Av alle filmer som tar for seg psykopati, så tror jeg det her må være den beste å vise til folk som ikke har opplevd disse, så de gjennom den kan få innsikt i hva slags livsfarlige individer dette er. Den viser alle fasene man går gjennom med slike overgripere. Spilletiden er på en time, men det er nok tid til å få fortalt historien på en særdeles god måte. Skuespillerne som medvirker gjør en strålende innsats. Realisme på høyt nivå. Filmen er basert på en sann historie. Du finner den på NRK med norsk tekst. Anbefales på det sterkeste!
Flertallet er livredde for å miste jobb, inntekt, for ikke å passe inn, bli uglesett eller å få dårlig rykte. Status quo veier mer enn alt annet, og derfor holder de fleste kjeft når de ser urettferdighet, korrupsjon og kriminalitet. De lar alt dette få lov til å fortsette uhemmet slik at deres hverdag skal forbli uendret. Til dere med skylapper som ikke ser lengre enn nesa rekker, om dere er høyt eller lavt oppe på den sosiale rangstigen, ikke nok med at dere før eller siden vil oppleve det samme som det dere lukker øynene for, men dere er også hovedgrunnen til at forholdene vi har i dag er som de er, ja dere er selve årsaken til tingenes tilstand.
Og når jeg ser hvordan våre “kjære” folkevalgte gir fra seg mer og mer av vår suverenitet, samtidig som jeg vet at de samme hyklerene kommer til å feire nasjonaldagen vår, så må jeg ærlig talt si, at hvis Quisling hadde stått opp fra graven og feiret 17. mai, så ville ikke det vært noe mer provoserende enn at våre politikere gjør det.
“Du må ikke sove” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.
Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen dette feires med brask og bram. Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke.
17. mai er ikke noe annet enn feiring av en bortskjemt og historieløs befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne. De fleste klarer ikke en gang å skille mellom demokrati og diktatur selv om diktauret står på utsiden å banker på døra deres.”
“Vi hyller taktfast våre nasjonale vrangforestillinger hver 17. mai med flåsete smil om munnen og ketchup på skjorta, tror vi er fredsmeklere og miljøvernere, en inkluderende foregangsnasjon, mens vi i virkeligheten er krigsprofitører og forurensere, (over)styrt av lidderlige politikere og broilere som kun vil sitt eget beste. For det er ikke fred vi driver med. Det er krig.
Og nettopp det er kanskje aller mest påfallende på en dag hvor folket roper hurra og marsjerer, samtidig som nasjonen «overlater forsvarsmakta til fremmede makter» og deltar i krigshandlinger en rekke steder i verden for å innføre vestens «demokratiske» modell, mot nasjoner som aldri har truet oss, nøyaktig slik § 25 sier at vi ikke kan gjøre.
Og ikke et vondt ord om ungdommene i uniform, for de tror på de som kaller krig for fred. Det er ikke bare de som burde visst bedre. Det burde vi alle. Det er rett og slett på tide at vi tar oss sammen.” Jon Smog
“Vi har nettopp feiret 8. mai ? frigjøringsdagen. Snart skal vi juble for 17. mai. Flagg skal vaie. Det er tid for store ord om frihet, folkestyre og vi som vant vår rett. Men folk som er opptatt av sjølråderetten sin, burde ikke bare feire seirene fra i fortida. De bør reise seg i protest mot dem som bruker nåtida til styrking av elitenes makt på folkets bekostning.
En sånn «maktoverføring oppover» presses nå fram på to fronter samtidig. Først i avgivelsen av makt til EU ? med EØS-avtalen som brekkstang. Så i sentralisering av lokaldemokratiet ? med Solberg-regjeringens reformer som brekkstang. Til sammen blir dette en knipetangmanøver mot innflytelsen til folk flest.
Og dette er de lange linjers politikk. Da Stortinget vedtok EØS-avtalen i 1992 var det med løfter om begrensinger. Norge skulle selv styre regelverket for arbeidslivet, differensiert arbeidsgiveravgift, konsesjonsloven, hjemfallsretten, alkohollovgivningen. Blant annet. Løftene om vetorettens betydning og anvendbarhet satt også løst. Gro Harlem Brundtland er kjent for sine ord om at «vi har ikke kjempet fram dette regelverket i EØS-avtalen (altså vetoretten) uten grunn».
Handelsminister Bjørn Tore Godal fortalte via Aftenposten hvor udramatisk det ville være å si nei.
Med disse løftene har gått den veien høna sparker. Og sparkingen fortsetter ? nå sist med Norges tilknytningen til EUs finanstilsyn og Acer. Der frontkollisjonen med grunnlovens sperrer mot suverenitetsavgivelse er løst med rene prokuratorknep.
Erfaring tilsier jo hva konsekvensene av storkommuner blir: Saksmengden øker og blir mer kompleks. Noe som øker behovet for heltidspolitikere. Slik at det utvikles et A- og B-lag, der A-laget er heltidspolitikere som ofte lever i tett samliv med administrasjonen.
Sluttsummen et ord: Elitestyre. Det ordet gjør seg dårlig i 17. mai-taler. Men det må løftes fram og settes flomlys på. Det norske folket må ikke glemme så inderlig vel den urett som faktisk rammer dem selv.”
“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden) Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden. Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige.
Og på den store dagen går folket ute i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi bor i verdens beste land, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv. Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de som har minst. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.
Og på 17. mai står de på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler der de skryter av at vi bor i verdens beste land. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans. Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”. (Vil vi fortsatt ha det slik?)” Les videre her: Nesten ingen vet hvorfor vi feirer 17. mai lenger – http://olehartattordet.blogg.no/1431615475_nesten_ingen_vet_hvor.html
Rett ut av Goebbels propaganda handbok dette. Skamløst naivt og historieløst når propaganda og blind orderfølging sees på som demokrati. Våre forfedre som forsto hva frihet betydde ville snudd seg i graven. Her viser man altså stolt fram at man overhodet ikke klarer å skille mellom demokrati og diktatur:
“Det må være flott for våre valgte ledere, og vårt kongehus, å se hvor ansvarlige, lojale og solide nordmenn er, når krisen tar oss.
Og det er godt for resten av oss å se at vi har ledere som både er sitt ansvar bevisst og som opptrer med klokskap, når det virkelig gjelder.
Et av de mindre kjente versene på nasjonalsangen vår er det fjerde. Det er likevel kraft i budskapet i det verset:
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill
Måtte koronaprøvelsene snart være over, måtte samholdet og fedrelandskjærligheten vokse. Og måtte du og dine ha en fantastisk 17. mai!”
