfunn – https://www.youtube.com/watch?v=hKCJxsO1jt8
Riphagen – Nederlandsk film som handler om nederlenderen Andries Riphagen som drev med pengeutpressing mot jøder under andre verdenskrig og som var ansvarlig for hundrevis av dødsfall. Den beste filmen jeg har sett der noen spiller psykopat. Du finner den på Netflix.
A face in the crowd (full movie) 1957 – Elia Kazans film om Lonesome Rodney, en TV-stjerne som lanseres av Marcia Jeffries og får en farlig makt, men Marcia viser publikum hans sanne jeg og reiser fra ham. https://www.youtube.com/watch?v=jjO5jQy0wDI
A shock to the system – Michael Caine – 1990 – Graham Marshall har to barn, kone og gjeld. Han er “kronprins” i et stort firma, men likevel får han ikke sjefsjobben han hadde regnet med. Bedre blir det ikke når den nye sjefen ydmyker ham på jobben. Lei som han er både av jobben, sjefens ydmykelser og konas mas leker han med tanken om å myrde dem på en utspekulert måte. Han ser hvor lett det er å ta livet av et menneske da han uforvarende skyver en tigger foran toget. Eller drømte han bare at han gjorde det ? For å skaffe seg et alibi innleder han et forhold til kollegaen Stella. Alt er klart – han har forberedt den perfekte forbrytelse. Men han overser en liten detalj…. https://www.youtube.com/watch?v=p65Tvvc7yl4
Et kongerike for en lama -The Emperor’s New Groove – 2001 – I det mytiske fjellriket blir det oppstyr når den arrogante unge keiser Kuzco blir forvandlet til en lama av sin maktsyke rådgiver, den snedige Yzma. Kuscos eneste sjanse til å komme seg gjennom jungelen og hjem for å gjenoppta sitt luksuriøse liv hviler på den godhjertede bonden Pacha. Kuzcos perfekte verden blir det perfekte kaos når dette usannsynlige paret utsettes for de største farer og de utroligste situasjoner. Men verst av alt er at de også utsettes for hverandre mens de prøver å få Kuzco gjeninnsatt på tronen før Yzma finner dem. – https://www.youtube.com/watch?v=RmLlGigTgYI
Hvis jeg sier til noen at de er overgripere, tyver eller mordere, er de da det fordi jeg sier det eller må man ha beviser for at slike beskyldninger skal ha hold i seg ? Når det gjelder ordet konspirasjon, så kan det brukes som argument uten å dokumentere at ordet som stempler medfører riktighet.
Hvorfor har logikken forsvunnet når dette ordet brukes ? At det finnes konspirasjonsteorier som kun er nettopp det, det sier seg selv at slikt eksisterer, men når ordet brukes for å hindre dialog, eller for å latterliggjøre noe eller noen, da aner jeg ugler i mosen, for ved å bruke slike hersketeknikker så legger man saken død.
Da slipper den eller de som ikke vil ha en diskusjon rundt et tema eller sak unna med de uærlige metodene sine, for skulle slike individer måtte gå i dialog med en som kan sin sak ut til fingerspissene, som har den dokumentasjonen han/hun trenger for å føre sin sak, så vil de mest sannsynligvis komme til kort, og da vil effekten av hersketeknikker som de er helt avhengige av for å kunne få majoriteten på sin side være uten virkning.
Man må med andre ord latterliggjøre den som man ikke kan ta med ærlige metoder før han/hun har fått føre sin sak og visst hvor dyktig/kunnskapsfull han/hun er. Taktikk heter det.
For hvis man mener at noe kun er en konspirasjonsteori, så betyr jo det at den som sier det, at han eller hun må ha satt seg grundig inn i den teorien han/hun mener er svada, og da burde det jo ikke være det minste problematisk å diskutere 9/11 med de to forfatterne jeg nevner over her, men det er kansje ikke så interessant, så lenge man ikke kan slenge ut konspirasjons ordet som høyeste trumfkort og dermed kneble diskusjonen.
Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.
Hvis et menneske er uvitende om noe og gjerne vil finne sannheten om det han/hun er uvitende om, og det finnes et hav av informasjon, bokstavlig talt, som det kan øses av. Hvordan skal denne personen som er gjennomstillig intelligent, og har en grei evne til å skille skitt ifra kanel, hente den informasjonen han/hun trenger for å finne sannheten, hvis den er mulig å oppdrive ?
For å kunne komme til en konklusjon som tar sikte på sannheten, så må vedkommende se på den saken eller temaet han/hun er nysgjerrig på i fra så mange vinkler som mulig, for så, gjennom en langsiktig prosess eleminere det som er uviktig og feil, og så legge de gjenværende puslespillbitene sammen til et helt bilde. Og hvis det er mulig, ta kontakt med andre som holder på med det samme “puslespillet” å snakke med dem for å se om det kan være noe man har utelatt, eller noe man kansje burde legge til som man ikke har tenkt på .
Er dette noe du tror blir gjort i dag ? Tror du at folk flest som ytrer seg, og som mener noe og som også er bombesikre på at de har rett, går slik til verks. Noen yderst få gjør det på denne måten, flertallet gjør det ikke. Flertallet tar til seg biter av informasjon som overhodet ikke utgjør et helt bilde, så finner de et lag som de velger, og alt som det laget forteller og sier, det er synonymt med sannhet, uansett hvor lite sant det i realiteten er.
Alle har i dag hastverk, ingen har tid til å se noe i fra ti, tyve sider, de færreste klarer knapt å se noe i fra to. Og derfor, så er det så hinsides enkelt å bruke hersketeknikker, der utøvrene av disse teknikkene driver med en akseptert rasisme, der det er enkelte steder fra havet man kan øse opp informasjon fra som det er akseptert og hente den opp fra, en bitte liten del, mens resten av de enorme områdene der det også er tilgjengelig informasjon, men som er ikke noe verdt fordi at noen har bestemt at det er det bitte lille området som har betydning. Og hvorfor det ? Fordi den informasjonen man finner der, den blir støttet og sponset av dem som ikke vil at man skal finne sannheten, for sannheten er den største trusselen mot dem.
“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.” Michel de Montaigne
Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.
“Å bruke menn for penger er en kraft vi kvinner er i besittelse av, og den kraften sitter mellom beina våre og heter vagina. Samfunnet har fått oss kvinner til å tro og oppføre oss på bestemte måter, det samme gjelder menn. F.eks. hvorfor er det slik at når en kvinne utnytter en mann for penger så blir hun stemplet som gullgraverhore både av menn og kvinner, mens når en mann utnytter kvinner for å få sex så blir han sett på som et forbilde med draget på damene ? Er en slik dobbelt standard blitt til ved en tilfeldighet ? Samfunnet dikterer hvordan vi skal oppføre oss. Samfunnet er styrt av menn, så nei her er det ikke snakk om tilfeldigheter.
Vi kvinner har blitt lurt! Vi har blitt manipulert til å tenke og handle på bestemte måter som gagner menn. Avvis dobbeltmoralen, ikke la samfunnet gi deg skyldfølelse. Se det for hva det er: menn forsøker å hindre oss i å gjøre de samme tingene som de gjør. De kontrollerer oss, og de nyter det. De vil ikke ha oss med på morroa, de vil at vi skal være uvitende om det. Å bruke menn er å la dem få smake deres egen medisin, og hvis de ikke liker det, synd for dem.
Å bruke menn er galt, men hva så, drit i det! Vi kan krangle om det moralske ved å utnytte folk, men jeg er ikke her for snakke om hva som er rett og galt. Jeg er her for å være ærlig og informativ, og her har du sannheten: menn bruker oss, så til helvete med dem, la oss bruke dem som de bruker oss. Woo hoo, jeg elsker makten jeg har mellom beina !
Man kan bruke menn på flere måter. Du kan bruke dem til enkle ting, som å få dem til å komme med en god lunsj til deg der du jobber eller du kan ta det til det ekstreme og gifte deg med en rik mann. La oss gå litt dypere i materien når det gjelder å bruke menn som du kan utnytte finansielt. Det første du må forstå er at det finnes menn som lar seg bruke og menn som ikke lar seg bruke. De menn som lar seg bruke finner man som regel i en av tre kategorier: eldre menn, utenlandske menn, og menn som er desperate etter å få pult. Som regel er dette nerdete/stygge menn eller menn som er forelsket i deg. Finn en mann i alle tre kategorier med masse penger – jackpot !
Spøk til sides, disse mennene vil ikke ha utseende med seg eller være typer du til vanlig ville ha datet. Paymasters, sponsors og sugar daddies er menn du tidligere ikke kunne tenkt deg å date, men det er her du kan vinne stort! Når du finner en mann i en av de kategoriene eller han finner deg, så må han like deg. Gjør han ikke det, så flørt litt med han og lat som om du er interessert; selv om du ikke er det. Når en slik man får lyst på deg, så er de villige til å imponere deg.
Når de vil imponere deg så kan du begynne å spørre etter ting. Etter noen dager/dater/samtaler, så prøv å spør om noe. Begynn i det små. Spør om penger til å fylle opp tanken på bilen din. Hvis han lett gir deg det, så har du fått deg en sponsor.
Hvis du synes det er ukomfortabelt, start da heller med å date menn som spanderer middag på deg. Når du har blitt komfortabel med tanken på å utnytte en mann, så kan du spørre om andre ting. Når du er klar for større ting så må du komme til mannen på en trengende måte. Du må få ham til å føle at han redder deg. Når en mann liker en kvinne, så vil han haste til hennes side og være mannen som løser hennes problemer.
Så la oss si at du er sammen med en fire, fem forskjellige menn som du ikke liker, men som liker deg. Da har du et arsenal med menn til din disposisjon, som sier: “hvor høyt” hver gang du ber dem om å hoppe. Hva vil du at de skal gjøre for deg ? Kjøpe en kjole til deg ? Reparere bilen din ? Spandere lunsj på deg ? Spør og du vil motta. Hvis du ikke mottar når du spør, og han gjør et nummer ut av det, avvis ham høflig, å gå så videre til neste mann som du har til din disposisjon.
Noen menn vil gi deg ting uten mas, andre igjen er gjerrige og vil ikke en gang bruke ei krone på deg. Ikke kast bort tiden din med å prøve å utnytte en mann som ikke vil la seg utnytte. Du er nå som de mennene som prøver å utnytte deg for sex. Når de forsøker det og det ikke lykkes, så gir de opp fordi de forstår at du ikke vil la deg bruke. De kaster ikke bort mer tid og innsats på deg. Du må ha den samme egoistiske innstillingen. “Hvis jeg ikke får det jeg vil ha her, så stikker jeg og prøver meg på neste mann.”
Det siste og viktigste punktet når det gjelder å utnytte menn er at du aldri trenger å ha sex eller gjøre noe seksuelt for å få det som du vil. Hvis en mann kjøper ting til deg og han blir frustrert fordi du ikke har sex med ham, la ham være i fred. De fleste vil før eller senere komme til det punktet.
Noen vil la deg bruke dem i årevis uten å spørre om noe i gjengjeld. Andre igjen vil vise deg fram til vennene sine og familien sin. La ham, for hvis han er en god sponsor, så er du en fornøyd mottaker. Når du finner et bra emne, respekter ham og få ham til å like ditt selskap. Ikke være frekk eller en bitch mot ham. Det er ikke noe noe nødvendig å være fornærmende eller sårende.
De fleste menn vet når de blir brukt, men noen bryr seg ikke om det hvis de blir behandlet med respekt av en vakker, yngre kvinne som de kan vise fram. Husk, menn liker å være i en kvinnes selskap, og noen av dem har ikke noe i mot å betale for slikt selskap heller. Hvis du synes det er galt å utnytte menn, så ikke gjør det ! Eller gjør med en mann som er fullstendig klar over dine intensjoner, da gjør du ikke noe galt. Stol på meg, det er mange menn som ikke bryr seg om det. En mann kan til og med nyte og skjemme deg bort.
De fleste menn tror nok at de har en sjanse til å få sex når de deler ut penger. Deres intensjoner er ikke viktig for deg. Det som derimot er viktig for deg er at du får det du er ute etter. Får du ikke det, så fortsetter du videre til du finner den mannen som vil gi deg det du vil ha. Det er på tide at du blir selvopptatt. Det er på tide at du utnytter menn i stedet for at de utnytter deg.”
Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ?
“Når det gjelder gjengivelse av meningsmålinger som andre har utført, så gjøres det ofte summarisk. Særlig for radio og fjernsyn kan det være aktuelt å bare lese en kort nyhetsmelding. Alle elementene under bør med, fordi dette understreker at vi ikke har å gjøre med et presist måleinstrument.
Dersom denne informasjonen ikke er med i førstegangspresentasjon av meningsmålingen, så kan det være umulig å fastslå om tolkningen er god eller ikke. I slike tilfeller bør det ikke siteres fra målingen.
Ved gjengivelse av meningsmålinger bør følgende være med:
1) Hvem har utført målingen.
2) Hvem er målingen utført på oppdrag fra.
3) Når er målingen utført.
4) Hvor mange er intervjuet i undersøkelsen.
5) Er målingen representativ.
6) Ordet feilmargin må brukes i gjengivelsen.”
Fra boken under her s. 206 – s. 204 i papirutgaven.
“Vi kan ikke helt stole på målingene. Utvalget av personer som blir ringt og som svarer, er det største problemet, sa Bernt Aardal til forskning.no nylig.
Bare ti prosent av dem som blir ringt opp, vil svare. Ofte enda færre.
Det kan være systematiske trekk ved dem som ikke svarer, som kan gi andre utslag i selve valget, sa Aardal.
Når en type velgere ikke svarer på meningsmålinger, men likevel besøker valgurnene på valgdagen, får vi en systematisk skjevhet. Det kan gjøre at meningsmålingene blir mindre pålitelige.
