Lær om narsissisme og psykopati gjennom film # 1

 

Man kan lære mye om psykopati og narsissisme gjennom teori da det finnes store mengder litteratur og artikler om emnet, men har man ikke vært utsatt for og erfart dem i det virkelige liv, vil teorien komme til kort. Men det finnes måter du kan studere dem og deres adferd på uten at du behøver å ha nærkontakt med dem, nemlig via det hvite lerret.

Det er laget veldig mange gode filmer der narsissister og psykopater blir fremstilt troverdig. I mange av dem er også skuespillerne så overbevisende at man skulle tro at de var karakteren de spilte, og det er nettopp filmer av en slik art som kan gi oss et godt bilde på hvordan de oppfører seg i virkeligheten, og som kan gjøre oss i stand til å avsløre dem før de får gjort alt for stor skade.

Og de som har vært utsatt for slike individer og deres mishandling vil selvfølgelig kunne kjenne seg igjen i slike filmer og bruke dem som referanser slik at de kan gjøre seg bedre forstått overfor dem som ikke forstår. Det visuelle er i mange tilfeller mye mer effektivt enn en muntlig overlevering.

Filmer av en slik art kan brukes som case-studier der studenter, fagfolk og andre kan drille hverandre for å få en dypere forståelse av hvordan psykopati og narsissisme arter seg. Filmene vil også gi innsikt i

Dette er hovedtemaet Anita Sweeney og jeg tar opp i vår nyeste bok Opplev narsissisme & psykopati på film som du blant annet kan bestille her [email protected]

Anita Sweeney sin nye bok “Ekskludert”, en ny eksplosiv og effektiv medisin mot narsissisme

Jeg har hatt gleden av å være den første som har lest Anita Sweeney sin nye bok “Ekskludert, når narsissister vil knuse deg, slik lykkes svertekampanjer og karakterdrap”, som ikke bare er en lettlest og engasjerende bok skrevet på et enkelt og forståelig språk som gjør at man ikke klarer å legge boken fra seg før den er lest ferdig, den er også en utrolig viktig brikke som kan hjelpe mange til å forstå den psykiske terroren enkelt personer og grupper kan påføre oss og andre, slik at man kan komme seg ut av deres grep eller forstå de som er utsatt for dette slik at man kan bidra med hjelp.

Narsissistene og psykopatene er vår tids største utfordring, og har sannsynligvis vært det siden tidenes morgen. Finner vi en løsning på hvordan disse personlighetsforstyrrelsene kan kureres, så vil det være av en større verdi enn om vi fant en kur til alle verdens sykdommer, for det ville gjort oss i stand til å samarbeide fredelig over alle landegrenser, vi ville sannsynligvis fått fred i verden for første gang. Dessverre så er en slik kur ikke funnet opp, men det finnes forsvar mot disse personlighetsforstyrrelsene. Anita Sweeney sin bok er det forsvaret. Når man forbereder seg på krig, uvær, katastrofe, så lagrer man mat, våpen, ammunisjon og alt det man trenger for å overleve slike situasjoner. Når man skal forberede seg på kamp mot narsissistene, og kampen er i gang, ja da trenger man en bok og det er boka til Anita Sweeney.

Bokens innhold:

Hva er narsissisme? ……. 7
Narsissisters agenda ……. 14
«Trollskogen» en såpeopera ……. 18
Brikker i spillet ……. 25
Propaganda ……. 36
Karakterdrap ……. 47
Svertekampanjer ……. 55
Trolling med statsstøtte ……. 74
Hvordan motvirke en svertekampanje ……. 84
Ditt nye liv koster det gamle ……. 94


“Den som tror det første negative de hører om andre uten snev av bevis, uten å invitere den som snakkes ned til å fortelle og dokumentere sin versjon, er med på denne stygge mishandlingen. Saueflokken som følger ulven i fåreklær, er også mobbere som trakasserer uskyldige mennesker.

Om vi ser kollektivt på svertekampanjer, brukte nazistene det aktivt mot jødene under krigen for at vi skulle se negativt på dem. For eksempel er karakterdrap og sverting av politiske konkurrenter vanlig i vår tid og brukes i valgkamper for å danne et negativt bilde av en motkandidat eller et politisk parti. Svartmaling av individer og grupper er mer vanlig enn vi tror, men at skitne taktikker blir brukt av grupper i befolkningen, gjør det ikke moralsk akseptabelt det er bare kollektivt akseptert på sett og vis. På samme måte som mange aksepterer at «alle» politikere lyver, som om det er en norm vi er tvunget til å godta.

Vi verken må eller burde ha så lave standarder for aksept av lederes integritet og moral, like lite som vi trenger å akseptere at maktmennesker har lite eller ingen anstendighet eller moral og bruker verktøy som karakterdrap og svertekampanjer for å posisjonere seg. På ingen måte er det sunn adferd å ville ødelegge et annet menneskes liv for å hevne seg, sette seg selv i et ufortjent godt lys, albue seg frem til mer makt eller skjule sannheten om seg selv og de faktiske forholdene.

Mitt mål er å vise noen viktige mekanismer, adferd, saueflokkmentalitet og
iboende holdninger flertallet av oss har, som gjør det mulig for narsissister å bedra så mange mennesker rundt seg. Jeg peker på flere forhold som hver for seg og sammen, gjør det mulig for dem å få makt og kontroll over andre, ofte store grupper mennesker. Og peke på hvorfor mange narsissister klarer å opprettholde makten over andre såpass lenge som de gjør, ofte uten konsekvenser for dem selv.


Ved å plukke det store bildet fra hverandre og studere bitene mer inngående, håper jeg du bedre forstår hvorfor du ble eller blir utsatt for en ondsinnet svertekampanje som kan ha frarøvet deg mesteparten av livet slik du kjente det før narsissisten. Forhåpentligvis ser du også en rød tråd gjennom det narsissister gjør, og mønsteret de alle har som kjennetegner deres personlighetsforstyrrelse. Da vil du også skjønne hva deres kryptonitt er, hvor deres sårbarhet ligger. Hva det er som ikke bare svekker narsissistenes selverklærte «superkrefter», men er hovedgrunnen til at de løper hele livet og sprer løgner og faenskap om andre i sine spor.


Ved å belyse svakheter vi har kollektivt og som individer, håper jeg du ser hvorfor det er så enkelt for narsissister å få makt over oss. Om du selv er en medløper eller «flygende ape», som har blitt forledet, truet eller kjøpt av en ulv i fåreklær, er det aldri for sent å bli klokere og endre kurs. Du kan forlate saueflokken før du blir forledet utfor stupet sammen med en stor egoist, narsissisten som alltid setter seg selv først, alltid.

I narsissisters verktøykasse av mishandling er nettopp svertekampanjer et så stort våpen, med så alvorlige konsekvenser for de som blir rammet, at det må snakkes høyt om. Og vi må begynne å gå oss selv etter i sømmene og se på hvordan vi lar oss påvirke av manipulering og propaganda slik at ikke vi selv bidrar til svertekampanjer. Mange, alt for mange velger nemlig å tie når de vet at en utsatt for en svertekampanje er uskyldig.

Frykt for selv å bli svertet eller på annet vis ekskludert og forfulgt av ubehagelige mennesker som spytter ut løgner og trusler, er kanskje hovedgrunnen til at folk tier, og det er nøyaktig det disse trollene ønsker. Målet deres er å skremme oss alle til taushet, fremfor å reise oss for egen og andres del og støtte utsatte mot ondskapsfulle handlinger. Ser vi på verden i dag vil jeg si at narsissistene og deres like har lykkes godt med å skremme oss til taushet, men den tid ser ut til å være forbi. Stadig flere snakker høyt om sine erfaringer og deler informasjon om hvordan narsissister opererer.

Siden så mange mennesker ikke fatter at narsissister og psykopater ikke er som oss, tenker som oss eller føler som oss, blir våre svakheter som individer og flokkdyr utnyttet til deres fordel. Også fordi mange av oss ikke har lært kritisk tenkning, ikke stiller spørsmål ved påstander eller tilsynelatende fakta. Fordi vi også kan være både naive og godtroende og tror på mennesker vi liker, er vi lette bytter for mennesker som har en selvtjenende agenda. Vår aller største styrke kollektivt blir vår akilleshæl i møte med narsissister, nemlig troen på det gode. Troen på at folk flest vil hverandre og kloden vel. Vi blir i tillegg opplært til å lete etter det gode i andre og ikke erkjenne at det fins mennesker som ikke bare mer enn gjerne utnytter oss, men misbruker og skader andre for egen vinnings skyld i prosessen.

Å erkjenne at det fins mennesker rundt oss som er uten samvittighet, empati eller kjærlighetsevne, som skader egne barn og andre på fullstendig egoistisk grunnlag, sitter svært langt inne hos de fleste og dette har narsissister for lengst lært om oss. Det er også en alminnelig tankefeil at bare man elsker slike mennesker nok, vil de en vakker dag vokse på seg både empati og samvittighet. Det er helt feil, for om du elsker dem, hater dem eller er likegyldig til dem, forblir de narsissister.

Hva er mekanismene som slår inn når vi lar oss lure, hvordan tenker vi kollektivt og hvorfor? Hva er det som gjør at folk biter så lett på påstander som ikke er verifiserte? Hvordan kan vi snu ryggen til sannheten for å redde ansikt selv og la uskyldige lide? Slike spørsmål er nødvendig å stille for å se hvorfor vi selv gikk i fella til en narsissist og hvorfor mennesker rundt oss gjør det samme.

Kognitiv dissonans:
Bevisene som strider mot dine kjerneverdier skaper så stort ubehag at de blir rasjonalisert bort, benektet eller fullstendig avvist for å beskytte verdensbilde ditt. Dette er kognitiv dissonans. Mange utsatte for narsissisters bedrag vil etter hvert lide av kognitiv dissonans og narsissisten vil bevisst opprettholde den med å fortsette å forvirre, lyve, bedra, manipulere og lure deg.


«Begrepet kognitiv dissonans viser til det psykologiske ubehaget som oppstår når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi gjør. Dette ubehaget motiverer oss til å endre enten tankene eller oppførselen, eller innhente ny informasjon som kan rasjonalisere handlingene vi har utført.»
Kilde: Psykologisk.no


Liker vi noen, får vi lettere tillit til dem, tar større sjanser og bruker mindre tid på å sjekke og undersøke om påstander har rot i virkeligheten eller ikke. Derfor spiller de fleste narsissister vennlige, hyggelige, omtenksomme og ofte sjarmerende mennesker. Med andre ord kan vi lettere tro på en narsissist som lyver oss rett i ansiktet med et sjarmerende eller uskyldig smil, i motsetning til en person vi av ulike grunner ikke liker, som snakker sant.
Narsissistene appellerer til våre kjerneverdier som ofte er tuftet på tro. Det første vi hører og godtar som sannhet blir gjerne en kjerneverdi, derfor sørger narsissistene for å være først ute med sverting av deg og andre, de vet hvor viktig det er å posisjonere seg.

Ved å erverve seg kunnskap om hvordan narsissister og deres like tenker og handler, kan du presentere din side av saken på en rasjonell og rolig måte. Fremlegge bevis, dokumentasjon og vitner som undergraver narsissistens fantasifulle og stygge løgner om deg. Ikke alle vil tro deg, men oppegående selvtenkende individer vil kunne se hva som foregår når du presenterer din «sak» på samme måte som narsissisten, bare med sannheten og ikke en pakke fabler.”

Boken koster 200 kr og kan bestilles her http://www.1stwavebooks.com/nettbokhandel/ekskludert/

 

Anita Sweeney har fra før av skrevet to bøker om narsissisme som jeg kan anbefale på det sterkeste, link til mine anmeldelser av dem finner du her:

Bokanmeldelse – den ultimate guiden i kamp og beskyttelse mot narsissister 
http://olehartattordet.blogg.no/1461491485_bokanmeldelse__en_ove.html

Det ultimate oppslagsverk om narsissisme – Løp å kjøp! http://olehartattordet.blogg.no/1495118609_det_ultimate_oppslagsverk_om_narsissisme__lp__kjp.html

Til og med hvis alle i hele verden ble blinde, så ville psykopatene gjøre sitt ytterste for å få makt og kontroll

Til og med hvis alle i hele verden ble blinde, så ville psykopatene gjøre sitt ytterste for å få makt og kontroll.

 
Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Når samvittigheten kurerer en sekundærpsykopat

Denne unike filmen formidler hvordan en sekundærpsykopat forvandles til en ikkepsykopat. Det er svært sjeldent man får se noe slikt i en film, så dette er en sjanse man ikke burde la gå fra seg.

 

Vil man se hele filmen så kan man google: The Tracker 2002 free movie online

Andrew M. Lobaczewski https://www.amazon.com/Political-Ponerology-Science-Adjusted-Purposes/dp/1897244258/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1473973355&sr=1-1&keywords=political+ponerology gir et gjennomsnitt for de mest aktive avvikere på ca 6% av en gitt befolkning (1% genetiske psykopater og opp til 5% andre personlighetsforstyrrelser, deriblant narsissisme). Primærpsykopatene, 1%, er i sentrum av nettet, mens en annen type psykopater danner det ytre vernet i psykopatens styresystem.

Det ytre vernet av et slik system er satt sammen av av personer som er født normale, men som gjennom langvarig psykopatisk eksponering gjennom oppvekst eller sosial påvirkning har valgt å møte kravene til primærpsykopatene for å oppnå sine egne egoistiske mål, disse har navnet sekundærpsykopater. Ifølge Lobaczewski utgjør denne gruppen ca 12% av en gitt befolkning under normale forhold.

Så ca 18% av enhver befolkning er aktiv i etablering og tilretteleggelse av et psykopatisk samfunnssystem. 6 % består av folk med personlighetsforstyrrelser som primær psykopati og narsissisme, og 12% gruppen som danner det nye borgerskap. http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film – http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

Den ultimate filmen om psykopati som du kan vise til folk som ikke har erfart psykopater. Perfekt i undervisningssammenheng.

Av alle filmer som tar for seg psykopati, så tror jeg det her må være den beste å vise til folk som ikke har opplevd disse jævlene, så de gjennom den kan få innsikt i hva slags livsfarlige individer dette er. Og i undervisningssammenheng så vil denne filmen også være svært verdifull. Den viser alle fasene man går gjennom med slike overgripere. Spilletiden er på en time, men det er nok tid til å få fortalt historien på en særdeles god måte. Skuespillerne som medvirker gjør en strålende innsats. Realisme på høyt nivå. Filmen er basert på en sann historie. Du finner den på NRK med norsk text. Anbefales på det sterkeste!

Murdered by my boyfriend – https://tv.nrk.no/program/koif24000916/murdered-by-my-boyfriend

 

Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film – http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

Konstruktive og destruktive karismatiske ledere

Bilderesultat for pics of psychopath holding his lying hand behind the back cartoon

 

Å lese i gamle bøker som de fleste folk flest anser som søppel, kan mange ganger føre til at man snubler over uante litterære skatter og dyp innsikt i det menneskelige sinn. Her er et særdeles godt eksempel på en slik skatt.

Fra boken Psykologi i organisasjon og ledelse av Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann – 1998:

“Når man snakker om ledelse og ledere brukes det ofte uttrykk som karisma og karismatiker. Karisma betyr begavelse. Det vi da tenker på, er som oftest en form for ledelse som ligger et godt stykke over det solide og trauste, og som utmerker seg ved sin sterke påvirkningsevne og sine inspirerende kvaliteter.

Hva er det karismatiske ledere gjør, hvilke virkemidler bruker de, hvilke omstendigheter springer karismatiske ledelse ut av, og – sist, men ikke minst – hvordan kan vi skille mellom konstruktiv og destruktiv karismatisk ledelse ?

Det er naturlig å tenke på personlige egneskaper hos lederen her. Det vi legger størst vekt på er relasjonen mellom lederen og de som ledes, og det er dette samspillet i forhold til gitte situasjonsbetingelser som er mest vesentlig. La oss nå forsøke å peke på noen av de viktigste egenskapene ved karismatisk ledelse. Forskningen på feltet tyder på at følgende faktorer er viktige og av nokså generell art:

1. Et ytelsesnivå blant alle impliserte parter som er utenom det vanlige.

2. Lederen blir vist en høy grad av tillit, hengivenhet og lojalitet av de som ledes.

3. Stor entusiasme og begeistring for lederen og hans eller hennes ideer.

4. Både lederen og de som ledes er villige til store personlige forsakelser for saken og for å nå et felles mål. Det skapes et meget sterkt engasjement for organisasjonen, som gjør at de det gjelder, er villige til å vie seg til en sak som er større enn dem selv.

Det som kansje er mest fremtredende hos en leder av den karismatiske typen, er at han/hun formulerer en visjon. Det er en forestilling – ofte utpenslet i fargerike bilder og oppsummert i slagord – om en fremtidig måletilstand som kan oppnå alt sammen. Den kansje mest berømte formuleringen av en slik visjon er Martin Luther Kings berømte <<I have a dream>> – tale.

Men en visjon uten handlingsstrategier kan lett bli til en luftig Per Gynt fantasi. Derfor må slike visjoner følges opp med konkrete planer og handlingsstrategier for å nå frem til målet. Lederen må altså i tillegg til det engasjerende bildet av den fremtidige lykketilstanden også gi de som ledes et konkret kart over terrenget og vise hvordan man skal <<komme herfra til dit>>.

Andre egenskaper som også er fremtredende hos konstruktive karismatiske ledere, er at de ofte har en høy grad av selvtillit, de har omsorg for tilhengernes eller medarbeidernes behov, de er ofte veldig flinke til å kommunisere på slagkraftige måter, har høy sosial intelligens og forstår raskt andre menneskers reaksjoner. De er gjerne meget dyktige til å manipulere inntrykk til egen fordel. Grunnformelen i oppskriften sies gjerne å være følgende: <<Dersom du som leder kan få en attraktiv drøm til å fortone seg som morgendagens realitet, så har du gode muligheter til å få folk med deg!>>.

Hva er vanligvis effektene av denne formen for ledelse ? Det er en form for ledelse som meget sterkt sikter seg inn mot å skape en høy grad av motivasjon og engasjement for en bestemt sak hos tilhengerne. 

Effekten av karismatisk ledelse:
Forskningen bekrefter det inntrykket vi har av at karismatisk transformasjonsledelse ofte kan skape veldig sterke effekter.  I flere studier finner vi at  karismatisk ledelse øker både jobbtilfredshet og jobbprestasjoner i betydelig grad. Det som er spesielt viktig, er at den begeistringen folk opplever i forhold til lederen, smitter over til selve arbeidet og gir økt motivasjon, tilfredshet og og ytelse som resultat. Studier av amerikanske presidenter  viser at de presidentene som ble vurdert som karismatikere, også ble regnet for å være mer effektive i sin presidentgjerning.

Nå er det gjerne noen som allerede har satt <<foten ned>> og sagt <<stopp litt her>>. Denne beskrivelsen av karismatiske transformasjonslederen er jo meget skjev. Vi kjenner mange eksempler på at karismatisk ledelse har fått katastrofale følger. Både Hitler og Stalin var uten tvil karismatiske ledere. De klarte å skape et voldsomt engasjement for sin sak ved nettopp å bruke slike virkemidler som er beskrevet over her. Er dette noe vi bare må leve med, eller kan vi faktisk skille den konstruktive karismatikeren fra den destruktive ? Som vi skal se, er det noen svært viktige forskjeller her som kan hjelpe oss til å gjøre et slikt skille, og som kansje også kan hjelpe oss til å unngå å bli med på den ofte vanvittige ferden til den destruktive karismatikeren.

Konstruktive og destruktive karismatikere:
De amerikanske ledelsesforskerne J.M. Howell og B.J. Avalio har gjort et svært viktig arbeid når det gjelder å identifisere forskjeller mellom konstruktiv og destruktiv ledelse. (Howell, J.M. & Avolio, B.J. (1992) The ethics of charismatic leadership. Submission or liberation? Academy of Management Executive, 6, 43-54).
Basert på omfattende studier, som både inneholdt kartlegginger via spørreskjema, intervjuer med ledere og systematiske analyser av lederbeskrivelser i pressen, klarte Howell og Avalio å skille mellom to typer av karismatiske ledere; etiske og uetiske karismatikere.

Etiske karismatikere har følgende karakteristika:
1. De forsøker å fremme kollektive interesser hos medarbeiderne ved å trekke deres behov, interesser og verdier eksplisitt          inn i sine visjoner.

2. De legger vekt på å utvikle medarbeidernes kreativitet og evne til kritisk tenking.

3. De legger forholdene til rette for medarbeideres positive selvutvikling.

4. De er åpne for både positiv og negativ kritikk, ofte ser vi at slike ledere presser veldig aktivt på for nettopp å få frem kritiske synspunkter.

5. De anerkjenner andres bidrag.

6. De deler informasjon med medarbeidere.

7. De har sterke moralske verdier som innebærer at de legge vekt på kollektive interesser for gruppen, organisasjonen og samfunnet.

8. De oppmuntrer medarbeidere til å lede seg selv.

Uetiske karismatikere har følgende karakteristika:
1. De er primært interessert i å markedsføre og forfølge sine egne visjoner, som er basert på personlig behov. 

2. De kontrollerer og manipulerer sine tilhengere til å fremme sine egne interesser.

3. De gjør det som er best for dem selv istedenfor det som er best for organisasjonen.

4. De har autoritær lederstil.

5. De er ufølsomme overfor medarbeideres behov.

6. De kritiserer og sensurerer andres meninger.

7. De er enveiskommuniserende.

8. De krever ubetinget respekt for egne beslutninger, som ofte formidles i form av <<ordrer>>, og underminerer medarbeidernes evne til å arbeide selvstendig.

9. De tillater ikke medarbeidere å lede seg selv, og krever ofte blind lojalitet.

Som vi ser, er det her tale om meget forskjellige og til dels diametralt motsatte egenskaper, verdier og målorienteringer. Det som kan være en fare, er imidlertid at likheten i virkemidler som visjoner, det å skape sterkt engasjement, overtale, kommunisere godt og ofte i malende bilder, vise sterk risiko-orientering osv., kan gjøre at vi ikke oppdager forskjellene før det er for sent. Det er derfor viktig å holde frem de konkrete kriteriene vi har satt opp her, og legge enhver form for karismatisk ledelse kritisk under lupen.

Ofte ser vi at destruktive karismatikere krever sterk lojalitet av sine medarbeidere <<for sakens skyld>>. De som er villig til å tjene en slik leder med blind lojalitet og underkastelse, gjør ofte dette av opportunistiske grunner for å vinne egne fordeler i form av opprykk og andre attraktive goder.
Ikke sjelden er dette koplet  med at man egentlig mangler evner til å ta seg frem på <<ærlig vis>>. Psykologisk forskning viser at slike individer ofte er meget autoritære og gjerne har klare psykopatiske trekk, som kommer sterkt frem når de selv i <<andre generasjon>> overtar ledelsen av organisasjonen.
Da kan de i verste fall representere en form for ledelse som er basert på en kombinasjon av autoritær og manipulerende styring, fantasiløshet og blind ego-orientering, der både gruppens, organisasjonens og samfunnets interesser og behov blir kastet på båten om det er nødvendig for at lederen selv skal nå sine personlige mål. Det fremste behovet kan her ofte bestå i en grenseløs nytelse av egen makt og kontroll over andre mennesker.
Det ligger i selve definisjonen av begrepet psykopat at slike personer ønsker makt. Vi må derfor forvente oss at det er en overrepresentasjon av denne typen personer blant dem som søker ledelse i forskjellige posisjoner.
De som hevder at vi bare må godta maktpersoner som ledere fordi de er så <<effektive>>, har ikke lest ledelsespsykologien sin, og de har kansje også atskillig å lære når det gjelder helt elementær menneskekunnskap!”

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test – http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html

 

En verden konstruert av psykopater

Madness Overrated

I sin bok Madness overrated så gir forfatteren den kontrollerende instansen som har makt over oss navnet The Mad Man, som jeg har oversatt til psykopatene, da hele boken er en beskrivelse av psykopatenes konstruerte verden og hvordan de kontrollerer den. Boken kan kjøpes her, og det er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste https://www.adlibris.com/no/bok/madness-overrated-9781542502108

“Psykopatene kan ikke godta at livet utfolder seg naturlig. De liker ikke at det er rolig og fredelig, og de vil gjerne være de som bestemmer livsrytmen vår. Frø skal gro raskere, frukt og grønnsaker skal modne i en større hastighet enn naturlig er, og dyr skal hele tiden formere seg og vokse å bli store så fort som mulig slik at man kan profittere på dem. Moderasjon er et ikke eksiterende konsept i psykopatenes sinn, for de mener at alt skal konsumeres i store kvanta og raskt. For dem så er den naturlige livssyklusen bortkastet tid og ødeleggende. Psykopatenes syn er at alle livsformer burde omgjøres til varer på den mest effektive mulige måten for å generere mest mulig profitt. Effektivitet, inntekt og profitt er konsepter som de har introdusert for å måle og uttrykke selv verd. De fremstiller seg som helter og frelsere ved å love “bedre”, “billigere” og “mer” av alt ting, som gir dem mulighet til å utnytte mennesker, dyr, planter og alle jordens resurser.

Psykopatene forventer seg at vi skal leve enkle liv, at vi ikke skal tenke eller finne på noe nytt. Alt det vi trenger å gjøre er å jobbe hardt og konsumere til den store gullmedaljen. Jobber vi for psykopatene så vil det gjøre dem i stand til å betale for sine andre virksomheter. Den samlede menneskeheten er hovedspillerene i dette profitt spillet og er de mest kritiske komponentene i psykopatenes effektivitets syklus, som krever maksimal uttelling ved å holde alle i et overlevelses modus som gjør de avhengige av psykopatenes jobber, varer og nye produkter som introduseres.

Nye generasjoner blir introdusert til denne galskapen så tidlig som mulig. Regulering, begrensning og undertrykkelse gjennom frykt er viktig; og forsinke barns utvikling gjennom å bruke forvirring og distraksjoner er viktig. Leker som ikke har noen som helst tilknytning til det virkelige liv, tegnefilmer med urovekkende rollefigurer og skremmende historier, mat som er full med fargefulle kjemikalier er suksess rike eksempler hvordan man på kreative måter kan forgifte små barn både fysisk og mentalt. Ved å tilpasse barna galskapen og oppmuntre dem til aggressiv konkurranse bygger man et effektivt og nødvendig fundament for den rette framtidige mentaliteten, psykopatenes mentalitet. Utdanningsinstitusjonene kastrerer nysgjerrigheten og kreativiteten til unge sinn ved hjelp av regler og restriksjoner. Barna blir holdt travelt opptatt og engstelige hele tiden, slik at de ikke skal klare å finne meningen med sine unike liv, i stedet forfølger de målene og drømmene de er opplært til å følge.

Frykt er den mest kritisk komponenten i psykopatenes spill. De har forstått at hvis de oversvømmer oss med intens frykt, så kan de lett kamuflere de virkelige truslene som truer vår eksistens. Så de motiverer oss til å omfavne alt mulig som vi kan frykte fra vi er små og lett påvirkelige. Frykt for Gud, frykt for myndighetene, frykt for andre mennesker, frykt for døden, frykt for livet. Frykt for å gjøre det dårlig, for å ha lite og for å være liten. Psykopatene sørger for at det ikke er et eneste øyeblikk i livet ditt som du glemmer å være redd. 

Psykopatenes største frykt er oss og at vi vil våkne fra hans drøm som er vårt mareritt, det er derfor det er nødvendig for psykopatene å ha oss under streng kontroll. Den beste måten å gjøre det på er å projisere all frykt over på oss, slik at vi må hanskes med den så psykopatene kan få jobbe med sin djevelskap i fred, slik at vi ikke evner å se hvilken makt vi har, de er få, vi er mange.

Familie dynamikken og utdanningssystemet som psykopatene har konstruert til oss forsikrer dem at flertallet blir traumatisert allerede i barndommen på et eller annet hvis og at vi ikke kan leve uten aksept fra autoritets figurer og andre mennesker. Dette reflekterer psykopatens egen mentalitet, vår underlegenhet og sterke ønske om å føle oss overlegene overfor hverandre gir psykopatene store muligheter til å overbevise oss til å abonnere på profittspillet som om det skulle være den beste måten å leve våre liv på. De fleste av oss synes spillet er helt greit og roser det og dets lovnader; Et fint hus, en kul bil, store fordeler, en fast inntekt, og “ro i sinnet”. Ro i sinnet i denne forbindelsen, er å ha det forutsigbarhet så lenge vi jobber hardt og følger reglene. 

Men spillet er krevende; det krever at jobben er midtpunktet i livet vårt, det viktigste ved vår eksistens. Vi føler oss stolte når snakker om hvor mye vi har å gjøre, hvor mye firmaet vi jobber i tjente i fjor, og hvor raskt det ekspanderer. Vi føler oss så viktige og godtatte i slike samtaler, vi forelsker oss mer i jobben vår; vi får lyst til å bli enda travlere og enda mer viktigere enn noen gang; vi vil imøtekomme, uansett hva som kreves av oss, : lengre arbeidsdager, helge oppdrag, siste minutts engasjementer, stressende møter, og en intens konkurranse. Vi gjør tidspresset håndterlig når vi begynner å hoppe over måltider og helgeplaner med våre familier, unngår å bruke tiden til å hvile oss, slutter å lese, ikke er ute i naturen eller slutter å ha samvær med venner. De fleste dager når man kommer hjem overtrøtt og utslitt, så vil man bare slenge seg ned i sofaen å glo på tv før man går å legger seg. våre sinn er så okkupert med detaljer og bekymringer rundt jobb prosjektene våre at vi kun er i stand til å se på TV programmer som omtrent ikke krever hjerneaktivitet, men som på en måte er underholdende, og som virker på samme måte på hjernen som stort inntak av fastfood har på kroppen. Og den daglige samtalen med familien vår handler om TV programmene vi har sett på og tingene vi har sett der og har lyst til å kjøpe.

Foretningsgenerering er hovedmålet til psykopatene og målestokken for suksess innenfor alle yrker. Engasjementet og stoltheten  i den jobben man gjør har blitt byttet ut med profitt drivet, tall er alt. Jo mere du selger jo bedre utøver av jobben er du. En advokat som tar betalt for mest mulig timer er mer suksessfull enn en advokat som kommer opp med en brilliant ide som løser saken.  En lege som har mange pasienter blir sett på som mye mer vellykket enn en lege som bruker mye tid på pasientene sine, er omsorgsfull og undersøker dem nøye for å finne årsakene til pasientenes lidelser og problemer. Å få inn mest mulig penger er ofte viktigere for leger enn å hjelpe pasientene sine.”

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når psykopati smitter

Opp i gjennom historien så har psykopater, sosiopater, narsissister og individer med andre personlighetsforstyrrelser hatt makta i samfunnet.

Psykopater og sosiopater fremviser ofte en overfladisk sjarm som mange faller for, de har høye tanker om seg selv, de er profesjonelle lystløgnere, de er svikefulle og manipulative, de har ingen samvittighet, de viser ingen anger og de mangler evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det og de legger alltid skylden på andre.

I en konkurrerende verden så vil det alltid være de uten moral, de som ikke bryr seg om sannheten og sine medmennesker som vil ha alle fordelene, for de spiller ikke etter de fastsatte reglene men lager sine egne, samtidig som de later som om de følger de reglene som alle andre følger. På denne måten vil slike alltid komme seg raskere til topps enn alle andre fordi de benytter seg av snarveier som anstendige mennesker aldri ville begitt seg inn på.

I samfunn som er styrt av psykopater, der ambisiøse individer og spyttslikkere som ikke er kliniske psykopater, men som uvitende har psykopater som forbilde og ser opp til dem, der vil det skapes flere sekundær psykopater (mennesker som har vært i et psykopatisk system over lengre tid vil ofte adoptere den psykopatiske mentaliteten som er tilsteværende i et slikt system, på den måten blir de sekundærpsykopater). Vi er da i en situasjon der psykopater smitter ikkepsykopater omtrent på samme måte som man blir smittet av en forkjølelse, bare at det tar lengre tid før “sykdommen” bryter ut.

Når media, militære ledere, etteretningsorganisasjoner, konsernsjefer, banksjefer, politikere, deriblant statsministere og presidenter er løgnere og daglig fører oss hensynløst bak lyset fordi de forakter sannheten og ikke bryr seg det minste om oss som har gitt dem den makten de har, og vi lar dem holde på, så har de konstruert et psykopatisk samfunn der deres mentalitet er normen.

Verden er et helvete for de fleste mennesker på denne planeten, og de av oss som foreløpig lever i et trygt hjørnet av dette helvete forstår ikke at den tryggheten den har vi bare på lånt tid. Verden er styrt av psykopater, og det har den vært i lang lang tid, vi ser symptomene av ondskapen, men svært få klarer å forstå hva primærårsaken til den er.

Verden har ikke blitt bygd opp av personer som bryr seg om menneskeheten, for det er ikke mulig når man mangler samvittighet. Verden har blitt konstruert og styres av mektige sjelløse individer, og får ikke vi, du og jeg, som har en våken samvittighet fjernet dem fra makten, så vil det trygge hjørnet der vi holder til smelte sammen med resten av dette helvete som denne planeten har blitt til.

Og synes du dette høres ut som ville fantasier, da mangler du kunnskap om psykopati og må lese deg opp på emnet, noe du kan gjøre inngående i begge i linkene under her:

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres – http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test – http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html

 

En verden konstruert av psykopater – http://olehartattordet.blogg.no/1519070616_en_verden_konstruert_av_psykopater.html

Trust, en meget god film som formidler visuelt hva grooming er

Hva er grooming?

“Grooming betegner den prosessen hvor en voksen oppretter kontakt med et barn i den hensikt å møte barnet og begå et seksuelt overgrep. Et typetilfelle er der en voksen tar kontakt med et barn i et åpent forum, for deretter prøve å få kontaken til å skje direkte mellom dem i et lukket nettverk, f.eks på facebook eller skype. Den voksne vil ofte få barnets telefonnummer slik at de også kan ha kontakt via sms. Ved å lære barnet å kjenne, får den voksne barnets tillit og legger slik til rette for et fysisk møte.

Før partene møtes, vil den voksne ofte dreie samtalen over til emner av seksuell karakter. Stipendiat Elisabeth Staksrud har gjennom sin forskning sett at de som utsettes for seksuelle overgrep etter å ha møtt personer på internett, som regel har en anelse om at de møter en voksen som er ute etter noe seksuelt. Forskningen viste også at overgriperne velger ut ofre som er svært sårbare, og i følge studien er overgriperen barnas eneste nære «venn». https://www.overgrep.no/hva-er-grooming/
 

Bilderesultat for Trust clive owen dvd cover

Trust 2010 – Clive Owen: Fra den Oscar-nominerte forfatteren av “In the Bedroom” En forstadsfamilie opplever marerittet da den 14 år gamle Annie (Liana Liberato) treffer sin første kjæreste på nettet. Etter å ha kommunisert i månedsvis via online chat og telefon, oppdager Annie at hennes venn ikke er den han utgir seg for. Men hun går med på å møte ham. Annies foreldre (Owen og Keener) blir knust når de finner ut om forholdet, og faren sverger å ta overgriperen.

Grunnen til at man blir emosjonell når temaet pedofili bringes opp er nettopp det at det ligger innebygd i vår psyke at det å voldta eller narre barn til å ha sex med seg det er galt, så galt som noe kan bli, det strider mot all sunn fornuft.


Jeg kan forstå at det å være pedofil kan være vondt når samfunnet ser på det som noe motbydelig, men hva er viktigst, å beskytte barna våre eller utvide rettighetene til de pedofile ? For meg er svaret innlysende, barna er første prioritet.

Man må selvfølgelig også ha klare beviser for at noen har begått overgrep før man kan beskylde dem for å ha begått overgrep. Å bli beskyldt for å være overgriper uten at man er det vil jeg tro at er like grusomt som å være offer for overgrep.

Pedofile kan ikke kureres, når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.

Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.

Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.

Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.

En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker. 

Pedofile ser ut til å ha en manglende empati for sine ofre, noe som også er fremtredende hos psykopater og narsissister:

“Paedophiles seem to have narcissistic and antisocial (psychopathic) traits. They lack empathy for their victims and express no remorse for their actions. They are in denial and, being pathological confabulators, they rationalize their transgressions, claiming that the children were merely being educated for their own good and, anyhow, derived great pleasure from it.

The paedophile?s ego-syntony (in ego psychology, used to describe behaviour that does not conflict with somebody’s basic attitudes and beliefs and, therefore, is not anxiety-provoking) rests on his alloplastic (intended to bring about a change in a patient’s mental condition through changing his or her external circumstances) defences. He generally tends to blame others (or the world or the “system”) for his misfortunes, failures, and deficiencies. Paedophiles frequently accuse their victims of acting promiscuously, of “coming on to them”, of actively tempting, provoking, and luring (or even trapping) them.

The paedophile – similar to the autistic patient – misinterprets the child’s body language and inter-personal cues. His social communication skills are impaired and he fails to adjust information gained to the surrounding circumstances (for instance, to the child’s age and maturity).

The paedophile makes frequent (though unconscious) use of projection and projective identification in his relationships with children. He makes his victims treat him the way he views himself – or attributes to them traits and behaviours that are truly his.

The paedophile is aware of society’s view of his actions as vile, corrupt, forbidden, evil, and decadent (especially if the paedophiliac act involves incest). He derives pleasure from the sleazy nature of his pursuits because it tends to sustain his view of himself as “bad”, “a failure”, “deserving of punishment”, and “guilty”.

In extreme (mercifully uncommon) cases, the paedophile projects these torturous feelings and self-perceptions onto his victims. The children defiled and abused by his sexual attentions thus become “rotten”, “bad objects”, guilty and punishable. This leads to sexual sadism, lust rape, and snuff murders.

The paedophile treats “his” chosen child as an object, an extension of himself, devoid of a separate existence and denuded of distinct needs. He finds the child’s submissiveness and gullibility gratifying. He frowns on any sign of personal autonomy and regards it as a threat. By intimidating, cajoling, charming, and making false promises, the abuser isolates his prey from his family, school, peers, and from the rest of society and, thus, makes the child’s dependence on him total.

To the paedophile, the child is a “transitional object” – a training ground on which to exercise his adult relationship skills. The paedophile erroneously feels that the child will never betray and abandon him, therefore guaranteeing “object constancy”.

The paedophile ? stealthily but unfailingly ? exploits the vulnerabilities in the psychological makeup of his victim. The child may have low self-esteem, a fluctuating sense of self-worth, primitive defence mechanisms, phobias, mental health problems, a disability, a history of failure, bad relations with parents, siblings, teachers, or peers, or a tendency to blame herself, or to feel inadequate (autoplastic neurosis). The child may come from an abusive family or environment ? which conditioned her or him to expect abuse as inevitable and “normal”.

The paedophile is the guru at the centre of a cult. Like other gurus, he demands complete obedience from his “partner”. He feels entitled to adulation and special treatment by his child-mate. He punishes the wayward and the straying lambs. He enforces discipline.

The child finds himself in a twilight zone. The paedophile imposes on him a shared psychosis, replete with persecutory delusions, “enemies”, mythical narratives, and apocalyptic scenarios if he is flouted. The child is rendered the joint guardian of a horrible secret.

The paedophile?s control is based on ambiguity, unpredictability, fuzziness, and ambient abuse. His ever-shifting whims exclusively define right versus wrong, desirable and unwanted, what is to be pursued and what to be avoided. He alone determines rights and obligations and alters them at will.

The typical paedophile is a micro-manager. He exerts control over the minutest details and behaviours. He punishes severely and abuses withholders of information and those who fail to conform to his wishes and goals.

The paedophile does not respect the boundaries and privacy of the (often reluctant and terrified) child. He ignores his or her wishes and treats children as objects or instruments of gratification. He seeks to control both situations and people compulsively.

Narcissistic paedophiles claim to be infallible, superior, talented, skilful, omnipotent, and omniscient. They often lie and confabulate to support these unfounded claims and to justify their actions. Most paedophiles suffer from cognitive deficits and reinterpret reality to fit their fantasies.

The paedophile regards sex with children as an ego-booster.

Subteen children are, by definition, “inferior”. They are physically weaker, dependent on others for the fulfilment of many of their needs, cognitively and emotionally immature, and easily manipulated. Their fund of knowledge is limited and their skills restricted. His relationships with children buttress the paedophile?s twin grandiose delusions of omnipotence and omniscience. Compared to his victims, the paedophiles is always the stronger, the wiser, the most skilful and well-informed.

Inevitably, the paedophile considers his child-victims to be his best friends and companions. Paedophiles are lonely, erotomanic (Excessive sexual desire), people.

The paedophile believes that he is in love with (or simply loves) the child. Sex is merely one way to communicate his affection and caring. But there are other venues.

To show his keen interest, the common paedophile keeps calling the child, dropping by, writing e-mails, giving gifts, providing services, doing unsolicited errands “on the child’s behalf”, getting into relationships with the preteen’s parents, friends, teachers, and peers, and, in general, making himself available (stalking) at all times. The paedophile feels free to make legal, financial, and emotional decisions for the child.

The paedophile intrudes on the victim’s privacy, disrespects the child’s express wishes and personal boundaries and ignores his or her emotions, needs, and preferences. To the paedophile, “love” means enmeshment and clinging coupled with an overpowering separation anxiety (fear of being abandoned).

Moreover, no amount of denials, chastising, threats, and even outright hostile actions convince the erotomaniac that the child is not in love with him. He knows better and will make the world see the light as well. The child and his guardians are simply unaware of what is good for the child. The paedophile determinedly sees it as his or her task to bring life and happiness into the child’s dreary and unhappy existence.

Thus, regardless of overwhelming evidence to the contrary, the paedophile is convinced that his feelings are reciprocated – in other words, that the child is equally infatuated with him or her. He interprets everything the child does (or refrains from doing) as coded messages confessing to and conveying the child’s interest in and eternal devotion to the paedophile and to the “relationship”. http://thepsychopath.freeforums.org/the-roots-of-paedophilia-t22900.html

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist

Bilderesultat for solitary man dvd cover pics

I filmen Solitary man fra 2009, klarer Michael Douglas på en perfekt måte å vise oss hvordan den vanligste typen av utadvendte narsissister er, hva slags mentalitet de har, hvordan de handler når får det som de vil og når de ikke får det som de vil, og ikke minst hvordan de ødelegger for seg selv og legger skylden på alle andre for sine egne tabber. 

Filmens handling: “Ben hadde kvinner, suksess og millioner av dollar, men midtlivskrisen kostet ham alt. Alle i hans omgivelse vil hjelpe ham på bena igjen, men Ben har en bedre idé ? å ødelegge deres liv, med alle mulige midler …”

For å komme like godt under huden på en utadvendt narsissist må man ha hatt en i livet sitt, og har man hatt det eller har det, så vil alt det som Douglas formidler i denne filmen være lett gjenkjennelig.

Anbefales på det sterkeste!