Realizing that others exist, and have the right to behave on their own accord, is a great step in understanding our consciousness, rather than pretending that others are a reflection of ourselves.
Primacy of Consciousness dictates the most egoistic thing we can imagine:
That the world and everything in it is a reflection of ourselves, and that we’re the masters of control – God; rather than realizing that we are of the world, and we are part of ?God’s? creation.
Understanding that psychopaths do psychopathic things isn’t bad, it’s recognizing that people are not figments of our imagination, and that they have the right to exist, as well as behave on their own accord.
Recognizing lies and poor behavior is good judgment, and protects us and our loved ones from harm. It’s certainly not a bad “emotional state” to be critical minded and aware.
We need to be aware and judge all things through knowledge, understanding and wisdom: who, what, where, when, then why, then how – in that order. It’s how we know all things in the universe.
Our senses are not a detriment, nor are they holding us back as some limiting ?Door of Perception?. They are our gift to knowing and understanding the reality in which we live, if we only just accept that reality exists, as do all those in it.
Believing that everything is a reflection of our self denies everyone else the right to exist. It’s the most egoistic thing we can put on others, while at the same time believing our egos are in control and everyone else’s are out of control. It’s projection of the worst kind.
Realizing that we are of the world, rather than the world being of us, also frees us of taking on all the world’s problems as our own guilt and blame, and not being “good enough” – and allows the world, and everyone in it, to exist, and behave on their own, and then we can begin to see the world and reality for what it is – not a projection of us, but a reality we live in and rely on our senses for good judgement to keep us and our loved ones from harm.
Trust yourself. Trust your 5 senses.
Who does it benefit to not look at facts and judge them critically with our own five senses and minds? Does it benefit you? Really?! Or does it benefit those who wish to harm you, to take advantage of you, and to get you to believe in harmful ideas, such as that rational, logical thinking, and using your brain and judgment, are somehow “bad ideas” limiting your ?spirituality??Thinking only with our emotions and ignoring facts is a very, very dangerous idea.
Be careful of blindly following the left-hand path.
Ignorance does not make us bliss. It puts us in harm’s way.”
Hvorfor er det så mange mennesker som aldri har vært i krig som synes at krig er en akseptabel løsning, når propagandamaskineriet settes i gang ?
Vet disse menneskene hva krig går ut på, er de klar over at barn og voksne blir voldtatt og drept, ofte mens de pårørende må stå å se på, at ofrene mister alt de eier og har, at de sulter ihjel, blir torturert på måter man ikke kan fantasere om i sine villeste drømmer, blir lemlestet og kvestet på de mest forferdligste måter. Dette må jo de som ivrer for krig vite, hvis ikke så burde det vel kansje være en ide å sette seg inn i hva krig er før man ivrer for det ?
Hvem har vi mest til felles med, med dem som sender oss ut i krig eller med dem som vi skal krige mot, for du er vel ikke så naiv og tror at det er lederene vi kjemper mot, at de har guts nok til å være ved fronten å slåss i krigene de starter ?
Nei, det er de som lederene har lurt til å sloss for seg som man sloss mot i en krig, akkurat som vi av våre ledere blir lurt til å ofre våre liv, det være seg mødre, fedre, brødre, søstere, og venner som gir sine liv frivillig for agendaer de overhodet vet hva går ut på. Og mens dette pågår så er våre ledere trygge bak tykke betongmurer i bunkre som ikke en gang atomvåpen kan destruere, der de gambler med våre liv som om vi bare var brikker i et sjakkspill.
Rasismen er mer levende enn noen gang, og da snakker jeg ikke om uenigheten mellom dem som irriterer seg over innvandringen og dem som er uenige med dem, men medias rasisme der det overfokuseres når noen sprenger en bombe eller to, og to tre mennesker mister livet og flere skades, mens i endel andre land der hendelser av samme karakter som dette omtrent er en daglig forseelse, da er media helt tyste. Jeg sier ikke at det ikke er tragisk når noen i den vestlige verden mister livet eller skades i slike hendelser, men måten det fokuseres på er mildt sagt betenkelig.
Media har stor makt og det meste de serverer fortæres av mennesker som kun resonnerer i sort/hvitt perspektiv. Dvs si at de tror på det de får servert, de forstår ikke at media ofte viser bare en av flere sider ved en sak, og den siden de viser er den som gagner eierne og de politiske sympatiene denne eller disse eierene har.
Med andre ord, media har ingen følelser eller rettferdighetssans, selv om det av og til kan virke slik. Når en amerikansk president holder en tale på TV og sier at vi skal gjøre alt vi kan får å få tak i disse terroristene, så svelger de fleste av oss det rått. USA er et offer tror vi, men hvem er det som terroriserer Irak, Afghanistan, Libya og Syria ? Hvem er de virkelige terroristene ?
Hvor mange dør i disse landene som følge av NATOs så kalte hjelp og demokratiserings prosesser ? Jeg sa at vi godtok det media serverer oss, men det betyr ikke at hver og en av oss ikke har muligheten til å gå medias påstander nærmere i sømmene, for det går fint an, det handler bare om viljen. Personlig så mener jeg at denne forskjellsbehandlingen utført av media er dypt rasistisk, den legger opp til at vi skal se på oss som kommer fra vesten som mer verdifulle enn andre.
Det er enkelt å kritisere noen når man ikke har opplevd det samme som de man kritiserer. Og når man ikke en gang forstår at det er våre ledere som er årsaken til flytningekrisen, at de har skapt den, og som så skylder på andre og som får oss til å skylde på ofrene, uten at det selv får noen konsekvenser for det de har satt i stand, da er det på tide å begynne å bruke de små grå og forstå at det er årsaken man må ta tak i og ikke symptomene.
Jeg har akkurat sett en fantastisk god film, Good luck and Good night med George Clooney og David Strathairn, som også mottok seks Oscar nominasjoner, der mange av CBS sine reportere tok opp kampen mot McCarthys heksejakt som minner mer om middleralderens inkvisisjon enn et hederlig forsøk på å bekjempe en kommunistisk trussel.
Alle som involverte seg i konfrontasjonen mot McCarthy, visste at det kunne bli slutten på deres karrierer, men lot allikevel ikke det stoppe dem. Filmen viser en dyp kontrast mellom journalismen på femti-tallet i USA kontra hvordan den er i dag.
Journalister på den tiden hadde en helt annen holdning til faget sitt en dagens der målet til en reporter var å finne sannheten for så å bringe den ut til publikum, selv om det betydde å tråkke mektige individer og institusjoner på tærne. Modige menn og kvinner satt sin karriere på spill, ja endog sine liv for å formidle nøkterne og fakta belagt informasjon inn i hvert amerikanske hjem. Journalismens utvikling siden den gang har mildt sagt vært skremmende negativ.
I dag så står journalistene, eller rettere sagt, videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner på undertrykernes side og løper deres ærend. Krigshisserne og storkonsernene er blitt deres oppdragsgivere, og de sprer deres propaganda som gjødsel over dyrkbar jord, bare at den gjødselen de sprer forgifter jorden og kveler alt som skulle vokst der.
En gang kunne man med stolthet si at man var journalist, men i dag har har yrket blitt skitnet til og dratt gjennom kloakken av feige, korrupte kujoner uten ryggrad, som gjør hva som helst for å beholde jobben sin, om det så er på bekostning av hele menneskehetens fremtid. Til og med når de blir tatt på fersken for å spre falske nyheter så fortsetter de å fortelle usannheter.
Metodene de bruker har ingenting med søk etter sannhet å gjøre. Hersketeknikker og stigmatisering er det de foretrekker å bruke når de skal overbevise sitt publikum, og deres troverdighetsvitner er de som roper høyest og er mest mulig politisk korrekte.
SE filmen! Og bli forundret over over hvor raskt et yrke kan forfalle (dagens journalisme) og hvor dypt mennesker som mangler moral kan synke (journalister, (videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner ), og hvordan det som en gang faktisk var nyheter har blitt til propaganda forkledd som nyheter.
Teksten fortsetter under videoene
Den misjonærende journalistikk har ensidighet som mål. Middelet brukes derfor bevisst for å forvirre og redusere lesernes muligheter til selv å skjelne mellom hva som er subjektive kommentarer og hva som er konkrete fakta. Utnyttet i politisk påvirkningshensikt er likheten med “propaganda journalistikk” tydelig. Misbrukt kontinuerlig for å dramatisere og vekke interesse, vil konsekvensene være desinformerende og destruktive. Aksepteres denne arbeidsmodell som kommunikasjonsprinsipp, kan det i verste fall føre til “informativ folkeforførelse” som går på sannheten løs.
Sannheten er at store deler av den journalistiske prioriteringsmodell bygger på jesuittiske hensiksmessighetsprinsipp om at middelet rettferdigjør veien til målet – til opplag og salg. Derfor anvendes fortsatt den personlige karakteriserings-journalistikken kombinert med faktaformidling langt inn i mediegiganter som NRK og enda til en kvalitetsavis som Aftenposten. Det er skummelt fordi det danner skole i “manipulerende journalistikk”.
En journalist, eller som jeg mener er mer rettferdig å kalle dem, videreformidlere av ferdiglagde konklusjoner, er avhengig av inntekten i den jobben han/hun har, og hvis journalisten ikke gjør som eieren(e), eller redaktøren gir beskjed om, så vil journalistens jobb henge i en tynn tråd.
Redaktøren er selvfølgelig ansatt av eierne som representant for dem og har derfor svært liten reell makt, selv om det kan se slik utad, og selv om redaktøren lever i den villfarelsen at han/hun faktisk har reell makt.
Ekte og oppriktig journalisme
I dag så er det frittsående individer og nettsider/blogger som står utenfor det etablerte mainstream media som leverer ekte og oppriktig journalisme. Her finner man mennesker som tør å stille de spørmålene som det er påkrevd at man stiller for å opprettholde ytringsfriheten og demokratiet, mennesker som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke har en trussel hengende over hodet på dem og som forteller dem at hvis de ikke holder seg innenfor den politiske korrekthet, så er de ute av det «gode» selskap og uten jobb.
Disse frittstående individene hever som regel heller ingen lønn, men jobber på eget initiativ, og har et engasjement som betalte journalister i dagens samfunn ser helt ut til å mangle. Ja det kan faktisk se ut som videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner får betalt for ikke å stille viktige og prekære spørsmål.
Terroristangrep som rammer sivile er av samme ulla som NATOs terrorangrep mot sivile, det er feigt og motbydelig. Det er da ikke de sivile som skal rammes hvis man skal sette et eksempel eller skremme, for er man virkelig ute etter det så rammer man makthaverne. Såkalte terrorangrep av terrorister som rammer sivile og ikke makta har jeg ingen tro på at er terrorister som vil ødelegge den fri verden, derimot har jeg en sterk mistanke om at de jobber for makta for å skremme oss slik at makta sakte men sikkert kan innskrenke våre friheter til vi ikke lengre har noen.
Og for mange vil dette høres ut som en vill konspirasjonsteori, fordi de tror blindt på og kun tilegner seg informasjon fra en kant, nemlig i fra mainstream media. Og når man da heller ikke har noen som helt innsikt i den menneskelige psyke, da vil man lett falle som offer for propaganda
Får å kunne forstå at det er store muligheter for at det jeg innleder med her har rot i virkeligheten så er man avhengig av å settes seg inn i og forsta hva psykopati er for noe, for uten denne kunnskapen så vil man famle i mørke, og lysbryteren den går ved navn psykopati.
Når du forstår psykopatens sanne natur og innflytelse, at de er samvittighetsløse, følelsesløse, egoistiske, kalde og beregnende og blottet for moralske og etiske standarer blir du først forskrekket, men samtidig så gir det mening. Vårt samfunn blir stadig mer sjelløst fordi de som styrer det setter eksempler som er sjelløse, og de eier heller ingen samvittighet.
I Andrew M. Lobaczewski sin bok Political ponerology, a science on the nature of evil adjusted for political purposes, så forklarer han hvordan primærpsykopater liker fordeler, selv når det ikke er snakk om konkurranse som handler om å klatre i gradene i sosiale hierarkier. Fordi de kan lyve uten å få dårlig samvittighet og uten å få kroppslige utslag som svette eller økende puls, kan de også lure løgndetektortester. Psykopater kan alltid si hva det måtte være for å få det som de vil.
I retten for eksempel, så kan psykopater fortelle ekstreme løgner med overbevisning, mens deres tilregnelige motpart som er hemmet av følelser og ikke har den samme kontrollen og evnen til å overbevise som psykopaten har, vil komme til kort i kampen om å virke troverdig. Alt for ofte så innbiller dommeren eller juryen, eller begge deler seg at sannheten må ligge et sted i midten, og utsteder deretter beslutninger som gagner psykopaten.
Som med dommere og juryer, så også med overordnet ansvar for beslutninger om hvem som skal fremmes og ikke fremmes i bedrifter, militære og statlige hierarkier. Resultatet er at alle hierarkier uunngåelig blir topptunge med psykopater. Siden psykopater ikke har noen begrensninger for å nå toppen, eller maktens tinder om man vil, så er det også der man finner dem. Det er ikke makt som korrumperer, det er korrupte individer som søker makt som korrumperer makten.
Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden.
Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.
Psykopatene manipulerer oss ved å bruke vår skyldfølelse. De overbeviser oss om å gi dem en ny sjanse, og får oss til å ikke fortelle andre hva de har gjort. Denne evnen til å kontrollere informasjonsflyten er en av deres viktigste egenskaper.
En annen av psykopatens egenskaper er hva Lobaczewski kaller deres spesielle psykologiske kunnskap om oss ikke-psykopater. De har studert oss på nært hold gjennom hele deres liv, de kjenner oss bedre enn vi selv gjør. De vet hvilke knapper de skal trykke på for å få den reaksjonen de vil ha, slik at de kan bruke våre følelser/emosjoner mot oss. Og det kan også virke som om de har en hypnotisk makt over oss. Når psykopaten har fått oss i sitt garn, vil vår evne til å tenke rasjonelt avta, ja kansje til og med bli lammet. Det er først senere når vi er ute av deres grep at tankens klarhet gjenopprettes og vi begynner å lure på hvordan de klarte å trollbinde oss slik de gjorde uten at vi la merke til det.
Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.
Fram til kunnskapen og bevissthet om psykopati får den oppmerksomheten den fortjener, og blir en del av den generelle kunnskapen om alle mennesker, er det på ingen måte noen som kan endres effektivt over lengre tid. Hvis halvparten av de som kjemper for sannheten, som kjemper for å stoppe krig eller som vil redde jorden ville fokusert sin innsats, tid og penger på å eksponere psykopati, så ville vi fått utrettet mer enn menneskeheten noen gang tidligere har fått utrettet.
Hvis det generelle stemmeberettigede publikum ikke er klar over at det finnes en kategori mennesker som oppfattes som nesten mennesker, som ser ut som oss, som jobber som oss, som finnes i hver rase, enhver kultur, snakker alle språk, men som mangler samvittighet hvordan kan publikum da blokkere dem og hindre dem i å innta hierarkiene og overta dem ? Generell uvitenhet om psykopati kan vise seg å være menneskehetens største trussel som kan oppløse vår sivilisasjon. Vi står som beitende sauer og ser på at politikere og storfinans bruker vår sønner og døtre som kanonføde mot fabrikkerte fiender i fabrikkerte kriger som generer milliarder i overskudd, der de kjemper mot hverandre for at en eller annen psykopat skal stige i gradene og få enda mer makt.
Først når 75% av menneskeheten med en sunn samvittighet forstår at vi har en flokk med rovdyr blant oss, en gruppe mennesker som lever blant oss, som ser på oss som maktesløse ofre som de kan mishandle og misbruke som de vil for å dekke sine behov, først da vil vi gå til de skritt vi må ta for å stoppe dem og beskytte oss selv. Avvikerne må fjernes fra alle maktposisjoner. Folk må bli gjort oppmerksomme på at slike rovdyr finnes blant oss og hvordan de skal klare og avsløre dem og deres manipulasjoner, slik at de ikke faller som offer for dem.
Det virkelige problemet er at kunnskapen om psykopati og hvordan psykopater styrer verden effektivt har blitt skjult. Folk har ikke tilstrekkelig kunnskap som de trenger for å virkelig kunne gjøre en endring fra bunnen og opp. Hvis det er noe som fortjener vår fulle oppmerksomhet så er det psykopati og viten om det, det er det som kan hjelpe menneskeheten ut av mørket og vi må spre informasjon om det til så mange som mulig.
“The gargantuan apparatus of mind bending and controlling is being put into hyper drive by the ruling elite. We are inundated with propaganda that challenges our sense of reality but only after being ?tenderized? by the fear factor. Fear of ?terror?, fear of war, fear of financial insecurity, fear of gun violence, fear of our own shadow. Once we are suitably quaking in our boots, in comes the rendition of reality that relieves our anxiety. If we challenge this version of events we are labelled a conspiracy theorist, a threat to security. We are hounded, discredited, slandered and ridiculed. We are isolated and threatened.
Wars are started in the same way. Despite the hindsight that should enable us to see it coming, the process swings into motion with resounding success. The ubiquitous dictator, the oligarch who threatens to destroy all that the US and her allies represent which of course is, freedom, equality & civil liberty all wrapped up in the Democracy shiny paper and tied with the exceptionalist ribbon.
Next the false flag to engender fear, terror and to foment sectarian strife. The support of a ?legitimate? organic, indigenous ?revolution? conveniently emerging in tandem with US ambitions for imposing their model of governance upon a target nation. The arming of ?freedom fighters?, the securing of mercenary additions to these manufactured proxy forces. All this is sold in the name of freedom and democracy to a public that is already in a state of anxiety and insecurity, lacking in judgement or insight into any other reality but that of their ?abuser?.
Finally, the Humanitarians are deployed. The forces for ?good?, the vanguard of integrity and ethical intervention. The power that offers all lost souls a stake-holding in the salvation of sovereign nations that have lost their way and need rescuing. A balm for a damaged soul, to know they can leave their doubts and fears in such trustworthy hands as HRW, Amnesty International, they can assuage their deep sense of guilt at the suffering being endured by the people of far flung nations because they can depend upon the NGOs to provide absolution with minimal effort on their part. They don?t realise that NGOs are an integral part of their abuser?s apparatus, operating on the leash of neo-colonialist financing and influence. NGOs provide the optic through which the abuser will allow the victim to perceive their world and once absorbed into this flawed prism the victim?s own cognitive dissonance will ensure they do not attempt a jail break.
In this state of oppressed consciousness the victim accepts what they are told. They accept that the US can sell cluster bombs to Saudi Arabia that obliterate human beings and lay waste to essential civilian infrastructure in Yemen. They accept that the US financially, ideologically & militarily supports the illegal state of Israel and provides the arsenal of experimental weapons that maim and mutilate children and civilians on a scale that is unimaginable. They accept that a crippling blockade of the already impoverished and starving nation of Yemen is ?necessary? to resolve the issues of sectarian divisions that only exist in the minds of their Congressional abusers.
The majority of Americans accept mass murder under the pretext of the right to protect, because their ability to form rational and reasoned opinions has been engineered out of them. This is now the definition of US exceptionalism. It is their ability to manipulate the world into accepting their lawlessness and global hegemony agenda. In seeking to impose its own image upon our world the US has drifted so far from its founding principles, one wonders how they will ever return to them. They have employed a recognised form of torture to ensure capitulation to their mission of world domination which entails the mental, physical and spiritual torture of target civilian populations.
In conclusion, the US has indeed achieved exceptionalism. The US has become an exceptional global executioner and persecutor of Humanity. Imperialism is a euphemism for the depths of abuse the US is inflicting upon the people of this world.
Our only hope is to break the cycle of abuse with empathy for the victim and with appreciation for the years of brainwashing that precedes their agonizing passive-aggressive apathy towards crimes being committed in ?their name?.”
Jeg sitter og ser ut over all sorg i verden, og all skam og undertrykkelse. Jeg hører unge menn som gråter, skjult av mørket, hikstende, for ting de har vært med på.
Jeg ser blant de fattigste, hvor mødrene misbrukes av sine barn, hvor de ringaktes, utnyttes, hvor de visner i fortvilelse.
Jeg ser hustruen misbrukes av sin mann, jeg ser den troløse forføreren av unge piker.
Jeg merker meg skinnsykens og den ugjengjeldte kjærlighetens verkebyller som forgjeves søkes skjult, jeg ser disse skuespill på jorden.
Jeg ser krig og pest og tyranni, jeg ser fanger og martyrer. Jeg følger noen utsultede skibbrudne med øynene, jeg ser dem kaste lodd, for èn må dø om de øvrige skal leve videre.
Jeg merker meg de arrogantes hånlige forakt for arbeidsfolk, og for de fattige, og for negrene;
alt dette – all usselhet og grenseløs smerte sitter jeg å ser ut over, ser, og hører, og tier.
“For folk flest må partidebatten fortone seg som en temmelig uforstålig blanding av intellektuell teori og dogmatiske slagord. Det blir ikke enklere ved at det brukes så utrolig mange ord på de tusen enkeltsaker og så få på en grunnleggende debatt om mulige mål og utviklingslinjer.
I praksis betyr dette at overfor de politiske spørsmål som bestemmer vår framtid er demokratiet en illusjon. Så lenge helheten er umulig å få tak i, er de vanlige velgere henvist til å stemme på grunnlag av løsrevne enkeltsaker de kan følge med på. Og fastleggelsen av utviklingskursen blir overlatt til dem som driver politikk på heltid – i samarbeid med andre krefter i samfunnet.”
“Bak alt det som bekymrer oss i de rike land: forurensning og miljøædeleggelse, mas, uttrygghet og stadig forandring, ligger ett grunnleggende problem: vårt manglende verdens ansvar: Uten hensyn til verdens fattige flertall har vi utnyttet alle ressurser og midler vi har fått hånd om. Derfor har vår “velstandsvekst” kunnet drives helt inn i parodien. Derfor lever vi nå på et så kunstig høyt nivå i verdenssammenheng at både vårt miljø og vår menneskelighet er truet. Det er og blir noe galt med et samfunn som kan leve i overflod mens omgivelsene sulter. En virkelig løsning forutsetter at vi utvider vårt perspektiv fra nasjonal egeninteresse til verdensansvar. Den politiske forandring vi ønsker må ta utgangspunkt i de største globale problemer, og i lys av disse må vi se våre egne.
I Norge og andre rike land er overfloden, veksten og prestasjonskravene blitt et problem både for miljø, trivsel og helse: Hos oss må mer enn halvparten av alle innbyggere regne med å dø av overflodslidelser som hjerte-kar sykdommer. Samtidig er situasjonen blant flertallet av verdens mennesker slik at der er sult og mangelsykdommer årsak til mer enn 6 % av dødsfallene.
Den globale urett forverres ved at verdens produksjon og handel er ensidig innrettet til de rike lands fordel: En stor del av u-landenes jord og arbeidskraft medgår til å skaffe billige råvarer til i-landene som selger dyre industrivarer tilbake. Stort sett er det i-landene som har makten til å bestemme prisene. Deres storkonserner eier mye av u-landenes jord og industri, de har hånd om og fortjeneste av de fleste mellomledd i den internasjonale handel og av det meste av transporten. I-landene støtter dagens verdensorden fordi den sikrer de rike lands interesser.
Dagens verdensorden bygger på markedsøkonomiske prinsipper. I praksis betyr det at vareflommen dirigeres dit hvor det finnes etterspørsel og kjøpekraft. De fattigste har størst behov, men minst kjøpekraft, og får derfor ikke dekket sine behov. Fordelingen av verdens kornproduksjon viser hvorledes dette systemet fungerer. Det produseres i dag langt mere korn enn det som trengs for å brødfø alle. Likevel får nesten halvparten av verdens mennesker mindre korn enn de behøver. De sulter fordi de ikke har kjøpekraft. Norge og andre rike land har kjøpekraft, derfor får de langt mer korn enn det de trenger og kan bruke 4/5 av det til dyrefor. Store avlinger truer med å gjøre maten billigere, og i mange tilfeller destrueres maten får å få en prisstigning, som igjen gjør maten enda mer utilgjengelig for de fattige.
De fleste U-land styres av en liten velstående og velutdannet elite som tjener på disse forholdene. Den rike eliten støttes av i-landene, deres multinasjonale konserner og kolosale militærapparat, fordi de rike land er avhengige av den nåværende ordning i u-land for å sikre sine økonomiske interesser. U-landenes fattige masser er på sin side så svekket av sult, sykdommer og analfabetisme at de har små muligheter til å endre sin politiske situasjon.”
“Har vi så bestemt oss for en mening, enten fordi den er <<alminnelig>> og noe <<alle>> tror på, eller fordi den av andre grunner tiltaler oss, da vil vår forstand ta alt den den kommer over i bruk som bevis og ny støtte for denne mening. Og om det er aldri så mange tvingende grunner for at det stikk motsatte er tilfelle, så lar vi oss ikke rokke. Vi later som vi ikke ser dem. Eller vi avviser dem med forakt. Eller vi prøver å bli kvitt dem under et eller annet påskudd, idet vi opptrer med all den voldsomhet og uforskammethet vi i vår forutinntatthet kan makte å oppdrive.”
Hva er grunnen til at det er en flyktningekrise ? Er det sånn at de plutselig en dag våknet opp og så fikk det for seg at nå reiser vi fra gård og grunn sånn at vi med letthet kan reise hvor som helst å få et nytt hjem, jobb og et godt liv, eller er de blitt tvunget å reise fra sitt land og hjem fordi NATO, der bla vi er medlem har bombet dem tilbake til steinalderen ?
Hvis det samme hadde skjedd her, så skal jeg love deg at vi også hadde flyktet og forsøkt å finne et trygt sted fra krigens redsler. Det er med andre ord vi og alle medlemslandene i NATO som er ansvarlige for dette, og hvis man ikke forstår det og at ansvaret også ligger hos store mengder individer som blindt adlyder ordre, politikerne, de som leverer utstyr til krigføring og bankene som finansierer hele kalaset, da burde man ta en mri scan av hodet for å finne ut om det er vakuum der hjernen skulle vært.
Flyktninge katastrofen er symptomet som stammer fra årsakene, og det er de det må gjøres noe med, eller så vil situasjonen vedvare, ja endog utarte seg og forsterkes. Legg ansvaret der det hører hjemme og ikke på ofrene.
Det er noe alvorlig galt når vi sparker de som allerede ligger nede, straffer og mishandler de uskyldige mens vi heier på overgriperne og lar dem få lov til å fortsette med ondskapen sin. Det heter på godt norsk psykopatmentalitet.
Når du forstår psykopatens sanne natur og innflytelse, at de er samvittighetsløse, følelsesløse, egoistiske, kalde og beregnende og blottet for moralske og etiske standarer blir du først forskrekket, men samtidig så gir det mening. Vårt samfunn blir stadig mer sjelløst fordi de som styrer det setter eksempler som er sjelløse, og de eier heller ingen samvittighet.
I Andrew M. Lobaczewski sin bok Political ponerology, a science on the nature of evil adjusted for political purposes, så forklarer han hvordan primærpsykopater liker fordeler, selv når det ikke er snakk om konkurranse som handler om å klatre i gradene i sosiale hierarkier. Fordi de kan lyve uten å få dårlig samvittighet og uten å få kroppslige utslag som svette eller økende puls, kan de også lure løgndetektortester. Psykopater kan alltid si hva det måtte være for å få det som de vil.
I retten for eksempel, så kan psykopater fortelle ekstreme løgner med overbevisning, mens deres tilregnelige motpart som er hemmet av følelser og ikke har den samme kontrollen og evnen til å overbevise som psykopaten har, vil komme til kort i kampen om å virke troverdig. Alt for ofte så innbiller dommeren eller juryen, eller begge deler seg at sannheten må ligge et sted i midten, og utsteder deretter beslutninger som gagner psykopaten.
Som med dommere og juryer, så også med overordnet ansvar for beslutninger om hvem som skal fremmes og ikke fremmes i bedrifter, militære og statlige hierarkier. Resultatet er at alle hierarkier uunngåelig blir topptunge med psykopater. Siden psykopater ikke har noen begrensninger for å nå toppen, eller maktens tinder om man vil, så er det også der man finner dem. Det er ikke makt som korrumperer, det er korrupte individer som søker makt som korrumperer makten.
Det viktigste å huske når det gjelder psykopaten er at deres totalt manglende samvittighet skjult bak en maske av normalitet ofte er så overbevisende at selv eksperter blir forført, og resultatet av det er at vi har fått ulver i fåreklær som styrer verden.
Psykopater kan ikke føle anger eller empati. De kan være svært sjarmerende og er eksperter på å snakke ofrene de har pekt seg ut i senk på en nesten hypnotiserende måte. De er også totalt uansvarlige. Ingenting er deres feil; det er alltid alle andre som har skylden, uansett hva galt de måtte ha gjort så er de i følge dem selv feilfrie.
Psykopatene manipulerer oss ved å bruke vår skyldfølelse. De overbeviser oss om å gi dem en ny sjanse, og får oss til å ikke fortelle andre hva de har gjort. Denne evnen til å kontrollere informasjonsflyten er en av deres viktigste egenskaper.
En annen av psykopatens egenskaper er hva Lobaczewski kaller deres spesielle psykologiske kunnskap om oss ikke-psykopater. De har studert oss på nært hold gjennom hele deres liv, de kjenner oss bedre enn vi selv gjør. De vet hvilke knapper de skal trykke på for å få den reaksjonen de vil ha, slik at de kan bruke våre følelser/emosjoner mot oss. Og det kan også virke som om de har en hypnotisk makt over oss. Når psykopaten har fått oss i sitt garn, vil vår evne til å tenke rasjonelt avta, ja kansje til og med bli lammet. Det er først senere når vi er ute av deres grep at tankens klarhet gjenopprettes og vi begynner å lure på hvordan de klarte å trollbinde oss slik de gjorde uten at vi la merke til det.
Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.
Fram til kunnskapen og bevissthet om psykopati får den oppmerksomheten den fortjener, og blir en del av den generelle kunnskapen om alle mennesker, er det på ingen måte noen som kan endres effektivt over lengre tid. Hvis halvparten av de som kjemper for sannheten, som kjemper for å stoppe krig eller som vil redde jorden ville fokusert sin innsats, tid og penger på å eksponere psykopati, så ville vi fått utrettet mer enn menneskeheten noen gang tidligere har fått utrettet.
Hvis det generelle stemmeberettigede publikum ikke er klar over at det finnes en kategori mennesker som oppfattes som nesten mennesker, som ser ut som oss, som jobber som oss, som finnes i hver rase, enhver kultur, snakker alle språk, men som mangler samvittighet hvordan kan publikum da blokkere dem og hindre dem i å innta hierarkiene og overta dem ? Generell uvitenhet om psykopati kan vise seg å være menneskehetens største trussel som kan oppløse vår sivilisasjon. Vi står som beitende sauer og ser på at politikere og storfinans bruker vår sønner og døtre som kanonføde mot fabrikkerte fiender i fabrikkerte kriger som generer milliarder i overskudd, der de kjemper mot hverandre for at en eller annen psykopat skal stige i gradene og få enda mer makt.
Først når 75% av menneskeheten med en sunn samvittighet forstår at vi har en flokk med rovdyr blant oss, en gruppe mennesker som lever blant oss, som ser på oss som maktesløse ofre som de kan mishandle og misbruke som de vil for å dekke sine behov, først da vil vi gå til de skritt vi må ta for å stoppe dem og beskytte oss selv. Avvikerne må fjernes fra alle maktposisjoner. Folk må bli gjort oppmerksomme på at slike rovdyr finnes blant oss og hvordan de skal klare og avsløre dem og deres manipulasjoner, slik at de ikke faller som offer for dem.
Det virkelige problemet er at kunnskapen om psykopati og hvordan psykopater styrer verden effektivt har blitt skjult. Folk har ikke tilstrekkelig kunnskap som de trenger for å virkelig kunne gjøre en endring fra bunnen og opp. Hvis det er noe som fortjener vår fulle oppmerksomhet så er det psykopati og viten om det, det er det som kan hjelpe menneskeheten ut av mørket og vi må spre informasjon om det til så mange som mulig.
