Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film

Man kan lære om psykopati og narsissisme gjennom teori da det finnes enorme mengder med litteratur og artikler om emnet, men har man ikke vært utsatt for dem i det virkelige liv og erfart dem, så vil teorien komme til kort. Men det finnes en måte der man kan studere de og deres adferd uten at man har nærkontakt med dem, nemlig via film. Det er laget mange gode filmer der narsissister og psykopater blir fremstilt troverdig. I noen av dem så er skuespillerne så overbevisende at man skulle tro at de var karakteren de spilte, og det er filmer av en slik art som kan gi oss et godt bilde av hvordan psykopater og narsissister oppfører seg i virkeligheten, og som kan gjøre oss i stand til å avsløre dem før de får gjort alt for stor skade.

Slike filmer kan også hjelpe oss med å forstå dem som har vært utsatt for slike overgripere når man ikke har vært utsatt for dem selv. Mange mennesker som har vært utsatt for mishandling av narsissister og psykopater blir ofte ikke forstått eller trodd på av andre, da slike mishandlere har vist/viser sine fine og blankpolerte sider til den/de som ikke hører til ham/hennes innerste krets, og når man kun ser en persons gode sider så er det vanskelig å tro at et slikt menneske også kan ha en mørk side.

Ofte så kan den som har vært utsatt for psykopaten og narsissistens overgrep bli ansett som irritabel, sint eller frustrert, fordi mishandlingen har gjort den utsatte følelsesmessig ustabil, og når man ikke blir forstått og ei heller trodd på, så vil frustrasjonen øke og bidra til at det er den mishandlede som blir ansett som den det er noe galt med, noe som psykopaten/narsissisten gjerne utnytter til sin fordel slik at han/hun kan sverte og plage sitt offer enda mer. I mitt tilfelle, da jeg var utsatt for en slik mishandler, så var jeg svært heldig fordi jeg hadde to personer som visste hva det var jeg gikk gjennom da de også hadde gått gjennom det samme selv.

Å ha noen som forstår hva man går igjennom er til uvurderlig hjelp. Jeg vil  gå så langt som å si at man burde holde seg unna de som ikke skjønner hva man har blitt utsatt for når man har blitt terrorisert av psykopater og narsissister, for med sin uvitenhet så kan slike mennesker støtte opp om mishandlingen pga deres manglende forståelse. Men man kan lære seg å forstå, slik at hvis man har en avvisende holdning til psykopati/narsissisme så kan man kan tilnærme seg problematikken gjennom filmmediet og tilegne seg nettopp den forståelsen som man mangler og på den måten utvikle empati overfor dem som har vært utsatt for psykopatene og narsissistenes mishandling.


Du vil under her finne en liste av filmer der skuespillerne gjør særdeles overbevisende tolkninger av individer som er narsissister og psykopater. Jeg har forsøkt etter beste evne å plukke ut filmer der handlingen kunne ha funnet sted i virkeligheten. De fleste av filmene kan man streame, dvs man skriver inn filmtittelen og årstallet den er laget og free streaming, f. eks Shattered glass 2003 free streaming i søkemotoren.


Shattered Glass 2003 – “Stephen Glass er en ny lysende stjerne på journalisthimmelen. Redaktøren i de største amerikanske avisene spiser av hånden hans, men det er bare et problem; alt Glass skriver er løgn.”

 
 

 

The Dark Truth Behind Diary of a Wimpy Kid

The Dark Truth Behind Diary of a Wimpy Kid

 

En pingles dagvok – Diary of a wimpy kid 2010: “En hysterisk morsom bestselgerbok får liv i denne suverene familiekomedien! Greg Heffley har en strålende framtid foran seg, men må først overleve den nifseste og mest ydmykende opplevelsen man kan komme ut for: ungdomsskolen. Og det blir ikke lett når han er omgitt av idioter med hårete fregner, truserøskende bøller og en muggen ostebit som fungerer som en atomdrevet jentelus!”

T1x0bYr0bgY

 

 

 

 

 

Pretty persuasion 2005 – “Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans.”

2vxN5ZRBt2s

 

 

 

Unforgettable 2017 – “Tessa Connover (Katherine Heigl) takler knapt slutten på ekteskapet sitt når eksmannen blir lykkelig forlovet. Men Tessas sjalusi tar snart en sykelig vending.”

RK6gcQuJ6LM

 

 

 

The Informant 2009 – “Mark Whitacre blir ufrivilling en nøkkelinformant når FBI etterforsker prissamarbeid i landbruksindustrien. I jakten på å samle bevis for myndighetene går han litt for langt og skillet mellom løgn og virkelighet blir stadig mer uklart og det viser seg at Whitacre kanskje ikke var rett mann for jobben.”

2w4pdDkYEAg

 

 

 

Riphagen 2016 -Nederlandsk film – “Denne biografien omhandle nederlenderen Andries Riphagen, som drev med pengeutpressing mot jøder under andre verdenskrig og var ansvarlig for hundrevis av dødsfall.” – Kan sees på Netflix.

FgJ2yqq6wRY

 

 

Young adult 2012 – “Dramakomedie med Charlize Theron om trøbbelet som oppstår når man vender hjem til barnsdomsbyen og tror at alt skal fungere nøyaktig som før. Den Oscar-vinnende skuespilleren Charlize Theron spiller Mavis Gary, en forfatterinne av tenåringslitteratur som vender tilbake til den lille hjembyen sin, for å gjenoppleve sine glansdager og vinne tilbake den nå lykkelige gifte ungdomskjæresten (Patrick Wilson). Men å vende hjem viser seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. På jakt etter fordums lykke, danner hun et merkverdig vennskap med en tidligere klassekamerat (Patton Oswald), som heller ikke har kommet seg helt over ungdomstiden.” Kan sees på Netflix

okfAW8OztkI

 

 

 

Needful things 1993 – Grøsser etter Stephen Kings kriminalroman om en djevelsk antikvitetshandler som hisser opp småbyens innbyggere til å gå løs på hverandre.

hKCJxsO1jt8

 

 

 

 

Enough 2002 – “Jennifer Lopez spiller rollen som serveringsjenta Slim som møter den perfekte mann i Mitch, en tilsynelatende kjærlig og omsorgsfull mann som i tillegg er en fremgangsrik og holden forretningsmann. Sammen innleder de et forhold som snart fører til et idyllisk ekteskap. Men etter at datteren Grace blir født, oppdager Slim snart at Mitch har en annen, mørkere side. Det er som om han er to helt forskjellige personer. Den ene er kjærlig, tillitsfull og fredsommelig, den andre truende, herskesyk, bedragersk og voldsom. Mitchs stadige sidesprang og truende oppførsel skaper etter hvert en så stor kløft mellom dem at Slim blir livredd både for sitt eget og den lille datterens liv. Samtidig får hun klar beskjed om at skilsmisse kun blir aktuelt over hans lik… eller hennes.” 

j3LVthzm88g
 
 
 
 
 
 
Misery 1990 – “Misery’ er navnet på en heltinne fra det 19. århundre. En heltinne som opptrer i bøkene til forfatteren Paul Sheldon (James Caan). Sheldon har blitt umåtelig populær og berømt gjennom sine bøker om ‘Misery’. En dag sitter forfatteren i bilen sin og kjører gjennom et vinterlig Colorado-landskap. Veien er glatt og uhellet ute. Sheldon krasjer og blir liggende hjelpeløs i vraket. Annie Wilks dukker opp – hun har tidligere jobbet som sykepleier – og hjelper Sheldon ut av vraket. Hun tar ham med hjem og forfatteren blir liggende hjelpeløs i hennes seng. Wilks er en av Sheldons faste lesere og beundrere. Hun blir besatt av tanken på at hun har forfatteren i sin makt – med muligheter til å påvirke hans arbeid – hans bøker. Og hun vil gjerne bruke denne makten…”
mAjDgTrToAk

 

To die for 1995 – “Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer.”

aznTvzx76u0


 

 

Savage Messiah 2002 – “Den sjarmerende og djevelske sektlederen Roch Thierault er overhodet i en liten og underlig sekt – som også inkluderer hans 8 koner og 26 barn. I den gjennomsiktige småbyen de holder til, bestemmer en kvinnelig sosialarbeider seg for å avlegge sekten et hjemmebesøk. På overflaten virker alt idyllisk og rolig, men hennes intuisjon sier noe helt annet. Hun føler nemlig en viss desperasjon og tristhet hos konene til sektlederen. Til tross for at kollegaene hennes mildt sagt er likegyldige til hennes reaksjoner, begynner hun å gå sekten nærmere i sømmene. Hun oppdager en historie om et dødt barn, underlige ritualer, samt sjokkerende fysiske og psykiske overgrep. Med fare for sitt eget liv og jobben, velger hun å kjempe for å frigjøre sektmedlemmene fra Roch`s sitt tyranni. Men hun møter sterk motgang. Den største er Roch`s utrolige evne til å manipulere både mennesker og offentlige systemer, noe som også inkluderer doms oppnevnte undersøkelser.”

ERX1ImACfvQ

 

 

 

We need to talk about Kevin 2012 – “Sterkt drama med Tilda Swinton, Ezra Miller og John C. Reilly om moren som opplever at hennes sønn Kevin er den ansvarlige for henrettelsen av flere medelever på sin egen skole. Eva (Swinton) må legge ambisjoner og karriereplaner på hylla når Kevin kommer til verden. Forholdet mellom mor og sønn er vanskelig fra første dag. Når Kevin er 15 år gammel begår han en grusom handling, og Eva må kjempe mot sine egne følelser av sorg og ansvar. Har hun noensinne elsket ham? Og i hvilken grad kan hun beskyldes for det Kevin har gjort?”

Mmf42pkfgZw

 

 

 

The Bad Seed 1956 – “Mervyn LeRoy laget tilbake i 1956 dette ganske så fascinerende psykologiske dramaet hvor altså noe så sjeldent og spesielt som en barnemorder står sentralt i tematikk og handling. Lille Patty McCormack spiller Rhoda Penmark, jenta som er et tilsynelatende veloppdradd sjarmtroll av ei jente, men som altså skal vise seg å være kaldheten selv!”

ooy8HTb8izw
 
 
 
 
 
 
Fierce people 2005 – “15 år gamle Finn (Anton Yelchin) bor hos sin mor (Diane Lane) i New York og drømmer om å tilbringe sommeren sammen med sin antropolog-far i den sydamerikanske jungelen, hvor han studerer den krigerske Yahomano-stammen. Men Moren sitt kokainmisbruk står i veien for denne eksotiske reisen, og i stedet innkvarteres de to på rikingen Ogden C. Osborne (DONALD SUTHERLAND) sitt eksotiske gods? Her opplever Finn overklassen og deres overdrevne livsstil på nært hold, og på samme måte som hans far studerer indianerne studerer Finn nå de rike. Imens forsøker moren iherdig å holde seg borte fra alkohol og kokain. Finn får et godt øye til Ogdens barnebarn Maya, men det går snart opp for han at enhver stamme har sine egne regler – spesielt når det kommer til hvem de slipper inn i varmen- eller ikke.”
D9QkIgpTFDg

 

 

A face in the crowd 1957 – “Elia Kazans film om Lonesome Rodney, en TV-stjerne som lanseres av Marcia Jeffries og får en farlig makt, men Marcia viser publikum hans sanne jeg og reiser fra ham.”

6Dicfa65I2E

 

 

 

Sleeping with the enemy 1991 – “Martin er den perfekte ektemann – på overflaten. Under er han sykelig pedant, katastrofalt sjalu og en farlig psykopat. For Sara blir ekteskapet et fengsel, der et blikk på en annen mann på en fest, eller en spasertur på stranden utenfor deres luksuriøse villa kan føre til avstraffelser og terror. Sara vil ut av fengselet. Under en seiltur benytter hun en kritisk situasjon til å gli stille og ubemerket ut i vannet. Ektemannen tror at hun ikke kan svømme og alle anser Sara som druknet. I virkeligheten har hun rømt – med nytt navn, nytt utseende, ny identitet. En tilfeldig telefon og funnet av hennes giftering i klosettet gjør at hennes mann skjønner at hun er i live – og han vil ha henne – død eller levende…”

dmLo53bNOiM
 
 
 
 
 
 
Mommie dearest 1981 – “Amerikansk film fra 1981 basert på Christina Crawfords bok om hvordan det var å vokse opp som adoptert datter av filmstjernen Joan Crawford. Joan adopterer to barn til tross for at hun er psykisk uegnet som mor.”
tUkE9qaVgmo

 

 

 

The Gift 2015 – “Livene til et ungt par blir satt på en intens prøve når en gammel skolekamerat av mannen begynner å levere mystiske gaver på døren deres, og en grusom hemmelighet blir avslørt etter å ha vært skjult i mer enn 20 år.” Kan sees på Netflix.

I3IiZU9JBuE
 
 
 
 

 

 

Notes on a scandal 2006 – “To kvinner fanget i et nett av behov og bedrag er senter for handlingen i Notes On A Scandal. De mange overraskende vendingene i fortellingen noteres møysommelig i dagboken til Barbara Covett (Judi Dench), en dominerende og ensom lærerinne som regjerer klasserommet i en forfallen statsdrevet London-skole med jernhånd.

Med unntak av katten Portia lever Barbara alene, uten venner eller fortrolige – men hennes verden endrer seg når hun møter skolens nye kunstlærerinne Sheba Hart (Cate Blanchett). Sheba synes å være den tvillingsjelen og lojale vennen Barbara alltid har lett etter, men når hun oppdager at Sheba har et forhold til en av hennes unge elever (Andrew Simpson) tar det gryende vennskapet deres en illevarslende vending. Når Barbara truer med å røpe Shebas hemmelighet både overfor hennes ektemann (Bill Nighy) og resten av verden, kommer Barbaras egne hemmeligheter og mørke besettelser til overflaten og blottlegger sviket som befinner seg i kjernen av begge kvinnenes liv.”

AruRpjQquQQ

 

 

Sins of the mother 1991 – “A charismatic Real Estate agent, Kevin Coe, is publicly proud of his mother, a prominent socialite, but privately he must put up with her constant belittlement’s and taunts. And while his latest girlfriend starts discovering the depths of his anguish, no-one connects him with a long series of violent rapes that have been troubling the area.” Kan sees I sin helhet på Youtube.

xMnceyT8PtE

 

 

 

A Cry for Help: The Tracey Thurman Story 1989 – “Tracey Thurman (played by Nancy McKeon) was married to an abusive man Buck Thurman (played by Dale Midkiff) who physically and psychologically abused her. Buck continues to harass Tracey, even after her after she gets goes through the available legal channels and obtains a restraining order against him. The police do little nothing to help Tracey. Buck brutally assaults Tracey Thurman and uses a knife to cut her throat right in front of the police and still they do nothing to help. Tracy then files a lawsuit against the city and the police department for failing adequately to protect her. 

A Cry for Help: The Tracey Thurman Story TV Movie 1989 is both a terrific and incredibly sad 80s made-for-TV drama. Nancy McKeon and Dale Midkiff both turn in terrific performances. Dale Midkiff gives a chilling performance as the abusive spouse and McKeon portrays the fear yet determination of Tracey Thurman flawlessly. For those that wonder what happened to Tracy Thurman, they definitely remember the powerful film. Watch A Cry for Help: The Tracey Thurman Story and take in a strong and powerful domestic drama. A Cry for Help The Tracey Thurman Story DVD is a TV movie filled with heart wrenching fear and drama.”

 

Bilderesultat for a cry for help 1989 pics

 

Psykopater i fire skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i tre av dem – http://olehartattordet.blogg.no/1512918696_psykopater_i_fire_skrekkfilmer_der_psykopatene_fr_som_fortjent_i_tre_av_dem.html

 

8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster – http://olehartattordet.blogg.no/1512929755_8_filmer_som_viser_hvordan_psykopatennarsissisten_idealiserer_og_forkaster.html

 

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist – http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html

Den ultimate filmen om psykopati som du kan vise til folk som ikke har erfart psykopater. Perfekt i undervisningssammenheng – http://olehartattordet.blogg.no/1526775133_den_ultimate_filmen_om_psykopati_som_du_kan_vise_til_folk_som_ikke_har_erfart_psykopater_perfekt_i_undervisningssamme.html

Når samvittigheten kurerer en sekundærpsykopat – http://olehartattordet.blogg.no/1528276370_nr_samvittigheten_kurerer_en_sekundrpsykopat.html

Journalister er videreformidlere av propaganda og storfinansen og krigsindustriens viktigste verktøy

Kritiske og selvransakende spørsmål eksiterer ikke i mediabransjen lenger, i stedet så har selvmedlidenheten og redselen for å miste jobben overtatt. Politisk korrekthet har erstattet selvinnsikten og yrkesstoltheten som den tidligere generasjon av journalister var i besittelse av. Og hadde de klart å gått i seg selv, dagens såkalte journalister, så ville de sett at det som faktisk var journalistisk arbeide i gamle dager det har i dag blitt byttet ut med videreformidling, og det har ingenting med virkelig journalisme å gjøre.

Journalistene er i dag ikke noe annet enn enn nyttige slaver for eierne i de mediebedriftene de jobber i. Gjør de ikke som eierne forlanger, så vil de være uten jobb og derfor kan de heller aldri klare å få til avslørende reportasjer og sette et kritisk lys på det som er galt her hjemme eller utenlands. Har noen av disse såkalt Journalistene selvstendige meninger og ryggrad, så er de svært dårlig til å vise det.

I dagens samfunn med untak av noen yderst få modige så fortjener ikke de som kaller seg journalister den tittelen. Yrkes tittelen på disse burde heretter være “Viderefomidlere av ferdiglagde konklusjoner” da det gir en korrekt beskrivelse av hva det er de egentlig holder på med. 

 

“Journalistikk dreier seg i liten grad om bare videreformidling av informasjon. Det dreier seg om selvstendig bearbeiding – fra det minste til det største. Seriøs journalistikk må altså være sannferdig. Det holder ikke at det trykte eller det talte ordet, bilder eller film bare virker troverdig. For det som virker troverdig behøver ikke å være sant. Her må journalistikken være kompromissløs.

Det finnes svært mange journalister som vil noe, som kan noe, og som ikke kommer til å gi seg uten videre. Men i det klimaet som finnes i dagens medieverden, har svært mange av dem problemer med å skaffe seg faste jobber. Dermed blir de forsiktige, mer orienterte mot å tilpasse seg, reddere for å si ifra, for å gå egne veier.

De vil virkelig noe, men jeg tror de aller fleste blir usikre og engstelige. “11-månederssyndromet” begynner å slite å gnage på dem. Disse forbannede engasjementene er en mare. De er bevisst gjort kortere enn et år. Dermed er ikke medieeierne forpliktet til å ansette journalistene fast. I en slik atmosfære blir det ikke enkelt å fungere kreativt for mange.”

Fra boken Journalistikkens uutholdelige letthet av Finn Sjue – 2013 https://www.adlibris.com/no/bok/journalistikkens-uutholdelige-letthet-9788202405724

 

“Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken.”
“Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme; når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering; når småskurken blir til storskurk.
«Drevet»; der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon; for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene, de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.
Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død.” https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Qldxq/Hovmod-knekker-serios-journalistikk

 

“Massemediene er blitt systematiske produsenter av uvitenhet», fastslår den prisbelønnede britiske journalisten Nick Davis, og betegner med tungt hjerte sin egen profesjon som korrumpert.
Det begynner å bli lenge siden norske journalister primært var drevet av det mål å avsløre makthavernes dobbeltspill og fantestreker på vegne av de avmektige. Julian Assange og nettstedet Wikileaks utfører i praksis en verdifull del av det arbeidet som journalister i tiltagende grad avstår fra. Bekvemmelighet, karrièrehensyn og personlig vinning tilsier at man isteden serverer de etablerte samfunnslag underholdning, oppskrifter og vintips.
Med mulig unntak av tilslørte bondepiker, utgjør det tilslørte her i verden et vesentlig større problem enn det avslørte.” https://www.aftenposten.no/meninger/i/kR3yB/Det-lognapne-samfunn

 

“Journalister har et selvbilde som «går ut over folkeskikk, presisjonsnivå og ikke minst magemål».
«Det er vaktbikkja, gravingen, samfunnsoppdraget og jeg veit ikke hva. 
Det er dette enorme spriket mellom å ikke kunne en dritt om et tema og 
så sette seg til doms på svært kort tid,» sa Skjeseth. 
Han påpeker at det er behov for kommentatorer med genuin kunnskap om det de skriver eller snakker om.”
http://www.ba.no/nyheter/article6646248.ece

 

“Dessverre har store deler av pressen forsømt sitt samfunnsoppdrag, og derfor må mange enkeltpersoner bruke sin tid til å gjøre jobben som pressen ikke gjør. Det skaper ikke akkurat velvilje eller betalingsvilje for pressens innhold, for å si det litt forsiktig.
Den som sover, synder ikke, sies det. Mulig det, men den som sover får heller ikke med seg at kildevernet forsvinner i dragsuget. Les Personvernnemndas vedtak og tenk litt på det.
Det er noen enkeltjournalister som gjør jobben sin, men de er få og de har ikke fått med seg resten av redaksjonen. Når vi møtes på Skup-konferansen neste år håper jeg å legge fram en lengre liste enn jeg har i dag.
Samfunnet vårt trenger pressen mer enn noen gang, men det vi trenger er en våken presse. Dere andre klarer vi oss fint uten.
Nå nærmer det seg jul, og jeg har bare et julegaveønske. Gi alle journalister en vekkerklokke!” http://www.journalisten.no/story/63090

 

“PR-manipuleringen av kriger og konflikter fortsetter, som lederen for Dag Hammarskjöld-programmet på Voksenåsen, John Y. Jones, nylig skrev i Dagsavisen. Han pekte på skandinaviske politikere som Göran Persson, Rune Gerhardsen og Bjarne Haakon Hanssen som gikk i PR-byråers tjeneste etter at de ga opp sine politiske verv. Flere kunne nevnes fra andre partier. Når tusenlappene flagrer, mister tidligere politikere gangsynet.

Jones peker også på det enorme PR-spillet som omgir Verdens Økonomiske Forum i Davos, dit norske universitetsfolk og journalister mer enn gjerne reiser og rapporterer ukritisk fra. Det er få av dem som tar det forbehold The Observer gjorde for noen år siden da avisen skrev at Davos var «et tempel for læren om det frie markeds fortreffelighet, åndelighet, demokrati og menn og kvinner i dyre dresser.»

Til slutt må nevnes den PR- og lobbyvirksomhet som norske og internasjonale hjelporganisasjoner har drevet i mange år og stadig driver. Her gjelder det å fremstille den krig, hungersnød eller naturkatastrofe som den enkelte hjelpeorganisasjon samler inn penger til, som den mest alvorlige og hjerteskjærende. Da jeg var Fritt Ord-professor ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved universitetet i Oslo, lot jeg mine studenter undersøke disse forhold; det var avslørende hva de oppdaget. 

Jeg tok opp dette i en tidligere Uriks-på-lørdag og skal her nøye meg med å påpeke at i USA må all slik virksomhet registreres. I Washington D.C. er det 30 000 registrerte lobbyister og utallige PR-byråer. I troskyldighetens Norge kreves det ingen slik registrering av lobbyister og PR-folk, til tross for at de med vekslende hell manipulerer politiker og medier.” https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/02/13/104603/pr-byraer-krigens-viktigste-vapen

 

“Mitt ärende med denna bok är att problematisera dramatiseringen av nyhets- och samhällsjournalistiken, skriver författaren Ann-Marie Åsheden i förordet. Vi vet idag mycket lite om denna dramatisering både i stort och i enskilda fall, och därmed även om medielogiken. Vi vet inte när den styr journalisterna, inte hur den förfalskar verkligheten, inte vad den utesluter. Vad vi vet är att medielogiken gör det allt svårare för journalistiken att leva upp till sin systemkritiska roll i demokratin: att ge medborgarna så sann och relevant information att de kan bilda sig en välgrundade åsikter om förhållanden i samhället. Jag, skriver Ann-Marie Åsheden, är rädd att medielogiken håller på att destruera den mäktiga journalistiken inifrån. Därför är det hög tid att genomskåda den.” https://www.adlibris.com/no/e-bok/genomskada-medielogiken-9789198150636

 

Medias påvirkningskraft, fokusering og informasjonskløft

University, College, Higher Education, Memorization, Propaganda, Indoctrination, DogmaMQfDNWWEpDk

 

Propaganda Buries Facts & Manipulates Emotions – Abby Martin with Chris Hedges 

drQeF30PBgs

Relatert lesning: Fake news – mainstream media snakker med kløyvd tunge – http://olehartattordet.blogg.no/1488845724_07032017.html

 

Media, propaganda og språkets påvirkning – https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3

Og ofre sine venner og famile på krigens alter for en elite som ikke er noen elite av noen annet enn bunnen på ei søpledynge

http://nordnorskdebatt.no/article/over-norge-pa-storkrig-mot

Ved en eventuell krig, kommer Ine Erikssen, Erna Solberg og resten av eliten som ikke er en elite av noe annet enn bunnen av ei søpledynge til å kjempe i den krigen, eller kommer de til å gjemme seg som feige rotter og være de eneste overlevende etter en slik krig slik at de kan føre menneskeheten videre ? Skulle det være tilfelle, så foretrekker jeg at kakerlakkene arver jorden. 

Og dere som villig vil kjempe for disse parasittene, jeg forstår at dere vil satse deres egne liv for å beskytte noen som ikke en gang har mot nok til å kjempe og dø sammen med dere, men er dere også villig til å ofre deres egne venner, familie og barn for beskytte noen som kun bruker dere som brikker i et spill ? 

Tenk dypt etter hva jeg sier her, for å velge bort dem man har tettest bånd til, sitt eget kjøtt og blod , sine nærmeste, så man i stedet kan tjene noen som kun er ute etter å utnytte en, da øker også sjansen for at de man har kjær skal får satt sine liv i fare, at de kan bli alvorlig skadet, ja at de til og med må bøte med sine liv.

Hør på hva krigsveteran Mike Prysner har å si i denne fire minutters lange talen, for har du ikke forstått hva jeg vil fram til over her så du vil forhåpentligvis forstå det etter å ha hørt på ham. “Amazing speech by war veteran” https://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8

“Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden. Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.  

Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. 

Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.

Vi ser nå deres siste desperate forsøk for å få full kontroll. Korrupsjon, vold, tortur, krig, utpressing, hvitvasking av penger, økonomiske leiemordere, falske flagg angrep, medias løgner og hjernevaskede ordreadlydere som frivillig har latt seg omforme til sekundærpsykopater, og alt er i regi av av primærpsykopatene som har skrevet manus og trekker i trådene bak kulissene.” http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Når et befal forstår at han er med på å opprettholde et psykopatisk system og tar ansvar – http://olehartattordet.blogg.no/1472675549_nr_et_befal_forstr_at.html

Ondskapen må synliggjøres for å kunne tilintetgjøres

“Hannah Arendt skrev allerede i 1964 om motviljen mot å kritisere og dømme andre mennesker. Det ble betraktet som ufint og vulgært å beskrive en annen person som ond. Noen stiller seg sikkert tvilende til benevnelsen. Hva har vi å vinne ved å utpeke mennesker og handlinger som grusomme og onde ? Oppfordrer ikke det til hat og demonisering, noe som ikke virker som en farbar vei ?

Jeg mener det er nødvendig å snakke om ondskap, grusomheter og ondsinnethet. Ikke for å demonisere, hevne seg eller hate, men for å synliggjøre ondskapen. I trenden å “forstå” overgriperen – uansett om det handler om en femten år gammel mobber eller en trettisju år gammel konemishandler – ligger det ofte en tendens til å unnskylde og dermed skjule ondskapen. Hvis vi fortsetter å dekke over, unnskylde og forminske ansvaret for de onde handlingene som tross alt begås, risikerer vi å gjøre det vondt verre. Ondskapen må synliggjøres for å kunne tilintetgjøres.”

Ann Heberlein, fra hennes bok: Det var ikke min skyld, kunsten å ta ansvar

 

Forskjellen på forsvar og vold – http://olehartattordet.blogg.no/1459796158_forskjellen_p_forsvar.html

 

Positiv tenking et redskap for undertrykkelse, eller prostituer sjela di og smil på kommando – http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html

 

Ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting – http://olehartattordet.blogg.no/1500682778_ekte_lysarbeidere_snakker_ikke_om_lys_og_hyggelige_ting.html

Objektiv moral ?

“I England er det ikke kriminelt å slå barn (i 2008 var det ikke det, da denne boken gikk i trykken), og i en del kretser betraktes det fremdeles som et naturlig innslag i barnets oppdragelse. Innebærer det at å gi barn ørefik er feil i Lund eller et annet sted i Skandinavia, men akseptabelt i   England ? Naturligvis ikke. Uansett hvor en ørefik utdeles, er handlingen gal. Det er nemlig galt å slå barn (andre også, for den saks skyld).

I korthet går den kulturrelativistiske teorien ut på følgende: Utgangspunktet er at ulike kulturer har ulike moralske koder. Det er kodene innenfor hvert samfunn som avgjør hva som er riktig i nettopp dette samfunnet. Om en handling ifølge samfunnets kodeks er riktig, så er den riktig uansett hva andre som bekjenner seg til andre moralske koder måtte mene.

Kulturrelativistene hevder at det ikke finnes noen mulighet til objektivt å bedømme om en kulturs moralkodeks er bedre enn en annen. Det egne samfunnets moralkoder har ingen særskilt stilling, det er ganske enkelt bare en kode blant alle andre. Relativistene avviser forekomsten av en universell sannhet innenfor etikk: Det finnes ingen moralsk sannhet som gjelder for alle mennesker i alle tider. Dessuten er det arrogant å dømme og bedømme andre menneskers handlinger og adferd. Kulurrelativistene mener at vi skal anta en tolerant holdning overfor andre kulturer.

Resonnementet får unektelig en del mindre ønskeverdige konsekvenser. Det umuliggjør kritikk, både av vårt eget og andres samfunn. Moralsk forandring og forbedring blir også umulig. For eksempel ville det ha vært umulig å kritisere og dermed avskaffe slavehandel. Uten kritikk skjer det ingen reformer. Hvis man er av den oppfatning at vi ikke kan påstå at visse former for skikk og bruk, normer, verdier og prinsipper er bedre enn andre, må vi, i toleransens navn, akseptere at en del samfunn praktiserer dødsstraff og tortur, og at noen kulturer forfølger jøder og homoseksuelle.

Det finnes imidlertid et par svakheter i det kulturrelativistiske resonnementet. Den første handler om gapet mellom er og bør. At noe er på en bestemt måte, for eksempel at kvinner tjener mindre enn menn, eller at somaliere praktiserer kjønnslemlesting av kvinner, er ikke det samme som at det bør være slik. Hvis vi hadde akseptert at det som foreligger, det som er, er riktig – det vil si at det bør være på den måten – hadde vi sannsynligvis fortsatt bodd i grotter. Hva som er riktig og galt , er ikke bare et spørsmål om smak og behag. At det finnes ulike skikker i ulike samfunn, behøver ikke innebære at det ikke finnes objektive verdier, at det ikke finnes noe som i objektiv forstand er riktig og bra.

Vi kan tross alt finnen noen felles verdier i ulike kulturer. I alle kulturer er det høyt verdsatt å ta seg av sitt avkom, det betraktes mer eller mindre  som en plikt å sørge for sine barn. I de fleste kulturer hersker det også enighet om at det er viktig å snakke sant. Videre anses det som en plikt å redde liv, og det er forbudt å drepe uskyldige. Altså finnes det likevel en del punkter som mennesker er enige om.

Hvorfor er vi så redde for å kritisere hverandre og hverandres tradisjoner, skikk og bruk ? Jeg tror det handler om at mennesker ikke vil <<bry seg>>. Kansje er det også et uttrykk for <<toleranse>>, men jeg mener at vi skal passe oss for å tolerere intoleranse og undertrykkelse. Det er ikke alt som passer seg! Alle ideer, ideologier og ulike former for praksis er ganske enkelt ikke like bra.

Til tross for mine innvendinger mot det kulturrelativistiske resonnementet er det en del å lære av det. For det første bør vi ta på alvor advarselen om å ta for gitt at våre egne preferanser alltid er riktige og sanne. Det finnes ikke rasjonelle svar, ikke noe som objektivt sett er riktig eller galt i alle spørsmål, selv om jeg mener at det finnes riktig og galt i enkelte grunnleggende spørsmål. Dessuten er det viktig med åpenhet – å forsøke å se bort fra og se gjennom våre egne preferanser og fordommer når vi betrakter andre menneskers livsstil.”

Fra boken: Det var ikke min skyld! Kunsten å ta ansvar av Ann Heberlein – 2008

Det var ikke min skyld!

 

dIEemKcy-4E

 

wdATpjW9uHo

 

Hvorfor sannheten og løgnen ALLTID VIL være fiender

Bilderesultat for pics of angel and devil on shoulder

 

En gang for lenge siden var Sannheten og Løgnen på en reise sammen med Ilden og Vannet. På veien møtte de en dyreflokk som de alle hadde lyst på. De diskuterte dette og fant ut at det mest rettferdige var å dele flokken i fire deler og ta en del hver. På den måten fikk alle like mye. 

Men løgnen var grådig og ville har mer. Derfor gikk han bort til Vannet og hvisket: “Jeg må advare deg, Ilden har tenkt å ta dyrene dine. Han vil brenne opp gresset og trærne langs elva der du bor og jage bort dyreflokken. Jeg synes du skal slukke ilden med en gang, slik at vi kan dele flokken hans.” Vannet var dum nok til å høre på Løgnen. Han kastet seg over Ilden og slukket ham.

Så gikk Løgnen til Sannheten. “Se hva Vannet har gjort, han har drept Ilden og tatt dyrene hans. Vi bør ikke være sammen med slike som ham. Vi bør ta alle dyrene og løpe opp på fjellet.” Sannheten trodde på løgnen og var enig, og sammen jaget de helle flokken opp på fjellet. “Vent på meg,” ropte Vannet og løp etter, men han kunne ikke løpe oppover bakken og måtte bli igjen nede på sletta.

Da de nådde toppen av fjellet, snudde Løgnen seg mot Sannheten og ropte: “Nå lurte jeg deg, din tosk. Gi meg dyrene dine og bli tjeneren min ellers knuser jeg deg!” “Du har nok lurt meg,” sa Sannheten, “men tjeneren din blir jeg aldri!” Så begynte de å slåss, og de sloss i mange dager. Ingen ville gi seg, og til slutt ble de enige om å rope på Vinden og be ham utpeke en vinner. 

Vinden kom med stor fart opp fjellsidene, og hørte på det de hadde å si. “I denne kampen er det ingen vinner eller taper,” sa Vinden. “Dere to skal alltid kjempe mot hverandre. En gang vil Sannheten vinne, en annen gang Løgnen, og da må Sannheten reise seg og kjempe videre. Sannheten skal slåss mot Løgnen til verdens ende, og han må alltid passe seg, slik at han ikke blir knust en gang for alle.” Og den dag i dag er Sannheten og Løgnen i slåsskamp med hverandre.

Etiopisk eventyr

 

“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.”

Michel de Montaigne

Byråkratiets fremste kjennetegn er dets impotente evne til å tilpasse seg virkeligheten

“Byråkratiet er en verdensomspennende sykdom som truer den moderne staten. Mange forfattere har behandlet dette emnet, men har mislykkes i å fremstille hva slags alvorlig onde det er. De har foretrukket å behandle det som en av disse latterlige små ulempene i det daglige livet som man ikke kan bli kvitt. Det jeg her vil vise, er at det ikke skader å le av byråkratiet, så lenge vi husker at vi så må tilintetgjøre det, for hvis ikke så kommer det til å tilintetgjøre oss.

Først og fremst så må vi være forsiktige, slik at vi ikke blander sammen byråkrati og administrasjon. Byråkratene hilser selvfølgelig en slik sammenblanding med begeistring og tar den som et påskudd for å hånlig kunne si: “Hva ? Kan dere tenke dere et samfunn uten administrasjon i et moderne samfunn der dets funksjoner hele tiden vokser i omfang og hele tiden blir mer og mer innviklet ?” Byråkratiet begynner der det den nyttige og anvendelige administrasjonen slutter, når de embedsverk, som gjennom den normale administrasjonen fungerer, viser en sykelig tilvekst som ikke står i noen som helst proposisjon til den nytten de gjør, da blir de parasitter som suger livskraften ut av verten.

Byråkratiets dødvekt har en altomfattende effekt som griper inn i samfunnets ledende sjikt med en lammende innvirkning på all virksomhet. Den er som et virus som er tilstedet i alle blodårer i samfunnskroppen. Dette viruset smitter alle det kommer i kontakt med uansett hvor langt det er fra kilden, med en selvgod og travel dumhet.

Det spesielle symptomet som avslører virusets nærvær, er dets uslukkelige tørst etter papir. Hele dagen lang sysselsetter pasienten seg med å fylle ut skjemaer, og han får sine underordnende til å gjøre det samme, som han igjen skal granske. Han kan ikke lenger gi en muntlig order, eller diskutere et spørsmål kortfattet og i raske ordelag. Han skriver og sender notater og krever notater i retur som skal støtte seg på rapporter.

Alle embedsverk har en naturlig tilbøyelighet for å utarte. De glemmer litt etter litt at hensikten med deres eksistens var at de hadde en spesifikk oppgave der formålet var at de skulle være et redskap som skulle utføre en angitt tjeneste. Men de blir så overbevist om at de som embedsverk utgjør et mål i seg selv og at allmenheten bare eksisterer for å gi dem mulighet  for å utøve sin energi og livlige oppfinnsomhet. Det betrakter allmenheten som en kunstner oppfatter sitt materiell, som han kan forme som han finner det for godt. Ifølge deres oppfatning ble allmenheten skapt bare fordi at byråkratiet en dag skulle få makt over dem og svinge pisken over dem.

Dypt overbevist om at dette er rett og riktig ser byråkratiet selvfølgelig ingen grunn til å sette begrensinger for seg selv. Tvert i mot betrakter den sin egen tilvekst som et tegn på et virkelig livskraftig samfunn. Hvert nytt embedsverk er en triumf for framskrittet som hele byråkratiet må strebe etter å opprettholde, selv etter at den spesielle oppgaven er sluttført. 

Byråkratiet ruver evig over samfunnet, det søker virksomhetsformer som kan ha unngått deres omfattende kontroll, og er alltid beredt til å foreslå nye restriktive tiltak. Byråkratiet hyller den trossretningen der et liv uten regelverk og skjemaer er et liv i barbari og at vi først blir siviliserte når vi har blitt dressert. Den aller minste lille nye lov tjener dessuten på en vidunderlig måte byråkratiets formål gjennom at det krever ny byråkrater for sin tvangsfullbyrding.

Å skape en forskrift er å skape en mulighet til å bryte den.  Å skape en overtredelse er å skape en ny myndighet for å undertrykke den. Vi kan forestille oss ett fullstendig organisert byråkratisk samfunn, der ikke en gang den mest lovlydige borger skulle kunne unngå å begå så mange lovovertredelser hver eneste dag, at et dusin byråkrater skulle få arbeide med med å overvåke han.

Det menneskelige livets detaljer savner interesse for byråkratiet om de ikke faller inn under de kategorier og punkter som er å finne i byråkratiets skjemaer. Byråkratiet kjenner seg krenket ved tanken av at et ubetydelig menneske kan forstyrre deres majestetiske rytme og strenge tidstabeller, da den byråkratiske tiden er den eneste tiden man regner med, og den har sine egne uforanderlige lover.
 

Av alle styresett, så er det demokratiet som har mest å frykte fra byråkratiet, fordi det ligger i dets vesen og respektere grunnloven og rygge tilbake for hver vilkårlig maktutøving. Derfor gir den etter for byråkratiet. Og derfor kan disse uforstyrret legge ut diktaturets garn midt inne i demokratiet. Deres diktatur har ikke noe navn og ingen synlig leder, men den besetter alle  strategiske punkter, slik at tyranniets grunnvoller ligger klare når en kampgruppe og deres ledere tar makten over staten.

Dypere sett så har byråkratiet forberedt det hele i forveien gjennom å bedøve medborgernes samvittighet og evne til å tenke selvstendig, ved å få ham til å glemme frihetens sanne betydning. Og så en vakker dag våkner han opp å ser at det ikke er noen stor forskjell mellom han selv og en undersått i en despotisk styrt stat. Han hyller ikke lengre en frihet, som ikke lengre er noe mer enn enn et slagord i offisielle taler. Han forsøker ikke lengre å forsvare den, han vet ikke en gang hvordan skulle fått det til om han så ville det.

Skal menneskene klare å møte problemene i fremtiden og ha en sjanse til å løse dem, så må det gjøres drastiske endringer for å hindre at administrasjonen utarter og forvandles til byråkrati.”

Jules Romains 1945