Man kan ikke kjøpe seg lykke, men man kan lure seg selv til å tro at man kan det, men det er bare snakk om noe midlertidig man fyller igjen de tomme hullene med. Og vi er alle fulle av hull, hull vi tror andre kan tette igjen for oss.
Problemet med en slik løsning er at vi blir avhengige av dem som fyller hullene og vi vil aldri ha noen kontroll over hvor lenge de vil være til hjelp for oss, og når de forsvinner så oppsøker vi nye eksterne hullfyllere som er like uforutsigbare, ja kansje enda mer enn dem som var der tidligere.
Hullene er vår manglende viten om oss selv, hvem vi egentlig er, og å finne ut av det kan være mer skremmende enn det verste marerittet man kan forestille seg. Derfor så gjør man alt i sin makt for å slippe å foreta den reisen innover der man selv må tette hullene som ingen andre noen sinne vil klare å tette for en, og jo lenger man venter jo vanskeligere vil den jobben bli.
Det er enklere å tenne lysa i rommene i andre sine “hus” enn det er å gjøre det i sitt eget, for hvis man retter lyset mot seg selv så er det store muligheter for at det vil skremme vettet av en, for da vil man se at at det må forestas en oppryddningsjobb av dimensjoner, og de færreste av oss har motivasjon nok til å ta fatt på en slik jobb, den mest utfordrende man kan gå i gang med, men også den viktigste.
Det vil være den jobben som når den er ferdig, vil gjøre deg hel, som vil få deg til å innse hvem du egentlig er og alltid har vært. Jeg har begynt og håper jeg vil klare å fullføre.
Det hender stadig vekk ting som ikke lar seg forklare. Det er fenomener som ikke hører hjemme innenfor den grensen av viten som menneskene har skaffet seg og som strider mot alt vi mener er sunn logikk. Det jeg vil fram til er et spørsmål – bør slike fenomener bortforklares, eller avfeies med latter ? Det later til at vi ikke kan godta noen verdens ting før vi har fått en forklaring på det – en forklaring som bygger på det vi selv kjenner som tidligere erfaringer.
Det blir forutsatt at vitenskapen skal granske alt uten å ta hensyn til tidligere oppfatninger, men det gjør den jo aldri. Fenomener av denne arten blir automatisk skjøvet unna, eller de blir presset inn i en kategori som er kjent fra før. Når en vitenskapsmann blir stilt overfor en hendelse som virker uforklarlig, spør han seg selv om hva dette kan være.
Etterpå trekker han fram hele sitt arsenal av oppsamlede kunnskaper og snakker om optiske villfarelser, om selvsuggesjon eller massehysteri, og hvis han ikke kan få det passet inn i noen av disse kategoriene kaller han det tilfeldigheter. Han tar hensyn til alt mulig annet enn akkurat den mulighet at det kan ha hendt slik det er skildret. Nei, vi må aldri erkjenne noe som vi ikke helt ut forstår. Jeg begriper ikke at menneskene overhodet kan ha lært seg noen verdens ting ved en slik fremgangsmåte.
Tiden har hjulpet oss. Det varte jo uendelig lenge før vi kom frem til at jorden virkelig var rund, og siden tok det jo lang tid før vi oppfattet at det var jorden som kretset rundt solen og ikke omvendt. Vi hater nye fakta og bevis, for det tvinger oss til å endre det vi har betraktet som grunnleggende oppfatninger – og det er noe av det verste vi kan bli utsatt for.
Vi sitter jo innesperret bak et gitter dannet av vårt eget tenkesett, og vi kan ikke løsrive oss fra vår begrensede oppfatning om hvordan livet bør arte seg. Vi kan liksom ikke på noen måte godta livsformer som vi ikke finner maken til her på jorden. Tenk litt på det – hvordan ser seriemagasinenes og science fictions-filmenes Mars-mennsker ut – eller vesener fra andre planeter ? Jo, de er bare groteske varianter av oss selv – vi har ganske enkelt ikke evnen til å forestille oss noe som avviker for sterkt!
Selvfølgelig kan de ha seks ben eller tre armer eller følehorn på hodet – akkurat som insekter vi kjenner fra vårt eget miljø. Men stort sett skiller de seg ikke så meget ut fra det vi er vant til fra før. Men å være klar over vår egen begrensning og samtidig forestille oss at utviklingen på andre steder i universet skal følge de sammme retningslinjer som her – det er jo ufattelig naivt.
Livet får de former som er nødvendig under alle forhold – tenk bare på dinosaurene. En tid var de den livsformen som egnet seg best, og da forholdene endret seg, døde de ut – men livet ble ikke borte! Det fortsatte men i andre former. Den som var nødvendig og kunne finne levelige vilkår.
Fra boken The Body Snatchers av Jack Finney – Norsk tittel: Mennesketyvene – Utgitt i serien midnattsgrøsseren nr 14
Som kjøtt har du travet mellom hjem og kontor, dag etter dag, år etter år, og tråkket din sjel flat mot asfalten. Og da dagens møye var endt, da det tidspunkt var kommet som din ånd burde ha hungret og tørstet etter den hele dag fra den tidlige morgen av da skulle du sove, drikke kaffe og lese aviser.
Det som er skjedd med deg er dette: Du har strevd deg fram til eksamen, du har fått jobb, du har kjøpt hus og utstyr, ja, du har fått den ene av alle verdens millioner kvinner, men før du får flyttet inn i huset, ennå mens du står på terskelen, i det øyeblikk livet skal begynne, dør du !
Kjød er død, sa profeten.
Og du er ikke alene.
Kjøtt er det når politikerens høyeste ønskemål er hus med have og mat i mave, kjøtt er det når vitenskapsmannen overfører lover fra materiens og teknikkens kjølige verden til menneskets, kjøtt er det når kunstneren skjelver av angst for personlig suksess og glemmer det budskap han skal bringe, kjøtt er det når forretningsmannen ligger våken om natten, redd for å miste det han hadde, ikke vinne hva han begjærte, og kjøtt er det når teater, film, presse og litteratur vinner folkets yndest ved å appelere til dets mest primitive instinkter, og kjøtt er det også når prestens, Guds representant på jorden, med gremmelse ser at hjelpepresten samler kirken full, i stedet for å fryde seg på sin herres vegne at forretningen endelig går godt.
Kjøttet rår verden, representert ved seksualismen, matrealismen og egoismen. Tre mektige paver ! Med egoismen som erkepave, og mennesket som slave.
Åndslivets oppgave var det å frigjøre mennesket fra dette mektiget triumviriat.
Men tidens store profeter benyttet sine blendende evner til å overbevise godtfolk om at de skulle være kjøtt, som rotter og kaniner var det. Og de mange små profeter-prester, lærere, leger og jurister, folk med den høyeste utdannelse tiden kunne gi, beviste med sitt liv og levnet at kjøtt skal man være, fra innerst til ytterst, øverst til nederst.
Ja ! Åndslivets menn gikk i spissen da det gjaldt å matrialisere mennesket ! For kjøttet var sterkere enn ånden.
Sannelig: Det er mer ånd i en åndssvak enn i mang en åndløs professor.
Det er mer ånd i en lasaron på landeveien enn i en vestkantsfrue med matbod.
Og det er mer ånd i ungen som leker med den tørre pinnen enn i foreldrene som jager gjennom livet i strømlinjebil !
Og fordi menneskene taler og handler kjødlig, fra profeten til visergutten, så er verden i dag et kaos av krig og klassekamp, av sult og fattigdom, en eneste mølje av sår blod og skrik og smerte.
Enda det ikke var nødvendig !
Enda kjøttet kunne få hva det trengte !
For det må være klart for hvert eneste tenkende menneske at det er goder nok for alles behov, men ikke for alles begjær. Kjøttet skulle tjene ånden, og bli til liv.
Men kjøttet tjente bare kjøttet, og ble til død.
Kjøttet er veien til ånden, midlet til målet.
Men midlet ble målet, og målet kjente vi ikke.
Mennesket tenker kjødlig. De vet ikke hva ånd er.
Det er menneskehetens store tragedie.
Dette skrev Lauritz Johnsen (Onkel Lauritz som hadde barne tv sammen med Teddy bjørnen Teodor på 70 tallet, ja) i 1945, i sin debut bok Verden-det er meg.
Det han skrev den gang er vel enda mer gyldig nå enn da.
Zions vise protokoller handler om en gruppe mektige mennesker på toppen av maktpyramiden som har en plan om hvordan de skal få verdensherredømme ved hjelp av midler som sløver oss ned så vi ikke skal forstå hva som foregår, slik at planleggerne kan jobbe i fred og ro mens vi konsentrerer oss om symptomene i stedet for årsaken.
Og midlene de bruker er splitt og hersk, propaganda og indoktrinering. Vi blir i skriftet fortalt at det er jødene som står bak dette, noe som Hitler og hans kumpaner utnyttet grovt og brukte for alt det var verdt for å fyre opp under antisemittismen.
Zions vise protokoller er i dag minst like aktuelt som da det ble skrevet, det er bare å ta en titt på det så vil man se at planen som blir beskrevet der, den er i sluttfasen. Men for å kunne forstå gyldigheten av dens innhold så må man fjerne elementet som skylder på jødene, fordi det er nettopp dette elementet som er lagt inn i protokollene slik at alle som refererer til det skal bli sett på som jødehatere og høyreekstremister.
Teksten fortsetter under bildet
For vi må forstå at det å slå alle over en kam, at det å tro at alle jøder, eller at alle innvandrere, alle svensker eller at alle muslimer eller kristne er onde, slik sort/hvit tenking fratar vår evne til å tenke rasjonelt. Det finnes gode og onde mennesker innenfor alle folkegrupper, forstår man ikke det så vil man heller ikke være i stand til å analysere noe som helst på en fornuftig måte. Når noe kun presenteres i et sort/hvitt perspektiv så burde alarmklokkene begynne å kime, da burde man forstå at det er ugler i mosen.
Teksten fortsetter under bildet
For å kunne forstå Zions vise protokoller helt ut, så må jødene byttes ut med ordet psykopat, og kunnskapen om psykopater vil gjøre en i stand til å forstå at personer med slike personlighetsforstyrrelser uansett hvilken kultur, nasjon, religion eller politisk ståsted de måtte komme i fra, uten betenkeligheter kan sette det protokollene formidler ut i livet.
Individer uten samvittighet og uten frykt er ikke som deg og meg, når man først forstår det, da er man også i stand til å lese protokollene og se at innholdet der ikke er fri fantasi, men en blåkopi av planer samvittighetsløse individer har for samfunnet og som de er nær ved å fullføre.
Har man ikke grunnleggende kunnskap om psykopati så vil man famle i mørket, man vil da feilaktig tro at symptomer er viktigere enn årsak, kunnskap om psykopati er veien til lysbryteren.
Her er en liten innføring i emnet på tre deler, en video på 37 minutter og to utfyllende artikler som vil gi deg den innsikten du trenger for å forstå hvor farlig psykopati er for menneskeheten. Og dette verktøyet vil gjøre deg i stand til å forstå at Zions vise protokoller ikke er en konspirasjonsteori, men en reell konspirasjon.
Det finnes dessverre fremdeles mange som tror at det er jødene som er skyld i verdens elendighet, og det er den tankefeilen man er nødt til å eliminere før man leser protokollene for så å erstatte jødene med psykopater, gjør man ikke det da vil man bli et offer for propaganda og splitt og hersk teknikker.
Planen i disse protokollene har blitt testet ut minst fire ganger i moderne tid, i Hitlers Tyskland, Stalins Sovjet, Mao sitt Kina og Pol Pot sitt Kambodsja
Utdrag fra Zions vise protokoller der jeg har byttet ut jøde med ordet psykopat:
“Hvis en regjering er under påvirkning av indre omveltninger, eller hvis den på grunn av de kaotiske interne tilstander blir prisgitt en ytre fiende, er den dømt til undergang. Da er den i vår makt. Pengenes makt, som vi alene rår over, vil da rekke regjeringen en reddende hånd. Den er nødt til å klamre seg til dette halmstrået enten den vil eller ikke, for ikke å synke redningsløst i avgrunnen.
Men kan det sunne, og konsekvent tenkende menneske håpe på å kunne regjere folkemassene med forstand, hvis han bare bruker fornuftsgrunner og vennlig tale til dem, mens han gir dem muligheter for å ta til orde mot ham? Kan en tenke seg at et halvveis ulydig folk skulle bli føyeligere ved slike midler? Hvis en utelukkende ville innskrenke seg til alle slags små midler: gamle vaner, overleveringer, følelser og sentimentale læresetninger. Da ville folkemassene føle seg frastøtt og ville ikke vite av en slik regjering. Massen er nemlig ikke mottagelig for en forstandig formaning.
Teksten fortsetter under bildet
Massens handlemåte være avhengig av et tilfeldig eller kunstig sammensatt flertall. Dette flertallet har ingen forståelse av statskunstens vanskelighet og derfor lar den seg lett lede til de tåpeligste beslutninger. Dette skaper igjen kimen til lovløshet i staten.
Politikk har ikke det minste med moral å gjøre. En hersker som vil styre ved hjelp av lover og idealer, forstår overhodet ingenting av statskunsten og sitter derfor heller ikke særlig trygt på sin trone. Den som vil regjere må arbeide med list og sluhet, ondskap og forstillelse.
Høye moralske egenskaper som åpenhet, ærbarhet og ærlighet er uforenlig med virkelig statskunst. Slike egenskaper styrter den beste fra tronen, så snart fiender bruker andre og i sannhet mer virksomme midler. Disse moralske verdiene kan gjerne være kjennetegn på, og grunnlov for, ikke-psykopatenes land og riker. Vi, psykopatene, må imidlertid aldri på noen måte arbeide med slike gale midler.
For å kunne nå målet for våre felles anstrengelser, må vi lære oss å forstå massens mindreverdighet, dens ustadighet og dens ulydighet. Vi, psykopatene, må forstå massens udyktighet når det gjelder å begripe spørsmål som vedrører statens liv, selv spørsmål som angår deres egen velstand. Vi må forstå at den store folkemassen er blind, fullstendig uten forstand, uten dømmekraft, og at den viljeløs vakler snart mot høyre og snart mot venstre.
Teksten fortsetter under bildet
En blind kan ikke lede blinde, uten å føre dem til avgrunnen. Derfor kan ikke medlemmer av massen, ikke engang de “kloke” fra folket, noen gang opptre som førere i statskunst, selv om de i og for seg er begavet og i besittelse av skaperevne. Selv om de skulle ha forstand i et visst monn, egner de seg ikke til forkjempere og ledere for massen. De vil ikke kunne oppnå noe annet enn å forderve hele folket.
Vårt kjennetegn er: “Makt og bakveier!” Bare makten kan gi seier i statsrettslige spørsmål, og det er svært viktig at en får forbindelse med og makt over personer som har noe å si i staten. Makten er grunnlaget, men list og sluhet virker som maktmidler overfor regjeringer som ikke er villige til å legge sin trone foran føttene til representanter for en eller annen ny makt. Dette middel er det eneste som kan føre til det målet vi streber etter. Derfor avstår vi ikke fra å bruke bestikkelser, bedrag eller forræderi, så sant det tjener våre hensikter. I statskunsten må en være så klok at en ikke viker tilbake for selv de mest raffinerte midler, hvis en derved kan oppnå underkastelse og makt.
Teksten fortsetter under bildet
Vårt rike, som skal bygges på fredelig erobring, vil komme til å erstatte krigens redsler med mindre merkbare, men desto mer virksomme straffer. Det må opprettes redselsvelde og terror for å tvinge folkene til blind og ubetinget lydighet. En streng og ubønnhørlig terror er statsmaktens beste vern og støtte. Vi må holde fast ved bruken av makt og list, ikke bare på grunn av fordelene, men vesentlig i pliktens navn og for seierens skyld. Slik som de alminnelige regnemetoder gjelder til sitt bruk, slik gjelder i dette spørsmålet læren om anvendelsen av alle nødvendige midler. Men det dreier seg ikke bare om den vitenskapelige tolkning av midlene, men fremfor alt om deres hensynsløshet og ubønnhørlige anvendelse, slik at vårt herredømme og vår overlegenhet kan bli sikret. Det er tilstrekkelig å vise at vi er ubønnhørlige, og at vi vil tiltvinge oss lydighet.
Teksten fortsetter under bildet
Vår seier ble ytterligere lettet ved at vi under utnyttelsen av de menneskene som vi kunne bruke, stadig spilte på de mest følsomme sider av den menneskelige forstand: På gulltørsten, på begjærligheten, på umetteligheten etter vinning. Hver enkelt av disse overordentlig utbredte menneskelige svakhetene er, hvis en griper det riktig an, egnet til å lamme besluttsomheten. De som er flinkest til å utnytte menneskenes svakheter har dermed mulighet til å underlegge seg sine medmenneskers vilje.
For å nå vårt mål er det helt nødvendig at kriger ikke forårsaker forandring av landegrensene. Derved blir krigen en ren økonomisk affære. Dette vil medføre at nasjonene må erkjenne vår overlegenhet gjennom den hjelp vi yter. Begge parter vil bli avhengig av vårt internasjonale tusenøyede agentsystem som råder over ubegrensede ressurser.
Deretter kommer våre internasjonale rettigheter til å feie vekk all verdens lover og regler. Dette vil gjøre oss til herrer i alle land og vi vil herske over folkene på samme måte som personlige herskere regjerer over sine undersåtter.
Teksten fortsetter under bildet
Vi velger selv våre administratorer blant folket. Vi vil velge de som har de sterkeste underdanige tendensene. De har ingen erfaring i statskunst og blir bare sjakkbrikker i hendene på våre kloke og erfarne rådgivere, som fra sin tidlige barndom er blitt særlig oppdratt til å beherske verden. Disse rådgiverne har studert statsvitenskap med spesielt henblikk på våre politiske planer, ved historiske studier og ved å iaktta de daglige foreteelser.
Ikke-psykopatene tar ikke lærdom av sine historiske granskninger, men følger slavisk de gamle uforanderlige teorier uten tanke på hva resultatet av dette kan bli. Vi behøver derfor ikke å ta dem med i våre beregninger. La dem hygge seg og drive på med sitt inntil tiden er inne. La dem leve videre i sitt forfengelige håp om nye atspredelser og i sine mimringer fra forgangen tid.
La dem innbille seg at disse teoretiske lover, som man har lurt inn på dem, er av umåtelig viktighet for dem. Med dette mål for øyet og ved hjelp av vår presse skal vi stadig understøtte deres blinde tro på disse lover. Intellektuelle ikke-psykopater vil sole seg i glansen av sin egen storartede lærdom. Uten å granske realiteten dypere vil de praktisere den kunnskap våre agenter har innprentet dem i den hensikt å utvikle deres hjerner i den retning vi ønsket.
Teksten fortsetter under bildet
Pressen er i de nåværende regjeringers hender en stor makt og med pressens hjelp oppnår man kontroll over folkeopinionen. Pressen fremholder befolkningens vitale krav og fremfører dens klager, men skaper også rett som det er misnøye blant massene. Kravet om talefrihet fødtes i pressen. Men ikke-psykopatenes regjeringer har ikke forstått å gjøre den rette bruk av denne makt. Det gjør imidlertid vi og den har blitt et av våre beste våpen.
Gjennom pressen har vi vunnet innflytelse, skjønt vi selv holdt oss i bakgrunnen. Takket være pressen har vi samlet sammen gull, selv om vi måtte betale det med strømmer av blod. Vi måtte ofre mange av våre folk, men for Gud motsvarer ethvert tap av menneskeliv på vår side tusen menneskeliv hos ikke-psykopatene.
For nå å bringe de maktelskende til å misbruke sin makt søkte vi å sette de forskjellige krefter opp mot hverandre ved å oppmuntre deres liberale tendenser til uavhengighet. Vi begunstiget enhver foretaksomhet i denne retning, la kraftige våpen i hendene på partiene og gjorde selve makten til deres ærgjerrige mål. Vi har gjort rikene om til arenaer for uroligheter og opprør. Bare litt til nå, så vil kaos og bankerott vise seg over hele linjen.
Teksten fortsetter under bildet
Utrettelige pratmakere har forvandlet så vel parlamentariske som administrative forhandlingsmøter til oratoriske konkurransestevner. Ansvarsløse journalister og pamflettskribenter angriper usjenert og uavlatelig de administrative myndigheter. Misbruk av makten vil føre til fall for alle institusjoner. Alt vil styrte sammen under de rasende massers stormangrep.
Et folk blir langt lettere underkuet ved tungt arbeide i fattigdom enn ved slaveri eller livegenskap. Fra det siste kan det befri seg på ett eller annet vis og forsone seg med det, men fra nøden kan det ikke frigjøre seg. Vi har passet på i konstitusjonene å få innført rettigheter, som er helt fiktive når det gjelder folket, fordi de i realiteten ikke har noen virkelige rettigheter.
Alle disse “folkets rettigheter” kan kun eksistere som idefostre, aldri i praksis. Hva hjelper det en arbeider av proletariatet, bøyd under sitt harde arbeid og nedtrykt i sinn over sitt tunge lodd, at en pratmaker får rett til å skvaldre fritt og en journalist rett til å skrive en masse mulig vrøvl ved siden av alvorligere ting? Hva hjelper det ham, når han ikke høster annet utbytte av det enn de smuler vi kaster til ham fra vårt bord til takk for de stemmer, som han gir våre kandidater?
Teksten fortsetter under bildet
Republikanske rettigheter for fattigmannen er en bitter ironi fordi hans avhengighet av det daglige strev hindrer ham i å gjøre bruk av disse rettigheter. Tvert imot berøver de ham den garanti som ligger i en stadig og sikker arbeidsfortjeneste og gjør ham avhengig av arbeidsgiverens lockouter og kameratenes streiker.
For å bortlede Goyim’s oppmerksomhet fra vår politikk er det nødvendig å holde dem beskjeftiget med handel og industri. Derved vil alle nasjoner strebe etter å oppnå fordeler og i sitt felles strev merker de ikke sin felles fiende.
Men for at friheten totalt skal oppløse og tilintetgjøre de ikke-psykopatiske-samfunnene blir vi nødt til å legge handelen over på spekulasjonens basis. Resultatet av dette blir at jordens rikdommer, utvunnet gjennom produksjonen, ikke vil komme Goyim til gode, men gjennom spekulasjonen komme til å havne i våre pengekister.
Teksten fortsetter under bildet
Den spennende daglige kamp i det økonomiske liv vil skape, og har allerede skapt, et selvisk, demoralisert og hjerteløst samfunn. Dette samfunn vil bli fullkomment likegyldig overfor, og endog føle avsky for, religion og høyere politikk. Tørst etter gull vil bli dets eneste rettesnor.
Ja, dette samfunn vil trakte slik etter dette gull, at det vil dannes en kult som tilber dette gullet så høyt at de ofrer alt for de materielle nytelsers skyld. Da vil de lavere klasser forene seg med oss mot våre konkurrenter, de privilegerte klasser blant Goyim, ikke av edle motiver, ja ikke engang for å oppnå rikdom, men utelukkende av hat til overklassen
Hvilket styresett kan man gi samfunn hvor bestikkelser og korrupsjon har trengt igjennom overalt, hvor man kun kan oppnå rikdom ved snedige kupp og bedragerske knep, hvor der bestandig hersker uenighet, hvor moralen må opprettholdes ved hjelp av straffer og strenge lover og ikke frivillige antatte prinsipper og hvor patriotiske og religiøse følelser er oppslukt av kosmopolitiske doktriner? Hvilken annen styreform kan man gi disse samfunn enn den despotiske?
Den skal jeg nå beskrive for dere. Vi vil organisere en sterk sentralisert regjering, for gjennom den å samle alle krefter i vår hånd. Ved hjelp av nye lover vil vi mekanisk regulere våre undersåtters politiske liv. Slike lover vil gradvis oppheve de innrømmelser og rettigheter som er tilstått dem av ikke-psykopatene. Vårt herredømme vil således utvikle seg til et så mektig despoti at det vil være i stand til, når som helst og hvor som helst, å slå ned misfornøyde eller gjenstridige elementer av ikke-psykopati.
Teksten fortsetter under bildet
For en stund kunne muligens ikke-psykopatene være istand til å holde oss tilbake. Forøvrig behøver vi ikke å frykte noen fare, idet vi er sikret ved det dypt rotfestede hat mellom nasjonene som det er umulig å utslette. Vi har stilt opp imot hverandre alle ikke-psykopatenes interesser både av individuell og nasjonal karakter.
Vi har i tyve århundrer søkt å frembringe rasehat og religionshat i deres hjerter. Og takket være alt dette vil ikke en eneste stat få støtte av sine naboer dersom den måtte be om det, da alle som en av dem vil mene at en fiendtlig handling mot oss vil være til skade for denne selv. Vi er for mektige, og verden må regne med oss. Statene kan ikke avslutte selv den minste overenskomst uten at vi er hemmelig medvirkende.
Våre lærdes vitenskap om den politiske økonomi tillegger kapitalen herskerverdigheten siden uminnelige tider. Kapitalen må for å ha fritt slag erhverve seg monopoler i handel og industri. Dette gennomføres allerede av en usynlig hånd i alle verdensdeler. En sådan frihet gir industriens menn politisk makt, og de vil bruke den til folkets fordervelse.
Teksten fortsetter under bildet
I våre dager er det av større viktighet å avvæpne et folk enn å føre det i krig. Det er viktigere å benytte de opphissede lidenskaper i vår saks tjeneste enn å slukke deres ild, mer fordelaktig å bemektige seg andres ideer og tolke dem på sin måte enn å undertrykke dem. Vårt styres hovedoppgave er å svekke den offentlige opinion gjennom kritikk, venne almenheten av med all logisk argumentasjon som fremkaller opposisjon, og dirigere dens oppfatning ved tomme veltalenhetsfraser.
Til alle tider har nasjonene så vel som individene satt ord foran handling. Tilfreds med hva de hører bryr de seg sjelden om løftene virkelig blir oppfylt. Vi vil derfor, for syns skyld, organisere alle slags organisasjoner med medlemmer som er svært veltalende. Disse skal berømme og bevise sin store innsats i fremskrittets tjeneste.
Teksten fortsetter under bildet
Vi vil slå an den samme tonen som de liberale partier og liberalistiske krefter. Vi vil la folketalerne kle seg i disse partiers ytre liberale drakt, og ved utrettelig snakkesalighet vil disse prioritere oppgaven med å vekke avsky hos sine tilhørere både for seg selv og det emne de behandler.
For å kunne lede den offentlige meningen må man først bringe denne i grundig forvirring ved at man fra forskjellig hold framsetter all verdens motstridende tanker, inntil ikke-psykopatene går seg vill i deres labyrint. Da vil de komme til det resultat at det beste er ikke å danne seg noen mening i det hele tatt i politiske saker, fordi dette ikke er noe det brede publikum behøver å forstå seg på. Politikk er noe som de styrende alene bør være innviet i. Dette er den første hemmelighet.
Teksten fortsetter under bildet
Den annen hemmelighet, som er like nødvendig for statsstyrelsens fremgang, består i å lage et sånt virvar av folkets vaner, lidenskaper og sosiale lover, at ingen lenger er istand til å finne ut av dette kaos. Menneskene vil derfor til slutt miste evnen til å forstå hverandre.
Denne taktikk vil dessuten hjelpe oss til å så kiv og splid mellom partiene, splitte alle samlende krefter, som nekter å underkaste seg og slå ned ethvert personlig tiltak som på noen måte kan hindre våre planer. Intet er farligere enn det personlige initiativ.
Står det geniale hjerner bak, kan det gjøre oss større skade enn en hel million av den gemene hop, som vi har hisset opp imot hverandre. Vi må lede oppdragelsen av ikke-psykopatenes samfunn slik at folket, i hvertfall der hvor det kreves initiativ, blir stående motløse i håpløs avmakt.
Teksten fortsetter under bildet
Den kraftutfoldelse som handlefriheten gir, vil svekkes når den møter fremmed handlekraft. Dette vil føre til alvorlige moralske rystelser, feilgrep og skuffelser. Ved alt dette vil vi utmatte ikke-psykopatene i den grad at de til slutt blir nødt til å tilby oss å overta den internasjonale makt.
Og når vi omsider har nådd så langt kan vi rolig ta til oss all herskermakt hele verden over og danne en universell super-regjering.
Istedet for de nåværende regjeringer innsetter vi et fryktinngytende monster av en regjeringsmakt, som vi kaller super-regjeringens administrasjon. Dens klør vil strekke seg til alle verdens kanter, og den gigantiske organisasjon den råder over vil knuge alle folk i sitt favntak.
Teksten fortsetter under bildet
Ganske snart organiserer vi veldige monopoler. Vi samler sammen kolossale rikdommer, hvor også de største formuer innen ikke-psykopatene blir så avhengige at de vil drukne i malstrømmen sammen med deres regjeringers kreditt allerede dagen etter at den politiske katastrofe har funnet sted.
Med alle midler vi har for hånden må vi styrke vår super-regjerings betydning og popularitet idet vi fremstiller den som en beskytter og belønner alle dem som frivillig underkaster seg vår makt.
Samtidig må vi mest mulig understøtte handel og forretningsvirksomhet, særlig spekulasjonen, hvis rolle er å danne en motvekt mot industrien. Dersom industrien arbeider uten spekulasjon, vil den øke de private formuer og befri landbruket for trykkende lånegjeld til landbruksbankene.
Teksten fortsetter under bildet
Industrien bør derfor trekke til seg jordens kapital og arbeidskraft og gjennom spekulasjonen overføre all verdens kapital til oss. På den måten vil de engang selveiende og uavhengige ikke-psykopatene synke ned til proletarens nivå. De vil komme til å bøye seg for oss bare for å ha retten til å leve.
I den hensikt å ødelegge ikke-psykopatenes industri vil vi drive spekulasjonen i været ved hjelp av ikke-psykopatenes sterkt stimulerte behov for luksus. La oss forhøye lønningene. Det vil allikevel ikke gagne det arbeidende folk i det vi samtidig vil forhøye prisene på livsfornødenheter. Som påskudd til dette vil vi bruke landbrukets vanskelige kår.
Vi vil med særlig omhu tørke ut produksjonskildene ved å så anarkiets frøkorn blant arbeiderne og forlede dem til drikk, samtidig som vi ved alle midler søker å drive ikke-psykopateness intelligente krefter bort fra jordens overflate.
Teksten fortsetter under bildet
For at ikke sannheten om våre politiske formål for tidlig skal gå opp for ikke-psykopatene, skjuler vi den under skinn av humant å ville hjelpe de arbeidende klasser og bidra til løsning av de store samfunnsøkonomiske problemer som våre finansielle teorier støtter ved en meget virksom propaganda.
Forlenget militærtjeneste ved siden av større politistyrker er nødvendige, kompletterende ledd i våre ovenfor fremlagte planer. Vi må sørge for at det i alle land ikke finnes annet enn en kompakt masse av proletarer, utenom oss. Bortsett fra det skal det kun være noen millionærer som støtter vår sak, politi og militære.
I hele Europa så vel som på andre kontinenter, bør vi få i stand opprør og fiendskap. I dette ligger en dobbelt fordel: Først og fremst holder vi alle land i respekt, da de vet at det står i vår makt å fremkalle uroligheter eller gjenopprette orden, alt ettersom det passer oss. Alle stater har forsonet seg med vår makt som et nødvendig onde.
Teksten fortsetter under bildet
For det andre oppnår vi ved våre intriger å sammenfiltre alle tråder som er spunnet av oss til alle lands regjeringer ved politiske og økonomiske avtaler og gjeldsforskrivelser. Her må vi væpne oss med sluhet og list under forhandlinger og avtaler.
Når det derimot gjelder “det offisielle språk” bruker vi den motsatte taktikk for å gjøre et hederlig og velvillig inntrykk. På den måten vil ikke-psykopatenes regjeringer og folk, som vi har lært til å se kun den utvendige siden ved alt vi forelegger dem, komme til å betrakte oss som sine velgjørere og menneskehetens redningsmenn.
Vi må være i stand til å møte enhver oppsetsighet med en krigserklæring mot nabolandene til den stat som våger å stå i veien for oss. Dersom de fleste nabostater skulle beslutte seg for å gå samlet imot oss, må vi svare med global verdenskrig.
Teksten fortsetter under bildet
Den avgjørende betingelse for framgang i politikken avhenger av hvor hemmelig man klarer å holde sine operasjoner. En diplomats handlinger bør ikke stå i overensstemmelse med hans ord.
For å fremme vår verdensomfattende plan, som nå nærmer seg sin fullbyrdelse, må vi øve innflytelse på ikke-psykopatenes regjeringer gjennom opinionen, den såkalte “offentlige mening”, som i virkeligheten er inspirert av oss gjennom den stormakt man kaller pressen. Utenom noen få betydningsløse unntak er denne stormakt nå lagt helt i våre hender.
Vi må sikre oss alle de hjelpemidler våre fiender kan antas å ville benytte seg av til vår skade. Vi må ta til hjelp de mest spissfindige uttrykk som finnes i Europas juridiske leksikon som kan rettferdiggjøre våre bestemmelser selv om de kan synes drastiske eller urettferdige. Den slags resolusjoner må fattes slik at de gir inntrykk av å være av den høyeste moralske og juridiske verdi.
Teksten fortsetter under bildet
Vårt styre må omgi seg med alle de krefter innen sivilisasjonen som det kommer til å virke blant: Journalister, praktiserende jurister, administratorer, diplomater og endelig folk, som er spesielt utdannet i våre egne høyskoler. Disse folk vil ha kjennskap til alle samfunnslivets hemmeligheter og de vil kunne mestre ethvert kunstig oppbygget politisk kodespråk.
De vil være fortrolige med den menneskelige naturs eiendommeligheter, med dens svake sider og følsomste strenger som de får å spille på. I disse strengers klang finner vi et uttrykk for ikke-psykopatenes mentalitet, deres intensjoner, mangler, laster og andre egenskaper, deres stands- og klasseforskjell.
Det er klart at vårt styres geniale medarbeidere som jeg her hentyder til, ikke vil bli utvalgt blant ikke-psykopatene, som pleier å utføre sitt administrative arbeide uten å tenke på mål som derved skal nåes, ja endog uten tanke på hvorfor det må utføres. Ikke-psykopatenes administratorer signerer papirer uten å lese dem og drivkraften i deres virke er pengebegjær eller ærgjerrighet.
Teksten fortsetter under bildet
Vi skal omgi vårt styre med en hær av statsøkonomer, et utall av bankierer, industrimenn, kapitalister og først og fremst millionærer, idet i virkeligheten alt kommer til å avgjøres med tall. Dette forklarer hvorfor den økonomiske vitenskap er psykopatenes hovedstudium.
Da det inntil videre ikke er opportunt å innsette våre psykopatiske brødre i ledende statsstillinger Vil vi nok foreløpig overlate disse viktige poster til personer med en fortid og karakter som er av en slik art at den skaper en kløft mellom dem og nasjonen. Hvis de er ulydige mot våre forordninger har det ikke annet å vente seg enn dom eller landsforvisning. Hensikten er å lære dem at de skal forsvare våre interesser til det siste åndedrag.
Teksten fortsetter under bildet
Ved å omgå de eksisterende lover, og uten å forandre dem noe vesentlig, men ved å forvrenge dem ved motstridende fortolkninger, har vi oppnådd ganske enestående resultater. Disse resultatene har først vist seg i form av en utviskning av lovtekstens mening, og senere har vi oppnådd å gjøre lovene så uklare at selv regjeringen ikke kan finne ut av denne floke av lovparagrafer.
Ordet “frihet”, som kan tolkes på forskjellig vis, definerer vi slik:
“Frihet er retten til å gjøre det som loven tillater”. En slik definisjon av ordet vil komme oss til gode, idet den overlater til oss å bestemme hva som skal være fritt eller ikke. Loven vil komme til å tillate nettopp det vi ønsker, og forby det vi ikke ønsker.
Overfor pressen kommer vi til å forholde oss på følgende måte: Hvilken rolle spiller pressen i vår tid? Den bidrar til å vekke til live visse følelser og en partiegoisme hos folket, som bare vil tjene til beste for vår sak. Den er ofte innholdsløs, urettferdig og løgnaktig, og de fleste mennesker har ingen ide om dens egentlige formål. Vi vil temme den og kjøre den med stramme tøyler.
Teksten fortsetter under bildet
Vi narrer og avleder arbeiderne
Ved å avlede politiske “bråkmakeres” oppmerksomhet fra drøftelsen av politiske saker gir vi dem nye problemer å sysle med, de industrielle. På dette felt kan de få beskjeftige seg med aktuell politikk, bare vi skjenker dem nytt tidsfordriv – f.eks. spørsmål vedkommende reformer i forretningslivet, som vi innbilder dem har sin store politiske betydning.
For å hindre dem i selv å slå inn på nye retningslinjer i politikken vil vi likeledes underholde dem med alle slags fornøyelser, spill, fester, kaféliv og så videre. Siden vil vi i pressen annonsere konkurranser av forskjellig art, i sport, kunst etc. Disse nye interessene vil etterhvert bortlede allmennhetens tanker fra slike spørsmål som kunne gitt oss motstand.
Teksten fortsetter under bildet
Ettersom folket gradvis mister evnen til selvstendig tenkning, kommer det unisont til å plapre oss etter munnen, idet vi blir de eneste som er i stand til å stikke ut nye veier i politikken, selvfølgelig ved bruk av redskaper man ikke vil mistenke oss for å stå bak.
Appellretten kommer vi til å oppheve, og reserverer den bare til eget bruk. Dette skjer fordi vi ikke kan tillate at en forestillimg om at våre dommere tar feil avgjørelser får feste seg i befolkningen. Skulle det vise seg at en dom må revideres, kasserer vi dommen og avstraffer vedkommende dommer for grov uforstand i embetet, for at lignende feilgrep ikke skal gjenta seg.
Teksten fortsetter under bildet
Jeg vil forøvrig igjen minne om, at vi kommer til å overvåke hvert skritt vår administrasjon gjør, og etter dens rapporter kan vi handle således at folket blir tilfreds med styret. Derfor må en god regjering alltid kreve gode embetsmenn.
Vi kommer til å avskaffe all privat utdannelse. I feriene vil elevene med sine pårørende få anledning til å benytte våre læreanstalter til sammenkomster som en slags klubb. Ved disse møter vil lærerne holde frie foredrag over emner som omhandler bl.a. individenes forhold til hverandre, om lover, og de misforståelser som vanligvis oppstår ved en feilaktig oppfatning av menneskenes sosiale stilling, og endelig vil de tale om nye filosofiske tanker som ennå ikke er åpenbart for verden.
Teksten fortsetter under bildet
Disse teorier vil vi gjøre til trosgrunnsetninger som skal forberede overgangen til vår tro (jødedommen). Min kommentar: Jødedommen blir her brukt for at man skal tro at alle som tilhører denne troen har en ondskapsfull tro, noe som jo er det reineste vrøvl, og slår alle over en kam. Det er jo bare å bytte ut jødedommen med en eller en annen religion eller trosretning der man vil demonisere de som tilhører den.
Når jeg har avsluttet gjennomgåelsen av vår virksomhets program for den nærværende og den kommende tid, vil jeg meddele dere grunntrekkende i disse nye filosofiske teorier.
Vi vet av mange århundrers erfaring at menneskene lever og ledes av ideer, og at de får disse ideer gjennom oppdragelsen, uansett alder, men selvsagt ved anvendelse av forskjellige midler. Vi skal ved vår oppdragelsesmetode vite å ta hånd om og anvende til vår fordel den siste gnist av denne “tankens uavhengighet”, som vi allerede for lenge siden har innstilt på mål og ideer som tjener vår sak.
Teksten fortsetter under bildet
Systemet med innskrenkning av tankevirksomheten er allerede satt ut i livet ved den såkalte anskuelsesundervisning. Anskuelsesundervisningens mål er å sette ikke-psykopatene ute av stand til å tenke selvstendig. De vil ved den bli som lydige, umælende dyr. Bare ved anskueliggjørelse vil de formå å fatte våre ideer. En av våre beste agenter i Frankrike har allerede utarbeidet et nytt fantastisk system for anskuelsesundervisning.
For at folkene skal venne seg til lydighet, må de vennes til måtehold. Derfor akter vi å begrense produksjonen av luksusartikler. Vi vil dermed forbedre skikkene og høyne moralen, fordi moralen er blitt fordervet ved en stadig rivalisering i overdådige livsvaner.
Teksten fortsetter under bildet
Vi kommer til å understøtte enhver form for husflid for derigjennom å motvirke det private fabrikk og pengearistokrati. Nødvendigheten av dette framgår også av det faktum, at de store fabrikkherrer ofte, om ikke alltid med forsett, påvirker folkeopinionen imot regjeringen. Arbeiderne i den lokale industri kjenner ikke til arbeidsløshet. Dette knytter dem fast til den eksisterende samfunnsorden og stabiliserer regjeringens makt.
Den største fare for et statsstyre ligger nettopp i arbeidsløshet. Men hos oss vil dens rolle være utspilt, så snart vi har tatt over makten. Likeledes vil all drukkenskap bli forbudt ved lov og straffet som en nedverdigende last, idet menneskene jo blir som dyr under alkoholens innflytelse.”
Det som står beskrevet her er i samme gate som det man kan lese i Zions vise protokollerer, og dette ser vi at utfolder seg i dagens samfunn:
“Nahum Goldmann lived his whole life as one of the top level international Zionists, he was the president of the World Jewish Congress from 1947 to 19788, and in his 1915 book “The Spirit Of Militarism” he describes the Zionist method for destruction of Western Civilization which is required for transition into the New World Order.
Below is an English translation from the copy housed in the collection of the Leo Baeck Institute.
“The historical mission of our world revolution is to rearrange a new culture of humanity to replace the previous social system. This conversion and re-organization of global society requires two essential steps: firstly, the destruction of the old established order, secondly, design and imposition of the new order.
The first stage requires elimination of all frontier borders, nationhood and culture, public policy ethical barriers and social definitions, only then can the destroyed old system elements be replaced by the imposed system elements of our new order.
The first task of our world revolution is Destruction. All social strata and social formations created by traditional society must be annihilated, individual men and women must be uprooted from their ancestral environment, torn out of their native milieus, no tradition of any type shall be permitted to remain as sacrosanct, traditional social norms must only be viewed as a disease to be eradicated, the ruling dictum of the new order is; nothing is good so everything must be criticized and abolished, everything that was, must be gone.
The forces preserving traditional society are “free market capitalism” in the social economic realm, and “democracy” in the mental political realm.
Teksten fortsetter under bildet
The capitalist free market does not fight against the old economic order, nor does democracy lead a fierce hot battle against the forces of reaction which oppose the new order, therefore our transformative work will be imposed through the unifying principle of the militaristic spirit, the negative task of destroying the old established order will be completely solved and finished only when the all the human masses are all forcibly collectivized as uniformed soldiers under imposed mass-conformity of new order culturing.
After destruction of the old order, construction of the new order is a larger and more difficult task. We will have torn out the old limbs from their ancient roots in deep layers, social norms will be lying disorganized and anarchic so they must be blocked against new cultural forms and social catagories naturally re-emerging.
The general masses will have been first persuaded to join as equals in the first task of destroying their own traditional society and economic culture, but then the new order must be forcibly established through people again being divided and differentiated only in accordance with the new pyramidal hierarchical system of our imposed global monolithic new world order.
Capitalism must be condemned as a fundamental misfortune caused by the wealth of capitalist power exploiting the false separation between the high rulers and the oppressed exploited masses.
The masses must be induce to repudiate the concept of personal wealth and personal rights, this second task will also be solved only by virtue of the great guiding principle of the subordinating militaristic spirit in which superior ranks impose order on inferiors, new world order: “which will bring the true aristocratic principle of “might is right” in the those who can rule – shall rule”.
The spirit of militarism, Der Geist des Militarismus, Stuttgart, 1915, p.37 – 38
Teksten fortsetter under bildet
Og det er jo heller ingen tvil om at psykopatene har full innsikt i hvordan gruppepsykologi fungerer og hvordan de skal manipulere den. Og vil man vite mer om det så kan man lese denne boken som man kan kjøpe her https://www.adlibris.com/no/bok/massernes-psykologi-9788798635994
Teksten fortsetter under bildet
“Gustave Le Bon (1841-1931) er grundlæggeren af den moderne massepsykologi. Hans revolutionære skrift Massernes psykologi er et socialpsykologisk, filosofisk, politisk og litterært mesterværk, som har haft enorm betydning op igennem det 20. århundred og radikalt har ændret hele måden at føre politik på.
Foruden at være en nøgle til at orientere sig i vor egen tids massesamfund er Le Bons udødelige klassiker et historisk dokument og pligtlæsning for alle, der vil beskæftige sig med fascismens, nazismens og kommunismens historie. Anvendt på nutidens forhold giver Le Bons analyser forklaringen på, hvorfor integrationen af indvandrere fra den tredje verden, skabelsen af en europæisk union og indførelsen af et vestligt demokrati i Mellemøsten alle må betragtes som abstrakt-ideologiske eksperimenter, der er dømt til at mislykkes. Med den globale spredning af de forskellige kernekulturers ideer er tværtimod grunden til fremtidens krige og konflikter lagt.
Og dette er en av de viktigste bøkene som noen sinne er skrevet, den forteller hvordan de samvittighetsløse i 10 000 år har herjet med oss og hvordan vi kan hanskes med dem:
Xenophobia. Racism. Fascism. Intolerance. Inhumanity. Coercion. Right wing populists increasingly draw attention around the globe, but the attention is misdirected. The real problem is not the the authoritarian, but the authoritarian personalities who follow him. If people do not blindly follow and obey the despot, he is irrelevant.Why do we attach ourselves to demagogues and mountebanks? Why do we defend even their most obvious hypocrisies and lies? The answer is found in the history of civilization. For the past 10,000 years, those who disagreed with the king or his nobles risked ruin and death. But that is only part of the answer. The other part is that, despite our romantic traditions, kings and conquerors were vicious criminals. They represent the most evil psychopaths, narcissists, and sadists in the history of humanity.” https://www.adlibris.com/no/e-bok/kings-conquerors-psychopaths-9781946160386
Teksten fortsetter under bildet
Og denne er like viktig som boken over her:
“Disordered Minds offers a compelling and timely account of the dangers posed by narcissistic leaders, and provides a stark warning that the conditions in which this psychopathy flourishes – extremes of social inequality and a culture of hyper-individualism – are the hallmarks of our present age. ‘An excellent account of how malignant narcissism is evident in the lives of the great dictators, and how the conditions in which this psychopathy flourishes have returned to haunt us.’ Dr Kieran Keohane, editor of The Social Pathologies of Contemporary Civilization” https://www.adlibris.com/no/bok/disordered-minds-how-dangerous-personalities-are-destroying-democracy-9781785358807
Teksten fortsetter under bildet
Vi lever nå i en virkelighet der politisk korrekte meninger trumfer fakta og dokumentasjon. Og man behøver overhodet ikke legge til godvilja for å trekke paralleller til Hitlers nazi Tyskland, Stalin sitt Sovjet eller Mao sitt kommunist Kina for å se likheten i dagens samfunn og diktaturene jeg nevner her, men man må være ekstremt historieløs for ikke å gjøre det. https://olehartattordet.blogg.no/i-bakvendtland-der-kan-alt-ga-an.html
Kakistokrati er en styreform hvor landet er styrt av de verste, minst kvalifiserte og mest skruppelløse innbyggerne. Ordet er sammensatt av greskkakistos (κάκιστος; verst) og kratos (κράτος; styre) og ordet ble først tatt i bruk av den engelske forfatteren Thomas Love Peacock i 1829. Begrepet har siden 1980-tallet blitt tatt i bruk i særlig amerikansk politisk debatt fordi debattanter har hatt behov for ord for å kunne karakterisere sittende politikere som fullstendig udugelige og inkompetente. https://no.wikipedia.org/wiki/Kakistokrati
“In Reform the Kakistocracy, Kovacs describes how the kakistocracy transformed our federal government from one of limited powers to one of immense power without any constitutional changes. This decades-long transformation revised the functions and powers of Congress, the executive, and the courts. These revisions change how each branch of government fulfills its institutional role as a check on the powers of the other branches. They also fundamentally affect the relationship of citizens to their government.
The result of the transformation is decades of policy failures, harmful wealth inequality, a health care system costing two times more than in other industrialized nations, and the imposition of such massive amounts of debt that citizens will eventually live in involuntary servitude to the federal government.
As part of the discussion, Kovacs takes on the real – world conflict faced by the kakistocrats – who should be the beneficiary of their loyalty? Of course, it is the Constitution but what does that mean when applied to day-to-day decisions? Kakistocrats deal with laws and regulations, sometimes very vague, deal-making, favors, supporters, opponents, citizens, political parties, interest groups, contributors and other branches of government. How does a kakistocrat balance all these competing factors to be faithful to the Constitution?
Unlike many books on government reform, Reform the Kakistocracy does not let the reader dangle with fuzzy answers. It presents a clear, thought-provoking, roadmap of governance principles and proposals for restructuring the kakistocracy to achieve a sustainable government that can be managed by citizens. Some may call the roadmap controversial, aggressive, naive or completely unworkable in this political climate, but the roadmap puts serious, creative, ideas into the marketplace for discussion.” https://www.adlibris.com/no/bok/reform-the-kakistocracy-9781640965140
Teksten fortsetter under bildet
Relatert lesing:
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
Dobbeltenkning i romanen 1984:
“For det første er en av de viktigste måtene som regjeringen opprettholder kontroll over befolkningen, konseptet med dobbeltenkning. Dobbeltenkning er kraften til å holde to motstridende meninger samtidig. De er to motstridende oppfatninger på samme tid av samme person.
I Oceania er befolkningen utdannet i dobbeltenkning så de vet hvordan man aksepterer motsetninger og forstår deres praktiske eksistens. I det kontrollerte samfunnet i romanen 1984 er ikke tegnene på en totalitær regjering skjult. Totalitarisme blir det undervist om, og folket både godtar og avviser det samtidig. Dette gjenspeiles i regjeringens tre slagord:
«Krig er fred. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.»
Det endelige målet med dobbeltenkning er å få befolkningen til å tenke på denne måten automatisk. Regjeringen vil at folket venner seg til å holde to motstridende tanker i hodet uten å innse at de er motstridende. Skjer dette i virkeligheten?
Mange studier har vist at hjernen vår støtter motstridende ideer. Ideen dreier seg om Festingers teori om kognitiv dissonans. Teorien hans sier at det er mulig for oss å ha dissonante ideer. Festinger sier imidlertid at det er mekanismer i hjernene våre for å ignorere eller løse den dissonansen. Dobbeltenkning vil være en måte å rasjonalisere dissonanser på og være i stand til å eksistere med dem.
I virkeligheten bruker vi dobbeltenkning mer enn vi forestiller oss. Regjeringene utnytter dette og bruker dobbeltenkning til en viss grad. Et klart eksempel er fiendskapet vårt mot terrorangrep. Imidlertid utfører samtidig mange land handlinger av samme art og selger til og med våpen til disse terroristgruppene. Vi må være ekstremt forsiktige.
Rasjonaliseringen av motsetninger er en automatisk prosess, og vi kan utføre den prosessen uten å innse det.
Et annet viktig aspekt av regjeringens kontroll i 1984 er kontrollen med tanken. For å oppnå tankekontroll forsøker regjeringen å endre språk slik at tanken blir praktisk i stedet for nyttig som kan brukes til argumentasjon. Faren er at folk tenker for mye, det vil ødelegge dobbeltanken, og dette vil føre til regjeringens ødeleggelse. Hvis vi følger Sapir-Whorf-hypotesen, foreslår Orwell at ved å bytte språk kan vi forandre det menneskelige sinnet.
For å oppnå tankekontroll reduserer Oceania-regjeringen språket til dets enkleste form, og gjør det til et helt pragmatisk språk. På denne måten mister synonymer og antonymer sin betydning. Det er ikke lenger interessant å formidle nyanser av ord som fører til avgjørelser og tolkninger. Antonymer genererer frykt, og konflikt baner vei til rasjonalitet. Et eksempel på dette kan være å fjerne ordet “krig” fra ordlisten og bare snakke om det når det gjelder mer fred eller mindre fred.
Leksen vi kan lære av dette nye språket er at språk kan være farlig i livene våre. Språket er i stand til å forandre oppfatningen og tenkningen vår. En politisk diskurs kan således virke svært forskjellig avhenging av ordene som brukes til å beskrive den. Når en politiker prøver å sette ord som “demokrati,” “konstitusjonell” og “fred” mot ord som “angrep” eller “krig,” forsøker de å få sympati fra borgerne sine. Av denne grunnen er det viktig å utforske begrunnelsen bak hvorfor folk bruker et bestemt språk.
Til slutt, i romanen 1984, ser “Store Bror” alltid på og kontrollerer alt. “Store Bror” ser på innbyggerne overalt, til og med i deres egne hjem. Selv innen familier blir barn utdannet til å vokte foreldrene sine og fordømme dem hvis de begår en forbrytelse. Et viktig aspekt ved kontroll er manipulering av informasjon.
For Oceania kan regjeringen omskrive fortiden for å opprettholde regjeringens stabilitet. I romanen er Sannhetsministeriet dedikert til å forandre alle skrifter, aviser og bøker til fordel for “Store Bror”. Hvis “Store Bror” sa at sjokoladerasjoner skulle gå opp og det er faktisk mindre nå enn før, ville “Store Bror” endre data for å få det til å se ut som om sjokoladerasjonene faktisk økte.
Vi er ikke immune mot manipulering og kontroll av informasjon. Massemedia, inkludert fjernsyn, radio og aviser, har vanligvis partier og regjeringer som endrer informasjon for å påvirke meningene våre. Derfor krever all informasjon vi mottar at vi tenker kritisk om det vi leser.
Til slutt, i romanen 1984 utgjør Orwell et veldig interessant dystopisk samfunn med store paralleller til det nåværende samfunnet vårt. Det er viktig å reflektere over disse parallellene og se de potensielle feilene i samfunnet vårt. Hvis vi ønsker å unngå å utvikle oss mot en orwellsk verden, er det viktig å opprettholde en kritisk holdning mot mekanismene som påvirker og overtaler oss.” https://utforsksinnet.no/romanen-1984-av-george-orwell/
“De aner at ansvarsrekken må snus om når det gjelder individets egne handlinger; at den som bokstavelig talt begår ugjerningen er mest skyldig i nettopp den ugjerningen; at eksekusjonssoldatene er mer skyldig enn Dem (offiseren han snakker til); at De er mer skyldig enn overkommandoen som er mer skyldig enn politikerne som utløste ordrekjeden.
– Men dette er jo det rene erkesludder! Skulle den menige soldat være den mest ansvarlige av oss ? Hvilken uhyrlighet! Hvilken urett mot den enkelte! – Det er absurd! – I forhold til hva er det absurd ? – I forhold til hva ? Herregud – – I forhold til det bestående system, eller mer korrekt: innen dette systems sammenheng. Men hvis man etablerte et system der det ble ansett som mer ansvarsfullt å utføre befaling enn å gi den, eller hvis man innser at det system som nå råder, er et kunstig produkt av menneskers maktbrynde …
– Av menneskets naturlige trang til å beskytte seg er soldatens broderskap oppstått. – Trangen blir fort til maktbrynde som skaper et system i strid med de naturlige relasjoner.
– Hva er det De snakker om ? Prøv nå å forstå hva det er jeg sier: Skal den menige soldat være mer ansvarlig enn hans general ? Og generalen mer ansvarlig enn den politiske ledelse som bestemte angrepsmålet, tid og åpningssted og ga befaling om angrepet ?
– Hvilken øverste universelle myndighet har i sin lovbok skrevet at generalen MÅ og SKAL adlyde politikeren ? Hvor står det universelt skrevet at soldaten MÅ og SKAL adlyde generalen ?
– Nei svar meg nå på spørsmålet: Er den menige soldat ansvarlig for krigens planlegging og igangsetting, eller er han ikke det ?
– Nei, det er selvfølgelig generalene og politikerne. Men soldaten er medansvarlig for de politiske tilstander som gjorde planlegging og igangsetting av krigen mulig, og derfor er han medansvarlig for krigen, som han jo for øvrig deltar i. Vi er alle medansvarlige. Dessuten har vi hovedansvaret for hver eneste handling vi utfører etter ordre. Dette er den naturlige orden som her krysser den kunstige, og den er den eneste som gir grunnlag for en virkelig opplevelse av ansvaret. For den er NÆR. Det kollektive ansvar kan være et skjold vi skjuler vår feighet bak, noe som kan pulverisere forandringsforsøk. Og det har skjedd regelmessig. For den er FJERN.
Hvis ikke de hadde gjort det, ville andre ha gjort det!
I den nye kulten av de unike blir det å være vanlig, bare en helt vanlig ungdom – som for flesteparten av dem er et uungåelig faktum – ansett å være mindreverdig. Å være vanlig innbærer å være satt på sidelinja. Det er ikke rart at mange barn sliter med å få øye på hva som egentlig er viktig. Ikke rart at så mange av dem blir nervøse og sliter med å finne sin vei i livet.
Ungdommer har det på mange måter bedre i dag enn noen gang tidligere. For mange kan mulighetene synes nesten uendelige i antall og variasjon. Men i frykt for at barna vil forpurre sine sjanse i den kulturelle overflod, har mange foreldre redusert sine etterkommeres uavhengihet til nesten null. De gir dem ikke muligheten til å leve ut impulser på vei mot nye oppdagelser, til å ta sjanser, utholde prøvelser, oppleve nederlag og finne ut hvordan de best skal takle disse. Hvor de enn snur seg står vi og venter på dem – mest av alt fordi vi ser så mange egenskaper og så stort potensial i dem. Eller håper at vi ser det.
De er fortsatt bare ungdommer under utvikling. Nevrologisk uferdige. Å forvente at de skal ta innover seg himmelvide perspektiver og faktabasert objektivitet eller prinsipper om rettferdighet, ikke minst i deres egen sosiale sirkel, blir urimelig. De har heller ikke selv valgt de omstendighetene de er født inn i og er oppdratt under. Som med så mye annet i livet ble de valgene gjort av andre.
Og disse unge streberne har skylappene på. De er blitt trent, formet og styrt til å prestere, ha alle svarene, få seksere, spille Bach, for evig og alltid bevise hvor enestående de er. I alt de foretar seg er fallhøyden derfor farlig stor. Ved det minste tegn til motstand er foreldrene på pletten. Dette er ungdommer, må vi huske, som er vokst opp med å se ultralydbildene av seg selv i ramme på bokhyller, barn av foreldre med Facebook-meldinger om familien som ofte tipper over i selvskryt, litt som julekort med portretter av en vellykket familie omkranset av tekstlige oppramsinger av det tilbakelagte årets triumfer.
En dag eller to etter fødselen ble de plassert i barnesetet i bilen , og på en måte har de fortsatt ikke kommet seg ut av barnesetet. De fortsetter å kjøres trygt langs polstrede, enveiskjørte livsveier. De kjøres til volleyballtrening, til celloøving, sjakkturnering, matteleir, holdningskurs, og <<hjernetrening>>.
Forventningene – eller snarere det brennende håpet – er at alle disse investeringene skal kaste av seg, raskt og i rikt monn. Mødre og fedre er strtegiske planleggere, daglige ledere, finansdirektører, markedsjefer, sjåfører, og, om noe skulle gå på tverke, problemløsere. Om virkelige katastrofer skulle inntreffe, som for lite spilletid i en kamp, en firer på naturfagprøven eller kjolekrise før juleballet, er de kavaleriet som stormer inn og redder dagen. Dette gjelder selvsagt ikke alle ungdommer. Men det gjelder mange av dem, og stadig flere.
Også lek, avslapning og god gammeldags tid til å drive dank er blitt invadert av foreldrene. Dagens tenåringer har helt fra de var små fått organisert leken av voksne. Når de ikke er på skolen, på trening eller kurs, har foreldrene valgt hvem, når, hvor, hvor lenge, og ofte, de skal leke. Trenden fortsetter selv for store barn. De kjøres og hentes til og fra gjennomorganiserte treninger hvor ledere roper, dommere blåser i fløyta, og foreldre heier, klager og gir instruksjoner.
For mange av dem begynner forventningsjaget å føles som et press. Det virker som om det er selvsagt at de skal oppnå alle de hårete målene som er satt for dem. Om de skulle mislykkes, eller til tross for all innsats skulle streve, stå fast eller gå seg bort – eller om våre hese heiarop begynner å få malingen til å flasse – prøver vi å endre spillereglene eller senke forventningene til et nivå hvor vi kan kalle podene vellykkede likevel.
Og hvorfor ?
Alt for mange av dagens tenåringer er ofre for sine foreldres gode intensjoner, eller passive representanter for foreldrenes forfengelighet, eller sjakkbønder i et spill basert på foreldrenes usikkerhet eller uro, eller begrensede forestillingsevne. Ungdommene blir til utstillingsdukker i et rustningskappløp med naboer og andre virkelige eller innbilte motstandere, og konkurransen er knallhard.
Når de står på toppen av podier som er bygget opp av de betydelige ressursene som er investert i dem, kan barna se ganske høye ut. Utsikten der oppe kan også være fenomenal og givende. Men alt for ofte, er jeg redd, tilkjennes de privilegier som bygger opp under en gryende narsissisme, forventninger om forang, og overfladisk og/eller robotaktig tenkning, uansett hvor utilsiktet det er. Empatien visner. Modningsprosessen bremser eller stanser opp. Selvstendighet dør ut før den får blomstret opp. Og den bekymrede forelder føler seg nok en tvunget til å gripe inn.
Jeg tenker at disse overbeskyttede barna, våre barn, kan og bør bli en del av løsningen for en klode som sårt trenger en løsning. Med alle sine fortrinn kunne og burde de ledet an. Om våre barn blir ute av stand til å gjøre den nødvendige jobben, på grunn av velmente feilprioriteringer og bortkastede muligheter, hvem skal da gjøre den ? Hva er vitsen med en sivilasjon hvis de som får dra nytte av dens beste sider kaster bort tiden på egoisme og selvbedrag ?
Det er etter mitt syn en reell fare for at mange av oss har trådd litt feil i oppdragelsen av våre barn. Vi risikerer at barna våre ikke får sjansen til å leve produktive givende liv. Med fare for anklager om å male fanden på veggen, frykter jeg at dersom vi sender tilstrekkelig mange uforberedte overbeskyttede barn ute i verden, risikerer vi at vår sivilasjon, eller det som for tiden gir seg ut for å være den, knekker sammen under vekten av sin egen hulhet.
David McCullough Jr. fra forordet i hans bok Du er ikke unik! som kan kjøpes her http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=10250605
Vi har blitt formet fra den dagen vi kom ut fra våre mødres liv, fordi vi er programerbare. Men vi behøver ikke la andre programmer oss, vi kan gjøre det selv, men i de fleste tilfeller så er det meget vanskelig fordi det betyr å knuse vante tankebaner, å gi slipp på komfortable virkelighetsoppfattelser som man ikke vil erstatte med nye, da slikt noe truer den komfortsonen man er i.
De fleste vil heller forsterke den programmeringen de har fått, gjerne med en mur som ingenting kan bryte gjennom. Men en mur som ikke er laget av det rette materialet vil før eller seinere smuldre opp. Og når den gjør det, for det vil den etterhver, da står man der naken uten noe forsvar.
Det man ikke vet det har man i de fleste tilfeller faktisk vondt av. I eldre tid før internett, så var det å tilegne seg helhetlig informasjon og kunnskap vanskelig, man hadde da en unnskyldning for å ikke kunne skille mellom løgn og sannhet, hva som var god programvare og hva som var dårlig, fordi det var meget vanskelig å finne alle bitene til puslespillet. I dag så kan man ikke lenger bruke den unnskyldningen, i dag er alt tilgjengelig, i dag kan man klare å sette sammen hele bildet, men det kommer an på prosessoren, det kommer an på om man engasjerer seg i problemene i verden og ønsker å gjøre noe med dem eller om man er bare er likegyldig. Og er man likegyldig, da vil man ha en prosessor som ikke yter stort.
Den sterkeste muren man kan bygge, vil være en mur av kunnskap der evnen til å skille mellom løgn og sannhet er mørtelet, det vil være den ultimate brannmuren som ikke noe virus vil klare å byte gjennom. Vi kan alle bli en robust komputer som flere å flere vil bygge når de oppdager hvilke fantastiske egneskaper den har, nettopp fordi den har programmert seg selv, konstruert sitt eget antivirus og brannmur ved hjelp av kunnskap og informasjon som er satt sammen på riktig vis.
“Menneskehjernen , denne utrolige kraftige datamaskinen – kontrollsenteret som hver enkelt av oss er utstyrt med, er i stand til å gjøre hva som helst innen fornuftens grenser. Men man må vite hvordan man skal behandle den. Hvis man behandler den riktig og gir den de rette direktivene, vil den arbeide for oss på den rette måten, men hvis man gir den mentale datamaskinen sin gale direktiver, vil den handle på grunnlag av disse gale direktivene som en selv og resten av verden har gitt den, uten i det hele tatt å være klar over det.
Gjentagelse er et overbevisende argument. Hvis noen gjentar noe lenge nok så vil vi begynne å tro på det, hvis vi ikke har en god kritisk sans. Det være seg om det er noe som blir sagt om oss personlig, om andre eller hvordan vi burde oppfatte verden. Med andre ord lar vi andres direktiver trenge inn slik at hjernen godtar dem, vi blir da programmert av andre i stedet for av oss selv.
I de siste fem tiårene har vi lært mer om hvordan menneskehjernen fungerer enn det som har vært kjent opp gjennom hele historien tidligere. Vi vet nå at gjennom en utrolig komplisert psykologis mekanisme, en felles innsats fra hjernen og “sinnet”, blir vi det levende resultatet av våre egne tanker.
Gjennom vitenskaplige oppdagelser har vi påvist vår egen “mentale programmering” og spørsmålet om hvorvidt vi lykkes eller mislykkes med det vi forsøker å utrette i livet, fra noe så viktig som et livsmål til noe så “lite” som hva vi utfører i løpet av en enkelt dag.
Hvordan vi opptrer og oppfatter oss selv og andre er betinget av hvordan hjernen vår er programmert gjennom andre og av oss selv og hvor mye av den forsøkte programmeringen vi har godtatt. Det er umulig for noen av oss å gjøre noe som helst, uansett hvor ubetydlig det er, uten å bli påvirket av betingingen vår. Hvert skritt vi tar, alt vi foretar oss eller hvert ord vi sier, påvirkes og påvirker.
Hvis alt vi foretar oss påvirkes av tidligere programmering, da vil resultatet av handlingene våres selvfølgelig også bli påvirket. Hvordan vi oppfatter oss selv og andre er uløselig knyttet til ord og tanker om oss selv som vi har lagret i underbevisstheten. Og for de fleste av oss er det slik at det som er lagret der, ble bestemt for oss av andre.
Vi blir det vi tenker på mest. Om vi lykkes eller feiler i det vi setter oss fore avhenger av vår programmering, hva vi godtar av andre og hva vi sier når vi snakker til oss selv.
Det spiller ingen rolle om vi tror på dette eller ikke . Hjernen tror ganske enkelt det vi oftest sier til den. Og det vi sier om oss, kommer den til å skape. Med hjernen kontrollerer vi nesten alt i vår tilværelse. Den er uten tvil vårt viktigste organ /muskel.
Uansett hva vi plasserer i hjernen, på en eller annen måte, er det det vi får ut igjen, på en eller annen måte. Uten innsikt i de faktiske prosessene som gjør at menneskehjernen aksepterer informasjonen (programmering) og siden reagerer, dirigerer og kontrollerer oss, ville det være vanskelig (eller umulig) å skape noe som fungerte og fortsatte og fungere i det uendelige.
Hjernen er sjefen. Hvis man er intressert i å få til permanente forandringer av noe slag, er man nødt til å følge reglene. Hvis vi vil få til en forandring og sørge for at den blir permanent, er vi nødt til å gjøre det på den måten hjernen fungerer.
Dette gjøres ved å gi hjernen nye direktiver (omprogrammering). Menneskehjernen gjør alt vi sier til den, hvis vi sier det ofte eller sterkt nok! hvis vi sier noe negativt eller positivt om oss selv, andre eller omgivelsene, aksepterer hjernen det, og handler deretter. Underbevistheten ser ikke forskjell på en uttalelse om at vi er klossete og en uttalelse om at vi er elegante. Den vet ikke forskjellen på å få vite at vi er fattige eller rike. Den godtar programmeringen slik vi gir den.
Den indre programmeringsmekanismen vår behandler alt vi mater inn i den med den samme likegyldigheten. Dette innebærer et konkret “programmerings vokabular” som er formet på en spesiell måte og som alle kan bruke når som helst, for å stryke ut og erstatte den gamle negative programmeringen med positive nye direktiver.
Man kan f.eks bruke denne programmeringen som man gjentar ti ganger etter hverandre to til tre ganger om dagen. “For hvert sekund som kommer og går og på alle mulige måter både fysisk og psykisk, så blir jeg mer og mer intelligent, frisk, tålmodig, vennlig, forståelsesfull, lykkelig, medfølende, kreativ og fleksibel for hvert eneste sekund av døgnet som kommer og går” Du bytter ut mine direktiver med dine egne.
I hjernen oppstår det biokjemiske, elektriske impulser. Disse elektriske impulsene, de spesielle mentale kommandoene som dirigerer og styrer oss , kalles tanker.
Hver tanke vi tenker, hver bevisste eller ubevisste tanke som oppstår i oss, omformes til elektriske impulser som i sin tur dirigerer kontrollsentrene i hjernen vår elektrisk og kjemisk og kontrollerer hver eneste bevegelse, følelse og hver handling vi utfører, hvert sekund, hvert, minutt, hver time og hvert eneste døgn året rundt.
Uansett hvilke “tanker” vi har programmert inn i oss selv eller har tillat andre å programmere inn i oss, påvirker, styrer eller kontrollerer de alt ved oss. Fra den dagen vi ble født har vi mottatt en svimlende mengde programmering. Noe av programmeringen er åpenbar, men mye av den er vi aldri klar over at vi mottar.
De åpenbare programmene er kommentarene, spørsmålene og uttalelsene som rettes til oss direkte. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut. Vi får vite hva vi kan forvente, hva vi skal tro på, hvordan vi skal oppføre oss og hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Fra vi er barn og helt avhengig av andre, er det viktig for at vi skal overleve at vi lytter til andre og tror på det de sier. På denne måten lærer vi og akseptere det andre sier til oss-og vi lærer å tro på det.
Det voksne sier til oss mens vi er barn, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Det former vår oppfatning om mesteparten av det som foregår omkring oss og nesten alt vi etterhvert mener om oss selv, andre og våre omgivelser.
Hvis vi står overfor en nye tanke eller et nytt bilde, et vi aldri har tenkt eller forestilt oss tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten vår som den nye informasjonen kan knyttes til slik at det nye får mening som vi lettere kan forstå. Hver eneste nye tanke vi tenker, må ha en gammel tanke å knytte seg til, et sted å innpasse seg. Med andre ord så er en av hjernens primære hoved funksjoner å sammenligne.
Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner. Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt vi tenker på til noe vi allerede tror på. Når man forstår dette, blir det lett å innse at det er vanskelig å lære gamle hunder nye triks, forandre tankegangen eller frigjøre oss fra ideer som vi er fast forankret i. Det forteller oss også hvorfor det er slik at jo lenger vi tror på noe, desto vanskligere blir det å forandre denne oppfatningen. Jo lengere vi har godtatt tanken, desto “sannere” blir den.
I våre mentale kontrollsentra fyller vi til randen mappene som støtter det vi oftest har sagt til oss selv, og vi kaster ut alt som går imot det. Og i mellomtiden sørger vi for å være lykkelig uvitende om ting ved oss selv og verden ellers, som kunne ha betydd noe i tilværelsen vår, noe som kalles sannhet.
Det vi eller andre sender inn i hjernen vår, er det vi kommer til å få ut igjen. Vi har også fått vite at underbevistheten er som en svamp, den tror alt vi forteller den, også en løgn, hvis vi eller andre sier det ofte og/eller sterkt nok.
Ettersom vi har blitt programmert av våre medmennesker, er det naturlig at vi også gir videre den samme typen programmering til andre. Hvis vi ikke lærer noe annet ender det med at vi gir den samme programmeringen til våre egne barn.
Når de fleste av oss når voksen alder, er vi så betinget til å tenke på en bestemt måte, at det har blitt en vane. vår tankegang har blitt fastlåst. Og for de fleste fortsetter det å være på den måten. Hvordan vi ser på livet, hva vi tror om oss selv og andre, hvordan vi ser på våre omgivelser og hva vi gjør med det, filtreres gjennom våre forutfattede meninger.
Livet er ikke et spørsmål om flaks eller hell. Vi lever ikke ut livet ved et spillebord. Hvis vi overlater livet til tilfeldighetene, er det stor fare for at vi kommer til å mislykkes.
Adferd:
Det som mest direkte kontrollerer om vårt liv blir en fiasko eller en suksess er vår adferd, hva vi gjør eller ikke gjør. Adferd betyr våre handlinger. Hvordan vi opptrer, hva vi gjør , hvert øyeblikk på dagen bestemmer hvorvidt vi kommer til å lykkes i dette øyeblikket eller den dagen i det vi foretar oss. Den rette serien med riktige handlinger vil alltid føre til at tingene fungerer bedre enn rekken av gale handlinger.
Følelser:
Alle handlinger vi gjennomfører, blir først filtrert gjennom våre følelser. Hva vi føler om noe eller noen, vil alltid bestemme eller påvirke det vi gjør og hvordan vi gjør det.
Hvis vi har gode og positive følelser om noe eller noen, forholder vi oss mer positivt til det/den/de. Følelsene våre får direkte innflytelse på handlingene våre.
Hvordan oppstår følelsene dine ? Fikk du dem tilfeldig ? Aldri. Følelsene dine skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av dine:
Holdninger:
Holdningene er perspektivet vi ser livet i. Enkelte mennesker ser ut til å ha en god holdning til nesten alt mulig. Men når vi ser nærmere etter, vil vi kunne konstatere at de fleste av oss har en kombinasjon av holdninger, noen gode, andre ikke fullt så gode.
Uansett hvilken holdning vi har til noe eller noen, vil den/de påvirke hvordan vi føler, noe som i sin tur bestemmer hvordan vi reagerer. Hvor får vi holdningene våre fra ? Blir vi født med dem eller kommer de ingensteds fra ? Holdningene vi har, skyldes ikke tilfeldigheter. De er ikke noe som kommer av seg selv. Holdningene våre skapes, kontrolleres eller påvirkes helt av våre:
Oppfatninger:
Våre oppfatning om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre følelser og dirigerer våre handlinger på godt og vondt. Oppfatningen vi har om noe er så mektig at de til og med kan få et eller annet til å fortone seg om noe annet enn det det virkelig er.
En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant. Den forutsetter bare at vi tror det er sant. Det er kraftige saker. Det innebærer at storparten av det virkeligheten er for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etterhvert har fått av oppfatninger, enten de stemmer eller ikke.
Vi har alle tusenvis av store og små oppfatninger om oss selv og andre og veden vi lever i. Noen av disse oppfatningene er sannsynligvis sanne, de fleste av dem er ikke det. Men sinnet vårt vil opptre som om de er sanne hvis vi tror på dem.
Hvor kommer oppfatningene fra ? Er de medfødte ? Former vi dem selv ?
Oppfatningene våre er ikke en naturlig tilskikkelse. Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår:
Programmering:
Vi tror vi blir programmert til å tro. Betingingen, fra den dagen vi ble født, har skapt, forsterket og nærmest permanent sementert mesteparten av det vi tror om oss selv, andre og det som foregår rundt oss. Enten programmeringen var riktig eller gal, sann eller falsk, er resultatet av den det vi tror.
Alt begynner med programmeringen vår ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt i gang en naturlig årsak og virkning-kjedereaksjon som ikke kan unngå å føre oss til en vellykket selvstyring ellet til en mislykket styring av oss selv, våre ressursers og vår fremtid.
Det er programmeringen vår som bestemmer oppfatningene vi har, og som setter i gang kjedereaksjonen. I logisk progresjon bestemmer det vi tror våre holdninger, som igjen påvirker våre følelser, dirigerer vår adferd og bestemmer våre valg.
Programmering skaper oppfatninger
Oppfatninger skaper holdninger
Holdninger skaper følelser
Følelser skaper handlinger
Handlinger skaper resultater
Slik fungerer hjernen. Hvis du vil styre deg selv på en bedre måte og forandre resultatene dine, kan du gjøre det når du selv vil. Begynne med første skritt. Skift ut programmeringen din. Teknologien har lært oss noe. Den fremspirende forståelsen av menneskehjernen har vist oss den riktige retningen.
Vi har lært at det vi gjør og det vi gjør med oss selv ikke er noe som skjer tilfeldig. Vi har lært at hvem vi er og hva vi er, er resultatet av mer enn en tilfeldig kombinasjon av genetiske tilbøyligheter. Vi har lært at det som skjer i neste omgang – for hver enkelt av oss- er mer opp til oss enn vi kansje har tenkt. Det kommer an på hva vi tenker.”
“Listhaug og Frp kan få si hva de vil, og Solberg sier nesten ingen ting. For stemningene i februar 2016 tyder på et helblått flertall kan være innen rekkevidde høsten 2017. Under disse forutsetningene: Innvandring fortsetter å være hovedsak helt til valget.
Etter min mening så skulle man måtte bevise at man hadde vett nok for å kunne stemme, dvs at man måtte ha kunnskap om hva som skjer i ens eget land og ute i den store vide verden, hvis man ikke klarte å dokumentere det, så skulle man heller ikke fått lov til å avgi noen stemme.
I dag så er 99% av alle politikere PR agenter for de store korporasjonene og man skal være ekstremt naiv for ikke å se det. Folk flest tar til seg informasjon fra mainstream media som jo er finansiert og eid av de samme finans institusjonene som har politikerne i lomma si. Nå har vi jo TiSA og TTIP som det forhandles om og som de prostituerte politiker parasittene stiller seg svært positive til, ihvertfall brunskjortene, dvs Høyre og Frp. Og disse forhandlingene som vil få enorme konsekvenser for hver mann og kvinne i dette landet blir holdt hemmelige.
Men så har vi denne invandringskrisa da, den er kjekk å ha som distraksjon serru, for folk flest er livredde de som ikke er som dem selv, men hvorfor i svarte helvete er de da ikke livredde våre “kjære” folkevalgte, de er da pokker i meg mye mer skremmende enn invandrerne. Og i ly av denne distraksjonen, som de selv har konstruert, så kan de undertegene TiSA og TTIP avtalene uten at vi kommer med noen insigelser, og da er løpet kjørt
Hva er det jeg snakker om ? Det skal jeg fortelle deg. Våre “kjære” folkevalgte har sammen med NATO de siste årene bombet flere land sønder og sammen under påskudd av å stanse terrorisme, noe som jo er helt hinsides og paradoksalt når vi ser resultatet av deres demokratisering av disse såkalte “terrorstatene”, alle landene de har angrepet hadde det bedre før NATOs ingripen, mye bedre. Så hvem er de virkelige terroristene ? Siden folk flest ikke klarer å tenke klart så skal jeg stave det ut her:
Politikerne, våpenprodusentene, og bankene er de skyldige, men ingen peker i den retningen, enda det er så åpenlyst som det kan bli. Og når jeg leser aviser eller en sjelden gang ser på tv hos min far eller snakker med folk som tror blindt på det mainstream media forteller dem, så få jeg lyst til å rope: Hvor jævlig blind går det an å være, hvorfor er dere så forbannet stolte av deres uvitenhet ?
Jeg avslutter med krigsveteran Mike Prysner sine ord, for mer sannferdig enn det han sier her, det går det ikke an å få sagt det, og forstår man ikke det, da er man en del av problemet:
“Our real enemies are not those living in a distant land whose names or policies we don’t understand; The real enemy is a system that wages war when it’s profitable, the CEOs who lay us off our jobs when it’s profitable, the Insurance Companies who deny us Health care when it’s profitable, the Banks who take away our homes when it’s profitable. Our enemies are not several hundred thousands away. They are right here in front of us”
Ja det finnes konspirasjonteorier som er helt på trynet, der folk tror på teorier som overhodet ikke har rot i virkeligheten, men når det er sagt så brukes ordet konspirasjon og konspirasjonsteorier også som hersketeknikkmiddel for å fjerne troverdigheten til dem som har god grunn til å kritisere de med mye makt og stor økonomisk innflytelse, for man vet at på den måten overbeviser man de som er fornøyde med ferdiglagde konklusjoner, de som aldri går i dybden selv for å finne ut om noe er riktig eller galt, men som vil ha svart/hvitt svar slik at de selv slipper å finne svarene, mennesker som stoler blindt på myndighetene og deres repesentanter.
Når de som skriver nedsettende om dem som stiller kritiske spørsmål om vaksiner eller andre relevante saker det er helt legitimt å stille kritiske spørsmål rundt, uten at de dokumenterer det de påstår, men kun bruker påstander, så er det jo disse som driver å lirer av seg konspirasjoner der hersketeknikker er hovedingrediensen, og da snakker man jo også om uærlige individer som prøver å dekke seg bak kvasi vitenskapelige liksom argumenter i et forsøk på å villede de som ingen kunnskap har, men som tror på liksom autoriteter. Og når man gjør det så viser man jo bare at man ikke er ute etter å gjøre det rette, men å ha rett, at man på død og liv vil at andre også skal adoptere ens dogmatiske tro.
When Speaker Newt Gingrich greeted Dr. David Lewis in his office overlooking the National Mall, he looked at Dr. Lewis and said: You know youre going to be fired for this, dont you? I know, Dr. Lewis replied, I just hope to stay out of prison. Gingrich had just read Dr. Lewiss commentary in Nature, titled EPA Science: Casualty of Election Politics. Three years later, and thirty years after Dr. Lewis began working at EPA, he was back in Washington to receive a Science Achievement Award from Administrator Carol Browner for his second article in Nature. By then, EPA had transferred Dr. Lewis to the University of Georgia to await terminationthe Agencys only scientist to ever be lead author on papers published in Nature and Lancet.The government hires scientists to support its policies; industry hires them to support its business; and universities hire them to bring in grants that are handed out to support government policies and industry practices. Organizations dealing with scientific integrity are designed only to weed out those who commit fraud behind the backs of the institutions where they work. The greatest threat of all is the purposeful corruption of the scientific enterprise by the institutions themselves. The science they create is often only an illusion, designed to deceive; and the scientists they destroy to protect that illusion are often our best. Boken kan kjøpes her: https://www.adlibris.com/no/e-bok/science-for-sale-9781628738728
Though pillage, profit, and plunder have been a mainstay of war since pre-colonial times, there is little contemporary focus on the role of finance and economics in today’s “Drug Wars”–despite the fact that they boost US banks and fill prisons with poor people. They feed political campaigns, increase the arms trade, and function as long-term fixes to capitalism’s woes, cracking open new territories to privatization and foreign direct investment.
Combining on-the-ground reporting with extensive research, Dawn Paley moves beyond the usual horror stories, beyond journalistic rubbernecking and hand-wringing, to follow the thread of the Drug War story throughout the entire region of Latin America and all the way back to US boardrooms and political offices. This unprecedented book chronicles how terror is used against the population at large in cities and rural areas, generating panic and facilitating policy changes that benefit the international private sector, particularly extractive industries like petroleum and mining.
This is what is really going on. This is drug war capitalism. Dawn Paley is a freelance journalist who has been reporting from South America, Central America, and Mexico for over ten years. Her writing has been published in the “Nation,” the “Guardian,” “Vancouver Sun,” “Globe and Mail,” “Ms.” magazine, the “Tyee,” “Georgia Straight,” and “NACLA,” among others.
‘
“Bailout “is a jaw-dropping play-by-play of how the Treasury Department bungled the financial bailouts…With a prosecutor’s logic and copious footnotes, Barofsky makes it clear that things are rarely what they seem in Washington.”–“USA TODAY”
At the height of the financial crisis in 2008, Neil Barofsky gave up his job as a prosecutor in the esteemed US Attorney’s Office in New York City, where he had convicted drug kingpins, Wall Street executives, and perpetrators of mortgage fraud, to become the inspector general in charge of overseeing administration of the bailout money. From the onset, his efforts to protect against fraud and to hold big banks accountable for how they spent taxpayer money were met with outright hostility from Treasury officials in charge of the bailouts.
In this bracing, page-turning account Barofsky offers an insider’s perspective on the mishandling of the $700 billion TARP (Troubled Asset Relief Program) bailout fund. With vivid behind-the-scenes detail, he reveals the extreme lengths to which our government officials were willing to go in order to serve the interests of Wall Street firms at the expense of the broader public–and at the expense of effective financial reform.
“Bailout” is a riveting account of Barovsky’s plunge into the political meat grinder of Washington, as well as a vital revelation of just how captured by Wall Street our political system is and why the too-big-to-fail banks have become even bigger and more dangerous in the wake of the crisis.
The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) performs one of the most important jobs in the world. It surveys climate research and writes a report about what it all means. This report is informally known as the Climate Bible. Cited by governments around the world, the Climate Bible is the reason carbon taxes are being introduced, heating bills are rising, and costly new regulations are being imposed. It is why everyone thinks carbon dioxide emissions are dangerous. What most of us don’t know is that, rather than being written by a meticulous, upstanding professional in business attire, the Climate Bible is produced by a slapdash, slovenly teenager who has trouble distinguishing right from wrong. This exposé, by an investigative journalist, is the product of two years of research. Its conclusion: almost nothing we’ve been told about the IPCC is actually true.
From the Orwell Prize shortlisted author of Freedom for Sale, The Rich is the fascinating history of how economic elites from ancient Egypt to the present day have gained and spent their money. Starting with the Romans and Ancient Egypt and culminating with the oligarchies of modern Russia and China, it compares and contrasts the rich and powerful down the ages and around the world. What unites them?
Have the same instincts of entrepreneurship, ambition, vanity, greed and philanthropy applied throughout? As contemporary politicians, economists and the public wrestle with the inequities of our time – the parallel world inhabited by the ultra-wealthy at a time of broader hardship – it is salutary to look to history for explanations. This book synthesises thousands of years of human behaviour and asks the question: is the development of the globalised super-rich over the past twenty years anything new?
Frances E. Jensen er lege, professor i nevrologi og ekspert på hjernens utvikling. Men da barna hennes kom i tenårene, opplevde hun plutselig at hun verken kunne forstå eller forutsi hva som foregikk eller hvordan de utviklet seg. Det ble startpunktet for en undersøkelse av hva som egentlig foregår i tenåringshjernen. For det er ikke slik, som vitenskapen lenge antok, at hjernen utvikles ferdig i løpet av barndommen, den utvikler seg og er i endring gjennom hele livet.
Og forstår vi hva som kjennetegner tenåringshjernen, hva som skiller den fra den voksne hjernen og hva slags prosesser den er i, blir vi også bedre i stand til å forstå tenåringenes liv og verden, og til å hjelpe dem med det som er vanskelig. Dette er uunnværlig lesning for alle som har å gjøre med tenåringer. Forfatteren samler den beste tilgjengelige kunnskapen om tenåringshjernens utvikling til en tilgjengelig og lesverdig bok, med blikk for de praktiske problemene som gjerne rammer ungdommer og menneskene rundt dem. Hun skriver med faglig tyngde, klokskap og varme.
An “admirably researched and lucidly written” investigation of the corporate takeover of the media―and what it means for Americans ―that “should serve as a wake-up call” (Daniel Schorr, NPR)
For the residents of Minot, North Dakota, Clear Channel Communications is synonymous with disaster. When a train derailment sent a cloud of poisonous gas drifting toward the small town, Minot’s fire and rescue departments attempted to use local radio to warn residents of the approaching threat. But in the age of canned programming, there was no one at the six local non-religious commercial stations, all owned by Clear Channel, to take the call. The result for the people of Minot: one death and more than a thousand injuries.
Opening with the story of the Minot tragedy, Fighting for Air takes us into the world of preprogrammed radio shows, empty television news stations, and copycat newspapers to show how expanding conglomerate ownership of all media has harmed American political and cultural life―and how malign neglect by the federal government allowed it to happen. In a call for action, Fighting for Air also reveals a rising generation of activists and citizen journalists who are insisting on the local coverage we need and deserve.
Why is America living in an age of profound economic inequality? Why, despite the desperate need to address climate change, have even modest environmental efforts been defeated again and again? Why have protections for employees been decimated? Why do hedge-fund billionaires pay a far lower tax rate than middle-class workers?
The conventional answer is that a popular uprising against big government led to the ascendancy of a broad-based conservative movement. But as Jane Mayer shows in this powerful, meticulously reported history, a network of exceedingly wealthy people with extreme libertarian views bankrolled a systematic, step-by-step plan to fundamentally alter the American political system. The network has brought together some of the richest people on the planet. Their core beliefs that taxes are a form of tyranny; that government oversight of business is an assault on freedom are sincerely held. But these beliefs also advance their personal and corporate interests: Many of their companies have run afoul of federal pollution, worker safety, securities, and tax laws.
The chief figures in the network are Charles and David Koch, whose father made his fortune in part by building oil refineries in Stalin s Russia and Hitler s Germany. The patriarch later was a founding member of the John Birch Society, whose politics were so radical it believed Dwight Eisenhower was a communist. The brothers were schooled in a political philosophy that asserted the only role of government is to provide security and to enforce property rights.
When libertarian ideas proved decidedly unpopular with voters, the Koch brothers and their allies chose another path. If they pooled their vast resources, they could fund an interlocking array of organizations that could work in tandem to influence and ultimately control academic institutions, think tanks, the courts, statehouses, Congress, and, they hoped, the presidency. Richard Mellon Scaife, the mercurial heir to banking and oil fortunes, had the brilliant insight that most of their political activities could be written off as tax-deductible philanthropy.
These organizations were given innocuous names such as Americans for Prosperity. Funding sources were hidden whenever possible. This process reached its apotheosis with the allegedly populist Tea Party movement, abetted mightily by the “Citizens United” decision a case conceived of by legal advocates funded by the network.
The political operatives the network employs are disciplined, smart, and at times ruthless. Mayer documents instances in which people affiliated with these groups hired private detectives to impugn whistle-blowers, journalists, and even government investigators. And their efforts have been remarkably successful. Libertarian views on taxes and regulation, once far outside the mainstream and still rejected by most Americans, are ascendant in the majority of state governments, the Supreme Court, and Congress. Meaningful environmental, labor, finance, and tax reforms have been stymied.
Jane Mayer spent five years conducting hundreds of interviews-including with several sources within the network-and scoured public records, private papers, and court proceedings in reporting this book. In a taut and utterly convincing narrative, she traces the byzantine trail of the billions of dollars spent by the network and provides vivid portraits of the colorful figures behind the new American oligarchy. “Dark Money” is a book that must be read by anyone who cares about the future of American democracy.
Learn the Hidden Truth About the Banking Industry! What are the big banks up to? Do you have any idea what goes on behind closed doors? Would you like to know the truth? ?Thank God for Money Laundering: Big Banks Sure Do!? describes how drug smugglers, terrorists, and common criminals launder money through our biggest and most trusted banks. Paying special attention to American Express, this book explains how money laundering works, and why it is tolerated by the US Government.
You’ll learn how our modern banking system grew out of the goldsmithing industry and began the “hidden fraud” of fractional reserve banking. This book also explains how the Federal Reserve was created, and how money equals debt. Even more disturbingly, it describes how big banks created the financial disaster of 2008, tricked thousands of homeowners into foreclosing on their mortgages, and faced little or no punishment from our justice system!
This revolutionary book cites many examples of wrongdoing by the nation’s top 20 banks. It explains: How big banks launder dirty money every day The balance of deposit insurance versus government strength Fake debt and false promises American Express Patterns and Practices How and why the 2008 Wall Street Collapse Happened ?Thank God for Money Laundering: Big Banks Sure Do!? helps you understand how one of Wall Street?s most prestigious banks creates fake debt, charges fake fees, and generates fake profits.
These false profits influence stock market prices, meaning your investments might not be worth what you think they are! Here’s a preview of what you can learn from this revealing book: “Did you know that corporate profits at many of Wall Street?s most prestigious institutions may be fake? Did you know that the prices of many familiar stocks sold on Wall Street might also be fake?
And, did you know that the bulk of our money may be fake as well? How about this: Did you know by their own admission and from an accounting standpoint, the US Government is bankrupt and our national banks are nothing more than illusory businesses? No, these are not the words of a crazy man ranting about the evils of money and Wall Street, but interpretations of a natural series of events through history, one step at a time. The problem is that few understand these outcomes; even fewer care.” BUY ?Thank God for Money Laundering: Big Banks Sure Do!? TODAY, and learn what’s really going on behind-the-scenes. It’s a book every American should read!
Democratic liberalism v. authoritarianism ? the ideological divide that defined the twentieth century. But when the cold war ended, ?the end of history? was proclaimed. Soon the fire of freedom would burn worldwide, the experts said. And where markets were freed, human rights would inevitably follow.
Or not. In the last twenty years, nations including India, Russia, China and the United Arab Emirates have disproved the idea that capitalism and democracy are inextricably linked. Emerging middle classes have proven themselves all too willing to sacrifice certain democratic rights ? including free speech, an open media, and free elections ? in exchange for prosperity. But they are not alone. We are all doing it. Alarmingly, Western democracy has adopted some of the attributes of that authoritarianism.
Combining boots on the ground reporting with incisive analysis, award-winning journalist John Kampfner describes this alarming trend ? one which has only been exacerbated by the global economic meltdown ? and what citizens must do to counter it.
Judicial Watch President Tom Fitton exposes Obama administration secrecy, secrets, and corruption by providing behind-the-scenes details of what America s leading government watchdog has uncovered in its and successful legal battles to pry loose secret documents from a stonewalling Obama administration. Judicial Watch, America s largest non-partisan government watchdog, has investigated the Clinton, Bush, and Obama administrations. Judicial Watch is the group that helped impeach Bill Clinton and took the Bush White House secrecy all the way up to the Supreme Court. Since the beginning of the Obama administration, this grassroots group has filed over 700 open records demands and dozens of lawsuits, including a successful fight over the secret Obama White House visitor logs.
In this book, Fitton reveals what Judicial Watch has uncovered in its battles on high-profile issues, such as the bailouts, Obamacare, terrorism, the Black Panther scandal, czars, the ACORN network, illegal immigration and stealth amnesty, the Obama White House s actions against FOX News Channel, and Obama s radical Chicago connections.
The book provides highlights of Judicial Watch s historic role in pursuing corruption and the truth during the Clinton and Bush administrations. “The Corruption Chronicles “comprehensively highlights how the Obama administration, which promised to be the most transparent administration in history, became the most secretive in a generation, and it exposes the inside facts that the Obama administration has desperately fought sometimes in court to keep from the American people. A major feature documentary film is slated to debut nationally in late Spring 2012 and will tie in to and support the release of “Secrets.” Both the film and the book will educate the American public about the Obama White House s creation of a government transparency crisis in Washington, DC.”
There have been warnings from scientists and other experts for years that the Nation’s electrical grid system and other critical infrastructures that have almost complete dependency on electricity and electronic components are highly vulnerable to an electromagnetic pulse (EMP) event either from natural or man-made causes.
However, Congress and the administrations of previous and current presidents largely have ignored those warnings. Events such as the September 11, 2001, terrorist attack on the United States and then the devastating Hurricane Katrina that revealed vulnerabilities to those infrastructures heightened that concern. Due to the lapse of time and a relatively calm period since those disasters, policymakers have been lulled back into complacency rather than take preventative action against what could be the biggest threat to US national and economic security in our lifetime.
The threat from an EMP attack on our critical infrastructures either from an impending solar storm of serious intensity expected between 2012 and 2014 or a high-altitude nuclear explosion are threats that could have long-term catastrophic consequences for our society and our way of life.
In 2008 a congressional commission studied the consequences of an EMP attack not only the power grid itself but also the consequences to every sector of our economy: telecommunications, banking, transportation, food, manufacturing, construction, and energy.
While these critical infrastructures continue to face such an impending crisis, Congress has basically ignored its own commission report and instead has treated the threat of an EMP event as a political football to be punted whenever expedient for their own gain. To date, still nothing has been done to protect the nation.
Michael Maloof breaks down that threat in his book A Nation Forsaken. He even outlines how our own military is similarly vulnerable to an EMP event due to its 99 percent dependency on the nation’s electrical grid system for electricity and communications, raising the high prospect that it may not be able to function to defend the nation in its time of greatest need.
While an EMP event on our civilian infrastructure could be serious, it can be managed if government at the federal, state, and local levels gives a high priority to undertake preventative action to lessen its impact to recover from such an event. Now is the time for Congress to act and stop forsaking our nation.”
Dette er en evidensbasert undersøkelse av påstandene som gjøres om sikkerheten og effektiviteten av genmodifiserte avlinger og matvarer. Den er forfattet av John Fagan, PhD, Michael Antoniou, PhD, Claire Robinson, MPhil, og den er den mest aktuelle sammenfatningen av alle argumentene for og imot genmanipulerte matvarer. I denne boken får vi korte og konsise ekspert-svar på konkrete spørsmål som vi alle lurer på. Genmanipulasjon er en omstridt teknologi, og mange frykter konsekvensene av de til nå ukjente bieffektene av slik fikling med naturen. Denne boken er derfor et viktig korrektiv i den politiske debatten om GMO. Med forord av professor emeritus dr. philos. Terje Traavik fra GenØk – Senter for biosikkerhet.
From the food we eat, the water we drink to the air we breathe, everything these days seems capable of killing us. Recently we have seen an unprecedented number of deaths due to medications for diseases that may not even exist, obscure cancers caused by our modern devices, and brutal police tactics. All a coincidence? Think again. In Population Control, acclaimed journalist Jim Marrs lays out a stunning case for his most audacious conspiracy yet: the scheme concocted by a handful of global elites to reduce the world?s population to 500 million by whatever means necessary and make a profit from it.
Marrs, the bestselling author of Rule by Secrecy and The Trillion Dollar Conspiracy, pulls no punches in exposing this evil and chillingly effective plan. He explains how a small group of tremendously wealthy and powerful people control virtually every important industry ? guns, oil, pharmaceuticals, food, and of course the media ? and how it uses this vast network of conglomerates to take actions that lead to the deaths of men and women all over the world.
In the explosive Population Control, Marrs lays bare the damning truths corporate owners don?t want you to discover: how they?ve spied on private citizens, intentionally spread disease, and destroyed the planet chasing profits, all to improve the lives of a privileged few while eliminating everyone else. Finally, he offers a citizen?s blueprint for fighting back.
In these Internet-dominated times, the concept of the mainstream media as the gatekeepers of information has been crashed. In many ways this is a positive step, as bloggers, website operators, and activists can spread their messages without using the mainstream media as a conduit. Citizen journalists have been able to expose and report on many important topics, such as the Boston Marathon bombing, the Arab Spring, and police brutality. Grassroots movements, like the Bring Back Our Girls Twitter campaign after the Boko Haram kidnappings, have sprung up to effect positive change.
When it comes to grassroots journalism, however, the grass is not necessarily greenor natural. A method known as astroturfing has exploded in the age of social media, wherein advertisers, companies, and nonprofit organizations create fake online personas and drum up a slanted narrative on an issue. Astroturfing can be used to convince the public that many people support or oppose a certain cause, position, politician, or organization. Lobbyists and organizations often create a false impression of man-on-the-street support. For instance, astroturfing has been used on both sides of the Affordable Healthcare Act/Obamacare.
Astroturfing explores how the positive elements of citizen journalism have been hijacked in favor of more manipulative tactics. Through in-depth examples and anecdotes, it shows how astroturfing has misled the public. Interviews with journalists and editors, academics, nonprofit employees, and government officials bring a wide array of perspectives to bear on this timely issue.
Although corruption has always been a quietly recognized aspect of development aid programs, the taboo against openly discussing it is only now being widely overcome. Georg Cremer systematically addresses the subject, exploring the nature and impact of corruption, the conditions under which it is most likely to take hold, and the strategies that can enable aid organizations, both NGO’s and those in the state sector, to limit the risk.This is a systematic study of the nature and impact of corruption in development aid programs, the conditions under which it is most likely to take hold, and the strategies that can enable aid organizations to limit the risk.
Shooting Up: A Short History of Drugs and War examines how intoxicants have been put to the service of states, empires and their armies throughout history. Since the beginning of organized combat, armed forces have prescribed drugs to their members for two general purposes: to enhance performance during combat and to counter the trauma of killing and witnessing violence after it is over. Stimulants (e.g. alcohol, cocaine, and amphetamines) have been used to temporarily create better soldiers by that improving stamina, overcoming sleeplessness, eliminating fatigue, and increasing fighting spirit.
Downers (e.g. alcohol, opiates, morphine, heroin, marijuana, barbiturates) have also been useful in dealing with the soldier’s greatest enemy – shattered nerves. Kamienski’s focuses on drugs “prescribed” by military authorities, but also documents the widespread unauthorised consumption by soldiers themselves. Combatants have always treated with various drugs and alcohol, mainly for recreational use and as a reward to themselves for enduring the constant tension of preparing for.
Although not officially approved, such “self-medication” is often been quietly tolerated by commanders in so far as it did not affect combat effectiveness. This volume spans the history of combat from the use of opium, coca, and mushrooms in pre-modern warfare to the efforts of modern militaries, during the Cold War in particular, to design psychochemical offensive weapons that can be used to incapacitate rather than to kill the enemy. Along the way, Kamienski provides fascinating coverage of on the European adoption of hashish during Napolean’s invasion of Egypt, opium use during the American Civil War, amphetamines in the Third Reich, and the use of narcotics to control child soldiers in the rebel militias of contemporary Africa.
Examines the history of the Interim rule, that authorizes the Commissioner of Food and Drugs to waive informed consent for the use of investigational drugs and vaccines for certain military uses.
Major revelations about the US government s drone program bestselling author Jeremy Scahill and his colleagues at the investigative website “The Intercept “expose stunning new details about America s secret assassination policy.
When the US government discusses drone strikes publicly, it offers assurances that such operations are a more precise alternative to troops on the ground and are authorized only when an imminent threat is present and there is near certainty that the intended target will be killed. The implicit message on drone strikes from the Obama administration has been “trust, but don t verify.”
The online magazine “The Intercept” exploded this secrecy when it obtained a cache of secret slides that provide a window into the inner workings of the US military s kill/capture operations in Afghanistan, Yemen, and Somalia. Whether through the use of drones, night raids, or new platforms yet to be employed, these documents show assassination to be central to US counterterrorism policy.
The classified documents reveal that Washington s fourteen-year targeted killing campaign suffers from an overreliance on flawed signals intelligence, an apparently incalculable civilian toll, and an inability to extract potentially valuable intelligence from terror suspects. This campaign, carried out by two presidents through four presidential terms, has been deliberately obscured from the public and insulated from democratic debate. “The Assassination Complex” allows us to understand at last the circumstances under which the US government grants itself the right to sentence individuals to death without the established checks and balances of arrest, trial, and appeal. The book will include original contributions from Glenn Greenwald and Edward Snowden.”
Winner of the 2015 FT & McKinsey Business Book of the Year Award A “New York Times” Bestseller Top Business Book of 2015 at Forbes
One of NBCNews.com 12 Notable Science and Technology Books of 2015 What are the jobs of the future? How many will there be? And who will have them? As technology continues to accelerate and machines begin taking care of themselves, fewer people will be necessary. Artificial intelligence is already well on its way to making good jobs obsolete: many paralegals, journalists, office workers, and even computer programmers are poised to be replaced by robots and smart software.
As progress continues, blue and white collar jobs alike will evaporate, squeezing working- and middle-class families ever further. At the same time, households are under assault from exploding costs, especially from the two major
industrieseducation and health carethat, so far, have not been transformed by information technology.
The result could well be massive unemployment and inequality as well as the implosion of the consumer economy itself. The past solutions to technological disruption, especially more training and education, aren t going to work. We must decide, now, whether the future will see broad-based prosperity or catastrophic levels of inequality and economic insecurity. “Rise of the Robots” is essential reading to understand what accelerating technology means for our economic prospectsnot to mention those of our childrenas well as for society as a whole.
Dr. Udo Ulfkotte, a former editor for the German main daily newspaper, Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), has first hand knowledge of how the CIA and German Intelligence (BND) bribe journalists to write articles free of truth, facts, and with a decidedly pro-Western, pro-NATO bent or, in other words, propaganda.
In his bestselling book Bought Journalists (“Gekaufte Journalisten”), Dr. Ulfkotte explains in great detail the workings of the US and NATO s propaganda campaign and how a lack of compliance with it, on the part of a journalist, can cost a career. Dr. Ulfkotte also provides a wealth of names Journalist for Hire: How the CIA Buys the News is the English translation of Dr. Ulfkotte s bestselling book.”
The Icarus Project and Freedom Center’s expanded 52-page guide gathers the best information we’ve come across and the most valuable lessons we’ve learned about reducing and coming off psychiatric medication. Includes info on mood stabilizers, anti-psychotics, anti-depressants, anti-anxiety drugs, risks, benefits, wellness tools, withdrawal, detailed Resource section, information for people staying on their medications, and much more. Written by Will Hall, with a 14-member health professional Advisory board providing research assistance and 24 other collaborators involved in developing and editing. The guide has photographs and art throughout, and a beautiful original cover painting by Ashley McNamara.
As a native Angeleno who was born in 1960 and came of age in the 1970s, the music produced by the artists who populate this book provided the soundtrack to my youth, so it is a subject matter that is close to my heart. But what really set the hook was discovering, early on in my research, that there were a number of aspects of the Laurel Canyon scene that didn’t really seem to fit in with the prevailing image of a hippie utopia that was ostensibly all about peace and love.
Having grown up right alongside this scene, I was shocked to learn that I didn’t even know that it had existed at all And after asking around, I discovered that no one else that I know in this city did either. After the passage of nearly 50 years, it seemed that this was a story that was long overdue for greater exposure. Even more overdue, it seemed to me, was an expose of some of the hidden truths of Laurel Canyon. Though a few books exploring the scene have popped up over the last several years, all of them have a certain sameness to them, with the same stories told in much the same way. I felt it was time to tell a different version of the story – the one that can be found hiding in the details that are usually left out or glossed over.
The gritty business of politics is not something we usually associate with the occult. But esoteric beliefs have influenced the destiny of nations since the time of ancient Egypt and China, when decisions of state were based on portents and astrology, to today, when presidents and prime ministers privately consult self-proclaimed seers. Politics and the Occult offers a lively history of this enduring phenomenon.
Author and cultural pundit Gary Lachman provocativly questions whether the separation of church and state so dear to modern political philosophy should be maintained. A few of his fascinating topics include the fate of the Knights Templar and the medieval Gnostic Cathars, the occult roots of America and the French Revolution in Freemasonry, Gurdjieff and the swastika, Soviet interest in UFOs, the CIA and LSD, the Age of Aquarius, the millenarian politics that inform the struggle with Islamic terrorism, fundamentalism, and more.
There is nothing uniform about wearing a uniform. This one article of clothing has arguably had a greater impact on the world than any other. From fascists to fashionistas, Uniforms Exposed looks at this most extraordinary of ordinary garments and its cultural meaning in our everyday lives. Tracing the troubling connections amongst religious orders, the military, schools and fetish clubs, Craik shows how uniforms alternately control bodies and enable subversion. What does it mean to wear one? Why do certain professions require them? Do they really tell wearers how to act and others how to respond? Answering these intriguing questions and many more, Craik shows how the uniform inspires fear and love, conformity and subversion, and why it has continued to fascinate across cultures and throughout history.
Erik Jan Hanussen made a name for himself as Europe?s most audacious and controversial soothsayer. Billing himself as ?The Man Who Knows All,? he performed in cabarets and music halls, attracting the attention of everyone from Sigmund Freud and Thomas Mann to Marlene Dietrich and Peter Lorre. His exceptional paranormal abilities ? along with his stage specialty of hypnotizing women to orgasm ? garnered ardent admirers and equally ardent denouncements, religious and otherwise. In March 1932, when Adolf Hitler?s political future seemed doomed, Hanussen predicted a resurgence of the Nazi Party. The prediction proved a psychic salve for Hitler, and Hanussen became an influential confidant of the superstitious fuhrer. But what Hitler didn?t know initially was that Hanussen was not the Dane he claimed to be but a Jew from Moravia whose given name was Herschel Steinschneider.
Charts the relentless rise of the public relations industry and how it has transformed our society. Revealing the roots of the PR movement in the years leading up to the First World War, this work shows how it became a key tool in the struggle to subordinate democracy to corporate rule.
Leading journalists from Fox News, CBS, ABC, MSNBC, newspapers, and other outlets including Dan Rather, Ashleigh Banfield, Robert McChesney, Greg Palast, Pulitzer Prize and Emmy winners, and more recount the press censorship they experienced in the wake of 9/11 security concerns. With a foreword by Gore Vidal and edited by former CBS and CNN producer Kristina Borjesson, this highly acclaimed anthology has been described as “fascinating and disturbing,” “uplifting” and “infuriating,” and a “penetrating collection of powerful essays.” The original edition won the National Press Club s Arthur Rowse Award for Press Criticism and was selected by the New York Public Library as one of the most extraordinary titles of 2002.”
A finalist for a Books for a Better Life Award, this eye-opening, must-read book arms parents with the information they need to make informed decisions about their own health and the health of their babies.
In Your Baby, Your Way award-winning journalist Jennifer Margulis explores our current cultural practices during pregnancy, childbirth, and the first year of a baby?s life, challenges advice given to new mothers, and encourages parents to question what they?re told about prenatal and infant care. Margulis explains how financial interests often skew the treatment we give to mothers and infants, investigating topics such as:
· How the diaper industry perpetuates delays in potty training · Why cesareans are increasingly prevalent · Why more women don?t breastfeed
Based on meticulous research and in-depth interviews with parents, doctors, midwives, nurses, health care administrators, and scientists, Margulis?s impassioned and eloquent critique is shocking, groundbreaking, empowering, and revelatory. Going beyond the advice in the What to Expect books, Your Baby, Your Way inspires and empowers, helping couples have a happier, healthier pregnancy and childbirth, and ?motivates women to ask ?why?? before blindly agreeing to everything their doctor orders? (Booklist).
International Bestseller
A deeply fascinating and urgently important critique of the widespread medicalization of normality
Anyone living a full, rich life experiences ups and downs, stresses, disappointments, sorrows, and setbacks. Today, however, millions of people who are really no more than “worried well” are being diagnosed as having a mental disorder and receiving unnecessary treatment. In Saving Normal, Allen Frances, one of the world’s most influential psychiatrists, explains why stigmatizing a healthy person as mentally ill leads to unnecessary, harmful medications, the narrowing of horizons, the misallocation of medical resources, and the draining of the budgets of families and the nation. We also shift responsibility for our mental well-being away from our own naturally resilient brains and into the hands of “Big Pharma,” who are reaping multi-billion-dollar profits.
Frances cautions that the newest edition of the “bible of psychiatry,” the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-5 (DSM-5), is turning our current diagnostic inflation into hyperinflation by converting millions of “normal” people into “mental patients.” Saving Normal is a call to all of us to reclaim the full measure of our humanity.
Hvordan står det til med demokratiet vårt? Demokratiets vilkår er kanskje det mest fundamentale politiske spørsmål i dagens Norge. Skal vi diskutere dette på en meningsfylt måte, kommer vi ikke forbi historien. Forfatteren trekker linjer fra 1800-tallet gjennom mer og mindre politisk turbulente perioder på 1900-tallet til våre dager og gir oss en ny og frisk framstilling av hvordan kriser ble avverget, hvordan demokratiet ble befestet og utbygd, men også utfordret og kanskje delvis underminert. Dette er en historiebok, men på en måte også en politisk bok. Det er en personlig bok, en oppsummering av førti år med historiske studier, prosjekter og forsøk på refleksjon.
Det sies at vi må jobbe mer og lenger for at ikke velferdsstaten skal forvitre. Men må vi det? I denne boka møter vi folk som er positive til kortere arbeidstid, blant andre: barnehageassistenten, mekanikeren og gründeren som har fått en bedre hverdag med sekstimersdag legen som mener at mindre jobbing er bra for folkehelsen samfunnsøkonomen og historikeren som mener kortere arbeidstid er den naturlige utviklingen Boka viser at vi kan få et mer velfungerende arbeidsliv og samfunn ved å jobbe mindre. Spørsmålet er om dette skal bli et privilegium for noen få eller hverdagen for oss alle. Ingrid Wergeland (f. 1978) er sosiolog og nestleder i Manifest Tankesmie.
“Bruker vi mindre tid på hjernenyttige aktiviteter fordi vi kaster bort mer og mer tid foran fjernsynet, eller er det noe med seeraktivitetens iboende natur som gjør skade ? Svaret er begge deler.
En vanlig, våken hjerne lager beta og gammastråler, men studier viser at bare noen få minutter med tv-titting gjør at alfastrålingsmønstere blir dominerende i hjernen. Alfastrålingen er assosiert med avslapping, mottaklighet for suggesjon, sløvhet og til og med hypnose. Du tror kansje dette er noe positivt siden de fleste ser på TV for å slappe av, men dette er den verste tilstanden å være i når man blir utsatt for reklame, nyheter – ja etthvert TV-program som markedsfører skaperne og produsentenes verdier og oppfatninger.
Gjentatt TV-eksponering forsterker denne alfatilstanden. Hvis hjernen din er vant til å bruke fem timer daglig på å se på TV (det er den gjennomsnittlige tiden husstander i USA og Storbritannia bruker på fjernsyn hver dag), så begynner den med å streve med å generere andre mønstre. TV-tittingen hjelper deg kansje med å sovne om kvelden, men er skadelig for hjernen din på et høyere nivå.
Den venstre hjernehalvdelen, ansvarlig for kritisk tenking, slås av når vi ser på TV og gjør oss mottaklig for hjernevasking. Som Jim Morrison sa i An American Prayer: “Vet du at vi allerede styres av TV ? ” Når vi ser på TV foregår det veldig lite analyse i hjernen av innkommende informasjon og vår følelsesmessige respons blir avstumpet – ikke bare overfor vold, men også for ting som burde vekke medfølelse. Gjentakende visning av sultofre og borgerkrig i land i den tredje verden er et godt eksempel.
TV og barn: Barn er spesielt sårbare for fjernsyn fordi hjernen deres utvikler seg raskere enn voksne hjerner. Studier viser at det er veldig skadelig å utsette barn under to år for TV, og at det å se mye på TV korresponderer med dårlige akademiske prestasjoner senere i livet. Programmer som Sesam stasjon er gode læringsverktøy for barn på tre år eller mer, men de kan være skadelige for yngre barn. Dr. Dimitri Christakis sier at “Sesam stasjon ble ikke laget for så unge barn, men de blir sett av så unge barn fordi foreldre tror at det som er bra for en treåring også er bra for en toåring.” Små barn samhandler ikke med fjernsynet, ikke en gang med pedagogiske programmer, slik de gjør i den virkelige verden.
Eksperimenter gjennomført av Herbert Krugman i Advertising Research Foundation har fått ham til å beskrive TV-titting som en gå i søvne aktivitet.
Mullholand-Eksperimentet: Dr. Thomas Mullholand ble i sitt berømte eksperiment i 1970 den første vitenskapsmannen som fant en fysisk reaksjon på fjernsynstitting. Han brukte en elektroencefalografi (EEG) til å måle hjerneaktiviteten til ti barn mens de så på selvvalgte favorittprogrammer. Han ventet å finne høye nivåer av betabølger siden barna var engasjerte og begeistrede, men i stedet målte han først og fremst alfabølger – som er assosiert med minimal hjerneaktivitet.”
“The goal of the social engineer is to get you to make a decision without thinking. The more you think, the more likely you are to realize you are being manipulated.
Alpha mode is when one`s brainis running at 8 to 13 cps (cycles per second). It is generally characterized by “daydreaming”, or relaxed, focused concentration.
Beta mode is when one`s brain runs from 4 to 100 cps. This is when our brains are alert, observant, and aware of the thngs going on around us.
Which state benfits the social engineer more? Obviously, the answer is alpha mode, because thinking and awareness are lessened.
The more moitions that are triggered , the less you think rationally. The less you think rationally, the quicker you will decide based solely on the emotions triggered.
You can learn how the bad guys are using your humanity against you, and you can learn how to defend against these attacks to protect yourself and your loved ones from being victims of this manipulation. Thinking is the enemy of the social engineer, and social engineering is any act that influences a person to take an action that may or may not be in your or mine best interest.” https://www.adlibris.com/no/bok/social-engineering-9781119433385
Teksten fortsetter under bildet
“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.
Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.” https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
“Imagine the NLP trainer was NLP trained before he trained you. Who then trains you – the real person or an NLP reframed version?
Let us assume that some NLP can be used for beneficial purposes, and I would support that position, as I do hypnosis, with the acknowledgement and caveat of the associated and real risks. What happens when NLP techniques are used for immoral or deeply sinister purposes?
Consider the use of NLP to get a woman into bed, over-riding her consent and freewill. Rubbish? Search for the websites promoting this for yourselves.
What happens when a paedophile is trained in NLP? I asked this very question of one of Britain’s top NLP trainers – a man who was concerned that political charity Common Purpose had ‘borrowed’ some of his intellectual work in their effort to train / re-frame future leaders. He went very quiet and then replied, “they would be able to abuse the children and the children wouldn’t even know…”
What happens when NLP is used by a government that wishes to impart its policies and values on a public whether they agree or not? What happens when a sociopathic government wants to impart its policies and values on children and young people – casting the present generation aside?
