Science fiction har i mange tilfeller forutsagt fremtiden. Her finner du tre slike romaner som kansje forutsier The Great Reset, og ingen av dem stemmer overens med Klaus Schwab og co sine planer og ønsker. De tre bøkene er både spennende og tankevekkende. Alle tre anbefales på det sterkeste:
Brainwave av Poul Anderson (Norsk tittel Hjernesjokk):
Uten at innbyggerne vet det, har vårt solsystem i millioner av år vært fanget i et kraftfelt som har undertrykket intelligensen. Når solsystemet endelig bryter løs fra kraftfeltet og dets hemmende effekter, begynner en bemerkelsesverdig endring hos alle levende vesener på jorden.
Shikasta av Doris Lessing. Boken kan leses i sin helhet på norsk her:
I mange årtusener trives de innfødte i Rohanda i fredelig sameksistens og akselerert utvikling. Men pga en uforutsett kosmisk omstilling, degenerer denne utviklingen
Fratatt sine ressurser og en jevn strøm av et stoff kalt SOWF (substans-av-vi-følelse), utvikler de innfødte en “degenerativ sykdom” som setter målene til individet foran målene til samfunnet.
Shammat utnytter denne forstyrrelsen og begynner å undergrave og infisere de innfødte med sin ondskap. Når Rohanda har endret seg til grådigheten og konfliktens arnested, endres planetens navn til Shikasta (den rammede). Senere i boken blir Shikasta identifisert som Jorden.
I et forsøk på å hindre Shammat sine planer for Shikasta og korrigere de innfødtes degenerering, blir en Canopean-utsending sendt til planeten. Hans navn er Johor og han tar form som en av de innfødte og begynner å identifisere de individene som ikke har degenerert for mye og er mottagelige for hans korrigerende instruksjoner.
The Omega point av Whitley Strieber. Ikke utgitt på norsk dessverre:
Når dommens dag kommer, så vil det bli umulig å snike seg unna. Hvis det som denne boken formidler stemmer, så er Schwab og co sine planer dømt til å mislykkes.
Voldsomme solstormer herjer kloden, og kometer og asteroider truer med å gjøre slutt på livet på jorden. De velstående i verden gjemmer seg i store underjordiske bunkere, men selv de vet at de ikke kan overleve uten et mirakel.
Det hele avhenger av en mann – en ung psykiater ved navn David Ford – som kanskje har makten til å redde verden. Nyansatt ved den ekstravagante Acton Clinic møter Ford mennesker som ser ut til å forstå hva som skjer. Noen kan til og med ha en ekstraordinær kunnskap om hva som kommer. En av dem er den vakre og gåtefulle Caroline Light. En annen er den utspekulerte eks-CIA-agenten Mack Graham, en dyktig morder med tvilsom lojalitet.
Det blir nå mere og mere klart at vaksinene som skulle redde liv de har motsatt effekt, og fører til alvorlig sykdom og død. Det ble påstått at de som tok vaksinene tok et informert valg, men å la seg forføre av propaganda og indoktrinering har ingenting med informert valg å gjøre.
De som derimot ikke tok vaksinene, de tok til seg supplemerende informasjon der de sammenlignet propagandaen msm, helsevesenet og politikerne viderefomidlet for legemiddelindustrien.
Til slutt så ble disse opplysningene til et bokstavelig talt fjell med reell dokumentasjon som viste, og fortsetter å vise, at det å ikke ta vaksinene der man ikke visste noe om langtidsvirkningene, det var en rasjonell og riktig avgjørelse. Det vil med andre ord si at det var vi som valgte bort vaksinene som var de som i realiteten tok et informert valg.
Og når flertallet til slutt forstår hvor grundig de har blitt ført bak lyset, så vil de ansvarlige for den største forbrytelsen i menneskehetens historie begynne å rette pekefingeren mot hverandre i et forsøk på slippe unna skyld og folkets raseri. Om de klarer det gjenstår å se.
“Vaksinasjon er frivillig. I Norge har det vært frivillig hele tiden. Jeg ser at noen har kritisert det massive presset på å bli vaksinert. Men det har likevel vært opp til hver enkelt om de ville få stikket i armen. Og slik er det nå også.” Ove Mellingen redaktør i Telemarksavisa
“I teori var det frivillig, men i praksis var det ikke. For at et valg skal være fritt må det kunne tas uten press, uten betingelser, uten noen form for straff, trusler eller eksklusjon.” Ann Arnecke
“En Ahus-ledet studie gjennomført ved seks sykehus i Norge tyder på at gjennomgått covid-19 ikke øker faren for hjertesykdom.
Som del av PROLUN-studien har Ahus-forskere i samarbeid med fem andre sykehus i Norge undersøkt hjerte- og lungefunksjonen til pasienter etter sykehusinnleggelse med covid-19.
178 pasienter i alderen 44-72 år ble undersøkt 3 og 12 måneder etter gjennomgått covid-19-sykdom. Av de undersøkte hadde 35 hatt intensivbehandling og 74 hadde selvrapportert tungpust tre måneder etter sykdom.
– Vi fant ingen endring i hjertefunksjon fra tre til tolv måneder etter covid-19, og det var ikke endring i tendens til hjerterytmeforstyrringer. Vi fant heller ikke mer hjertesykdom hos de som rapporterte vedvarende tungpust etter covid-19, sier Tarjei Øvrebotten, stipendiat ved Ahus og førsteforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i tidsskriftet Clinical Cardiology. Resultatene har siden fått internasjonal medieoppmerksomhet.”
– Når man argumenterer for at vaksiner skal brukes i samfunnet, så er det kritisk viktig at man informerer om hvorfor og hva hensikten faktisk er. Her ser jeg rett og slett ikke at det er noen hensikt.
Grødeland mener at friske personer under 65 år burde bli frarådet å ta dose fire. – Jeg har ikke noe imot at folk kan få lov til å velge selv, men det faglige rådet burde ganske klart være å fraråde folk til å gjøre det.
Hun trekker fram bivirkningene myokarditt/perikarditt og menstruasjonsforstyrrelser, som er funnet i denne aldersgruppen.
– Vi vet at sannsynligheten for at de inntreffer øker ved flere doser. Så derfor ville jeg frarådet friske personer å ta fjerde dose.”
– Enhver vaksine innebærer en risiko for bivirkninger. Er det da forsvarlig å tilby dette, når man vet at den individuelle helsegevinsten av oppfriskningsdosen trolig er liten?
– Dette er en av grunnene til at vi ikke har sagt at alle bør ta en ny dose, men at den enkelte kan vurdere dette. Som sagt må man være klar over risikoen for bivirkninger.”
“Fredag i forrige uke besluttet regjeringen, ved helseminister Ingvild Kjerkol i spissen å tilby en fjerde vaksinedose til hele den voksne befolkningen, men hun skal ikke ta den selv.”
“Karl-Erik har vært syk i 14 måneder etter koronavaksine. Nå etterlyser tobarnsfaren at han og andre som kan ha fått skader etter vaksinene får bedre hjelp og informasjon fra helsemyndighetene.
– Det var sterkt anbefalt å ta andre dose, så det hadde jeg ingen betenkeligheter med å gjøre. Jeg er ingen vaksineskeptiker, forteller familiefaren. Begge dosene var av typen Pfizer. Tre uker senere ble han syk med influensasymptomer.
– Jeg lå strak ut i tre dager og trodde det var influensa. Problemet var bare at symptomene aldri ga seg, forteller Hordnes.
– Det kan beskrives som en ekstrem utmattelse. Jeg har en tunghet i kroppen, med nummenhet i både armer, bein og fjes, forteller Karl-Erik Hordnes.
14 måneder etter at han ble syk er det ingen tegn til bedring. – Jeg har hele tiden trodd at det ville forsvinne i neste uke eller neste måned. Uvissheten over å ikke vite hvor lenge dette vil vare, og at jeg ikke får noe hjelp, er tungt, sier Karl-Erik Hordnes.
Plagene har gitt han store utfordringer både på jobb og hjemme. Han forteller at han har vært sykemeldt siden bivirkningene startet, men har klart å jobbe opp mot 40 prosent.
Han stiller opp for å være et ansikt for mennesker som sliter med ettervirkninger etter koronavaksine.
– Det har vært litt fokus på kvinner som sliter med menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinene. Ellers har jeg bare hørt om friidrettsløperen Filip Ingebrigtsen som fikk en sesong ødelagt av vaksinen, sier Hordnes.
42-åringen mener helsemyndighetene må gjøre mer for å hjelpe mennesker i hans situasjon.
– Når man legger opp til storstilt vaksinering, må man også ha et system som fanger opp de som blir vaksineskadde og gi de et behandlingstilbud, sier han. Så vidt jeg og min fastlege vet finnes det ingen behandlingstilbud for de som har skader fra vaksinen, sier 42-åringen.”
Ifølge filmen rommer vaksinen noe som gjør at blodet danner klumper, det blir forurenset. Obdusentene drar ut lange tråder fra årene, omtrent som ekkelt sjøgress. Når de tørkes, ser de ut som fremmede fostre.
Det er så mange eksempler på dette i filmen at det er vanskelig å betvile at det virkelig forekommer.
Likevel snakkes det ikke om det.
Hvor lenge tror myndighetene at deres troverdighet varer? Den er allerede på hell og minker dramatisk. For hver film eller artikkel synker den, for nå har folk for alvor begynt å dele.
Det er ikke ofte jeg leser en bok på godt over tre hundre sider på en dag, men boka om Jens Evensen var rett og slett umulig å legge ifra seg når jeg først hadde begynt på den.
Nå nærmer det seg jul, og bøker er fremdeles en populær julegave. Jeg kan på det sterkeste anbefale boka om Evensen som passer til alle i alderen fra 15 til 100 år.
Før jeg leste biografien om Jens Evensen så visste jeg lite om ham. Jeg kan så vidt erindre at jeg så ham på TV da jeg var yngre. Det er Jens Evensen vi kan takke for at Norge er et rikt land, men de færreste vet hvem han var.
Hadde vi i dag hatt politiske ledere av Evensens kaliber så ville Norge vært i gode hender, dessverre så er det motsatte tilfelle. Der Evensen satte Norge og det norske folk først så er dagens politikere av en helt annen art der flertallet av dem kun er ute etter å mele egen kake og tjener helt andre krefter en Norge og det norske folk.
Jeg sier meg helt enig med Jan Kjærstad som sa dette etter å ha lest boken om Evensen: “Det ville ikke være helt urimelig om alle nordmenn, av ren takknemlighet, hadde en byste av Jens Evensen i sine hjem.”
“Vet nordmenn at det var Jens Evensen som stod fram og grep muligheten på Norges vegne da det gjaldt som mest, at han er Olje-Norges far, og at ingen annen nordmann opp gjennom tidene har hatt større positiv innvirkning på Norges økonomi og rikdom?
Kjenner nordmenn til at det er Evensens kongstanke som er grunnlaget for at oljen, fisken og mineralene eies av folket og skal beskytte verdier for våre barn og barnebarn, og at det norske Oljefondet er verdens største fond i sitt slag, hvor hver nordmann eier godt over en million kroner hver? Som havrettsminister fikk han tilnavnet «havrettens far».
Navnet fikk han fordi det var han som førte i pennen det som skulle bli den moderne havretten, FNs nye oppdeling av verdenshavene med den økonomiske sonen på 200 nautiske mil, som ga Norge rettigheter til ressursene i havet og havbunnen i et område åtte ganger større enn Fastlands-Norge. Det er denne sonen som sikrer nordmenn nasjonal råderett over både olje, gass og fisk, med andre ord utgjør bærebjelken i Norges moderne velstand. Jo, Norge og verdenssamfunnet har mye å takke Jens Evensen for.
Jens Evensen hadde visjonene, og han grep mulighetene. Han er et eksempel på at en leder kan spille en avgjørende rolle for sitt lands framtid og muligheter.”
Boken kan kjøpes i papirutgave her, som lydbok (mp3) her og som ebok her
Norske politikere har byttet ut idealisme med ett jag etter profitt, mener forfatter og samfunnsdebattant Espen Ellingsen, og det er lett å si seg enig. Han har skrevet bok om hvordan man kan tjene penger på å være politiker.
Ordet demokrati blir i dag brukt som skalkeskjul av politikere som er mye mer interessert i å mele sin egen kake enn å tjene folket, der de har omkonstruert systemet til å gagne dem selv og ikke dem de er satt til å tjene.
Boka på 80 sider gir leseren særdeles god innsikt i et manipulert politisk system som de færreste dessverre kjenner til. En liten bok vil kansje mange si, men man skal ikke dømme en bok utifra dens sideantall, men utifra dens innhold. Boka til Ellingsen er velformulert og lettlest. En engasjerende og særdeles viktig bok som anbefales på det sterkeste.
Teksten fortsetter under bildet
Utdrag fra boken Politikerhåndboken av Espen Ellingsen:
“Alfahannene og alfahunnene i ethvert politisk parti har alltid en finger med i spillet når styreverv og maktposisjoner fordeles. Gjennom forslag og valg med deres signatur fordeles verv og styreposisjoner dem imellom. Nyankomne, ferske politikere blir avhengige av de sterkes gunst for å tilegne seg verv og posisjoner.
Gjengangerne sitter som regel som styreledere eller styremedlemmer i offentlige og private selskaper der honorarene er fordelaktige. Som regel besitter ikke En politisk gjenganger kun i ett styreverv som betales godt, men flere.
Teksten fortsetter under bildet
Ofte har de selv vært med på å heve honorarsatsene etter prinsippet <<fordi vi fortjener det>>, etter mange år i ulike politiske maktposisjoner. De har pondus og mandat til å bestemme sine godtgjørelser selv.
Gjengangere passer på seg selv. Gjengangere som sammen med sine våpendragere får partiet med på å kumulere dem, reinstalleres i maktposisjoner med påfølgende fordelaktige godtgjørelser.
Det er ikke uvanlig i kommunestyrer og fylkesting rundt om i Norge at politiske gjengangere går løs på sin fjerde, femte eller sjette valgperiode som folkevalgt politiker. Da blir spørsmålet:
Hvorfor orker en politisk gjenganger <<samfunnsdugnaden>> valgperiode etter valgperiode, ofte i flere tiår, når det til stadighet ropes høyt opp om stort arbeidspress og slitasje for folkevalgte politikere ?
Teksten fortsetter under bildet
Det det ofte ikke fortelles om er hva den reelle samfunnsinnsatsen egentlig handler om for mange av dem, nemlig maktposisjoner som generer profitt.
Den dyktige politiske gjengangeren konsentrerer seg om de oppgaver og maktposisjoner innenfor politikken som gir best uttelling i forhold til godtgjørelser og styreposisjoner. Når partiet velger sine representanter til styreverv vil man ofte finne politiske gjengangere i styreposisjoner der honorarsatsene er fordelaktige, men sjelden i utvalg og komiteer som ikke godtgjøres.
Kritiske røster hevder at verv og styreverv innenfor og utenfor det lokalpolitiske livet kan partiene og kommunestyret tildele innbyggere med kompetanse innenfor fagfeltet. Dette gjøres i liten grad, da politikerne hevder de selv må ha kontroll på disse posisjonene.
Teksten fortsetter under bildet
Heldigvis for demokratiet har en valgperiode i Norge en varighet på fire år. På den måten kan mette tillitsvalgte byttes ut med nye friske hoder. Det skjer sjelden. Politiske gjengangere viser overraskende nok få tegn på langtidsslitasje. Reelt sett er bare to tredeler av bystyre og fylkestingtaburettene på valg.
Politiske gjengangere som besitter maktposisjoner i folkestyret og i eget parti kumulerer ved hjelp av andre nærmest seg selv til en ny valgperiode. Politiske gjengangere har blitt mer synlig på sosiale arenaer og i media. Viktige som uviktige saker frontes. Markedsføring av seg selv er en lur måte å bygge seg opp som mektig politisk gjenganger på.
Teksten fortsetter under bildet
For å beholde godtgjørelser og styrehonorarer i en ny valgperiode får man hjelp av andre til å kumulere seg inn på en sikker plass. Tilbakebetalingen avtaler man på forhånd, slik at når tiden er moden kan man hjelpe sine allierte inn i fordelaktige verv og styreverv.
Om man vil bevare sine politiske maktposisjoner må man når man ser det er nødvendig, dolke motstandere i ryggen og påse at de ikke reiser seg.
Legg skylden for løftebrudd på politikerkollegaer eller meningsmotstandere, slik at løftebruddet vil hefte ved andre. Løftebrudd kan man leve med hvis man er påpasselig, helt frem til dagen man blir pensjonist.
Teksten fortsetter under bildet
Man blir heller ikke minstepensjonist som folkevalgt politiker. Egne regler i det kommunale og statlige pensjonssystemet styres i din retning slik at du etter tre valgperioder som folkevalgt har opptjent gode pensjonsrettigheter.
Lær av den rådende kulturen: For å opprettholde politiske maktposisjoner og godtgjørelser, unngå systemendringer som kan føre til at mange mister fordeler. Viser det seg derimot at systemendringen man ønsker bare omhandler noen få, kan man med letthet i allianse med andre sterke politiske gjengangere innføre systemendringen.
Det kan være lurt å alliere seg med politikere i alle farger, under ulike politiske vinder.”
“Et av dagens problemer når det gjelder de folkevalgte (på alle nivåer) er at de ser på politikk som et greit levebrød, borte er engasjementet og troen på å være med på noe viktig og dermed utgjøre en forskjell. Tidligere fikk man politikere som engasjerte seg fordi de hadde opplevd noe som de ville rette på, de hadde altså livserfaring.
I dag får man politikere rett fra broilerfabrikkene på Utøya eller Høyres hus, de er kun boklærde og er blitt lært hva de skal mene. For å si det kort : I dag er politikk et yrke, før var det et engasjement!”
Teksten fortsetter under bildet
“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.
Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.” https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/
Teksten fortsetter under bildet
Hovedgrunnnen til at vi er i den situasjonen vi er i i dag er fordi folk flest her til lands har hatt det godt og ikke hatt noen motgang. Når man surfer gjennom livet og ikke har noen alvorlige bekymringer, så blir man rett og slett sløv, egoistisk og navlebeskuende.
Dvs at de fleste lever i en komfortabel boble der de ikke enser problemene som gjennom tid har bygd seg opp og ikke rammet dem selv. De har latt andre ta avgjørelser som på sikt ikke har gagnet dem.
Svært mange tror at når de hvert fjerde år stemmer så har de vist et godt nok engasjement, men det er helt feil, for de fleste som stemmer har ikke en gang lest partiprogrammet til det partiet de stemmer på. Flertallet har en ekstrem naiv holdning til politikk og den verden de lever i, og har mere innsikt i unyttige emner som sport og reality serier.
Det er ikke bare den store hjernvasken vi nå står overfor, men også den store oppvåkningen, fordi den “rosa” eventyrbobla som folk flest har konstruert rundt seg og sitt, den blir det når stukket hull på. Virkeligheten som folk flest ikke har hatt kontakt med kan ikke lenger holdes på avstand, den tvinger seg nå inn på oss alle.
Om det vil føre oss sammen slik at vi kan skape et bedre og varmere samfunn eller om det vil splitte oss enda mere, det gjenstår å se.
Teksten fortsetter under bildet
“Det jeg vil fram til, det som angår oss….er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?
Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.
I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.
“De står for nesten all strid og ondskap mellom mennesker, og i deres fotspor finnes mange ødelagte liv. Du finner de bl.a. innenfor politikk og offentlig virksomhet. Antallet psykopater i lederstillinger er dobbelt så høyt som for befolkningen generelt. De tiltrekkes av makt, og de såkalt sosialt tilpassede psykopatene besitter ofte høye stillinger i samfunnet.”
Jeg sier meg helt enig med det Jan Bjerke Nilsen sier her:
“Et av dagens problemer når det gjelder de folkevalgte (på alle nivåer) er at de ser på politikk som et greit levebrød, borte er engasjementet og troen på å være med på noe viktig og dermed utgjøre en forskjell. Tidligere fikk man politikere som engasjerte seg fordi de hadde opplevd noe som de ville rette på, de hadde altså livserfaring.
I dag får man politikere rett fra broilerfabrikkene på Utøya eller Høyres hus, de er kun boklærde og er blitt lært hva de skal mene. For å si det kort : I dag er politikk et yrke, før var det et engasjement!”
Teksten fortsetter under bildet
“Det jeg vil fram til, det som angår oss….er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?
Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.
I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.
Og verden har sett at det overalt og til alle tider ikke gis grenser for menneskets snedige maktsykte. Alt er misbruk, alt er blitt ett vrengbilde av sin opprinnelige idè. Men selv et mangelfullt system kan fungere positivt hvis de rette folkene betjener seg av det.”
“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.
Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.” https://steigan.no/2017/09/representativt-demokrati-som-elitedemokrati/
Teksten fortsetter under bildet
Hovedgrunnnen til at vi er i den situasjonen vi er i i dag er fordi folk flest her til lands har hatt det godt og ikke hatt noen motgang. Når man surfer gjennom livet og ikke har noen alvorlige bekymringer, så blir man rett og slett sløv, egoistisk og navlebeskuende.
Dvs at de fleste lever i en komfortabel boble der de ikke enser problemene som gjennom tid har bygd seg opp og ikke rammet dem selv. De har latt andre ta avgjørelser som på sikt ikke har gagnet dem.
Svært mange tror at når de hvert fjerde år stemmer så har de vist et godt nok engasjement, men det er helt feil, for de fleste som stemmer har ikke en gang lest partiprogrammet til det partiet de stemmer på. Flertallet har en ekstrem naiv holdning til politikk og den verden de lever i, og har mere innsikt i unyttige emner som sport og reality serier.
Teksten fortsetter under bildet
Det er ikke bare den store hjernvasken vi nå står overfor, men også den store oppvåkningen, fordi den “rosa” eventyrbobla som folk flest har konstruert rundt seg og sitt, den blir det når stukket hull på. Virkeligheten som folk flest ikke har hatt kontakt med kan ikke lenger holdes på avstand, den tvinger seg nå inn på oss alle.
Om det vil føre oss sammen slik at vi kan skape et bedre og varmere samfunn eller om det vil splitte oss enda mere, det gjenstår å se.
