Hvor mange har satt seg inn i terrorproblematikken og sett på den i fra flere perspektiver? Journalisters skjulte samarbeid med etteretningen, bankenes finansering av kriger og terror, terrorindustrien, våpenindustrien, psykopati, forståelse av hersketeknikker og propaganda, hvordan media påvirker oss, teknologien som kan manipulere bilder og film, globaliseringen, hvem eier media og hva er eierenes agenda , korrupsjon, den kollektive apati, hva slags metoder bruker vi når vi resonnerer, og hva vet vi om disse såkalte ekspertene og hvilke tilknytninger de kan ha til det jeg nevner over her ?
Hvis alt faktisk bare var svart hvitt, så villle det vært enkelt å komme med en konklusjon , det ville vært enkelt å skilt de gode fra de onde, men slik er det ikke med mindre man er av den oppfatning at jo mindre man vet jo mer sikker kan man være. Jeg sier ikke at jeg har alle svarene , for det har jeg ikke, men jeg VET at hvis man utelater viktige elementer som er helt nøvendig å ta med i beregningen så vil man aldri komme til bunns i noe som helst.
Michel de Montaigne forsto hvor vanskelig sannheten var å finne, og skal man ha en sjanse for å finne den, så krever det en hel del:
“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.”
(Michel de Montaigne)
“Trond Giskes oppførsel har vært tema i årevis. Det har vært en snakkis i partiet, i pressen, i kulturlivet og i andre partier. Vi i pressen må spørre oss hvorfor vi ikke har skrevet om det før. Det er en kombinasjon av at vi har vært varsomme med å omtale overtramp i denne sjangeren som ikke har vært kriminelle, at det har vært så å si umulig å få noen til å stå frem med en historie, og fordi folk i partiet tilsynelatende ikke har regnet dette som et problem.” https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/a2Pmbd/Stores-julesjokk–Trine-Eilertsen
Veldig bra og modig når folk står frem og varsler om slikt, det står det respekt av, men det jeg veldig gjerne skulle visst når det gjelder slike varslinger er hva slags kriterier journalistene bruker for å undersøke sannhetsgestalten i de vitnemålene varslerne gir. Hva slags metoder bruker journalistene for å finne ut om det som noen forteller dem er sant eller ikke ? Bruker de samme metoder som politiet ? Jeg går ut ifra de har noen retningslinjer som de bruker hvis det er den objektive sannheten de er ute etter ? Hvor kan vi si såfall finne de retningslinjene, og hvordan kan vi vite at journalisten(e) har fulgt dem ? Kan ikke journalistene legge ved dokumentasjon på at deres historier er sanne, så kommer jo også de kun med påstander.
For det kan ikke være slik at vi bare skal tro på noen fordi de virker troverdige, for gjør vi det da går vi ned en tidligere opptrådd vei som er veldig lite hyggelig:
“Middelalderens hekseinbillning er det fryktligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.
Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent:
Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen.
Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom. Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.
De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.
Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabatten.
Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser.”
Og når avisene serverer slikt som dette under her, da er de ikke lenger ytringsfrihetens voktere og forkjempere, nei da har de skrudd tiden tilbake til den mørke middelalder og gått inn i inkvisisjonens rolle der påstander er mer enn nok for å “brenne noen på bålet:
“Kvinnen som mottok SMS-er fra Trond Giske i 2011 tar nå bladet fra munnen.
Til Dagbladet forteller 25-åringen – som ønsker å forbli anonym – at hun aldri oppfattet SMS-ene fra Giske som krenkende.
– Jeg har aldri mottatt en upassende SMS fra Trond Giske, slår kvinnen fast.
SMS-ene var tema i en artikkel VG publiserte i går, og ble koblet til intern konflikt i Ap av avisa. Kvinnen beskylder nå VG for ufin og uryddig oppførsel overfor henne mens de har arbeidet fram saken. Hun hevder VG har fratatt henne retten til å eie sin egen historie og kaller VGs journalistikk misbruk av #metoo-kampanjen.
– Det eneste upassende og krenkende jeg har opplevd i denne «saken» er at journalister, i sin jakt på drittsaker overkjører meg og fratar meg retten til selv å eie, og definere, min egen historie, forteller hun videre.
– Krenkende og provoserende
Hun reagerer spesielt på at VGs journalister kontaktet mor, venner og tidligere kolleger etter hun fortalte VG at SMS-ene fra Trond Giske var en ikke-sak for henne, siden hun aldri følte SMS-ene som upassende.
Hele opplevelsen beskriver kvinnen som «krenkende».
– I nesten tre uker har jeg fått kjenne på kroppen hvor krenkende og provoserende det er å bli fratatt definisjonsmakt over meg selv og min egen opplevelse. Hvor langt enkelte journalister er villig til å gå for å få, det de kaller, en god historie. VG har ringt tidligere kollegaer, venner og til og med min egen mor. Og det etter jeg har fortalt at jeg ikke har vært utsatt for noe. Det har rett og slett vært svært ubehagelig. Spesielt fordi det har ført til at folk som er glad i meg, faktisk har trodd at jeg har vært utsatt for noe alvorlig, sier kvinnen.” https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-har-aldri-mottatt-en-upassende-sms-fra-trond-giske/69153101
“En grunntanke i dette skriftet er at POLITISK ANSVARLIGHET er noe som må utvikles i det enkelte menneske, som selv må definere og velge hva slags ansvar han eller hun vil stå for; et fritt menneske kan ikke passivt akseptere det syn eller den ideologi om borgernes ansvar som en stat, eller makthaverne i en stat, måtte ønske å innprente, med lov i hånd. Etter min oppfatning av politisk ansvarlighet må lojaliteten til menneskelige interesser, til humanitet og rettferd, alltid gå foran lojaliteten til statsinteresser og maktinteresser; retten er viktigere enn loven.
“Du skal ikke slå ihjel !” heter det i et annet langt mer utbredt politisk skrift, som stater og kirker og professorer har omfortolket inntil det i dag bæres omkring til trøst og oppmuntring også for dem som daglig dreper i krig (under Vietnam krigen, så ble uttrykket “Kill a commie for Christ !” flittig brukt). Etter mitt syn på politisk ansvarlighet bør forbudet mot å drepe oppfattes som et moralsk bud i en klasse for seg; det bør iallefall tillegges langt mer vekt enn straffeloven i all dens såkalte majestet. Og spesielt i stater som selv dreper med kaldt blod, enten ved bruk av dødsstraff (som ble brukt i Norge også for ikke alt for lenge siden), eller en gros, ved krig eller opplæring til krig.
Nå kan en slå ihjel mennesker på mange måter. Minst halvparten av jordens befolkning i dag kan beskrives som levende døde; kampen og strevet for å ernære seg og sine barn er så altoverskyggende tung at menneskelig liv er nærmest umulig. Også i vår egen såkalte velferdsstat er det tusener av mennesker hvis sinn blir slått ihjel eller aldri får sjansen til å utvikle seg, som følge av omstendigheter de ikke kan mestre; omstendigheter som kunne vært mestret hvis staten hadde bygd bedre velferd og rettferd, opplysning og humanitet, istedenfor for mål som “blomstrende næringsliv”, større nasjonalprodukt, sterkere NATO, og til syvende og sist innordning under et avpolitisert, avnasjonalisert, privatkartelldominert europa, trygt beskyttet mot politiske fremskritt.
La meg understreke at i motsetning til Kristus kan jeg ikke bekjenne meg pasifismen. Omstendighetene i vår moderne verden, er at det drepes mange tusen mennesker hver eneste dag, ikke bare deres sinn, men også deres legemer. Under slike omstendigheter tror jeg det finnes situasjoner hvor det moralsk kan forsvares å drepe folk som dreper. På Cuba var det ikke passifister som veltet Batistas terror-regime, og for første gang i øyas historie ga barn i fattige familier en sjanse til å vokse opp som sunne, intelligente bevisste mennesker.
For min del har jeg bare en hellig politisk overbevisning: at ødeleggelse av menneskeliv er det største av alle onder. Men hvis en tror dette, så kan en ikke samtidig akseptere en ubetinget plikt å adlyde loven. Enhver statsmakt har en tendens til å utnytte og ødelegge menneskeliv, fordi det alltid er priviligerte interesser som trekker sterkest i trådene. Som sosilogen har demonstrert, er det ikke bare i enhver stat, men i enhver sosial organisasjon en innebygget tendens for ledelsen til å sko seg på menige medlemmers bekostning; denne tendensen pleier å være sterkere jo større og sterkere organiasjonene blir. Ikke bare er stater ganske sterke, iblant vel så sterke som de mektigste internasjonale privatkarteller, men de har dessuten monopol på all autorisert vold.
Likevel er ikke alle stater like rause når det gjelder bruk av vold og tvang; militærbudsjettene varierer, og trusler om krig kommer lettere fra noen stater enn fra andre; og forakt for menneskeliv og rettigheter kommer til uttrykk i sterkt varierende grader av politisk undertrykkelse. Men som en generell regel kan det trygt sies, at jo mer ukritisk lojal overfor regjering og lovgivning en befolkning er, jo mer ubetinget lovlydig, desto mindre er sjansene for at statsmaktens vesensbestemte menneskeforakt kan holdes i tømmene.
I USA i dag og spesielt i Vietnam er enorme forbrytelser blitt politisk mulig ikke minst fordi storparten av det i og for seg fredelige og sympatiske amerikanske folket fremdeles er så klippefast naivt i troen på at landet deres er demokratisk styrt. Ikke bare det, men DERMED anses USA som moralsk berretiget til å gjøre hva som helst i enhver konflikt med mørkets makter, dvs, de som ikke er med dem er i mot dem.
Gjennom vår regjerings alliansepolitikk er Norge i dag med på å støtte dette paranoide og ytterst brutale korstoget mot jordens underpriviligerte. USAs og dets alliertes rolle i verden i dag kan og må sammenlignes med Tyskland for over seksti år siden, for at vi skal kunne se både forskjellene og likhetene, og dra lærdom av dem.
Det finnes en minioritet, en minioritet som tar et standpunkt basert på egen hjernevirksomhet og som tror på rettferd og menneskelig anstendighet, og som derfor føler seg personlig ansvarlig for det de gjør, og er med på å gjøre. De beste av dem har vandret inn og ut av fengsler. De har demonstrert sin forakt for de lover som forakter menneskeliv.
Når en lov, og vernepliktsloven er i de fleste land det beste eksemplet, brukes til å tvinge mennesker til å ta liv, eller forberede seg til å spre død og ødeleggelser på kommando, for å opprettholde en verdensorden der de rike fortsatt kan trå på nakkene til de fattige, da må loven brytes. Mange unge amerikaner gjorde nettop det under Vietnam krigen. De fleste av dem var ikke passifister, men det gjorde ikke deres overbevisning mindre dyp eller deres motvilje mot Vietnamkrigen mindre sterk. De var politiskemilitærnektere; de nektet å avtjene verneplikten fordi de var politiske ansvarlige mennesker, som ikke ville være med på å skade menneskeheten og sitt eget land ved å la sine legemer bli instrumenter for et politisk uansvarlig regime. Som frie mennesker ville de selv forlange retten til å avgjøre hva slags sak de eventuelt måtte ønske å drepe eller dø for. Finnes det noen mer fundamental menneskerett enn denne ?
Noen har kritisert meg i mitt standpunkt til sivil ulydighet fordi jeg later til å agitere, ikke for full revolusjon, men for “forbedringer innenfor det (bestående) politiske system med sivil ulydighet som medisin.” Til dette svarer jeg at jeg ikke ser sivil ulydighet som noe alternativ til revolusjon; etter mitt syn er forholdene i mange land, særlig i de rike land, ikke modne for noen revolusjon, mens der kan være gode muligheter til å lindre urett eller hindre forbrytelser ved hjelp av velorganiserte sivile ulydighetskampanjer. En slik utvikling trenger ikke minske sjansene for en mer radikal omveltning når forholdene ellers kan ligge til rette. Ulydighetskampanjer kan være effektive selv om nokså få er med; og blant deres resultater, iallefall når seire blir vunnet, er alltid større politisk innsikt og ansvarsbevisthet. En behøver ikke bli mindre av en revolusjonær om en lærer å forstå det nåværende samfunnsmaskineriet bedre, eller av å reflektere i fred og ro i fengsel. Og en kan godt være prinsipiell tilhenger av sivil ulydighet i en situasjon, og av revolusjon i en annen.
Min uenighet med mine kritkere er kansje mer reel på et annet punkt; for min del ser jeg plikten til potensiell ulydighet som kansje like viktig etter revolusjonen som før. Likesom Albert Camus ser jeg individets politiske suverenitet, dets fulle ansvar for egne handlinger, enten loven påbyr, tillater eller forbyr dem, som et eksistensielt faktum; eller rettere sagt som et essentielt aspekt av det å være et menneske, enten en er moralsk voksen nok til å være politisk selvstendig eller ikke.
Det er mitt håp at dette skriftet kan hjelpe enkelte, unge eller gamle, til å bli voksne nok til å ta på seg et slikt ansvar, slik at det å være et politisk ansvarlig menneske blir en hovedsak; slik at det moralske riktige, i enhver vesentlig konfliktsituasjon, må veie langt tyngre enn hva loven og staten forlanger. En slik innstilling kan kreve både mot og offervilje. Det er mye mer lettvint å være ubetinget lovlydig, for dem som viker tilbake fra å akseptere et menneskelig medansvar for vår felles nåtid og fremtid her på jorden.
Voksne, politiske medansvarlige mennesker, kan til tider risikere å bli stemplet som landssvikere, uamerikanske, kujoner, og annet som galt er, om pressen og regjeringsmakten har vendt ryggen til frihetstradisjonene og menneskeidealene, og søker å piske opp blindt hurrapatriotiske stemninger. Men nazister eller facsister kan de ikke bli.
En gammel historie forteller at filosofen og poeten Ralph Waldo Emerson kom på besøk i fengslet da Henry David Thoreau som også var poet og filosof blant mye annet, og som ikke gikk av veien for å bruke sivil ulydighet når han mente det var riktig, noe han da også satt inne pga. Emerson spurte Thoreau hvorfor han var i fengsel. Thoreau skal ha svart med å spørre Emerson hvorfor er du IKKE i fengsel. Dette er vel et spørsmål vi også burde stille oss selv, hvorfor er vi på frifot, så lenge VÅR regjering sammen med NATO fortsetter sine blodige korstog og griper inn med enorm ødleggelsesmidler mot ethvert annet undertrykt folk som måtte prøve å reise seg seg opp å bygge et mer rettferdig og levelig samfunn ?
I august 1967 uttalte general Lewis B. Hershey, direktør for den amerikanske vernepliktsadministrasjonen i et tv intervju, at verneplikten fortsatt vil være nødvendig ennå i lange tider fremover. Fordi sa han, vi må huske at de fleste mennesker i verden kan spise bare et måltid hver dag, men vi er vant til våre tre. Det er en stor sak, ikke sant, som USA-forsvaret og dets hjelpere i NATO-landene kjemper for ? General Hershey har neppe oppfunnet kruttet, men denne gangen tror jeg han traff spikeren på hodet.
Hvor lenge ønsker det norske folk å fortsette å tjene denne saken ? Med vårt medlemskap i NATO er det da visst først og fremst for general Hersheys idealer, om en kan kalle dem det, at våre unge vernepliktige blir opplært i kunsten å drepe.”
Så hvorfor synes jeg disse tre talene er de beste jeg noensinne har hørt ? All tre retter seg mot våre følelser, men de retter seg også mot fornuften, og når man har en god balanse mellom følelser og fornuft så får man en holistisk (helhetlig) tankegang, man er da i stand til å tenke intelligent.
Vi har to hjernehalvdeler. Venstre som tar seg av det analytiske, matematikk, logikk, følger instrukser og regler, det vi tilsammen kan kalle den intellektuelle delen av de to hjernehalvdelene, (blir ofte også titullert som den maskuline hjernehalvdelen).
Høyre er der kreativiteten ligger, intuisjon, oversikt og helhet, følelser og følelsen av og være, den intuitive hjernehalvdelen, som ofte går under navnet den feminine hjernehalvdelen.
Et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel skaper evnen til å ta riktige avgjørelser utifra hva som er virkelig og hva som er rett og galt, samvittigheten blir det utslagsgivende element når man skal skille mellom ondt og godt og rett og galt. Nå begge hjernehalvdeler samarbeider på rett måte, så får man intelligente mennesker, mennesker som har evnen til både å tenke intellektuelt og være empatiske, kreative, selvstendige og analytiske, med andre ord når hjernen fungerer som den skal så har vi en helhetlig tankegang, hjernen jobber da optimalt. http://olehartattordet.blogg.no/1438971437_du_tror_du_vet_hva_in.html
Og det er det disse tre talene formidler, intelligente og medmenneskelige tanker om skjevhetene i samfunnet vårt og hva vi kan gjøre for å endre dem. Inspirasjon på høyeste nivå. Enjoy 🙂
Amazing speech by war veteran
Charlie Chaplin – Final Speech from The Great Dictator
De fleste av våre folkevalgte lever i en helt annen verden enn det vanlige folk gjør. Og det er jo særlig de på høyresiden som man ser det tydeligst hos, da de er mye dårligere strateger en f. eks. AP, som har mer tålmodighet og er dyktigere til å skjule sitt sanne jeg, nemlig det at de er rød på utsiden, men blå inni. De blå blå plager jo åpenlyst de som har lite og som er i vanskelige situasjoner, mens de syr puter under armene og beriker de som har mer enn nok i fra før. Det blir som om jeg skulle gitt mitt ene barn alt, mens de to andre ikke skulle fått noe, men de kunne fått lov til å sett på at jeg dilla og dulla med den jeg favoriserte, og det er jo sånn de blå blå holder på.
Det er den sterkestes rett som gjelder, klarer man ikke å tråkke ned andre for å komme seg opp da er man en taper, et utskudd som skal få unngjelde for det. Vi skal altså straffes for at reglene i samfunnet er lagd slik at de er kreddersydd for samvittighetsløse psykopater.
Hadde vi hatt mennesker i politikken som hadde hatt ordentlig livserfaring, som viste hvordan det er å ha det vondt, som visste hvordan det er å leve på skyggesiden, mennesker som ikke har surfa gjennom livet på en bølge, men som har opplevd livets harde realiteter, og sist men ikke minst, som hadde hatt en virksom samvittighet, da ville vi hatt en mye mer rettferdig fordeling og rettferdig samfunn enn det vi har i dag.
De blå blå som sitter i regjering i dag, hvordan kan de gjøre som de gjør hvis de hadde hatt en samvittighet ? Slik jeg ser det, så er dette superegoistiske mennesker som overhodet ikke har noen intensjon om å opprettholde et rettferdig samfunn, det de er ute etter derimot er å demontere det og selge delene til de som byr høyest.
Men det er også en positiv side ved de blå blå sin forakt for de svakeste i samfunnet, nemlig at de som ingen andre før dem, klarer å få folk til å innse at våre “kjære” folkevalgte overhodet ikke er ute etter å tjene folket de ble valgt av, men kun ute etter å mele sine egen kake, så aldri så gæli at det ikke er godt for noe.
Hvis vi kun spiser brød med gulost på, dag etter dag år etter år uten å variere kostholdet vårt så vil vi til slutt få mangelsykdommer, og det samme er tilfelle med vår evne til å tenke når vi kun tar til oss informasjon fra en kilde, vi vil da stagenere, og alt det som ikke er “brød med gulost” det vil by oss i mot, uansett hvor skadelig den ensformig kosten er. “Brød med gulost” har blitt normen, og det er det vi vil ha uansett hva konsekvensen av det ensformige “kostholdet” måtte bli. Videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoners hovedoppgave er å få oss til å tro at det “kostholdet” de anbefaler er det eneste sunne alternativet som finnes.
“Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke.
Faktisk.no ble opprettet for å faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter å vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprøve, skriver nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen.” https://www.mediedebatt.no/faktasjekkerne-la-faktasjekke/
Hvis ikke dette er et system som er skreddersydd for å utnytte folk som er i en sårbar situasjon så vet ikke jeg, og jeg snakker av erfaring. For noen år tilbake så var jeg først utplassert i parkvesenet i Porsgrunn i nesten 18 mnd og jobbet like mye og like godt som de som var fast ansatt der, men med mye dårligere lønn enn dem. Noen mnd senere så var jeg i en lignende jobb i Skien, der jeg var nesten et år, det også i regi av NAV uten at det resulterte i noen fast jobb. På begge arbeidsplassene var jeg så heldig å jobbe sammen med super greie folk, men det ble ikke noen jobb ut av det.
Og flere og flere maskiner tar over folks jobber, en utvikling som ser ut til å ha myndighetenes velsignelse, uten at det foreligger noen planer i forkant om hvordan man skal løse problemet med enda flere arbeidsløse. Hodeløst ? Elller er det kansje slik at når man selv er sysselsatt og har gitt så mange vennetjenester som vil sikre at man etter endt stortingsperiode som politiker får jobb som parasitt andre steder, da driter man i om andre har en trygg, forutsigbar og allright hverdag ? Personlig så tror jeg det er der skoen trykker, men det er nå min personlige mening.
“Hundretusenvis av nordmenn sendes på jobbtiltak, men de færreste er i jobb seks måneder etterpå. For 27 år gamle Line går tiltakene på bekostning av familien.
Hun er ikke en vanlig ansatt, men er i arbeidspraksis gjennom NAV. Det betyr hundre prosent jobb, men bare 13.000 kroner i månedslønn.
? Jeg tror ikke at mange hadde orket å gjøre dette for den lønna, sier hun og fortsetter.
? Jeg får det ikke til å gå rundt. Jeg må legge bort regninger hver måned. Det har hendt at jeg har måttet selge ting for å ha råd til å dra på kino med ungene, forteller 27-åringen.” Les hele artikkelen her http://www.tv2.no/a/9541237/
Hvordan har kvinnene det i Irak, Libya og Afghanistan det da ? Har Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tenkt å ordne opp for kvinnene som lever under umenneskelige forhold der ?
Siden folk ikke lenger biter på at land som NATO gjerne vil invadere under påskudd av at de har masseødeleggesesvåpen, så vil de nå bruke påskuddet om at de skal beskytte kvinner mot massevoldtekt, gruppevoldtekter, sexslaveri, voldtekt som en form for tortur, etnisk rensing og terrorisme ?
Og jeg er selvfølgelig for at man skal beskytte kvinner mot dette, men når Stoltenberg som er generalsekretær for NATO fronter dette, uten å fortelle at NATO er skyld i akkurat de samme tingene etter deres såkalte frigjøring av Irak, Libya og Afghanistan, da lukter det svidd. Og Saudia Arabia, vil det være et av NATOs sine første mål i dets nye korstog der de skal beskytte kvinners rettigheter ? Eller er det sånn at når man er et alliert land som man har sterke økonomiske bindinger til, da gjør det ikke noe om kvinners rettigheter blir tråkket på ?
Vi har sett hvordan NATO og media i deres tjeneste kynisk utnytter naive folks følelser for å få støtte til å gå inn i land der de såkalte påståtte grusomhetene liksom skal foregå, og hver gang de har gjort det, så har de stedene der de liksom skulle gi en hjelpende hånd kommet i en mye verre og grusommere situasjon enn før NATO blandet seg. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163067269170.1073742094.1563436195&type=3
Og man kan jo også undre seg om det var dette Metoo-kampanjen var ment å skulle bunne ut i ?
Endelig viser en politiker sitt sanne jeg, endelig sprakk maska, men man skal være rimelig bra naiv hvis man tror at det er et unntak, at denne forakten er en sjeldenhet. Heidi Nordby Lunde fra Høyre viser oss hva de fleste politikere mener og tenker om oss som gir dem makt, nemlig at vi kun er nyttig for dem på valgdagen, resten av tiden fram til neste valg er vi dørmatta og melkekua deres som de tyner for det de kan slik at de kan innynde seg hos dem de virkelig jobber for, nemlig de styrtrike og storfinansen. Og i en slik jobb så vil jo samvittigheten bli til en byrde, den vil hindre en i å plage de svakeste. Og sparke de som allerede ligger nede vil man bli alvorlig syk av hvis man har en velfungerende samvittighet, derfor er man avhengig av å ha samvittighetsløse individer når man skal demontere samfunnet til fordel for de rike https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3 – Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere: https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3
“I debatten i Stortinget i går minnet Karin Andersen fra SV om at det kun er familier i helt ekstreme situasjoner som har behov for pleiepenger utover 1300 dager, og at dette er snakk om få familier. Dette klarte Heidi Nordby Lunde å snu på hodet.
Jeg siterer herved en av Heidi Nordby Lundes (H) uttalelser fra talerstolen i Stortinget i går: Som hun sier (viser til det Karin Andersen sa) “Dette er en ekstrem situasjon og det er av og til, som jeg i hvert fall vet med meg selv, at under ekstreme situasjoner så tar jeg andre valg enn det jeg ville gjort dersom jeg hadde muligheten til å tenke over det i en annen sammenheng.”
Heidi Nordby Lunde, du skal vite det at for noen av disse foreldrene er konsekvensen av å velge å gå på jobb at barnet ditt dør mens du er på jobb. Barna dør nettopp på grunn av at i de vanskeligste situasjonene er det kun foreldrene som har den sammensatte kompetansen som må til for et barn med en særdeles komplisert medisinsk situasjon. At du insinuerer at foreldre i disse situasjonene trenger en regjering som tar valget for dem er så langt unna å vise respekt som du kan komme. Dette er svært hardarbeidende foreldre som jobber og er der for barnet sitt dag og natt. De vet ikke en gang hvor lenge de har barna sine og disse familiene lever i beredskap døgnet rundt.
Vi snakker ikke om de valgene foreldrene til de stabile barna eventuelt har, vi snakker om de aller sykeste barna. Risikoen disse foreldrene løper ved å gå på jobb er en virkelighet du og andre i regjeringen tydeligvis ikke er villig til å ta inn over dere.
I vandrehallen i går kveld spurte jeg Heidi Nordby Lunde fra Høyre om hvem hun mener skal være hos vår gutt om han havner på Intensiven etter at kvoten er brukt opp og han får en livstruende forverring og kjemper for livet sitt. Gutten vår har en varig sjelden sykdom det ikke er noe behandling for, og han er derfor ikke medtatt i unntaksregelen.
Heidi Nordby Lunde svarte at andre fikk være hos han. Dette sa hun også uten følelser og med en holdning som ble opplevd som nedlatende.
Dette er en uttalelse som mangler totalt respekt for barnet som individ, barnets rettigheter, barnets menneskeverd og barnets emosjonelle behov. Det er en uttalelse så totalt blottet for respekt og følelser, og som vitner om at hun overhodet ikke er i nærheten av å forstå hva det vil innebære for barnet å bli forlatt av sine foreldre i en slik tilstand på sykehuset.
Det at Nordby Lunde i tillegg kjeftet på SV fordi hun irriterte seg over at vi mødrene i denne saken i det hele tatt er på stortinget kom også fram. Hun har svært liten grunn til å føle seg irritert over våre spørsmål, eller over at vi utsetter henne for press ved å være tilstede, når det er vi som sitter fast i disse virkelighetene. Det er vi som må bære konsekvensene av hennes politikk. Hun er en folkevalgt stortingspolitiker!
Forslaget til Krf som fikk stortingsflertall hadde hun følgende å si om: “Det kommer aldri til å bli vedtatt!”
“For andre gang i år behandlet Stortinget seint mandag kveld pleiepengeordningen for alvorlig syke barn. Selv om stortingsflertallet med de rødgrønne partiene og KrF er enige om hva som må gjøres for å tette hullene i ordningen, endte vedtaket med tårer hos foreldre med alvorlig syke barn. For heller enn å stemme for SVs forslag til lovendring, som ville gitt disse familiene ro og trygghet, har KrF fremmet et eget forslag som forsinker saken. De siste månedene har flere av familiene med alvorlig syke barn delt sine historier, i pressen, sosiale medier og på epost til oss politikere.” http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/politisk-spill-på-bekostning-av-syke-barn-1.1071362
“Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre.”
Da jeg så filmen Wag the dog for første gang for ca 20 år siden, så syntes jeg filmen var ganske kjedelig, jeg visste også svært lite om hvordan propaganda ble brukt som verktøy for å manipulere den menneskelige bevissthet. I løpet av de tyve årene som har gått siden jeg så filmen sist så har jeg tilegnet meg en del kunnskap om propaganda og hvordan det brukes gjennom media for å påvirke oss, derfor tok jeg et gjensyn med filmen i går, og denne gangen så var den ikke kjedelig, tvert i mot så var det svært interessant å se hvordan en håndfull kyniske og samvittighetsløse mennesker regelrett går over lik, lyver og manipulerer for å få gjennomført sin agenda uten den minste tanke på ofrene i deres kjølevann.
Den amerikanske presidenten blir beskyldt for å ha begått seksuelle overgrep mot en speiderpike, og PR-konsulentene gjør alt i sin makt for for å flytte fokuset vekk fra denne saken. De bruker alle tilgjengelige midler for å flytte medias oppmerksomhet over til helt andre saker enn overgrepsbeskyldningene, alle tenkelige avledningsmanøvre taes i bruk, ingenting overlates til tilfeldighetene. Terrortrusler, patriotisme, demonisering, sanger, ja alt som kan styre folks følelser i den “riktige” retningen brukes for alt det er verdt av presidentens menn og kvinner som ikke vil la seg stoppe før jobben deres er utført. Og det verste er at selv om dette er en fiktiv film, så er virkeligheten verre.
Wag the Dog – 1998 – Dustin Hoffman, Robert De Niro:
“Mindre enn to uker før han skal gjenvelges, blir presidenten i USA (Michael Belson) beskyldt for å ha forgrepet seg mot en pikespeider – på selveste det ovale presidentkontoret. Før nyheten rekker å lekke ut til pressen, innkaller presidentens rådgivere en viss Conrad Brean (Robert DeNiro), en politisk konsulent og PR-strateg som har slike umulige redningsoppdrag som spesialfelt. Hans ekspertise og evner består i å bedra politikere, presse og – fremfor alt – det amerikanske folk.
For å unngå et pressekorps som er sulten på skandaler og som kan umuliggjøre gjenvalget, bestemmer Brean seg for å foreta en avledningsmanøver; han vil kaste et enda større og saftigere bein til det glefsende media-kobbelet. Og hva er vel da bedre enn en krig?
Ved hjelp av den kjente Hollywood-produsenten Stanley Motss (Dustin Hoffman), og dennes trendy, kreative team av manipulative mennesker, orkestrerer Brean en fiktiv global konflikt, mot en tilfeldig valgt fiende (“Why Albania?” “Why not?”). Den ultimate hvitvaskelses-kampanjen er igang, og den har til og med sin egen “theme-song.”
“All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
Konklusjonene vi trekker gjennom fornuften behøver ikke alltid å bli sanne eller riktige, alikevel har det å engasjere seg i logisk tenking en rekke fordeler. For det første blir vi i stand til å forklare andre hvordan vi kom til en gitt konklusjon. De kan synes at vårt resonnement er overbevisende, eller de kan se feil i logikken vår og avsløre disse feilene for oss. Dette gir en annen fordel: muligheten til å endre konklusjonene våre i lys av nye bevis. Når fornuften guider oss, er våre konklusjoner ikke statiske, da kan perspektivene våre vokse og utvikle seg.
Når vi tar ansvar for hva vi tror på og hvordan vi oppfører oss, trenger vi aldri å si at vi ble lurt, manipulert eller fanget i en bølge av lidenskap. Vi kan forklare feilene vi har gjort og forsvare handlingene våre hvis de er basert på logikk og ikke bare på følelser. Ved å praktisere uavhengig tenking, oppførerer vi oss som ansvarlige individer i en verden dominert av propaganda.” Fra boken Techniques of propaganda and persuasion https://www.amazon.in/Techniques-Propaganda-Persuasion-Magedah-Shabo/dp/1580498744
Obligatorisk titting! Her plukkes statistikker, meningsmålinger, overskrifter og hersketeknikker som grovt misbrukes av media og journalister 24/7 året rundt fra hverandre. 21 minutter spilletid du IKKE må gå glipp av, med mindre du elsker å blir fortalt hva du skal tenke, i så fall, unngå den for en hver pris. “How the news lies to you every days yet you never notice” av Thoughty2 https://www.youtube.com/watch?v=BgQ79evjylc
“PR blir stadig viktigere i internasjonale konflikter. Det er knapt en krig der PR-byråer ikke mobiliseres fra første minutt. PR er snart like viktig som våpenteknologi og antall soldater. Da Gulf-krigen brøt ut i 1991, etter at Saddam Hussein hadde angrepet Kuwait, var PR-folkene i aksjon fra første minutt. Særlig ble de elektroniske medier manipulert (Se min bok «Sannhetens likkiste»). Noen ganger skjedde det så skjult at man ikke merket det. Andre ganger var det grove utspill som da PR-folk engasjerte datteren til den kuwaitiske ambassadør i Washington D.C. og lot henne spille en irakisk sykepleierske som hevdet hun hadde gitt fangene giftsprøyter. NRKs Christian Borch gikk god for denne historien og for sikkerhets skyld spurte han senere general Fredrik Bull Hansen på direkten: «Har vi vunnet?» https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/02/13/104603/pr-byraer-krigens-viktigste-vapen
I 1990 var det ei ung jente som ga et tåredryppende vitnesbyrd om hvordan irakiske soldater hadde tatt seg inn på en fødeavdeling i Kuwait, hadde ødelagt kuvøsene og latt nyfødte, premature barn dø. Hun kalte seg Nayira. Vitnemålet gjorde et enormt inntrykk og det spilte en stor følelsemessig rolle i den første Gulkrigen mot Irak. Problemet var at hele saka var en bløff. Nayira var datter av Kuwaits ambassadør til USA. Hennes vitnemål ble lagd av et PR-firma, og det hun fortalte hadde ingenting med virkeligheten å gjøre. https://steigan.no/2014/11/19/om-fortellerkunstens-rolle-i-krig/
Dette er vi alle utsatt for, og svært mange vet ikke at de blir det. Og når man ikke vet at man blir manipulert så blir man en forlenget arm av propaganda apparatet:
“Imagine the NLP trainer was NLP trained before he trained you. Who then trains you – the real person or an NLP reframed version?
Let us assume that some NLP can be used for beneficial purposes, and I would support that position, as I do hypnosis, with the acknowledgement and caveat of the associated and real risks. What happens when NLP techniques are used for immoral or deeply sinister purposes?
What happens when NLP is used by a government that wishes to impart its policies and values on a public whether they agree or not? What happens when a sociopathic government wants to impart its policies and values on children and young people – casting the present generation aside?”
“Banks financing the governments of warring sides are even more heavily involved than the war materials industries. They fund the entire game by lending money to the governments, further sinking nations in debt, while they use this money to kill each other off. Federal spending surges as the military is mobilized. Outlays for troops, weapons and munitions increases as conflicts escalate. Thee fraudulent and never-ending war in Iraq has already cost over 3 trillion dollars and counting, a steady flow of income for all those who are employed and benefitting from war.” http://www.wakingtimes.com/2015/08/07/the-business-of-war-is-the-cause-of-war/
Network – 1976: “Amerikansk drama fra 1976 med klare satiriske undertoner. Fikk hele fire Oscar-statuetter, blant annet for beste mannlige og kvinnelige skuespiller, samt beste manus. Ankermannen på en TV-stasjon får sparken og kunngjør på direkten at han akter å begå selvmord. Dette sender seertallene til værs og gir ham et eget TV-show. Et morsomt oppgjør med TV-mediet, som oppfordrer folk til å ta stilling til hva fjernsynet egentlig betyr i dagens samfunn.”
Medias påvirkningskraft, fokusering og informasjonskløft
MEDIA HOAXES EXPOSED! Naomi Wolf Reveals How & Why Fake News Stories Are Created & Pushed
Br. dokumentar. I et tilbakeblikk på oppstarten av Irak-krigen, gjennomgår Peter Taylor hvordan britene og amerikanerne fabrikerte bevis på at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. To sentrale etterretningskilder tilbakeviste at våpnene fantes, men dette endret ikke beslutningen om å gå til krig.
Faking It: How the Media Manipulates the World into War
“Den tidligere CIA-agenten Robert Baer har sagt i et intervju i Ottawa, Canada, at han og hans gruppe agenter på nittitallet fikk millioner av dollar fra sine oppdragsgivere for å spre hat og bidra til splittelse av Jugoslavis. Baer var ledende agent for CIA i 1991?94.” https://steigan.no/2015/12/28/ex-cia-agent-vi-fikk-millioner-for-a-odelegge-jugoslavia/
Economic Hitmen Cartoon
Forfatteren utfordrer myten om det globale, frie markedet, og avslører fremveksten av krisekapitalismen: den målbevisste, brutale sjokkbehandlingen av hele lands økonomier. Krisetilstander er blitt utnyttet og landenes økonomiske og politiske situasjon omdannet til fordel for profitører av det frie marked. Forfatteren viser at liberaliseringen av økonomien de siste tiårene ikke er resultatet av en demokratisk og fredfull utvikling. https://www.adlibris.com/no/bok/sjokkdoktrinen-9788249505647
shock doctrine – shock dogma
https://1lib.eu/book/921132/219bc1 Propaganda, the Press and Conflict The Gulf War and Kosovo (Contemporary Security Studies)
