Reklame |
Har man ekstra sort humor så er det jo komisk at kristne, muslimer og satanister tilber den samme guden uten å forstå det selv. Satan og Gud er to sider av samme mynt der de spiller snill purk og slem purk, der de som biter på dette skuespillet blir lurt trill rundt. Dette gjelder også alle andre dogmatiske kulter og religioner.
Teksten under her er hentet fra boka JEHOVAH UNMASKED! The True Identity Of The Bible God Revealed av Nathaniel J. Merritt som tidligere var i Jehovas vitner, ble kastet ut av den kulten for så å bli kristen. Han så gjennom løgnene i mainstream kristendommen og brøt med den for så å studere Buddhisme, der han også så at det var mye vranglære. Til slutt så fant han gnostisimen, troen til de første kristne som ble utryddet av den katolske kirken. Boken kan leses i sin helhet her.
“Mainstream kristne vil ikke ha den stinkende møkka i Bibelen dyttet rett under nesen hvor de ikke kan unnslippe stanken. Man må holde på taushetskoden om de mørke, stygge uhyrlighetene i Bibelen, slik at ingen blir forstyrret i sin tro, slik at de ikke får sin koselige religiøse drømmeverden truet av virkeligheten. Til tross for alt sitt snakk om sannhet, har mainstream-kristne overhodet ingen interesse av sannheten om Bibelen.
Efeserne 2:2. Hvis du tilber den som skapte denne verden/dette kosmos, er din gud ikke den allmektige Gud som er Jesus himmelske Far. Bibelen, selv i sin nåværende sterkt redigerte og korrupte form, inneholder fortsatt mange ledetråder om den virkelige identiteten til den misdannede guddommeligheten som ga form til dette fatalt mangelfulle materielle kosmos.
I 1. Johannesbrev 5:19 står det: «Hele verden er i den ondes makt.» I Johannes 12:35, 14:30 og 16:11 kaller Jesus Satan for «denne verdens hersker». Det greske ordet som i KJV er oversatt med «verden» i disse versene, er «kosmos», som åpenbart er kilden til det engelske ordet cosmos. Kos- mos betyr bokstavelig talt «en utsmykning eller et ordnet arrangement» eller «system». Se Strongs greske leksikon #2889.
I likhet med det engelske ordet kosmos kan kosmos referere til hele universet, jorden og stjernene. Det kan også referere til hele systemet av menneskets verdslige ordninger: sosiale, økonomiske, religiøse, statlige og militære. Hele «menneskeverdenen» og hele universet ligger i den ondes makt. Les også Efeserbrevet 6:12, hvor det står «For vi kjemper ikke mot kjøtt og blod, men mot fyrster, mot makter, mot herskerne (gresk: Kosmokra- tor) i denne verdens mørke (gresk: Kosmos), mot åndelig ondskap i det høye.
Dette verset er et av de mest avslørende versey i hele Bibelen. Ordet Kosmokrator forekommer bare denne ene gangen. Kosmokrator er en kombinasjon av kosmos og kratos. Kratos betyr herredømme, makt, kraft og styrke. Se Strongs greske leksikon nr. 2904. Kosmokrator betyr altså kraften bak kosmos, den hvis makt styrer kosmos, den som har herredømme over kosmos. Kosmokrator brukes i Efeserbrevet 6:12 for å beskrive Satan og hans håndlangere, og her er det gjemt bort i dette ene verset.
Det er virkelig skjult, for alle bibeloversettelser på engelsk er nøye med å unngå å oversette dette verset bokstavelig og nøyaktig, og dermed røpe den mørke hemmeligheten: Satan er den kosmiske makten. Som Strong’s Greek Lexicon #2888 sier om Kosmokrator: «Det er et tilnavn på Satan.» Engelske bibler er sleipe når det gjelder å oversette Kosmokra- tor. Ordet er entall, men likevel oversetter de det i flertall, «Rulers». Jeg kan bare konkludere med at dette er nok et forsøk på å skjule den forferdelige sannheten.
Det greske ordet som er oversatt med «verden» i King James-versjonen av 2. Korinterbrev 4,4 er «Aeon». Se Strongs greske leksikon nr. 165. Aeon er et meget særegent begrep. Det kan bety en tidsalder, en eon, en æra eller en epoke, som alle er svært lange tidsperioder. I tillegg viser de gnostiske kristne skriftene at eon også kan referere til en emanasjon av Gud og alt som hører til denne emanasjonen. Jehova elohim er fjerne emanasjoner eller æoner fra Den høyeste Gud. Men i sammenheng med 2. Korinterbrev 4:4 betyr «æon» «tidsalder», og Satan er derfor «denne tidsalders Gud».
Med andre ord, i løpet av den utrolig lange, men begrensede tidsperioden som det materielle universet fortsetter å fungere, er han dets Gud fordi han skapte det av allerede eksisterende materie. Det er derfor Jehova-gudene omtales som «halv-makere» (gresk: Demiourgos, Demi-drive), fordi de bare formet allerede eksisterende materie til ulike former, de «skapte» egentlig ikke noe. De opptrådte bare som håndverkere, byggere. Hele kosmos eller systemet ligger i Satans makt (1 Joh 5,19), fordi han er Gud og håndverker av det. Jeremia 10:7 forsterker alt det jeg har skrevet her ved å kalle Jehova for nasjonenes konge. «Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge?»
Nøyaktig hvem Jehova-gudene egentlig er, avsløres i disse billedlige bibel sitatene: «Samaria skal bli øde, for hun har gjort opprør mot Gud; de skal falle for sverdet, deres spedbarn skal bli knust, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.» Hosea 13:16. Samaria gjorde opprør mot Jehova-gudene, så nå vil Jehova-gudene sørge for at deres spedbarn blir slått i stykker og de gravide kvinnene revet opp. Så mye for at Jehova er anti-abort.
I Det gamle testamente står det: «For du må ikke gi deg hen til en annen gud, for Jehova, hvis navn er Nidkjær, han er en nidkjær Gud.» 2. Mosebok 34,14, New World Translation. Jehova er sjalu på en annen gud. Hvis det virkelig ikke finnes noen andre guder, hvem er denne guden da sjalu på? Hvis denne guden Jehova egentlig ikke er syndig, hvorfor er den da motivert av den mest uhyggelige av alle følelser, nemlig sjalusi? Hvorfor er dens oppførsel satanisk?
Hvis Jehova ikke egentlig er Satan, hvorfor kalles Satan da «denne tidsalders Gud» i 2. Korinterbrev 4:4? Det er ikke så rart at Satan utroper seg selv til universets skaper (1. Mosebok 1:1), for det er nettopp det han er. Satan er kosmokrator! Men hvis dette kosmos ble skapt av en allvitende, allgod, allmektig, kjærlig og mild himmelsk Far (slik kristne og jøder hevder), hvorfor er da ondskap og smerte, sykdom og død, og all slags vold, lidelse og elendighet skapt inn i det?
Jehova skaper vakre, vakre fugler, og programmerer deretter kattedyr til å rive dem i stykker. Jehova-gudene gjør ingenting for å fø verdens sultende milliarder, ikke engang babyer, spedbarn eller barn. Når en bedårende liten jente får diagnosen leukemi, får foreldrene hennes vite det som ingen mainstream-teolog ennå har forstått om ondskapens natur. Ingenting av dette er vår feil. Innerst inne vet du at en god Gud aldri kunne være ansvarlig for et univers som er overfylt av slik vold og lidelse og meningsløs død. Vær ærlig med deg selv.
De gnostiske kristne, de tidligste kristne, innså at den guden som har formet dette kosmos, ikke er den høyeste Gud, den himmelske Fader, som Jesus åpenbarte. De forskjellige andre gudene er etterkommere av Den høyeste Gud, men Den høyeste Gud formet ikke dette materielle kosmos. Den Høyeste Gud har utgått fra den guddommelige essens, og derfor er de åndelige riker fullkomne og fri for lidelse og ondskap. Det materielle universet ble imidlertid formet av allerede eksisterende materie av villedende mindre guder, voldelige, sinte guder, sjalu guder som vi kjenner kollektivt som Jehova/Samael eller Jahve elo-him.
Disse mektige er enten i åpent opprør mot Den høyeste Gud på grunn av sjalusi og hybris, eller de er rett og slett uvitende om Den høyeste Gud og opererer derfor i den villfarelse at de alene er gud, slik som i Jesaja 43:10, American Standard Version av 1901: «Dere er mine vitner, sier Jehova, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg var det ikke dannet noen gud, og det skal heller ikke bli noen etter meg.»
Nå spør du deg kanskje: «Hvordan kan det faktum at dette universet ble skapt av mindre guder, gjøre at Den Høyeste Gud så å si ‘slipper unna’ ansvaret for universets tilstand? Var det ikke den Høyeste Gud som frembrakte disse mindre guder, og er ikke den Høyeste Gud derfor ansvarlig for handlingene til sitt avkom?» Det er et utmerket spørsmål, og her er svaret: Tenk på dine tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre. Fra én vinkel kan vi helt logisk si at de er ansvarlige for alle dine handlinger, gode som onde, for hvis de ikke hadde forplantet/formert seg, ville du aldri ha eksistert og derfor aldri ha gjort noe ondt eller godt.
Men sett fra en annen vinkel er et slikt resonnement latterlig og åpenbart absurd, for du er ansvarlig for dine egne handlinger. Den Høyeste Gud står i forhold til elohimene og deres handlinger på samme måte som dine forfedre står i forhold til deg og dine handlinger. Husk også at den sanne Gud ikke skapte materien, og at han heller aldri har formet noe av materien. Materien er selveksisterende og eterisk, og er i sin natur død og mangelfull. Livet er fremmed for materien, og må bringes inn utenfra, og selv da kan materien bare opprettholde livet i kort tid og bare gjennom døden.
Det ligger i den høyeste Guds natur å emanere guddommelige vesener (elohim) i guddommelig skikkelse, å «avle». Gud er den evige forelder; så Gud har i all evighet avlet guddommelige vesener, «mektige», elohimer, fra Guds egen essens eller vesen. «Fordi vi diskuterer samspillet mellom guder og mennesker, bør du forstå, Asklepios, på hvilke måter mennesket er mektig. Slik Fa- teren utstøter guder fra seg selv, slik skaper også menneskene guder.» Asklepios 21-29, et gammelt gnostisk skrift.
Elohimene har på sin side skapt verdener av allerede eksisterende materie, og emanert eller avlet «mektige» fra sin egen essens eller sitt eget vesen. Se også Trimorphic Protennoia i de gnostiske kristne skriftene for å utforske denne læren nærmere. Elohimene, de «mektige» som har gitt form til dette universet, står virkelig svært langt fra den høyeste Gud. Som vi allerede har nevnt, er de enten i åpent opprør mot Det høyeste vesen, eller så er de rett og slett uvitende om Det høyeste vesen og lever derfor i den villfarelse at de er de eneste gudene, slik Jesaja 43,10 indikerer. De mektige som har formet dette universet, er i beste fall likegyldige og i verste fall ondskapsfulle. De er ikke bare en «kraft», slik som Tao.
Universet utviser en lumsk, forførende og bedragersk illusjon, som det sømmer seg for narsissistiske og psykopatiske elohimer. De materielle veseners lidelser underholder dem. Å tilbe dem i uvitenhet, å forveksle dem med den sanne Gud, binder deg til dem, plasserer deg under deres makt og gjør deg til slave av dem.
Med mindre du våkner opp er du deres forsøkskanin. Og inntil du roper til den sanne Gud, Jesu Kristi Abba (Far), om befrielse fra disse onde veseners lenker, og tar avstand fra og fordømmer dem, vil du forbli deres forsøkskanin. Du vil være gjenstand for deres grusomme spill i liv etter liv i dette helvete. For det er denne materielle verden som er det virkelige helvete, ikke et fiktivt sted for lidelse i livet etter døden, en fiksjon som er oppfunnet for å holde oss som slaver under elohimene gjennom frykt.
Kristus kom ikke med noe nonsens om arvesynd, «guddommelig» vrede, helvetesild eller noen av de andre mørke og demoniske løgnene som den katolske kirken tilskriver ham under den djevelske guden Jehovas makt. Jesus «døde ikke for våre synder» fordi den sanne Gud ikke holder oss ansvarlige for den elendige tilstanden vi ble formet og født i.
Den sanne Gud er ikke en rasende gud som krever sadistisk «tilfredsstillelse» gjennom blodofferets pine og tortur. Alle slike læresetninger er djevelens, elohimenes, doktriner. Jeg synes det er interessant at satanismen er fiksert på blod, blodlinjer, blodofringer – den rituelle utgytelsen av blod – og at Jehovas elohimer er fiksert på blod, blodlinjer, blodofringer – den rituelle utgytelsen av blod. Dette er et enda sterkere bevis på «Jehovas» faktiske identitet.
Jehova har lyktes hinsides sine villeste drømmer med å få over en og en halv milliard mennesker til å tro på Løgnen om at han er den sanne Gud, den himmelske Fader. Det er derfor katolikker dreper protestanter i Irland, og jøder myrder palestinere. Det er derfor kristne bomber abortklinikker. Det er derfor konservative og fundamentalistiske kristne er så blodtørstige sabelraslere. De er fylt av den voldelige ånden til sin far, som er «en morder fra begynnelsen av». Johannes 8:44. Det var derfor den katolske kirken grunnla inkvisisjonen og torturerte «kjettere» på djevelsk vis, og det var derfor den nesten utslettet «kjettere» som bogomilene og katarene i middelalderen, som begge var gnostiske kristne kirker.
På samme måte som «du er hva du spiser», er «du er hva du tilber». Ideer har konsekvenser. Ideer har psyko-logiske konsekvenser, samfunnsmessige konsekvenser og åndelige konsekvenser. Hvis den guden du og din sekt tilber, er en smålig, sint, egoistisk, lunefull, rasende, morderisk, irrasjonell despot som Jehova, er det det du og medlemmene av din sekt til slutt vil bli. Hvis guden du tilber hengir seg til morderiske raserianfall, vil du og medlemmene av din sekt også gjøre det.
Hvis guden du tilber, legger skylden for kosmos’ elendige tilstand på dine smale skuldre og forteller deg at du er født syndig, ond og kun egnet for helvetes ild og fordømmelse, vil ditt indre selv bli fragmentert og tynget av forferdelig skyldfølelse og selvforakt. Psykoanalysen – den moderne psykiatrien – ble født midt i den kristne sivilisasjonen nettopp av denne grunn. La meg også påpeke at Europa, som i hovedsak var kristent, frembrakte individer som Hitler, Stalin, Lenin, Franco og Mussolini i det tjuende århundre.
Guden i det Gamle Testamenetet er skandaløs og schizofren. Jehova sier «Du skal ikke drepe», men befaler samtidig israelittene å bruke sverd, kniver, økser og knipler til å drepe alle i Palestina, inkludert å drepe barn, spedbarn og abortere ufødte barn med vold! Uansett hvilken eksegetisk metode man bruker når man tolker Bibelen (figurativ eller bokstavelig eller begge deler), hvis man følger denne gudens eksempel, har man nettopp spylt ethvert håp om en meningsfull etikk eller moral ned i toalettet. Det er kristendommens og jødedommens manglende evne til å ta tak i og løse dette grunnleggende moralske, etiske og teologiske problemet på en tilfredsstillende måte som har resultert i de schizofrene historiene med hat, vold, drap og filantropi som kjennetegner disse religionene.
Også det såkalte Det nye testamentet er ikke til å stole på, fordi bøkene i det ble valgt ut og godkjent av den katolske kirken, den kirken som tok livet av millioner av «kjettere» i Jesu navn. Den samme kirken som «kristnet» den vestlige verden med sverdspiss og geværløp. Konverter eller dø! «Dere er av deres Far, Djevelen, og dere gjør hans gjerninger.» Johannes 8:44. Dette verset oppsummerer perfekt den katolske kirkens historie. Den katolske kirke, kirken som ga verden Det nye testamentet, har forvrengt de gode nyhetene («evangelium» betyr gode nyheter) om Jesus ved å blande «saltvann og ferskvann», godt og ondt, i de bøkene den har valgt ut og kanonisert.
Den katolske kirke, både den romerske og den bysantinske, har gjort det til svært dårlige nyheter i praksis ved å kaste djevelske dokumenter som arvesynd, «guddommelig» vrede, helvetesild, evig pine og alle slags løgner inn i de gode nyhetene om Jesus. Det verste av alt er at den katolske kirke har blandet sammen «denne tidsalders Gud», Jehova, med den himmelske Fader.
Jehova og hans kumpaner har funnet opp alt mellom himmel og jord for å overbevise deg om at virkeligheten er noe annet enn den er. Jo mindre du vet, desto mer kan de kontrollere deg. Din uvitenhet er deres beste allierte.
De tidligste kristne, de som kjente den himmelske Faderen gjennom direkte personlig åndelig erfaring (gnosis), reagerte på Jehova og hans sataniske oppførsel. I stedet for å tro på hva religiøse leiesoldater eller «Grand Poobahs» ba dem om å tro, eller hva de leste i bøker, eller hva deres foreldre og jevnaldrende ba dem om å tro, opplevde de direkte at Kristus bodde i deres eget indre. De visste hvordan de skulle få tilgang til Guds rike i sitt indre. Kirken de var en del av, var en kirke med usynlige grenser. En kirke som besto av mennesker som hadde fått øynene åpnet og kjente Jehovas virkelige identitet.
De visste at ansvaret for det kaoset dette kosmos befinner seg i, ligger direkte på skuldrene til den guden som skapte det, og ikke på skuldrene til de små skapningene som den formet. De kjente til kjærlighetens sanne Gud gjennom direkte personlig åndelig erfaring, og den sanne åndelige betydningen av Kristi oppstandelse. Disse gnostiske kristne ville ikke ha noe å gjøre med dette systemets makt og pomp og prakt og dets blinde gud. De ønsket å følge Jesus og ikke være en del av Systemet.
I motsetning til de gnostiske kristne, har imidlertid hierarkiet i den katolske kirke alltid vært og vil alltid være en del av Systemet, og det samme gjelder dens utallige protestantiske døtre. Dypt og fast forankret i alle fasetter og nivåer av Systemet: sosialt, økonomisk, politisk, militært og religiøst. Den katolske kirke er i virkeligheten Babylons store hore. Den katolske kirke omfavnet tidlig entusiastisk denne tidsalderens Gud, etterlignet dens sataniske oppførsel og utryddet hensynsløst alle som ikke ville innordne seg. Assimiler deg eller dø! Det var den katolske kirkens politikk. Det er derfor den katolske kirke blander den blinde guden Samael/Jehovah med den sanne Gud, det gode og det onde, for å gi «guddommelig hellig- het» til sine avskyelige handlinger i etterligningen av Jehovah.
Jesus Kristus ble selv tilbudt muligheten til å herske over kosmos/Systemet. Under hans førti dager lange fristelse i ørkenen kom Jehova til ham og tok ham med til en fjelltopp, og viste Jesus «alle rikene i kosmos/systemet». Han tilbød Jesus alle rikene, hvis bare Jesus ville bøye seg for Jehova og tilbe ham. Jesus nektet. Jesus Kristus sa selv «Mitt rike er ikke av dette kosmos.» Johannes 18:36. La ikke dette poenget gå deg forbi, alle rikene i dette kosmos er Satans å gi, for han er «Denne tidsalders Gud» og hele kosmos ligger i hans makt. 2. Korinterbrev 4:4, 1. Johannesbrev 5:19.
Så hvor tror du Den katolske kirke fikk sin makt til å assimilere og ødelegge og myrde? I motsetning til Jesus Kristus, bøyde den katolske kirke seg raskt for Jehova da Jehova gjennom keiser Konstantin, Jehovas nikkedukke, ga den katolske kirke denne verdens riker. De tilbad ham i bytte for jordisk makt og rikdom. Med Jehovas makt i ryggen begynte så den katolske kirken sitt nesten to tusen år lange herredømme av vold, mord, undertrykkelse, åndelig blindhet, uvitenhet og seksuell fordervelse.
Jehovas onde gjerninger gjennom den katolske kirke overgår langt de gamle israelittene i grusomhet og mord og tråkking av alle mennesker under sine føtter. Hun har drukket enda dypere enn Israel og Juda av Samaels/Jehovas onde ånd. Både den store skjøgen og hennes døtre (de protestantiske, evangeliske og fundamentalistiske kirkene) tilber alle de samme groteske falske gudene, Jehova elohim. Alle har de, i en eller annen grad, del i Jehovas galskap.
I virkeligheten venter de fleste kristne og jøder på et jordisk kongerike for sin gud, et rike som aldri vil bli ekte, fordi deres herre er en løgner og galning som fyller dem med falske forhåpninger og vrangforestillinger. Den såkalte «staten Israel» og de sionistiske kristne og jøder som støtter slike landranende terrorister, er like villfarne.
De gnostiske kristne skriftene avslører at selv om Jesus var en galileisk jøde, og hans gnostiske åndelige bevegelse begynte midt i jødedommen, kom han og forkynte en åndelig vei som var et fullstendig brudd med jødedommen og dens djevelske guddom Jehova. Han forkynte en universell Gud av ubetinget kjærlighet som er fullstendig gjennomsiktig, men som også bor uoppdaget i oss alle via Logos i vårt indre. Jesus lærte at vi alle, ikke bare Jesus, er beholdere for det guddommelige, på samme tid guddommelig og menneskelig.
«Riket» som Jesus snakket om, er åpenbart symbolsk for en individuell åndelig forvandling av guddommelig bevissthet, og ikke et bokstavelig sted slik jødene forventet. Jesus gjorde også slutt på ofringer og ritualer og alt det religiøse tullet og sludderet, og innledet Åndens tidsalder. Han avskaffet presteskapet og krevde at hver enkelt person skulle kjenne den sanne Gud i sitt indre personlig, uten noe behov for religion eller papir- og nikk-guder, paver, trosbekjennelser eller andre slike erstatninger og krykker.
På korset døde Kristus for denne verden, for dens smerte, elendighet og sorg. Han døde for seg selv og for kjødet, med dets fengslende ønsker, begjær og behov. Han døde for denne verdens herskere, elohim/Arkonene. Ved sitt kjøds død, og sin påfølgende åndelige gjenoppstandelse, brøt han deres makt over vårt kjød. «Det var derfor Falskheten ble sint på ham og så fortvilet over ham at den forfulgte ham og viste seg å være tom: Han ble hengt opp på et tre og ble dermed frukten av Faderens Gnosis. Denne frukten drepte imidlertid ikke når den ble fortært. Tvert imot, for dem som spiste denne frukten, frembrakte den deres glede, for han gjenkjente dem i sitt eget vesen, og de gjenkjente ham i sitt eget vesen.» Fra Sannhetens evangelium.
Da Jesus brøt erkekongenes/elohim makt (Kolosserbrevet 2,15), gjorde han det mulig for hver og en av oss å oppleve oppstandelseslivet her og nå, ikke som en fjern fremtidig hendelse. Akkurat nå kan hver og en av oss, i forening med Kristus, tre ut av tiden og inn i evigheten, inn i Pleroma, Guds fylde, selve Guds liv. «Og han reiste oss opp med ham og satte oss til å sitte med ham i himmelen i Kristus Jesus.»
Som vi gjentatte ganger har sett, er «Jehova» ingen annen enn Satan Djevelen. De som tilber denne guden, «denne tidsalders Gud», og fyller sinnet sitt med fortellinger om dens impotente raseri, begynner selv å utvise en slik oppførsel. Igjen vil jeg henvise leseren til den kristne høyresiden, så vel som til den kristne historien, for å få bekreftet min påstand.
Det er bare logisk at vi blir som det vi tilber, det vi gir den høyeste plassen i våre sinn og hjerter. De som tilber Jehova Djevelen, utgjør en kontinuerlig reell trussel mot hverandres liv og mot de av oss som ikke tilber denne avskyelige og ondskapsfulle guden. Den kristne og jødiske historien, så vel som dagens nyheter, er overfylt av eksempler på villskapen til dem som har fylt sine sinn og hjerter med Jehovah-djevelen.
Ingen tilregnelig eller sivilisert person bifaller Adolf Hitler, Stalin, Pot Pot Pot eller andre massemordere, men vanlige kristne og jøder vil lese om verre oppførsel fra deres djevelske gud Jehovas side uten å tenke over det. På en eller annen måte, i disse menneskenes forvrengte sinn, blir oppførsel som er satanisk når den utføres av mennesker, på magisk vis forvandlet til innbegrepet av hellighet når den tilskrives Gud. Jeg blir stadig forbløffet over de skylappene som kristne og jøder har på seg når de leser om deres djevelske guds mordiske bedrifter. Hvis de skulle lese i avisen om en «hellig mann» som hevder at han hørte Gud tale til seg og befalte ham å samle en hær for å drepe alle jøder, ville de avskrive ham som en galning, og det med rette.
Hvem av oss ville torturere og drepe noen fordi de er født med en fryktelig sykdom som de har arvet fra sine foreldre? Ingen med et snev av anstendighet ville gjøre det. Selv om det uheldige individet utviste en forferdelig antisosial oppførsel på grunn av den arvelige sykdommen, ville vi forsøke å hjelpe vedkommende, ikke torturere og drepe vedkommende. Likevel gjør Jehova, Bibelens fiende, nettopp det. Så du skjønner, Adolf Hitler prøvde faktisk å være akkurat som guden Jehova.
Jahve-Elohim, som er fiksert på makt og egoistisk forherligelse av seg selv, har dermed gjort seg blinde for visdommen og kjærligheten til den sanne Gud, det elskede og velsignede Urlyset og Urkjærligheten, vår Fornufts Fa- der. Vår Fornuft er blitt åpenbart for oss som Logos, i hvem Guds Fylde, Pleroma, bor. Det var gjennom Logos-Sophias innsats at en del av Guds lys og liv sivet inn i det materielle universet. Skaper- gudene har verken guddommelig liv eller lys å formidle, men de har likevel blitt bedt om å bruke dette lyset og livet slik at deres ondskap skulle bli avslørt av lyset.
Historien om hvordan skapergudene kom i besittelse av det guddommelige lyset, fortelles den dag i dag i symboler fra de gamle mysteriereligionene. Historien fortelles i mytene om piskingen, døden, begravelsen, oppstandelsen, himmelfarten og guddommeliggjøringen av de frelsende halvgudene, som Osiris, Horus, Jesus og mange andre. Den eldgamle historien om hvordan skaperne kom i besittelse av Lyset, er historien om en urskam som kulminerte i dannelsen av dette mørke og døende Kosmos, denne kaotiske verdenen av mørke og ondskap blandet med lys og godhet, hat og vold blandet med kjærlighet og fred.
Når vi leser i Bibelen om Jahve elohimenes voldelige handlinger, om deres egomani og ondskap, om deres befaling til menneskene om å delta i utryddelseskampanjer mot hele befolkninger, og vi så blir fortalt at slik ondskap og ondskap per definisjon e «åndelig rettskaffenhet», ser vi frukten av skapergudenes urgudelige onde handlinger og begynnelsen på deres søken etter makt. Makt til å overvinne og styrte selve Pleroma, hvis noe slikt var mulig.
Ja, hvis menneskeheten er ondskapsfull, egomanisk og makthungrig, er det fordi våre skapere er onde, egomaniske og makthungrige, og vi er skapt i deres etterfølgelse og lignelse. Vi mennesker har ikke valgt våre skapere, og vi har heller ikke styrt deres handlinger, og derfor kan vi begrensede vesener ikke ærlig eller sannferdig klandres for ondskapen og fiaskoen til våre skapere og deres skapninger. Mørket som virker i oss, vil en dag føre til vår undergang som art, slutten på vår materielle eksistens, og vi vil vende tilbake til Pleroma, Guds fylde, der vi kom fra.
De gnostiske kristne, de tidligste kristne, som lærte Jesu Kristi opprinnelige vei, skilte mellom den himmelske Fader og Jehova. Jehova er bare en av elohimene eller arkonene (en av de mange gudene som Det gamle testamente omtaler), sannsynligvis deres leder, men han er ikke den himmelske Fader som Jesus åpenbarte. De jødiske skriftene viser bare til falske guder som skapte en defekt enhet av evig preeksisterende, uren, død materie, men den Gud som Jesus åpenbarer, er den fullstendig transcendente (men likevel immanente) Høyeste Gud. De jødiske gudene krevde frykt av menneskene, og begikk tallrike mord. Jesu himmelske Far er den personifiserte kjærligheten, og er «kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, generøsitet, selvbeherskelse».
Jesus Kristus kalte aldri den himmelske Fader ved navnet Jehova eller Jahve. Faktisk kalte han jødenes gud for Djevelen, løgnens far! (Johannes 8:44) Det gnostiske Petersevangeliet forteller oss at jødene ble ført bak lyset fordi de trodde de kjente den høyeste Gud, men i virkeligheten var de uvitende om den sanne Gud, og kjente bare en mindre gud, en bedrager, hvis fullstendig onde natur de var uvitende om.
Basert på et grundig studium av Første Mosebok avslørte de gamle gnostikerne Jehova som Demiurgen Samael, halvskaperen av dette elendige materielle universet, og som står i motsetning til Den Høyeste Gud. Gnostikerne lærte at den høyeste Gud, den himmelske Faderen som Jesus Kristus åpenbarte, er fullstendig transcendent over og hinsides alle skapte verdener, men at han også er immanent i de fleste sansende vesener. Gnostikerne hevdet at Faderen fra sitt eget vesen utstrålte de åndelige riker og deres ulike englevesener eller aioner. Men syv opprørske elohimer/arker skapte det materielle universet av evig eksisterende materie, og menneskeheten er også skapt av disse uvitende, relativt svake elohimene.
Mellom Pleroma, eller Guddommens fylde, og de materielle universene finnes det utallige graderinger og klasser av åndelige vesener, ordnet omtrent som en pyramide. De elohim eller erkeonene som formet det materielle universet og menneskeheten, kjenner vi som Jehova-gudene (eller mer presist, Jahve-elohimene) eller Samael.
I blindhet og hybris ledet Jahve-elohimene et opprør mot Pleroma, og mange elohimer sluttet seg til opprørerne. For å bli lik den høyeste Gud forsøkte jahve-elohimene å skape materielle menneskekropper i sin egen skikkelse, men de klarte bare å forme en primitiv golem av leire. Derfor var det nødvendig å besjele golemen, Adam, ved å fange et åndsvesen fra de høyere guddommelige riker inne i den. Samael lokket så en gnist fra Pleroma inn i leirmannen, sin golem, Adam.
Andre gnostikere lærte at guddommelige ånder ble lokket av Jahve elohim fra fylden (Pleroma) ved hjelp av et forlokkende løfte om sanselige, fysiske opplevelser. Så fengslet Jahve elohim de guddommelige åndene i materielle kropper. Etter hvert som disse åndene fortsatte å leve, dø og gjenfødes i nye fysiske kropper, ble de så innviklet og knyttet til den fysiske tilværelsens begjær at de helt glemte at de i virkeligheten var åndelige vesener fra Pleroma, Guddommens fylde. De var blitt uvitende slaver av den onde Samael og hans ondskapsfulle håndltangere i denne materielle verden. Derfor legger disse usynlige vesenene alltid hindringer i veien for oss og manipulerer oss.
Vi oppfatter bare det de velger at vi skal oppfatte, og de velger å lulle oss i søvn i en tilstand av vrangforestillinger der vi tror at den kjærlige Høyeste Gud har skapt dette universet, til tross for en mengde fakta som viser det motsatte. Bare gnostikerne lærer oss sannheten om menneskehetens sanne opprinnelse, og om de usynlige kreftene som gjør alt de kan for å holde menneskene i trelldom under dem. Erkeonene forsøker å holde sine menneskelige fanger i trelldom til dem og til jorden gjennom begjær, uvitenhet og tilknytning. Fanget i den materielle tilværelsens vrangforestillinger, identifiserer menneskene seg sterkest med sin kropp og dens behov og begjær, og er uvitende om sitt sanne opphav som en del av Pleroma, Guddommens fylde.
Denne villedende, uvitende sinnstilstanden opprettholder menneskehetens åndelige blindhet, og holder oss i bånd til den fysiske kroppen og dens begjær, og dermed i bånd til erkeonene. Den katolske kirke, ved å tilbe «denne tidsalders Gud», ble Jehova/Satans redskap, og imiterte nasjonen Israel ved å grunnlegge et kongedømme av denne verden: et «teokrati», et religiøst-politisk kongedømme.
Gnostiske kristne nektet å bøye seg for bedraget. De visste at det virkelige Guds rike er en indre, åndelig realitet som er et resultat av en indre forandring av vår bevissthet og persepsjon. Den katolske kirken fordømte snart gnostikerne som «kjettere», og deres ulike skrifter ble bannlyst og ødelagt på bokbål. (Bokbrenning er noe kristne ofte har tydd til gjennom sin voldelige historie som forkjemper for ignoranse, frykt og overtro).
Den store skjøgen Babylon og hennes døtre hadde herredømme over kristenheten i nesten to årtusener, gjennomsyret av villfarelser. Men i 1945 ble mange av de gamle gnostikernes skrifter funnet ved en tilfeldighet i Nag Hammadi i Egypt, nedgravd i et leirkar. Dette funnet er endelig i ferd med å revolusjonere verdens syn på hvordan den tidlige kristendommen egentlig var.
Vi vet nå at Jesus Kristus startet sin vei som en gnostisk bevegelse innenfor jødedommen, og at den var svært ulik den katolske kirken, som senere fortrengte den sanne kristendommen med vold. Den tidlige kirkehistorien var svært ulik den «offisielle» versjonen av kirkehistorien som har kommet ned til oss via katolske kanaler. Historien skrives alltid av seierherrene, og i prosessen forvrenges den til propaganda for å sette seierherrene i et best mulig lys. Det er nettopp det den katolske kirken, Babylons store skjøge, har gjort, men nå er hun og hennes utallige døtre blitt avslørt.
Gnostikerne har alltid hevdet at vår virkelige natur ikke er det fysiske selvet, og at det materielle universet heller ikke er vårt sanne hjem. Menneskene er i virkeligheten ånder, gnister fra Pleroma, fra Lysets rike… Vi må lære å kjenne vårt høyere selv, guddommelighetens gnist som er fanget i dette kjødelige fengselet. Vi må vende tilbake til Pleroma, Guddommens fylde, Himmelriket, ved å oppdage Gud i oss, her og nå! Vi kan ikke gjøre dette på egen hånd, så vi trenger hjelp fra de guddommelige rikene. Guddommelige vesener som Logos/Sophia i vårt indre har gjort dette mulig for oss.
Vi mennesker har behov for befrielse fra trelldom under arkonene og fra den fysiske eksistensen, ikke befrielse fra «synd», som de vanlige kristne forteller oss i sin fengslede, vrangforestillingsaktige sinnstilstand. I Kristus blir vi opplyst, illuminert og vekket til vårt sanne guddommelige selv og vårt sanne guddommelige opphav, og elohimenes/arkonenes lenker er dermed brutt. Deretter trenger vi aldri mer å vende tilbake til denne jorden og den materielle tilværelsen.
Det foregår en åndelig kamp mellom lysets sønner og mørkets sønner. Du, leseren, er allerede med i kampen, enten du liker det eller ikke. Å nekte å velge side er å velge side. Apati plasserer deg på mørkets side, og dømmer deg til å vende tilbake til dette helvete. Hvilken side er du på? Hvis du leter etter en grunn til å leve, til å fortsette å holde ut i dette helvetet, finnes det ikke noe høyere kall enn å være et Barn av Lyset.”
Relatert og anbefalt lesing:
Et introduksjonskurs til Jehovas falske skapelse og fengselsplaneten vi har blitt lurt inn i
Must see simulation, soul trick and memory wipe movies
WHO AM I? WHY AM I HERE? ARE WE ANTIMATTER?
CAN SIMULATION THEORY EXPLAIN BOTH CREATIONISM AND EVOULUTION THEORY, AND MERGE THEM?
Notice in the allegory of the Garden of Eden that the Je- hovah gods shift the blame for the frightful condition of the cosmos they shaped onto Adam. The blame-shifting Jehovah gods tell us that it is because of Adam eating a piece of fruit that existence is cursed and pain-filled. See Genesis 3:17-19. The universe is a place of suffering and pain, where life can only come forth from death. In order to feed themselves, all living things murder and eat each other, visiting terror, agony, and death upon one another.
Even herbivorous animals live by killing plants, and plants have been shown to feel pain and fear. Disease- causing microbes and viruses abound by the countless trillions, killing untold millions in horrible deaths. “This world is an eater of corpses. All beings that feed in it themselves die also. Truth is an eater of Life. Ergo, no one fed by Truth can die. From that place of Life and Truth Jesus arrived and delivered food. To all who de- sired Life, he gave Life, so that they might not die.” From the Gospel of Phillip.
Sunamis, hurricanes, tornadoes, volcanoes, earth- quakes, blizzards, avalanches, landslides, flood, famine, wild fires, pestilence, crop-destroying insect hordes, thou- sands of species of poisonous plants and insects, deadly carnivorous wild animals, thousands of diseases, gro- tesque birth defects, continent-wide drought, gigantic me- teor strikes that cause planet-wide extinction, all prove that death and violence are integral to this material uni- verse; It did not become this way, it simply is this way. Mat- ter is by its very nature defiled.
For those who insist onseeing the universe through rose-colored glasses, I will use the rose as a perfect example of the nature of this ma- terial universe molded and shaped by the blind god, Samael/Jehovah A rose is extremely beautiful, with an exquisite fragrance. Yet it possesses thorns that will stab you and make you bleed. Likewise, the natural beauty of the earth and of the starry cosmos is simply a thin patina de- signed to cover up the ugly truth of violence, suffering, agony and death beneath it all. Material beauty is just an- other lure to ensnare us, blind us to the Truth, and keep us trapped. Most people live in denial about the true na- ture of matter and of the material universe. They lack the will or the courage to squarely face these facts and truths. Do you?
Humans will work for years to cure a deadly disease or condition, putting all their energy, time, genius, and money into the struggle until a cure for the disease is found. When they do, suddenly you hear “Thank GOD!” from the mainstream Christians around you for the medi- cal breakthrough. They thank the very being that formed the disease in the first place. Such is their logic. The uni- verse is not a friendly place, and never has been, regardless of the lies to the contrary told by the Jehovah gods.
The matter in the universe took its present form in an incomprehensibly violent explosion we call “The Big Bang.” Entire galaxies collide. Stars grow old and explode, destroying all the planets circling them. Our star, the sun, will one day expand and engulf the earth before the sun finally dies. The entire universe is slowly but surely dying, and in a few billion years will return to being lightless and lifeless, just frozen ashes, which is its natural state. This is called entropy. Death and darkness are the final victors in the material universe, for matter is by nature lifeless and lightless.
Are we to suppose that because Adam ate a piece of fruit that the entire unfathomable universe went from being a nice friendly place where there was no pain, suffering, violence, or death, to its current condition? Am I to suppose that the saber-tooth tiger and T-Rex were once gentle herbivores that suddenly sprouted fangs and became ferocious carnivores when Adam ate a piece of fruit? Or that a virtually limitless cosmos that cannot func- tion apart from violence and death was actually the exact op- posite before Adam ate a piece of fruit?
Am I to be so gullible as to believe that a supposedly Omnipotent God is not responsible for its own work, but can shift the blame for its mistakes onto its finite creatures? Not only are such beliefs childish and silly, they are insulting to anyone with even average intelligence and education. Yet, hundreds of millions of people believe those very things. There is a world of difference between childlike faith and childish beliefs.
Evangelicals and Fundamentalists pride themselves on being true to the “letter,” the literal interpretation, of the Bible. Yet they would be hard-pressed to find many early Christian writers who did not interpret the Genesis story of Adam and Eve as an allegory. Fundamentalists and Evangelicals think of themselves as representing primi- tive, original Christianity. Yet their crude literalism would be foreign indeed to the highly diverse, often highly so- phisticated early church they so revere, yet are largely ig- norant of. They do not comprehend that “the letter kills, but the Spirit gives Life.” 2 Corinthians 3:6.
As I have pointed out, mainstream Christians believe and teach that tiny puny humans are responsible for the mess the entire cosmos is in. They tell us their god is per- fect wisdom, all knowing, and that all imperfections and violence and death we see in the infinite universe is due to actions of finite man. Yet the Bible is clear that imperfec- tion, mistakes, and stupidity on the part of the Jehovah gods were present in the Garden of Eden before the so- called “fall.”
Buddhism, Hinduism, and New Age teaching try to lay the blame for the horrific condition of the cosmos on karma, which is Sanskrit for “action.” However, karma does not really make any sense as an explanation of the cosmos flawed state, or of suffering and death. Karma might explain the workings of the cycle of birth, suffering, death and reincarnation, but it does not explain why such an awful System exists to begin with. (By the way, anyone foolish enough to meditate to “become one with the uni- verse” will in fact succeed, and thereby ensure they will be trapped in this universe forever) Its easy to think of “mother nature” as basically good, benevolent and Divine as you are sitting on your porch, enjoying a lovely sunset and a cool breeze while the songbirds serenade one another, but that’s because of your extremely limited perception.
You are not seeing The Big Picture at that moment. While you are enjoying the sunset, billions of lives are being snuffed out in vari-ous grisly agonizing ways (on our planet alone), and na- ture is erupting with violence. If you could see The Big Picture (and you can if you make the mental effort) you would be stunned by just how violent and murderous nature actually is, and your cuddly feelings about it would vanish.
Modern humans are too insulated from the grim realities of the natural world because of the comforts of modern technology. Let that technology fail to insulate them such as in a plague, tornado, hurricane, tsunami, earthquake, wildfire, drought, blizzard, crippling injury or disease and people receive a sudden slap of awakening from reality. If you sit down and think about the millions of forms of suffering and the billions of beings involved, you will either snap out of denial, or plunge deeper into denial and continue on as one of the sleepwalkers.
Pantheism (All-Is-God-ism), and its several variations, is the most stupid philosophy man has ever cooked up. To think that matter is “crystallized Spirit” as some of them put it, is absurd in the light of what we know sci- entifically about matter. The best analogy I can give you is the movie Frankenstein adapted from the novel by Mary Shelly. In the movie version, Dr. Frankenstein fashions a golem, a dead thing in human form, from dead human parts. Then with a mighty surge of light- ning Dr. Frankenstein brings his disgusting golem to “life.” Yet the monster is still really and truly dead, its “life” is only a simulacrum of life, and therein lays the ghastly gruesome appeal of the movie.
“Those who have come to know this world have found a lifeless corpse. The world is not worthy of those who have discovered this world is a lifeless corpse.” Jesus in The Gospel of Tho- mas Matter is dead; it’s a corpse, just as Jesus said. The light and heat it is presently giving off is not the Light of God. It’s a thermonuclear counterfeit brought about by the unimaginably violent fury of nuclear fusion.
Also, the universe is running down, like an old spring-wound watch, and in a few more billion years all atomic motion will cease. It is mind-boggling gravitational pressure that ignites nuclear fusion, which causes stars to give off light and heat, and thereby enables planets, which are them- selves made of star-stuff, to enter into all the chemical reactions necessary for material life to arise, evolve, and flourish. Entropy is the Final Truth about this cosmos. Entropy is the scientific Fact that the fundamental atomic and sub-atomic structure of the universe is slowing down. It’s dying, and will one-day cease entirely. When that oc- curs the universe will be dead.
Spirit is the antithesis of matter. Matter is the antithesis of Spirit. Matter is not God, or made out of God, or God playing hide-and-seek with God. God did not make mat- ter. Matter just is. This insight is truly fundamental to awakening to Reality, to seeing things as they are. I can- not stress this enough. This universe is a Frankenstein’s Monster. The elohim that formed this universe did so from dead, pre-existing matter.
They brought it all to- gether and compressed it into a singularity, a pinpoint, so dense that we cannot even begin to comprehend the den- sity, and thereby infused their Frankenstein Monster with the energy, the motion, the vibration, to bring forth the thermonuclear counterfeit light and life of this universe. Their Frankenstein’s Monster was born in an incredible explosion we give the infantile name “Big Bang.”
The Most High God has nothing to do with matter, any more than the reader wishes to touch oozing, bloated, stinking corpses and try to bring them to life. Matter is dead, and is entirely dependent on violence and death for it to continue to give the impression of life, a simulacrum of life. As long as you keep looking for God in dead and dying matter, you will remain deluded, coming here life- time after lifetime and suffering in this hell. Obviously, not all life forms possess Divine Life, or Spirit. Only higher, sentient forms of life possess Spirit.
Humans possess Spirit, and the higher mammals also do. Other life forms merely possess the makeshift, Franken- stein, biological life, which is dependent on violence and death for its temporary continuance. Such a poor coun- terfeit of Divine Life is the only “life” the Yahweh elohim are capable of producing. That is because God is not mat- ter, and matter is not God, crystallized or otherwise. The universe is not the Divine Essence. Nor, as mainstream Christians and Jews maintain, did God make it out of nothing, “ex nihilo.”
Matter and Spirit are the two eternals of the universe. Matter is dead and dark, having no life of its own. What light and life it does have is temporary, being the work of the Yahweh elohim, and is but a thermonuclear counter- feit of the True Light and Life. Some people are con- vinced they “feel God” when they are out in nature. They do indeed feel the presence of the elohim. The elohim, though in rebellion against the Most High God, are none- theless of the Divine Essence. They are emanations of the Supreme Being. So, yes, one can feel the presence of the elohim in nature. One can feel a counterfeit of the Divine Presence.
So, realize when you look at a sunset, you are not “see- ing God in the sunset,” you are merely seeing the setting sun. When you smell a rose, you smell a rose, not God. When you see a dead cat or a pool of vomit, you are not seeing an emanation of God. You are seeing a dead cat and a pool of vomit. You are not seeing “crystallized Spirit.” You are merely seeing matter.
Some New-Age types insist that the universe is God because matter ex- hibits many bizarre properties at the quantum level. Rec- ognizing these quantum properties is one thing, but con- cluding the universe is God because on these properties is an illogical leap over a gigantic chasm with nothing con- necting the two. Except the belief of the one making the unfounded leap.
Now that I have been awakened to this Reality, I am astonished that otherwise intelligent, educated, sensitive, and sane people think this universe is a manifestation, emanation, or incarnation of God. It is no more God than dung is diamond. This universe is a dying thing, and its “life” is a grotesque imitation of Divine Life. God is not dying. God is Light and Life and Love. You are Di- vine, trapped here in dead defiled matter by the elohim for their sport. They placed a strong desire in you to rev- erence and even worship the material world to keep you trapped here. Don’t play their game and remain their tool. Wake up and smell the formaldehyde!
The God Of This World
Ironically, even while Christians and Jews are worship- ping and praising their god in structures dedicated to him, tornadoes and earthquakes destroy the buildings, killing all those inside worshipping “the Prince of the Power of the Air.” “Wherein in times past ye walked according to the course of this world, according to the Prince of the Power of the air, the spirit that now works in the children of disobedience.” Ephesians 2:2. If you worship the elohim that fashioned this world/cosmos, your god is not the Almighty God, is not the Heavenly Father of Jesus. The Bible, even in its current highly edited and corrupted form, still contains plenty of clues as to the real identity of the misshapen divinity that gave form to this fatally flawed material cosmos.
Let’s read 2 Corinthians 4:4: “The God of this world (Greek: Aeon) has blinded the minds of unbelievers, so that they cannot see the Light of the gospel of the glory of Christ, who is the Image of God.” The ancient Koine or Common Greek of the New Testament was written in all capitals, so it is arbitrary to make the word “theos” ei- ther God or god. Satan is called the God (Greek: ho theos) of this Aeon in 2 Corinthians 4:4, and 1 John 5:19 says, “The whole world lies in the power of the evil one.” In John 12:35, 14:30, and 16:11 Jesus calls Satan “the Ar- chon [Ruler] of this world.” The Greek word translated in the KJV as “world” in these verses is “kosmos,” which is obviously the source of the English word cosmos. Kos- mos literally means “an adorning or orderly arrangement” or “system.” See Strong’s Greek Lexicon #2889.
Like the English word cosmos, kosmos can refer to the entire uni- verse, the earth and stars. It also refers to the entire Sys- tem of man’s worldly arrangements: social, economic, re- ligious, governmental, and military. The entire “world of man” and the entire universe lie in the power of the evil one. Read also Ephesians 6:12, where we are told: “For we wrestle not against flesh and blood, but against Principali- ties, against Powers, against the Rulers (Greek: Kosmokra- tor) of the darkness of this world (Greek: Kosmos), against spiritual wickedness in high places.”
This verse is one of the single most revealing verses in the entire Bible. The word Kosmokrator occurs only this one time in the Bible. A related Greek word, “Pantokra- tor” means all-powerful, almighty, or omnipotent. See Strong’s Greek Lexicon #3841. Kosmokrator is a combina- tion of kosmos and kratos. Kratos means dominion, power, might, and strength. See Strong’s Greek Lexicon #2904. Kosmokrator, then, means the Power behind the Kosmos, the one whose Might runs the Kosmos, the one who has Dominion over the Kosmos. Kosmokrator is used in Ephesians 6:12 to describe Satan and his minions.
This is exactly what I am trying to get across in this book, and here it is hidden away in this one verse. Truly it is hidden, because all Bible translations in English are careful to avoid translating this verse literally and accu- rately and thereby give away the dark secret: Satan is the Cosmic-Power. As Strong’s Greek Lexicon #2888 says about Kosmokrator: “It is an epithet of Satan.” English Bibles are sneaky when it comes to translating Kosmokra- tor. The word is singular yet they translate it in the plural, “Rulers.” I can only conclude this is another attempt to hide the awful truth.
The Greek word translated “world” in the King James Version of 2 Corinthians 4:4 is “Aeon.” See Strong’s Greek Lexicon # 165. Aeon is a very peculiar term. It can mean an age, an eon, an era, or an epoch, all of which are ex- tremely long periods of time. In addition, the Gnostic Christian scriptures demonstrate Aeon can also refer to an emanation of God and all that pertains to that emana- tion. The Jehovah elohim are distant emanations or Aeons from the Most High God. However, in the context of 2 Corinthians 4:4 “Aeon” means “Age” hence Satan is “The God of this Age.”
In other words, during the incredibly long, but finite, period of time that the material universe continues to function he is The God of it because he fashioned it from pre-existing matter. That is why the Jehovah gods are re- ferred to as “half-maker” (Greek: Demiourgos, Demi- urge), because they merely fashioned pre-existent matter into various forms, they did not really “create” anything. They acted merely as artisans, builders. The whole cos- mos or System lies in Satan’s power (1 John 5:19) because he is the God and Artisan of it. Jeremiah 10:7 reinforces all that I have written here by calling Jehovah the King of the nations. “Who should not fear thee, O King of the nations? “
We’ve gained plenty of information at this point into the identity of Jehovah based on many insights from many angles of view from the Bible as well as from science and our own human experience of life. Now we’re going to examine the most telling evidence of all to aid us in suc- cessfully unmasking Jehovah. If you’ve never let the hor- rifyingly weird picture of “God” that emerges from the Old Testament sweep over you, it’s high time that you did so. We shall now look at far more than simply the nice parts of the Bible.
Mainstream Christians do not want the stinking dung in the Bible shoved right under their noses where they can- not escape its stench. One must keep the Code of Silence about the dark ugly monstrosities in the Bible so that no ones faith is disturbed, and no ones cozy little religious dream world is threatened by reality.
The Old Testament god says “For you must not pros- trate yourself to another god, because Jehovah, whose name is Jealous, he is a jealous God.” Exodus 34:14, New World Translation, emphasis mine. Jehovah is jealous of an- other god. If there really are not any other gods, of who is this god jealous? If this god Jehovah is not really sinis- ter, why is it motivated by the most sinister of all emo- tions, jealousy? Why is its behavior satanic?
If Jehovah is not really Satan, why is Satan called “The God of this Age” in 2 Corinthians 4:4? Little wonder, then, that Satan proclaims himself the creator of this universe (Genesis 1:1) for that is what he is. Satan the Kosmokrator! However, if this cosmos was fashioned by an all wise, all-good, all- powerful, loving and gentle Heavenly Father (as main- stream Christians and Jews maintain), then why are evil and pain, disease and death, and all manner of violence, suffering and misery designed into it?
The Jehovah gods programmed the poisonous scorpion to sink its dart into an innocent child causing the child’s heart to spasm as the venom takes hold, and death begins to climb up her leg. The Jehovah gods create lovely mar- velous birds, and then programs felines to tear them to bits. Jehovah makes human sex, and then watches cancer consume newborn babies. The Jehovah gods do nothing to feed the world’s starving billions, not even babies, in- fants, or children. When leukemia is diagnosed in an adorable little girl, her parents learn what no mainstream theologian has yet understood about the nature of evil. None of this is our fault. In your heart of hearts, you know that a good God could never be responsible for a universe overflowing with such violence and suffering and pointless death. Be honest with yourself.
The Gnostic Christians, the earliest Christians, realized the god that formed this cosmos is not the Most High God, the Heavenly Father, revealed by Jesus. The various other gods are descendants of the Most High God, but the Most High God did not fashion this material cosmos. The Most High God emanated the spiritual realms from the Divine Essence, therefore the spiritual realms are per- fect and free from suffering and evil.
However, the mate- rial universe was fashioned from pre-existing matter by deluded lesser gods, violent angry gods, jealous gods we know collectively as Jehovah/Samael or the Yahweh elo- him. These mighty ones are either in open rebellion against the Most High God out of jealousy and hubris, or are simply ignorant of the Most High God and therefore operate under the delusion they alone are god, such as in Isaiah 43:10, American Standard Version of 1901: “Ye are my witnesses, says Jehovah, and my servant whom I have chosen; that ye may know and believe me and understand that I am he. Before me there was no god formed, neither shall there be after me.”
You may well be asking at this point, “How does the fact that this universe was sculpted by lesser gods let the Most High God “off the hook,” so to speak, for the con- dition of the universe? Did not the Most High God bring forth these lesser gods, and is not the Most High God therefore responsible for the actions of its progeny?” That is an excellent question, and here is the answer: Think of your great-great-great-great-great-great-great- grand parents.
From one angle, we can quite logically say they are responsible for all of your actions, good and evil, because if they had not procreated, you would never have existed and therefore would never have done anything evil or good. However, looked at from another angle, such a line of reasoning is ludicrous and transparently absurd, for you are responsible for your own actions.
The Most High God stands in relation to the elohim and their ac- tions the same way your ancient ancestors stand in rela- tion to you and your actions. Also, remember the True God did not create matter, and has never fashioned any- thing out of matter either. Matter is self-existent and eter- nal, and is by its very nature dead and flawed. Life is alien to matter, and must be brought in from Outside, and even then matter can sustain life only briefly and only through death.
It is the nature of the Most High God to emanate Di- vine beings (elohim) in the Divine Likeness, to “beget.” God is the Eternal Parent; so God has been eternally be- getting Divine beings, “mighty ones,” the elohim, from God’s own Essence or Being. “Because we are discussing the interaction of gods and men, you should understand, Asclepius, the ways in which man is powerful. As the Fa- ther emanates gods from Himself, so too men fashion gods.” Asclepius 21-29, an ancient Gnostic scripture.
The elohim in turn have fashioned worlds from pre- existent matter, and emanated or begotten “mighty ones” from their own essence or being. See also the Trimorphic Protennoia of the Gnostic Christian scriptures to explore this teaching further. The elohim, the “mighty ones” that gave form to this universe are very far removed indeed from the Most High God. As we have already noted, they are either in open rebellion to the Supreme Being, or are simply ignorant of the Supreme Being and therefore op- erate under the delusion they are the only gods as Isaiah 43:10 would indicate. The mighty ones that shaped this universe are at best indifferent, and at worst malevolent. They are not merely a “force” such as the Tao.
The universe displays an insidious yet blundering blind intelligence, as befits blind blundering elohim. The suffer- ings that material beings must endure amuse them. Your sufferings amuse them. Worshipping them in ignorance, mistaking them for the True God, binds you to them, places you under their power, and enslaves you to them. Unless you wake up, and the scales fall from your eyes, you are their lab rat. Also, until you call out to the True God, the Abba (Papa) of Jesus Christ, for deliverance from the shackles of these evil beings, and renounce and denounce them, you will remain their lab rat. You will re- main the object of their cruel sport lifetime after lifetime in this hell. For it is this material world that is the real hell, not some fictional place of suffering in the afterlife, a fiction invented to keep us enslaved to the elohim via fear.
Christ did not come with any nonsense about original sin, “Divine” wrath, hellfire or any of the other dark and demonic lies attributed to him by the Catholic Church under the power of the devilish god Jehovah. Jesus did not “die for our sins” because the True God does not hold us responsible for the wretched state in which we were fashioned and born. The True God is not a rageaholic demanding some sort of sadistic “satisfaction” via the agony and torture of blood sacrifice. All such teachings are the doctrines of devils, of the elohim. I find it intriguing that Satanism is fixated on blood, bloodlines, blood sacrifices —the ritual spilling of blood–and that the Jehovah elohim are fixated on blood, bloodlines, blood sacrifices–the ritual spilling of blood. This is more strong evidence as to the actual identity of “Jehovah.”
The True God is Love Unconditional. Do you wish to continue to worship such a malodorous fiend as “Jeho- vah” and remain its lab rat forever? You will do so unless you find the True God, for reincarnation is a Spiritual fact.
