Posttraumatisk vekst refererer til positive personlige endringer og modning som oppstår i etterkant av traumatiske hendelser eller alvorlige livskriser. Det handler om å finne ny mening og styrke, snarere enn å bare vende tilbake til hverdagen.
Når man er dypt deprimert i ordets rette forstand, så ville man gjort hva som helst for å slippe å være i den tilstanden, men når man har kommet seg gjennom det, så ville man ikke vært foruten den opplevelsen for alt i verden fordi det du lærte gjennom den, det ble til slutt noe positivt som du aldri ville ha lært hvis du ikke hadde erfart det. Man kan faktisk kalle det for en slags alkymisme som kan endre ens personlighet og gjøre en til et bedre menneske.
Det er selvfølgelig ikke alle som opplever traumer og livskriser slik, men de som gjør det har da vært gjennom posttraumatisk vekst.
Jeg anbefaler på det sterkeste denne 25 minutter lange videoen som formidler temaet meget godt.
I Norge er det ikke lovlig å tilsette fluor (fluorid) i drikkevannet. Den offentlige kampen mot fluorisering var på sitt mest intense på 1960-tallet, og endte med at norske helsemyndigheter i 1975 konkluderte med at fluoridering av vannet var et uetisk inngrep i den personlige friheten.
Kampen mot fluoriseringen av drikkevannet i Norge er en meget interessant historie som dessverre har gått i glemmeboken. Det er en historie om en enslig kvinnes kamp mot autoritetene, der David til slutt går av med seieren mot Goliat, og som viser at ett enkelt menneske kan få til store endringer:
“I 1956 startet fluoraktivistene en voldsom kampanje for å få Norges drikkevannsforsyninger fluoridisert i et eneste stormløp. De var seierssikre. Bare sporadisk motstand kunne merkes. Portene syntes vidåpne. Faren for at ett av de farligste masseovergrep i medisinens historie skulle skylle over landet var på sitt mest kritiske.
Teksten fortsetter under bildet
Men i sitt overmot kom de mektige fluorister til å overse en liten, spebygd kvinne som sto alene og ville sperre veien for dem. Sjelden har de som regnet seg for store i samfunnet blitt revet mer effektivt ut av sin drømmeverden.
Uten Blanka Bjørgans kjempe innsats ville fluoriseringen av drikkevannet forlengst vært innført i Norge. Dette er hennes storverk. Hun dro frem i lyset de skadevirkninger og faremomenter som autoritetene prøvde å skjule for folket, og i hennes fotspor vokste motstanden overalt.”
I filmen You’re Dating a Narcissist, så spiller Marisa Tomei psykologen Judy Kaplan som har vært i et forhold med en narsissist. Dette har hatt en så stor innvirkning på henne at hun har skrevet bok om emnet og holder seminarer om det.
Da datteren hennes forteller om den nye kjæresten sin, og at de har forlovet seg etter noen få uker og snart skal gifte seg, så er Judy sikker på at datteren hennes har truffet en narsissist, og hun gjør sitt ytterste for å hindre at datteren skal gifte seg.
Gjennom store deler av filmen så virker Judy paranoid, noe som er vanlig når man har vært utsatt for narsissister og psykopater, der man tror at de er overalt. Men er Judy egentlig paranoid? Se filmen så får du svar på det.
Filmen har fått lunken kritikk, men den er faktisk veldig bra. Kanskje det er narsissister som har gitt den dårlig kritikk 😉
Dunning Kruger effekten er en kognitiv tankefeil hvor personer med lite kunnskap innen et tema overvurderer egne evner og er overdrevent skråsikre, mens de som er svært flinke og sitter inne med mye kunnskap ofte undervurderer seg selv.
Det er også viktig å få med seg at det finnes mange flinke individer som innehar mye kunnskap som er skråsikre, og at de kan ta feil.
Men Dunning Kruger effekten kan også bli brukt som hersketeknikk, og det blir den også til monn, akkurat som ordet konspirasjonsteori. Da for å ta mannen i stedet for ballen.
Når man ikke kan konkretisere hva som er feilaktig hos noen man er uenige men må bruke hersketeknikker for å få dem til å virke upålitelige, noe som er svært vanlig i dag, da er man feig, men det kan også være smart, da veldig mange ikke klarer å gjennomskue slike taktikker og lar seg føre bak lyset av manipulerende retorikk.
Så neste gang du ser noen bruke Dunning Kruger effekten som argument så vær obs på at du kan ha med en sleip manipulator å gjøre.
“Det er noe nesten tragikomisk over hvordan Norge håndterer strategiske naturressurser i 2026.
På pressekonferanser snakker politikerne om «nasjonal sikkerhet», «beredskap», «kritiske mineraler» og «motstandskraft». Vi får høre at verden er blitt farligere. At Kina og stormaktene kjemper om kontroll over råvarer, teknologi og energi. At Europa må sikre egne forsyningslinjer. At vi må beskytte samfunnskritiske ressurser.
Så åpner man avisene. Og der kan man lese at et nettverk med tilknytning til et stort kinesisk gruvemiljø, via australske selskaper, norske hylleselskaper og postboksløsninger, i stillhet har sikret seg kontroll over 60 norske mineral lisenser fra Arendal til Namsos.
Da begynner folk å stille spørsmål. Ikke fordi alle utenlandske investeringer er farlige. Ikke fordi alle kinesiske aktører arbeider direkte for staten i Beijing. Men fordi dette avdekker noe langt større. Det avdekker hvor utrolig dårlig forberedt Norge er på den nye virkeligheten.
For mens resten av verden behandler kritiske mineraler som geopolitikk, ser Norge fortsatt ut til å behandle dem som et vanlig næringsprosjekt med et organisasjonsnummer i Brønnøysund.
I praksis ser systemet ut til å fungere omtrent slik: Registrer et norsk AS, lei en adresse, bruk advokater, søk om undersøkelsesrett. Ferdig.
Ingen grunnleggende kontroll med hvem som faktisk står bak. Ingen åpenhet om reelt eierskap. Ingen tydelig kobling mellom mineralloven og sikkerhetslovgivningen. Ingen samlet strategisk vurdering av hva disse ressursene faktisk betyr i fremtiden.
For kritiske mineraler handler ikke lenger bare om gruvedrift. Det handler om batterier, mikrochips, strømnett, våpensystemer, satellitter, kunstig intelligens, forsvarsindustri og kontroll over fremtidens teknologi.
Kobolt. Grafitt. Litium. Sjeldne jordarter. Nikkel. Dette er råvarene hele den grønne omstillingen og den digitale økonomien bygges på. Det er derfor Kina allerede dominerer store deler av verdens foredling av kritiske mineraler. Det er derfor USA forsøker å bygge opp egne forsyningskjeder. Det er derfor EU snakker om strategisk autonomi.
Teksten fortsetter under bildet
Og midt i dette står Norge med enorme naturressurser og later fortsatt som om vi lever i en tid der globalisering bare betyr handel, vekst og hyggelige investormøter.
Problemet er at verden har endret seg raskere enn noen Norske politikere klarer å fatte.
Handel er ikke lenger bare handel, energi er ikke bare energi, mineraler er ikke bare mineraler. Alt har blitt sikkerhetspolitikk.
Dette er heller ikke første gang Norge blir tatt på sengen. Da Bergen Engines nesten ble solgt til russiskkontrollerte interesser i 2021, oppdaget norske myndigheter sent hvor strategisk viktig virksomheten faktisk var. Først da alarmen gikk hos sikkerhetsmiljøene kom staten på banen. Nå risikerer vi å se den samme naiviteten rundt kontrollen over fremtidens mineralressurser.
Det er derfor PST advarer mot kinesiske proxyaktører og strategisk påvirkning. Det er derfor stadig flere vestlige land gransker oppkjøp innen havner, energi, datasentre, telekommunikasjon og naturressurser langt strengere enn før.
Mens ola Dunk fortsetter å tro at alt ordner seg så lenge skjemaene er riktig utfylt. Det er skremmende fascinerende hvor ofte dette mønsteret går igjen.
Strømkabler, datasentre, oppdrett, vindkraft, naturressurser, kraftpolitikk og nå mineraler. Hvorfor er det så fordømarde umulig for norske politikere å klare å se lenger enn bistand og egen status ute i verden.
Gang på gang oppstår den samme følelsen i befolkningen: At enorme verdier gradvis glir ut av nasjonal kontroll mens myndighetene står igjen og forklarer hvorfor de egentlig ikke kunne gjøre så mye.
Og det er akkurat den følelsen som er farlig for tilliten i et samfunn. For folk tåler mye. Men de tåler dårlig følelsen av at ingen har oversikt. Når vanlige mennesker må dokumentere hver minste bevegelse overfor staten, samtidig som strategiske ressurser kan havne bak kompliserte selskapsstrukturer uten reell offentlig kontroll, da begynner systemet å se bakvendt ut.”
Har man ikke selv vært utsatt for narsissister og psykopater så kan det være vanskelig å forstå hvor farlige de er. De er ofte sjarmerende og lette å like helt til de viser sitt sanne ansikt.
Filmen Off the record fra 2025 med Rainey Qualley og Ryan Hansen viser veldig godt hvilke metoder de bruker for å komme seg under huden til de de har valgt ut som ofre.
Har man ikke erfaring med dem selv, så er det vanskelig å forstå hvorfor den som har vært utsatt for disse ikke bare kommer seg vekk, men når det skapes traumebånd så er det utrolig vanskelig.
Hva er meningen med tilværelsen? Hvorfor er verden slik den er? Har vi en sjel? Finnes det liv etter døden? Lever vi en simulasjon? Kan lidelse være en årsak til at man finner slike spørsmål mere interessante enn hvis man seiler gjennom livet på en bølge? Disse og mange andre viktige spørsmål blir tatt opp i denne særdeles gode videoen. Det eneste jeg er uenig med der, er det han sier om bruk av psykedeliske substanser.
Å la andre tenke og ta avgjørelser for deg er lurt, det sparer du mye energi på. Aldri still spørsmål ved det lærerne formidler på skolen, eller det som blir formidlet gjennom NRK og TV2. Skulle du få slike tanker så er det et sikkert tegn på at du har vrangforestillinger. Skulle noe slikt vedvare så søk profesjonell hjelp eller logg deg inn på Folkeregisteret og skift ditt juridiske kjønn.
Verden står i brann, men foreløpig så brenner det ikke her, så hvorfor bekymre seg om morgendagen, når man kan leve i nuet? Den som fant på uttrykket “Det er bedre å være føre var enn etter snar” må ha vært en artig skrue, for hva er vitsen med å lære av fortiden eller forberede seg?
De som opp i gjennom historien har hatt makt har aldri brydd seg om sine undersåtter, noe som er forståelig da de vet best, og vi er mye mindre verdt enn dem. Ikke en gang når Epstein filene blir lagt fram i beste sendetid får det noen konsekvenser for de involverte. Vi blir opprørt en liten stund, men bare så lenge saken er i nyhetsbildet. Kansje burde pedofili hos maktmennesker bli en ny beskyttet legning og så kan vi finne en dato der vi kan gå i tog for dem?
Det burde også være en ære og et privilegium og ofre våre nærmeste i kriger når politikere og storfinansen forlanger det.At ingen av de som starter og promoterer kriger eller barna deres deltar på slagmarken er helt naturlig, da deres liv er mye mere verdt en livene til den vanlige mann og kvinne. Jeg sender med glede alle ungene mine ut i krig for å støtte våre empatiske folkevalgte og krigsprofittørene som kun vil vårt beste.
Krig koster mye. Aldri har det vel blitt brukt mere penger på død og fordervelse enn nå, noe som er bra for våpenindustrien og deres aksjonærer. Her sitter altruismen i forsete. Å få ned befolkningsantallet er viktig da overbefolkning er et stort problem, og det viktigste verktøyet for å få bukt med det er uten tvil krig.
Som vi alle vet så er det de salige som skal arve jorden. Herunder finner vi individer, som Trump, Putin, Støre, Jinping, von Der Leyen m.fl.
Det de og deres like formidler gjennom TV, radio, og aviser er sannheten, og alle som tar til seg informasjon utenom det som formidles gjennom disse kanalene er konspirasjonsteoretikere og potensielt farlige terrorister.
Vi vet alle, at det å se på en eller flere saker i et annet perspektiv enn det vi blir fortalt gjennom offentlige institusjoner det er farlig og skadelige. Å spotte og angi annerledes tenkende er en dyd. Å hate de vi får beskjed om å hate er den ytterste form for kjærlighet. Det er slik man viser at man er et medmenneske og støtter opp om demokratiet.
At den såkalte fjerde statsmakt nå jobber helt og holdent for giverne av pressestøtta er både naturlig og nødvendig. Og kalle noe slikt for korrupsjon og propaganda er både uetisk og løgnaktig. Tror man at de som styrer landet vårt og redaktørstyrte medier kommer med villedende informasjon som ikke gagner det norske folk, da har man alvorlige tvangstanker. Heldigvis så kan myndighetene bruke psykiatrien overfor slike individer. Tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering er således nyttige verktøy.
Det er på høy tid å begynne og brenne bøker og slette informasjon som ikke stemmer med de etablerte sannheter og arrestere annerledes tenkende. Her burde man lese boken Farenheit 451 for videre instrukser, da både politiet og brannvesenet trenger å bli reformert.
Orwell sin bok 1984 er ikke en advarsel som mange tror, tvert imot så er det en instruksjons manual. Det interessante er at veldig mange hverken har lest eller hørt om dette verket, likevel så følger de innholdet som er beskrevet der, noe som lover godt for ytringsfriheten og det fremtidige demokratiet.
Som nevnt over her, så er det de salige som skal arve jorden, men hvis det hele utvikler seg til en altutslettende krig så er det større sannsynlighet for at det er kakerlakkene som vil bli arvtagerne, men på den positive siden så vil vi da få bukt med overbefolknings problematikken en gang for alle, så ikke så gæli at ikke det er godt for noe.
Red belt fra 2008 er ikke bare en film om integritet, den viser også en autentisk viljesterk kriger som står på det gode sin side og ikke rikker seg en millimeter uansett hvor mye han blir fristet. Og selv om han kan tape alt så bøyer han seg ikke for de kreftene som utfordrer han og forsøker og knekke ham. Ikke en gang i hans mørkeste stund viker han unna, men tar utfordringen på strak arm. Der han i utgangspunktet burde ha tapt alt vinner han til slutt alt.
Svært få filmer formidler ekte integritet, godhet og viljestyrke slik det gjøres i denne filmen. Et bedre forbilde skal man lete lenge etter. Chiwetel Ejiofor har hovedrollen som Mike Terry. Jeg anbefaler filmen på det sterkeste.
