Er regjeringa infisert av psykopater?


“So what makes someone a psychopath? According to Robert Hare’s widely used Psychopath Checklist test (known as the PCL-R),23 psychopaths tend to display many of the following traits:

Glib and superficial charm

Grandiose (exaggeratedly high) estimation of self

Need for stimulation

Pathological lying

Cunning and manipulativeness

Lack of remorse or guilt

Shallow affect (superficial emotional responsiveness)

Callousness and lack of empathy

Parasitic lifestyle

Poor behavioral controls

Sexual promiscuity

Early behavior problems

Lack of realistic long-term goals



Failure to accept responsibility for own actions

Many short-term marital relationships

Juvenile delinquency

Revocation of conditional release

Criminal versatility.

When sitting the PCL-R test, a subject is ranked against each of the twenty characteristics. They get a score of 0, 1, or 2, based on how much they display each characteristic. The higher the score, the more likely the subject is a psychopath.

Why the lack of empathy? According to recent fMRI studies on the brains of psychopaths, their inability to empathize with others seems to result from a problem with the amygdala, the part of the brain that deals with emotions, memory, and decision-making.

Instead of the amygdala lighting up when a psychopath imagines causing someone else pain (as it does when they consider their own pain), there was an increased response in the ventral striatum, part of the brain that manages our “reward system.” In other words, when thinking about causing others pain, a psychopath might feel pleasure instead of remorse.

Other long-term studies on children indicate that these malfunctions in the brains of future psychopaths can be detected as early as three years of age, suggesting psychopaths are born and not made.

Now, of course I don’t want to imply that all managers or business owners are psychopaths. That would be ridiculous. There are obviously some “very fine people” in the ranks of the elite.
So how do we tell the very fine people from the psychopaths?

I think it comes down to looking at their behavior and the actions of the companies they run. If we see evidence of psychopathic behavior, e.g., a lack of empathy towards customers and staff and society as a whole, a desire for power, criminal activity without remorse, the failure to accept responsibility, then we have good reason to suspect psychopaths are involved.

It’s hard to deny that the character traits of psychopaths—in particular the charm, the grandiose self-opinion, the willingness to lie, the cunning, the lack of remorse and guilt, and the failure to accept responsibility (blaming problems on other departments, or on previous management, or their own staff, etc.)—might help them climb the ranks inside certain organizations.

People who have a more realistic appreciation of their own weaknesses and are willing to admit them, who aren’t willing to lie and don’t like making decisions that hurt other people, probably aren’t going to climb the ladder as easily. And if some managers are indeed psychopaths, it makes sense that society needs to be protected from their worst instincts.

How many of us would feel comfortable taking home 300 times the salary of our colleagues at work? It takes a special kind of person to accept that their value is 300 times that of most of the people they work with. It takes a sense of grandiosity, an unrealistic sense of superiority, a sustained view of oneself as better than others. It takes a narcissist psychopath.

Of course, psychopaths genuinely think that they deserve these benefits. They have a thousand different ways to justify it to themselves.
“I worked hard to get where I am.”
“I made my own success.”
“I did things that others were not willing to do in order to succeed.”
And while some of these things might be true, it still belies an underlying narcissism.

One downside of being a psychopath today is that, since the rise of modern mass media in the twentieth century, it has become harder for the 1 percent to get away with certain kinds of behavior. Even if they control more power than the rest of society, there are always ninety-nine of us to every one of them, so they need to play their cards carefully.

Gone are the days when they had private armies and fortified castles to hide in. The people’s revolutions around the world during the eighteenth, nineteenth, and twentieth centuries were examples of what can happen when the majority of the majority of the population get fed up with being oppressed by a wealthy minority.

Why do we let them get and stay in positions of power? Why don’t we—the 99 percent—do a better job of preventing these psychopaths from taking power?

The method they use to get and stay on top of the power pyramid is by fighting a war. It’s not the “War on Terror,” the “War on Drugs,” or even the “War on Christmas.” There’s a much more significant war going on, but it doesn’t get talked about in polite company because, like Fight Club, the first rule of this war is that you don’t talk about it. If the general public became too aware of it, it would stop being effective.

Instead, our leaders distract us by focusing our attention on the other wars, real and imaginary. They distract us with televised sport, reality shows, presidential tweets, celebrity gossip, and two-year-long election circuses. They won’t talk about this other war because it isn’t in their best interests to make the public aware of it. This other war has been going on, in its present form, since the rise of modern democracies, and billions of dollars are spent on it every year—yet it gets almost zero coverage in the nightly news or from our elected leaders.

The war I’m talking about is the “Propaganda War.” It’s a war on your mind, a battle to control how you think, feel, and act regarding the political and economic issues of the day. It is being fought daily on the battlegrounds of television, talk-back radio, newspapers, films, magazines, books, and, now, the internet.

Of course the psychopaths weren’t going to just give up their power. They had to find new ways of staying in control of how the masses think. In days gone by they used religion to control the masses—wealthy clergy (to get high ranking clerical jobs in the Middle Ages you often had to buy your way in) preaching from the pulpit that being poor was God’s will and the people should just suck it up and wait for their rewards in the afterlife.

When that slowly stopped working around the time of The Enlightenment, and revolutions started breaking out all over the place, the elite became experts at manipulating our thinking with political propaganda and distraction theatrics. We’ve been exposed to propaganda for so long that many of us aren’t even very conscious of it. It’s just part of the background noise that we’ve grown up with.

Think of it like the laugh track on a sitcom—it’s always been there, telling us when to laugh and what to think, how to vote and why we should go to war, what to focus on and what to ignore. Most of us are so used to it, we don’t even notice, let alone think much about it, and that’s precisely what the establishment are counting on—that you’ll accept their conditioning without questioning it or fighting it.

They are counting on the fact that the average person is too tired after working a long day or feeling too helpless to take back control of their thinking. They are counting on us just sitting in front of the television (or Netflix or Fortnite) and letting it wash over us, every night and every day, for the rest of our lives. They will tell us how to think, how to vote, what to buy, and constantly keep us scared about the enemy du jour who is coming to destroy our way of life, or about looming pandemics, natural disasters, and our financial future.

Therefore, the psychopaths who make up the ruling class stay dominant and prosperous and in control of the engines of our economies. Thanks to a century of propaganda, we call them “capitalists,” “titans of industry,” or “CEO” instead of psychopaths—because it sounds far more respectable.

Capitalism may have lifted the standard of living of millions of people around the world, but it has also caused its share of damage. It’s not a binary situation; capitalism doesn’t have to be either all good or all bad. The same is true, by the way, of socialism, Christianity, and Hollywood films. Most things lie on a spectrum, providing both positives and negatives. Hopefully, they provide a net positive, but sometimes it’s difficult to tell, especially when the media provides a constant narrative that only focuses on one side of the equation.

As I live in a country that is a capitalist democracy, I think it’s vital to understand the weaknesses as well as the strengths of our socioeconomic model, especially in terms of how easy it might end up run by people with psychopathic tendencies.

In Western countries, the forces of capitalism, controlled by psychopaths, keep the majority of the population distracted, broke, scared, and politically disempowered. That prevents them from launching a revolution or agitating for political and economic reform.

Through a simple framework of overlapping interests, capitalism allows a small number of psychopaths to maintain control over the rest of the population, creating a series of rippling negative effects.

Hardly a day goes by when we aren’t presented with evidence that another influential organization has led us astray in one way or another. Like the lies of Donald Trump, it’s hard to keep up with them all.

They lied about weapons of mass destruction in Iraq. They lied about the war in Vietnam. About child molestation in the ranks of their priests, bishops, and cardinals. About the cause of the global financial crisis. About recording our private telephone calls and reading our emails. About hacking our voicemails. About manipulation of election results. About deleting their private emails. About their dealings with Russia. About promises they made in their last election campaign which were broken as soon as they got into power. The list often seems endless.

When someone in the past has proven to be a habitual liar, would you implicitly trust everything they say in the future? Unfortunately, that’s the situation we now find ourselves in when it comes to the governments, corporations, intelligence agencies, religious organizations, and media companies in Western democracies.

If someone has lied to you repeatedly in the past, isn’t it natural to keep a healthy distrust about everything they say afterward? Does it make you a “conspiracy theorist” to suggest that these organizations might not always be telling us the truth about their actions and statements?»

Today, perhaps more than ever before, we have proof that the Powers That Be are deceiving us. According to Edward Snowden:

“Western intelligence agencies are attempting to manipulate and control online discourse with extreme tactics of deception and reputation destruction, using what they call ‘The Four D’s’—Deny, Disrupt, Degrade, Deceive—to mislead the general public and destroy not only the efforts of political activists but also their personal reputations, should cause even the most conservative member of the public to reconsider what kind of democracy–and how much of it—we have.”

Too often, when such behavior is exposed, such as when companies are caught dumping toxic waste, or when the Vatican gets an average of one credible rape complaint a day, or when politicians are caught misleading the public, the suggestion is that it’s either the behavior of “a few bad eggs” or that some otherwise decent people made an unfortunate mistake—chalk it up to “bad intel.” This “few bad eggs” or “bad intel” theory of explaining organizational malfeasance is, I suspect, another deliberate attempt to mislead us from the truth.

Like the sugarcoated appellation “captains of industry,” the “bad eggs” euphemism is used to distract us from the fact that this kind of terrible behavior is actually a natural result of psychopathic organizational cultures.

That isn’t to suggest that all organizations are inherently psychopathic—on the contrary, organized efforts by significant groups of people are central to any significant undertaking. But I do want to propose that the survival instincts of organizations often provide them with an incentive to promote people who have no ethics and are willing to do anything for power.

Once you make the conceptual leap from “bad eggs” to understanding that it is often in the best self-interests of organizations to deceive us, it fundamentally changes the way you interpret the daily news—and suddenly things start to make a lot more sense.

You are being deceived by organizations on a regular basis and that this is precisely what you should expect from psychopathic cultures.

In order to understand how psychopaths end up on top of the power pyramid, we need to understand how organizational cultures have themselves become psychopathic.
To protect themselves from the possibility of another revolution, psychopaths have built themselves protective structures—organizations of scale and influence that are “too big to fail,” armed with PR departments and legal teams to deflect attention and threaten critics.

They also spend enormous amounts of money on propaganda, waging a war on the minds of the public, trying to convince us that the psychopaths are actually “winners,” to be admired and put on the front cover of business magazines, while the rest of us are losers because we aren’t willing to go to the same lengths to gain power that they are.

They invest heavily into political campaigns to ensure the politicians who agree with them get elected and enact laws that continue to protect them and stop the masses from threatening their power. And they invest in religions that will tell people not to worry about it, to have faith and wait for their rewards in the afterlife.”

Utdrag fra boken «The Psychopath Epidemic» av Cameron Reilly


Bruker regjeringen narsissistiske og psykopatiske metoder mot egen befolkning?


Psykopatene kontrollerer verden og det kan dokumenteres










Hvilke partier vil ha oss ut av EØS?

“Så lenge vi er medlem av EØS har det ingenting å si hvilken politisk farge det er på de som styrer, for de må uansett forholde seg til det som står i EØS fremfor eget politisk program!
Vi har bare to sider i norsk politikk nå!
1. De som ønsker norge under EU- Høyre, Venstre, Ap, Mdg, Krf og Frp.
2. De partiene som vil si opp EØS.
Sv, Sp og Rødt har det programfestet men det er bare rødt som har vært tro mot p.program ift EØS og nasjonale spørsmål. Rødt har nå beveget seg inn i samne gjørma som de andre partiene når det gjelder klima så da spørs det om de bytter side og. Da har du nye/små parti igjen da, som Kystpartiet, Demokratene, Pdk….
EØS ligger i bunn uansett politisk farge, uansett enkeltsak, til og med på lokalt nivå…..”
Litt om hvordan den kom til, og hva den handler om:
EØS-avtalen ble fremforhandlet i årene 1989 til 1992. Det var daværende handelsminister Bjørn Tore Godal som signerer EØS-avtalen på vegne av Norge. EØS-avtalen ble undertegnet i Porto 2. mai 1992.
(EØS-avtalen trådte ikke i kraft fordi Sveits i folkeavstemning besluttet å ikke ratifisere den. Ved en brevveksling mellom Norge og EU-kommisjonen ble partene enige om å opptre en periode som om avtalen var i kraft.)
Stortinget ga samtykke til ratifikasjon av traktaten fredag 16. oktober 1992.
EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven av 27. november 1992.
Avstemning i Norge, Grunnlovens § 93 (§ 115)
Fordi EØS-avtalen medførte overføring av suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene, ble Stortingets vedtak gjort i samsvar med § 93 (nå § 115) i Grunnloven, noe som krever 3/4-dels flertall. 130 representanter stemte for og 35 imot. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet imot. Med unntak av enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen. Avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
I ettertid har folk flest gått imot sin egen avstemning i 94 ved å stemme på EØS parti som tar oss bakveien inn i EU, via nettopp EØS avtalen.

Vi har en EØS avtale som har forrang foran norske avtaler, lovverk, storting samt vår egen grunnlov. Vet folk flest det med tanke på hvordan de stemmer?

Det hjelper altså ikke å si du er i mot at EU skal bestemme i Norge, om du samtidig stemmer på et hvilket som helst EØS parti som tar oss bakveien inn, via EØS avtale.


I paragraf 1 står det at: «EØS-avtalen skal gjelde som norsk lov». I paragraf 2 uttrykkes at i tilfelle konflikt om Norges forpliktelser etter avtalen, skal denne ha forrang foran norske avtaler og lovverk.


I protokoll 35 til EØS-avtalen: «Partene forplikter seg til å gi EØS-lovverk forrang hvis norske regler er i strid med en norsk EØS-lov.»

EØS er altså tilgangen til det indre markedet, det handler om EU-integrasjon, ikke frihandel! Det handler om å avgi suverenitet på alle områder.
Norge har derimot 29 handelsavtaler med 41 land uten å avgi suverenitet. Norge bruker handelsavtalen i dag med EU, der EØS ikke regulerer. Den er blitt oppdatert opp gjennom årene og trer i kraft ett år etter oppsigelse.
Ønsker folk flest å bestemme i eget land er det bare en ting å gjøre- stem på parti som er helt klar på at de vil si opp EØS avtalen!
Varianter av reforhandle eller konsekvensutrede holder ikke…. hvorfor?
Du kan ikke reforhandle EØS til en handelsavtale. Det er ikke slik det fungerer.. Norge er avhengig av andre land og EU for å endre kjernen av EØS. Det er en umulig oppgave å få på plass, og vil treneres av EU på årsvis til vi har innført nok direktiv til at forslag om medlemskap dukker opp igjen.
Dette vet Frp og andre partier som har reforhandle/konsekvensutrede i ordlyden, men det gir inntrykk av at de er på folkets side, uten å aktivt gjøre det som sikrer norske interesser, nemlig å si opp avtalen!”
Jeg er hundre prosent enig i det Torhild Iren Ekmann sier her:
“Vi vil ut av EØS og Acer og vil ikke inn i EU sier folk. Veldig bra, men noe tyder på det motsatte, for i 2017 stemte ca 80% av folket på partier som ikke er enige i det og i 2021 stemte fremdeles mer enn 75% av folket på partier som ikke er enig med dem. Det der henger ikke på greip.
En forutsetning for å komme ut av EØS, er jo å stemme fram partier og få inn folk på Stortinget som ikke er med i Europabevegelsen og som virkelig vil si opp den avtalen som faktisk ikke er en handelsavtale, men alt annet enn det.
For å komme ut av Acer, må EØS sies opp …det er eneste mulighet for å få styringen tilbake fra Brussel. En ting er sikkert…om vi skal komme ut av den EU kloa, nytter det ikke å stemme på AP eller Høyre med den ledelsen disse har.
Erna og Jonas jobber konsekvent for EU sammen med den øvrige Europabevegelsen på vår lovgivende forsamling Stortinget. Husk endelig det. Vi er fanget av EU Brussel ved hjelp av våre egne utro tjenere…”
Teksten fortsetter under bildet
“EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU.
Handelsavtalen er aldri sagt opp, den gjeld enno, og blir fortløpande oppdatert — seinast i 2016.
Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel.
Men me er ikkje avhengig av å forhandla fram ein avtale. Me har ein avtale, sidan handelsavtalen frå 1973 aldri er sagt opp. Me kan sjølvsagt forhandla om å forbetra denne avtalen, men handelsavtalen frå 1973 sikrar oss god tilgang.”
“Med sin domsavsigelse i Holship-saken før jul, har Høyesterett slått fast at EØS-avtalen og dens konkurranseregler har forrang foran norske tariffavtaler og internasjonale konvensjonsforpliktelser.”
Teksten fortsetter under bildet

Arne Follerås:

“Etter at vi ble meldt inn i EU bakveien gjennom EØS avtalen så trumfer EU lovverket også den Norske Grunnloven . Det er derfor mange med meg mener at EØS avtalen strider mot Norsk lov og må sies opp. Låner litt tekst av Jørund Hassel han forklarer det veldig bra: Norges forhold til EØS er problematisk på følgende områder.

EUs lover har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre (jf EØS-lovens § 2, protokoll 35 til EØS-avtalen, og EØS-lovens art 120). Det hindrer Norge fra å kunne utforme egne lover på saksområder som berører EØS-avtalen.
Det er trolig en av grunnene til at Norge – i strid med Grunnlovens § 1 – flere ganger har måttet avstå suverenitet til EU (eksempelvis finanstilsynet, kraftmarkedet til EUs energibyrå Acer mv). Det har skjedd under dekke av at Stortinget har definert disse forholdene som «lite inngripende».
Norge har formelt verken tale-, forslags- eller stemmerett ovenfor EUs beslutningsorgan.
Stortingets krisepakker i tilknytning til covis-19-pandemien har vist at det er ESA (EFTAs overvåkingsorgan) – som har det siste og avgjørende ordet i alle saker som berører EØS-avtalen – og ikke regjering og Storting.
Alle regjeringer – uavhengig av politisk farge må altså ha godkjenning fra ESA – i alle spørsmål som berøres av EØS-avtalen – før Norge kan iverksette vedtak som er vedtatt av Stortinget.
Det innebærer et betydelig demokratisk underskudd.
EU og EØS-avtalen baserer seg på EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft/ EØS-lovens art 28), i tillegg til den frie etableringsretten (EØS-lovens art 31). Det innebærer at EU-landene og EØS-landene må tilpasse disse fem (fire + en) frihetene inn i sine lands lovgivninger, noe som danner basis for et «marked».
Den frie etableringsretten gjør eksempelvis at 15 av de 18 vindturbinselskapene som operer i Norge, er helt eller delvis utenlandsk eide selskaper, som forsøpler vår natur. Disse mottar norske subsidier til utbygging, samtidig som de ofte benyttet gjestearbeidere i utbyggingen, og det registrert at noen tar ut utbytte i skatteparadis.
Et «marked» – innebærer at virksomheter og arbeidstakere tvinges inn et system – hvor virksomheter må underby hverandre på pris på kontrakter, og arbeidstakere må underby hverandre på lønn. Dette for å kunne bli tildelt et oppdrag/ få seg en jobb. Billigste anbud og lavest lønn vinner.
Systemet rammer derfor fagbevegelsen og dens medlemmer hardt hva angår fordelingspolitikken, og dermed lovgivning som omhandler arbeidslivet.
Sosialdemokratiet har fått hard medfart i veldig mange EU-land. Dette fordi et «marked (konkurranse)» gir lite rom for samhold og fellesskap – noen som er sosialdemokratiets kjerneverdier.
SSBs levekårsundersøkelse for 2019 viser at arbeidstakere, i hovedsak i ikke-akademiske yrker (om lag 30% av arbeidsstyrken), har ikke hatt reallønnsvekst siden begynnelsen på 2000-tallet. Og noen grupper har sågar gått ned i lønn under markedsliberalismen.
EØS-avtalen er derfor ikke løsningen for Norges selvstendighet og selvråderett, eller et hjelpemiddel for rettferdig fordeling, arbeidstakernes medbestemmelsesrett (Grunnlovens § 110, annet ledd) og/ eller trepartssamarbeidet (samarbeidet mellom det offentlige, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden).
Derfor må Norge si «nei til EU-medlemskap», og «nei til EØS-avtalen».
Teksten fortsetter under bildet
“Norge gjøres til en ressurskoloni for Europa uten tanke for egen industriutvikling basert på rimelig kraft. Støre har i møte med WEFeren Ursula Von Der Leyen lovet at Norge skal eksportere mer strøm, olje og gass til EU. Ved hjemkomsten varsler han tøffere økonomiske tider for nordmenn ( uten å nevne at utenlanskablene er driveren til dette, ei heller at Stortingspolitikerne skal bevilge seg selv høyere lønn.

Dunning-Kruger effekten beskriver fenomenet med at mennesker med lite kunnskap og lave ferdigheter på et område, vurderer seg selv urealistisk positivt. De har blitt eksperter på å kombinere dyptgående overfladisk kompetanse, med brennhet tro på at de har rett.

Norge er kommet inn i en politisk tentakel-monokultur bestående av mennesker som har politikk som yrke. Disse har mer til felles med sine politikerkolleger enn sine velgere. Hvor mange er det på Stortinget som har hatt annen jobb enn å være politiker?”
“Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen kaller EØS-avtalen «Et abonnement på velferd». Velferd for hvem? Å lyve eller å tilsløre virkeligheten er blitt et kjennetegn på mange politikere i regjeringen og i store deler av Ap, som i mange saker er et tvillingparti til Høyre.
Når ministrene karakteriserer EØS-avtalen som « et abonnement på velferd», kan de ikke være orienterte på hva EØS/EU-politikken gjør i praksis, nemlig det stikk motsatte. Heller ei forstår de egen politikk med innstramninger som direkte påvirker de svakeste.
Hele problemet med EØS-avtalen/EU-ideologien er at den useriøst blander handel med innenrikspolitikk, som igjen direkte påvirker det offentlige felleskapet under hver nasjon. EU prøver å bli en føderal politisk union, fremfor å være en god handelsunion.
Alle land som er medlem av EU opplever dessverre mindre velferd og mer privatisering. Det inkluderer dyrere priser og dårligere levestandard. Presset offentlig velferd, dårligere pensjoner og et mer usikkert nettverk oppleves i hele Europa.
EU-ideologien svekker fagforeningene og de har redusert velferdsytingar til de som trenger det mest, fra AAP ordningar til pensjoner for uføretrygda. Samtidig har det vært flere store reformer, sammenslåinger og til og med nedlegging av offentlige institusjonar, som alle spiller en viktig rolle for folk sin velferd lokalt.
Strategien fra regjeringa og Ap er å komme med skremselspropaganda og føre folk bak lyset, når de arbeider for at Norge skal bli EU-medlem. Folk forstår ikke at EU-ideologien er innenrikspolitikk, der EU skal styre og utligne regelverket for alle europeiske nasjoner. En våt ideologisk drøm for eurokratene.
Det er flere gode grunner til å erstatte EØS-avtalen med en modernisert utgave av den gamle Handelsavtalen mellom EU og Norge, slik at det norske folk nok engang kan være herrer i eget hus.
Da har vi selv hånda på rattet når det gjelder å legge til rette for den velferden vi selv ønsker for hverandre, under det norske demokratiet. La oss ikke bli fjernstyrte fra EU i Brussel på norsk innenrikspolitikk.”
Teksten fortsetter under bildet
“Mantraet om at me treng EØS for å «få solgt varene våre til EU» er ein hersketeknikk for å få merksemda bort frå at omtrent all vår vareeksport til EU hadde same tollfridom under handelsavtalen før 1994 som i EØS etter 1994.”
Teksten fortsetter under bildet
Støre håner norske arbeidere som lenge har vært under press fra arbeidsinnvandringen spesielt Øst-Europa. Dette til arbeidsgivernes store glede og sine bankkontoer godt plassert i skatteparadiser. Arbeiderpartiet støtter altså opp om arbeidskjøperne og ikke arbeiderene. Arbeiderpartiet er et mildt sagt misvisende navn på dette partiet. Partiet fører akkurat den samme politikken som Høyre gjør
Teksten fortsetter under bildet
“– Dette systemet er rigget for å unngå Grunnlovens bestemmelser og føye seg etter EU, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp) om hemmelighold i finanstilsynssaker fra EU i Norge.”
Teksten fortsetter under bildet
“Lederen i Industri Energi har gitt to uttalelser som ikke går i hop, – ja til EØS-avtalen og forutsigbare kraftpriser. Det er typisk for faglige og politiske ledere de siste 25 årene med EØS-avtalen. De skal ha oss til å tro at vi har et solid handlingsrom og reservasjonsrett mot saker vi ikke liker.
EØS-avtalen er ikke en handelsavtale eller et politisk kompromiss i EU-kampen. Den er i hovedsak den viktigste delen av EU utvikling til Europas Forente Stater, en superstat etter modell av USA. Den nye lederen i Kommisjonen, Ursula van den Leyen, har uttalte at et føderalt Europa står øverst på hennes handlingsplan for EU.

Vi trenger faglige og politisk ledere i arbeiderbevegelsen som ikke går rundt og lurer seg sjøl og alle andre til å tro at en europeisk føderalstat basert på Lisboa-traktaten og dens markedsliberalistiske grunnlovs bestemmelse er bra oss alle.

Tiden er overmoden for at fagbevegelsen tar opp kampen mot markedsliberalistene her hjemme og i Brussel. Første skritt: Si opp EØS-avtalen.”
Teksten fortsetter under bildet


“I all hemmelighet forhandler Storbritannia og EU om en ny handelsavtale. Selskapenes lobbyister krever at avtalen skal avvikle demokratisk politikk og gi frie tøyler til finansindustrien. En konsekvens kan bli økt risiko for en ny finanskrise.

De uformelle forhandlingene, som har pågått helt siden britene stemte for å gå ut av EU i 2016, skjer bak lukkede dører. Hemmeligholdet er enda større enn det vi så i TTIP-forhandlingene. Men mens befolkningene og parlamentene nektes innsyn, har selskapene og de store bankene privilegert tilgang til forhandlerne og krever en avtale skreddersydd for dem. Samtidig har den britiske regjeringen nå sagt at de vil ha en avtale som ligner den kontroversielle CETA-avtalen mellom EU og Canada.”

Teksten fortsetter under bildet

FOLKEOPPLYSNING AV YPPERSTE KLASSE! Jørund Hassel tar norske løgnaktige EU-politikere med løgnbuksene nede:

Tidligere hadde Grunnloven en paragraf omtalt som «lyveparagrafen».
Den hadde slik ordlyd;
«§ 105. Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes».
Uheldig og beklageligvis er denne lovparagrafen fjernet.
Velgere, Stortinget (Stortingets opposisjon), har med andre ord ikke noe virkemiddel for å ansvarlig gjøre politikere som opptrer uredelig eller lyver for det norske Stortinget eller befolkningen for øvrig. Det er bare trist, og er et demokrati uverdig.
Hvorfor har ikke norske myndigheter – som folkeopplysning – lagt en objektiv og saklig utgreiing om fordeler og ulemper ved EØS-avtalen frem for folket?
Og hva er den demokratiske begrunnelsen (ikke-demokratiske grunnen) til at EØS-avtalen ikke underlegges en folkeavstemning?
Foran hver EØS-debatt gjennomføres – burde man i tillegg forvente en objektiv og grundig gjennomgang av bestemmelsene om at EUs lover har forrang foran norske lover og forskrifter – dersom disse en i konflikt med hverandre. Det innebærer sågar at EUs lover har forrang foran den norske Grunnloven – slik vi eksempelvis opplevde da Norge måtte avgi suverenitet til EU da finanstilsynene ble overført til EU, og etter Stortingsvedtaket om at Norge skal slutte seg til EUs energibyrå Acer. Det reguleres av EØS-lovens § 1 og § 2, samt protokoll 35 til EØS-avtalen, samt art 120 i EØS-loven.
Det innebærer at hva enn norske politikere måtte ønske seg av lover og bestemmelser i Norge – så kan EU og ESA (Eftas overvåkingsorgan) sette de lovene til side – til fordel for EUs lovverk. Og Norge kan straffes av EU-domstolene om vi ikke er føyelige og lydige.
EØS-avtalen gir Norge verken tale-, forslags- eller stemmerett i EUs beslutningsorgan – vi er bare henvist til å godta på lik linje med kolonistater.
Ovennevnte innebærer at en god del av politikeres utsagn/ uriktige påstander om at Norge fritt kan lovregulere bestemmelser – og som i tilfelle bryter med EU fire friheter – i beste fall er desinformasjon, men antakeligvis kan defineres som direkte løgn. Norske lover kan ikke bryte med EUs krav om fri flyt av varer, tjenester, kapital og (billig) arbeidskraft. Ei heller bestemmelser som hindrer at borgere/ virksomheter har fri etableringsrett i hele EU/ EØS-området. Det fremgår av EØS-loven
Prinsippene i Holship-dommen (havnearbeiderkonflikten) av 16. desember i 2016, fra Høyesterett/ ESA (Eftas overvåkingsorgan), slår dette grundig fast som prinsipp.
Et eksempel;
Norske politikere påstår at de kan lage lover som forbyr sosial dumping i Norge. Det er ikke sant!
Hele grunnpilaren i EUs lovverk/ EØS-avtalen slår fast at sosial dumping skal kunne finne sted i arbeidsmarkedet. Det er slik et «marked» fungerer. Den eller de som kan utføre tjenesten eller oppdraget billigst – får jobben/ oppdraget.
I disse dager gjennomfører EU straffesanksjoner mot Sveits – fordi Sveits vil benytte en slags vetorett til å ha «juridisk sikkerhet for å bevare lønnsnivået i Sveits» inn i en rammeavtale med EU. Dette for å sikre egne borgere mot sosial dumping. Det er «forbudt» i EU – fordi det strider mot EUs fire friheter. Dessverre er Norge gjennom EØS-avtalen trukket inn i denne konflikten mellom EU og Sveits på grunn av EØS-avtalen, og etter at EU har overtatt finanstilsynene fra Norge. EUs sanksjonsmidler mot Sveits handler om omsetning av verdipapirer på børsen.
I juni 2016 – var statsminister Erna Solberg (Høyre) i England – etter Englands avstemning om å tre ut av EU (Brexit), og hadde et møte med den engelske statsministeren. Her snakket Erna Solberg EØS-avtalen ned EØS-avtalen ovenfor den engelske statsministeren og kalte EØS-avtalen for en «dårlig avtale».
Så sent som 09. januar 2019 sa den samme statsminister Erna Solberg på NHOs årlige konferanse at «EØS-avtalen er verdens beste handelsavtale».
Statsminister Erna Solberg driver altså med dobbeltkommunikasjon. Ergo – ingen kan lenger stole på Erna Solberg i EØS- og EU-spørsmål. Og enten løy Erna Solberg ovenfor den engelske statsministeren, eller så løy hun for NHOs årskonferanse.
Statsminister Erna Solberg hevder internasjonalt at hun er leder for en mer eller mindre «hjernedød» befolkning?
I følge Nationen 30 juni 2018, uttaler (baksnakker Erna Solberg om nordmenn) til avisen Politico i Brussel, slik: «Folkeavstemninger er ikke egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål» – «fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper».
Velgere i Norge er med andre ord ikke i stand til å ta rasjonelle valg ifølge statsminister Erna Solberg.
For kort tid siden gjennomførte «NRK Debatten» et program som omhandlet EU og EØS-avtalen. Der falt det noen uttalelser fra statsministeren som i beste fall var uredelig, eller kanskje sågar løgn!
Når statsministeren uttaler seg, eller visestatsministeren/ finansministeren uttaler – må man forvente at de snakker sant. Slik ble det ikke.
3. I NRK Debatten 28.06.2019 hevdet statsminister Erna Solberg Norge unngikk toll på aluminium fra EU på grunn av EØS-avtalen. Dette sier statsminister Erna Solberg til tross for at Norges frihandelsavtale med EU sikrer fortsatt tollfri handel på industrivarer. I tillegg er det slik at norsk sjømat er unntatt fra toll i EØS-avtalen. På laks er det satt en grense på 2 % toll både med og uten EØS-avtalen.
Norges fremste eksperter på EU-rett hevder at alle avtaler som er inngått med EU – under EØS-avtalen vil fortsatt løpe. Men i det Norge går ut av EØS-avtalen, kan Norge fritt velge bort de avtalene vi ikke vil ha.
Siden Norge tidligere er blitt utsatt for straffetoll fra EU, er ikke EØS-avtalen en avtale som sikrer oss mot straffetoll. Erna Solberg snakket med andre ord usant.
I NRK Debatten 28.06.2019 hevdet visestatsminister/ finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) – i NRK Debatten 28. juni – at Norge risikerer straffetoll på laks uten EØS-avtalen.
Som nevnt fremgår det i EØS-avtalen at sjømat er unntatt fra tollbestemmelsene, og at på laks er fastsatt en toll på 2%.
Fisken som sendes ut av Norge til foredling handler om arbeidsplasser i EU. Hvilket EU-land – med høy arbeidsledighet – vil miste sine sårt tiltrengte arbeidsplasser?
5. Videre hevdet visestatsminister/ finansminister Siv Jensen at 80% av det Norge selger går til EU, takket være EØS-avtalen. Og videre at ved å gå ut av EØS, vil det koste arbeidstakere innenfor olje og gass jobben.
Det er verdt å merke seg at 95 prosent av EUs import kommer fra land utenfor EØS. Da snakker om ca 187 stater/ land som forhandler med EU – uten å ha en EØS-avtale. I de tilfellene reguleres handelen i all hovedsak etter WTO-reglene. Det viser hvor falsk Siv Jensen er i sin omtale av EØS-avtalens betydning.
Det er riktig at olje og gass er Norges største eksportartikkel til EU. Men olje og gass er unntatt fra reglene i EØS-avtalen. Dessuten er EU avhengig av denne importen – det er lite sannsynlig at EU vil gjøre seg avhengig av Russland og omliggende stater hva angår import av olje og gass – ikke minst av forsvarsstrategiske grunner.
Vår nest største eksportartikkel til EU er fisk – den er som nevnt ikke omfattet av EØS-avtalen.
Vår tredje største eksportartikkel til EU er industriprodukter. De produktene er unntatt fra toll – i tråd med Norges handelsavtale med EU fra 1973. (Disse produktene er også unntatt fra toll i EØS-avtalen).
Oversikter fra SSB viser at Norges andel av eksport til EU er gått stadig nedover etter 1994 – da Norge tiltrådte EØS-avtalen. Handelstall fra OECD, sammenstilt av den britiske tenketanken Civitas, viser at mange land utenfor EØS har økt sin eksport av tjenester til EU, langt mer enn det Norge har gjort med EØS-avtalen. Ergo er ikke EØS-avtalen det fantastiske verktøyet som det fremstilles som. Konklusjon; Siv Jensen har ikke gjort hjemmeleksa si.
6. Visestatsminister/ finansminister Siv Jensen hevdet videre at Finanstilsynet fortsatt innehar rollen med å regulere den norske finansnæringen.
Stortinget har vedtatt, og akseptert, en overnasjonal styring av regelverket fra EU, gjennom at finanstilsynene er overført til EUs jurisdiksjon. Og det har skjedd i strid med Norges Grunnlov. Her sto Norges visestatsminister/ finansminister Siv Jensen, og regelrett løy for åpen mikrofon til det norske folket.
7. Visestatsminister/ finansminister Siv Jensen hevdet videre at Finanstilsynet fortsatt innehar rollen med å regulere den norske finansnæringen.idsgiveravgift for Nord-Norge.
Før EØS-avtalen ble inngått, kunne norske politikere vedta dette i Stortinget – uten å gå veien om Brüssel. Dersom Norge trer ut av EØS-avtalen, kan Norge og det norske Storting igjen bestemme dette på egenhånd uten innblanding fra EU.
Konklusjon; Siv Jensen forsøker å forvrenge virkeligheten gjennom å skryte av hvor medgjørlige EØS-avtalen er. Sannheten er at Norge har fått mange dårligere ordninger i dag enn før EØS-loven kom og stilte krav. Særlig innenfor arbeidslivspolitikken og velferdspolitikken.
Saken blir ikke bedre av leder av opposisjonen er enig med posisjonen.
8. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre hevdet i NRK Debatten den 28. juni at; «Norsk laks vil bli hindret på grensen, dersom Norge går ut av EØS».
Norge har fremforhandlet et regelverk som tilsier at det finnes ingen rasjonelle begrunnelser for at noen av EU-landene vil hindre import av laks fra Norge.
I følge ETO-reglene er det heller ikke tillatt å drive forskjellsbehandling av land ved utøvelse av handel. Det samme regelverket gjelder for EU.
Som nevnt, på laks er det fastsatt 2 % toll både med og uten EØS-avtalen.
EU har tidligere forsøkt å hindre norsk laks inn på sitt marked, gjennom å innføre straffetoll på den. For dette EU ble dømt av WTO, og måtte oppheve sanksjonene mot Norge.
Påstanden din stemmer derfor ikke Jonas Gahr Støre.
9. Videre hevdet Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre at: «EØS-avtalen beskytter norsk landbruk».
Landbruksavtalen er kommet i stand for å beskytte norsk landbruk – og i den hensikt å opprettholde en selvbergingsgrad på mat i Norge. Hvor tollbestemmelser kom til anvendelse for å sikre at landbruksavtalen ble overholdt.
Erna Solberg-regjeringen lemper stadig på kravene – og uten at opposisjonsleder Jonas Gahr Støre reagerer på vegne av norsk landbruk.
Saken er at Norge importerer langt mer fra EU i dag enn det vi eksporterer av mat (omtrent syv ganger mer import enn eksport). Gjensidigheten i Norges landbruksavtale med EU er dermed brutt. Jonas Gahr Støres påstand er dermed bare delvis sann.
10. Videre hevdet Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre at; «Nordmenn er for EØS»? Og legger til grunn galluptall på at omlagt 70% av befolkningen støtter opp om EØS-avtalen.
Når vi ser hvordan lederne av de 3 største partiene på Stortinget forvrenger fakta, unnlater å fortelle fakta, manipulerer, driver regelrett propaganda, og lyver – foran åpen mikrofon til norske folket – er det kanskje ikke så merkelig at slike galluptall finnes (kanskje er også galluptallene manipulert?).
Svaret på hvor mange som støtter EØS-avtalen – kan man først få etter en folkeavstemning, og etter en forutgående objektiv og saklig fremstilling av fordeler og ulemper ved EØS-avtalen. Og på en slik måte at folk kan ta stilling til saken på eget grunnlag – ikke etter hva de blir fortalt av uredelige debattanter.
Etter slike debatter i medier, burde det vært eksperter på EU-rett, som kommenterte feil og fakta i debattenes innlegg!!!
Ovennevnte er bare noe av de feilaktige påstandene 3 partiledere klarte å vri ut av seg på bare noen få minutter. Da kan man tenke seg hvordan det er med resten av det den norske befolkningen blir presentert i den norske EU- og EØS-debatten?
Den eneste måten å skaffe seg motvekt på argumenter fra denne uredelige bløffegjengen, og informasjoner som gis gjennom markedsstyrte mediehus, er at flere blir medlemmer og innhenter informasjoner fra Nei til EU-organisasjonen.
Ensidigheten i EU- og EØS-debattene er slik at ingen lenger kan ha tillit til innholdet i slike debatter, hvor «ja-siden» til en hver tid er kraftig overrepresentert.”
Teksten fortsetter under bildet
“Et flertall i Norge har avvist norsk medlemskap i EEC/EU, ved folkeavstemninger i 1972 og 1994. Etter tjuefem år med EØS-avtalen er vi mer med i EU enn det som ble avvist ved folkeavstemningen i 1994. Både det nasjonale og det lokale folkestyre er kraftig redusert på grunn av EØS-avtalen og EU-tilpasningen for øvrig. Vårt land har en politisk og økonomisk elite uten respekt for flertall i folket.
Når partiene skal utarbeide program for neste periode 2019-2023, må de forholdene seg til at de ikke har frihet til å programfeste de sakene de finner riktig i forhold til sin ideologiske plattform. Ærlighet til velgerne er viktig, man en kan ikke akseptere at mer og mer og av lokalpolitikken skal styres av EUs markedsliberalistiske politikk.
De lokale partiene kan sette opp i programmet hva partiet vil gjøre, men det betyr at de må påpeke at EØS-avtalen må bli sagt opp før programkravene kan realiseres. En kan begynne med partiets program for lokalvalgene med å fastslå at EØS-avtalen og vår tilpasning til EUs politikk, gjør det umulig å føre en politikk til det beste for folk flest. Det er sjølsagt viktig at de lokale partiprogrammene har klare formuleringer med støtte til de fagorganiserte som jobber i kommuner og fylkeskommuner. De er i likhet med innbyggerne, ikke tjent med konkurranseutsetting og privatisering med dårligere tjenester og verre arbeidsvilkår.
Øverst på den politiske dagsorden står gjenvinning av folkestyre. De partiene som klart er i mot EU, EØS-avtalen og markedsliberalismen, må forklare sine velgere hvordan vi opplever dagens situasjon og de må ha en strategi for hvordan vi skal gjenvinne folkestyret. De partiene som vil ha norsk deltakelse i EU, vil fortsette sitt systematiske arbeid for mer markedsstyring og mindre folkestyre.
I Danmark er reformen gjennomført med store regioner i stedet for amtene og færre og større kommuner, til stor skade for det lokale folkestyre, mindre innflytelse, mer byråkrati, nedleggelse av kommunale oppgaver og tjenester, konkurranseutsetting og privatisering. Et solid lærestykke for de i vårt land som er i full gang med å rasere kommuner, fylkeskommuner og vårt lokale folkestyre. BusinessEurope og deres norske avdeling, NHO, krever større kommuner i troen på at det blir enklere å konkurranseutsette og privatisere kommunale tjenester.
Arbeiderpartiet har alltid vært for EU og forsvarer dagens utvikling, blant annet ved å velge en mange-millionær og erklært markedsliberalist som leder. Motstandspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aksepterte Soria Moria-erklæringen og dermed at EØS-avtalen skulle legges til grunn for den rød-grønne regjeringen i åtte år. Alle partiene på Stortinget har ansvar for angrepene på velferdsstaten, folkestyre og den nasjonale suvereniteten. Forbehold til partiet Rødt, som fikk en representant på Stortinget ved valget i 2017.
EU har vedtatt at i prinsippet skal alle økonomiske og politiske aktiviteter i samfunnet konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det er helt på linje med reglene i den såkalte Lisboa-traktaten, – det vil si EUs føderale grunnlov, som fastslår at EU bygger sin politikk på markedsøkonomi. Lisboa-traktaten trådde i kraft 1. desember 2009 og er en basis for en føderal utvikling i Europa, etter mønster av USA. Imperiebyggerne i Brussel har klare planer for at EU skal bli en stormakt på linje med USA, slik at de kan beherske ressurser og markeder på den globale arena.
I det norske Storting blir stadig flere saker avgjort i Brussel og parolen om all makt i denne sal, er ikke lengre en realitet. Et flertall i folket forstår dette og sier klart nei til EU, mens bare tolv prosent sier ja til EU. Den politiske eliten utfordrer daglig folkeviljen med sin tilpasning til EU og den markedsliberalistiske virkeligheten som har skapt krisene i de europeiske statene. Gjenvinne folkestyre overskygger de andre politiske kampsakene og ut av EØS må stå øverst på dagsorden i valgkampen i 2019.”
Teksten fortsetter under bildet
“EU er én grobunn for korrupsjon. De har totalt sviktet vanlige borgere med deres ideologi. Den økonomiske eliten er i realiteten straffefri. Fri flyt av kapital over grensene er elsket av de rike. Flytte kapital fritt, er en gave fra himmelen, beskyttet av EU. De som har en blind tillit til næringsliv, bank- og finanseliter, vil få et kraftig tillitssjokk.
Det er ikke arbeiderklassen som har dominert klassekamparenaen de siste 40 årene, men tvert imot de aller rikeste. Dette gjelder både enkeltpersoner og selskaper. Deres klassekamp har vært særdeles vellykket. Det er storpolitikk over grensene, som sikrer de som ikke har noe å tape, av et dårligere felleskap eller et manglende tillitssamfunn.
I tillegg til svimlende, ofte bortgjemte formuer, har de i realiteten oppnådd straffefrihet. Gjennom hemmelighold, kompliserte selskapsstrukturer og ubegrensa ressurser til sine profesjonelle hjelpere, kan de trenere og trøtte ut de aller fleste – også stater.
Korrupsjonen får flyte fritt og miljøskadene fra selskaper, går under radaren.
Hverken mennesker, miljø eller samfunn er tjent med at lovene muliggjør en personlig ansvarsfraskrivelse. En akselererende forbruksspiral, miljø- og klimaskader og ensidig fokus på kortsiktig profitt, er ikke forenlig med frihet fra personlig ansvar og skyld.
Det er en gylden regel:
Ikke la de som ikke kjenner konsekvensene på kroppen, dominere avgjørelsene. Dette er en av hovedgrunnene til at EU-politikken svikter i Europa. Dette er en av hovedgrunnene til kampen mot EU. Politikk og demokrati, er som best nært. Beslutningene skal overlates til borgerne, der de er. Det hindrer korrupsjon og maktmisbruk.
Det er demokratiet, som dagens politikere svikter, for EU-ideologien. Avgjørelsene i Brussel, er ikke til det beste for deg og meg, der vi bor. Dagens politikere bedriver symbol-politikk og overser det viktigste i et samfunn. Nemlig livskvalitet og velferd. De går løs på vanlige borgere, gir oss regningen. Og sørger for at de rikeste går fri.
Hva hvis alle borgere kunne flytte lønnen sin, over grensene, til skatteparadiser, i egne selskaper eller til andre land, som sikret oss 6% i skatt? Det ville vi aldri gjort. Fordi vi tar ansvar for vårt eget felleskap. Et felleskap som er verdt å verne om. Derfor er et styrket demokrati vesentlig, for å sikre vår velferdsstat!”
Teksten fortsetter under bildet
“Etter hvert som den blåblå regjeringen og NHO, blir mer og mer klar over at motstanden mot EØS-avtalen øker i det norske folket, – jo oftere blir vi fortalt at avtalen har tjent Norge godt, – underforstått varehandelen. Og derfor blir vi også fortalt at vi ikke må røre avtalen.
Nå er det ikke riktig at EØS-avtalen har tjent handelen vår med EU godt. Fastlandseksporten vår har gått drastisk ned side vi inngikk avtalen i 1994, mens EUs eksport til Norge har økt mangedoblet i samme perioden. Innenfor handel er det altså EU som har tjent på oss, og ikke omvendt.
Vi blir fortalt at de handelsavtalene vi har med EU kan komme i fare ved en oppsigelse av avtalen, – samt alle andre avtaler vi har inngått med EU. Det er ikke riktig.
Jussprofessor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø, med internasjonal rett som hovedfelt, påpeker at ved en oppsigelse av EØS-avtalen, blir alle inngåtte avtaler fremdeles gjeldende, men EU kan fra da av ikke lenger påtvinge oss ny lover, forordninger og direktiver. Alle avtaler blir altså fortsatt stående, – til vi velger å si opp de vi ikke lenger ønsker å være bundet av. – Og det er ganske mange.
Det haster mer om mer å få sagt opp EØS-avtalen, for nå har Erna Solberg og hennes regjering bedt om å få framskyndet implementeringen av et nytt direktiv, «meldepliktdirektivet», som vil kreve at både Stortinget, fylkeskommunene og kommunene må legge fram for EU alle vedtak de ønsker å fremme, – tre måneder før de skal vedtas, – for at EU skal godkjenne de. Stort nærmere fullt medlemskap er det nesten vanskelig å komme!
Nå er det på tide at det norske folket ser alvoret, og krever at stortingsrepresentantene går inn for å si opp EØS-avtalen. Vi ønsker ikke at EU skal overta Norge!”
Hvor mange har fått med seg dette? Hva hvis man ikke har råd til å oppgradere leiligheten eller huset sitt?
“– Majoriteten av denne regningen vil måtte tas av den vanlige huseier. Regningen kan fort havne på en halv million kroner hvis du for eksempel må skifte dører og vinduer og isolere loft og tak, sier kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til E24.
EU har varslet at medlemslandene skal avkarbonisere sine bygninger innen 2050, og det vil gjelde også for norske bygninger.
Samtidig har Norges regjering varslet at den vil kutte energibruken i bygninger med 10 terawattimer innen 2030, og planen skal komme i budsjettet for 2023.
I Europa må blant annet olje- og gassfyring fases ut, og bygningene fyres med mer bærekraftige løsninger. I Norge er løsningen særlig å etterisolere og skifte dører og vinduer, mener forbrukerorganisasjonen Huseierne.
EUs kommende bygningsenergidirektiv vil kunne kreve at eierne av mer enn 200.000 norske boliger tar sparegrep frem mot 2030, mener Huseierne. Det kan bli dyrt for den enkelte.”

Bruker regjeringen narsissistiske og psykopatiske metoder mot egen befolkning?


Er regjeringen narsissistisk? Altså patologiske sosiopater.
Les hva den danske psykologen Susanne Wich sier om nettopp dette:
“Jeg er psykolog og har i en årrekke arbeidet med psykisk vold i forhold til kvinner og menn i narsissistiske relasjoner, og de metodene narsissister bruker for å få kontroll over andre kan man klart og tydelig se at regjeringen bruker overfor egen befolkning med tiltakene og restriksjonene som trees over våre hoder.
Dette aspektet utføres på en meget sofistikert måte. Ved å isolere mennesker gjør man dem svakere fordi de får følelsen av å stå alene.
I et voldelig forhold så skjer dette på en subtil måte der overgriperen stille og rolig isolerer sitt offer, så det opplever å ha mistet alle sine støtter i fra omverdenen, der de står tilbake alene og sårbare. På den måten er det lettere for narsissisten å få makt over partneren.
Samfunnsmessig blir det nå gjort på samme måte ved å skape en ytre fiende – smitten – som er så subtil at mange nesten ikke tør bevege seg, i hvertfall ikke uten munnbind eller delta i sosiale sammenhenger av frykt for å få denne “forferdelige sykdommen” som den beskrives som av dem som støtter opp om dette narrativet.
På pleiehjemmene sitter de gamle der de er isolerte og må unnvære det som på dette tidspunktet i livet deres betyr aller mest, nemlig deres pårørende. Barna og de unge vennes fra å ha kontakt med sine kamerater. Det samme gjelder alle andre, der vi stille og rolig aksepterer og ikke lenger ha fysisk kontakt med hverandre.
I begynnelsen så kunne vi være 10 stykker samlet, så ble det 5 og i Tyskland så er de allerede nede i 1. Stille og rolig føres vi inn i en total isolasjon, hvor vi kommer til å stå alene og dermed bli svake og lette å manipulere.

I en narsissistisk relasjon skapes det en virkelighet der det kun er narsissistens verdensforståelse som gjelder, og er ikke partneren enig med narsissisten, så vil narsissisten sjikanere og laterliggjøre partneren som ikke støtter opp om hans/ hennes sin oppfattelse av virkeligheten, uansett hvor rett partneren måtte ha. Noen ganger kan det også være direkte farlig for en partner av en narsissist å være uenig, da narsissisten kan bli voldelig.

I dagens samfunn så ser vi den samme tendensen hos mainstream media, der det de forteller skal betraktes som sant og alt det som går i mot deres oppfatning av virkeligheten det sensureres vekk.

Journalister har blitt mikrofonstativer for regjeringen og deres narrativ fordi de er redde for sine karrierer og for å miste jobben sin. Mennesker som ikke er enig med mainstream media og regjeringen blir betegnet som sølvfoliehatter og konspirasjonsteoretikere for å få dem til å virke useriøse, dumme og upålitelige, og når man blir stemplet på den måten hvis man utrykker en annen mening enn den offentlige, så velger svært mange å holde sine meninger for seg selv.

Volden overlates til politiet og militæret, og vi ser allerede nå en opptrapping av politiets voldsbruk i demonstrasjoner der politiet angriper folk for den minste ting. I utlandet så begår de grove overgrep mot befolkningen der de bruker vannkanoner, tåregass og fysisk vold som ikke er forenlig med et humant samfunn.
I en narsissistisk relasjon starter kontrollen tidlig i forholdet og kan oppfattes som en dyp kjærlighetserklæring, slik at partneren føler seg elsket på en måte han/hun aldri har opplevd før og tenker at nå har han/hun funnet sin sjelevenn (lovebombing). Det finnes ikke den ting narsissisten vil gjøre for partneren. De ringer deg kontinuerlig og sender tekstmeldinger for å erklære hvor mye de elsker deg, du er den eneste ene, og de vil så fort som mulig gjerne flytte sammen med deg, forlove seg eller gifte seg med deg. De bruker alle metoder som kan brukes for få det til å se ut som om de virkelig elsker deg, men det har ingenting med kjærlighet å gjøre, det hele handler om å få kontroll over deg.
På folkemunne er Mette Fredriksen og Erna Solberg utropt som store landsmoderlige firgurer, som bare ønsker å passe på oss alle sammen og vil vårt beste, men det kan de kun gjøre hvis vi gjør akkurat som de sier, hvis vi lar oss overvåke, hvis vi uten å mukke aksepterer restriksjonene og holder avstand i fra hverandre. Vaksinasjoner, vaksinepass og portforbud blir kun brukt fordi de bryr seg så inderlig om oss, men i gjengjeld så må vi gi i fra oss vår frihet.
En stor del av befolkningen forguder Fredriksen og Solberg og vil gå igjennom ild og vann for å beholde deres “moderlige” omsorg. De fleste mennesker er ikke vant til å ta ansvar for egen kropp og eget liv, men har overlatt den delen til staten, og for det så betaler de mere enn gjerne med sin frihet så lenge de selv slipper å ta ansvar, de har adoptert myndighetenes virkelighet.
I en narsissistisk relasjon er uforutsigbarhet en vanlig manipulasjonsmetode. Den virkelighetsoppfattelsen man hadde før man kom i et forhold med en narsissist blir forstyrret og forsøkt ødelagt og det gjør at man blir handlingslammet. F. eks. kan man finne ut at narsissisten lyver i mange sammenhenger, men hvis man konfronterer narsissisten med det, så blir man  latterliggjort, skjelt ut, avvist eller banket opp.
Smittetallene og opplysninger om korona brukes til å skape usikkerhet, der våre forventninger skrues opp når samfunnet åpnes opp og ned når samfunnet stenges ned.
Regjeringen fremstiller sin politikk som om de vil passe på de svake – f. eks. de gamle, enda mange av dem lider mere av restriksjonene enn de ville gjort uten dem. De ville foretrukket et åpent samfunn der de kunne ha hatt sosial omgang med sine nærmeste på sine siste dager. Dvs at regjeringens påståtte intensjoner ikke stemmer overens med den faktiske virkeligheten, men skaper i stedet psykisk terror og usikkerhet.
Den ene dagen så melder regjeringen at “nå lukkes det snart opp”, mens neste dag, så gir de motsatt beskjed, “at restriksjonene kommer til å vare lenge.”
På denne måten forvirres befolkningen og de blir lettere å manipulere, dette har pågått siden den første nedstengingen. Og slik blir befolkningen handlingslammet og føylige.
Narsissister setter personer opp mot hverandre. Partnerens venner og familie blir betegnet av narsissiten som gale, kontrollerende, dumme eller uintelligente og derfor vil ikke han/hun ha noe med dem å gjøre, noe som gjør at partneren i solidaritet med narsissisten eller fordi partneren har blitt overbevist om at narsissistens påstander er riktige, ikke vil ha noe mere med famile og venner å gjøre, dermed blir partneren isolert i fra sitt tidligere felleskap.
Hele koronaopplegget skaper splittelse i befolkningen. Befolkningen blir oppdelt i de fornuftige/gode og de dumme/farlige. Dette gjøres av begge grupper der man ser på sin gruppe som fornuftig og god, mens den andre gruppen blir sett på som dum og farlig. Splitt og hersk er et politisk prinsipp som går ut på å gjøre sine motstandere innbyrdes uenige for lettere å kunne overvinne dem enkeltvis.
Narsissistens hovedverktøy i en relasjon er manipulasjon, og den mest effektive måten å  manipulere noen på er gjennom følelsesmessig manipulering.
Narsissisten manipulerer med sitt humør, med avvisning, offerrolle, krenkelser, hjelp, belønning, splittelse og falsk kjærlighet, osv.
På det samfunnsmessige plan er sykdom, frykt og død noen av de sterkeste manipulasjonsmetoder som kan brukes. Det virker hver eneste gang.
Befolkningen blir manipulert av politikere, myndigheter og mediene, og ingen av disse er redde for å bruke løgn eller omskrive virkeligheten så den passer inn i narrativet om korona.
Mette Fredriksen og Erna Solberg er dyktige til å fremstå som fantastiske altomfavnende landsmødre på sine egen Facebook sider, hvor deres tro følgere elsker dem. Samtidig lager de tiltak i koronaens navn som gjør at befolkningen lider. Og det er ikke merkelig om man i den sammenhengen trekker paralleller til Stockholmsyndromet.
Pressen er primus motor i manipulasjonen når de kun beskjeftiger seg med korona narrativet og snakker positivt om det som skjer fra myndighetenes side.
Med hensyn til belønning skrotet DR planlagte besparelser for 900 milloner og TV2s medarbeidere fikk en julebonus på 10. 000 kroner siste år – sikkert fordi de har vært så dyktige til å støtte opp om den førte koronapolitikken. I Norge mottok pressen rettsikkerhetprisen.
Mediene har ikke blitt belønnet slik tidligere og på den måten lukker de nok ytterligere munnen på kritiske journalister.
I en narsissistisk relasjon brukes skampåføring for å styre partnerens verdensbilde og adferd. Hvis partneren til en narsissist gjør noe eller sier noe narsissisten ikke liker, så har narsissisten ingen hemninger når det gjelder å snakke ned partneren og sette ham/henne i forlegenhet i full offentlighet.
På samfunnsplanet ser vi nå en utbredt skampåføring av dem som ikke følger korona restriksjonene, især de unge har vært i skuddlinjen.
Dessverre ser vi skampåføring i fra begge sider av kløften der det snakkes nedsettende, stygt og man latterliggjør andre, dette er særlig synlig i sosiale medier. F. eks. så påfører man skam på dem som ikke bruker munnbind eller følger restriksjonene blindt, de blir stemplet som onde som ikke viser hensyn til sine medmennesker. Slik åpner man opp for at det er i orden å sjikanere og støte ut andre mennesker.
Vi må begynne å bli selvrådende og stopper med å overlate våre liv til staten.
Vi finner ut at vi i utgangspunktet alltid er frie.
Vi lar være med å spille med på narrativet.
Vi tar de kamper som er våres skjebne å akseptere, vi innser at vi alle har vår egen vei å gå.
Vi lar være med å spille offer og slutter med å krenke i forholdet til andre mennesker.
Vi lar være med å bidra til splittelse.
Vi gjør det vi kan og tar ansvar for oss selv og hjelper våre medmennesker uten å la oss manipulere.”
Psykopatene kontrollerer verden og det kan dokumenteres

Bankenes pyramidespill



“Du tenker kanskje at pengene kommer fra sentralbanken, Norges Bank. Det stemmer at sedler og mynt lages av Norges Bank, som nylig har gjort et stort nummer av å lage nye penger som er svært vanskelig å forfalske. Så da kan vi vel være trygge på verdien av pengene våre?
Sedler og mynt utstedt av Norges Bank utgjør faktisk bare drøyt 2 prosent av pengene som sirkulerer i Norge.
Hva med resten? Resten er bankinnskudd, kontopenger. Hvordan lages de? Det er en godt bevart hemmelighet og et tabubelagt emne. Mange økonomer blir overrasket når de får høre det, og noen av dem nekter å tro det. Antakelig vet de færreste politikere det, for ikke å snakke om folk flest. Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen røpte det i et foredrag nylig:”
“Pengene bankene låner ut finnes ikke fra før – bankene lager pengene når kundene låner. Egentlig er hele prosessen helt motsatt av hva de fleste tror – det er lån som skaper innskudd.
Når en bank innvilger et lån, godskriver den samtidig kundens konto tilsvarende lånebeløpet. Dermed er penger, i form av innskudd, skapt.”

“Dagens oljefond er investert med cirka 60 prosent aksjer, cirka 35 prosent obligasjoner og cirka 5 prosent i eiendom. Hovedproblemet med den porteføljen er at den i vesentlig grad er i papirer, ikke realverdier som gull, sølv, mineraler, jernbaneskinner og lignende. Når pengetrykkeregimene til verdens sentralbanker ikke lenger virker og tilliten forsvinner kommer den økonomiske kolapsen. Da er det livsfarlig å ha investeringer i valuta, aksje og obligasjonsmarkedet.

Et betimelig spørsmål er om vi selger et realaktivum som “sort gull” mot oppgjør i nytrykte penger som over tid vil tape sin kjøpekraft. Som Voltaire en gang skrev: “penger vender til slutt tilbake til sin iboende verdi – null.” Sitatet skal stamme i fra 1729, noen få år etter at John Law introduserte papirpenger i Frankrike, og etter at mississippi boblen sprakk i 1720. Utsagnet er like gyldig i dag som da. Historien har gitt Voltaire rett. Gjennomsnittlig levetid på alle verdens papirpenger har vært cirka 35 år. Dagens fiat pengesystem er snart 50 år gammelt og lever på lånt tid.

Av den grunn foregår det i dag i realiteten en valutakrig, der sentralbankene for de fem største valutane (USD, Euro, Pund, Sveitserfranc og Yen) stadig svekker sin egen valuta ved pengeopptrykkking. For Oljefondet er pengetrykkingen av amerikanske dollar, euro, pund sveitserfranc og yen et stort problem, fordi 80 prosent av oljefondets investeringer er nominert i disse valutane.
Oljefondet risikerer at avkastning vannes ut gjennom pengetrykking til det ugjenkjennelige. Alle disse valutane er midt oppe i en valutakrig, det vil si de respektive statmakters desperate kamp for å stimulere til vekst ved hjelp av pengetrykking – derigjennom en kamp seg imellom  for å svekke sine respektive valutaer for å forbedre sin konkurransekraft. Alle kan ikke vinne denne kampen – men flere enn en kan tape den, fordi kollaps av en eller flere av valutane kan føre til kollaps hos de andre.
Det er som en smal konkurranse-kajakk hvor sentralbanksjefene fra USA, Europa, Sveits, England og Japan sitter med hver sin padleåre og desperat forsøker å padle i takt slik at kajakken ikke velter.
For Oljefondet er pengetrykkingen av amerikanske dollar, euro, pund, sveitserfranc og yen et stort problem. Avkastningen vannes ut over tid, og går det riktig ille – ved at “Kajakken velter” – da taper Norge alt av verdipapirer som er nominert i den eller de valutane som kollapser – og det kan i verste fall være alle sammen.
Oljefondet har 500 milliarder kroner plassert i yen, 200 milliarder i japanske statsobligasjoner (JGBs) og 300 milliarder i japanske aksjer. Løpende avkastning er imidlertid null – sannsynligvis negativ i realtermer. Hovedbekymringen er knyttet til yen. Bank of Japan trykker 80 000 milliarder yen i året (16 prosent av BNP). De siste 25 årene har Japan vært i deflasjonsmodus med store underskudd på statsfinansene. Denne pengetrykkingen er derfor et stort eksperiment  verden ikke har sett maken til.
Risikoen er stor for at man kan få høy inflasjon, med den følge at kjøpekraften for yen faller kraftig. Risikoen er at Oljefondets investering i japanske statsobligasjoner til slutt har en kjøpekraft tilsvarende et sushi-måltid i Tokyo. Et høyt tall multiplisert med null (yen) er fortsatt null. Historisk svak yen.
Så hva kan Norge gjøre for å redde Oljefondet? Ved å flytte fokus fra papir investeringer (valuta, aksjer og obligasjoner) til investeringer i realaktiva – jernbaner, skip, landbrukseiendommer, gull og mineralforekomster – unngår man motpartsrisisko knyttet til disse papiraktivaene. Det er stor risiko forbundet med et oljefond som er investert nesten 100 prosent papirpenger, med mindre store deler er aksjer i selskaper som eier realaktiva.
Verdens totale kredittmengde har vokst fra cirka 10 000 milliarder dollar i 1980 til cirka 285 000 milliarder dollar i 2020. Dette representerer om lag 350 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Denne veksten i kredittmengden har vært kraftigst fra 2008 hvor tallet var 105 000 milliarder dollar. Dette burde bekymre alle som har plassert sparemidlene i papirinvesteringer –  med andre ord burde det bekymre den norske stat og Oljefondet. Risikoen er forbundet med tapet av kjøpekraft. Det er et samfunns kjøpekraft som over tid bestemmer velferdsnivået.
I 1962 søkte det amerikanske oljeselskapet Phillips om tillatelse til å utføre seismiske undersøkelser i Nordsjøen. Sommeren 1966 ble den første letebrønnen boret på norsk kontinentalsokkel. Den var tørr. Historien vil ha det til at Phillips var i ferd med å gi opp da selskapet høsten 1969 – etter å ha blitt tvunget til å gjennomføre siste del av sitt boreprogram – traff blink. Ekkofiskfeltet ble funnet og det norske oljeeventyret var en realitet.
I dag er Oljefondet på svimlende 8000 milliarder kroner. Samtidig drives landet med store underskudd og vi er forgjeldet “til pipa”. Som mange andre oljeeksporterende land lider Norge av “petromania” – en tilstand av eufori/gigiantomani/hemningsløshet med ubevisst endring av personlighet/mentalitet/tankemønster, samt tap av oversikt/selvinnsikt/dømmekraft som følge av ekstraordinære hydrokarboninntekter. Vi kan fort ende opp “tilbake til start” etter noen generasjoners kjøpefest.
FORDEKT UTBYTTING – Fractional Reserve Lending (FRL).
I mars 2014 innså DnB at banken hadde et problem. Egenkapitalen var for dårlig og eksponeringen i forhold til investeringsporteføljen var for høy. DnB-sjef dengang, Rune Bjerke, skjøv umiddlebart ansvaret over på kundene ved å slå fast at det må et “spleiselag” til for å gjøre bankene mere solide. Bjerke uttalte at “kundene må leve med høyere margin på lån – det vil si økt rente.” Etter rekordresultat for DnB som en følge av økt rentemargin til kundene, tar Bjerke selv i tillegg til sin millionlønn ut bonus på flere millioner kroner.
I dag er den økonomiske situasjonen og likviditeten til DnB og andre norske banker så dårlig at de stadig må ta opp og forlenge kredittlinjene i Norges Bank. Ingen politikere, byråkrater eller bankfolk vil innrømme at DnB og de andre bankene vil gå overende når resten av verdens banksystem snart kneler under sin egen vekt. Derfor leser vi heller ingenting om dette i pressen.
Problemet til DnB og de andre bankene er at de – sammen med politikerne og byråkratene – er skyld i denne situasjonen som følge av ellevill bruk av FRL systemet for å skape stadig større risikable utlån for kundenes midler og risiko, altså:

først “låner” du pengene dine til DnB gjennom faste innskudd til eksempelvis lønnskontoen din. Ditt innskudd er i praksis usikret.

Dernest tar DnB mesteparten av pengene på din lønnskonto og låner disse ut til andre kunder om og om igjen – eller bruker dem på sine egne strukturerte finansprodukter. Dette gjøres elektronisk på en PC. Du og de andre DnB-kundene ser aldri at de samme pengene lånes ut mange ganger til forskjellige formål. Det er dette som kalles “å skape penger ut av tynne lufta”, muliggjort ved å tappe din lønnskonto utallige ganger.

Avkastningen på tappingen av din lønnskonto beholdes av DnB. DnB tar ingen risiko og får fortjenesten – du tar risiskoen og får nærmest null. Når toppsjef Rune Bjerke snakker om å øke rentene slik at du bidrar til “spleiselaget”, foreslår han i realiteten at DnB skal berike seg enda mer på denne gjentatte elektroniske bruken av dine penger.
DnB og andre privatbanker driver egentlig en fordekt form for utbytting eller bedrageri, med sentralbankens og våre politikeres velsignelse. Dette kan sammenlignes med et pyramidespill –  et slags moderne Casino. Pyramidespillet gjør oss alle, og spesielt våre barn og barnebarn til permanente gjeldsslaver.
Det er derfor en vanlig lønnsmottaker kunne kjøpe en bolig på 1950-60 tallet og nedbetale denne på 5-6 år, mens “mor var husmor”, mens den samme lønnsmottageren i dag ikke greier å nedbetale boliglånet i sin egen levetid, selv om begge foreldre nå er ute i jobb for å få endene til å møtes.
Det er derfor mange unge mennesker ikke kommer seg inn i boligmarkedet. FRL systemet har gjort oss alle til gjeldsslaver, og inflasjon (som ikke er noe annet enn en skjult skatt  på vår inntekt), sørger for at pengene våre ikke lenger strekker til, men bokstavlig talt er erstattet av plastkort, dvs. kreditt/gjeld.
Dette spillet viste seg tidligere da finanskrisen i 2008 utløste panikk hos banker og finansieringsforetak. Den utløsende faktoren var kollapsen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers. Det viktigste å forstå med Lehman-kollapsen er at størrelsen på nettogjeld ikke er avgjørende for å utløse en verdensomspennende finanskrise.
Lehman hadde nettogjeld på “bare” 129 milliarder dollar – ubetydelig i det store bildet. Panikken skyldtes at ingen av de andre bankene visste hvor utsatt Lehman egentlig var, ei heller –  og enda viktigere – hvor utsatt alle andre ble som følge av Lehman-kollapsen.
Bankmarkedet er stort, og i mangel av slik kunnskap oppsto en dominoeffekt der bankene ble redde for å handle med hverandre – og likviditeten eller kredittilgangen tørket ut, med risisko for at bankene kollapser.
Mens du må stille din bolig og fremtidig lønn som sikkerhet for banklånet ditt, gir banken deg i realiteten en ubetydelig sikkerhet for pengene de “låner” av deg, rettere sagt, tapper elektronisk igjen og igjen med utgangspunkt i din lønn og sparekonto. Bankene kan i realiteten låne ut ubegrenset med nyskapt kreditt med utgangspunkt i din lønnskonto til ymse formål og finansielle tjenester du aldri får ta del i, men likefullt bærer all risiko for dersom/når tapene kommer.
En naturlig følge av panikk i bankmarkedet er at innskyterne forsøker å ta ut pengene sine. Med bankenes reserve – eller egenkapitalkrav på mellom fem og ti prosent kan det imidlertid være bare noen få innskytere som får ut pengene før bankene kollapser. Norges banksikringsfond er til liten hjelp – det dekker kun 1,3 prosent av bankinnskuddene. Banksikringsfondet garanterer dekning på inntil to millioner kroner, men har bare midler til å dekke ca 30 000 kroner per innskuddskunde hvis man regner på det.

Dette er få klar over i dag. Selv om grensen på to millioner som garanti på innbyggernes kontoer er vedtatt i lovs form, vil fondet når det ikke strekker til eventuelt måtte hente dekningen gjennom økte skatter, som igjen rammer de samme innskuddskundene som allerede er skatteytere.

Norges finansminsiter Siv Jensen forsøkte lenge å opprettholde en garanti på to millioner kroner for deg og meg med lønns- og sparekontoer i norske banker, til tross for at EU ønsket at Norge skulle tilpasse seg et lavere europeisk nivå på 100 000 euro. I 2018 tilpasset Norge seg EU`s ønske, men det har ingen praktisk betydning fordi garantien ikke er verdt papiret den er skrevet på. Egenkapitalen i bankenes sikringsfond dekker kun snaue tre prosent av ethvert innskudd – det betyr 30 milliarder av totalt cirka 1000 milliarder kroner folk har satt inn i bankene. Dette er alt bankenes eget fond har til rådighet for den enkelte borger ved en mulig kollaps i penge-/kredittmarkedet.


“Av samlede innskudd på 2.448 milliarder kroner i norske banker, er kun 0,1 prosent, eller 2,7 milliarder, tilgjengelig for å veksles til kontanter.”


Pyramidespillet med borgernes penger foregår noenlunde likt i alle land. Vi kan se på den amerikanske sentralbanken FED (tilsvarer i denne sammenheng Norges Bank) og US Treasury (tilsvarer i denne sammenhengen Finansdepartementet) som eksempel:

Politikerne lover folket å bruke penger de i utgangspunktet ikke har på velferdsgoder. Treasury utsteder statsobligasjoner (gjeld) som kjøpes av de største bankene. Bankene selger obligasjonene (gjelden) til FED, men heller ikke FED har penger til å betale med. FED skriver ut en dekningsløs sjekk og betaler for obligasjonene til Treasury via bankene. Bankene tjener kommisjoner på overnenvnte handel. Denne øvelsen gjentas hver gang staten trenger penger.
Det norske Finansdepartementet og Norges Bank bytter i realiteten gjeldspapirer med hverandre, som må nedbetales av nåtidens og fremtidens skattebetalere. Finansdepartementet bruker “de nye” pengene på velferdsgoder og til å betale statens lønninger. Når din arbeidskjøper overfører lønnen din til DnB, starter pyramidespillet for alvor. Pyramidespillet har et navn – Fractional Reserve Lending (FRL), som forklart tidligere. Når pyramidespillet ramler sammen, redder politikerne DnB først (dvs. banksystemet), og deg sist, dvs, du avkreves midler i form av skatter og avgifter for å holde dette sinnrike plyndrer systemet i livet.
Hele den industrialiserte verden befinner seg i denne ukontrollerbare gjeldssituasjonen. Verdens totale gjeld har mer enn fordobblet seg siden finanskrisen i 2008, som en følge av bankenes eksponentielle kredittvekst. I de aller fleste land er det matematisk umulig å betjene eller nedbetale gjelden. Verdens totale derivatmarked har vokst fra om lag 7000 billioner kroner til cirka 17 400 billioner kroner, hvilket tilsvarer mer enn 20 ganger verdens totale BNP.
Trenger verden dette derivatmarkedet for at realøkonomien skal fungere? Selvsagt ikke. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke DnB ledelsen. DnB vil også være med på morroa. Derfor ba Bjerke om “dugnad” i 2014 for å øke egenkapitalen og dermed muligheten for å gamble bort enda mer av andres penger i derivat- obligasjon- aksje- eiendom- og andre markeder hvor finansielle instrumenter gir mulighet for å bruke innskyternes penger for å berike aksjonærene og ledelsen; alt sammen for innskyternes risiko.
Derfor har DnB en brutto derivatportefølje på svimlende 7,4 billioner kroner, hvilket er like stort som Oljefondet. Porteføljen skal angivelig ha en merverdi på 50 milliarder kroner (30 prosent av egenkapitalen), men med en slik eksponering blir det som en “tenk på et tall”- lek.
Trenger DnB en brutto derivatportefølje like stor som Norges oljeformue? Selvfølgelig ikke. Det dreier seg om spekulasjonsinvesteringer med innskyternes penger og for innskyternes risiko; all gevinst til banken og ledelsen, alt tap til syvende og sist til innskyterne.
I tillegg har DnB en egen handel portefølje i aksjer og obligasjoner på 300 milliarder kroner. Dette er finansielle instrumenter for å øke inntjening og dermed egne bonuser, og det er gjort med våre penger og for vår risiko. DnB bedriver regelrett gambling med kundenes innskudd, og tar like gjerne godt betalt for det.
Når du går i banken for å låne penger til ny bolig, er det disse samme “liksom pengene”, dvs. kreditt skapt av banken ut av ingenting som du låner. På et vis låner du pengene av deg selv. Men i forhold til “lånet” banken gir deg har den en helt annen risiko vurdering enn når den bruker opp dine innskuddsmidler på gambling i derivat, obligasjon eller aksjemarkedet.
Om det ikke er nok at det lånet du “får” av banken er skapt med kreditt gjort mulig av dine lønnsinnskudd, så vil banken ha sikkerhet i bolig og grunn for å “låne” deg pengene. Og de vil ha alt tilbake med renter. Det er ikke merkelig at bilprodusenten Henry Ford en gang uttalte at: “Hadde folk forstått hvordan bank- og pengemarkedet fungerer, da hadde det vært revolusjon i gatene i morgen.”
Fra boken “Farvel Menneske” av Hans Eirik Olav, utgitt 2020. Boken kan blant annet kjøpes her
Relatert lesing:

Myndighetene løy om svineinfluensavaksina, nærmere 900 i Norge ble alvorlig syke av den avslører Dagbladet. Lyver myndighetene om c 19 vaksinene også?



I 2009 så agerte norske myndigheter som salgsrepresentanter for legemiddelindustrien, ingen kritiske spørsmål ble stilt ved vaksinen akkurat som i dag med de eksperimentelle vaksinene for c 19 der ingen vet noe om langtidsvirkningene.


“Svineinfluensavaksinen Pandemrix ble godkjent for barn – uten å være testet på barn. «Hele vaksinasjonsprogrammet i 2009 var som et stort klinisk eksperiment.»”—uten-testing/73050408?fbclid=IwAR147y2FwxXmBYYa11p7gc6P3PA67SsIKFKW9qc27gnWfu3MSP5kCGxBJLU


“«Vaksinen er trygg», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) på Dagsrevyen 23. oktober 2009, da myndighetene rådet hele befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa.
– Det var det som hadde blitt fortalt meg av helsemyndighetene, at vaksinen var trygg. Jeg trodde på fagfolkene, sier hun til Dagbladet i dag. Hun hadde bare sittet noen få dager i statsrådsstolen da hun anbefalte folket å vaksinere seg.
Som Dagbladet har omtalt de siste dagene, var vaksinen Pandemrix så lite testet da den ble godkjent og tatt i bruk, at usikkerheten om bivirkninger i realiteten var betydelig. En av landets fremste eksperter på narkolepsi mener at så mange som 300 mennesker kan ha fått narkolepsi etter vaksinen.
Anbefalingen om massevaksinasjon ble vedtatt 23. oktober 2009. Samme dag kom det en rapport fra en pågående spansk studie av 51 barn i alderen 6-35 måneder – den første studien av selve svineinfluensavaksinen på barn. Dette var foreløpige data, med en oppfølgning på bare 21 dager etter at vaksinen var satt. Data for langtidsoppfølgning av barn forelå ikke da.
Til tross for den manglende testingen ble norske barn helt ned til seks måneder anbefalt å ta vaksinen. Bakgrunnen var – blant annet ifølge et brev Geir Stene-Larsen, daværende direktør i FHI (til høyre på bildet over), sendte kommunene – at «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt».Geir Stene-Larsen ønsker ikke å kommentere dette i dag.
Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg:
Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år.
På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger.
Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier.
Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger.
I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom».
EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn.
Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data.
Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) nektet å godkjenne svineinfluensavaksine med adjuvans, «forsterkeren» i vaksinen, fordi man ikke visste nok om sikkerheten.”

“(VG Nett) Noen få utvalgte helsetopper fikk under et døgn på seg på seg før hele Norges befolkning ble oppfordret til å ta svineinfluensavaksinen. Beslutningen om at hele nasjonen burde vaksinere seg mot svineinfluensa ble tatt i ekspressfart. Forslaget ble sendt på e-post-høring til de 20 medlemmene av Pandemikomiteen.”

“Charlotte er én av 156 nordmenn som har fått erstatning fra staten for varige skader etter svineinfluensavaksinen.” 859 har søkt.

Dette skrev Tidskriftet Den Norske Legeforening i mai 2019:
“Pandemrix var verken effektiv eller trygg. Når det nå viser seg at data som kunne ha underbygget dette, ble underslått, skaper det usikkerhet overfor både vaksineprodusentenes og helsemyndighetenes troverdighet ved framtidige vanskelige helsepolitiske avveiinger.

Helsemyndighetene garanterte for vaksinens effekt og sikkerhet. Til tross for dette ble det i noen land, for eksempel Tyskland, uttrykt faglig skepsis til hvor sikker vaksinen egentlig var. Kritikere framhevet bl.a. adjuvanskomponenten i Pandemrix (som inneholdt skvalen, vitamin E og emulgatoren polysorbat 80) og en mulig assosiert økt fare for bivirkninger (1). Uroen økte ytterligere da ukebladet Der Spiegel i oktober 2009 rapporterte at det tyske innenriksministeriet hadde kjøpt 200 000 doser Celvapan (Baxters adjuvansfrie H1 N1-vaksine) til bruk i landets regjeringsapparat (12).

Skeptiske tyskere viste seg dessverre å være sannspådde. Særlig bekymringsfull er assosiasjonen mellom Pandemrix-eksponering og narkolepsi, som kan ha rammet mer enn 1 300 av de totalt ca. 30 millionene som fikk denne vaksinen (1). Også i Norge har det etter hvert tilkommet en urovekkende høy andel klager på Pandemrix. Ved utgangen av 2018 var totalt 769 saker blitt meldt til Norsk pasientskadeerstatning, og risikoen for å utvikle narkolepsi er vist å være fem ganger høyere for vaksinerte enn for ikke-vaksinerte (3).

Mer informasjon har kommet for dagen i kjølvannet av søksmål mot GlaxoSmithKline. Nylig frigitte data viser påfallende forskjeller i spontanrapportert bivirkningsfrekvens mellom Pandemrix og de to andre godkjente H1 N1-vaksinene fra GlaxoSmithKline: Arepanrix (som inneholder samme adjuvans som Pandemrix) og en tilsvarende adjuvansfri vaksine. Analyser viser 5,9 ganger økt frekvens av alle typer bivirkninger, 9,6 ganger økt frekvens av alvorlige bivirkninger og 6,2 ganger økt frekvens av dødsfall i disfavør av Pandemrix. Bivirkningene omfatter bl.a. anafylaksi, ansiktsmuskellammelser, Guillain-Barré syndrom og krampeanfall (1).

Året etter svineinfluensautbruddet beskrev British Medical Journal hvordan fagpersoner med økonomiske bindinger til farmasøytisk industri med interesser i produksjon av vaksiner og antivirale legemidler ble brukt som sentrale premissleverandører av helsemyndighetene i en prosess som var alt annet enn transparent. Det var allerede da klart at skattebetalerne hadde fått særdeles lite igjen for de millioner av vaksinedoser og store kvanta nevraminidaseinhibitorer som ble anskaffet for å beskytte befolkningen (4). Diskusjonen om de eventuelle skadevirkningene av vaksinasjonsprogrammet i 2009 pågår fremdeles, og både vaksineprodusenten og legemiddelmyndigheter toer sine hender når det reises spørsmål om hvorfor sikkerhetsdata ikke ble gjort offentlig tilgjengelige før massevaksinasjon med Pandemrix ble igangsatt (1).

Med et slikt bakteppe er det grunn til bekymring når våre egne politiske myndigheter nå overveier å gjøre influensavaksine obligatorisk for helsepersonell (5). En entusiastisk sykehusdirektør ved St. Olavs hospital bekjentgjorde ved årsskiftet at man ville «feire med bobler» når man oppnådde en vaksinedekning på 75 % ved sykehuset (6). Gevinsten ved influensavaksinasjon av helsepersonell er imidlertid usikker (7). Og hvis noen skulle lure på det, motsetter regjeringspartiene seg en ordning hvor offentliggjøring av interessekonflikter i form av økonomisk samrøre mellom legemiddelindustri og fagfolk også gjøres obligatorisk (8). I sum sender dette et signal om at man fra helsepolitisk hold presser fram terapeutiske inngrep som både er svakt dokumentert og beheftet med mulig helsefare, samtidig som man aktivt unndrar seg innsyns- og kontrolloppgaver overfor industriaktørene.”


“Svineinfluensa-pandemien er «en av århundrets største medisinalskandaler -Wolfgang Wodarg

Han har derfor innkalt partene til møte førstkommende tirsdag. Helsekomiteen vil til bunns i saken, og arrangerer en åpen parlamentarisk høring tirsdag 26. januar. Både Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksineprodusenter og uavhengige medisinske eksperter vil diskutere saken med parlamentarikerne.

– Noe er galt i WHO. Etter høringen vil vi prøve å gi anbefalinger slik at vi ikke får falske pandemiadvarsler fra WHO, sier Wodarg til ABC Nyheter

Les også: Høring om svineinfluensaen

– Var ikke en pandemi:

Han har sett seg lei på at den farmasøytiske industrien dikterer pandemiberedskapen. Han mener at legemiddelindustrien ikke kan ha patent på å utvikle et såpass viktig preparat som vaksiner.

Den tyske parlamentarikeren er også epidemiolog og tidligere helsedirektør i Flensburg, og derfor har han fulgt H1N1-pandemien nøye fra 11. juni og fram til i dag.

– Vi vil ha mer åpenhet og gjennomsiktighet i WHO og prosessene der. Et skille mellom de økonomiske og de helsemessige sidene er nødvendig. Vi vil at WHO skal operere uavhengig av legemiddelindustrien, som faktisk bare gikk og ventet på pandemivarselet. Målet er at ingen farmasøytiske bedrifter skal få innflytelse på pandemiberedskapen, sier han.”


“Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket synes det er helt greit at folk som får vaksinen blir brukt som prøvekaniner for legemiddelindustrien. Han promoterer og ivaretar altså selgerens produkt, mens forbrukerne de har han overhodet ikke noe til overs for.

“Pandemrix-vaksinen mot svineinfluensa i 2009 inneholdt en egen «forsterker», en adjuvans, som skulle øke kroppens immunrespons. Den samme adjuvansen planlegges nå brukt i covid-19-vaksiner.

Flere forskere Dagbladet har snakket med, sier at adjuvansen AS03 i vaksinen kan ha vært medvirkende til at den autoimmune sykdommen narkolepsi ble trigget etter vaksinen.

Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, har ingen betenkeligheter med at den samme adjuvansen skal benyttes i en covid-vaksine.

– Det gledelige med covid-vaksinene, er at de prøves ut i veldig store studier, slik at man kan avdekke også mer sjeldne og alvorlige bivirkninger. Og selvfølgelig ønsker vi best mulig utprøvning av alle vaksiner, sier han til Dagbladet.

Adjuvansen, som produseres av legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK), har ikke blitt brukt i noen andre vaksiner enn Pandemrix – inntil nå.”


Her har jeg tatt et tilbakeblikk på svineinfluensavaksinen og dokumentert hvor mange som ble syke av den


Og hvorfor skal Koronakommisjonens undersøkelser og konklusjoner holdes hemmelig i 100 år?


Korona kavalkade – hvor mye av dette har du fått med deg?

Når feighet og egoisme blir forvekslet med empati

“Hvis smitten i samfunnet blir høy, vil den ramme skrøpelige eldre som ikke tåler intensivbehandling. Det vil føre til mange dødsfall i den eldre delen av befolkningen.”
Det er jo bare et påskudd for å innføre strengere tiltak, ødelegge økonomien og gi mere makt til den sittende regjeringa som overhodet ikke bryr seg om de eldre eller noen av de andre som blir rammet av nedstenginga.
Det dør ca 500 eldre mennesker hver uke i Norge.
Hva har Høyre og den sittende regjeringa gjort for de eldre, for folk med behov for psykiatrisk hjelp, for arbeidsledige, ja for alle de som har behov for hjelp som sliter økonomisk nå og før krisa? Ingenting, de har gjort og gjør sitt ytterste for å gjøre de rike rikere, de fattige fattigere og de hjelpesløse mere hjelpesløse.
De som i dag støtter nedstengingen fullt ut er folk som ikke har behov for hjelp. Det er personer som ikke har empati, som ikke klarer å sette seg inn i hvordan andre har det, det er derfor regjeringa sine tiltak treffer dem i deres hjertet av sten, fordi regjeringa formidler den samme falske empatien som slike kan late som om de har.
Hvis folk som påstår at de gjør dette av nestekjærlighet, hvorfor hjelper ikke andre som er i en vanskeligere situasjon enn dem, enten økonomisk eller på andre måter? For de gjør nemlig ikke det, disse selverklærte empatene som ikke vet hva empati er om de så fikk det inn med klyster eller instraveniøst.
De støtter akkurat den samme ideologien som okkupasjonmakta hadde da “besøkte” oss i 40-45. Og mange blir sinte fordi man sammenligner dagens situasjon med nazistenes okkupasjon og forteller at de har den samme mentaliteten som okkupantene hadde, og det er ikke det minste merkelig, fordi folk flest er historieløse og de mangler evnen til å skille virkeligheten i fra fiksjonen, de fleste er ikke i stand til å skille mellom propaganda og fakta, de forveksler de to og tror at propaganda er synonymt med fakta.
teksten fortsetter under bildet
Og når disse også forveksler empati med feighet og egosime, da har de tatt en så stor avstand i fra virkeligheten at uansett hvor åpenlyse løgnene og propagandaen myndighetene og pressen formidler, så vil de ikke klare å se gjennom dem. De har blitt som dogmatiske religiøse som tror blindt og bokstavelig på det disse religiøse skriftene formidler, og alt som motsier det de har blitt indoktrinert med det blir sett på som rein ondskap.