Dunning Kruger effekten er en kognitiv tankefeil hvor personer med lite kunnskap innen et tema overvurderer egne evner og er overdrevent skråsikre, mens de som er svært flinke og sitter inne med mye kunnskap ofte undervurderer seg selv.
Det er også viktig å få med seg at det finnes mange flinke individer som innehar mye kunnskap som er skråsikre, og at de kan ta feil.
Men Dunning Kruger effekten kan også bli brukt som hersketeknikk, og det blir den også til monn, akkurat som ordet konspirasjonsteori. Da for å ta mannen i stedet for ballen.
Når man ikke kan konkretisere hva som er feilaktig hos noen man er uenige men må bruke hersketeknikker for å få dem til å virke upålitelige, noe som er svært vanlig i dag, da er man feig, men det kan også være smart, da veldig mange ikke klarer å gjennomskue slike taktikker og lar seg føre bak lyset av manipulerende retorikk.
Så neste gang du ser noen bruke Dunning Kruger effekten som argument så vær obs på at du kan ha med en sleip manipulator å gjøre.
På pressekonferanser snakker politikerne om «nasjonal sikkerhet», «beredskap», «kritiske mineraler» og «motstandskraft». Vi får høre at verden er blitt farligere. At Kina og stormaktene kjemper om kontroll over råvarer, teknologi og energi. At Europa må sikre egne forsyningslinjer. At vi må beskytte samfunnskritiske ressurser.
Så åpner man avisene. Og der kan man lese at et nettverk med tilknytning til et stort kinesisk gruvemiljø, via australske selskaper, norske hylleselskaper og postboksløsninger, i stillhet har sikret seg kontroll over 60 norske mineral lisenser fra Arendal til Namsos.
Da begynner folk å stille spørsmål. Ikke fordi alle utenlandske investeringer er farlige. Ikke fordi alle kinesiske aktører arbeider direkte for staten i Beijing. Men fordi dette avdekker noe langt større. Det avdekker hvor utrolig dårlig forberedt Norge er på den nye virkeligheten.
For mens resten av verden behandler kritiske mineraler som geopolitikk, ser Norge fortsatt ut til å behandle dem som et vanlig næringsprosjekt med et organisasjonsnummer i Brønnøysund.
I praksis ser systemet ut til å fungere omtrent slik: Registrer et norsk AS, lei en adresse, bruk advokater, søk om undersøkelsesrett. Ferdig.
Ingen grunnleggende kontroll med hvem som faktisk står bak. Ingen åpenhet om reelt eierskap. Ingen tydelig kobling mellom mineralloven og sikkerhetslovgivningen. Ingen samlet strategisk vurdering av hva disse ressursene faktisk betyr i fremtiden.
For kritiske mineraler handler ikke lenger bare om gruvedrift. Det handler om batterier, mikrochips, strømnett, våpensystemer, satellitter, kunstig intelligens, forsvarsindustri og kontroll over fremtidens teknologi.
Kobolt. Grafitt. Litium. Sjeldne jordarter. Nikkel. Dette er råvarene hele den grønne omstillingen og den digitale økonomien bygges på. Det er derfor Kina allerede dominerer store deler av verdens foredling av kritiske mineraler. Det er derfor USA forsøker å bygge opp egne forsyningskjeder. Det er derfor EU snakker om strategisk autonomi.
Teksten fortsetter under bildet
Og midt i dette står Norge med enorme naturressurser og later fortsatt som om vi lever i en tid der globalisering bare betyr handel, vekst og hyggelige investormøter.
Problemet er at verden har endret seg raskere enn noen Norske politikere klarer å fatte.
Handel er ikke lenger bare handel, energi er ikke bare energi, mineraler er ikke bare mineraler. Alt har blitt sikkerhetspolitikk.
Dette er heller ikke første gang Norge blir tatt på sengen. Da Bergen Engines nesten ble solgt til russiskkontrollerte interesser i 2021, oppdaget norske myndigheter sent hvor strategisk viktig virksomheten faktisk var. Først da alarmen gikk hos sikkerhetsmiljøene kom staten på banen. Nå risikerer vi å se den samme naiviteten rundt kontrollen over fremtidens mineralressurser.
Det er derfor PST advarer mot kinesiske proxyaktører og strategisk påvirkning. Det er derfor stadig flere vestlige land gransker oppkjøp innen havner, energi, datasentre, telekommunikasjon og naturressurser langt strengere enn før.
Mens ola Dunk fortsetter å tro at alt ordner seg så lenge skjemaene er riktig utfylt. Det er skremmende fascinerende hvor ofte dette mønsteret går igjen.
Strømkabler, datasentre, oppdrett, vindkraft, naturressurser, kraftpolitikk og nå mineraler. Hvorfor er det så fordømarde umulig for norske politikere å klare å se lenger enn bistand og egen status ute i verden.
Gang på gang oppstår den samme følelsen i befolkningen: At enorme verdier gradvis glir ut av nasjonal kontroll mens myndighetene står igjen og forklarer hvorfor de egentlig ikke kunne gjøre så mye.
Og det er akkurat den følelsen som er farlig for tilliten i et samfunn. For folk tåler mye. Men de tåler dårlig følelsen av at ingen har oversikt. Når vanlige mennesker må dokumentere hver minste bevegelse overfor staten, samtidig som strategiske ressurser kan havne bak kompliserte selskapsstrukturer uten reell offentlig kontroll, da begynner systemet å se bakvendt ut.”
Har man ikke selv vært utsatt for narsissister og psykopater så kan det være vanskelig å forstå hvor farlige de er. De er ofte sjarmerende og lette å like helt til de viser sitt sanne ansikt.
Filmen Off the record fra 2025 med Rainey Qualley og Ryan Hansen viser veldig godt hvilke metoder de bruker for å komme seg under huden til de de har valgt ut som ofre.
Har man ikke erfaring med dem selv, så er det vanskelig å forstå hvorfor den som har vært utsatt for disse ikke bare kommer seg vekk, men når det skapes traumebånd så er det utrolig vanskelig.
Hva er meningen med tilværelsen? Hvorfor er verden slik den er? Har vi en sjel? Finnes det liv etter døden? Lever vi en simulasjon? Kan lidelse være en årsak til at man finner slike spørsmål mere interessante enn hvis man seiler gjennom livet på en bølge? Disse og mange andre viktige spørsmål blir tatt opp i denne særdeles gode videoen. Det eneste jeg er uenig med der, er det han sier om bruk av psykedeliske substanser.
Å la andre tenke og ta avgjørelser for deg er lurt, det sparer du mye energi på. Aldri still spørsmål ved det lærerne formidler på skolen, eller det som blir formidlet gjennom NRK og TV2. Skulle du få slike tanker så er det et sikkert tegn på at du har vrangforestillinger. Skulle noe slikt vedvare så søk profesjonell hjelp eller logg deg inn på Folkeregisteret og skift ditt juridiske kjønn.
Verden står i brann, men foreløpig så brenner det ikke her, så hvorfor bekymre seg om morgendagen, når man kan leve i nuet? Den som fant på uttrykket “Det er bedre å være føre var enn etter snar” må ha vært en artig skrue, for hva er vitsen med å lære av fortiden eller forberede seg?
De som opp i gjennom historien har hatt makt har aldri brydd seg om sine undersåtter, noe som er forståelig da de vet best, og vi er mye mindre verdt enn dem. Ikke en gang når Epstein filene blir lagt fram i beste sendetid får det noen konsekvenser for de involverte. Vi blir opprørt en liten stund, men bare så lenge saken er i nyhetsbildet. Kansje burde pedofili hos maktmennesker bli en ny beskyttet legning og så kan vi finne en dato der vi kan gå i tog for dem?
Det burde også være en ære og et privilegium og ofre våre nærmeste i kriger når politikere og storfinansen forlanger det.At ingen av de som starter og promoterer kriger eller barna deres deltar på slagmarken er helt naturlig, da deres liv er mye mere verdt en livene til den vanlige mann og kvinne. Jeg sender med glede alle ungene mine ut i krig for å støtte våre empatiske folkevalgte og krigsprofittørene som kun vil vårt beste.
Krig koster mye. Aldri har det vel blitt brukt mere penger på død og fordervelse enn nå, noe som er bra for våpenindustrien og deres aksjonærer. Her sitter altruismen i forsete. Å få ned befolkningsantallet er viktig da overbefolkning er et stort problem, og det viktigste verktøyet for å få bukt med det er uten tvil krig.
Som vi alle vet så er det de salige som skal arve jorden. Herunder finner vi individer, som Trump, Putin, Støre, Jinping, von Der Leyen m.fl.
Det de og deres like formidler gjennom TV, radio, og aviser er sannheten, og alle som tar til seg informasjon utenom det som formidles gjennom disse kanalene er konspirasjonsteoretikere og potensielt farlige terrorister.
Vi vet alle, at det å se på en eller flere saker i et annet perspektiv enn det vi blir fortalt gjennom offentlige institusjoner det er farlig og skadelige. Å spotte og angi annerledes tenkende er en dyd. Å hate de vi får beskjed om å hate er den ytterste form for kjærlighet. Det er slik man viser at man er et medmenneske og støtter opp om demokratiet.
At den såkalte fjerde statsmakt nå jobber helt og holdent for giverne av pressestøtta er både naturlig og nødvendig. Og kalle noe slikt for korrupsjon og propaganda er både uetisk og løgnaktig. Tror man at de som styrer landet vårt og redaktørstyrte medier kommer med villedende informasjon som ikke gagner det norske folk, da har man alvorlige tvangstanker. Heldigvis så kan myndighetene bruke psykiatrien overfor slike individer. Tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering er således nyttige verktøy.
Det er på høy tid å begynne og brenne bøker og slette informasjon som ikke stemmer med de etablerte sannheter og arrestere annerledes tenkende. Her burde man lese boken Farenheit 451 for videre instrukser, da både politiet og brannvesenet trenger å bli reformert.
Orwell sin bok 1984 er ikke en advarsel som mange tror, tvert imot så er det en instruksjons manual. Det interessante er at veldig mange hverken har lest eller hørt om dette verket, likevel så følger de innholdet som er beskrevet der, noe som lover godt for ytringsfriheten og det fremtidige demokratiet.
Som nevnt over her, så er det de salige som skal arve jorden, men hvis det hele utvikler seg til en altutslettende krig så er det større sannsynlighet for at det er kakerlakkene som vil bli arvtagerne, men på den positive siden så vil vi da få bukt med overbefolknings problematikken en gang for alle, så ikke så gæli at ikke det er godt for noe.
Red belt fra 2008 er ikke bare en film om integritet, den viser også en autentisk viljesterk kriger som står på det gode sin side og ikke rikker seg en millimeter uansett hvor mye han blir fristet. Og selv om han kan tape alt så bøyer han seg ikke for de kreftene som utfordrer han og forsøker og knekke ham. Ikke en gang i hans mørkeste stund viker han unna, men tar utfordringen på strak arm. Der han i utgangspunktet burde ha tapt alt vinner han til slutt alt.
Svært få filmer formidler ekte integritet, godhet og viljestyrke slik det gjøres i denne filmen. Et bedre forbilde skal man lete lenge etter. Chiwetel Ejiofor har hovedrollen som Mike Terry. Jeg anbefaler filmen på det sterkeste.
Selve tromminga hun gjør er ikke veldig vanskelig, men alt det hun gjør ved siden av er det. Imponerende koordinasjon, og tenk på alle de nye synapse kontaktene hun skapte inne i hjernen da hun øvde seg på dette.
Og vil du se to lignende videoer der utøverne er minst like gode, så må du se denne og denne.
Filmen Harriet Craig fra 1950, se filmen herer en utsøkt studie i hvordan en kvinnelig sosiopat bruker alle manipulasjonsteknikkene som finnes i verktøykassa for å kontrollere omgivelsene sine.
Triangulering, gaslighting, smiger, projeksjon, isolasjon, latterliggjøring, offerrolle, you name it, det er ikke en ting denne dama ikke har perfeksjonert til fingerspissene når det gjelder å bruke skitne knep.
Men til slutt så får hun smake sin egen medisin, ikke fordi hun er dum, men fordi de hun manipulerer begynner å forstå at det er noe som skurrer og begynner å snakke sammen med hverandre. Men ikke en gang når hun blir avslørt gir hun seg, da blir offerkortet trukket fram. Tror du det virker?
Filmen burde vært obligatorisk i psykologi utdanningen, da det er en gullgruve av innsikt man kan få fra den og som ellers kun kan gjøres hvis man selv har vært utsatt for lignende manipulasjoner, men ved å se filmen så slipper man unna traumene slike situasjoner medfører.
Joan Crawford som har hovedrollen i filmen er særdeles overbevisende som den sosiopatiske Harriet Craig. Kan det være fordi hun var av samme type selv?
Filmen anbefales til alle som er interessert i den menneskelige psyke og hvilke metoder narsissister og psykopater bruker for å manipulere oss. Og vil du se en film der en mann bruker de samme manipulasjonsteknikkene som Harriet Craig gjør, så må du se denne.
I David Mamets filmatisering av Oleanna fra1994 (filmen kan sees i sin helhet her), så kan man tolke Carol (spilt av Debra Eisenstad), som en manipulerende psykopat, der hun bruker sin i utgangspunktet svake posisjon for å få makt over professor John (William H Macy) og ødelegge hans karriere.
Men man kan også tolke henne som en forvirret og strevende student som føler seg maktesløs i akademia.
Karakterens tvetydighet er utformet på en slik måte at sannheten om intensjonene hennes aldri blir helt klar.
Personlig heller jeg mot at hun er en manipulerende psykopat, og filmen viser særdeles godt hvor maktesløs man kan bli hvis man kommer ut for slike individer og deres manipulasjoner.
En annen film som er av samme karakter er filmen Luce fra 2019. Anbefaler begge filmene på det varmeste.
