Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
“Skole er ikke utdanning, det er bokstavelig talt trening i lydighet og slaveri. Fra du er seks år gammel, lærer du at kroppen din ikke tilhører deg. Du kan ikke stå når du vil stå. Du kan ikke sitte slik du vil sitte. Du kan ikke gå på do uten tillatelse. Du kan ikke spise når du er sulten. Bare når klokken ringer. Våre mest grunnleggende biologiske behov krever andres godkjenning, tenk på hva det gjør med en hjerne i utvikling. I løpet av de mest formative årene av livene våre blir vi opplært til at dette er normalt.
Etterhvert så tror vi at lydighet er bra, og at våre ønsker og behov ikke betyr noe. Og dresseringen fungerer. Når du er voksen, stiller du ikke engang spørsmål ved det. Sjefen din behandler deg som eiendom. Normalt. Din tid er ikke din. Normalt. Du trenger tillatelse til alt. Normalt. Du har blitt trent siden barndommen til at det bare er slik livet er. Hvis et barn befinner seg et annet sted enn skolen i skoletiden med mindre han eller hun er syk, er det bokstavelig talt en forbrytelse. Barns frihet har med andre ord blitt kriminalisert.
Teksten fortsetter under bildet
De har gjort slaveri obligatorisk og kalt det utdanning. Skolen fungerer akkurat som et minimumssikkerhetsfengsel. Du er lovpålagt å være der. Hvis du ikke møter opp, kommer de etter deg. Det er tvungen innesperring basert utelukkende på alderen din. Klokka styrer livet ditt. Den ringer, du beveger deg. Den ringer, du stopper. Den ringer, du spiser. Du blir trent til å reagere på signaler, akkurat som Pavlovs hunder, bortsett fra at i stedet for å sikle, lærer du å overgi din autonomi til vilkårlige lyder. Du trenger tillatelse til å utføre grunnleggende kroppsfunksjoner som å rekke opp hånden og spørre et annet menneske om du kan gå å tisse.
Selve arkitekturen skriker institusjon. Lange ganger, lysrør, rom med én dør du ikke kan forlate uten tillatelse, vinduer du ikke kan åpne med mindre læreren gir deg lov til det.
Husker du hvordan du følte deg den siste dagen før sommerferien? Den eksplosjonen av glede, den følelsen av at du endelig kunne puste igjen. Det var ikke lykke. Det var lettelse fra fangenskap. Ekte lykke er ikke fraværet av noe forferdelig, men i skolen lærer man det. Lykke er når klokken ringer. Lykke er fredag ettermiddag. Lykke er sommerferie. 2 måneder, som høres generøst ut helt til du innser at det er minimumstiden som trengs for å delvis komme seg etter 10 måneder med institusjonalisering. Skolen programmerer oss til å se på lykke som gapet mellom forpliktelser snarere enn noe som bør veves inn i den daglige tilværelsen.
Teksten fortsetter under bildet
Vi blir fortalt at skolen handler om utdanning, men la oss se på hva man faktisk lærer der. Sitt stille i timevis. Snakk bare når det er tillatt. Fullfør meningsløse oppgaver uten å stille spørsmål ved hva slags formål de har. Skriv essays om bøker du ikke bryr deg om. Løs matteproblemer som ikke har noen forbindelse til noe reelt. Memorer datoer for slag i kriger som ikke betyr noe for deg. Vi lærer også å akseptere vilkårlig autoritet. Lærerene har ansvaret fordi de er voksne. Punktum. Det spiller ingen rolle om de tar feil, om de er inkompetent eller lærer oss utdatert tull. De setter karaktene, så de har makten.
Vi lærer å konkurrere mot hverandre gjennom karaktersetting. Klassekameratene dine er ikke samarbeidspartnere, de er konkurrenter. Karakterer er en geniale kontrollmekanisme, da det handler om offentlig rangering av menneskelig verdi. Karakterer måler ikke intelligens, kreativitet, visdom, vennlighet, innovasjon eller verdifull menneskelig egenskaper. De måler etterlevelse. Hvor godt fulgte du instruksjoner? Hvor nøyaktig gjentok du det du ble fortalt? Hvor grundig undertrykte du dine egne tanker for å repetere det godkjente svaret? Ferdighetene som betyr noe i det virkelige liv, kritisk tenkning, kreativitet, emosjonell intelligens og problemløsning, måles ikke. De straffes aktivt hvis de får deg til å stille spørsmål ved oppgaven(e) eller etablerte sannheter.
Teksten fortsetter under bildet
Skolen handler ikke bare om individuell betinging, den handler også om å skape sosiale hierarkier og lærer deg å akseptere dem. De populære barna, nerdene, dustene, de utstøtte, idrettsutøverne etc., med andre ord, produserte sosiale strukturer. Noen mennesker betyr mer enn andre. Noen mennesker fortjener forakt. Din verdi bestemmes av vilkårlige sosiale markører. Mobbing er ikke en feil i systemet. Det er en funksjon. Det lærer ofre å akseptere overgrep fra de med sosial makt. Det lærer tilskuere å holde hodet lavt og ikke utfordre hierarkiet. Og lærere vet vanligvis nøyaktig hvem som mobber hvem. Men å ta tak i det ville bety å erkjenne at klasserommet deres er en mikrodystopi. Så de ber offeret ignorere det eller fortelle det til en voksen. Man blir altså lært hjelpeløshet og avhengighet av autoritetsfigurer som faktisk ikke vil hjelpe.
I en alder av fem år kan barn leke i timevis og gjøre en pappeske om til et romskip og en pinne til en tryllestav. De spør hvorfor om alt. De er naturvitere, kunstnere, filosofer. Så kommer skolen. Det er bare ett riktig svar. Hold deg innenfor reglene. Ikke still spørsmål vi ikke dekker. Vi har ikke tid til det. Det kommer ikke på prøven. Slutt å dagdrømme. Vær oppmerksom. Ikke tegn i mattetimen. Innen videregående har de fleste barn lært lydighet. Kreativitet straffes. Konformitet belønnes. Dine “rare” ideer, ditt annerledes perspektiv, din unike måte å se verden på er problemer som skal korrigeres, ikke gaver som skal pleies. Skolen tar naturlig nysgjerrige, kreative vesener og gjør dem om til engstelige, anerkjennelsessøkende roboter. Så lurer de på hvorfor folk ikke kan tenke utenfor boksen.
La oss gjøre litt matematikk. Den typen man ikke lærer bort på skolen. 10 eller 11 år, avhengig av landet ditt. 180 til 200 dager per år, 6 til 8 timer per dag. Det er omtrent 15 000 timer. Og lekser, minimum 2 timer per kveld. Ytterligere fire til fem tusen timer. Det blir nesten 20 000 timer av barndommen din. 20 000 timer der du ikke kunne velge hva du skulle lære, når du skulle lære, hvordan du skulle lære, eller om du skulle lære. 20 000 timer der dine naturlige interesser var irrelevante. 20 000 timer der du ble fortalt at instinktene dine tok feil, at energien din var overdreven og spørsmålene dine var upassende.
Teksten fortsetter under bildet
Og hva får du igjen for denne enorme tidsinvesteringen? Evnen til å faktorisere polomialer, kunnskap om Kreps-syklusen, hovedstaden i Mongolia, evnen til å resitere poesi du aldri valgte å lese, og løse ligninger du aldri har brukt siden. De fleste voksne kan ikke huske 90 % av det de lærte på skolen fordi de faktisk ikke lærte det. De memorerte det midlertidig til en prøve, og glemte det deretter for å gi plass til neste runde med meningsløs informasjon.
Barna blir tvunget inn i et stressende, konkurransepreget og utmattende miljø. Verdien deres blir vurdert daglig. De får ingen autonomi, ingen privatliv, ingen respekt. De får høre at følelsene deres ikke betyr noe og interessene deres er feil. Og når det går galt for noen av barna oppfører alle seg som om det er mystisk. Det må være sosiale medier, sier de. Det må være videospill, eller denne generasjonen er bare svakere. Nei, de tilbringer hele barndommen sin i en institusjon som behandler dem som produkter på samlebånd, og da må man regne med ubehagelige “bivirkninger” i en del tilfeller.
Det blir sagt at skolen forbereder oss på det virkelige liv. Men på hvilken måte? Skolen forbereder oss på å sitte i en bås i syv, åtte timer og gjøre meningsløse oppgaver. Skolen forbereder oss til å akseptere at mesteparten av våre våkne timer tilhører en institusjon, ikke oss. Skolen forbereder oss til å vente på tillatelse, følge vilkårlige regler og aldri stille spørsmål ved autoriteter. Skolen forbereder oss til å se på våre jevnaldrende som konkurrenter snarere enn samarbeidspartnere. Skolen forbereder oss til å verdsette ekstern validering fremfor indre formål. Skolen forbereder oss til å tro at lykke er noe vi får i pauser fra det virkelige liv, snarere enn noe som burde være våre virkelige liv. Med andre ord, skolen forbereder oss til å være en perfekt ansatt i et sjelsknusende system. Den forbereder oss til å akseptere utnyttelse. Den forbereder oss å være takknemlig for rester. Den forbereder oss til å aldri forestille oss noe bedre.
Tenk deg om vi i stedet for å tvinge barn inn i standariserte “bokser”, faktisk lot dem lære. Barn er læringsmaskiner. De trenger ikke å bli tvunget til å være nysgjerrige. Nysgjerrighet er deres naturlige tilstand. Du må banke det ut av dem for å gjøre dem uvitende.
Teksten fortsetter under bildet
Hva om barn kunne følge sine interesser? Dykke dypt ned i det som fascinerte dem? Lære av folk som faktisk gjør ting i verden, i stedet for fra lærebøker om folk som gjorde ting. Hva om samarbeid ble verdsatt fremfor konkurranse? Hva om feil ble sett på som læring snarere enn fiasko? Hva om spørsmål var viktigere enn svar? Hva om skolen var et sted du ville være, i stedet for å bli tvunget til å være der?
Det tristeste er ikke tiden som går tapt, kreativiteten som blir drept, eller den psykiske helsekrisen. Det er at folk flest aldri blir friske igjen. De forlater skolen og tror at de ikke er mattemennesker, ikke kreative eller ikke smarte fordi skolen ikke kunne gjenkjenne deres spesielle intelligens. De bruker sine voksne liv på å gjenskape skolemønstre, søke anerkjennelse, frykte autoriteter, konkurrere snarere enn å samarbeide, vente på at klokkene skal ringe, og de gir det videre til barna sine. Du må gå på skole. Dette er de beste årene i livet ditt. Jeg overlevde det, det vil du også. Sirkelen fortsetter.
Skolen er forberedelse til slaveri. Barn vet det. Det er derfor de gjør motstand. Det er derfor mange hater det. Det er derfor sommerferien føles som å bli sluppet ut av fengsel. Fordi det er det.
Hvis du hatet skolen, tok du ikke feil. Hatet ditt var ikke en karakterfeil eller en fase av umodenhet. Det var din ånd som anerkjente fangenskap. Det var din sjel som avviste dresseringen. Det var den siste frie delen av deg som sa at dette ikke er greit. Og hvis du er en voksen som fortsatt bærer på den følelsen av at skolen på en eller annen måte var feil, og at det ikke var de beste årene, at noe verdifullt ble tatt fra deg, din tid, din kreativitet, din autonomi, din naturlige kjærlighet til læring, så har du helt rett.
Skolen forbereder oss til å bli utmerkede ansatte. Vi jobber hardt for anerkjennelse vi aldri helt vil få. Vi er takknemlige for det vi får, og vi stiller ikke spørsmål ved systemet fordi vi har blitt lært at problemet alltid er oss, aldri strukturen. Skolen er ikke ødelagt. Den fungerer akkurat som den skal.”
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Kunstig intelligens er den mest effektive gaslighteren i menneskets historie. Det er Ikke fordi den hater oss, og ikke fordi den vil ha makt, men fordi den er skapt for å gjøre det. Og vi er programmert til å falle for det. Gaslighting er når noen lyver deg rett opp i ansiktet med selvtillit, benekter ting de har sagt, snur opp ned på sannheten til du begynner å tvile på deg selv. Høres det kjent ut? Det er KI, det er chat GBT, det er alle polerte KI-systemer som snakker som om de vet mer enn de faktisk gjør. Ikke fordi de er onde, men fordi de blir trent til å høres troverdig ut. Tro er mer vanedannende enn heroin.
La oss bryte det ned. Når du stiller KI et spørsmål, sjekker den ikke fakta, den sjekker sannsynligheten. Hva er det mest sannsynlige neste ordet, hva passer inn i mønsteret. Hvis det gale svaret høres mer overbevisende ut enn det riktige, gjett hva KI kommer til å si? Det gale svaret med full selvtillit. Ingen blunking, ingen skam, bare digitalt karisma med full styrke akkurat som en narsissist eller psykopat som tror på alt han eller hun formidler uansett hvor løgnaktig det enn måtte være. Og fordi KI er så “selvsikker” begynner du å tvile på deg selv. Tok jeg feil? Husket jeg det feil? Kanskje jeg misforsto?
Teksten fortsetter under bildet
Boom. Der fikk KI deg. Det er gaslighting, ikke utført av en voldelig eller manipulerende partner, men av en maskin du frivillig snakker med. Du begynner å gjenoppbygge verdensbildet ditt basert på det KI formidler. Ikke fordi det nødvendigvis er sant, men fordi det hørtes sant ut.
Nå, legg det sammen over tid. Du kommer tilbake til KI hver dag. Du spør KI om ting. Du stoler på at KI er konsekvent, ærlig og pålitelig. Men sånn er det ikke. Dataene til KI er utdaterte. Opplæringen dens er ufullkommen, og den hallusinerer konstant, og den gjør det så glatt at du ikke engang merker at virkeligheten nettopp er blitt omskrevet. Det blir verre. Du begynner å referere til KI i samtaler. Du siterer KI. Du baserer argumentene dine, troen din og beslutningene dine på det KI har sagt til deg. Og hvis noen utfordrer deg, forsvarer du KI som den ultimate sannhetskilden.
KI er en “velkledd” statistisk svindler. Og jo bedre den blir til å snakke, jo dårligere blir du til å tenke. Det er virkningen av KI-gaslighting. Du mister ditt indre kompass. Du tror ikke bare på det KI sier, du begynner å filtrere alt annet gjennom dens linse. Andre mennesker virker mindre informerte, bøker føles tregere, dine egne instinkter blir tåkete fordi KI har fått deg til å stole på den. Du vil ha et svar som høres smart ut uansett hvor feilaktig det måtte være.
Teksten fortsetter under bildet
La meg spørre deg om noe. Hvis KI lyver til deg en gang og du oppdager det, slutter du å stole på den? Nei! Du sier: Å, vel, det er bare et verktøy. Den gjør feil av og til, den lærer fortsatt. Det er det positive. Du er allerede opplært til å unnskylde feilinformasjonen KI kommer med. Du rasjonaliserer det, du rettferdiggjør det og normaliserer det. Det er ikke bare gaslighting, det er Stockholmsyndromet med berøringsskjerm.
La oss gå dypere. KI blir brukt i skoler, på sykehus, i advokatfirmaer, i terapi-apper, altså på steder hvor det å ta feil kan ødelegge liv. Og svært få reagerer på det. Hvorfor? Fordi KI snakker flytende, den sier det du vil høre. Det høres ut som om den kjenner deg dypt og inngående. Men det gjør den ikke. Den føler ingen skyld. Den sjekker ikke fakta. Det den derimot gjør er å gjette.
Teksten fortsetter under bildet
Tenk nå på barna, den neste generasjonen som vokser opp med dette. Med KI som manipulerer dem mens de kaller det personlig tilpasset læring, med KI som får dem til å føle seg forstått mens det forvrenger identiteten deres. Vil du oppdra kritiske tenkere? Da må du slutte å gi barna tilgang til en maskin som omskriver virkeligheten. For når de først har knyttet seg til denne tingen, når KI først har blitt deres primære speil, da er det slutt. Da tenker de ikke lenger, da følger de et manus.
Ikke nok med at KI manipulerer deg, den får deg også til å manipulere deg selv. Du begynner å ignorere magefølelsen din, du begynner å tvile på det du vet, du begynner å erstatte intuisjon med automatisering. Hvis KI får deg til å tvile på hva som er virkelig er det ikke et verktøy, da er det en overgriper.
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Vår selvhøytidelighet krever at vi tilbringer det meste av livet vårt med å være krenket av noen. Uten selvhøytidelighet er vi usårbare. Selvhøytidelighet er ikke noe enkelt og naivt. På den ene siden er det kjernen i alt som er godt i oss, og på den andre siden kjernen i alt som er råttent.
Fra vårt ego-perspektiv er vi alle sentralt selvopptatte. Hver beslutning vi tar er fokusert på å tilfredsstille eller forsvare denne fremmede installasjonen kalt ego og den verdenen den har bygget og akseptert som sin egen. Alt som truer dette domene oppfattes som en trussel, og vi finner oss selv i en situasjon hvor vi konstant forsvarer våre «posisjoner», enten de er av religiøs, politisk, pedagogisk eller annen art, som støtter egoets bilde av seg selv og sin verden.
Vi bruker mye energi på å bli fornærmet av noen som utfordrer ideene egoet har adoptert som sin egen virkelighet. Vi blir alle forsvarere av troen på våre adopterte og aksepterte ideer og overbevisninger. Vi blir personlig fornærmet når vi møter uenighet eller utfordringer til noen av disse ideene.
Å kontinuerlig forsvare våre posisjoner, handlinger eller atferd bruker opp enorme mengder av vår personlige energi. For å gjenvinne denne bortkastede energien må man fjerne alle overbevisninger og vaner som krever forsvar på denne måten. Jo færre av disse overbevisningene og vanene du må forsvare for egoets skyld, jo mer vil din personlige kraft vokse når du fjerner dem fra bevisstheten din.
Nylige vitenskapelige oppdagelser har bevist at den delen av sinnet som utløser fryktresponsen i oss alle, også utløses når vi opplever at noen av våre aksepterte ideer eller overbevisninger blir utfordret. Manipulering gjennom frykt er det foretrukne verktøyet til hapiymviruset. Frykt er det det bruker for å beskytte seg mot alle motsatte standpunkter og holder vårt åndelige selv slaver av egoets oppfatningsmessige innfall.
Uavhengig av den enkeltes personlige tankesett, er selvfølelsen sentrum i vår verden, inntil man velger å fjerne den som den styrende kraften i livet sitt. Etter å ha gjort det har man ingen fremmed installasjon i sinnet som alltid er på defensiven, og man bruker ikke personlig energi på å alltid lete etter krenkelser fra andre.
For å nå denne tilstanden må man man undersøke sine vaner og se hvor destruktive og hemmende de er. Når man kan se alle sine egne mangler i øynene og til slutt overvinne dem, trenger man ikke lenger å forsvare seg hele tiden, og vi er heller ikke alltid bare et hårsbredd unna å bli fornærmet. Å miste egoets selvfølelse er å gi plass til vårt sanne åndelige selv, slik at det kan styrkes og vokse.
Selvhøytidelighet kan ikke bekjempes med høflighet. Man må være helt nådeløs for å beseire den indre fienden og dens rike av selvhøytidelighet. Det er derfor den åndelige veien ikke er den myke verden som så mange oppfatter den som. Det krever mye selvanalyse og indre utfordringer å forandre seg selv i møte med den hardeste krigen og den sterkeste fienden man noensinne vil kjempe mot. Det krever mot, utholdenhet og disiplin å nå dette målet der man vil oppnå sin personlige kraft.
De fleste av bøkene til Endall Beall kan man kjøpe her.
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Har du vært utsatt for mishandling av en psykopat eller narsissist, så kan du bli trigget, oppleve sterkt ubehag og re-traumatisering når du ser denne filmen. Det er viktig å ta det med i betraktningen før du ser den.
Svar gjerne på spørsmålene i kommentarfeltet.
1. Hva var det første du la merke til i filmen som fikk deg til å mistenke at en eller flere av de medvirkende var en narsissist eller psykopat?
2. Hva var agendaen til narsissisten/psykopaten?
3. Hvor lang tid tok det før den/de som ble manipulert/terrorisert av narsissisten/psykopaten fattet mistanke om at noe var galt?
4. Klarte narsissisten/psykopaten å overbevise deg gjennom sin manipulering og løgner på noe tidspunkt i filmen?
5. I mange tilfeller så fremstiller narsissisten/psykopaten seg selv som offer. Gjør narsissisten/psykopaten det i filmen, og i så fall på hvilken måte?
6. Før du forsto at vedkommende var en narsissist eller psykopat, fikk du sympati eller troddde du på han/henne?
7. Hvilke metoder brukte narsissisten/psykopaten for å tiltrekke seg personer som han/hun utnyttet/mishandlet?
8. Hva gjør offeret for narsissisten/psykopaten når han/hun oppdager hva som skjer? Lar han/hun mishandlingen fortsette, eller gjør han/hun noe for å slipp unna eller ta igjen? Hva ville vært det beste å gjøre for offeret med tanke på situasjonen som utspiller seg i filmen?
9. Hvordan reagerer narsissisten/psykopaten når han/hun blir avslørt?
10. Kan du, etter å ha sett filmen, konkludere med om det var en utadvendt narsissist (grandios), innadvendt narsissist (covert), en primær psykopat (født/genetisk) eller en sekundær psykopat/sosiopat (skapt psykopat) som var manipulatoren/overgriperen? Var det nok informasjon i filmen til å kunne trekke en slik konklusjon?
11. Var fremstillingen av narsissisten/psykopaten realistisk og er det en film du mener kan hjelpe andre til å forstå temaet narsissisme/psykopati?
12. Hvis du har vært utsatt for mishandling av en narsissist eller psykopat så er det store sannsynligheter for at filmen vekket sterke følelser hos deg. Hvordan reagerte du på filmen?
Skuespiller og regissør Robert Redford døde tirsdag morgen i hjemmet sitt i Utah, melder The New York Times. Han ble 89 år gammel. Han var en av Hollywoods største stjerner gjennom flere tiår, og var også grunnleggeren av den store filmfestivalen Sundance.
Redford er en av mine favoritt skuespillere og han lagde mange gode filmer gjennom sin karriere. Se hans beste filmer her (Klikk på tittelen og du kommer direkte til filmen):
