På pressekonferanser snakker politikerne om «nasjonal sikkerhet», «beredskap», «kritiske mineraler» og «motstandskraft». Vi får høre at verden er blitt farligere. At Kina og stormaktene kjemper om kontroll over råvarer, teknologi og energi. At Europa må sikre egne forsyningslinjer. At vi må beskytte samfunnskritiske ressurser.
Så åpner man avisene. Og der kan man lese at et nettverk med tilknytning til et stort kinesisk gruvemiljø, via australske selskaper, norske hylleselskaper og postboksløsninger, i stillhet har sikret seg kontroll over 60 norske mineral lisenser fra Arendal til Namsos.
Da begynner folk å stille spørsmål. Ikke fordi alle utenlandske investeringer er farlige. Ikke fordi alle kinesiske aktører arbeider direkte for staten i Beijing. Men fordi dette avdekker noe langt større. Det avdekker hvor utrolig dårlig forberedt Norge er på den nye virkeligheten.
For mens resten av verden behandler kritiske mineraler som geopolitikk, ser Norge fortsatt ut til å behandle dem som et vanlig næringsprosjekt med et organisasjonsnummer i Brønnøysund.
I praksis ser systemet ut til å fungere omtrent slik: Registrer et norsk AS, lei en adresse, bruk advokater, søk om undersøkelsesrett. Ferdig.
Ingen grunnleggende kontroll med hvem som faktisk står bak. Ingen åpenhet om reelt eierskap. Ingen tydelig kobling mellom mineralloven og sikkerhetslovgivningen. Ingen samlet strategisk vurdering av hva disse ressursene faktisk betyr i fremtiden.
For kritiske mineraler handler ikke lenger bare om gruvedrift. Det handler om batterier, mikrochips, strømnett, våpensystemer, satellitter, kunstig intelligens, forsvarsindustri og kontroll over fremtidens teknologi.
Kobolt. Grafitt. Litium. Sjeldne jordarter. Nikkel. Dette er råvarene hele den grønne omstillingen og den digitale økonomien bygges på. Det er derfor Kina allerede dominerer store deler av verdens foredling av kritiske mineraler. Det er derfor USA forsøker å bygge opp egne forsyningskjeder. Det er derfor EU snakker om strategisk autonomi.
Teksten fortsetter under bildet
Og midt i dette står Norge med enorme naturressurser og later fortsatt som om vi lever i en tid der globalisering bare betyr handel, vekst og hyggelige investormøter.
Problemet er at verden har endret seg raskere enn noen Norske politikere klarer å fatte.
Handel er ikke lenger bare handel, energi er ikke bare energi, mineraler er ikke bare mineraler. Alt har blitt sikkerhetspolitikk.
Dette er heller ikke første gang Norge blir tatt på sengen. Da Bergen Engines nesten ble solgt til russiskkontrollerte interesser i 2021, oppdaget norske myndigheter sent hvor strategisk viktig virksomheten faktisk var. Først da alarmen gikk hos sikkerhetsmiljøene kom staten på banen. Nå risikerer vi å se den samme naiviteten rundt kontrollen over fremtidens mineralressurser.
Det er derfor PST advarer mot kinesiske proxyaktører og strategisk påvirkning. Det er derfor stadig flere vestlige land gransker oppkjøp innen havner, energi, datasentre, telekommunikasjon og naturressurser langt strengere enn før.
Mens ola Dunk fortsetter å tro at alt ordner seg så lenge skjemaene er riktig utfylt. Det er skremmende fascinerende hvor ofte dette mønsteret går igjen.
Strømkabler, datasentre, oppdrett, vindkraft, naturressurser, kraftpolitikk og nå mineraler. Hvorfor er det så fordømarde umulig for norske politikere å klare å se lenger enn bistand og egen status ute i verden.
Gang på gang oppstår den samme følelsen i befolkningen: At enorme verdier gradvis glir ut av nasjonal kontroll mens myndighetene står igjen og forklarer hvorfor de egentlig ikke kunne gjøre så mye.
Og det er akkurat den følelsen som er farlig for tilliten i et samfunn. For folk tåler mye. Men de tåler dårlig følelsen av at ingen har oversikt. Når vanlige mennesker må dokumentere hver minste bevegelse overfor staten, samtidig som strategiske ressurser kan havne bak kompliserte selskapsstrukturer uten reell offentlig kontroll, da begynner systemet å se bakvendt ut.”
Har man ikke selv vært utsatt for narsissister og psykopater så kan det være vanskelig å forstå hvor farlige de er. De er ofte sjarmerende og lette å like helt til de viser sitt sanne ansikt.
Filmen Off the record fra 2025 med Rainey Qualley og Ryan Hansen viser veldig godt hvilke metoder de bruker for å komme seg under huden til de de har valgt ut som ofre.
Har man ikke erfaring med dem selv, så er det vanskelig å forstå hvorfor den som har vært utsatt for disse ikke bare kommer seg vekk, men når det skapes traumebånd så er det utrolig vanskelig.
Hva er meningen med tilværelsen? Hvorfor er verden slik den er? Har vi en sjel? Finnes det liv etter døden? Lever vi en simulasjon? Kan lidelse være en årsak til at man finner slike spørsmål mere interessante enn hvis man seiler gjennom livet på en bølge? Disse og mange andre viktige spørsmål blir tatt opp i denne særdeles gode videoen. Det eneste jeg er uenig med der, er det han sier om bruk av psykedeliske substanser.
Å la andre tenke og ta avgjørelser for deg er lurt, det sparer du mye energi på. Aldri still spørsmål ved det lærerne formidler på skolen, eller det som blir formidlet gjennom NRK og TV2. Skulle du få slike tanker så er det et sikkert tegn på at du har vrangforestillinger. Skulle noe slikt vedvare så søk profesjonell hjelp eller logg deg inn på Folkeregisteret og skift ditt juridiske kjønn.
Verden står i brann, men foreløpig så brenner det ikke her, så hvorfor bekymre seg om morgendagen, når man kan leve i nuet? Den som fant på uttrykket “Det er bedre å være føre var enn etter snar” må ha vært en artig skrue, for hva er vitsen med å lære av fortiden eller forberede seg?
De som opp i gjennom historien har hatt makt har aldri brydd seg om sine undersåtter, noe som er forståelig da de vet best, og vi er mye mindre verdt enn dem. Ikke en gang når Epstein filene blir lagt fram i beste sendetid får det noen konsekvenser for de involverte. Vi blir opprørt en liten stund, men bare så lenge saken er i nyhetsbildet. Kansje burde pedofili hos maktmennesker bli en ny beskyttet legning og så kan vi finne en dato der vi kan gå i tog for dem?
Det burde også være en ære og et privilegium og ofre våre nærmeste i kriger når politikere og storfinansen forlanger det.At ingen av de som starter og promoterer kriger eller barna deres deltar på slagmarken er helt naturlig, da deres liv er mye mere verdt en livene til den vanlige mann og kvinne. Jeg sender med glede alle ungene mine ut i krig for å støtte våre empatiske folkevalgte og krigsprofittørene som kun vil vårt beste.
Krig koster mye. Aldri har det vel blitt brukt mere penger på død og fordervelse enn nå, noe som er bra for våpenindustrien og deres aksjonærer. Her sitter altruismen i forsete. Å få ned befolkningsantallet er viktig da overbefolkning er et stort problem, og det viktigste verktøyet for å få bukt med det er uten tvil krig.
Som vi alle vet så er det de salige som skal arve jorden. Herunder finner vi individer, som Trump, Putin, Støre, Jinping, von Der Leyen m.fl.
Det de og deres like formidler gjennom TV, radio, og aviser er sannheten, og alle som tar til seg informasjon utenom det som formidles gjennom disse kanalene er konspirasjonsteoretikere og potensielt farlige terrorister.
Vi vet alle, at det å se på en eller flere saker i et annet perspektiv enn det vi blir fortalt gjennom offentlige institusjoner det er farlig og skadelige. Å spotte og angi annerledes tenkende er en dyd. Å hate de vi får beskjed om å hate er den ytterste form for kjærlighet. Det er slik man viser at man er et medmenneske og støtter opp om demokratiet.
At den såkalte fjerde statsmakt nå jobber helt og holdent for giverne av pressestøtta er både naturlig og nødvendig. Og kalle noe slikt for korrupsjon og propaganda er både uetisk og løgnaktig. Tror man at de som styrer landet vårt og redaktørstyrte medier kommer med villedende informasjon som ikke gagner det norske folk, da har man alvorlige tvangstanker. Heldigvis så kan myndighetene bruke psykiatrien overfor slike individer. Tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering er således nyttige verktøy.
Det er på høy tid å begynne og brenne bøker og slette informasjon som ikke stemmer med de etablerte sannheter og arrestere annerledes tenkende. Her burde man lese boken Farenheit 451 for videre instrukser, da både politiet og brannvesenet trenger å bli reformert.
Orwell sin bok 1984 er ikke en advarsel som mange tror, tvert imot så er det en instruksjons manual. Det interessante er at veldig mange hverken har lest eller hørt om dette verket, likevel så følger de innholdet som er beskrevet der, noe som lover godt for ytringsfriheten og det fremtidige demokratiet.
Som nevnt over her, så er det de salige som skal arve jorden, men hvis det hele utvikler seg til en altutslettende krig så er det større sannsynlighet for at det er kakerlakkene som vil bli arvtagerne, men på den positive siden så vil vi da få bukt med overbefolknings problematikken en gang for alle, så ikke så gæli at ikke det er godt for noe.
Red belt fra 2008 er ikke bare en film om integritet, den viser også en autentisk viljesterk kriger som står på det gode sin side og ikke rikker seg en millimeter uansett hvor mye han blir fristet. Og selv om han kan tape alt så bøyer han seg ikke for de kreftene som utfordrer han og forsøker og knekke ham. Ikke en gang i hans mørkeste stund viker han unna, men tar utfordringen på strak arm. Der han i utgangspunktet burde ha tapt alt vinner han til slutt alt.
Svært få filmer formidler ekte integritet, godhet og viljestyrke slik det gjøres i denne filmen. Et bedre forbilde skal man lete lenge etter. Chiwetel Ejiofor har hovedrollen som Mike Terry. Jeg anbefaler filmen på det sterkeste.
Selve tromminga hun gjør er ikke veldig vanskelig, men alt det hun gjør ved siden av er det. Imponerende koordinasjon, og tenk på alle de nye synapse kontaktene hun skapte inne i hjernen da hun øvde seg på dette.
Og vil du se to lignende videoer der utøverne er minst like gode, så må du se denne og denne.
Filmen Harriet Craig fra 1950, se filmen herer en utsøkt studie i hvordan en kvinnelig sosiopat bruker alle manipulasjonsteknikkene som finnes i verktøykassa for å kontrollere omgivelsene sine.
Triangulering, gaslighting, smiger, projeksjon, isolasjon, latterliggjøring, offerrolle, you name it, det er ikke en ting denne dama ikke har perfeksjonert til fingerspissene når det gjelder å bruke skitne knep.
Men til slutt så får hun smake sin egen medisin, ikke fordi hun er dum, men fordi de hun manipulerer begynner å forstå at det er noe som skurrer og begynner å snakke sammen med hverandre. Men ikke en gang når hun blir avslørt gir hun seg, da blir offerkortet trukket fram. Tror du det virker?
Filmen burde vært obligatorisk i psykologi utdanningen, da det er en gullgruve av innsikt man kan få fra den og som ellers kun kan gjøres hvis man selv har vært utsatt for lignende manipulasjoner, men ved å se filmen så slipper man unna traumene slike situasjoner medfører.
Joan Crawford som har hovedrollen i filmen er særdeles overbevisende som den sosiopatiske Harriet Craig. Kan det være fordi hun var av samme type selv?
Filmen anbefales til alle som er interessert i den menneskelige psyke og hvilke metoder narsissister og psykopater bruker for å manipulere oss. Og vil du se en film der en mann bruker de samme manipulasjonsteknikkene som Harriet Craig gjør, så må du se denne.
I David Mamets filmatisering av Oleanna fra1994 (filmen kan sees i sin helhet her), så kan man tolke Carol (spilt av Debra Eisenstad), som en manipulerende psykopat, der hun bruker sin i utgangspunktet svake posisjon for å få makt over professor John (William H Macy) og ødelegge hans karriere.
Men man kan også tolke henne som en forvirret og strevende student som føler seg maktesløs i akademia.
Karakterens tvetydighet er utformet på en slik måte at sannheten om intensjonene hennes aldri blir helt klar.
Personlig heller jeg mot at hun er en manipulerende psykopat, og filmen viser særdeles godt hvor maktesløs man kan bli hvis man kommer ut for slike individer og deres manipulasjoner.
En annen film som er av samme karakter er filmen Luce fra 2019. Anbefaler begge filmene på det varmeste.
Hvis det skulle oppstå en situasjon som resulterte i hungersnød og medisin mangel, og dette var noe myndighetene visste om på forhånd, så vil ikke de varsle om det før det er tvingende nødvendig. Når beskjeden kommer så vil det utløse, redsel, hysteri, sosial uroligheter og hamstring, og butikkene vil raskt gå tomme for varer.
De som derimot følger med på hva som skjer i verden vil kunne se at en katastrofe er på vei lenge før myndighetene varsler om det, og kan da forberede seg på det som vil komme.
Norge er et av verdens dårligste land på selvforsyning.
Høy importavhengighet: Norge er i stor grad avhengig av å importere mat og innsatsfaktorer (som fôrråvarer og gjødsel) fra andre land.
Kritikk av beredskapen: Nedbygging av landbruket og mangel på nasjonale kornlagre har ført til bekymring for sårbarhet ved forsyningssvikt.
Så og si all plastemballasje som brukes til mat er laget av olje. Hvis all plastemballasje forsvinner fra matimporten, vil det føre til radikale endringer i norsk matforsyning, med økt matsvinn og kortere holdbarhet som de største utfordringene. Siden Norge importerer en betydelig andel av maten, vil konsekvensene merkes godt i butikkhyllene.
Her er hovedkonsekvensene: Betydelig redusert holdbarhet: Plast (særlig vakuumpakking) beskytter mot oksygen og fuktighet. Uten dette vil ferskvarer som kjøtt, fisk, ost og mange typer frukt og grønt bli dårlige mye raskere.
Økt matsvinn: Når holdbarheten faller, vil mer mat bli ødelagt under transport, på lager, og i butikk før den blir solgt.
Endret vareutvalg: Import av ferskvarer fra fjerne strøk vil bli vanskeligere.
Høyere priser: Alternativer til plast (som glass, metall eller spesialpapir) er ofte dyrere og tyngre, noe som øker transport- og emballasjekostnadene.
Nye logistikkløsninger: Logistikken må endres fra å frakte ferdigpakkede enheter til mer løsvekt eller bulk, noe som krever nye metoder for hygiene og beskyttelse underveis.
Pga av den pågående konflikten i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet så kan det bli stor mangel på plastemballasje, som vil virke inn på mat distribusjonen over hele verden.
Dersom krigen i Midtøsten fortsetter og eskalerer, vil det få betydelige negative konsekvenser for den globale hermetikkproduksjonen, primært drevet av økte energipriser, logistikkproblemer og mangel på råvarer.
Hermetikkproduksjon er svært energiintensiv (koking, sterilisering, produksjon av metallbokser), så økte gass- og strømpriser vil direkte øke produksjonskostnadene.
Det er også stor fare for gjødselproduksjonen og leveransene som følge av krigen i Midtøsten (per april 2026). Konflikten, spesielt uroen rundt Hormuzstredet, har skapt betydelige forstyrrelser i forsyningslinjene og økt prisene på viktige råvarer.
Her er hovedpunktene per april 2026:
Avbrudd i frakt: Omtrent 33 % av verdens gjødsel, inkludert svovel og ammoniakk, fraktes gjennom Hormuzstredet. Redusert trafikk i dette området hindrer utskiping fra store produsenter i Golfstatene.
Høyere produksjonskostnader: Gjødselproduksjon er svært avhengig av naturgass. Økte energipriser grunnet krigen gjør produksjonen dyrere.
Prisboom: Prisen på urea (nitrogen-gjødsel) har opplevd en kraftig økning, og frykten for global mangel er reell.
Konsekvenser for Norge: Norske bønder har allerede opplevd at gjødselpriser øker, og det er rapportert om stans i salg av gjødsel enkelte steder, hvor kun forhåndsbestillinger blir levert.
Global matproduksjon trues: Yara og andre aktører advarer om at situasjonen kan ramme den globale matproduksjonen og føre til dyrere mat.
Situasjonen beskrives som svært volatil, og langvarig uro i Midtøsten forventes å ha alvorlige konsekvenser for forsyningen av gjødsel.
Krigen i Midtøsten kan føre til medisinmangel i Norge, primært som følge av forstyrrelser i globale forsyningskjeder og økte transportkostnader.
Situasjonen pr. april 2026:
Logistikk og transport: Krigen har skapt brudd i tradisjonelle forsyningskjeder, og skipstrafikk og flyfrakt er berørt, noe som påvirker transport av medisiner.
Økte kostnader: Reruting av frakt og økte drivstoffpriser har allerede ført til at legemiddelpriser har steget, med advarsler om at en langvarig krig kan gi fatale konsekvenser.
Global avhengighet: Norge er avhengig av en globalt kompleks legemiddelproduksjon, hvor mange virkestoff kommer fra India og Kina. Når transportkorridorer (som Hormuzstredet) trues, kan dette forsinke leveranser.
Per april 2026 har ikke medisinproduksjonen i India stoppet helt opp, men den er under sterkt press og opplever betydelige forstyrrelser på grunn av krigen i Midtøsten.
Her er hovedpunktene per april 2026:
Logistikk og frakt: Konflikten har ført til store utfordringer med å frakte varer, spesielt gjennom Rødehavet og Hormuzstredet. Dette har ført til at fraktratene har økt drastisk, med noen rapporter om opptil 350 % økning i flyfraktkostnader.
Eksportfall: Indias farmasøytiske eksport opplevde et skarpt fall på 23 % i mars 2026 sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av disse logistikkproblemene.
Råvaremangel og økte priser: India er avhengig av import av virkestoffer (APIer) og petrokjemiske materialer for pakking. Krigen påvirker tilgangen og har drevet prisene på råvarer opp, noe som truer med å øke medisinprisene og potensielt skape mangel på enkelte medisiner.
Sektorer under press: Spesielt produksjon av antibiotika, antidiabetika og hjerte- og karsykdommer er utsatt.
Tiltak: Indiske myndigheter og industrien prøver å omdirigere forsendelser og lete etter alternative fraktruter for å unngå en fullstendig stans.
Selv om det er rapportert om at produksjonen i noen områder er i beredskap, er det altså logistikk og stigende kostnader som er hovedproblemet, ikke en total stans i selve produksjonen.
Per april 2026 er ikke medisinproduksjonen i Kina fullstendig stoppet opp, men den er under betydelig press og opplever forstyrrelser som følge av den opptrappede konflikten i Midtøsten.
Her er hovedpunktene om situasjonen:
Logistikk og frakt: Krigen har ført til store utfordringer med fraktruter, spesielt luftfrakt som tidligere ofte mellomlandet i Midtøsten. Omdirigering av forsendelser via lengre ruter øker transporttidene og kostnadene betydelig.
Råvaremangel: Produksjonen påvirkes av forsinkelser i leveranser av kjemikalier som er sentrale for legemiddel- og medisinsk utstyrsproduksjon i Kina. Kina er svært avhengig av kjemiske innsatsfaktorer (som metanol og etylenglykol) fra Midtøsten, og en blokade av Hormuzstredet skaper problemer for forsyningene.
Økte kostnader: Krigen driver opp prisene på energi og råvarer, noe som presser marginene i en industri preget av tynne marginer fra før.
Generika er mest utsatt: Produksjonen av generiske medisiner (kopimedisiner), som Kina og India er store på, anses som mest sårbar for disse forstyrrelsene.
Selv om det ikke er full stans, meldes det om forsinkelser og økt usikkerhet i forsyningskjeden. Selskaper og myndigheter jobber med å sikre alternative ruter og håndtere utfordringene, men risikoen for fremtidige mangelsituasjoner er forhøyet.
Per april 2026 har krigen i Midtøsten ført til en alvorlig situasjon for verdens forsyning av helium, og det er stor risiko for mangel. Qatar, som står for omtrent 30-38 % av verdens produksjon av helium, har fått sin produksjon og eksport hardt rammet etter angrep på gass- og LNG-anleggene i Ras Laffan.
Hvorfor heliummangelen oppstår nå (2026):
Produksjonsstans: Iran-krigens påvirkning på Qatar, som er en av verdens største heliumprodusenter, har stoppet produksjonen.
Logistikkbistand: Stengingen av Hormuzstredet for vestlig skipsfart hindrer utskiping av helium, som må fraktes i spesialiserte, superkalde containere.
Ingen gode alternativer: Det finnes per i dag ingen industriell erstatning for helium i mange kritiske teknologier.
Konsekvenser av heliummangelen: Halvlederindustrien trues: Helium er avgjørende for produksjon av avanserte databrikker (chips) som brukes i KI (kunstig intelligens) og datasentre. Mangelen truer med å bremse produksjonen av elektronikk.
Skyhøye priser: Heliumspotprisene har allerede doblet seg som følge av krisen.
Helsemessige konsekvenser: Flytende helium er nødvendig for å kjøle ned magnetene i MR-skannere. Mangel kan føre til forsinkelser i medisinske undersøkelser.
Kortvarig forsyning: Chipmakere har inngått rasjonering og bruker opp lagrene sine. Selv om noen lagre kan vare en stund, vil en forlenget krig få store, langsiktige følger for global teknologiindustri.
Kort oppsummert: Krigen i 2026 har skapt en “helium-sjokk” som rammer teknologisektoren og medisinsk utstyr hardt, da en tredjedel av verdens forsyning er tatt ut av markedet.
Som følge av krigen i Midtøsten presses etterspørselen etter norsk gass og olje opp, og det vil ha vidtrekkende konsekvenser for Norge. Per april 2026 viser analyser at en slik krig kan føre til en “boom” på kort sikt, men også betydelige utfordringer på lang sikt.
Her er de viktigste konsekvensene:
1. Kortsiktige konsekvenser (Mens krigen pågår) Enorm profitt: Krigen i Midtøsten har ført til stenging av fraktruter som Hormuzstredet, noe som skyter olje- og gassprisen i været. Norge, som er en stor produsent, opplever skyhøye inntekter.
Norge som strategisk sikkerhetsanker: Europa er i ferd med å bli mer avhengig av norsk gass. Dette gir økt politisk innflytelse, men gjør også norsk infrastruktur til et høyere prioritert mål.
Økt inflasjon og dyrere livsopphold: Selv om staten tjener penger, advarer økonomer om at høye priser på energi kan gi inflasjonssjokk globalt, noe som også vil merkes i Norge i form av dyrere varer.
2. Langsiktige konsekvenser (Etter at reservene er brukt opp).
Brått fall i inntekter: Når olje- og gassressursene er brukt opp eller produksjonen stuper (estimert å falle med 65 % frem mot 2050 i noen scenarioer), vil statens skatteinntekter reduseres dramatisk.
Stor arbeidsledighet i bransjen: Opp mot 300 000 arbeidsplasser er knyttet til oljevirksomheten. En rask avslutning vil kreve en enorm omstilling av norsk arbeidsstyrke.
Svekkelse av Velferdsstaten: Uten oljeinntektene må Norge finansiere velferdsstaten gjennom økt skatt, kutt i offentlige tjenester, eller ved å tære hardere på Oljefondet (Statens pensjonsfond utland).
Valutafall: Kronekursen kan bli svekket når den “oljedrevne” eksporten forsvinner, noe som gjør import av varer dyrere.
3. Risikoen for energisikkerheten Nettavisen advarte i april 2026 om at en kombinasjon av produksjonsfall, internasjonale konflikter og høyt eksportbehov kan føre til at Norge, til tross for at vi er en energinasjon, kan oppleve drivstoffmangel til eget bruk (diesel, flydrivstoff).
Oppsummert: Krigen i Midtøsten kan fungere som “spikeren i kista” for en rask utvinning av norsk olje. Det gir kortsiktig velstand, men fremskynder behovet for å omstille norsk økonomi til noe annet enn fossil energi.
Konflikten og spenningene i Midtøsten, særlig knyttet til Iran, forventes å føre til høyere strømpriser i Norge. Dette skyldes primært at en eventuell stans i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet påvirker Europas tilgang på olje og gass, noe som smitter over på kraftprisene.
Viktige punkter om strømprisen og situasjonen i 2026:
Økte gasspriser: Økte gasspriser i Europa på grunn av konflikten kan føre til at strømprisen dobles.
Prissmitte: Siden Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, vil høye europeiske priser påvirke særlig Sør-Norge.
Midt-Norge og Nord-Norge: Selv om sør har vært mest utsatt for høye priser, kan situasjonen påvirke hele landet dersom kraftbalansen blir stram.
Varighet: Dersom en eventuell krise i området varer over en måned, kan prisene stige kraftig.
Anbefaling: Analytikere har i mars/april 2026 påpekt at de med variabel pris (ikke fastpris/norgespris) kan oppleve betydelig dyrere strøm.
Kombinasjonen av stram kraftbalanse i Europa, lite snø/vann i norske magasiner og økte gasspriser, kan bidra til at strømprisene i Sør-Norge kan bli meget høye.
I prognosene fra organisasjonen DEAGEL så skal befolknings antallet flere steder i verden drastisk ned innen utgangen av 2025. Noen eksempler på Deagel sine prognoser:
Storbritannia vil se en reduksjon i folketall på77,1 %
USA se en reduksjon i folketall på 68,5 %
Tyskland se en reduksjon i folketall på 65,1 %
Australia se en reduksjon i folketall på 34,6 %
Danmark se en reduksjon i folketall på 32,6 %
Sverige se en reduksjon i folketall på 25,5 %
Norge se en reduksjon i folketall på 24,5 %
2025 har allerede vært, men hva hvis vi skyver tiden noe framover, vil disse prognosene da stemme? Det er selvfølgelig et spekulativt spørsmål som bare fremtiden vil gi svar på.
