For det meste så får jeg med meg det som skjer av snusk og fanteri innafor politikken her til lands, men flere av sakene som omtales i denne videoen har gått meg hus forbi.
Grunnen til at jeg ikke har fått med meg de to første sakene her, kan være at de har vært lite omtalt i media, da fordi, som det kommer fram i videoen, så kan det nesten virke som om pressa har fått munnkurv i disse sakene. Noe som forteller en god del om den såkalte fjerde statsmakt, der de klart å tydelig forteller hvilken side de står på. Men det er kanskje ikke bare jeg som ikke har fått med meg disse sakene?
Videoen tar for seg blant annet bestikkelsesanklager mot kunstmaleren Odd Nerdrum og aksjespekulanten Bjørn Sellæg, aksjeskandalen til Erna Solberg, NAV-skandalen og pendlerboligskandalen
For første gang så forteller de norske politikerne sannheten om hvorfor de ble politikere og hva de egentlig tenker om deg og meg (Se videoen her). For flere lignende videoer klikk her
“Batterier, turbiner, og kjøleanlegg slites i stykker av AI-datasentrenes voldsomme strømsvingninger.
Strømforbruket i datasentre bygget for kunstig intelligens svinger så raskt og kraftig at utstyret på anleggene bryter sammen, skriver Bloomberg.
Batterier, generatorer, kjøleanlegg og andre kritiske systemer utsettes for slik belastning at de svikter eller når slutten av levetiden langt før tiden. Belastningen er størst når nye modeller trenes opp, fordi hundretusenvis av GPUer da skrus opp og ned i takt på millisekundnivå.
AI skaper virkelig et svært uvanlig strømbehov, sier konsulent Amber Villegas-Williamson i Uptime Institute til Bloomberg.
– Det er som å over-turtalle bilen. Motoren slites raskere ut enn om du holder jevn fart, fortsetter hun.
Forbruket kan tidvis ligge 50 prosent over anleggets designkapasitet, ifølge Drew Baglino, leder av Heron Power Electronics.
Sprekker i turbinene:
Ved xAIs Colossus-anlegg i Memphis hadde gassturbiner utviklet sprekker, ifølge en av kildene Bloomberg har snakket med. Turbiner har også sprukket ved mindre datasentre i Storbritannia, sier adm. direktør Andrew Cunningham i GeoPura. Batterier installert for å jevne ut svingningene, har i enkelte tilfeller måttet byttes etter få måneder eller uker.
Nedetid anslås å koste alt fra tusenvis til hundretusenvis av dollar pr. minutt. Datasentre bygges ut fra at de skal gå døgnet rundt hele året, men enkelte ligger nærmere 80 prosent oppetid.
Problemene truer også kraftnettet. NERC, som har ansvar for amerikansk forsyningssikkerhet, har gjentatte ganger advart om at datasentre er blant de største risikoene for nettstabiliteten.
-Disse lastene er ekstremt dynamiske eller svingende, noe som skaper ustabilitet i nettet og kan føre til strømbrudd dersom det ikke rettes opp, sier kraftkvalitetsekspert Sreemant Roy i Schneider Electric til Bloomberg.”
De færreste vet at EU lovene som er innført og vedtatt av politikerne her til lands gjennom EØS avtalen, de står over den norske grunnloven. Dette er jo noe som burde vært slått stort opp i nyhetsbildet, men det er helt tyst om det. Hvorfor? Hva er grunnen?
Har de store mediekanalene fått munnkurv om dette, eller er det slik at politikerne og pressa ikke har satt seg godt nok inn i temaet og derfor ikke forstår kompleksiteten i EØS reglene som har blitt innført?
Hva som enn måtte være tilfelle så er jo dette ekstremt viktig opplysninger som ikke kommer frem til allmennheten.
Motstand mot vindkraft, høye strømpriser, utbygging av datasentre og utenlandskabler, for å nevne noe, er fullstendig bortkastet fordi utbyggerne og forkjemperne for dette har gjennom EØS avtalen retten fullstendig på sin side.
Skal man kunne yte reell motstand mot disse sakene så må man samle seg og kjempe for at Norge melder seg ut av EØS. Det er den eneste realistiske metoden. Men da det ser ut til at disse grupperingene ikke har skjønt dette og det teksten under her formidler, så kommer de til å fortsette å stange hue i veggen til de får kraniebrudd.
Slår alarm om 116 datasentersøknader: – Heilt «Joker Nord». Datasentera kjem til å sluke dobbelt så mykje straum som styresmaktene trur, viser ein ny rapport. Samstundes veks den folkelege motstanden. Dette skriver NRK. Siri Hermo kommenterer:
“Når kommunedirektører og Statnett fortviler over «vill vest» og over 116 søknader i strømkøen, later NRK og resten av pressen som om dette er et lokalt luksusproblem eller en naturkraft vi bare må tåle.
Media nekter å nevne elefanten i rommet:
Årsaken til at Norge ikke kan stanse disse utenlandske strømslukerne, er låst fast i EØS-avtalens hensynsløse regelverk om likebehandling, fri etableringsrett og den lovpålagte tilknytningsplikten.
Den alltid førende lojalitetsplikten, EØS-avtalens Artikkel 31 (og EØS-lovens § 2) sikrer fri etableringsrett. Det betyr at norske myndigheter har strengt forbud mot å diskriminere eller nekte utenlandske selskaper å etablere seg på lik linje med norske bedrifter.
Etter Energilovens § 3-4, som er harmonisert og underlagt EUs energimarkedsdirektiver via EØS, har Statnett og de regionale nettselskapene en lovpålagt tilknytningsplikt.
Dersom en kommersiell aktør – enten det er TikTok, Google eller en utenlandsk kryptomillionær – oppfyller de tekniske kravene og ber om strøm, har norske myndigheter juridisk plikt til å bygge ut nettet og levere strømmen. Hvis Statnett sier nei til en moden søknad, bryter de loven.
Den uavhengige Reguleringsmyndigheten for energi (RME) håndhever denne plikten her til lands etter instrukser fra EUs energibyrå ACER, mens overvåkningsorganet ESA passer på at EØS-avtalen som helhet følges.
Ved brudd risikeres dramatiske sanksjoner og tvangsmulkter.
Når politikere og kommuner prøver å rope på nasjonale lisensordninger eller strenge restriksjoner for å prioritere tradisjonell norsk industri framfor datasentre, rykker regjeringen og embetsverket raskt ut og advarer om at dette er «EØS-stridig».
Systemet krever at det er «først til mølla» på kraften, uavhengig av om det tjener den norske offentligheten eller ikke.
Sviket mot norske strømkunder (Husmannskontrakten):
EØS-avtalen tvinger oss til å behandle strøm som en ren vare på et integrert marked.
Når 116 datasentre krever enorme mengder kraft, sprenges kapasiteten i nettet.
Resultatet?
Norske husholdninger og vanlige forbrukere må betale milliarder i økt nettleie for å finansiere den massive nettutbyggingen som disse gigantiske datasentrene krever.
Vi betaler altså gildet for at multinasjonale selskaper skal sluke kraftoverskuddet vårt, drive opp strømprisene og sende profitten skattefritt ut av landet.
Media gjør ikke jobben sin – De tåkelegger:
Når NRK og Sogn Avis skriver om investeringer på en milliard kroner og «vill vest», unnlater de bevisst å stille de kritiske spørsmålene:
– Hvorfor har ikke kommunene eller staten lov til å sette foten ned og verne om sin egen kraft?
– Hvorfor tvinges Statnett til å godta søknader selv om tålegrensen er nådd?
Svaret er at døra er låst innenfor EØS-rammeverket.
Akkurat som med ACER/RME og utenlandskablene, har norske politikere skrevet under på en avtale som fjerner den politiske styringsretten over arvesølvet vårt.
Folket må få vite sannheten:
Vi kan ikke regulere oss ut av denne datasenter-krisen så lenge vi er underlagt EØS-avtalens krav om fri flyt og markedslikebehandling.
Den eneste måten å stoppe denne voldtekten av det norske kraftsystemet på, er å si opp avtalen.
Media og politikerne snakker seg varme om «grønn industri», men de mørklegger det faktum at disse gigantiske datasentrene og batterianleggene ikke bare støvsuger nettet for strøm.
De sluker også enorme mengder av det mest verdifulle vi har:
Rent, kaldt ferskvann og kommunalt drikkevann.
Akkurat som med strømmen, er ferskvannet vårt i ferd med å bli ofret på globaliseringens alter, og det skjer under nøyaktig de samme juridiske EØS-mekanismene.
For at tusenvis av servere som driver med kunstig inteligens (KI), TikTok eller krypto ikke skal smelte ned, må de kjøles kontinuerlig.
Mange av de største anleggene bruker såkalt evaporativ kjøling. Det betyr i praksis at millioner av liter ferskvann fordampes rett ut i atmosfæren hver eneste dag.
Internasjonale rapporter viser at datasentre globalt sluker så mye vann at det truer drikkevannsforsyninger.
Produksjon av battericeller krever enorme mengder vann til kjemiske prosesser, vasking av katodematerialer og kjøling av produksjonsutstyret.Det er snakk om industrielle mengder som belaster lokale vannverk til bristepunktet.
Gjennom EØS-avtalens hoveddel om fri etableringsrett er vi låst til markedsprinsipper og likebehandling for næringsaktører.
Selv om den norske vannforskriften (som innlemmer EUs vanndirektiv) primært forvaltes av Klima- og miljødepartementet, betyr EØS-jussen at dersom en kommune har ledig kapasitet i vannettet, kan de ikke juridisk nekte et utenlandsk datasenter tilgang til vannet hvis de samtidig leverer vann til annen lokal industri eller innbyggere.
EØS-avtalens grunnleggende regler om fri etableringsrett gjør det ulovlig å prioritere lokalbefolkningens langsiktige drikkevannsbehov foran multinasjonale selskaper som vifter med milliardinvesteringer.
Når disse anleggene kobler seg på, må kommunene iverksette enorme og kostbare utvidelser av vann- og avløpsnettet for å takle de enorme volumene.
Hvem betaler?
Siden kommunene har strenge regler om selvkost, blir denne gigantiske regningen veltet rett over på vanlige folk gjennom skyhøye kommunale vann- og avløpsgebyrer.
Vi betaler altså først milliarder over nettleien for å bygge ut strømnettet til dem, og deretter betaler vi over kommunale avgifter for at de skal få bruke drikkevannet vårt til å kjøle ned serverne sine.
Det foregår en total plyndring av de norske fellesressursene.
– Først ga politikerne bort arvesølvet og den billige strømmen vår gjennom Energipakke 3, ACER/RME.
– Så koblet de EUs klimapolitikk på EØS, via Protokoll 31 i 2019 slik at energi og klima smelter sammen i pakke 4.
Når juss, energi, klima og vann smelter sammen under EØS-retten, forsvinner den siste rest av vår nasjonale styringsrett.
Nå ofrer de det rene ferskvannet og drikkevannet vårt til multinasjonale giganter også, der EUs digitale fremtid presses frem via pakke 5.
Media later som om dette er et spørsmål om ‘lokal næringsutvikling’, men sannheten er at norske myndigheter har fraskrevet seg retten til å si nei.
Innenfor EØS trumfer kapitalens frie etableringsrett og EUs markedskrav hensynet til norsk natur og norske innbyggere.
Først tok de strømmen vår med AMS-målerne og låste oss til de europeiske børsene via Energimarkedspakkene og ACER.
Når ferskvannet nå står for tur, rulles de nye, smarte vannmålerne ut for å oppfylle kravene i EUs nådeløse drikkevanns- og avløpsdirektiver.
Målet er krystallklart: Full digital overvåking av hver eneste liter vann den norske befolkningen bruker, slik at markedskreftene og de utenlandske datasentrene kan prioriteres på bekostning av folket.
Det politiske spillet i Norge har nådd et bunnivå av uærlighet.
Høyre later som om de kan fikse prissmitten med ‘nettauksjoner’, og Rødt later som de kan stanse datasentrene med strengere nasjonale konsesjonsregler.
Jussen i EØS-avtalen viser at begge deler er en ren illusjon så lenge vi er underlagt fri flyt og markedslikebehandling.
Det virkelige nådestøtet mot det norske folkestyret er regjeringens ferske kraftstunt under parolen ‘Mer av alt – raskere’.
Med å opphøye EUs klimakrav til en ‘overstyrende allmenninteresse’, fjerner de Statsforvalterens innsigelsesrett og tvinger kommunene til å kapitulere.
Lokaldemokratiet er nå satt fullstendig sjakk matt for å bane vei for utenlandske strøm- og vannslukere.
Vi blir husmenn i eget land, overvåket i våre egne hjem.
Våre egne politikere fungerer som rene lensmenn for Brussel, og den bitre sannheten står igjen krystallklar:
Skal vi redde folkestyret, lokaldemokratiet og ressursene våre, må EØS-avtalen sies opp.”
Her finner du flere av artiklene skrevet av Hermo som er relevant til bloggen.
Kunstig intelligens selskaper kjøper opp millioner av bøker, deriblant mange sjeldne. Så digitaliserer de dem, for så å ødelegge dem.
“Anthropics Project Panama kjøpte millioner av fysiske bøker lovlig for å lage digitale kopier for AI-opplæring. En føderal domstolsavgjørelse fra juni i 2025 av dommer William Alsup opprettholdt dette som rimelig bruk, siden selskapet eide bøkene og bare beholdt interne digitale versjoner uten omfordeling.
Bokhandlere rapporterer om store bestillinger av obskure titler fra anonyme kjøpere, noe som vekker frykt for at sjeldne utgaver skal forsvinne. Kritikere kaller det bokbrenning og tilhengere ser på det som digital bevaring.
ISBNdb, en nettbasert database som etter sigende har over 111 millioner katalogiserte bøker, har lenge vært en foretrukket plattform for bokhandlere, biblioteker og distributører når de skal selge bøker.
I takt med den kraftige veksten i KI-bransjen har ISBNdb lagt om virksomheten for å tilby spesialiserte tjenester knyttet til massekjøp av bøker for KI-selskaper. Ifølge 404 Media varierer bestillingene fra 1 000 eksemplarer til så mange som én million bøker i én enkelt transaksjon.
En profesjonell bokselger, som ønsket å være anonym, skal ha uttalt seg til 404 Media om den enorme økningen i boksalget som startet i april i år.
Selgeren pleide tidligere å selge rundt 20 bøker i løpet av en god uke, men de siste månedene har det ukentlige salget skutt i været til flere hundre bøker. Dette tilsvarer en femdobling av det normale volumet. Andre bokselgere på plattformer som Alibris og Biblio har rapportert om lignende i antall storkjøp.
Selv om det ikke foreligger konkrete bevis for at ISBNdb eller et annet KI-selskap står bak oppkjøpene, er det visse tegn som vekker oppsikt. Spesielt verdt å merke seg er at storinnkjøpene utelukkende omfattet bøker med ISBN (International Standard Book Number) – den unike 13-sifrede koden som brukes globalt for å identifisere bøker.
Det ble ikke observert noen mønstre knyttet til emne, sjanger eller forfatter. Det virket også som om kjøperne så bort fra prisene og sikret seg titler uansett kostnad, selv om de var overprisede.
I forbindelse med søksmålet mot Anthropic bekreftet Tom Harvey – som tidligere var med på å utvikle Google Books før han ledet selskapets digitaliseringsprosjekt «Project Panama» – at AI-selskapet hadde engasjert flere selskaper for dokumentskanning. Et av disse var Datamation Information Services, som tilbyr tjenester for skanning av store bokmengder, både med og uten ødeleggelse av bøkene.
Den førstnevnte metoden benytter ulike verktøy, som overhodescannere, flatbed-scannere eller V-formede skannesystemer. Ved den sistnevnte metoden må derimot ansatte ta bøkene fra hverandre og mate de enkelte sidene inn i en industriell høyhastighetsscanner. Det er logisk at AI-selskaper velger metoden som innebærer ødeleggelse, ettersom den er mer effektiv og rimeligere. Resultatet blir at millioner av bøker går tapt.
Trykte bøker utgjør selvsagt en gullgruve av informasjon for kunstig intelligens. Mange stiller imidlertid spørsmål ved det etiske i å ta bøker ut av omløp, ettersom det er uklart om selskaper som utvikler kunstig intelligens, skiller ut sjeldne eller utsolgte bøker fra mer vanlige titler under digitaliseringen.
Et annet vesentlig problem er at skannede bøker havner direkte i private databaser for trening av kunstig intelligens – databaser som allmennheten ikke har tilgang til. Vi får riktignok en smartere kunstig intelligens, men prisen er at informasjonen ikke lenger vil være tilgjengelig for fremtidige generasjoner.”
Posttraumatisk vekst refererer til positive personlige endringer og modning som oppstår i etterkant av traumatiske hendelser eller alvorlige livskriser. Det handler om å finne ny mening og styrke, snarere enn å bare vende tilbake til hverdagen.
Når man er dypt deprimert i ordets rette forstand, så ville man gjort hva som helst for å slippe å være i den tilstanden, men når man har kommet seg gjennom det, så ville man ikke vært foruten den opplevelsen for alt i verden fordi det du lærte gjennom den, det ble til slutt noe positivt som du aldri ville ha lært hvis du ikke hadde erfart det. Man kan faktisk kalle det for en slags alkymisme som kan endre ens personlighet og gjøre en til et bedre menneske.
Det er selvfølgelig ikke alle som opplever traumer og livskriser slik, men de som gjør det har da vært gjennom posttraumatisk vekst.
Jeg anbefaler på det sterkeste denne 25 minutter lange videoen som formidler temaet meget godt.
I Norge er det ikke lovlig å tilsette fluor (fluorid) i drikkevannet. Den offentlige kampen mot fluorisering var på sitt mest intense på 1960-tallet, og endte med at norske helsemyndigheter i 1975 konkluderte med at fluoridering av vannet var et uetisk inngrep i den personlige friheten.
Kampen mot fluoriseringen av drikkevannet i Norge er en meget interessant historie som dessverre har gått i glemmeboken. Det er en historie om en enslig kvinnes kamp mot autoritetene, der David til slutt går av med seieren mot Goliat, og som viser at ett enkelt menneske kan få til store endringer:
“I 1956 startet fluoraktivistene en voldsom kampanje for å få Norges drikkevannsforsyninger fluoridisert i et eneste stormløp. De var seierssikre. Bare sporadisk motstand kunne merkes. Portene syntes vidåpne. Faren for at ett av de farligste masseovergrep i medisinens historie skulle skylle over landet var på sitt mest kritiske.
Teksten fortsetter under bildet
Men i sitt overmot kom de mektige fluorister til å overse en liten, spebygd kvinne som sto alene og ville sperre veien for dem. Sjelden har de som regnet seg for store i samfunnet blitt revet mer effektivt ut av sin drømmeverden.
Uten Blanka Bjørgans kjempe innsats ville fluoriseringen av drikkevannet forlengst vært innført i Norge. Dette er hennes storverk. Hun dro frem i lyset de skadevirkninger og faremomenter som autoritetene prøvde å skjule for folket, og i hennes fotspor vokste motstanden overalt.”
I filmen You’re Dating a Narcissist, så spiller Marisa Tomei psykologen Judy Kaplan som har vært i et forhold med en narsissist. Dette har hatt en så stor innvirkning på henne at hun har skrevet bok om emnet og holder seminarer om det.
Da datteren hennes forteller om den nye kjæresten sin, og at de har forlovet seg etter noen få uker og snart skal gifte seg, så er Judy sikker på at datteren hennes har truffet en narsissist, og hun gjør sitt ytterste for å hindre at datteren skal gifte seg.
Gjennom store deler av filmen så virker Judy paranoid, noe som er vanlig når man har vært utsatt for narsissister og psykopater, der man tror at de er overalt. Men er Judy egentlig paranoid? Se filmen så får du svar på det.
Filmen har fått lunken kritikk, men den er faktisk veldig bra. Kanskje det er narsissister som har gitt den dårlig kritikk 😉
