Hvor mange ganger vil denne gamle hersketeknikken bli brukt i valgkampen, og hvor mange vil legge merke til det ?

 

"Språklig manipulering - øvingsbok for intellektuelle sabotører" av Madsen Pirie

 

 

Når fornuften ikke strekker til, må man vifte med pisken. Argumentum ad baculum bruker makt som overtalelsesmiddel og benyttes ofte av dem som ikke ville greie å overtale noen uten trusler. “Det ville være mye bedre om du selv fortalte det vi vil vite. Vi ønsker vel ikke at din gamle mor eller din invalide søster skal utsettes for noe, gjør vi vel “

Det som gjør argumentum ad baculum til en tankefeil, er at man bruker irrelevant materiale i argumentasjonen. Strengt tatt argumenterer man ikke i det hele tatt, men bruker makt som overtalelsesmiddel. Og selv om maktbruk utvilsomt kan ha sin virkning når det gjelder å rette den tiltaltes oppmerksomhet mot talerens ønsker, betyr maktbruk at man oppløser og opphever fornuftsbruken.

Denne typen argumenter trives utmerket på den internasjonale scene. Mektige land som ikke får det som de vil med fornuftige argumenter, har sjelden noe i mot å kaste frem et lite argumentum ad baculum for å påvirke samtalens retning. Hvis det ikke virker, prøver de et noe større.

Når man bare presenterer to alternativer av flere mulige, snakker man om “falske” alternativer. Noen ganger kaller man dette “svart/hvitt feilen”, fordi man fremstiller en situasjon som et spørsmål om enten det ene eller det andre, mens det faktisk foreligger en hel rekke muligheter.
“Hvis du ikke er med oss er du i mot oss”

Det falske alternativet består i å overføre et begrenset valg. Feilen består i at man overser muligheten for andre valg. Ved å begrense feltet kan den som taler utelukke materiale fra diskusjonen, materiale som kunne ha påvirket resultatet. Denne tankefeilen skyldes ikke at man innfører irrelevant materiale, men at man utelukker relevant stoff. Falske alternativer brukes for å begrense valgmulighetene. Store politiske partier bruker det for å presse små partier, Fanatikere for eller i mot en sak bruker falske alternativer for å hisse opp alle dem som hverken bryr seg om det ene eller andre. Ideologer bruker denne tankefeilen for å klassifisere folk i enten den ene eller andre gruppen. De vil ikke bøye seg for det faktum at det finnes et stort register av individuelle meninger.

Et av de mer irriterende bruksområder for falske alternativer er statistisk informasjon. Markedsundersøkelser og offisielle skjemaer fungerer slik at de regner folk inn under en eller annen omfattende kategori. Skjemaer krever gjerne at man svarer ja eller nei selv om den enkelte vet at ingen av delene strengt tatt er dekkende. Personlighetstester som oppstiller hypotetiske situasjoner, innebærer alltid en grov undervurdering av menneskelig oppfinnsomhet.

Falske alternativer formuleres ofte i form av et dilemma. Men i og for seg kan et dilemma være en brukbar måte å argumentere på:
“Hvis vi importerer varer, eksporterer vi jobber. Hvis vi eksporterer varer, sender vi våre rikdommer utenlands. Siden vi enten må eksportere eller importere, vil vi enten miste jobbene våre eller gi fra oss våre rikdommer. (Men valget står ikke mellom svart og hvitt. Vi kan importere noe og eksportere andre ting.)

Den mest effektive bruken av falske alternativer er å tilby valget mellom enten noe svært ubehagelig eller det som du selv foreslår. Enten må tilhørerne følge ditt råd, eller de må innstille seg på at verden går under:
“Enten maler vi denne døren grønn, eller så vil vi bli mobbet og latterliggjort. Folk vil tro at vi ikke eier smak, og vi vil gjøre oss til narr for hele nabolaget. Du får velge selv. Jeg vil ikke påvirke din beslutning.”
Du må lære deg å legge frem det du mener er det eneste mulige valg ved å si:
“Mine damer og herrer, det ser ut til at det finnes bare to muligheter…”

Fra boken Språklig manipulering av Madsen Pirie 1987 som kan leses i sin helhet her – http://www.nb.no/nbsok/nb/641b8c67784cf10a535c95404621633b?index=1#0

 

https://www.sott.net/article/319148-The-25-rules-of-disinformation-and-propaganda

 

Vet du hva et virkelig forbilde er ?

 

Spør du den yngre generasjonen om forbilder i dag så vil de ramse opp navn på personer innen film industrien, musikk bransjen eller idretten. Spørsmålet mitt er hvordan kan slike personer være forbilder eller helter ?

Forstår ikke de som ser opp til disse personene at det bare er falske ikoner som media har skapt, for å påvirke og distrahere oss slik at vi ikke skal se skogen for bare trær. Nei selvfølglig gjør de ikke det, for hvis så hadde vært tilfelle så hadde jo ingene av disse idolene eksistert. De eksisterer kun pga at det er mulig å tjene penger på dem og fordi de er gode instrumenter å distrahere oss med. Ta vekk inntjeningsmulighetene distraksjons momentene de er i besittelse av og de vil være null verdt, de vil falle ned på samme nivå som deg og meg, de vil bli vanlige mennesker.

Det tragiske er at det er deg og meg som skaper disse falske gudene og forbildene av helt ordinære mennesker. Vi tilber noe som i realiteten ikke eksisterer, kun i våre tanker og fantasier har de bolig. Da jeg var yngre, så hadde jeg også massevis av idoler, særlig skuespillere, men når jeg forsto at de kun var vanlige mennesker med narsissistiske trekk, så forsvant glansen deres. Det er lett å bli forført av illusjoner, fordi de er så tiltrekkende og vanedannende. Man følger med på hva disse menneskene gjør, man lever deres liv, mens man glemmer helt å leve sitt eget.

Finnes ekte forbilder ? Ja det vil jeg si. Mitt største forbilde oppdaget jeg da jeg for fem år siden kjørte barna mine til skolen. På veien hørte jeg tilfeldigvis på morgenandakten, noe jeg vanligvis ikke gjør, men denne gangen så fanget den min oppmerksomhet. Kosøren var en Helge Helgheim. Han fortalte historien om en tysk soldat ved navn:

“Josef Schultz som en sommerdag 20. juli 1941 et sted i Jugoslavia, sammen med syv medsoldater, var kommandert ut på noe de trodde var et rutineoppdrag. Etter en kort marsj forsto de at de var ute på noe helt annet: De ble konfrontert med 14 tilfangetagne jugoslavere-bønder ?-partisanere ? med bind foran øynene, lent opp mot en diger høystakk. Da soldatene var 10, 15 meter unna, beordret sersjanten dem til å legge an.
Soldatene hevet geværene og siktet. I stillheten som fulgte gikk Joseph Schultz inn i historien. De dødsdømte hørte lyden av et gevær som ble kastet til jorden. Skrittene til den unge soldaten som valgte å gå ut av eksekusjonspelotongen. Han gikk i stedet frem og stilte seg i rekken sammen med de dødsdømte. Joseph Schultz nektet å adlyde ordre. Nektet å tjene det onde. Han ble henrettet av sine kamerater. Senere forteller historien, fant man en papairlapp med et utdrag fra Korinterbrevet på kroppen hans:

<< kjærligheten gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt >>

Schultz sin handling viser at det er fullt mulig å si nei til onde, uansett hva andre mener eller driver med. Ingen av de andre soldatene fulgte hans eksempel. Det ble ingen revolusjon, ingen storstilt masse dessertering. Dette er ingen heltehistorie, ei heller en fortelling om noe offer. Ingen ble reddet av det Josef Schultz gjorde. Alle ble skutt. Alle pluss èn til. Det Josef Schultz ga oss, var et moralsk eksempel. Han nektet å skyte fordi det var galt å skyte. Det gjorde ingen forskjell for hvor mange som ble skutt, men det gjorde en forskjell for ham. Og det burde gjøre det for oss.”

Josef Schultz er det jeg vil kalle et ekte forbilde, så fjernt fra alt som er kunstig og konstruert som det kan bli. Han er et lysende eksempel på det radikale valg for det godes skyld. Han var et menneske som virkelig evnet å skille mellom hva som var galt og hva som var riktig, som forsto hva det å leve handlet om, og som derfor var villig til å gi slipp på sitt eget liv for livets skyld.

<<Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder ! Da er livet ei så svært, døden ikke heller.>>

Josef Schultz hadde ingen ting å tjene på det han gjorde, det var ikke noe taktisk bak hans handling, han bare valgte det gode.

Josef Schultz var et menneske med et mot de færreste av oss kan forestille oss. Joseph Schultz sin handling vil ikke være forgjeves, hvis historien hans blir spredd og fortalt til så mange som mulig. Da vil Schultz ha oppnådd noe han ikke oppnådde i 1941, nemlig å vekke folks samvittghet og rettferdighets sans som ligger slumrende i de fleste av oss, til live igjen. Hans bragd skulle hvert trykt i hver eneste historie bok, men da ville det han gjorde muligens gitt oss ideer, og som de fleste av oss vet, så er jo det noe myndighetene ikke vil at vi skal få.

Når ble påstander synonymt med fakta ? Eller er det bare noen som vil innbille oss at det er slik ?

Wrong: Why Experts* Keep Failing Us-And How to Know When Not to Trust Them: Scientists, Finance Wizards, Doctors, Relationship Gurus, Celebrity Ceos,

 

 

Påstander blir mer og mer ansett som dokumentasjon, videreformidling er blitt synonymt med fakta. Å nevne at forskere har funnet ut ditten og datten, uten å nevne at det er like mye korrupsjon innenfor forskning som det er ellers i næringslivet, politikken og andre steder der korrupsjon florerer, det taes ikke med i betraktningen, det er en “bagatell” som i forbifarten “glemmes”. En ekspert som forteller oss noe vet jo hva han eller hun snakker om, og da må det selvfølgelig være riktig, for det er jo innlysende at det ikke finnes andre eksperter med den samme ekspertisen som den favoriserte eksperten som mener noe annet ? 

 

Vi tror at det nyhetsformidlerne på tv og radio lirer av seg er det samme som harde fakta, vi ser ikke bak deres masker, forstår ikke at manuset de leser det får de betalt for å lese opp, at de bruker visse ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tonefall for å få det hele til å virke mest mulig overbevisende. Ord som høyreekstremist, konspirasjonsteoretiker komplettert med henvisninger til saker og nettsider som blir påstått å være høyreekstreme og konspiratoriske brukes som hersketeknikker for å kneble meningsmotstandere.

Påstandene blir av mange som ikke vet hvordan man skal sjekke fakta trodd på, nettopp fordi påstander er blitt den nye dokumentasjonen. Det vil med reine ord si at den som roper høyest opp, den som er mest utspekulert, den som ikke eier skrupler, den som ikke tar fem flate øre for å lyve for å få det som han eller hun vil de er seierherrene i en informasjonskrig.

De fleste er dessverre for apatiske til å sjekke opp de virkelige faktaene som man kan finne når som helst bare man har viljen til det. Det å IKKE sjekke det som blir sagt, skrevet eller vist det gir påstander en innflytelse de ikke burde ha, det gir løgnene fritt spillerom og det innskrenker vår ytringsfrihet.

Neste gang noen sier at den eller den er høyreekstremist eller at vedkommende har besøkt en nettside som vistnok skal være høyreekstremistisk, så sjekk om dissse påstandene stemmer, og sjekk også hvem det er som stempler nettsider og mennesker som blir påstått å være ekstremistiske og hvilken autoritet denne eller disse har til å stemple. Gjør man ikke det, så er man en av dem som bygger et samfunn der påstander er synonymt med bevis, og det vil før eller siden ramme en selv. 

Og vil man ha et par knakende godt eksempel på hva jeg vil fram til så har man det her: 

http://olehartattordet.blogg.no/1415321092_ja_vi_vil_kneble_ytri.html og her

http://olehartattordet.blogg.no/1405512762_raymond_johansens_her.html

Vi er fri fri fri, som førerløse seilbåter langt ute til havs

Mange jenter i 12,13,14,15 års alderen ser ut som kloninger av Britney Spears. De beveger seg ofte med den voksne kvinnes bevegelses klisjè, tillært og innstudert. De snakker eller skriver SMSer på sine mobiltelefoner, mens de prater med hverandre, alle antrukket i kostbare merkeklær, dels som signaler  om foreldrenes velstand, dels som følge av det kollektive press miljøene deres representerer. 

Buksene sitter tett som hud over uferdig uutviklete rumpe, magene er bare, sommer som vinter. De er utstuderte sminket, og det vesle de må ha av pupper er løftet opp og fram for alt det er verdt. Sexy. For enhver pris sexy. De går der som forpjuskete små symboler på en kynisk matrealisme. Når man er i den alderen , er man ennå barn. Barnet har da rett til å leke, rett til å lete, rett til å utfordre sine egne grenser, rett til å være seg selv, til å forme sin identitet ?

Noen har stjålet disse jentenes barndom. I rå jakt på profitt er det skapt rammebetingelser for barnas selvbilder som de ikke har en snøballs sjanse i helvete til å slippe unna. Markedsførere, trendanalytikere og produsenter av popkultur i alle avarter, har forent kunnskap og krefter i et dynamisk samspill for å omforme disse barna til nye rastløse forbrukere. De blir påtvunget idealer og drømmer som er formet for å gli sømløst inn i deres indre fantasi og forestillingsverden.

Tenk hva dette påfører kommende generasjoner. Seksualisering er et sikkert grep i jakten på profitt. Den blir utviklet gjennom et symbiotisk samspill mellom alle som opptrer på det samme markedet, kjendisbladene, produsentene av reality og såpeserier, produsenter av forbrukervarer osv, osv. Metodene blir finslipt av reklamebyråenes profesjonelle eksperter på manipulering av menneskesinnet.

Har vi ikke nådd et mettningspunkt når det gjelder å tåle realtyserienes uforpliktende dyneløfting, og de tabloide medienes reportasjer om kjendisers intense og sanselige forhold som tar slutt etter to måneder? Nei tvert imot, det virker det som om vi aldri får nok.  

For de få av oss som har gjennomskuet manipuleringen, så ser vi at vi er vitner til hasardiøse forsøk på erotisering av livet og en snikseksualisering av kulturen hvor det er blitt en menneskerett å kjenne heftighet, lidenskap og begeistring hele tiden. Forfatteren Per Arne Dahl sier: Seksualiseringen av kjærligheten gir falske forhåpninger om sanselighet uten grenser og om rå lidenskap uten motstand. Og de som betaler den høyeste prisen for dette, er kvinner og menn, unge og gamle, som har latt seg forføre av bedraget og opplever nederlag, selvbebreidelser og hjertets ensomhet.

Profittjegere ser det ikke slik, i reklamen for moderne ting og opplevelse selger de livsstil og identitet, håp og ambisjoner, i et evig skiftende sammensurium. Den neokapitalistiske kultur har brutt ned mange etiske normer. Den erstatter dem med noe annet. Etikk er blitt et relativt begrep etter hvert som det er underlagt markedets lover. Med profesjonelle midler skaper reklamen holdninger, definerer kjønnsroller og lager normer for det estetiske.

Salg av kosmetikk og moter er utenkelig uten rollemodeller. I deres bilde tegnes det perfekte skjønnhetsideal. Grensene blir lagt helt i ytterkant av samfunnets oppfatning av hva som er akseptabelt. Neste trinn er å flytte dem over grensen, gjøre dem akseptable, og så flytte dem igjen. Det er ingen tilfeldigheter i kapitalismen verden, alt blir gjort med fullt overlegg. Når profitten stiger mot de store høyder, er operatørene bak kulissene vellykkede, neste uansett hva de har gjort.

Hensikten helliger midlet, både i prinsipp og praksis. Mennesket har mistet retten til å lytte til seg selv. Skjulte mekanismer for hjernevask er overalt, i regnet og i luften, i lydene rundt oss, lukten, musikken, bakken under beina våre og i bildene som møter oss. Tiden favoriserer bedragerne. Mennesket utvikler sitt selvbilde i mange faser. Speilingen fra omgivelsene er viktige. Problemet er bare det at gjenspeilingen er definert og formet av reklamebyråer.

Vår tids problem er at mediene blir styrt av trendsettere og profitører, og at den enkeltes selvbilde er manipulert fra starten. Hvordan kan vi gardere oss mot et virkelighetsbilde som hele tiden blir manipulert?  Vi lever i en dybdeløs verden av simulering. Mediene kan brukes til det meste. Det er neppe den ting man ikke kan få innbilt folk, om man bare bruker riktige ord og bilder. De fleste av oss er forsvarløse når vi blir utsatt for manipulering, vi aner ofte ikke hva vi blir utsatt for. Og de færreste har noe å beskytte seg med.

Fra boken Sannhetens kår av Christian Borch som kan kjøpes bla her http://www.adlibris.com/no/bok/sannhetens-kar-9788202307967

 

Det vesentlige vet vi ikke mer om enn et lite barn

“De som sitter med makten har også makt til å avgjøre hva som er god kunnskap for deg og meg, hva som burde sees på som sannhet og hva som ikke burde sees på som sannhet.

Blant de viktigste organisasjoner til å spre denne kunnskap er skolen og massemedia. En vesentlig del av deres oppgave er å glatte over, dempe ned, stå vakt om lov og orden på de herskendes betingelser. Med andre ord: Å spre borgelig ideologi: 

Man kan la være å ta opp avgjørende spørsmål som angår oss alle. Man kan mystifisere hendelser til tekniske spørsmål som bare eksperter kan uttale seg om, som gjøres så komplisert at vanlige folk ikke kan forstå de ganske enkle spørsmålene og svarene i saken(e).

Man kan gi en forvrengt historieundervisning – Et eksempel er den historieundervisning  som handler om konger, statsledere, hærførere og årstall da folk ble kommandert til å slå hverandre ihjel, istedet for å ta opp de virkelige drivkreftene i historien.

Man kan blåse opp hendelser som knapt er verdt å kalles nyheter eller hendelser, for å tilfredsstille folks sensasjonsbehov. Noe må vi ha å prate om når vi ikke får informasjon om viktige ting som angår vårt liv og vår eksistens.

Hvordan skal folk kunne se sine konflikter klart når autoritetene på livsvisdommens område oppfordrer dem til å se bort fra vesentlige sider i livet som makt og økonomiske ressurser og svelge den aggresjonen som skapes av klasseskillet og presset fra oveordnede ?

Jeg reagerer på at man oppfører seg som om man ikke har en tusenårig historie å bygge på, og  at man fortsetter å overse en rekke vitenskapelige arbeider utført av enere gjennom tidene, også i vår tid, fordi disse eneres syn og forskningsresultater gikk/går imot den kompakte majoritets synsmåter.

Vi har ennå ikke lært at det SOM REGEL ikke er flertallet som har rett. Det som trengs, er at vi åpner oss for nytenkning, for erkjennelse som allerede foreligger, om enn utenfor de opptråkkede stier og vanetenkningens slappe og sløve verden. De fleste av oss vet mye om det uvesentlige, men det vesentlige vet man ikke mer om enn et lite barn. Ensidighet kan overalt føre til at man er med på å rive ned på den ene kant, hva man forsøkte å bygge opp på en annen.

Livet og utviklingen krever av oss, enten vi er vitenskapsmenn, leger, øvrighet eller den alminnelige mann i gata, at vi ser vårt ansvar for våre barns fremtid og menneskehetens utvikling. Vi er nødt til å tenke i nye baner, hele vårt livs og verdens bilde er overmodent for radikal revisjon.

Ofte har livet måtte bryte seg vei utenfor den kompakte majoritets rekker, gjennom foregangsmenn og kvinner som våget å stå på egne ben og tenke selvstendig, og ofte har disse måttet kjempe en til synelatende håpløs kamp mot den organiserte vanetenkning.

Men historien vil alltid, før eller siden, felle sin dom, og det vil komme frem i dagens lys hva som er sannhet, hva som er vesentlig, og hva som brakte mennesket framover.”

Ukjent

Ekte journalister har mot. Morten Strøksnes går i strupen på makteliten i Bodø og navngir de involverte. Står stor respekt av d

 

Jeg har sagt mange mange ganger at det ikke finnes noen virkelige journalister her til lands lenger, at de har blitt utryddet og erstattet av videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner, men det ser ut til at jeg har tatt feil, og når jeg tar feil når det gjelder noe slikt så må man jo bare bli glad, med mindre man misliker gravende journalistikk da.

Morten Strøksnes ser faktisk ut til å være noe så utrolig sjeldent som en ekte journalist, for det må man jo være når man tør å skrive en slik artikkel som dette http://www.an.no/debatt/leserbrev/direktoren-for-stormen-opptrer-mer-som-eieren-av-en-saloon-og-bordell-i-det-ville-vesten/o/5-4-146917

Det som jo skal bli interessant å bivåne i kjølevannet av Strøksnes sin avslørende artikkel er om det vil bli satt i gang  etterforskning rundt de nanvgitte som klart og tydeligvis er involvert i både økonomisk snusk kameraderi og muligens også korrupsjon. Hvis ikke så betyr jo det at det finnes et sett lover for mannen i gata og andre uskrevne lover for de med makt og innflytelse.

Og Som Strøksnes sier, når slike ting blir tatt opp i media så er det som regel bare et blaff, og de involverte i slike saker kan bare fortsette slik de har gjort ved at de legger seg flate, for da tror folk flest med sine naive oppfatninger at da har de fått og tatt straffen sin, men slik er det jo ikke. Hele systemet er gjennomkorrupt, og da snakker jeg ikke bare om Bodø, men hele i landet. Kameraderi og korrupsjon er regelen og ikke unntaket både i politikk og forretningsliv https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202162849703731.1073742093.1563436195&type=3 Ja jeg vil strekke det så langt som å si at politikk og korrupsjon er to ord som burde stå siden av hverandre i synonymordboka https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3

Det som jo vil bli interessant nå er om media vil ta tak i dette og følge det til veis ende, finne ut hva som skjer bak Bodøs maktelite eller om de bare vil la saken visne og dø. Velger de å tie still om dette, ja da er virkelig journalismen død her til lands og individuelle individer med ryggrad som Morten Strøksnes de vil ikke få det enklere. Men heldigvis har vi de sosiale mediene og ytre oss på, der har sensuren og munnkurven heldigvis ikke fått et så stramt grep ennå at sannheten har blitt kvalt https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3

Har du forresten noen gang lurt på hvem det er som ofte sitter i ledende stillinger ?
https://web.archive.org/web/20120222023832/http://www.abcnyheter.no/borger/borgermeninger/090702/psykopater-i-politikk-og-ledelse

Er du en av dem som er med på å legitimere tåkefyrstenes retorikk ?

Ordbok for underklassen

 

Man ser det i media daglig, spekulasjoner og påstander blir betraktet som sannheter, hvis de “rette” folka lirer dem av seg. Sannheten har fått trynetillegg, samtidig som ordene har mistet sin egentlige betydning. Tåketale som ofte transformerer det negative om til noe positivt og som transformerer det positive til noe negativt er noe de fleste av oss aksepterer når det kommer fra politikere, media eller såkalte eksperter.

Skal man kalle en spade for en spade så er mye av denne nytalen ikke noe annet enn et verktøy for å lyve legitimt, et verktøy som fører folk flest bak lyset fordi de ikke er i stand til å forstå hva som blir sagt og for ikke å dumme seg ut så tier de stille om sin uvitenhet og på den måten legitimerer de også tåkefyrstenes retorikk. Men nå er det ikke nødvendig å leve i uvitenhet lenger for her er nemlig boken som kan informere deg om tåkespråkets betydning.

https://www.adlibris.com/no/bok/ordbok-for-underklassen-9788243008373

Eva Joly, ikke så uskyldsren som vi har inntrykk av ?

“Pressen elsker helter og skurker. Som Kjell Inge Røkke og korrupsjonsjeger Eva Joly. Bare navnet Joly gjør de fleste nesten stumme av beundring. Som ung jente dro hun til Frankrike, der hun tok juseksamen. En liten bragd i seg selv . Senere ble hun en hardtslående dommer i Paris, som blant annet ledet etterforskningen mot toppene i oljeselskapet Elf. De ble buret inn en etter en. I 2002 ble hun spesialråd i justisdepartementet i Norge. Med korrupsjon og hvitvasking som spesiale.
I 2003 hørte jeg et foredrag hun holdt for revisorer på et hotell ved Gardermoen. Elf -saken var en fascinerende beretning. Under spørsmålsrunden sa hun noe som fikk meg til å stusse. En revisor spurte:
Finnes det noen bransjer som er “hvite”
Nei, svarte Joly.

Hvordan kunne hun si noe slikt ? Hun satt jo selv som styremedlem i VG.
Bare det å jobbe i Justisdepartmentet og samtidig være styremedlem i VG, fremsto for meg som en snodig kombinasjon. Nesten ingen selskaper har snøhvite regnskaper. Heller ikke i mediabransjen.
Etter foredraget spurte jeg henne hvordan hun våget å sitte i styre for VG samtidig som hun sa at ingen bransje var “hvit”. Svaret hun ga, var så tåkete at det var umulig å notere det ned.

En journalisthjerne arbeidet: Joly måtte sjekkes. Da korrupsjonsjegeren reise og representasjonsregninger endelig lå på pulten min, smilte jeg. Hun hadde åpenbart franske vaner – på statens regning. Hvorfor hadde ikke noen VG journalister bedt om å få de samme dokumentene ? Å nei, det kunne de jo ikke. Man undersøker ikke et styremedlem i avisen man jobber for. Slikt ville bli oppfattet som ufint. I disse dager sitter kollega Kristin P Larsson og jeg selv og hakker ut en sak om Eva Joly. Om den noen gang kommer på trykk, vet jeg ikke. Men om den gjør det, vil glansbildet kansje blekne litt. Eva Joly er en person som har hyllet undersøkende journalistikk, men den dagen det gjaldt henne selv, ble hennes munn lukket med syv segl.”

Fra boka Journalist jævler, utgitt 2006 på Pantagruel forlag, side 9 – 11 av Erik Tumyr

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ville-ha-tilbake-tipspenger/a/119083/

http://www.nettavisen.no/nyheter/–eva-joly-dro-med-lommene-fulle-av-penger/3422782774.html

 

Hvor mange klarer å se dette paradokset ?

 

Den som hersker slik over dere har bare to øyne, bare to hender, bare en kropp og ikke noe mer som ikke den usleste mann i den store og uendelige mengden av våre byer har, om det da ikke er den fordel dere gir ham så han kan ødelegge dere.

Hvorfra får han alle disse øyne som han spionerer på dere med, om det ikke er dere som gir ham dem ?

Hvorledes kan han ha så mange hender til å slå dere med, hvis han ikke tar dem fra dere ?

Føttene som han tramper ned byene deres med, hvor har han dem fra om ikke fra dere ?

Hvorledes kan han ha noen makt over dere som ikke er ved hjelp av dere ?

Hvorledes kunne han våge å trampe dere ned, hvis han ikke gjorde det i forståelse med dere ?

Hva kunne han gjøre dere, hvis ikke dere var medskyldige med morderen som dreper dere og forrædere mot dere selv ?

 Etienne de la Boètie 1530 – 1563

Det er fullt mulig å ta hånd om sin egen oppdragelse

 

 

 

Jeg undrer meg over forlagene som ikke har kompetanse til å plukke ut litteratur, som øker folks bevissthet og vitebegjærlighet. Det er enorme mengder med viktig engelsk språklig litteratur som burde vært oversatt til norsk, for ikke å snakke om eldre litteratur som allerede er å finne på vårt morsmål eller som er skrevet av norske forfattere, der man sannsynligvis kan få kjøpt opp rettighetene for slikk og ingenting. Men jeg forstår jo at det har noe med økonomi å gjøre, men ikke bare. Det handler også om våre lesevaner.

Da blir jo spørsmålet, hvem gir oss våre lesevaner ? Våre foreldre kan være en kilde, og kansje våre besteforeldre, mens skolen i de fleste tilfeller er den kilden som har mest innflytelse i så henseende. Men der foreldre og besteforeldre ofte oppmuntrer oss ved å formidle engasjement gjennom litteratur de selv har opplevd eller opplever som positiv, dreper skolen vår leselyst med dødskjedelig litteratur.

Lærerne som skal motivere oss, som skal øke vår lyst til å åpne en bok må jo selv være beleste hvis en slik motivasjon skal være hensiktsmessig og virkningsfull, og da snakker jeg ikke om faglitteratur, men bøker som engasjerer, som pirrer ens nysgjerrighet, som gir en lyst til å vite mer.

Bøker som Bjørneboes Haiene, Sofies verden, Den hemmelige kampen, Verden det er meg, Veien til det gode liv, Slå tilbake selvforsvar mot hersketeknikker, ende diary of the third world war, Skyldig lydighet en bok om soldaters verden, Terrorindustrien, Mengele zoo for å nevne noen.

Alle de nevnte bøkene er bøker som stimulerer nysgjerrigheten og som øker lysten til å få vite mer og forstå mer av samfunnet vi lever i. Lettleslige bøker som ingen behøver å ha en utdannelse for å skjønne innholdet av. Bøker som ikke nødvendigvis ikke gir deg alle svarene til spørsmålene de tar opp, men som får DEG til å stille spørsmål, slik at du selv kan resonnere deg frem til en mulig konklusjon, så du kan oppdage at det ikke alltid bare er et svar, og at det ikke alltid er det svaret som flertallet mener er det riktige som er det korrekte, men at også mindretallet kan ha rett, at flertallets bifallelse ikke er synonymt med sannheten.
Men slik er det ikke, for vi skal lære å memorere, ikke lære å tenke logisk slik at vi selv kan være istand til å komme fram til konklusjoner ved hjelp av egen tankekraft.

Jeg hadde en lærer da jeg gikk på ungdomsskolen, og han engasjerte med sitt glødende engasjement, fikk oss til å lytte, fikk oss til å delta, fikk oss til å bli glad i litteratur. Hans like er en døende rase, ja kansje den allerede er helt utdødd.

Min drøm er å kunne starte et forlag som gir ut glemt og ikke lenger kjent litteratur av den arten jeg nevner over her, men det er en drøm som er dømt til å mislykkes, ikke fordi det ikke er mulig å sette igang hvis man har nok kapital, men et slikt prosjekt vil aldri lykkes slik verden er i dag fordi folk flest vil ikke bryne de små grå, de vil ha servert ferdig konstruerte svar og løsninger, de er ikke interessert i noe som kan slå sprekker i deres virkelighet, det krever for mye og det skremmer. Det er rett og slett en umulighet å kunne få til et slik prosjekt, da det ikke vil være økonomisk lønnsomt og fordi interessen til trene opp hjernen er så og si ikke tilstedeværende hos flertallet av oss.

Noen ganger kan ikke drømmer virkeliggjøres, og er man realist så blir man heller ikke skuffet over det, man bare innser det og går videre. Men en ting er sikkert, og det er at i de fleste tilfeller så har folk faktisk vondt av det de ikke vet, og skal man kunne vite så må man lese, og man må også lese mye, og for å kunne gjøre det så må man føle glede og engasjement når man leser.

Det vi tar til oss av informasjon, det være seg gjennom å se på levende bilder, bokstaver eller gjennom hørsel det er også med på å oppdra oss. Og de fleste av oss er dessverre oppdratt som bortskjemte små drittunger. Flertallet forstår ikke at vi alle er avhengige av hverandre. Vi har det godt her til lands nå, fordi vi foreløpig bor i et trygt hjørnet av helvete, og vi klarer ikke å se hvor den virkelige trusselen kommer fra. Den kommer fra flyktninger eller terrorisme blir vi fortalt, men det er jo våre ledere som har utført terrorismen som har skapt flyktningestrømmen.

Men for å forstå det så må man ha evnen til å tenke rasjonelt, vite hva hersketeknikker, tåkeprat, manipulasjon, propaganda og indoktrinering er for noe, man må med andre ord klare å skille fakta fra løgn, noe de færreste er i stand til å gjøre fordi de tar det nyhetene på tv og radio sier for god fisk uten å grave dypere i deres påstander, og det vitner om en dårlig oppdragelse. Det man inntar det være seg fysisk eller fysisk, det vil påvirke kropp og sinn. Spiser man usunn mat, ja så blir den fysiske helsa deretter, og det samme gjelder sinnet. Leser, ser og hører du på søppel, ja så vil det du tar til deg også komme ut som søppel.