Djevelen besøker en politiker og sier: Jeg har et kjempeforslag til deg! Jeg kan gjøre det slik at hver politisk sak du fremmer vil bli godtatt! Du vil stige i det politiske hierarkiet, og få en kjempelønn, fri bil og en gyllen fallskjerm! Men om ti år vil moren din dø av kreft, kona di vil bli voldtatt og drept, og barna dine vil bli kidnappet og solg på det hvite slavemarkedet i Agadir.
Politikeren kikker mistenksomt på Djevelen og sier: Hva er haken ved det hele ?
Ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting
“Det er ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd det måtte være, for å unngå sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg lysets lys, men ved å gjøre mørket bevissst.” – Carl Gustav Jung
“Pass deg for folk som ustanselig snakker om lys og kjærlighet, de skjuler noe.
Hva hjelper det å snakke om lyset hvis man ikke bringer det til de mørke stedene, hvis man ikke har mot til å takle sannheten om den tilstanden verden og menneskene befinner oss i ? Ekte lysarbeidere viser oss mørket, de tingene som motarbeider oss, det ukjente.
Sannheten er at folk flest hater ekte lysarbeidere fordi de avslører deres tomme fraser og deres bedrag. Lyset brenner dem, og retorikken deres med tomme slagord avslører en gjeng som frykter mørket og som derfor kun holder seg til godt opplyste steder.
De kaller seg for lysarbeidere, men blir lett fornærmet og nekter å ha noe med det “negative” i verden å gjøre, og de omgir seg kun med individer som har kjøpt positivitetskultens propaganda. De er blitt bedratt av en religion som heter new age.
Mange new age bedragere vil forsøke å overbevise deg om at du gir fra deg makten din til noe som er skadelig bare ved at du retter oppmerksomheten mot det og anerkjenner at det eksisterer, derfor burde du aldri rette oppmerksomheten mot eller snakke om noe som er negativt.
Lysarbeidet handler ikke om å snakke om kjærlighet, utøve yoga eller bli vegetarianer; Det handler om å belyse mørket i verden og mest av alt, mørket som også befinner seg i alle og en hver av oss. Så hvis du er på sosiale medier og spytter ut lys og kjærlighets retorikk hele tiden, og bare har trygge samtaler, og kun bryr deg om å bli likt, så er du ingen lysarbeider.
Hvis du søker etter lys i livet ditt så så finner du ikke det hos slike. Lyset kommer når du jobber med å transfomere mørket inne i deg selv, når du forstår og aksepterer det.
En ekte lysarbeider forteller ikke alle at de er det. Det er de som brenner oss med sannheten som skinnner sterkest, de som vi snur oss vekk fra slik at vi kan gå tilbake til ignoransen å snakke om lyset uten selv å være det.
Mest av alt, ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting. De snakker om det andre skyr og om glemte ting, for når de deler sin forståelse av det som er tungt, det smertefulle og mørket som omgir oss, så bringer de lys der det ikke var noe lys.”
Oversatt av meg fra denne artikkelen her – https://steemit.com/spirituality/@docdelux/new-age-bullshit-part-1-self-pronounced-lightworkers
Relatert: Positiv tenking, et redskap for undertrykkelse, eller prostituer sjela di og smil på kommando – http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html
Hvordan kan du vite at du har en samvittighet ?
Har du noen gang gjort noe galt mot noen, og så fått en vond følelse i deg, som setter seg i solarplexus og hjerte og den kan også bre seg bak i nakken og sette seg i bakhodet for så å vandre videre til tinningene ?
Og den følelsen kommer ikke fordi du er redd for at noen skal oppdage at du har gjort noe galt, men fordi du tilnærmet kjenner det samme som den du gjorde det vonde mot og som du skulle ønske du kunne hatt ugjort. Hvis det skjer eller har skjedd med deg da har du en samvittighet som taler til deg. Da er du i besittelse av den delen som gjør deg til et menneske.
Hvordan kan man bli kvitt et maktmenneske ?
“I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt – som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg – så still dem disse fem spørsmålene:
Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.”
Anthony Wedgwood Benn
?In the course of my life I have developed five little democratic questions. If one meets a powerful person ? Adolf Hitler, Joe Stalin or Bill Gates ? ask them five questions: ?
What power have you got? Where did you get it from? In whose interests do you exercise it? To whom are you accountable? And how can we get rid of you?? If you cannot get rid of the people who govern you, you do not live in a democratic system.?
Anthony Wedgwood Benn
Tvangsvaksinasjon i gamle dager og hvordan sanitære forhold var den rette “medisinen”
“Når staten kan påtvinge befolkningen et så meningsløst og farlig inngrep som vaksinasjonen, så er det også en selvfølge at den er erstatningspliktig for all den skade vaksinasjon forårsaker. Dom i en slik sak falt i 1925, idet en franskmann – Aleksander Karely – av Cunard-linjen blev tilkjent 10 000 pund – over 180 000 kroner – i skadeerstatning for at vaksinasjonen hadde ødelagt hans venstre arm. Linjens læger påtvang ham vaksinasjonen, før han fikk lov til å reise med linjens skib fra Cherburg.
I Tyskland ble tvangsvaksinasjonen innført ved lov i 1834. Etter denne lov skulle hver voksen mann, i tillegg til den første vaksinasjon, revaksineres ved optagelsen i skolen. Ved overgang fra skole til en annen måtte han fremvise vaksinasjonsattest, som ikke måtte være over to år gammel. Og ved millitær innkallelse måtte han vaksineres på ny. Enhver kvinne måtte, før hun ble gift, fremlegge vaksinasjonsattest. Så i 1871-72, eller 35 år etter at denne strenge tvangslov var vedtatt, utbrøt en av de største koppeepidemier man kjenner til. Og hva var resultatet ? 124 948 mennesker som var vaksinert og revaksinert mot kopper døde. Så kan man innvende at det er jo ikke er noen kopper der lenger nå. Men hva er årsaken til det ?
Epidemien i Tyskland vekket folket. De så at vaksinasjonen ikke var til noen nytte, de så at de vaksinerte og revaksinerte innbyggerne ikke var beskyttet. Hva skjedde så ? De pengene landet hadde fått som skadeerstatning for den fransk-tyske krig, ble anvendt til sanitære forholdsregler. De renset elven Spree, de forsynte sine byer med rent drikkevann og de planla drenering og gode kloakker. Resultatet av denne sanitære aktivitet var at koppene forsvant.
Fra 1853-1867 fikk England den ene vaksinasjonslov strengere enn den andre. Vaksinasjonen ble obigatorisk. Jeg henviser til dødligheten i de derpå følgende kopperepidemier, som rev flere mennesker vekk enn denne epidemien noensinne før hadde gjort. Men omkring 1885 viser statistikken for London, at koppetilfellene har avtatt i betydelig grad. Man hadde da begynt å isolere de koppesyke.
Der åpnedes nye hospitaler for koppepatienter. Fra 1885-1889 hadde man motsatt seg vaksinasjonen, og da var det at koppene neste forsvant. Nu er ikke mer enn halvparten av barn under to år vaksinert i England og Skottland; ti ved den kongelige kommisjons nedsettelse i 1892-1896 som kom til det resultat, at vaksinasjonens nytte ikke var bevist – innskjøt man en paragraf hvorved barn kan bli fritatt. Og efterhvert som vaksinasjonen avtok, har også dødeligheten av kopper avtatt.
Som forholdene utviklet seg i London omkring omkring år 1875, blev det på det kraftigste bevist at det ikke var vaksinasjonen, men isolasjon og renslighet som kunne fordrive koppesykdommen. Vaksinasjonstilhengerne har henvist til Prøissen på grunn av dette lands gjennomførte vaksinasjon.
Siden 1834 har man der vaksinert og revaksinert barn og soldater. Hvis nogen motsatte seg, ble han vaksinert med makt. Og til hvilken nytte har disse vaksinasjoner vært ? Epidemier har opptrådt periodevis med langt større heftighet og dødlighetsprosent enn før, hvilket beviser faren ved vaksinasjon.
I årene 1871-1872 gikk en veldig koppeepidemi over Europa. Denne viste en knusende ringakt både for vaksinasjonen og revaksinasjonen og rev med seg bare i Prøissen 129 945 vaksinerte og revaksinerte personer. Men fra 1875 brukte prøisserne av milliardene de hadde mottatt i krigserstatning til å sørge for godt vann i byene, rense Spreefloden, som hadde vært en stor stinkende kloakk, drenere landet og bygge mønsterverdige kaserner. Og koppene forsvant. En hygenisk triumf over vaksinasjonens blendverk. La så ikke vaksinasjonen få æren av det som hygienen og gjennomført isolasjon har utrettet!
Det land som har den strengeste vaksinasjonslov i verden er Japan – en lov som trådte i kraft i 1885. Der ble tatt de strengeste forholdsregler. Man måtte vaksineres og revaksineres – ikke èn men flere ganger. Og hva har denne usedvanlige strenge gjennomførelsen av vaksinasjon ført til ? Som sedvanlig har den ført til en langt større dødlighet. Bare fra 1881-1891 er dødeligheten for barn steget med over 33%.
Som en strålende motsetning til Japan står byen Leicester i England. Leicester ble i 1870 – som så mange andre steder – hjemsøkt av en svær koppeepidemi. Denne ble for innbyggerne et overveldende bevis på vaksinasjonens gagnløshet. Man begynte å vegre seg mot den fullstendig unyttige vaksinasjon. Og motstanden fortsetter. I 1906 sto 15.000 – femten tusen – familier anklaget som vaksinasjonsnektere.
Mange lot seg fengsle og underkastet seg tvangauskjon av sine hjem i sin kamp mot den forhatte og farlige vaksinasjonen. Samtidig innførte Leiceister større og større sanitære foranstalninger. Dødlighetsprosenten sank straks, og antallet av kopper minsket betydelig. Nedsablingen av innbyggerne finner ikke lenger sted. Byen stoler på sitt sanitetsvesen, og forkaster all innpoding med dyriske smittestoffer. I denne by – hvor der vaksineres minst i England – er der også den laveste dødlighetsprosent av tuberkuløse skolebarn av alle Englands byer.
Professor Ruata i Perugia, som i over 30 år har studert vaksinasjonsspørsmålet, anfører blant annet følgende statistikk etter rapport fra Milano 1901-1905: I disse år var der i Milano 93 koppetilfeller. Av disse var 91 vaksinerte, hvorav 5 revaksinerte og bare 2 var ikke vaksinerte. De to som ikke var vaksinerte var spebarn. Av de vaksinerte og revaksinerte døde 15. De to barna som ikke var vaksinerte døde ikke.
Da koppene hjemsøkte Østergøtland i 1870 ble blant andre en familie på seks personer angrepet. Fire av familiens medlemmer var vaksinert og to var ikke vaksinert. De to som ikke var vaksinert ungikk sykdommen, mens alle de andre fikk koppene.
Under den fransk-tyske krigen var der i oberst Soohrs armekorps 100 offiserer som ikke ble revaksinerte. Ingen av disse fikk koppene. En løitnant derimot, som var revaksinert fem ganger, fikk sykdommen.
Det er intet merkverdig i at uavaksinerte kan få kopper likesom enhver annen smittsom sykdom; men det som må vekke forbauselse er at millioner vaksinerte og revaksinerte har fått kopper og er døde av disse.
Svergie har – likesom Prøissen – vært fremhevet som et av de best vaksinerte land i Europa, og svenskene er holdt for å være de beste vaksinatører. Dog forekom det i årene 1874 – 1876 en koppedødlighet av 10.290 pr. million innbyggere. Dødeligheten oversteg altså her den største dødlighet av kopper – nemlig 5600 pr million. Først da man i 1875 innførte forholdsregler med hensyn til bekjempelse av epidemiske sykdommer er antallet av koppesyke og dødsfall blitt minimal.
Da koppene i siste epidemi hjemsøkte Bergen, var 77% av angrepne revaksinerte. Det ser altså ut til at vaksinasjonen bare “beskytter” når der ingen epidemi er. Når epidemien kommer , så angripes de vaksinerte først. Om vaksinasjonsens beskyttelse har man et bevis fra epidemien i Berlin 1871. Der fantes nemlig blandt de syke og døde 1191 vaksinerte barn under fem år og derav 179 under et år. Og epidemiene har stadig begynt med at en vaksinert blir syk. Epidemiene i Bonn og Køln i 1870 og 71 kan nenves som eksempel.
Ved epidemien i Stockholm i 1913 var den først smittede en lege som var revaksinert tre uker i forveien, samt to sykepleiersker, som var revaksinert seks månedere i forveien. I det hele var en tredjedel av pasientene ved denne epidemi sykehuspersonale som var i besittelse av den behørige “beskyttelse”.
Da Jenners påstand om at vaksinasjonen beskytter mot kopper straks viste seg å være en bløff, endret han sine forrige påstander ved å erklære: “Med vaksinasjonen mildner sykdommens forløp”. Også denne dogme har vitenskapen trofast holdt fast på, skjønt alle erfaringer og all statistikk beviser at det er blandt de vaksinerte og revaksinerte dødlighetsprosenten er størst, og at det er disse som er mest utsatt for sykdommen, hvilket er ganske naturlig, da vitatliteten nedsettes for hver gang en ny vaksine innpodes i blodet.
I følge den norske legen dr. Malms beretning, utbredtes spedalskhet særlig på Vestlandet, fordi man tok vaksine fra spedalske barn og innpodet i friske.
Vaksinasjonen har påført sine ofre en mengde sykdommer, såsom hjernebetennelse, stivkrampe, almen svekkelse, spedalskhet, syfilis, hudsykdommer, øre og øyesykdommer, m. m.
Statistikken for Amerika viser at vaksinasjonen også der hvert år krever langt flere ofre enn koppene. I New York State. f. eks. dør der årlig av en befolkning på 12 millioner bare èn person av kopper, mens der dør over 30 personer pga vaksinasjonen. At denne må opprettholdes med makt er også en fullstendig fallitterklæring.
En i England nedsatt kongelig kommisjon kom ved undersøkelse av vaksinasjonsspørsmålet til det resultat at vaksinasjonens nytte ikke var bevist. Som følge av denne uttalelse har det engelske folk fått anledning til å unndra seg vaksinasjonen, og denne anledningen benyttes i så stor utstrekning at over 60% av barna nå er uvaksinerte. Nedstående statistikk (se side 98 nederst her http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97) viser de vaksinertes antall i prosent av fødsler samt dødsfall av kopper i gjennomsnitt pr. år.
Etter den dyrekjøpte erfaringen befolkningen i den engelske byen Leiceister har hatt med vaksinasjonen, så har de vendt den ryggen, og ikke bare er koppene forsvunnet, men det er også en stor nedgang i den allminelige dødelighets prosenten. I England dør det fire ganger så mange barn av vaksinasjonsskader som av kopper.
Store vitenskapsmenns dom over vaksinasjonen (Se side 99 og utover her http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97)
I “Jenner and Vaccination” uttaler professor dr. Charles Creighton, en av sin tids største epidemologer og som tidligere var tilhenger av vaksinasjonen, følgende: “Vaksinasjonsmotstanderne har utforsket den hele sak. De har bevist at vaksinasjonen er en grov overtro. Det er vanskelig å tenke seg hva der om 100 år vil bli anført til unskyldning for vaksinasjonen; men det kan ikke være tvilsomt at dens praktiseren vil vise seg i et likeså ufornuftig lys i det almindelige omdømme, som årelatingen er for oss. Vaksinasjonens forskjell fra alle tidligere villfarelser er at den er opprettholdt som lov på garanti medisinsk autoritet. Dette er grunnen til at angrepet på den faglige anseelse neppe kan forhindres å bli sterkere, og at anstrengelsene for å forsvare vaksinasjonen har vært og vil fortsette å bli så kraftige”.
Dr. Alfred Russel Wallace, den berømte engelske naturforsker, som har ofret 20 år på studiet av koppene, og som derfor må ansees for en av de største autoriteter på området, uttaler i “My Life”: “Vaksinasjonen er ikke bare en verdiløs, men en skadelig operasjon – en kjempemessig medisinsk villfarelse, som har vist, at den både sprer sykdommer og medfører større dødlighet.”
Fra boken Innbilningens makt bind 2 av Anna Myhre – Utgitt på eget forlag i 1931 – http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97
HOW PLUMBING (NOT VACCINES) ERADICATED DISEASE – http://www.organiclifestylemagazine.com/how-plumbing-not-vaccines-eradicated-disease
Vaksiner, korrupsjon, legemiddelindustrien, vitenskapsmenn og kvinner – http://olehartattordet.blogg.no/1460123681_vaksiner_korrupsjon_l.html
Her har jeg tatt et tilbakeblikk på svineinfluensavaksinen og dokumentert hvor mange som ble syke av den. https://olehartattordet.blogg.no/noen-saers-gode-og-relevante-sporsmal-rundt-covid-19-viruset-og-corona-krisa.html
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
Middelalderens hekseinbillning, det fryktligste kapittelet som kulturhistorien vet å berette om
“Middelalderens hekseinbillning er det fryktligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.
Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent:
Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen.
Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom. Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.
De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: ” Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.
Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabatten.
Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser.”
Anna Myhre, fra hennes bok Innbilningens makt, utgitt på eget forlag 1931
Boken kan leses i sin helhet her: http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#0
Og bind 2 kan leses her: http://www.nb.no/nbsok/nb/971b687c467f9a60fec25d15f31a65f7?index=2#0
Psykokjemiske stridsmidler, krig uten fysiske og matrielle skader
Et intervju med generalmajor William Creasy – http://www.goordnance.army.mil/hof/1970/1978/creasy.html av Charles Rise fra det Det Beste (Readers Digest) November 1959 side 46 – 48
Psykokjemiske kampmidler blir kansje fremtidens våpen. De dreper ikke, de brenner ikke, de ødelegger ikke – men de kan lamme både armèer og byer.
Da katten fikk øye på musen fòr den redselslagen bort i et hjørne av buret sitt, klemte seg opp mot veggen og mjauet ynkelig. Det lyder som en variant av den bakvendte visa, men det er en nøktern beskrivelse av hvordan en katt oppførte seg etter at kjemikere fra den amerikanske hær hadde behandlet den med “fryktgass”. Fryktgassen er et nytt kjemisk våpen som forandrer menneskers og andre levende veseners psyke og åpner for et fantastisk perspektiv: muligheten for krig uten falne.
I dag finnes det allerede en lang rekke slike såkalte psykokjemiske kampmidler. Noen av dem – som den gassen som ble brukt i forsøket med katten – gjør den forgiftede til bytte for en panisk redsel, andre berøver ham evnen til å tenke logisk eller underminerer hans dømmekraft. I en krig kunne disse stoffene lamme en hel by ved å gjøre innbyggerne så forvirret og apatiske for en tid at de ble ute av stand til å samle seg til forsvar.
Det sier seg selv at de ville være ideelle våpen mot sivilbefolkningen, og de ville også kunne brukes til å sette store millitære styrker ut av spillet. Selv den mest hensynsløse diktator ville kansje foretrekke dem fremfor dødbringende våpen som atombomber.
Med de psykokjemiske kampmidler har vi for første gang i historien fått mulighet for å føre krig på en human måte – hvis noen form for krig da kan kalles human. Men kjemisk krigføring er et ytterst ømtålig emne hvor alle detaljer blir holdt strengt hemmelige, og de millitære eksperter vil svært nødig uttale seg om det.
En av de få menn som både er kvalifisert til å kommentere de nye kampmidlene og har lov til å gjøre det, er den amerikanske generalmajoren William Creasy, som nylig gikk av etter å ha arbeidet i over fire år som sjef for den amerikanske hærs kjemiske korps. Han er nå underdirektør i det store selskapet Lummus Co. og leder for dets forskningsavdeling.
“Psykokjemikalier kan bli fremtidens våpen”, sier generalen, “og russerne er kansje i stand til å gjøre bruk av dem allerede nå. Hvis vi setter fart i våre eksperimenter, vil vi muligens snart være på høyde med dem.” Det er tre måter en by kan erobres på, forklarer general Creasy.
1. Man kan bruke alminnelige bomber. Resultat: Både dens industrianlegg og dens befolkning utslettes.
2. Man kan bruke drepende giftgasser, bakterier, eller radioaktive stoffer. Resultat: Byens innbyggere, blir drept, men dens fabrikker og industrier blir ikke ødelagt.
3. Man kan benytte psykokjemiske kampmidler. Resultat: Både industrianlegg og befolkningen blir spart.
De millitære fordeler ved den siste fremgangsmåten er innlysende. Etter et psykokjemisk angrep vil seierherren kunne besette byen uten å behøve å begrave døde, dra omsorg for de sårede og skaffe mat til befolkningen. Byen faller uskadd i hans hender, og kansje blir den til og med et aktivum for hans videre krigføring når innbyggerne er kommet seg av den midlertidige sinnsforvirringen som de psykokjemiske stoffene har forårsaket.
“Jeg vil ikke påstå at jeg finner det tiltalende å drive mennesker fra sans og samling, selv om det bare er for en kort tid”, tilføyer general Creasy, “men til dem som synes at alle former for kjemisk krig er mer avskylig enn krig med de konvensjonelle våpen, vil jeg stille dette spørsmålet: Vil de heller bli levende brent av en brannbombe enn å bli utsatt for et midlertidig anfall av sinnsforvirring, blindhet eller lammelse ?”
I visse situasjoner – som for eksempel når det gjelder å fordrive okkupasjonstropper fra et vennligsinnet lands område – er de psykokjemiske stridsmidlene langt å foretrekke. “Hvis man buker spreng eller brannbomber når man skal gjenerobre slike områder, risiskerer man å drepe flere venner enn fiender.”
Hva er det for slags stoffer, og hvordan virker de ? “Flere av dem er gammelkjente biprodukter fra industriell og medisinsk forskning.” svarer general Creasy. “Det er stoffer som man tidligere ikke kunne finne noen anvendelse for eller som var for farlige eller besværlige å bruke, og som derfor gikk i glemmeboken inntil det kjemiske korps begynte å eksperimentere med dem som kampmidler. Deres virkemåte er uhyre komplisert, men for å uttrykke det enkelt kan man si at de forstyrrer visse nervecellers funksjon omtrent på samme måte som de alminnelige bedøvelsespilene.”
Hvordan kan psykokjemikaliene brukes i felten ? “De kan kastes ut fra fly som bomber, som fordeler stoffene som en tåke over det bombede område. Og psykokjemikalier i væske eller pulverform kan brukes av sabotører til å forgifte en bys vann eller matvareforsyning med.”
Hva vil skje i en by etter bombeangrep med psykokjemikalier ? “Russerne vet sikkert mer om psykokjemikalienes virkning på store mennekemasser enn vi, for vi har har bare kunnet eksperimentere med enkelte frivillige. Men vi tror at et storangrep med disse stoffene ville føre til totalt kaos i en by. Det største faremoment vil være at folk kansje vil komme til å skade seg selv eller andre. Men likevel vil et psykokjemisk angrep aldri medføre så store tap av liv og eiendom som et konvensjonelt bombeangrep.
Vi vet imidlertid hvordan noen psykokjemikalier virker på enkelte forsøkspersoner. En meget dyktig ung lege meldte seg frivillig, og da han hadde innåndet gassen, spurte forsøkslederen han hva man skulle gjøre med en pasient som hadde sterke smerter i høyre skulder. “Vi har bestemt oss for å amputere pasientens venstre ben”, tilføyde han. Hva mener de om det, spurte forsøkslederen. Legen nølte, , hostet og harket og ville tydeligvis nødig ut med språket, men til slutt sa han: “Ja, det vil jeg også tilrå. Det er sikkert det eneste man kan gjøre i dette tilfellet.”
“I alminnelighet kan man si at psykokjemikaliene får mennesker til å oppføre seg motsatt av hva de pleier. Modige mennesker blir blir fryktsomme, mens de fryktsomme blir krigerske. Men stoffene kan ha mange andre merkelige virkninger. Et av dem får mennesker til å sky andre som pesten. Tenk bare på hvilken virkning dette stoffet ville ha på en hærstyrke. Soldatene ville flykte til alle kanter og gjemme seg for hverandre!”
Finnes det noe forsvar mot de psykokjemiske kampmidlene ? “Man kan buke omtrent de samme beskyttelsesmidler som man bruker mot andre krigsgasser,” svarer general Creasy. Det vil si at forsvaret blir meget vanskelig og aldri 100 prosent effektivt – selv med de beste gassmasker.
Mot denne bakgrunn må man undre seg over den at amerikanske regjering har erklært at USA ikke vil ta i bruk kjemiske kampmidler før en eventuell fiende har gjort det. Det betyr at hvis man har valget mellom å erobre en fiendlig stilling med spreng og brannbomber eller med de ikke-drepende psykokjemiske stoffer, er man nødt til å velge bombene. General Creasy håper at USA vil endre sin innstilling på dette punkt, slik at mulighetn står åpen til å bruke noen av de mer humane psykokjemiske kampstoffene.
Ja til å bruke giftgass i krig ! – http://olehartattordet.blogg.no/1431433512_ja_til__bruke_gift_ga.html
Hvorfor er det så få som ser at Psykopati er hovedårsaken til at verden er som den er ?
Narsissister og psykopater blir dratt mot politikken som møll mot lyset uansett hva slags nasjonalitet de måtte ha, da narsissisme og psykopati ikke kjenner noen landegrenser. Jeg tror at det er en overvekt av individer innenfor politikken som har personlighetsforstyrrelser, mennesker som mangler samvittighet og som har forstått at når de får makt så kan de finne på ekstremt mye faenskap uten at det får noen konsekvenser for dem.
De tre partiene som stikker seg mest frem her til lands er Frp, Høyre og AP. I FrP så finner man de minst smarte narsene og psykoene. I Høyre så er de hakket flinkere til å skjule det, de er litt mindre rølpete enn FrP, de er derimot ikke så flinke til å skjule sin forakt for folk på grasrota, der sliter de bigtime da selvinnsikt er den store svakheten hos individer med personlighetsforstyrrelser.
Men på første plass kommer AP, der er de virkelig dyktige til å skjule sitt sanne jeg Dette er altså et parti som kaller seg Arbeider Partiet, det er jo en hån mot folk som faktisk jobber og sliter. AP er et forkledt Høyre, de later som om de er på lag med mannen og kvinnen i gata, noe man klart vil se at de ikke er hvis man hører på hva de sier og ser på hva de gjør, noe som forresten gjelder alle partier.
Det finnes en måte der man kan avsløre om man har med narsissister og psykopater å gjøre, man kan scanne hjernen deres med en f-mri scanner samtidig som de må utføre en psykopat test, da vil man kunne se om de har en skadet eller underutviklet frontallapp der samvittigheten har sitt tilholdssted, og om de har en inaktiv amygdala der frykt og angst skal bli aktivert når omstendighetene tilsier det https://www.med.wisc.edu/news-and-events/2011/november/psychopaths-brains-differences-structure-function/ . Hvis de med makt ikke har noe å skjule, så vil jo en slik test bare være av det gode for dem, for da får de bevist at de ikke har en personlighetsforstyrrelse.
Og det er ikke bare bestående partier og deres medlemmer jeg gjerne skulle sett at ble scannet, jeg vil også scanne de som starter nye partier og som vil inn på Stortinget. Jeg stoler ikke på noen med makt eller noen som søker makt som ikke har tatt en slik test, som også må utføres av et proffesjonelt team som det vil være umulig å bestikke. Med et slikt personell, så skal jeg være den første til å ta en slik test. “Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test” – http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html
Man kan diskutere og forsøke alt mellom himmel og jord for å få denne jordkloden til å bli et godt sted for oss alle, men før vi har fått bukt med psykopati problematikken så vil ALLE slike forsøk mislykkes. Alle har jo gått på skolen og hatt historie, der vi alle lærte og lærer at historien gjentar seg, fordi mennesker uten samvittighet til en hver tid hatt makta, men akkurat det med samvittighetsløse ledere, det sier ikke historiebøkene noe som helst om.
Hvorfor tror du at mennesker med makt er i stand til å sove godt om natten uansett hva slags ugjerninger de har gjort ? Vanlige mennesker med en normal samvittighet, hadde blitt dypt deprimert, og mange hadde også tatt sine egne liv hvis de hadde utført en brøkdel av den ondskapen våre ledere har vært med på.
“Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html
Det patrialske samfunnet erstattet det feminine i det gudommelige og sola ble et bilde på det maskuline
“Hans Biederman sier: “Utallige religioner forbinder forestillingen om Gud i himmelen med en solgud.” Snorre forteller om en solgudinne. Den romerske forfatteren Tacitus skriver om Norden ca år 100 e. kr., og der nevner han Nerthus. Navnet er beslektet med Njord sier Gro Steinsland, men Nerthus var en Terra Mater – en Moder Jord-skikkelse, som ble feiret med store kulturfester om våren.
På bakgrunn av mange funn av kvinnelige figurer fra bronsealderen, mener man at de kvinnelige maktene stod sentralt. Diser, volver, og jotunkvinner ble sett på som urmødre, og kvinnelige guder, som Idun, Frøya og Frigg, var viktige guder for fruktbarhet, seksualitet og det skapende.
I germansk og keltisk tradisjon er sola en kvinnelig guddom, en sol, die sonne, slår Barbara Walker fast. Det samsvarer med det Cooper sier: “Det sirkelrunde, uendelige er et feminint prinsipp, mens det rette og endelige er maskulint.”
I andre kulturer har sola og solguden alltid vært maskulin. Månen er vanligvis feminin. Det har vel sammenheng med kvinnens menstruasjonsrytme som er knyttett til månesyklusen. Det er en rekke måndegudinner i verden.
Men i germansk tradisjon, det vil si hos oss, var likevel månen den mannlige, guddommelige krafta, sier både Cooper og Visted. Etter hvert som det patrialske samfunnet overtok, ble de mannlige egenskapene dominerende, og sola gikk over til å bli et bilde på det maskuline.
Med kristendommen ble sola et bilde først og fremst på Kristus som “den sanne sol” og “rettferdig sol”. og Jomfru Maria blir ofte fremstilt stående på månesigden. I en artikkel om sviing på tre i Numedal, peker Andreas Mørch på at den eldste sviinga fra 1726 viser halvmånen og solskiva brukt på kvinnelige bruksting, mjølekopper og sveipasker.
Han forteller at de brukte forskjellige figurer til kvinner og menn, men sier om halvmånen og solskiva: “Det er uvisst om disse har noe med kjønn å gjøre.” Det er fristende å tro at de har det, at månen med kristendommen nå står for det feminine, mens solskiva, sirkelen, er et så sterkt vernetegn at den kunne brukes i alle sammenhenger.
Arkeologene mener at solkorset er knyttet til jordbruket, og at det er brukt ved fruktbarhetsmagi. Da viser det den opprinnelige “Modergudinnen”, og har sammenheng med fruktbarhet for vekster, dyr og mennesker.”
Fra boken “Kors i kake, skurd i tre” av Åsta Østmoe Kostveit, som kan lese i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/5cb4ab861fba5162fa35bd1d83f04b58?index=1#0
Relatert: “Var de norrøne gudene egentlig en og samme gud ? Solguden ?” – http://olehartattordet.blogg.no/1447400314_var_de_norrne_gudene_.html
Leonard Shlain tar også for seg overgangen fra det feminine til maskuline i boken Sex, time and power:
“As in the bestsellingThe Alphabet Versus the Goddess, Leonard Shlain s provocative new book promises to change the way readers view themselves and where they came from.
Sex, Time, and Power offers a tantalizing answer to an age-old question: Why did big-brained Homo sapiens suddenly emerge some 150,000 years ago? The key, according to Shlain, is female sexuality. Drawing on an awesome breadth of research, he shows how, long ago, the narrowness of the newly bipedal human female s pelvis and the increasing size of infants heads precipitated a crisis for the species.
Natural selection allowed for the adaptation of the human female to this environmental stress by reconfiguring her hormonal cycles, entraining them with the periodicity of the moon. The results, however, did much more than ensure our existence; they imbued women with the concept of time, and gave them control over sex a power that males sought to reclaim. And the possibility of achieving immortality through heirs drove men to construct patriarchal cultures that went on to dominate so much of human history.
From the nature of courtship to the evolution of language, Shlain s brilliant and wide-ranging exploration stimulates new thinking about very old matters.” – https://www.adlibris.com/no/bok/sex-time-and-power-how-womens-sexuality-shaped-human-evolution-9780142004678
Sex, Time, and Power Lecture by Dr. Leonard Shlain
vi må tenke og oppføre oss kollektivt i fremskrittets navn
Over hele verden – og i fremskrittets navn – framholdes det enstemmig av folk som kaller seg selv for kommunister, sosialister, fascister, nasjonalister, fremskrittsvennlige, ja til og med liberale, at regjeringen med sine tvangsinstrumenter må lede sivilasjonens utvikling og forme det som skal komme.
Regjeringen skal gi folket ordre om hvordan de skal leve. De tror på planlegging og kontroll av all økonomisk virksomhet ovenfra og nedad. Dette er et dogme som alle eksiterende dogmer bygger på. Det er den muld som vår tids tanker og handlinger henter sin næring fra. Ingen andre muligheter til løsning av menneskehetesn problemer taes opp til alvorlig overveielse, man tenker seg ikke en gang muligheten for at det kan finnes noen annen løsning.
Bare en håndfull mennesker her og der, grupper uten innflytelse, isolerte og ringaktede tenkere setter seg fortsatt opp mot dem. Den autoritære kollektivisme er blitt noe som en tror på fullt og helt. Det er blitt en selvfølge at det er den eneste veien som fører fram.
Denne dogmes herredømme over menneskenes sinn er i dag så universell at en statsmann eller teoretiker ikke taes alvorlig hvis han han ikke kommer med forslag som tar sikte på å forherlige de offentlige myndigheters makt og gi dem enda større anledning til å blande seg inn i menneskenes liv og virksomhet.
Så og si overalt er det et kjennetegn på en fremskrittsvennelig at han i det minste tror at myndighetenes makt må økes for at menneskenes leveforhold skal kunne bedres. Det er nok så at de fremskrittsvennlige foretrekker å skride frem gradvis og med forsiktighet og gjerne vil overbevise flertallet for å få dets samtykke, men det ene instrument som de nærer tillit til, er tvangsdirigering.
I likhet med mannen som sa at at han visste jorden var flat fordi den hadde sett flat ut for ham fra alle de stedene han hadde vært, er enhver generasjon tilbøylig til å betrakte sine viktigste antagelser som selvinnlysende trass i at de er blitt godtatt på en lite kritisk måte. I allminnelighet blir denne tilbøyligheten stimulert ved mer eller mindre generelle betraktninger av tidens lærde menn.
Doktrinen om kongens gudommelige rettigheter var et klassisk eksempel. Kongens krav om ubegrenset makt ble i sin tid ikke engang gjort til gjenstand for debatt, men gjort til en aksiome, (et prinsipp som danner basis for en rekke andre utsagn og som godtas som en selvinnlysende sannhet som ikke kan bevises), fordi man gikk ut fra at han regjerte ved Guds nåde.
Den tilbakevendenden til det autoritære prinsipp som finner sted i politikken i dag, bygger først og fremst på den tro at vår teknologiske tidsalder krever en allmektig stat som kan utøve en omfattende kontroll. Det finnes mange versjoner av denne grunnleggende ide.
Noen sier at bare regjeringens sterke arm kan hindre at menneskene blir utsatt for en brutal undertrykkelse av maskinene. Andre sier at bare regjeringens allmakt kan virkeliggjøre de drømmer som maskinene har skapt i menneskenes sinn. Men alle er enig om at den teknologiske utvikling tvinger menneskeheten til å forherlige myndighetenes suverene makt. Den moderne stat er allmektig, takket være maskinens guder.
Av vitenskapens forening med styresmaktene skal oppstå en forsynets stat som skal være utstyrt med all kunnskap og med makt til å la kunnskapen rå. Så skal da endelig Platons fremtidssyn bli virkeliggjort: fornuften skal krones, og den nye hersker skal bli et fornuftsvesen. Filosofene skal bli konger, dvs. statsministrene og deres parlamenter, diktatorene og deres kommisærer, skal følge ingeniørene, biologene og nasjonaløkonomene som skal trekke opp retningslinjene.
De som har greie på tingene, skal lede menneskenenes liv, og lederne skal lytte til dem som sitter med kunnskapen. Skjønt fremtidens stat skal ha all den autoritet som det største eneveldet hadde i fortiden, skal alt bli annerledes nå. Ingeniører skal innta plassene til kongens hoffemenn og kurtisaner, og regjeringene skal gjennom sin uimotsåelige makt rå over menneskeheten.
Denne myten har fått innpass i menneskenes fantasi på et tidspunkt da fedrenes religion er begynt å gå i oppløsning. Menneskene lever i en urolig verden og stoler ikke lenger fullt og fast på at Gud vil bringe orden i sakene.
Etterhvert som menneskene ble mer og mer forvirret, ble de mer og mer godtroende og mer og mer desperate i sine handlinger. Bare vitenskapsmennene syntes å vite hva de gjorde. Bare regjeringene syntes å ha kraft til å handle.
Forholdene kunne ikke ha ligget bedre til rette for den store myten. Vitenskapen var blitt det eneste menneskelige virkefelt som alle mente bød på fremgang. Behovet for autoritet var akutt, men den autoritet som ligger i skikker, tradisjoner og religion, var gått tapt.
I sin nød satte menneskene sin fulle lit til regjeringene, som i det minste kunne handle energisk. Menneskene overlot til dem å forme sin skjebne. I vitenskapen lå der kunnskap. I regjeringen lå der makt. Ved deres forening skulle der skapes et forsynets vesen som kunne ta hånd om tingene.
Folket lengtet etter konger som var filosofer, og dermed erklærte de menn som ønsket å være konger, at de var filosofer. Alt det som glimret ved sitt fravær i den virkelige verden, ble konstruert i den fantasistaten som menneskene lengtet så fortvilet etter.