“Kjærlighet er den mektige følelsen vi har for enhver som tilfredstiller våre ønsker og behov. Andre mennesker elsker deg når, og bare når, du tilfredstiller dem. Kjærlighet er en selvsentrert følelse. Nå sikter jeg bare til kjærlighet på det enkelte menneskes nivå, slik vi møter det i forelskelse, ekteskap, familie og vennskap. Jeg sikter ikke til begrepet om kjærlighet til menneskeheten eller til det slaget som driver oss til å bli vår brors vokter.

Når du sender en Røde Kors – pakke til en sultende familie i en fremmed nasjon, vet du ikke hvem som får den og du bryr deg heller ikke spesielt om det, og du venter ikke å få en gave i gjengjeld. Det er utelukkende en generøs handling og den er god.
Intim kjærlighet venter på den annen side alltid en gjenytelse. Vi har alle dype ønsker og behov, og hvis ikke disse ønskene blir tilfredsstilt i rimelig grad, vil vår kjærlighet dø hen. Så enkelt er det. Forestillingen om at du ikke bør stille noen betingelser til kjærligheten er edel, men den virker ikke i praksis. Den stemmer ikke med virkeligheten.Hvis du ikke vil at din innsats skal bli verdsatt, er du enten a) helgen eller b) nevrotiker. De fleste mennesker er ikke helgener. Hvis du er nevrotisk, er det fordi du lar deg selv bli behandlet dårlig, du finner deg i å bli misbrukt. Du viser liten omtanke for deg selv og oppdrar din partner til å være så egoistisk at han eller hun blir umulig å leve sammen med.

Vi elsker ikke andre mennesker direkte, vi elsker det de gjør for oss. Vi elsker deres handlinger, ikke dem selv. 

La oss anta at det kreves 1000 kalorier for å holde din helse på et minimumsnivå. Du bruker 1000 kalorier om dagen, og du erstatter dem med 1000 kalorier hver dag. Sett nå at du brukte 1000 kalorier om dagen, men bare var i stand til å erstatte dem med 900 nye hver dag. På 35 dager ville du gå 3500 kalorier i underskudd, og det tilsvarer et vekttap på en halv kilo. Med en slik fremdrift ville du bli et benrangel i løpet av noen få år og til slutt ville du være på sultedødens rand.

Akkurat som det bl.a. kreves kalorier for å holde seg i fysisk i form, kreves det også følelsesmessig næring for å holde seg psykisk sunn og tilfreds. Disse følelsesmessige næringsmidlene kaller vi oppmerksomheter, f. eks. en berøring av armen, et klapp på kinnet, en hånd på skulderen, et kompliment, en tjeneste eller en gave.

La oss si at det kreves ti oppmerksomheter om dagen for å gjøre deg Ganske Rimelig Tilfreds følelsesmessig. Men sett at du til stadighet bare får ni. Det ene som du kansje trenger mest, er oppmerksomhet fra din partner. Du ønsker å føle deg betydningsfull, og når du blir ignorert føler du deg psykisk sulten. Hvis denne situasjonen fortsetter i uker og måneder i strekk, vil det komme en dag da du er så følelsesmessig utsultet at du ikke engang kan si til deg selv at du er Ganske Rimelig Tilfreds. Det er et farlig stadium i hvert forhold. Hvis du forblir under nivået for Ganske Rimelig Tifredshet alt for lenge, vil det nesten uten unntagelse inntreffe tre ting. For det første blir du nedtrykt og ulykkelig fordi du føler deg vedvarende frustrert. For det andre vil din kjærlighet til partneren begynne å svinne bort. Og for det tredje vil du bli mindre glad i forholdet.

Uten tid vil kjærligheten visne akkurat som blomster som ikke får vann. Dette burde ikke komme som noen overraskelse for alle oss som husker hvordan vi følte det da vi var forelsket. Elskende tar vel vare på den tid de har sammen. De går hånd i hånd, promenerer behagelig og snakker om private saker. De går på kino sammen, beslaglegger telefonen for lang tid ad gangen og misliker ofte at andre trenger inn i deres private samvær. Det synes som det er dette elskende trenger. Tid til å bli kjent med å utforske hverandre. Uten tid til dette kan man bare bli bekjente, men aldri fortrolig elskende. Den tiden to personer tilbringer sammen er som lim. Det er den historie de har felles som motstår og beseirer elskerinner, trekanthistorier og skilsmisser. Det er ikke rart at mangelen på samvær er en vanlig årsak til ekteskapelig misnøye. Pass deg for at det kan trenge seg inn elementer som holder dere fra hverandre. Hvis dere ikke ser nok til hverandre, vil dere heller ikke tenke nok på hverandre. “Ute av øye, ute av sinn” synes å være en mer nøyaktig iakttagelse enn “Fravær styrker kjærligheten”. “

Tror du at du bør elske betingelsesløst når du elsker noen ? Det var kansje slik du følte det da du gav ditt løfte foran alteret. Det er klart underforstått at det ikke finnes noen om og men eller kansje når det dreier seg om kjærlighet. Enten elsker du helt og fullt, eller så elsker du ikke i det hele tatt. Å antyde at kjærligheten har sine betingelser, blir betraktet som ukristelig av dem som tror at ekteskap innstiftes i himmelen og at det er storken som kommer med barna.

Slik jeg ser det, har kjærligheten vanligvis sine betingelser. hvis noen oppfyller dine dypeste ønsker  og behov i rimelig grad, vil du føle en sterk trang til å forelske deg. Det vil kreve den aller sterkeste selvbeherskelse og ikke gjøre det.

Og hva er nytt ved dette ? I virkeligheten ingenting. Det er derfor folk snakker om “blind kjærlighet”. Det motsatte vil heller ikke komme som noen overraskelse: hvis du unlater å tilfredsstille din partners ønsker og behov, vil kjærligheten avta.

Nå vet du det –  det er et faktum at kjærligheten har sine betingelser. De fleste mennesker tror det hele tiden , men vil ikke innrømme det for seg selv. I praksis innebærer dette synet at “hvis du tilfredstiller meg, vil jeg elske deg  – gjør du ikke det, så vil jeg ikke”. Det betyr at kjærligheten er meget selvsentrert og nesten fullstendig avhengig av hva du får av din elskede.

Hvis kjærligheten dør så er det to grunner til det.
a) Dine ønsker og behov har forandret seg, men partneren din kan ikke oppfylle de nye forventningene, eller b) de har ikke forandret seg, men er ikke blitt rimelig tilfredsstilt på lang tid.

For å forhindre en slik utvikling, må du bestemme deg for å glemme dine frustrasjoner, eller protestere så kraftig at den den frustrerende oppførselen opphører. Når du på denne måten setter betingelser for din kjærlighet, vil du styre din elskedes oppførsel i en retning du liker, og som gjør din partner til mer av en person du kan elske. Derfor skal du ikke be om unnskyldning for at du vil ha partneren din til å forandre seg. Hvorfor skulle du ikke ønske en forandring ?

Hvis du ikke får noen virkelig tilfredsstillelse av forholdet, er det best at det skjer en forandring. Når du blir møtt med med anklager som denne: “Hvorfor elsker du meg ikke som jeg er ? Hvis du elsket meg, ville du ikke ønske at jeg forandret meg,” så ta ikke hensyn til det. Du kan ikke elske din partner uten at det skjer forandringer, fordi du oppfatter kjærligheten som en forretningsforbindelse der kontrakten innebærer visse forpliktelser. Og når det gjelder den andre anklagen: “Hvis du elsket meg…”, så holder ikke den heller. Du kan alltid møte denne innvendingen med en annen: “Hvis du virkelig elsket meg, ville du ikke motsette deg at jeg ville ha noen få forandringer fra din side.”

Paul Hauck http://www.qconline.com/news/local/dr-hauck-retires-after-years/article_5277f3f8-b411-5ce5-bd70-516f75504a5f.html
 

 

Mannen fra Snåsa – en film av Margreth Olin   – Trailer kan sees her: https://www.facebook.com/MannenFraSnosa/videos/871254659648509/?pnref=story

Hvis det er placebo effekten som er det gjeldende her, da vil jo det si at den har en fantastisk effekt, som jo er mye mer effektiv enn all verdens medisiner og behandling. Hvorfor forskes det da ikke intensivt på placebo som vel også er uten bieffekter ?

Eller er det slik at Gjerstad har noen evner som vitenskapen (eller mer korrekt, de som har vitenskapen som sin religion) ennå ikke har forstått, og i sin fortvilelse av å ikke strekke til med en forklaring på hva det er Gjerstad gjør som får folk han behandler til å bli friske, stempler Gjerstad som kvakksalver og det som verre er pga av deres egen utilstrekkelighet til å forstå at det som ikke kan forklares i dag, men kansje en gang i fremtiden, foreløpig må betegnes som uforklarlig.

 

Jeg regner med det er flere enn meg som har lagt merke til at når mainstream media bruker eksperter, så bruker de som regel kun en av dem for å forsterke en allerede ferdiglagd konklusjon.

 

I debatt programmer så kan det være flere av dem, men her er det som i de programmene man kun bruker en ekspert, liten tid til rådighet slik at saken(e) kun blir behandlet overfladisk.

 

Allikevel vil  flertallet av publikumet som ser eller hører på en slik debatt eller enetale som fremføres av en ekspert bli overbevist av ham eller henne fordi publikum har lite eller ingen kunnskap om det den såkalte eksperten snakker om, og godtar dermed de påstandene som blir fremstilt av en man ser på som en autoritet innenfor det temaet som bli tatt opp.

 

For å kunne avgjøre om noen snakker sant, det være seg eksperter eller andre autoriteter, så fordrer det at man har god kunnskap om det det snakkes om, allikevel så kan det være usikkerhetsmomenter som gjør at man ikke kan komme til bunns i en sak/tema.

 

Og vil man gå dypere inn i dette emnet så kan jeg anbefale denne boken på det sterkeste, som kan kjøpes her:
http://www.adlibris.com/no/bok/wrong-why-experts-keep-failing-us-and-how-to-know-when-not-to-trust-them-scientists-finance-wizards-doctors-relationship-gurus-celebrity-ceos-9780316023788

 

“Why do experts fail? Political pundits and business writers are paid to give opinions, not to be right. And as Freedman points out, despite life’s complexity, we prefer the simple advice proffered by informal experts, particularly when it reinforces our preexisting ideas or affirms our hopes (sleep your way to a six-pack!). The startling lesson of “Wrong,” however, is how often medical researchers engage in similar crowd-pleasing charlatanism.

“If,” Freedman writes, “a scientist wants to orexpects to end up with certain results, he will likely achieve them, often through some form of fudging, whether conscious or not.” He supports this assertion with a torrent of research — experts on experts — hoping to disenthrall readers from the seduction of scientific expertise. He notes this irony and devotes an appendix to explaining why his sources should prove more reliable: “Experts who study other experts’ failings are better equipped . . . to avoid those troubles.” On balance, Freedman is convincing, even if his explanation sometimes exhibits a bit of “cuz it’s true.”

“Wrong” makes a powerful case for the prevalence of scientific ineptitude. For example, data are often disregarded if they contradict the results that were predicted in research proposals written to secure funding. Moreover, most studies honored with publication benefit from journals’ preference for provocative, positive findings. This may, at first, seem reasonable, until Freedman points out that when multiple studies address the same question, the ones with positive results are much more likely to see print, even if the majority present negative findings. In this sense, prestigious scientific journals are no better than tabloids: They seek out attention-grabbing headlines, and researchers are eager to oblige.” http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/07/30/AR2010073002667_2.html

 

 

Teksten fortsetter under bildet

 

 

“Å være nøytral vil si å ikke ta stilling. I praksis er det umulig som kommentator. En analyse vil alltid vektlegge noe fremfor noe annet, utdefinere noen fakta til fordel for andre og subjektivt vurdere aktørers handlinger.” https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Kv4GvG/Den-noytrale-ekspert-ma-avlives–Andreas-Slettholm-ekspertekspert?fbclid=IwAR1LiHhDSWAbK2GrwnwkpmlvdCd-Uzu1yToxgctJU6_nHnfhkFt6aURe350

 

 

“Er det bare meg, eller er det flere som river seg i håret over hvordan TV- og radiodebattene har utviklet seg?  Jeg tror vi er flere. En gjenganger i samtaler med kolleger og venner handler nemlig om en felles frustrasjon over hvordan ledende radio- og tv-debatter i stadig mindre grad bidrar til å få fram kunnskap og løfte de viktigste spørsmålene. Det handler om alt fra hvilke saker som løftes, hvordan de diskuteres og ikke minst sammensetningen av debattdeltakere i programmene.

 

Debattformatet tjener sin hensikt dersom formålet er å få fram forskjellige saklige synspunkter i en sak. Gjennom å belyse temaet fra ulike sider blir det enklere for publikum å gjøre opp sin egen mening. 

 

For at formatet skal virke opplysende for publikum er det viktig at noen grunnregler følges. For eksempel at det er fokus på sak, ikke person. At man forholder seg mer til fakta enn til følelser, og setter ned foten når noen utfordrer fakta. Debattleder skal være nøytral og utvise respekt, det samme gjelder debattantene seg imellom.

 

De stiller spørsmål som skal bidra til å tydeliggjøre argumentasjonen slik at seerne og lytterne får best mulig informasjon, som i sin tur gjør dem i bedre stand til å ta informerte valg. Slik kan debattene også være med på å styrke demokratiet.

 

De siste årene har jeg imidlertid merket en dreining i dette, som for min del har gjort at disse debattarenaene oppleves som stadig mindre lærerike og interessante. Det handler om flere ting, men starter ofte med redaksjonenes valg av saker.

 

Jeg mener nemlig at debattredaktører stadig oftere velger temaer med følelsesmessig sprengkraft og dermed bidrar til å forsterke det som framstår som oppkonstruerte debatter på bekostning av viktigere saker med større konsekvenser for folk og samfunnsutviklingen.
Saker ser ut til å bli valgt på grunnlag av hva som får mye klikk i sosiale medier – kanskje i den tro at det vil generere flere lyttere. 

 

I tillegg er fokuset ofte på person snarere enn sak, spesielt i saker som vedrører enkeltskjebner. Personlig erfaring sidestilles med sannhet, slik blir vi sittende å ta moralsk side i konflikten, uten å nødvendigvis forstå sakskomplekset. Dette gjelder blant annet ofte i saker som er betente fra før, eksempelvis vedrørende innvandring, klima og sikkerhetspolitikk.

 

Formen på diskusjonen er imidlertid også en utfordring, etter min mening. Gjentatte avbrytelser og hakkete form går på bekostning av god meningsbryting. Som om vi har blitt mer opptatt av kontroverser og motsetninger enn saklige argumenter. Kanskje vel så er tendensen til å sammenstille fakta med mening.

 

I en tid hvor forskning og fakta i større grad undergraves og delegitimeres, er dette blitt en reell utfordring og et problem for demokratiet der det er essensielt at politiske beslutninger nettopp bygger på godt kunnskapstilfang.  

 

Mediene besitter mye av den agendasettende makten i samfunnet. De er således sentrale aktører i det norske demokratiet. Et velfungerende demokrati forutsetter en oppegående befolkning. NRK er i en særstilling her og kan fungere som et flaggskip for både mer opplyst dialog og debatt.

 

Det fordrer at debattformatene tar mål av seg å overgå debattene som florerer på sosiale medier og tilbyr mer kontekst. Verden er mer uoversiktlig og komplisert enn på lenge, rikskringkastingen burde som ledd i sitt opplysningsarbeid i større grad formidle noen av disse komplekse sammenhengene. Folk er ikke så dumme som vi tror!”  https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/pa-tide-med-revisjon-av-debattformatene-1.1776960?fbclid=IwAR3pPUNzyS3Lq8WGmCADjPP16ufRc2SMTFpCQrAwTcpooUY_mcLLXmRo6bs

 

 

 

 

DEMOKRATIET OG VITENSKAPEN ER KAPRET AV MARKEDSKREFTENE

 

Demokrati et misbrukt ord

 

“Finally, I figured out the game. I figured it out by noticing that all these guys popped up there like jack-in-the-boxes, rising up from underground tunnels dug centuries earlier by an army of evil moles.

They knew I would come eventually me or someone like me and they had made plans. The entire mountain and rabbit hole had been trapped and mined, and I began to look around for David Bowie in the Labyrinth.

Like Bowie, these pretend sorcerers gave themselves away to a keen eye, since they got more desperate the nearer you got to the truth. The longer I stayed on the right path, the less likely I was to be fooled by the next trap, and they knew that.

If you are a football coach setting up a defense on the field, you don’t put all your tacklers in the middle of the field, or all on one side. You spread them out. You want to block all possible paths to the goal.

You have to defend against the run and the pass, the short ball and the long ball.
It is the same with government. If you want to govern people, you have to keep them on the path you have chosen for them. That is how the governors understand government.

You may think government is about keeping people employed and building highways and educating children, but it isn’t. It is about governing them. Moving them around at will. Think of a governess. She keeps the kids out of trouble and molds them into the sort of adults her employer or her society requires.

Same thing with the governors. They keep you from troubling them and mold you into someone who can make them richer.

That is what our society requires, and very little else. With that goal in mind, the last thing the governors want is enlightened people or self-actualized people. Those people might make money for themselves, think for themselves, and govern themselves.

People like that make very poor clients. People like that are just trouble. So the governors have to head them off.

Since people take many different paths, the governors have to place their blockers and tacklers everywhere. They have to have blockers for smart people and dumb people, lazy people and ambitious people, caring people and uncaring people, progressive people and conservative people, men and women, young and old.

And they have to have blockers and tacklers up and down the field, on the fifty-yard line as well as on the five-yard line. If you get past one line of tacklers, they have to have another line ready for you.

To switch the visualization, no matter how high up the mountain you climb, they have to have some guru on a goat-ledge positioned there to shunt you off on the wrong path.

No matter how deep down the rabbit hole you have climbed, they have to have some bearded caterpillar waiting for you to give you bad advice in solemn tones, recommending you eat the wrong cake or try the wrong door.

I admit it took me a while to figure this out. Over the past decade I have lost more and more of my old heroes. I got around them and moved on up the mountain.

But then I came to another set of heroes perched up there, and instead of learning from my past mistakes and looking at these heroes with suspicion, I instead protected them from questions like that. I didn’t want to lose them, so I didn’t look closely at them. I nodded politely in the old ways and knelt down for the next lesson.

But eventually they said something that didn’t fit the script, and the curtain was torn. I then felt like Jim Carrey in The Truman Show, when his car radio accidentally picks up the director’s channel. I was forced to pick up my bamboo mat and kettle of fish and move further up the mountain.

No matter how high I got, I was always met by a new expert, pointing sideways along a path and smiling knowingly.” – http://mileswmathis.com/guru.pdf

I skolen så lærte vi at jula handlet om å feire Jesus fødsel. Videre så lærte vi at Jesus var snill, god rettferdig og alltid hjalp de som var i nød dagen lang året rundt. Han ble til og med spikra opp på at kors for å bøte på våre synder, og den eneste gangen han ble skikkelig sur og sinna og også tydde til vold var da han jaget pengevekslerne ut fra templet. Det vil i dag omtrent si det samme som om han skulle ha pisket bankfolk ut av bankene deres og aksjespekulantene ut av Oslo børs eller Wall Street. Med andre ord Jesus likte ikke parasitter som ikke gjorde noe annet enn å hole til seg mest mulig på andres bekostning.

Og det er jo her paradokset med jula kommer inn. Hvis vi skal følge Jesus eksempel, så må vi kutte ut den julefeiringa vi nå holder på med. Hvis Jesus ser på oss nå, tror du at han da blir stolt ? Tror du han setter pris på at den ene dagen da vi liksom skal hedre han, at vi da løper matrelismens, produsentene , bankene og aksjeeirenes ærend ? Joda vi passer på at de vanskeligstilte denne ene dagen i løpet av året også får feire jul, for jul med dårlig samvittighet det vil vi helst ikke ha. Resten av året så skrur vi av samvittigheten.

Og Jesus blir ansett som grunnlegger av kristendommen, det var ihvertfall det vi lærte da jeg gikk på skolen, men hva hvis det ikke var slik, hva hvis Jesus personlig så på organisert religion som noe vederstyggelig, ja som et maktmiddel til å undertrykke oss med ? Hva hvis Jesus faktisk var en virkelig skeptiker, ikke slik som disse liksom skeptikerne av i dag som forteller oss hva som er rett og galt ut ifra deres perspektiver og holdninger, slik som fariseerne gjorde det på Jesus sin tid, men en som ville at vi selv skulle gå i dybden for å finne fram til sannheten ? For han sa jo at sannheten ville sette oss fri.

Kan det tenkes at det Jesus egentlig forkynte var en holisitisk tankegang der det å få til et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel, et samarbeide mellom hjerte og hjerne, intellekt og samvittighet, at det var det han ville lære oss ? Se de første 20 minuttene i denne videoen for å få en meget god forståelse av et slikt samarbeide mellom de to hjernehalvdelene. (Bloggen fortsetter under videoen).

 

Er det ikke merkelig at selv om historien gjentar seg gang på gang, ja omtrent som i en endless loop, så ser det ut til at vi ikke legger merke til det. De samme splitt og hersk teknikkene blir av våre “kjære” ledere, det være seg politikere, adelige eller media, brukt om igjen og om igjen. Propaganda og manipulering blir av flertallet sett på som sannhet. Det er alltid en spesiell type mennesker som inntar makten. De kan ofte virke mer menneskelige enn det ordinære individer er fordi de er dyktigere til å etterligne vårt kroppsspråk og følelses liv, og de blir heller ikke nervøse og utsondrer kroppsvæske (svette) eller får en økt puls i situasjoner der du eller jeg normalt ville fått det. Dvs at slike mennesker kan lyve så det renner av dem og samtidig bli trodd på uten at vi kan se det på dem og de får overhodet ikke noen dårlig samvittighet pga det.

De er med andre ord veldig gode og overbevisende skuespillere, men bak deres maske skjuler det seg noe helt annet enn det de viser utad. Dette er mennesker som kan begå drap, men da helst indirekte ved at de får andre til å skitne til hendene sine for seg (dette gjelder de av dem som er intelligente og høyere oppe i samfunnets maktpyramide), f.eks. en statsminister som beordrer flyvåpenet til å bombe et land, der ikke bare fienden vil få kjenne ødeleggelsen fra de fallende og detonerte bombene, men også sivilbefolkningen. Slike individer sover ikke dårlig om natten fordi han/hun har drept og lemlestet kvinner og barn, nei vedkommende føler bare en berusende makt der empatien med ofrene for hans ugjerninger er totalt fraværende.

Psykopater er det rette navnet på slike, og psykopati er det viktigste temaet man kan sette seg inn i for å forstå hvorfor verden er som den er og hvorfor den har vært slik siden tidenes morgen. Det er hovedårsaken til alt vondt, og derfor av ytterste viktighet å tilegne seg kunnskap om. Se denne videoen https://www.youtube.com/watch?v=MgGyvxqYSbE , les denne artikkelen https://web.archive.org/web/20120222023832/http://www.abcnyheter.no/borger/borgermeninger/090702/psykopater-i-politikk-og-ledelse 

Og denne: “Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres” – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html, og få en særdeles god innføring i hva psykopati er for noe. Det vil ta deg maksimalt 80 minutter å se videoen og lese de to artikklene jeg her viser til, og man vil forstå at alt annet kun er symptomer som stammer fra dette og at man må ta det onde ved roten for at pasienten (menneskeheten) skal kunne bli frisk fra den kreftsvultsen psykopati er. 

Og vil man gå dypere i dybden når det gjelder dette emnet, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/photo.php?fbid=4176944832923&set=a.3042390309769.155835.1563436195&type=3&hc_location=ufi (Stort arkiv om psykopati. Bruk Chrome nettleser for å åpne arkivet)

 

Det her skrev jeg vel for et par, tre år siden, men det jo minst like relevant i dag og sikkert langt inn i fremtiden også.

Politikere er de eneste som ikke trenger å ha fagbrev for å utføre en jobb, det er bare det at de utfører ingen jobb, de driver hærverk, de river det som er blitt bygd opp ned, og paradoksalt nok så får de også lønn for “strevet”.

Hvis du eller jeg begynner å diagnostisere, gi råd, skrive ut resepter og endog operere syke mennesker på bakgrunn av hva vi har lest et tre binds legeleksikon, eller enda verre fordi vi hadde gått på BI, så ville det fått alvorlige konsekvenser. En helseminister burde vel være en som har jobbet innenfor helsevesenet, en som begynte på “gulvet” og jobbet seg oppover til der han eller hun er nå i dag, og slik burde kravet være for alle som vil bli minister, for det er først når man har praktisk innsikt i noe at man kan utføre en god jobb.

“Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.” 
Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.

Jeg undrer meg, og jeg vet at jeg ikke er alene om det, for hvem er det journalistene tjener ? Er det ytringsfriheten og demokratiet, eller er det aksjonærene i de bedriftene de jobber i sine interesser de tjener ?
En journalist, eller videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner som jeg mener er mer korrekt å kalle dem, er avhengig av inntekten i den jobben han/hun har, og hvis journalisten ikke gjør som eieren(e), eller redaktøren gir beskjed om, så vil journalistens jobb henge i en tynn tråd. Redaktøren er selvfølgelig ansatt av eierne som representant for dem og har derfor svært liten reell makt, selv om det kan se slik utad, og selv om redaktøren lever i den villfarelsen at han/hun faktisk har reell makt.

I dag så er det frittsående individer og nettsider/blogger som står utenfor det etablerte media som leverer ekte og oppriktig journalisme. Her finner man mennesker som tør  å stille de spørmålene som det er påkrevd at man stiller for å opprettholde ytringsfriheten og demokratiet, mennesker som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke har en trussel hengende over hodet på dem og som forteller dem at hvis de ikke holder seg innenfor den politiske korrekthet, så er de ute av det “gode” selskap og uten jobb. Disse frittstående individene hever som regel heller ingen lønn, men jobber på eget initiativ, og har et engasjement som betalte journalister i dagens samfunn ser helt ut til å mangle. Ja det kan faktisk se ut som videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner får betalt for ikke å stille viktige og prekære spørsmål.

Et spørsmål som ofte taes opp er hva skal vi gjøre når oljen tar slutt. Av alle de difuse svarene som media og de såkalte eksperter gir oss så hører man aldri at industriell hamp er løsningen, noe som jo forteller en hel del om nivået til de såkalte ekspertene og hvor inkompetent media ofte er til å finne habile individer som vet hva de snakker om og som virkelig har noe vettugt og matnyttig å si. Og vil man vite det som er å vite om industriell hamp, så kan man gjøre det her https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.1091648902453.56253.1563436195&type=3&pnref=story

Og hver gang det er noe galt, f.eks. når det er snakk om forurensning, så er det ikke produsenten som har produsert produktene som forpester miljøet som skal ilegges skatter og avgifter, nei det er forbrukeren som skal betale for produsentenes synder. En virkelig journalist ville jo ha påpekt det, og så spurt om ikke det burde vært omvendt, for hvis media øver sterkt nok press så kan de få gjort mye reelt, da kan situasjonen snues. Dessverre ser vi sjeldent noen gode eksempler på det.

Og hva med millitæret og politiet ? En ekte journalist ville stilt spørsmålet om hvilken side disse to maktinstansene står på hvis det villle blitt en kamp mellom staten og folket. Man behøver ikke ha en mastergrad i historie for å forstå hva slags utfall en slik situasjon ville endt i, men når folk flest er historieløse og indoktrinert med propaganda, da er det på sin plass med litt historie undervisning, men det ser ikke ut som om det er stor interesse blant våre “kjære” journalister i å bedrive slikt da flertallet av dem jo også er et produkt av den samme propagandaen de selv formidler.

 

Men det er jo klart, at hvis folket ble opplyst om dette, så ville det blitt svært vanskelig å få frivillige til å verve seg inn i hær, flyvåpen og marine, for ikke å snakke om at søkermassen til politiet også ville sunket betraktelig. 

Synes du det er vanskelig å forstå eller fatte at våre militære og politiet kan gå i mot sin egen befolkning, så anbefaler jeg disse to videoene her på det sterkeste “Amazing speech by war veteran” https://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8 og denne “Cult of order followers” https://www.youtube.com/watch?v=ZSqBNGxLiAs
Og her finner du en norsk oversettelse fra en redigert utgave av “Cult order followers” https://olehartattordet.blogg.no/1481975488_hvis_ordreflgere_allt.html

Og når politikerne juger og blir tatt på fersken gang på gang med å sløse med skattebetalernes kroner, hvorfor forlanger ikke media da, på velgernes vegne, at det skal få konsekvenser for politikerne akkurat som det får for andre kriminelle ? For media er faktisk i den situasjonen at den kan få bukt med det kriminaliteten innenfor makta som har skreddersydd regler til seg selv slik at de går fri for sine forbrytelser.

 

Media blir kalt den fjerde statsmakt, men det er jo en latterlig benevning når man vet at den i de fleste tilfeller er et verktøy for styresmaktene og den finansielle eliten som har kontroll over media kanalene. Og i svært mange tilfeller har den finansielle eliten den samme agendaen som politikerne som sitter med makten har.

 

Det er jo bare å se på nedskytingen av det russiske flyet Tyrkia sto for. Alle vet nå at sønnen til den tyrkiske presidenten handler olje med terrororganisasjonen IS, og at den tyrkiske presidenten er gjennomkorrupt, men allikevel så ser vi ihvertfall ikke her hjemme at noen av mainstream medias lakeier forlanger at Tyrkia blir sparket ut av NATO, og det stilles heller ikke spørsmål ved hvorfor ikke NATO selv gir Tyrkia avskjed på grått papir. Eller hvis den nåværende tyrkiske presidenten må gå av, hvem vil da overta etter han, og vil hans etterfølger være ukorrupt ? For hvis det er slik at en korrupt leder blir erstattet av en ny som også er korrupt så er man jo like langt.

Og hvorfor blir underholdning og trivialiteter fremstilt som nyheter ? Fordi, som også innledningen over her nevner så er den store massen uinformert, de forstår ikke at underholdning fremstilt som nyheter er en distraksjon slik at vi ikke skal interessere oss for opplysninger og informasjon som har noen verdi for oss. De er der for å få oss til å tro at det trivielle er av større viktighet enn det som berører oss i det daglige liv.

Årsaken til at tilstanden er som den er må være at veldig mange av dagens journalister er dumme som brød, eller så er de redde for å fremme disse spørsmålene og problemstillingene, eller så er det en kombinasjon, og begge deler er en fare for demokratiet og ytringsfriheten, særlig med tanke på at flertallet er uinformerte og derfor selv mangler evnen til å resonnere seg fram til noe annet enn det de får ferdig servert slik at de klarer å fordøye det, nemlig ferdiglagde konklusjoner.

Når vi er små så får vi grøt og middag for babyer, men når tennene kommer frem så må vi selv begynne å tygge maten, det kan se ut som om svært få av oss har kommet forbi spedbarnsstadiet, i hvertfall mentalt sett.

 

“Den offisielle fortellingen er at vi i Norge har et mediemangfold. Men i virkelighetens verden ligger kontrollen over mediene i Norge i svært få hender. Hvis vi ser bort fra statskanalsen NRK, eies mediene stort sett av en liten gruppe milliardærer.” https://steigan.no/2019/07/medieoligarkene/?fbclid=IwAR1ma7k3XWjXmsFjKaTICm-jVxwgYj6LxtpveXs37d82-kFMvkeOVta5rkY

http://Den journalistiske etikken skiftes like kjapt som andre skifter skjorte

 

http://olehartattordet.blogg.no/1509362466_journalister_er_videreformidlere_av_propaganda_storfinansen_og_krigsindustriens_viktigste_verkty.html

 

Fake news – mainstream media snakker med kløyvd tunge – http://olehartattordet.blogg.no/1488845724_07032017.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/1512931803_wag_the_dog_et_introduksjonskurs_i_propaganda.html