Demokratiet, en illusjon

“Mange ledende politiske teoretikere vil ha oss til å tro at vestlig demokrati slik vi kjenner det i Norge eller USA i dag, er noe så nær det mest fullkomne systemet som vi feilbarlige mennesker kan håpe på å oppnå her på jorden. Er det noen som tviler på hvor godt vårt politiske status quo egentlig kan være, vil de lett bli stemplet som ekstremister.
 
Noen av disse teoretikerne har nærmest oppgitt demokratiets klassiske idealer, – med ett karakteristisk unntak: lovlighetsidealet. De oppfatter demokratiet som bortimot ensbetydende med forsvar av status quo.
 
For meg er det en fundamental politisk-teoretisk arbeidshypotese at ethvert politisk system vil ha en tendens til å bli mer tyrannisk jo føyligere borgerne er.
 
Det er dessuten en eiendommelighet ved demokratiene at borgerne ikke bare gjør hva myndighetene bestemmer, men at de har en tendens til å oppfatte offentlige påbud som ikke bare rettslig, men også moralsk bindene, fordi myndighetene jo sies å representere folkeviljen.
 
Som Robert Michels og mange senere forskere har påvist, har alle stater og andre store organisasjoner tendenser i retning av oligarki, og blir lett redskap for sine respektive oligarkier på bekostning av de menige organisajonsmedlemmer (borgernes) interesser.
 
Det blir gjerne sagt at de ledende politiske partier i et demokrati finner seg i valgnederlag fordi de vet at de vil få sjansen til å vinne flertallet neste gang om bare de demokratiske institusjonene blir bevart.
Men for at forklaringen av denne viljen til å respektere valgresultater skal bli mer fyldesgjørende, bør en for de fleste demokratiers vedkommende føye til det faktum at det egentlig ikke er så mye som står på spill for de sterkeste private interessene under et politisk valg.
 
Unntatt i land med sterke politiske arbeiderbevegelser har de underpriviligerte vært politisk og psykologisk bakbundet av sine fattigslige livsvilkår. Som regel har de eneste effektive potensielle grupper bestått av mektige og priviligert, nettopp de krefter som makthavere flest foretrekker å imøtekomme fremfor å utfordre.
 
I nesten enhver interessekonflikt mellom de mange og de få, blir som Murray Edelman hevder, de mange helst bare symbolsk tilfredsstilt med demokratisk retorikk og smukt lydende lover, mens de få som har virkelig innflytelse på de politiske myndighetene vinner de håndfaste fordelene. De få har for eksempel muligheter til å omgå nye lover som ikke passer dem, eller de kan få <<sine egne folk>> inn i nøkkelstillingene som skal håndheve de nye lovene.
 
Den økonomiske pengemaktstrukturen i USA som har blitt påvist av mange bl. a. av Gabriel Kolke, overhodet ikke blitt forandret i de siste femti årene. Tross alle slagordene fra Square Deal, New Deal til Great Society ligger den politiske innflytelsen fortsatt i hendene til de temmelige få som er økonomisk sterke, mens de fattige ikke har noe talerør og heller ikke særlig innflytelse.
 
I realiteten fortsetter de vestlige demokratiene med å fordele kortene i favør av de innflytelsesrike og priviligerte, som dermed er istand til fortsatt å utvide sin makt og innflytelse, mens de underpriviligerte blir stadig mindre istand til å tenke og især handle politisk radikalt.
 
Det såkalte demokratiet slik vi kjenner det i Vesten, later til å ha blitt et nesten feilfritt redskap for å bevare det politiske og økonomiske status quo.
 
I et samfunn med pluarlisme betyr en almen ukritisk lovlydighet ikke bare at en unngår revolusjonær vold, men at en også oppgir muligheten for en effektiv innsats med sikte på å endre systemet. En har på forhånd bundet seg til å følge regler som i realiteten tar sikte på å avverge en utvikling av reelt demokrati.
 
Ved hjelp av disse reglene er de mektige blitt mektigere, og de maktesløse enda mer avmektige under et skinn av demokrati.  Å bevare dette skinnet er på sett og vis blitt en mye mer krevende oppgave i vår egen tid, for politisk adferdsforskning har gjort det tindrende klart hvor lite demokratisk selv de demokratiske organiasjonene, for ikke å snakke om staten selv, faktisk opererer.
 
Men våre moderne massemedia har vist seg oppgaven voksen, hjulpet av skoler, kirker og vanetenkning. Den demokratiske illusjonen hersker fremdeles suverent. Vi har demokrati tror bra mennesker, derfor behøver vi ikke arbeide for å oppnå demokrati. Imens fortsetter avstanden mellom våre demokratiske idealer og vår udemokratiske virkelighet stadig å vokse.
 
Innenfor alle organisasjoner, derunder politiske partier og stater, kan menigmann ofte volde lederne problemer ved sin oppsetsighet. Diktatorer vil ofte være avhengige av hemmelig politi og terror for å forhindre revolusjoner og statskupp.
 
Demokratiske statsmenn har det på sett og vis lettere, siden de normalt, som vi har sett, kan stole på en bred samstemmighet, ikke bare om demokratiet som ideal, men også omkring troen på at demokratiet allerede er realisert; at derfor alle demokratiske lover må følges, og at alt hva demokratisk valgte statsmenn kan foreta seg på sett og vis legitimeres fordi de sies å ha demokratisk <<mandat>> til å styre.
 
Men graden av føyelighet kan variere med omstendighetene. Som regel vil den være større, jo mindre direkte den enkelte blir berørt av vedkommende lover og begivenheter – eller rettere, jo mindre han er klar over at han er berørt.”
 
Fra boken Når lov må brytes, sivil ulydighet i teori og praksis av Christian Bay, kan leses gratis i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/5310e811ab48eabc7e118d7cb5e702c9?index=1#1 

Er du redd?

 

Hvor mange er det som har våknet opp og som skjønner at det er noe riv ruskende galt her til lands og i resten av verden, som forstår at det er sadister og overgripere av verste sort som har makta, men som ikke tør å si noe om det fordi de er redd for hvordan familie, venner, kolleger, sjefen på jobben, medelever og lærere vil reagere?

Personlig så er jeg mye mye mer redd for hvordan verden vil bli og hva slags framtid vi vil gå i møte hvis jeg ikke forteller hvilken tilstand samfunnet er i enn jeg er for hva folk synes om meg og det jeg formidler. Jeg er mye mer interessert i å gjøre det rette enn å bli godt likt og holde kjeft, som ville vært synonymt med å sabotere både ytringsfrihet og det tynnslitte demokratiet vi fremdeles lever i. For hvis man er klar over hvordan verden er og ikke videreformidler det, så er det nettopp det man gjør, da misbruker man den friheten man har og man skjærer over greina man selv og ens medmennesker sitter på. Og konsekvensen av det kan bli at vi vil få totalitære samfunn som disse filmene her viser, som har eksistert i tidligere tider og som fremdeles finnes den dag i dag rundt om på denne kloden.

1984 https://www.youtube.com/watch?v=urrqW4_3IBg
De andres liv https://www.youtube.com/watch?v=GN7o05tfGDc
The Death of Stalin https://www.youtube.com/watch?v=kPpXFnHoC-0
Savage Messiah https://www.youtube.com/watch?v=ERX1ImACfvQ
Ondskapen https://www.youtube.com/watch?v=3tCFvaJo9aE

DEN IRRASJONELLE RESPEKTEN VI HAR FOR OVERGRIPERE https://olehartattordet.blogg.no/den-irrasjonelle-respekten-vi-har-for-overgripere.html?fbclid=IwAR1C2hnu_mRocBcu0_c8Bsq_e1TRhWfInh-WhdTD3ITRGH1RoSXBjsCT7mE 

Den irrasjonelle respekten vi har for overgripere

 

Gjennom tusenvis av år har menneskene blitt kuet av samvittighetsløse individer, og etter så mange år så har underdanigheten satt seg i genene, de fleste tenker ikke en gang etter når de er høflige mot politikere, konger, generaler etc. det bare skjer automatisk at vi bukker og neier for dem enda det er de som alltid har vært undertrykkerne og det er de som også piner og plyndrer oss i dag, forskjellen er bare at de gjør det på en sleipere måte enn tidligere.

Avhengighet til narkotika og alkohol ligger latent i genene hos en del av oss, men vi kan gjennom viljestyrke og trening vinne over genenes innvirkning. Mange tidligere alkoholikere og stoffmisbrukere har vunnet den kampen, de har kjempet tappert og nådd målet.

Er det ikke nå på tide å kjempe i mot den nedarvede underdanigheten for såkalte myndighetspersoner som aldri skulle hatt noen myndighet over oss ? Det må da være minst like viktig som kampen mot alkohol og narkotika. Og de som er hardt angrepet av denne underdanigheten er lett å kjenne igjen, de har et “syndrom” som jeg kaller for Prinsesse på erta syndromet, individer som i tillegg også har aversjoner mot at en spade blir kalt for en spade, og det kommer særlig til utrykk når man ikke viser de som disse anser som myndighetspersoner respekt.

En politiker som er ansvarlig for massemord, skal man i følge slike individer ikke kalle massemorder selv om vedkommende er det. Politikere som bruker brent jords taktikk som nazistene og mange før dem har brukt, skal man heller ikke sammenligne deres strategier med, enda det er akkurat brent jords taktikk de bruker, bare på en mer sofistikert måte.

Alt skal pakkes inn med bomull for at vi ikke skal fornærme overgriperne, det er viktigere å være høflig mot dem enn det er å påpeke hva de faktisk holder på med, det er det disse genetiske robotstyrte individene forlanger, de er bare ikke klar over det selv, fordi de er i fornektelsens klamme grep akkurat som en alkoholiker og en narkoman er det før de har fått gifta ut av kroppen.

Når en løgn presenteres på en behagelig måte og er mer akseptert enn sannheten fordi den i de fleste tilfeller er ubehagelig, da er det noe som er riv ruskende galt. Vi har gjennom årtusener blitt oppdratt til å respektere titler, uansett hva slags grusomheter de som innehar disse titlene har utført. Med andre ord så har titlene rettferdiggjort deres gjerninger. Hvis ikke det er sinnsykt, så har ordet sinnsykt mistet sin betydning.

Jeg kan anbefale denne podcasten på det sterkeste som på en meget god måte forklarer hvorfor vi viser en slik absurd underdanighet og respekt for overgripere https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.sott.net%2Farticle%2F417486-MindMatters-Whole-Lotta-Crazy-Diagnosing-Political-Ideologies%3Ffbclid%3DIwAR1ViBp4OzCSvwzuA0gReoRD3EYexAXR2g2DL3g6B-AOmz9nemnxBhNMqjk&h=AT3ToGSVjZ2oTh4_mtSNfJqJExU6FMl41TIuxCfSGY8AGP3RnaXdt5JHTsvcc-wv9qzFWRh-mrWvSJLmA00AmkSXsNeERdJseNglbblcKExqWI_WD_851pUUYFAFQFVt5_MKmdpQ8STnCHNUW122kmb2

Og dette er  realisitiske filmer som viser hvordan sadistiske overgripere kan holde et lite samfunn eller en hel befolkning under en hjernhæl:

1984 https://www.youtube.com/watch?v=urrqW4_3IBg
De andres liv https://www.youtube.com/watch?v=GN7o05tfGDc
The Death of Stalin https://www.youtube.com/watch?v=kPpXFnHoC-0
Savage Messiah https://www.youtube.com/watch?v=ERX1ImACfvQ
Ondskapen https://www.youtube.com/watch?v=3tCFvaJo9aE

 

Rule from the shadows – the psychology of power – Part 1 https://www.youtube.com/watch?time_continue=7&v=p8ERfxWouXs&feature=emb_logo

 

PSYKOPATENE KONTROLLERER VERDEN, OG DET KAN DOKUMENTERES https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Og under her finner du en meget god beskrivelse på hvordan de som vil manipulere deg kan gjøre det når de vet hvordan hjernen fungerer, men den forklarer også hvordan du kan avprogrammere slik hjernevask:

“Menneskehjernen , denne utrolige kraftige datamaskinen – kontrollsenteret som hver enkelt av oss er utstyrt med, er i stand til å gjøre hva som helst innen fornuftens grenser. Men man må vite hvordan man skal behandle den. Hvis man behandler den riktig og gir den de rette direktivene, vil den arbeide for oss på den rette måten, men hvis man gir den mentale datamaskinen sin gale direktiver, vil den handle på grunnlag av disse gale direktivene som en selv og resten av verden har gitt den, uten i det hele tatt å være klar over det.

Gjentagelse er et overbevisende argument. Hvis noen gjentar noe lenge nok så vil vi begynne å tro på det, hvis vi ikke har en god kritisk sans. Det være seg om det er noe som blir sagt om oss personlig, om andre eller hvordan vi burde oppfatte verden. Med andre ord lar vi andres direktiver trenge inn slik at hjernen godtar dem, vi blir da programmert av andre i stedet for av oss selv.

I de siste fem tiårene har vi lært mer om hvordan menneskehjernen fungerer enn det som har vært kjent opp gjennom hele historien tidligere. Vi vet nå at gjennom en utrolig komplisert psykologis mekanisme, en felles innsats fra hjernen og “sinnet”, blir vi det levende resultatet av våre egne tanker.

Gjennom vitenskaplige oppdagelser har vi påvist vår egen “mentale programmering” og spørsmålet om hvorvidt vi lykkes eller mislykkes med det vi forsøker å utrette i livet, fra noe så viktig som et livsmål til noe så “lite” som hva vi utfører i løpet av en enkelt dag.

Hvordan vi opptrer og oppfatter oss selv og andre er betinget av hvordan hjernen vår er programmert gjennom andre og av oss selv og hvor mye av den forsøkte programmeringen vi har godtatt. Det er umulig for noen av oss å gjøre noe som helst, uansett hvor ubetydlig det er, uten å bli påvirket av betingingen vår. Hvert skritt vi tar, alt vi foretar oss eller hvert ord vi sier, påvirkes og påvirker.

Hvis alt vi foretar oss påvirkes av tidligere programmering, da vil resultatet av handlingene våres selvfølgelig også bli påvirket. Hvordan vi oppfatter oss selv og andre er uløselig knyttet til ord og tanker om oss selv som vi har lagret i underbevisstheten. Og for de fleste av oss er det slik at det som er lagret der, ble bestemt for oss av andre.

Vi blir det vi tenker på mest. Om vi lykkes eller feiler i det vi setter oss fore avhenger av vår programmering, hva vi godtar av andre og hva vi sier når vi snakker til oss selv.

Det spiller ingen rolle om vi tror på dette eller ikke . Hjernen tror ganske enkelt det vi oftest sier til den. Og det vi sier om oss, kommer den til å skape. Med hjernen kontrollerer vi nesten alt i vår tilværelse. Den er uten tvil vårt viktigste organ /muskel.

Uansett hva vi plasserer i hjernen, på en eller annen måte, er det det vi får ut igjen, på en eller annen måte. Uten innsikt i de faktiske prosessene som gjør at menneskehjernen aksepterer informasjonen (programmering) og siden reagerer, dirigerer og kontrollerer oss, ville det være vanskelig (eller umulig) å skape noe som fungerte og fortsatte og fungere i det uendelige.

Hjernen er sjefen. Hvis man er intressert i å få til permanente forandringer av noe slag, er man nødt til å følge reglene. Hvis vi vil få til en forandring og sørge for at den blir permanent, er vi nødt til å gjøre det på den måten hjernen fungerer.

Dette gjøres ved å gi hjernen nye direktiver (omprogrammering). Menneskehjernen gjør alt vi sier til den, hvis vi sier det ofte eller sterkt nok! hvis vi sier noe negativt eller positivt om oss selv, andre eller omgivelsene, aksepterer hjernen det, og handler deretter. Underbevistheten ser ikke forskjell på en uttalelse om at vi er klossete og en uttalelse om at vi er elegante. Den vet ikke forskjellen på å få vite at vi er fattige eller rike. Den godtar programmeringen slik vi gir den.

Den indre programmeringsmekanismen vår behandler alt vi mater inn i den med den samme likegyldigheten. Dette innebærer et konkret “programmerings vokabular” som er formet på en spesiell måte og som alle kan bruke når som helst, for å stryke ut og erstatte den gamle negative programmeringen med positive nye direktiver.

Man kan f.eks bruke denne programmeringen som man gjentar ti ganger etter hverandre to til tre ganger om dagen. “For hvert sekund som kommer og går og på alle mulige måter både fysisk og psykisk, så blir jeg mer og mer intelligent, frisk, tålmodig, vennlig, forståelsesfull, lykkelig, medfølende, kreativ og fleksibel for hvert eneste sekund av døgnet som kommer og går” Du bytter ut mine direktiver med dine egne.

I hjernen oppstår det biokjemiske, elektriske impulser. Disse elektriske impulsene, de spesielle mentale kommandoene som dirigerer og styrer oss , kalles tanker.

Hver tanke vi tenker, hver bevisste eller ubevisste tanke som oppstår i oss, omformes til elektriske impulser som i sin tur dirigerer kontrollsentrene i hjernen vår elektrisk og kjemisk og kontrollerer hver eneste bevegelse, følelse og hver handling vi utfører, hvert sekund, hvert, minutt, hver time og hvert eneste døgn året rundt.

Uansett hvilke “tanker” vi har programmert inn i oss selv eller har tillat andre å programmere inn i oss, påvirker, styrer eller kontrollerer de alt ved oss. Fra den dagen vi ble født har vi mottatt en svimlende mengde programmering. Noe av programmeringen er åpenbar, men mye av den er vi aldri klar over at vi mottar.

De åpenbare programmene er kommentarene, spørsmålene og uttalelsene som rettes til oss direkte. Foreldrene våre og andre voksne forteller oss hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Vi får vite hva vi er flinke til og hva vi ikke er flinke til. Vi får vite hvordan vi ser ut. Vi får vite hva vi kan forvente, hva vi skal tro på, hvordan vi skal oppføre oss og hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Fra vi er barn og helt avhengig av andre, er det viktig for at vi skal overleve at vi lytter til andre og tror på det de sier. På denne måten lærer vi og akseptere det andre sier til oss-og vi lærer å tro på det.

Det voksne sier til oss mens vi er barn, har en utrolig sterk innvirkning på oss. Det former vår oppfatning om mesteparten av det som foregår omkring oss og nesten alt vi etterhvert mener om oss selv, andre og våre omgivelser.

Hvis vi står overfor en nye tanke eller et nytt bilde, et vi aldri har tenkt eller forestilt oss tidligere, vil hjernen øyeblikkelig finne noe annet i bevisstheten vår som den nye informasjonen kan knyttes til slik at det nye får mening som vi lettere kan forstå. Hver eneste nye tanke vi tenker, må ha en gammel tanke å knytte seg til, et sted å innpasse seg. Med andre ord så er en av hjernens primære hoved funksjoner å sammenligne.

Jo mer vi tror på noe, desto mer aksepterer vi andre ideer som ligner. Sinnet fungerer på denne måten fordi hjernen alltid forsøker å knytte alt nytt vi tenker på til noe vi allerede tror på. Når man forstår dette, blir det lett å innse at det er vanskelig å lære gamle hunder nye triks, forandre tankegangen eller frigjøre oss fra ideer som vi er fast forankret i. Det forteller oss også hvorfor det er slik at jo lenger vi tror på noe, desto vanskligere blir det å forandre denne oppfatningen. Jo lengere vi har godtatt tanken, desto “sannere” blir den.

I våre mentale kontrollsentra fyller vi til randen mappene som støtter det vi oftest har sagt til oss selv, og vi kaster ut alt som går imot det. Og i mellomtiden sørger vi for å være lykkelig uvitende om ting ved oss selv og verden ellers, som kunne ha betydd noe i tilværelsen vår, noe som kalles sannhet.

Det vi eller andre sender inn i hjernen vår, er det vi kommer til å få ut igjen. Vi har også fått vite at underbevistheten er som en svamp, den tror alt vi forteller den, også en løgn, hvis vi eller andre sier det ofte og/eller sterkt nok.

Ettersom vi har blitt programmert av våre medmennesker, er det naturlig at vi også gir videre den samme typen programmering til andre. Hvis vi ikke lærer noe annet ender det med at vi gir den samme programmeringen til våre egne barn.

Når de fleste av oss når voksen alder, er vi så betinget til å tenke på en bestemt måte, at det har blitt en vane. vår tankegang har blitt fastlåst. Og for de fleste fortsetter det å være på den måten. Hvordan vi ser på livet, hva vi tror om oss selv og andre, hvordan vi ser på våre omgivelser og hva vi gjør med det, filtreres gjennom våre forutfattede meninger.

Livet er ikke et spørsmål om flaks eller hell. Vi lever ikke ut livet ved et spillebord. Hvis vi overlater livet til tilfeldighetene, er det stor fare for at vi kommer til å mislykkes.

 

Adferd:

Det som mest direkte kontrollerer om vårt liv blir en fiasko eller en suksess er vår adferd, hva vi gjør eller ikke gjør. Adferd betyr våre handlinger. Hvordan vi opptrer, hva vi gjør , hvert øyeblikk på dagen bestemmer hvorvidt vi kommer til å lykkes i dette øyeblikket eller den dagen i det vi foretar oss. Den rette serien med riktige handlinger vil alltid føre til at tingene fungerer bedre enn rekken av gale handlinger.

 

Følelser:

Alle handlinger vi gjennomfører, blir først filtrert gjennom våre følelser. Hva vi føler om noe eller noen, vil alltid bestemme eller påvirke det vi gjør og hvordan vi gjør det.

Hvis vi har gode og positive følelser om noe eller noen, forholder vi oss mer positivt til det/den/de. Følelsene våre får direkte innflytelse på handlingene våre.

Hvordan oppstår følelsene dine ? Fikk du dem tilfeldig ? Aldri. Følelsene dine skapes, kontrolleres, bestemmes eller påvirkes av dine:

 

Holdninger:

Holdningene er perspektivet vi ser livet i. Enkelte mennesker ser ut til å ha en god holdning til nesten alt mulig. Men når vi ser nærmere etter, vil vi kunne konstatere at de fleste av oss har en kombinasjon av holdninger, noen gode, andre ikke fullt så gode.

Uansett hvilken holdning vi har til noe eller noen, vil den/de påvirke hvordan vi føler, noe som i sin tur bestemmer hvordan vi reagerer. Hvor får vi holdningene våre fra ? Blir vi født med dem eller kommer de ingensteds fra ? Holdningene vi har, skyldes ikke tilfeldigheter. De er ikke noe som kommer av seg selv. Holdningene våre skapes, kontrolleres eller påvirkes helt av våre:

 

Oppfatninger:

Våre oppfatning om noe, bestemmer vår holdning til det, former våre følelser og dirigerer våre handlinger på godt og vondt. Oppfatningen vi har om noe er så mektig at de til og med kan få et eller annet til å fortone seg om noe annet enn det det virkelig er.

En oppfatning forutsetter ikke at noe er sant. Den forutsetter bare at vi tror det er sant. Det er kraftige saker. Det innebærer at storparten av det virkeligheten er for hver enkelt av oss, baserer seg på det vi etterhvert har fått av oppfatninger, enten de stemmer eller ikke.

Vi har alle tusenvis av store og små oppfatninger om oss selv og andre og veden vi lever i. Noen av disse oppfatningene er sannsynligvis sanne, de fleste av dem er ikke det. Men sinnet vårt vil opptre som om de er sanne hvis vi tror på dem.

Hvor kommer oppfatningene fra ? Er de medfødte ? Former vi dem selv ?

Oppfatningene våre er ikke en naturlig tilskikkelse. Våre oppfatninger blir til og styres helt og holdent av vår:

 

Programmering:

Vi tror vi blir programmert til å tro. Betingingen, fra den dagen vi ble født, har skapt, forsterket og nærmest permanent sementert mesteparten av det vi tror om oss selv, andre og det som foregår rundt oss. Enten programmeringen var riktig eller gal, sann eller falsk, er resultatet av den det vi tror.

Alt begynner med programmeringen vår ! Det vi har akseptert fra omverdenen eller tilført oss selv, har satt i gang en naturlig årsak og virkning-kjedereaksjon som ikke kan unngå å føre oss til en vellykket selvstyring ellet til en mislykket styring av oss selv, våre ressursers og vår fremtid.

Det er programmeringen vår som bestemmer oppfatningene vi har, og som setter i gang kjedereaksjonen. I logisk progresjon bestemmer det vi tror våre holdninger, som igjen påvirker våre følelser, dirigerer vår adferd og bestemmer våre valg.

 

Programmering skaper oppfatninger

Oppfatninger skaper holdninger

Holdninger skaper følelser

Følelser skaper handlinger

Handlinger skaper resultater

Slik fungerer hjernen. Hvis du vil styre deg selv på en bedre måte og forandre resultatene dine, kan du gjøre det når du selv vil. Begynne med første skritt. Skift ut programmeringen din. Teknologien har lært oss noe. Den fremspirende forståelsen av menneskehjernen har vist oss den riktige retningen.

Vi har lært at det vi gjør og det vi gjør med oss selv ikke er noe som skjer tilfeldig. Vi har lært at hvem vi er og hva vi er, er resultatet av mer enn en tilfeldig kombinasjon av genetiske tilbøyligheter. Vi har lært at det som skjer i neste omgang – for hver enkelt av oss- er mer opp til oss enn vi kansje har tenkt. Det kommer an på hva vi tenker.”

Mark Passio, humans are programmable like a computer https://www.youtube.com/watch?v=mQT-8D1C3qM

 

Forakten for de trygdede

Det er ikke bare den sittende regjeringa som forakter trygdede, de har mange likesinnede i den norske befolkningen også, resurssterke personer med god økonomi som ikke forstår at de selv kan bli syke å få behov for sikkerhetsnettet som den norske velferdstaten er. Disse finner du også i din egen familie og slekt.

Jeg er selv trygdet, og de gangene jeg har snakket med slike individer og de spør hva jeg jobber med og jeg forteller at jeg er trygdet, så viser forakten seg umiddelbart i kroppspråket deres. Men så skal jeg jo ikke nekte for at jeg selv forakter slike, der det i de fleste tilfeller dreier seg om folk med elendig selvinnsikt, manglende samvittighet og et stort falskt ego, egenskaper man kan trekke paralleller til hos den sittende regjeringa.

Men så har du mennesker igjen med empati og forståelse, slik som min fastlege. Jeg kunne kjenne på en skam da jeg ble trygdet, men den skammen forsvant da min lege under en konsultasjon sa at den jobben jeg gjør, mitt opplysningarbeide det er minst like viktig for samfunnet som om jeg var i en ordinær jobb. Det er det fineste noen noen gang har sagt til meg.

Og skal man på en enkel og grei måte korte ned det jeg sier over her så kan man si det slik:

Hva hjelper det om man er et arbeidsjern hvis man er udugelig som medmenneske?

PSYKOLOG PROFESSOR BRUKER HERSKETEKNIKKER GJENNOM EN HEL ARTIKKEL FOR Å SKREMME OSS TIL OG TRO PÅ AT KLIMAENDRINGENE ER MENNESKESKAPTE

 

Jeg plukker i fra hverandre psykologiprofessor Torill Christine Lindstrøm sine påstander i denne artikkelen her https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/3JebXv/maanen-er-en-gul-ost?fbclid=IwAR1eVfauEaGjoXbK7S60zZk_AkSznDUjmklTN4-VL69K42jEtUyF5Ulotsw 


“På BTs førsteside
 11. november sjokkeres man av et digert oppslag med en pensjonert professor, Einar Sletten, som mener at klimaendringene er naturlige.

Sletten er tidligere professor i kjemi. Altså verken er han, eller var han, klimaforsker. Han kunne like gjerne vært professor i italiensk renessansepoesi. Han hadde vært like lite kompetent til å trekke i tvil klimaendringene, som utallige forskningsrapporter og ekspertpanel har dokumentert hinsides enhver tvil.”

Så hvor er dokumentasjonen på de utallige forskningsrapportene hun nevner her, og siden hun selv ikke har den nevnte kompetansen hun påpeker mangler hos Einar Sletten hvordan kan hun da vite at han tar feil? Og påstandene om at det er enighet om at klimaendringene er menneskeskapte dokumenterer hun heller ikke, hun påstår det, og slik fungerer ikke den vitenskapelige metode.

“Sletten kom altså ikke med en kvalifisert ekspertuttalelse, men en høyst personlig oppfatning. Det var derfor meningsløst å bruke en professortittel på den måten BT gjorde.”

Men det er jo også det artikkelforfatter psykologiprofessor Torill Christine Lindstrøm gjør her, hun kommer med en personlig oppfatning, og som psykolog så er det jo veldig merkelig at hun ikke forstår det.

“Mange lar seg imponere av professortitler, og tillegger professorer kompetanse og kunnskap langt utover deres fagfelt. Det har farlig påvirkningskraft. Det er pinlig at Norge ligger på tredjeplass i verden blant dem som benekter at klimaendringene i vesentlig grad er menneskeskapte.”

Her er jo logikken fraværende for hun bruker jo sin professor tittel som et middel for å virke mer troverdig i klimasaken enda hun sier hun ikke kan nok om den, og hun setter sin lit til dem som sier at klimaendringene er menneskeskapte uten å dokumentere at det faktisk er slik. Siden hun ikke er kompetent til å kunne vite om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke så velger hun å tro at de er det. Hun plukker ikke i fra hverandre Sletten sine påstander, det hun gjør er å påstå at de er feil. Hvorfor tar hun ikke til ordet for at Sletten og Tore Furevik, som er professor og ledende ekspert i klimaforskning treffer hverandre slik at Furevik uten det minste problem kan plukke fra hverandre Sletten sine påstander, for det må han jo kunne klare i henhold til det Lindsrøm sier.

“Tore Furevik, som er professor og ledende ekspert i klimaforskning, har, i motsetning til Sletten, topp-kompetanse til å uttale seg om klimaspørsmål. Når BT konstruerer en «moderat» og «balansert» presentasjon av Slettens personlige mening og Fureviks faktabaserte kunnskap, vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.”

Dette er noe jeg har lurt lenge på. Hvilke kvalifikasjoner må en klimaforsker ha for å kunne forske på klimaet? Hvorfor forteller ikke Lindstrøm det? Vet hun det? Hvor mange av de 11 000 som påstår å være klimaforskere som har skrevet under på dette oppropet her er egentlig det da? https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/11000-forskere-erklaerer-klimakrise/3423874085.html

Charles Darwin var ikke utdannet innenfor naturvitenskapen da han seilte med HMS Beagle, han var teolog, dvs at hvis vi tar med logikken til Lindstrøm i det tilfellet, så må Darwins teorier fra den seilasen forkastes.

Jeg vet neimen i meg ikke om jeg skal le eller gråte jeg heller når Lindstrøm bruker en helt artikkel der hun hemningsløst bruker hersketeknikker og fremstiller dem som fakta.

“Det er patetisk, sørgelig og skremmende at BT lar slike bakstreverske, feilaktige og farlige holdninger som Sletten representerer, få så mye prangende plass i avisen.”

Hun beskriver jo hva hun selv holder på med i denne artikkelen og speiler det over på Sletten og Bergens Tidende. At dette kommer fra en psykolog er mildt sagt skremmende.

“Er dette BTs nye profil?

I så fall venter vi spent på flere digre førstesideoppslag i samme retning: For eksempel at mange mener at kvinner er mindre intelligente enn menn, eller at den hvite rase er overlegen alle andre folkeslag, eller at jorden er flat. Sett i gang, BT! Dere finner nok en eller annen professor eller «ekspert» som med glede vil ytre påstander om saker og fagfelt de ikke har kompetanse i.

Jeg er også professor. Jeg har moderat kunnskap om solsystemet og ingen kunnskap om osteproduksjon. Men jeg stiller gjerne opp på førstesiden med flott bilde av meg på min altan, for å hevde at månen egentlig er en diger gul ost.”

Dette er jo ikke noe annet enn billige hersketeknikker som brukes for å latterliggjøre dem som ikke tror på det samme som Lindstrøm tror på. Når man misbruker en professor tittel slik som det gjøres her for å fremstille ens egne subjektive meninger som objektive og korrekte, så øker ikke det troverdigheten overfor klimasaken, tvert i mot så bidrar det til det motsatte.

MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP

Når hersketeknikker brukes som argumentasjon og dokumentasjon

Av gjesteblogger Eilif Johannesen

“Hersketeknikker – forsøk på å kneble min stemme

Jeg har sett i media at man stadig henviser til en gruppering på Facebook som betegnes som «hvite, sinte, voksne menn». Jeg formoder at hensikten er å latterliggjøre folk som meg for ved dette å kneble oss så mye som mulig. Jeg ser i alle fall at det til stadighet oppstår udokumenterte, negative påstander om hvite, sinte, voksne menn og disse skal ikke stå uimotsagt.

Jeg tror faktisk at mange i MSM (herunder falskhet.no) er provoserte over at det er så mange aktive og skriveføre menn som ikke lar seg forlede av all indoktrineringen man finner i massemedia. Jeg identifiserer meg med gruppen (i den grad den finnes) i form av kjønn, hudfarge og alder. Til tider er jeg også sint, frustrert, fortvilet og motløs, men jeg føler meg forpliktet til å fortsette – ikke for egen del, men for barn og barnebarn. Gjør samtidig oppmerksom på at det finnes noe som heter berettiget harme. Til alle dere andre voksne menn som skriver mye på Facebook: Ikke gi opp! Når vi blir så åpenbart motarbeidet, betyr det at vi legges merke til og er en sunn motvekt til all indoktrineringen/ensrettingen.

Hvis vi i det hele tatt skal akseptere å bli satt i bås, så mener jeg at følgende er det som sannsynligvis skaper mest frustrasjon hos overvåkerne:

• Vi dokumenterer alt vi skriver og dermed blir innleggene mer uangripelige
• Vi har mye erfaring og lar oss derfor ikke vippe av pinnen av usakligheter
• Vi har vokst opp i et trygt samfunn basert på gode verdier som likeverd, likestilling, respekt for voksne, myndigheter, ytringsfrihet og demokrati. Dette ønsker vi også for våre etterkommere.
• Vi er saklige men kan bruke humor, ironi og latterliggjøring av personer som fortjener det.
• Vi bygger på sunn fornuft og lang erfaring. I gamle dager hadde vi noe som helt «sunt bondevett». Det burde komme på moten igjen.

For egen del vil jeg legge til at jeg ikke hevder at jeg har rett i alt jeg skriver, men jeg har synspunkter på svært mye og tilbakemeldingene tyder på at svært mange er enige. Jeg følger med i nyhetene på mange emner og danner min selvstendige mening om aktuelle samfunnsspørsmål. Meningen min gjør jeg gjerne kjent.

Jeg vil nå ta for meg en del uttrykk som brukes aktivt av godhetsindustrien.

Hat/hatprat/hatretorikk

Det var faktisk en som sa at jeg kom med hatprat da jeg inviterte til innspill om hvorfor en velskapt, flott, ung kvinne hadde valgt å tatovere to svære revolvere på nedre del magen og med munningene rettet mot vagina. Her må jeg innrømme at jeg ærlig talt har lurt mye på dette og forstår fortsatt ikke budskapet. For jeg tror at det må ligge et budskap et sted. Man går vel ikke inn i en tatoveringssjappe og plutselig ender opp med to sånne store og dramatiske tatoveringer? Det er ikke snakk om en blomst eller et insekt i fine farger. Men hatprat – nei det aksepterer jeg ikke at innlegget er. Jeg hater ikke kvinner og jeg hater ikke hverken tatoveringer eller tatovører. At jeg ikke synes det er pent og ber folk om å tenke seg om er en ting, men hat? Nei, det er helt fremmed og jeg synes det bare beviser at hat er blitt et nytt sånn poppis-ord som mange bruker helt ute av kontekst.

Det er det samme med f.eks. Sigrid Bonde Tusvik (skrevet om lengre nede). Jeg nærer ikke hat til henne. Jeg synes ikke hun er morsom og synes at hun i beste fall er ufrivillig komisk med sine forskrudde handlinger, men hater jeg henne og kommer jeg med hatprat? Overhodet ikke!
Selv politikere som jeg mener gjør utrolig mye skade for landet, hater jeg ikke, men jeg skal gå med på at jeg forakter flere av dem.

De kongelige har jeg hatt en viss respekt for, men jeg må innrømme at Durek har endret på dette. Men hat? Nei – jeg har vel mer medynk. Se forresten tegningen nedenfor. Jeg føler at jeg også har noen overnaturlige evner. F.eks. spådde jeg at våren i 2019 ville bli kaldere enn våren 2018 og jeg fikk rett. I så måte synes jeg det er litt smålig at noen kommenterer at spådommen kom etter at våren var over. Det er mye lettere å spå om fortiden enn fremtiden.

Klimaskeptiker/klimamotstander/klimafornekter

Her har det gått helt galt for MSM. Jeg er IKKE skeptisk til klimaet, jeg er IKKE motstander av klimaet (foretrekker vår og sommer, men har sans for de andre årstidene også) og jeg fornekter IKKE noen av de fire årstidene. Jeg utelukker heller IKKE at klimaet er i endring og at det derfor kan bli både varmere og kaldere i fremtiden. Det eneste jeg er overbevist om, er at menneskene IKKE påvirker klimaet merkbart og det har jeg underbygget med både forskningsrapporter, artikler, bilder og entydig dokumentasjon flere hundre år tilbake.

Her har jeg møtt mye motstand. Jeg leser i BT at 22% mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Siden dette står i BT, vil jeg automatisk forholde meg til dette som en falsk nyhet. Skulle det derimot vise seg at hele 4/5 tror på klimahysteriet, er jeg rystet. Selvsagt ville jeg forvente at mange års indoktrinering fra en samstemt presse og fra de fleste politikere, ville føre galt avsted, men at det skulle være så mange, forbauser meg.

Det er bevist mange hundre ganger at alle dommedagsprofetiene som er fremsatt, herunder mange av dem fra FN, var falske. Alle har altså tatt feil og enda verre, mange har kommet med påstander som de visste at det ikke var belegg for og har dermed skapt en helt unødvendig og farlig bekymring – spesielt hos barn og unge. Jeg har møtt mye motstand og ett av argumentene mot bevisene er at man kan ikke ta enkelttemperaturer til inntekt for en trend. Det er litt rart siden enkelttemperaturer automatisk tas til inntekt for at det er klimaendringer dersom de samsvarer med teoriene, men motsatt er det altså ugyldig. Men at verden skulle gå under i år 2000, 1988 og en rekke andre år, det kan altså ikke motbevises ved at det ikke skjedde. Hva skal da til? Når selv fasiten ikke aksepteres, da sitter klimahysteriet langt inne.

Sakser fra et innlegg fra Odd Furuseth: «Men først er det viktig å påpeke at siden siste istid har temperaturen for det meste vært høyere enn hva den er nå. Alle isbreene i Skandinavia ble borte da isen forsvant etter siste istid for mer enn 8000 år siden. De gjenoppsto først for ca 3000 år siden. Det har jeg til nå ikke sett media fortelle.

Fra år 1970 til 2000 gikk antall målestasjoner for temperatur på kloden ned fra 6000 til 2000. Størst reduksjon var det i områder med liten menneskelig aktivitet og i kaldere strøk. Dette førte til at snitt-temperaturen på alle målingene steg kraftig.

Bare fra 1989 til 1990 ble det lagt ned 2000 målestasjoner i Sovjetunionen og den målte middeltemperaturen der steg med 1,5 grader. I dag er det under 1500 målestasjoner globalt, og uavhengige forskere antyder at gjeldende middeltemperatur er for høy. Storbyen Osaka i Japan er et godt eksempel. Fra 1948 til år 2000 steg temperaturen med 1,5 grader i den byen, samtidig som Maizuru, et lite tettsted rett utenfor Osaka, ikke hadde noen endring.

Den urbane effekten har vært med på å gi oss et galt bilde av temperaturendringen globalt. Det finnes faktabaserte diagrammer på forholdet mellom nedleggelse av målestasjoner og kunstig økning av den målte middeltemperaturen i et omliggende større område.

Flere organisasjoner hevder at temperaturstigningen de siste 100 årene har vært kun 0,42 grader, mens IPCC, FN’s klimapanel, hevder den har vært det dobbelte. Satelittmålinger i andre lag av atmosfæren bekrefter også en lavere stigning.

For å kunne si noe om hva vi kan forvente av temperaturendring fremover i tid, må vi forstå hva som påvirker den. Den største varmekilden er solen. Andre kilder er jordvarmen, vulkanutbrudd og brenning av kull, olje og gass. Disse andre kilder tilfører atmosfæren kun 0,05 promille av hva solen står for. Hvordan er det da mulig for en normal utviklet hjerne å tro at det er disse andre kilder som styrer endringene i atmosfærens temperatur?»

Olje og gass

Jeg snakket med min bror for noen dager siden og jeg kom tilfeldig inn på at enkelte partier har vedtatt å legge ned oljeindustrien. Så sier han: «Jeg synes også det er riktig å legge ned oljeindustrien».

Jeg ble så perpleks at jeg glemte å spørre hvorfor, men antar det har med miljøet å gjøre. Ja, det er genialt å legge ned den eneste industrien av betydning i Norge.
Samlet vareeksport av råolje, kondensat og naturgass utgjorde i 2018 om lag 534 mrd. (2019) kr. Råolje, naturgass og kondensat utgjorde over halvparten av total norsk vareeksport i 2018.
Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 14 900 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. Basert på myndighetenes estimater finnes det uoppdaget olje verdt over 5000 milliarder kroner på norsk sokkel med dagens oljepris.
I 2017 var 170 200 direkte eller indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge. Disse er høyt avlønnede og legger derfor igjen store verdier innenlands.

Problemet her er at vi påtar oss enorme kostnader for all fremtid samtidig som noen synes at det er greit å fjerne inntektene våre. Og til ingen nytte – andre nasjoner vil umiddelbart og gladelig erstatte vår produksjon. Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass, kommer noen til å tilby dette. Men vi skal redde verden og kan derfor fjerne våre inntekter. Barkebrød er så godt!

Andre uttrykk ment til å forføre oss men som åpenbart er på vikende front

Fargerikt fellesskap (rødfargen kommer fra vårt blod), Multikultur (noen kommer med en kultur som de har blitt fortalt er overlegen vår og norske politikerne sier at det ikke finnes norske verdier), Anstendighet (vi må være like gode som svenskene), Berikelse (litt uklart hva berikelsen består i, men det snakkes stadig om noe som skal være positivt), Varmere samfunn (Hareide og Egeland synes forhåpentlig at det begynner å bli varmt nok med alle bilbrannene).

Andre uttrykk ment til å kneble alle som får med seg de negative nyheter i Europa:

Innvandringsfiendtlig (hvis man mener at det kan være lurt å tenke seg om og eventuelt se på andre måter å hjelpe på, er man fiendtlig. Man er gjerne venn av det norske folk, men den politiske ledelse har vedtatt at vi skal være rause også om vi utsletter oss selv), Høyreekstrem (hvis man er konservativ/ patriot/ fedrelandskjær, dvs. ikke på venstresiden (de omfavner jo alle despoter i verden), så blir en stemplet), Islamofob (mye brukt uttrykk som brukes for å stilne enhver debatt. Klarer du å trekke dette kortet, har du vunnet. Fobi er en sykdom. Selv etter at det er bevist at man fikk rett og det ikke er en sykdom men kun fakta, så brukes dette kortet for alt det er verd), Populist (dette er noe negativt. Kommer av å være populær. Hvis man fremmer sannheten, blir man gjerne populær, men da kommer stempelet populist for å undergrave din posisjon).”

MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP

Erna Solberg sier at politikerne skal kunne lovene og regelverket, og bryter de dem, så skal de straffes hardt

“– Det er slik at vi som skaper lovene, og lager lovene, må lære oss å følge lovene. Det er klart at vi måles, og skal måles etter en streng standard, sier Erna Solberg i Ukeslutt lørdag.

 
Hun mener at alle mennesker kan gjøre feil, og så gjøre opp for seg i samfunnet. Men at det blir en utfordring om bildet blir én regel for politikere, og en annen regel for andre.
 
– Det vil vi ikke ha. Derfor må vi være tydelige på at vi ikke aksepterer at man bryter regelverket. Enten det er Stortingets lovregelverk eller noen annet, sier hun.
 
Hun legger til at man ikke bare kan si at alt skal dreie seg om kontroll og gjøre alt vanskelig. Det handler om en etisk standard.
 
– Det er faktisk en etisk standard vi må sette for oss selv, og som alle politikere må opprettholde, sier

Erna Solberg.” https://www.nrk.no/norge/erna-solberg_-_-respekten-for-politikere-blir-mindre-1.14515657?fbclid=IwAR3HmSe8ulpGvmGTDWplgjol44tChLU6ALkYRUzpe3DWN8UOdt0vDFj5-XY

Og for å kunne følge lover og regler så må man vite hva lovene og reglene går ut på, ergo så må Erna Solberg være enig i det som Anders Norland har skrevet under her, som igjen betyr at hun mener at politikerne som vil melde oss inn i EU de skal kunne disse lovene og vite konsekvensene av dem.
 
Kan Erna og co disse lovene, vet Erna  hvor mange sider med lover  EU har? Og noe jeg lurer veldig på, hvorfor sjekker ikke mediene om politikerne som stemmer for nye lover og regler, om de kan dem og forstår konsekvensene av dem?
 
Hvis media begynner å sjekke lov og regel kompetansen til politikerne, så vil vi jo få innsikt i om de vet hva de holder på med. Her har media et stort ansvar:
“Hvis noen av våre politikere ikke følger de lover og regler som gjelder for befolkningen, må det oppfattes som meget alvorlig, fordi politikere har et spesielt ansvar utover det en vanlig innbygger har.
 
På bakgrunn av dette er det påfallende at reaksjonen blir så sterk i vårt politiske miljø når en politiker “henges ut” i mediene etter et regelbrudd, stort eller lite. Hvis regelverket er urimelig eller vanskelig å etterleve, er det opp til de folkevalgte å sørge for forandringer og forbedringer. Mener de folkevalgte at dette skal og kan etterleves, er det en selvfølge at enhver politiker til punkt og prikke oppfyller bestemmelsene. Enkelte politikere forstår åpenbart ikke at de skal være både vanlige og uvanlige.
 
De skal representere befolkningen og være i stand til å fornemme hvordan folket skal ledes , de skal kunne lytte og de skal ha evnen til å formulere sine tanker og synspunkter på en slik måte at det blir forstått. De er mennesker som alle oss andre, men må samtidig forsøke å være idealer, eksempler og ledere, fordi de frivillig har påtatt seg et spesielt ansvar. Dette spesielle ansvaret virker det som om enkelte politikere ikke er villige til fullt ut å akseptere.
 
Som ansvarlig for beskatningen, først omfanget av den, og deretter bruken av skattepengene, bør en politiker føle seg personlig ansvarlig for sin egen oppfyllelse av skatteloven.

Derfor er det sjokkerende når det kommer frem at politikere eksempelvis har hatt husleiefordeler som vårt politiske system har bestemt at man ikke skal ha;

 

eller i en eller annen fasong har hatt økonomiske fordeler som det er forutsetningen at man innberetter som skattepliktig inntekt;
eller bryter gjeldende trafikkregler som det er forutsatt at alle skal følge, fordi de er vedtatt i Stortinget;
eller medvirker til brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven, som det forlanges at vårt arbeidsliv skal oppfylle.
Når dette er sjokkerende, er det ikke minst fordi politikere har langt større muligheter enn de fleste andre for å holde seg orientert om hvilke bestemmelser som til enhver tid gjelder på alle områder.”
 
Andreas Norland fra boken Makt og forakt om holdninger til politikere utgitt av Universitetsforlaget 1996

Hvorfor gikk de norske sosialistpartiene over til fascistene?

Når empiriske bevis bare tårner seg opp mer og mer med tanke på det jeg har skrevet i denne bloggen her  https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html
så slår jeg meg ikke på brystet og sier hva var det jeg sa, nei da blir jeg tankefull og skremt over hvor lett vi svelger propaganda som er med på å skjære over greina vi selv sitter på.

 

Og det paradoksale er at Chile sin politikk, igangsatt av diktatoren og tyrannen Pinochet som de sosialistiske partiene her til lands fremstiller seg som motstandere av, de spiller nå på lag med med Pinochet sin fascistiske ideologi fordi de støtter de samme klimatiltakene som Chile, noe du kan lese mer om her https://olehartattordet.blogg.no/pengeland-elefanten-i-rommet-som-de-rike-og-politikerne-for-enhver-pris-ikke-vil-snakke-om-og-som-truer-demokratiet.html og her https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/09/den-okonomiske-liberalismens-11-september?fbclid=IwAR2QQWjQn9uyExBWncEzXdy2xd3_9i6uHA7nrX4L-v_RlfLGXzBhwkBQU7A

 

Og da vil mitt forsvar for partiet Rødt også falle død til marken https://olehartattordet.blogg.no/1524561313_bedre_dd_enn_rd_.html 
 
“Det var økte billettpriser på metroen i Santiago de Chile som utløste protestene. Myndighetene skyldte på økt oljepris. Å skylde på oljen er musikk i FNs og klimaaktivistenes ører. Det er bare ikke sant. Oljeprisen har falt med ca. 25 prosent det siste året.
 
Som James Taylor fastslår i The Epoch Times: Myndighetene har solgt ut mesteparten av kraftleveransene til hovedstadens metro til dyre sol- og vindkraftleverandører. Samtidig er den gjenværende konvensjonelle kraften, for det meste kull, belagt med høye karbonavgifter.
 
Chile var det første landet i Sør-Amerika som innførte slike avgifter, allerede i 2014. Dette er en rullende snøball, som vokser for hvert år.
 
Landets strømpriser økte med 20 prosent i perioden april 2018 – april 2019. Selv om myndighetene nå er blitt tvunget til å utsette nye prisøkninger, vil gjeldende politikk om den fortsetter før eller seinere tvinge fram nye prisøkninger.
 
Det er hykleri, krokodilletårer og brannslokking når FNs representanter drar hodestups til Chile og uttrykker forståelse for protestene, beklager de store klasseskillene og anbefaler taktiske retretter. Chiles regjering har ikke gjort annet enn å følge FNs «anbefalinger».
 
FNs politisk korrekte klimahysteri fyrer kraftig opp under de allerede store sosiale motsetningene i land som Chile. Hvilket land blir det neste? For at globalistenes politikk skal være effektiv, må den langt på vei være verdensomspennende.” https://www.derimot.no/chile-oppror-mot-fns-klima-anbefalinger/?fbclid=IwAR0putkHfr8hw2u5pver8WVgJLBRU_h2jyoNV_S0lEfijOF8wSTNM1oEQTA 

Pengeland, elefanten i rommet som de rike og politikerne for enhver pris ikke vil snakke om og som truer demokratiet

Hva er den beste løsningen for å få bukt med kameraderi og korrupsjon? Gjennomsiktighet som Bullogh sier på slutten av denne videoen her https://www.youtube.com/watch?v=RrKq9b-beWU Og med det så mener han at det skal være offentlig tilgjengelig hvem det er som eier hvilke selskaper og hvem som overfører penger til hvem. På den måten så vil det bli svært vanskelig for banker, det offentlige og det private å begå  kriminelle handlinger og konspirasjoner bak vår rygg. Dette gjelder også veldedige organisasjoner som kan bli brukt som dekke for økonomisk kriminalitet.

Man kan undre seg over hvorfor politikere og aktivister og andre som støtter klima saken ikke er interessert i hvem det er som har finansiert den fra dag en. For ser man på det så vil man raskt ane ugler i mosen, noe jeg har skrevet utfyllende om her https://olehartattordet.blogg.no/klimasaken-og-snikinnforingen-av-et-globalt-diktatur.html der jeg blant annet viser til boken til den svenske forskeren og forfatteren Jacob Nordangård der han utførlig dokumenterer hvem det var som startet finansieringa av klima saken og at det er de samme som fremdeles finansierer den og promoterer den, bare at det i dag er en ny generasjon innen de samme elitefamiliene og institusjonene som har tatt over der de bruker mer sofistikerte overbevisnings metoder enn det har blitt gjort tidligere, der både korrupte medier og korrupt vitenskap er viktige verktøyer i propagandamaskineriet deres.

Og sist men ikke minst så har The Green New Deal blitt avslørt av Naomi R. Wolf som er en amerikansk liberal progressiv feministisk forfatter, journalist og tidligere politisk rådgiver for Al Gore og Bill Clinton https://nn.wikipedia.org/wiki/Naomi_Wolf som en gedigen trojansk hest for å gi all politisk og økonomisk makt til den økonomiske eliten. Analysen av The Green New Deal som Wolf gjør og dokumentene til The Green New Deal finner du her https://www.youtube.com/watch?v=N71pXoROTcQ
En analyse jeg ikke kan få priset nok og som kan vise seg å bli brekkstangen som en gang for alle knuser klimamytene.

Storkapitalen er revene i hønsegården – https://www.derimot.no/hvem-star-bak-klimakampanjen-storkapitalen-er-revene-i-honsegarden/

 
“Det er galt å betale bestikkelser, det er alle enige om. Takket være inngående forskning fra Jonathan Karpoff ved økonomiavdelingen til University ogf Washington, har vi en temmelig god anelse  om hvorfor det forholder seg slik. Forskningen hans som ble publisert i en artikkel i 2010, er kompleks og omfatter store mengder data, men det grunnleggende budskapet er dette:

Det lønner seg å betale bestikkelser. Konsekvensene, selv hvis man blir tatt, blir mer enn oppveid av de avtalene som bestikkelser drar i land. <<Vi konkluderer med at selskaper betaler bestikkelser for verdifulle prosjekter, og at sannsynligheten og kostnaden for å bli irettesatt for nettopp slike bestikelser, er små nok til at prosjektets sluttresultat blir ikke-negativt selv for selvskaper som blir tatt>>, skrev han.

Den samme beregningen gjelder åpenbart også for hvitvasking av de samme bestikkelsene, for det pågår stadig. Hvis det ikke er DNB, Danske Bank eller Swedbank som flytter skitne penger, er det ING i Nederland, HSBC i Storbritannia, eller Bank of New York.

Pengene strømmer ut av de fattigste landene i verden, og forsvinner inn i den utenlandskbaserte verdenen som jeg kaller Pengeland. Mye av det som omtales i denne boka  foregår langt unna, enten det er i Ukraina, Nigeria eller Angola. Men det viktigste vi lærer er at korrupsjon ikke er en forbrytelse som lar seg stoppe av grenser. For de superrike har grenser ingen betydning. De utgjør bare et hinder for oss andre og for politiet som prøver å etterforske forbrytelsene til hensynsløse personer.

Penger strømmer gjennom det internasjonale finanssystemet like fort som vi kan tenke oss det, på jakt etter beskyttelse, anonymitet og muligheter. Det betyr at Pengeland eksisterer akkurat der de rike borgerne av det ønsker at det skal eksistere, og alt for mange av politikerne våre synes at det er helt greit.

Denne transnasjonale lapskausen illustrerer hvordan rike personer er blitt så dyktige til å slippe bokettersyn. De klarer å utnytte uoverenstemmelser i lovverket til forskjellige land, og flytter sine verdier og seg selv til det stedet der de får best behandling.

Politimyndigheter er bundet av nasjonale grenser, og kan bare få hjelp fra utlandet via formalistiske og komplekse mekanismer. Men pengene suser over grenser uten å legge merke til dem, noe som gir dem som eier pengene et ubestridelig fortrinn over politifolkene som har fått i oppdrag å spore dem opp.

Denne frie strømmen av penger ble satt i gang i City of London, da det utenlandske finanssystemet ble funnet opp der i 1950 – og 1960-årene, og har siden spredt seg til alle steder hvor det finnes høyt utdannede mennesker som liker honoraret sitt bedre enn de liker å sjekke opprinnelsen til pengene de flytter på.

Men poenget med med Pengeland er ikke å fokusere for tett på noen bestemt jurisdiksjon. Dette systemet er transnasjonalt i seg selv: Det er en allianse  av skandinaviske bankfolk, estiske tilsynsorganer, britiske advokater, russiske kjeltringer og franske eiendomsmeglere, som til sammen blir noe lang større enn de enkelte delene.

Systemet skiller ofrene for en forbrytelse – iranerne som står i kø for å få medisiner, eller de usbeskiske barna som plukker bomull – fra dem som begår disse forbrytelsene, som kan nyte formuen sin med alle bekvemmeligheter Vesten har å by på. Og ved å bruke pengene sine her, korrumperer disse pengelendingene økonomiene våre, og driver prisene i været slik at vanlige mennesker ikke lenger har råd til å bo i sine egne byer. Det er på tide å gjøre noe med det.”

Fra boken Pengeland av Oliver Bullough som kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/pengeland-9788282260954

 

Korrupsjon skjer midt iblant oss https://agendamagasin.no/artikler/korrupsjon-midt-blant-oss/?fbclid=IwAR1U-HddJG5MOZf4-rY2LaPOo2xJCAHR1xCXyQWicBV7ovEVXtW8nIczIZQ

 

MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html

 

KORRUPT FORSKNING – https://olehartattordet.blogg.no/1425219971_korrupt_forskning.html

 

 

 

 

Klimasaken og snikinnføringen av et globalt diktatur

Det mest skremmende med klimasaken er at det som blir framstilt som vitenskapelig fakta ikke er noe annet enn propaganda som blir fremstilt som sannhet. At 97 prosent av forskerne er enige om at menneskene er årsaken til klimaendringene betyr ikke at det faktisk er slik, særlig ikke når man tar seg tid til å se hvem det er som har finansiert forskningen til disse vitenskapsmennene og kvinnene. Det er nemlig de samme som har stått for produksjonen av de giftige produktene som vi har blitt tvunget til å kjøpe og som oversvømmer denne planeten.
 
Dokumentasjon på at de som står for forurensningen av planeten vår også er de som finansierer klimasaken finner man særdeles godt dokumentert i boken Rockefeller en klimatsmart historia skrevet av den svenske forskeren Jacob Nordangegård og som kan kjøpes blant annet her https://www.adlibris.com/no/bok/rockefeller-en-klimatsmart-historia-9789151907499
 
I den så legger han fram bevis på at de samme som har gjort/gjør sitt ytterste for å plyndre jordas ressurser som også har ført til den forurensingen vi i dag ser over hele kloden er de samme som promoterer og finansierer klimasaken. Og agendaen deres er ikke klima, men befolkningskontroll ala den typen vi kan lese om i historiebøkene som tar for seg Hitlers naziregime, Stalins terrorvelde, Mao sitt Kina og Pol Pots Kambodsja der de sultet ihjel millioner av mennesker for at de med makta kunne leve i sus og i dus.
 
Promoteringen av The Green New Deal viser tydelig hvordan de har planer om å overkjøre demokratiene og innføre et verdensomspennede diktatur, der den øknomiske eliten har all makt. Dette er svært viktig å få alle de som støtter klima saken til å forstå, ikke ved drittslenging og krangling men ved hjelp av håndfaste bevis.
 
Denne videoen der Naomi Wolf plukker fra hverandre The New Green Deal er utrolig viktig å få med seg for å forstå hvor farlig denne utviklingen er. I teksten under videoen så linker Wolf også til The Green New Deal dokumentene slik at man kan se at det hun sier det stemmer med virkeligheten. Hvis noen kan tekste videoen på norsk så ville jeg satt stor pris på det https://www.youtube.com/watch?v=N71pXoROTcQ
MILJØORGANISASJONENE OG MILJØFORKJEMPERNE KJEMPER GIFTPRODUSENTENES KAMP https://olehartattordet.blogg.no/miljoorganisasjonene-og-miljoforkjemperne-kjemper-giftprodusentenes-kamp-2.html 

 

 

Av Mathias B. Dannevig, cand. polit. og avtroppende fylkestingsrepresentant for Buskerud Ap

“Vi lever i en historisk tid. Oljenæringens velferdsstat foreslås nedlagt, og 30–40 velferdsmilliarder brukes hvert år av alle ting i troen på å forandre vårt klima. Når historikere om 50–100 år skal forklare det som skjedde, vil fokus måtte settes på at spesielle politiske forestillinger i en kritisk periode ble presset fram. La meg fokusere på tre sentrale forhold rundt dette:

1. Myten om vitenskapelig enighet: At menneskelig aktivitet, samlet og over tid, har påvirket verdens klima er man stort sett enige om. Det er likevel en usannhet at 97 prosent av verdens forskere bekrefter at mennesker styrer det.

Usannheten er i årevis banket fast i diskusjoner om «det menneskeskapte klima» for å slippe å bli konfrontert med alternativ kunnskap om andre klimadrivere. Slikt stemples som «entartet», urent og ikke diskutabelt. Tilsvarende blir personer som viser til dette konsekvent utskjelt som «fornektere».

Disse religiøse holdninger medfører så at vår evne til kost-nytte vurderinger og kompromisser vanskeliggjøres. Gjentatte ganger har det også vært fremmet petisjoner fra internasjonale forskningsmiljøer i Europa og USA i opposisjon mot de politiske føringer klimaforskningen utsettes for. Nylig mottok her FNs generalsekretær budskap med 500 underskrifter fra europeiske klimaforskere norske medier ikke forteller om.

2. Myten om CO2s klimastyring: CO2s temperatursensitivitet (hvor mye CO2 påvirker temperaturen) er sterkt omdiskutert i forskningsmiljøene, og det er ingen «fasit» her. Virkningen for CO2 som klimagass er logaritmisk og er med dagens konsentrasjon på 0,41 promille kanskje flatet helt ut ved ytterligere økning. Dommedags-scenarios om 3–5 graders global økning er kun modeller – faktiske observasjoner begrenses til rundt 1 grad.

FNs politiske klimapanel IPCC fremsetter sine klimamodeller der blant annet sterke stormaktsinteresser gjør seg gjeldende. Det politiske spill som finner sted i FNs korridorer og møterom er her ikke klimaforskning, men diskusjoner om hvilke forskningsrapporter det skal legges vekt på. Slike bisarre politiske prosesser har vi også i FNs menneskerettskommisjon der Saudi-Arabia (!) har ledervervet, og Venezuelas president Maduro nå er kandidat til medlemskap. For klima har mange land særlige interesser å ivareta, særlig når det kan utbetales betydelige midler fra et USD 100 milliarders klimafond. «Klimakampen» er derfor ikke primært drevet av blendahvit «nøytral» forskning, men av sterke nasjonale og økonomiske interesser.

Dette ser vi også internt i Norge og andre europeiske land som er alliert rundt dette. Det sier seg selv at når «alt fra motorsagen til cruiseskip skal byttes ut» slik Elvestuen begeistret forteller oss, så skal det mange steder tjenes masse penger. Du og jeg betaler. Nå er det investeringsbonanza i mange spennende grønne bransjer, og finanskapitalen støtter varmt opp. Mye kan være bra her, men det spørs om Fremtiden i våre hender vil applaudere den rovdrift på mineraler og råstoff som globalt eksploderer i bruk & kast-konsekvensen av Elvestuens visjoner. Slik er også klimabevegelsen blitt miljøets fiende, jf. vindmøller som ødelegger norsk natur og regnskoger som brennes for dyrking av bio-fuel.

3. Myten om Norges evne til å påvirke klima: Det er en usannhet at Norge kan påvirke sitt eget klima. Vi har ikke egen atmosfære, og om CO2 nå skulle ha noen videre betydning så er de internasjonale utslipp avgjørende. Ifølge siste utgave at BPs «Statistical Review of world energy» har Kina 28 prosentandel, og USA (14,9), Russland (4,6) og India (7,4). Disse land (alene over 50 prosent) vil ikke la seg binde av noen utslippsbegrensninger. Kina jobber hensynsløst for å bli verdens dominerende økonomi og øker årlig sine utslipp, også fra kull. Kina økte med 200 millioner tonn i 2018, cirka fem ganger Norges samlede utslipp. Bare selve økningen. De land som sammen med oss har forpliktet seg til CO2-reduksjoner, har kanskje ikke mer enn cirka 15 prosent av verdens menneskeskapte CO2-bidrag, mens resten av verden ikke er særlig engasjert.

Det må da også være et tankekors at naturen selv produserer over 95 prosent av verdens CO2-utslipp og at under 5 prosent er skapt av fossilt brensel. Og av disse 4,5 prosent har Norge altså 1,2 promille. Og som kjent kan ikke musene påvirke flo og fjære ved å tisse i havet.

Så kan likevel internasjonal CO2- «nedrustning» så absolutt være et fornuftig «føre var-tiltak». Poenget er at dette da som en hvilken som helst annen nedrustningsavtale, må skje i et GJENSIDIG internasjonalt fellesskap der alle har sine forpliktelser. Men dette finnes ikke i dag, og kostbare, ensidige norske reduksjoner – uten kost-nytte-vurderinger – er da meningsløst fra et «føre-var»-klimasynspunkt.

Her styrer andre drivkrefter med bortkastede velferdsmilliarder, ødelagt norsk natur for tyske vindmølleinteresser og mer profitt til særinteressene.

Særlig må vi beklage at norsk venstreside opp i alt dette har glemt Karl Marx og i stedet lar seg forlede med gasser i luften de ikke skjønner så mye av. Snart er det tid for oss å ta på de gule vestene.”