“Når økonomien kollapser totalt og folk blir arbeidsløse, mister inntekt og banken beslaglegger huset, da først skjønner folk at de var lurt inn i en ond sirkel og jagde sin egen hale i årevis bare for og gjøre de få enda mektigere.”
Regjeringen vil altså hjelpe de som er rikest til å holde seg på beina, men det er ikke regjeringens penger som brukes til dette, det er våre penger, dine og mine, regjeringen forvalter disse pengene for deg og meg. Og da burde vi ha noen krav som innfris før våre penger brukes.
For det første så vil jeg ha en liste over hvilke det er som får støtte som ligger ute til offentlig skue, for det andre så vil jeg vite hvor mye de får, og for det tredje så vil jeg vite om disse pengene skal betales tilbake. Vi gir da ikke bort penger?
For det fjerde, så må jo også de som får disse pengene legge ut et offentlig regnskap slik at vi ser om de faktisk har behov for økonomisk støtte.
Og for det femte, de som tar ut utbytte, de sier jo klart i fra at de IKKE har behov for støtte, og hvis regjeringa allikevel gir økonomisk støtte til dem som henter utbytte, så er det jo noe som virkelig skurrer. Man må jo rett og slett være idiot for ikke å forstå at det da dreier det seg om kameraderi og korrupsjon.
Det er jo ikke tvil om at små bedrifter i hundrevis, sannsynligvis tusenvis kommer til å gå konkurs, og da vil de store stå igjen som vinnere. Dvs at de kan presse opp prisene, for de har ikke lenger noen konkurrenter.
Selv om vi nå har en krise så betyr ikke det at vi skal legge bort vår evne til å tenke selvstendig.
Når en finanskrise oppstår slik som i 1929 der folk ble stående på bar bakke og ble slengt ut i forferdelig fattigdom, så er det ikke slik at resursene forsvinner.
Maten, drivstoff og alle de tingene som kan produseres de er fremdeles der, men kontrollen over dem har skiftet hender og den kontrollen kommer i hende på særedeles samvittighetsløse parasitter som er totalt blottet for empati. Individer som overhodet ikke er villige til å dele med seg, og som heller ikke mister nattesøvnen om deres medmennesker dør i hundre, tusen eller i milliontall rundt dem så lenge de selv har det bra.
Og når en slik tilstand oppstår så er det enkelt å splitte oss og sette oss opp i mot hverandre slik at vi retter fokuset feil vei. Hadde folk flest stått samlet under en slik krise, så kunne vi ha tvunget dem som satt med midlene som ville gitt oss en akseptabel levestandard til å gi oss det vi trengte.
Opp i gjennom historien så har vi blitt lurt til å sparke nedover, til å legge skylda på ofrene i stedet for overgriperne, når skal det ta slutt, når skal vi lære?
Hvis man stiller corona krisa opp mot økonomisk ruin for Norge og hva konsekvensene av det vil bli, hva er da verst? Hvordan vil vi få råd til å opprettholde sykehus og ha råd til utstyr neste gang en slik infuensa kommer når landet er bankrott?
“Hevder at rikets sikkerhet kan trues dersom de samfunnsmessige konsekvensene av regjeringens tiltak blir kjent for offentligheten. Rapportene NRK har fått er gjennomgående sladdet.
I slutten av mars startet Justisdepartementet å kartlegge hvordan myndighetenes tiltak for å stoppe koronaviruset har påvirket det norske samfunnet.
Alle departementene har i to omganger rapportert om dette til Justisdepartementet, som har et spesielt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap.
I sine rapporter beskriver departementene hvilke konsekvenser myndighetenes tiltak mot covid-19 har fått innenfor deres respektive ansvarsområder, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justisdepartementet til NRK.
Stengte skoler og barnehager:
Myndighetenes inngripende tiltak, flere av dem omstridte, ble presentert av regjeringen 12. mars. De beskrives som de mest inngripende i fredstid i Norge:
Skoler og barnehager ble stengt, og virksomheter innen en rekke bransjer måtte også holde stengt. Helseinstitusjoner fikk beskjed om å innføre besøksstans. Folk fikk ikke reise på hytta. Personer som hadde vært utenlands fikk 14 dagers karantene.
Dette var bare noen av de omfattende tiltakene, som regjeringen den 24. mars besluttet å videreføre til over påske. Justisdepartementet startet allerede i mars å kartlegge konsekvensene.
– Denne informasjonen er for det første viktig for at regjeringen og departementene skal ha et samlet og felles bilde av konsekvensene av iverksatte tiltak. Videre er informasjonen et viktig grunnlag for departementenes arbeid med å forberede saker for regjeringen, skriver Bondevik i en e-post til NRK.
En måned har gått siden NRK ba om innsyn i evalueringene, men Justisdepartementet har ikke svart. Den samlede oversikten over hvordan departementene selv vurderer konsekvensene av regjeringens tiltak, er dermed ikke tilgjengelig for folk flest.”
“Hvem er folk redde for? For hverandre! Det er jo det som er det geniale. Folk er ikke redde for imperialismen eller monopolkapitalen eller hensynsløse rovkapitalister. De er redde for naboen, folk på gata, på jobben, vennene. For det er jo de som eventuelt vil gi dem smitten. Så vellykket som denne fryktpandemien har vært sett fra våre herskeres side, er det liten grunn til å tro at det er siste gang vi opplever noe sånt. Helt uansett hva fakta måtte vise. Frykten er et utrolig effektivt våpen!” https://steigan.no/2020/06/fryktenerderesvapen/fbclid=IwAR1_KxdVqK4T4x0n4jnNNnsuvhdSQcNY6sKrgA5m_9OMy7YkSlYOReDPoPM
“Kampen for å få folk til å miste troen på sitt immunforsvar forsetter ufortrødent. Men denne gangen kjøper ikke professor Karen Angeliki Krogfelt WHOs skremselskampanje :
“Det ville da være merkelig, hvis dette her blir det første viruset i historien, hvor sykdommen ikke gir immunitet.
Jeg vet ikke, hva jeg skal si til WHOs melding. Det er litt forvirrende. Vi vet ikke, hva den er basert på, så det undrer meg litt, hva den skal til for.
Hvis folk ikke bliver immune, så kan man heller ikke bruke en vaksine, og det er jo det, som WHO ellers snakker om, så det er også rett og slett selvmotsigende
“Det er ikke lett for den jevne fjernsynsseer å vurdere, men følgende er fakta:
Som forsker står hun oppført med doktorgradavhandlingen fra 2018. Den handler ikke om virus, men om overmedisinering av eldre. Hun er også registrert med en løpende forskningsjobb, og heller ikke den handler om koronaspredning eller virus. Tvert imot er temaet effekten av glutenfri diett for pasienter med bindevevssykdommer.
De aller fleste som har brukt regneark har erfart at søppel inn, gir søppel ut. Og alle som har sett de store variasjonene i smitte, sykdom og død mellom land, vil forstå at det er fullt mulig å få regnearket til å produsere både skrekkbilder og mer moderate fremtidsvisjoner avhengig av hva du legger inn.” https://www.nettavisen.no/okonomi/legen-som-advarer-mot-150000-dode-i-norge-er-ikke-ekspert-pa-korona-virus/3423939570.html?fbclid=IwAR09brU2EZA9qgc-VNEcc0nZpkzaUpW9j8Dn8_FVt5VrpHtRwSr9KsMBtGY
“Coronadøde i Sverige: Nesten 80 prosent hadde høyt blodtrykk
“Snowden mener, at myndighederne rundt om i verden i coronaens navn indfører lovgivning, som giver dem en magt, der er for fristende at beholde, selv når truslen er drevet over:
– Når vi ser nødlove blive indført, har de det med at blive hængende. Nødsituationen udvides. Så bliver myndighederne vant til at have den nye beføjelse. De begynder at kunne lide det, selvom den oprindelige nødsituation er forbi, siger han.
I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. 337 voldssaker, 437 narkotikasaker, 13 sedelighetssaker – alle med kjent gjerningsperson – er blant de 3337 sakene som er henlagt på grunn av kapasitetsproblemer.
Men det er veldig viktig, synes regjeringen, at politiet nå skal jakte på de som vil ha frisk luft i lungene. Innbrudd, vold, voldtekter, ran, drap og sånt, det får vi ta siden.
“Folk har tilpasset seg en ny og totalitær hverdag så raskt at de roper på mer inngripende tiltak, bøter og sanksjoner. Den hjertevarme koronadugnaden er i ferd med å utvikle en ny og mørkere side. De siste dagene har Facebook flommet over av rasende innlegg om folk som står for tett i butikken, ungdommer som lufter seg uten voksne og som ikke holder anbefalt avstand til enhver tid, to familier som sitter rundt et bål enda de «åpenbart ikke er fra samme husstand». Og ikke minst, og verst av alt: folk fra andre bydeler som kjører til vår bydel for å gå tur i marka og dermed skaper overfylte og visstnok livsfarlige parkeringsplasser.
Den hjertevarme koronadugnaden er i ferd med å utvikle en ny og mørkere side: vi ringer politiet for å få dem til å ta ungdom som selger aviser. Vi peker på alle andres feil. Det er jævla egoistisk å hamstre, å gå ofte i butikken, å dra på hytta, å dra til nabobydelen, å jogge, å gå en familie i bredden på gangveien. Og det er i hvert fall jævla egoistisk å ikke holde samme tempo som Johnsen, en solfylt lørdag på en av Oslo’s mest populære turdestinasjoner, disse ukene da folk har stress og redsel i kroppen , og ut er det eneste stedet det er lov å gå.
I facebook-grupper foreslås det forbud mot å kjøre til parkeringsplasser i skogkanten. Og når en i kommentarfeltet forsiktig forsøker å påpeke at det er litt vanskelig å unngå mange folk i marka når alt annet er stengt, og man skal holde avstand til andre mennesker, er svaret: «jeg tror det er tydelig at det er mye som gjøres noe med nå om dagen.» Beordring, bøter og sanksjoner er blitt etterlengtet hverdagskost. Problemet har en enkel løsning!
Folk har tilpasset seg en ny og totalitær hverdag så raskt at de gjerne vil ha mer bøter og sanksjoner. I hvert fall for alle andre. Vi ringer gjerne politiet også, for å sladre. Det har allerede blitt hverdagskost.
At koronaloven og andre fullmaktslover kan bli brukt til mer inngripende tiltak enn det som er helsefaglig nødvendig, fremstår som en helt reell trussel. I krisetider blir folk betrygget av handlekraftige ledere. Og det er tydelig at mange nå vil ha mer handlekraft, flere regler og sanksjoner. Og ettersom hvermansen har blitt smitteeksperter, spiller det ikke så stor rolle hva fagfolk måtte mene.” https://agendamagasin.no/kommentarer/redd-korona-anmeld-naboens-barn/?fbclid=IwAR3GNFWtJJ2ao39_esZMGrg29-Pbqjh3kTLwr2MDhXt_v-pOZc-_l5xhBM0
Hitler, Stalin og Mao sin våte drøm er gått i oppfyllelse, men der de måtte ha tvunget folk til å godta dette, så ikke bare godtar vi dette, vi omfavner det og ber om det. Med tanke på at 17. mai er en dag der vi feierer friheten og grunnloven så er det kansje like greit at den dagen blir avlyst, ikke bare i år, men i lang lang tid framover. Er nok lenge siden det norske folk har vært et frihetselskende folk.
Dette er falsk trygghet, og det vet disse som lager appen. Det kan se ut som om dette går inn i rekken av stadig mer overvåkning av folket. Verdenseliten kjemper for mer datalagring, ansiktsgjennkjenning, kunstig intelligens. Når WEF sin organisasjon World Shapers har ansiktsgjenkjenning som en av de viktigste kampsakene sine, så forteller det litt. Mette Marit leder denne organisasjonen i Norge. https://www.kongehuset.no/nyhet.htmltid=100325&fbclid=IwAR0L0IvBE2wV6CWP8yDBKrJcKBh-zuhJqw45Pb3FxvKow-p7bkCnaITA
Går de ansatte i NRK på dop, eller er det individer som har en IQ under 40 som blir ansatt der? Dette er jo det som flertallet av den norske befolkningen nå skriker opp om at de vil ha fordi NRK promoterer det gjennom skrekkpropagandaen de formidler 24/7 om covid 19. Her snakker vi om å se flisen i andre sitt øyne mens bjelken i eget den overser man fullstendig.
“An 86-year-old woman awaiting treatment for bowel blockage at a Brooklyn hospital yesterday died after being punched by a fellow patient — for not engaging in “social distancing” amid the coronavirus, law enforcement sources told The Post on Sunday.
The death of Janie Marshall of Williamsburg appeared to be the first potential crime in the city sparked by fears over the deadly contagion.
Marshall was in the emergency room at the city-run Woodhull Medical Center when she was smacked in the face by a 32-year-old patient, who was awaiting psychiatric treatment and got out of her nearby bed to launch the unprovoked attack, sources said.
Marshall was knocked off her feet and cracked her head on the floor shortly after 2 p.m. Saturday, sources said.
“The police may start checking shopping trolleys to make sure people are only buying essentials amid the Covid-19 lockdown, one police chief has threatened.
Chief Constable Nick Adderley, of Northamptonshire Police, said his force is only ‘a few days away’ from introducing the extreme measures. Other enforcement action being considered are road blocks to stop people travelling and flouting coronavirus regulations, he said.
CC Adderley admitted that government guidance has been ‘really ambiguous’ and he has therefore asked his officers to ‘use common sense’ in how they approach the public.
“Medianalderen på de som har dødd er 82 for kvinner og 78 for menn. I aldersgruppa 70–90 år har 5.200 menn og og 2.200 kvinner dødd med viruset. Det er bare 90 pasienter under 50 år som har dødd med viruset.
Aldersfordeling på de avdøde.
Halvparten av de døde hadde tre andre sjukdommer eller mer da de døde. Det er ikke slått fast hvilken av sjukdommene de faktisk døde av, bare at koronavirus var en av dem. 24,5% hadde to andre sjukdommer da de døde. 76,3% hadde altså minst to andre sjukdommer da de døde. Bare 2,1% hadde ingen andre sjukdommer.
Det samlede antallet pasienter i Italia som har dødd med koronaviruset var 31. mars 2020 kommet opp i 12.400. Det må sammenliknes med at Italia alltid har ganske høye dødstall i de årlige influensaepidemiene. En studie som er publisert i International Journal of Infectious Diseases sier at Italia i influensasesongen 2016/2017 hadde 24.981 dødsfall knyttet til epidemien.
Regjeringa Solberg ba om diktatoriske fullmakter i ett år på grunn av koronaepidemien. Den ville oppkaste seg til en junta hevet over grunnloven. Det gikk heldigvis ikke fullt så ille. Men i stedet for å få en redusert kriselov skulle de ha vært avsatt på stedet. Den stenginga av Norge som de gjennomfører er det største angrepet på arbeidsfolk i Norge i fredstid. Og den gjennomføres av den mest udugelige regjeringa vi har hatt i manns minne.
Med koronakrisa som påskudd har de skapt en massearbeidsløshet som vi ikke har sett siden 1930-tallet. De har redusert den norske krona til en søppelvaluta og de har lagt opp til en politikk som i løpet av få måneder vil ruinere norske småbedrifter, driver hundretusener ned i fattigdom, dramatisk redusere reallønna og rasere mange viktige næringer, kanskje for alltid.
Det er ennå ikke klart hvor lenge denne stenginga av Norge vil vare. Skulle den vare til over sommeren vil Norge begynne å gå opp i liminga. Skulle tiltakene vare i 18 måneder, slik Camilla Stoltenberg fabler om, så ville det ikke lenger eksistere noe samfunn vi kunne kalle Norge.
Dette gjøres av et regime som stort sett består av folk som aldri har hatt en vanlig jobb, som ikke vet hva en normal arbeidplass eller et normalt arbeidsliv er.
Regjeringa Solberg har publisert masse stoff om koronaviruset, men ikke noe sted forklarer den hvilke faglige råd den bygger på når den går til så drastiske tiltak som den gjør. Regjeringa har i praksis avskaffet møte- og forsamlingsfriheten og har lammet turismen, servicenæringene og en rekke produksjonsbedrifter. Kulturlivet ligger i koma.
Men hva slags strategi er dette? Hva bygger den på?
Den bygger i hvert fall ikke på rådene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres epidemiekspert.
Og sjøl om Norge stenges i noen måneder og folk blir svært utfattige i prosessen, er det ingen garanti for at ikke viruset ikke blusser opp igjen.
Hva er alternativet? Hvis ingen har noe bedre forslag, bør vi gjøre som WHO sier: Ikke stenge samfunnet, men teste, spore opp, isolere og behandle de sjuke.
“Perspectives on the Pandemic Episode 2: In this explosive second edition of Perspectives on the Pandemic, Professor Knut Wittkowski, for twenty years head of The Rockefeller University’s Department of Biostatistics, Epidemiology, and Research Design, says that social distancing and lockdown is the absolutely worst way to deal with an airborne respiratory virus. Further, he offers data to show that China and South Korea had already reached their peak number of cases when they instituted their containment measures. In other words, nature had already achieved, or nearly achieved, herd immunity.” https://www.youtube.com/watchv=lGC5sGdz4kg&time_continue=15&feature=emb_title&fbclid=IwAR3Rxfhbk4IP7aWUu2XEnzcCUU7ezLBsSq6sXGXSFQSMwnoJLmyMFIRqze0&app=desktop
“Healthcare professionals are being silenced and threatened with disciplinary action for speaking out about their work during the coronavirus outbreak, the Guardian can reveal.
Many NHS staff are increasingly concerned that their ability to share stories about their work is being restricted by a clampdown on speaking out publicly.
It follows reports of doctors and nurses being gagged by hospitals and other NHS bodies from speaking out about widespread shortages of personal protective equipment (PPE). Tactics have included threatening emails, the possibility of disciplinary action, and some people even being sent home from work.
While there could be some logic to hospitals wanting to stop scaremongering when communications departments are overloaded with work at a busy time, many staff feel they are being blocked from highlighting their work during the pandemic.
Workers who have spoken to the Guardian say they fear being disciplined. Several professionals said they worried about losing their jobs. Examples include an email signed by the chief executive of one NHS trust forbidding all staff from talking to the media, and incidents where staff suspect emails and social media accounts are being monitored.
“Bedrifter i oljebransjen kan få det tøft de neste månedene. Rystad tror ikke alle vil overleve.
– Det kan bli veldig alvorlig for mange, særlig i oljeservice. Hjelpepakkene fra myndighetene hjelper, men her kommer det til å bli mange permitteringer, restruktureringer og konkurser.
“Frp-politikeren forteller at isolasjonstiden var tung, og at hun ikke angrer på kjøreturen.
– Når jeg bor til slik som jeg gjør er det ikke stor fare for at jeg møter store folkesamlinger eller noe. Det var deilig å komme seg litt ut, sier hun.
Gamlund reagerer på at Frp-politikeren, som er helsepolitisk talsperson, brøt isolasjonen og la ut bilde av det på Facebook.
Espen Gamlund er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han reagerer på at helsepolitisk talsperson i Frp, Åshild Bruun-Gundersen, brøt isolasjonen.
– Det er enda verre, hun har da mulighet til å påvirke en god del andre. Hun burde tie om hun først bryter. Det er ekstremt uklokt.
«Oljefondet skal gjennom langsiktig og ansvarlig forvaltning påvirke selskaper på blant annet skatt, klima og barnearbeid. I fondets «Forventningsdokument på skatt og åpenhet» fra 2017 er budskapet at ledelsen i et selskap har et ansvar som går ut over maksimering av profitt for aksjonærer. Dette er et fraværende perspektiv i hedgefondbransjen, som generelt har stor frihet til å bruke kortsiktige, spekulative finansinstrumenter og kan inngå «veddemål» om selskaper og markeder skal falle i verdi. Kontrasten mellom de to typer forvaltning kunne ikke vært større.» Kommentarene fra Tax Justice Network er viktige å ta med seg, og siste ord er ikke sagt angående utnevninga av Nicolai Tangen til ny leder av Oljefondet. Det betyr at Norges Bank i realiteten godkjenner bruk av skatteparadiser. Det er svært alvorlig. https://steigan.no/2020/04/tax-justice-network-tangen-har-null-troverdighet-som-leder-av-oljefondet/?fbclid=IwAR0vr1udsB23MhH-ZNXY2LhVYBi3cIC7avqbgEcqlp-K0ZGXnzQrHt-0qQw
“Da helseforetaket satte i verk beredskapsplanen, ble Nicholas Ø. Haagensen (39) utskrevet fra rehabilitering. Under 20 timer senere ble han funnet død i sin egen leilighet.”
“Matsituasjonen i verden drar seg til med eksportrestriksjoner og usikkerhet på grunn av koronaviruset. Før helgen uttrykte FN bekymring for at enkelte land innfører restriksjoner i mateksporten, og advarer mot begrensninger i matflyten verden over.
“I en sak fra NRK gis det inntrykk av at staten har hemmelige lagre med mat som skal sikre befolkningen i en krisesituasjon. Men dette er grovt misvisende, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
– Det står at det finnes hemmelige matlagre i Norge. Det er helt feil. Det finnes bare noe småtteri – ingenting for å klare å redde en befolkning, sier Vedum til Nettavisen.
“The French government has officially sanctioned the malaria drug chloroquine to fight the SARS-CoV-2 virus, France 24 English reported Saturday.
“This ensures continued treatment of patients who have been treated for several years for a chronic condition with this drug, but also allows a temporary authorization to allow certain patients with coronavirus to benefit from this therapeutic route,” France’s Director General of Health Jérôme Salomon said.
“WHOs fremste epidemiekspert, som fulgte kampen mot koronaviruset i Kina på nært hold, er altså helt uenig i den politikken som er valgt i Italia og Norge. Det er drastisk å stenge et helt samfunn på ubestemt tid, og det vil heller ikke stanse viruset fordi man ikke har sporet opp de smittede og brutt smittekjeden.
WHOs rapport fra Kina med deres anbefalinger kan leses her (pdf).
Vi vil føye til at de samfunnsmessige konsekvensene av nedstengingspolitikken, både når det gjelder massearbeidsløshet, fattigdom og folkehelse er så vidtrekkende at de som står for denne politikken må ha svært gode argumenter når de velger ei linje som bryter så klart med anbefalingene fra WHO.
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen, så vil dette verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html
“Filmskaper Lilian Francks søken etter å oppdage hva som ligger bak den altruistiske fasaden til verdens største folkehelseorgan, medfører at hun avdekker et skremmende bilde av korrupsjon.
Gjennom intervjuer med høytstående personer hos WHO, tidligere ansatte og statsråder, undersøker filmen hvordan slik storskala-korrupsjon kan fortsette uforstyrret. Det er en historie om en korrupt politisk organisasjon, som i stor grad er finansiert av private aktører.
Og vil man se en annen dokumentarfilm som har klare paralleller til dokumentaren over her så kan jeg anbefale denne på det sterkeste “The Corporation” https://www.youtube.com/watch?v=zpQYsk-8dWg
“I krisetider kommer gribbene for å rane de som blir slått ut. Boligen er oftest den største verdien arbeidsfolk har. De som mister inntekt kan fort oppleve at boligen går på tvangsauksjon.
De vil tape stort, mens finansinstitusjoner som kjøper kan sko seg grovt på ulykkene. Inkassoselskapene er parasitter som vil øke sin fortjeneste i takt med at arbeidsfolk, frilansere og andre, ikke får full lønn eller mister inntekt. Det kommer kjempemessige støttepakker. Spørsmålet er støtte til hvem?
Så det finnes ingen norske statsborgere som er permiterte som frivillig kunne tenke seg å gå i karantene slik at de kan gå tilbake til jobb igjen? Hva slags lønn vil EØS borgerene som kommer hit få? Vil deres inntog i det norske arbeidslivet være med på å senke lønninger for nordmenn flest?
Og skal disse nye reglene gjelde hele tiden, eller går vi tilbake til det gamle regelverket når korona krisa er over? Har opposisjonen hatt et ord med her, eller har regjeringen bestemt dette alene?
“De nye reglene lyder som følger:
• Det er ikke lenger krav om at de er ansatt i en næring hvor det er kritisk behov for arbeidskraft.
• Ei heller må de ha begynt arbeidet i Norge før innreiserestriksjonene ble innført.
“Vi har nok kraft til å berge oss i uoverskuelig fremtid. Har utbyggere av vann- og vindkraft et mer kritisk behov for arbeidskraft enn andre næringer som ikke utfører samfunnskritiske eller sesongavhengige oppgaver? Nei, situasjonen er krevende for alle som må utsette arbeidsoppgaver.
Så hva er da årsaken til at Olje- og energidepartementet (OED) har bedt justis- og beredskapsministeren om å inkludere akkurat denne næringen på listen?
Det er mange som reagerer på at vindkraftbransjen hevder å ha et kritisk behov for arbeidskraft i denne situasjonen, og som synes det er rart at de får gjennomslag for dette i møte med OED.
Vindkraftbransjen har bedt om å bli inkludert blant næringer med kritisk behov for arbeidskraft. Det er lov å be. Vurderingen er gjort av OED og formidlet av justis- og beredskapsministeren. Det er på sin plass å be om en forklaring.
Jo lenger denne krisen varer, jo viktigere er det for regjeringen å begrunne sine tiltak godt. Bare slik vil de vil sikre fortsatt tillit og støtte
“På nettet verserer oversikter som viser at medlemmene av Erna Solbergs regime knapt nok har yrkeserfaring utenfor politikken. De er broilere, som i tillegg skaffer seg immunitet mot de negative konsekvensene av egne vedtak.
Er slike politikere i stand til å fatte hva de egentlig har gjort med det norske samfunnet i løpet av et par uker? Neppe. Erna pøste nettopp inn nye 2,2 mrd. kroner i Bill Gates vaksinesatsing CEPI, på toppen av de 1,2 mrd. Norge tidligere har betalt. Best i klassen. Igjen.
Registrert arbeidsledighet har økt til over 10 prosent, det høyeste tallet siden mellomkrigstida. Og det er bare begynnelsen. En av tre NHO-bedrifter sier de står i fare for konkurs. 60 prosent har planer om permitteringer eller oppsigelser. 84 prosent rapporterer lavere etterspørsel eller kanselleringer.
En halv million ledige er innen «rekkevidde». Ingen kan si hvor dette ender, men historisk har høy ledighet det med å bite seg fast. Høy ledighet har høye sosiale kostnader for de som rammes. Men det er selvfølgelig langt mer tv-vennlig panikk i et virus som kan ramme de beste familier.
Finansministerens foreløpige prislapp på tiltakene mot den politisk skapte krisa er 310 mrd. kroner, pluss løpende 10 til 20 mrd. kroner måneden. Han hevder at dette «bare» vil føre til et økt underskudd på fastlandsøkonomien i år på snaut 136 mrd. kroner. Regnestykket er uklart.
Like fullt klør politikerne forsatt i fingrene etter å komme i gang med en økonomisk katastrofal Klimakur 2030. Det tar tid å innse de nye realitetene. For oss alle, og ikke minst for dem som bærer hovedansvaret for dem.
“So far, no transmission of the virus in supermarkets, restaurants or hairdressers has been proved.”
“There is no significant risk of catching the disease when you go shopping. Severe outbreaks of the infection were always a result of people being closer together over a longer period of time, for example the après- ski parties in Ischgl, Austria.”
“I vinter var det en historie fra det engelske kongehuset som fikk hele verden til å steile i forakt. Prins Andrews vennskap med avdøde Jeffrey Epstein fikk igjen nytt lys på seg. Epstein, bedre kjent som den pedofile finansmannen som drev med utstrakt menneskehandel hadde mange kjente venner, men få av de har fått en oppmerksomhet fra media slik som prins Andrew. Mediepresset medførte han mistet kongelige oppgaver og forretningsforbindelser sa opp samarbeidet med ham.
En annen person som hadde et mye tettere vennskap, og i tillegg et forretningssamarbeid med Epstein, ja det er Bill Gates, men du vil ikke finne en endeløs rekke artikler om det. Gates er å regne som en hellig ku for norsk media, og den eneste kritikken du vil finne i norske aviser er muligens om noe selv hans støttespillere kaller høyest uetisk. Hvordan Gates flytter penger rundt på sofistikerte måter så han slipper å betale skatt, noe han lett avfeier med at “systemet er nå engang sånn”.
“Det norske kongehuset og norske statsministre fra Jens Stoltenberg til Erna Solberg har hatt og har en så nesegrus beundring for og et så symbiotisk forhold til multimilliardæren Bill Gates at de må betraktes som permanent inhabile i alt som har med den mannen å gjøre. De øser norske skattemilliarder over i fonds som kontrolleres av Bill & Melinda Gates Foundation og de er så starstruck hver gang han viser seg i Norge at det er reint parodisk. Her er en liten collage som viser litt av hvordan verdens nest rikeste mann behandles i Norge.” https://steigan.no/2020/04/den-norske-elitens-nesegruse-hengivenhet-for-bill-gates/?fbclid=IwAR300vs6Q1OYmS8WWgITLu9UFZQF9tPfKC5YS2a4ThxkUa2wt3IL9P5a42w
“Bill Gates drømmer altså om å gjøre menneskeheten til digitalt kveg som skal få digital tatovering av alliansen hans, og inntil vi har fått det, skal det være forbudt å møtes, ha fagforeningsmøter, demonstrasjoner og liknende.
Bill & Melinda Gates Foundation er også ledende deltaker i «Better Than Cash Alliance» sammen med blant annet Ford Foundation, Clinton Foundation, Citi Foundation, Omidyar Network (eBay), Coca Cola, USAID og FN.
Med den globale vaksinen tilført digitale nanopartikler blir dette globalistenes kinderegg: enorme profitter på milliarder av vaksiner, kontroll over massene og digital valuta.
Og som Sveriges tidligere rikspolitisjef Björn Eriksson sa: – Å frata innbyggerne muligheten til å benytte kontanter er å lede dem rett inn i et digitalt diktatur.
“While the efforts of fellow billionaire philanthropist Michael Bloomberg to use his wealth to win the presidency foundered amid intense media criticism, Gates has proved there is a far easier path to political power, one that allows unelected billionaires to shape public policy in ways that almost always generate favorable headlines: charity.
The result has been a new model of charity in which the most direct beneficiaries are sometimes not the world’s poor but the world’s wealthiest, in which the goal is not to help the needy but to help the rich help the needy.
Through an investigation of more than 19,000 charitable grants the Gates Foundation has made over the last two decades, The Nation has uncovered close to $2 billion in tax-deductible charitable donations to private companies—including some of the largest businesses in the world, such as GlaxoSmithKline, Unilever, IBM, and NBC Universal Media—which are tasked with developing new drugs, improving sanitation in the developing world, developing financial products for Muslim consumers, and spreading the good news about this work.
The Nation found close to $250 million in charitable grants from the Gates Foundation to companies in which the foundation holds corporate stocks and bonds: Merck, Novartis, GlaxoSmithKline, Vodafone, Sanofi, Ericsson, LG, Medtronic, Teva, and numerous start-ups—with the grants directed at projects like developing new drugs and health monitoring systems and creating mobile banking services.
Gates, along with a growing chorus of billionaires, has also used his public platform to push back on a proposed wealth tax, supported by both Elizabeth Warren and Bernie Sanders. A wealth tax would take a percentage of a billionaire’s assets every year, limiting the accumulation of wealth—and possibly the amount of money spent on philanthropy. Gates counters that charity work reduces income inequality.” https://www.thenation.com/article/society/bill-gates-foundation-philanthropy/
“It should come as no surprise, then, that Gates owns 500,000 shares worth 23 million US dollars (or more) of Monsanto stock.
The very same company that has been caught running slave rings in Argentina in which workers were forced to work 14+ hours a day while withholding payment, has used their massive finances to fund organizations that literally fake FDA quotes to support GMOs, and of course peddling through GMOs that have been linked to numerous health concerns.
This is not even taking into account the farmer suicides that occur around every 30 minutes due to Monsanto’s failing GMO crop yield bankrupting small-time farmers in India’s notorious ‘suicide belt‘.”
“Hvem er Bill Gates? En programvareutvikler? En forretningsmann? En filantrop? En global helseekspert? Dette spørsmålet, dette er ikke bare et akademisk spørsmål, det er i ferd med å bli et veldig reelt spørsmål for de som begynner å innse at Gates ufattelige formue er blitt brukt til å få kontroll over alle sentrale posisjoner innen folkehelse, medisinsk forskning og vaksineutvikling. Og nå som vi får presentert selve problemet som Gates har snakket om i årevis, vil vi snart finne ut at denne programvareutvikleren uten medisinsk opplæring, kommer til å utnytte den formuen til å kontrollere skjebnen til milliarder av mennesker.” https://steigan.no/2020/05/hvordan-bill-gates-monopoliserte-det-globalehelsemarkedet/fbclid=IwAR14LWZgTcZm5CIPXCmuqfG8P6dpz3toS2xHZgyPGqI7_5HRBG3d47dzdlM
“In February this year, Global Justice Now criticised the Bill and Melinda Gates Foundation for its “ideological commitment to promote neoliberal economic policies and corporate globalism”, calling for the foundation to be subject to an international investigation as a result of its global activities.
“The World is being sold a myth … [the Gates Foundation] has regular access to world leaders and is in effect personally bankrolling hundreds of universities, international organisations, NGOs and media outlets, has become the single most influential voice in international development,” said the report.
Bill Gates has made it clear that in his opinion the world should remain in lockdown “until we have a vaccine that we’ve gotten out to basically the entire world.”
Either way, as lockdown continues to hamper the lives of millions of people, and destroy thousands upon thousands of businesses, we are continually told that lockdown is here to stay until we have a vaccine — undoubtedly under the advice of the healthcare- and pharmaceutical-led professionals who in some way shape or form fall within reach of the Gates Foundation.
Whichever of the large pharmaceutical corporations ends up producing a vaccine, the Gates Foundation stands to make a solid financial return on its investment. It is unlikely that any one company will have the ability, let alone the resources, to produce vaccinations for seven billion people, as Gates is suggesting.”
“Under the “digital inclusion” initiative, Bill Gates was pushing for India’s Aadhaar digital ID system to expand around the world prior to the outbreak. The World Bank is heavily invested in the project.
Bill Gates has emerged as a global “authority” in the wake of COVID-19, funding vaccines and advising governments on how to respond to the pandemic.
“The world’s second-richest man, Microsoft founder Bill Gates, was a major Irish bank bondholder ahead of the financial collapse that saw the taxpayer put on the hook for the €64bn bank bailout.
Gates was a bondholder in Anglo Irish Bank, Irish Nationwide Building Society, Bank of Ireland and Allied Irish Bank, according to filings seen by the Sunday Independent. The filings detail investments held by Gates’ Bill and Melinda Gates Foundation.
Ikke det minste vanskelig å forstå hvordan diktaturer oppstår, de får i de aller fleste tilfeller stor dra hjelp fra befolkningen:
Elin Brodin:
“Utrolig trøtt av meldingene om tanketomme folk som sutrer og krangler på myndighetenes retningslinjer og anser dette her som tidenes lengste påskeferie. De kan ta seg en bolle og stappe den opp der hyttesola ikke skinner.
Dette er ikke rett tidspunkt for å opponere mot staten, uansett hvilke politiske ideer du har. Dette er bare tiden for å gjøre som du får beskjed om. Alt annet kan vi ta i tu med igjen etterpå. Dette er fullmaktslov – unntakstilstand. Samarbeid for fellesskapet!
“Her kommer en farlig effekt frem. Den har blitt advart mot av msm, men nå er det msm og “ms-folk” som representerer den i størst grad: ekkokammer-effekten. Vi er blitt så vant til å omgås likesinnede og menings-allierte, i en slik grad at vi ikke engang tåler eksistensen av spørsmål, hvor legitime de enn måtte være.
I en tid hvor disse spørsmålene kan bety forskjellen på samfunnskollaps eller ikke, overgivelse av livsviktige demokratiske prinsipper og rettigheter eller ikke, kan vi ikke reagere ut fra hva som kortsiktig er minst ubehagelig for oss å tro, slik en kapitalist tenker kortsiktig profitt. Vi må se det store bildet. Vi MÅ stille spørsmål!”
Teksten fortsetter under bildene
Jens Bjørneboe:
“Formyndermennesket er en menneskeart som uten hensyn til variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse.
Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss, for å hjelpe oss.
Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro og innsikt: de som mener noe annet er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn, som formyndermennesket må formynde.
Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når de vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv.
Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.
Formyndermennesket er på alle områder, fra slemme bøker til alkoholrestriksjoner, fra korte skjørter og langt hår, til politiske og filosofiske idéer, alltid en autoritet. Den verden som formyndermennesket elsker, er den autoritære verden.
Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, rettsvesenet, militærvesenet.
Deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov. Den aller viktigste forutsetning er at man aldri behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, men bare kan meddelse sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål.
Best trives autoritære mennesker i miljøer hvor det innføres taleforbud og kontroll av lesning. Idealet er fengsler, konsentrasjonsleirer, skoler, militærbarakker, kirker og rettssaler.
Det autoritære menneske føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg,- når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.
Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, full av angst og uten virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, ikke devote slaver og servile underordnede.
Den autoritære holdning skyldes alltid angsten for å miste makt over andre, og makt over andre er noe man bare vil ha, når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv, er fiender.
For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: kritikk, som i seg selv ikke bare er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borger-plikt, – blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består er riktig, å kritisere det er umoralsk.
Den autoritære åndstype formyndermennesket er uten sted og tid. Den finnes i alle politiske partier og avskygninger, men det kan tilføyes at typen trives best innen konservativ kommunisme eller innen de ytterligående, konservative grupper, så som oberstene i Hellas og rent generelt blant prester, lærere, fengselsfolk, militære og blant rettferdighetens tjenere, kort sagt: blant dem som vil beskytte bestående, varige verdier. For dem er enhver ny tanke en vederstyggelighet.
Hvorfor er det sånn at uansett hvor mye intelligens og godhet vi ser i verden, så er det allikevel krig, lidelse og urettferdighet ? Uansett om man har en kreativ plan, ideologi, eller en filosofi som kloke hjerner har utarbeidet, så står vi på stedet hvil eller mer korrekt, jo verre blir tilstanden. Siden tidenes morgen har denne tilstanden gjentatt seg om og om igjen.
Svaret er at sivilisasjon, slik vi kjenner den, for det meste er en konstruksjon skapt av psykopater. All sivilisasjon, vår inkludert, har blitt bygd på slaveri og massemyrderier. Psykopatene har spilt en stor rolle i utviklingen av vår sivilisasjon fordi de er skapt til å lyve, drepe, jukse, stjele, torturere, manipulere, og generelt påføre andre mennesker store lidelser uten å føle anger eller få dårlig samvittighet, og på den måten kan de etablere en egen følelse av sikkerhet/trygghet gjennom dominans.
Sivilisasjonens første stammehøvdingen som med suksess hjernevasket en hær så han fikk kontroll over massemordere, var med all sannsynlighet en genetisk psykopat. Siden denne betydningsfulle oppdagelsen har psykopater hatt en stor fordel overfor ikke-psykopater i kampen om makt i sivilisasjonens hierarki – spesielt i militære hierarkier.
Bak den tilsynelatende galskapen den moderne historie ser ut til å framvise står psykopatene som kjemper for å bevare sin uforholdsmessige makt. Og mens deres makt vokser i styrke og blir enda mer truende, så blir også psykopatene enda mer desperate. Vi er vitne til en forherligelse av deres verden.
Når du forstår psykopatens sanne natur og innflytelse, at de er samvittighetsløse, følelsesløse, egoistiske, kalde og beregnende og blottet for moralske og etiske standarer blir du først forskrekket, men samtidig så gir det mening. Vårt samfunn blir stadig mer sjelløst fordi de som styrer det setter eksempler som er sjelløse, og de eier heller ingen samvittighet.
Det er ikke bare det at de begjærer makt og eiendeler, de føler også at de har rett til det de måtte begjære bare fordi de som individer eksisterer, men de får også en glede av å tilrane seg andre sine eiendeler, stjele æren for andres arbeide, svindle og drive med utpressing. For dem så er dette langt søtere frukter enn det de kan tjene gjennom ærlig arbeide. De lærer også i veldig tidlig alder hvordan deres personlighet kan ha traumatiserende effekt på ikke-psykopater, og hvordan de kan dra nytte av denne roten til terror i den hensikt å oppnå sine mål.
Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, kjønn, hudfarge, religion, etc. Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer. https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html
Og hvis man skulle vinne en slik rettsak over Kina, ville disse pengene da blitt brukt til å gjøre det bedre for hele menneskeheten eller ville de da ha havnet i lommene til noen få milliardærer?
“Coronavirus update: A $20 trillion lawsuit has been filed against Chinese authorities in the US over coronavirus outbreak. American lawyer Larry Klayman and his advocacy group Freedom Watch along with Texas company Buzz Photos have filed the lawsuit against the Chinese government, Chinese army, the Wuhan Institute of Virology, Director of Wuhan Institute of Virology Shi Zhengli and Chinese army’s Major General Chen Wei.
The plaintiffs have sought $20 trillion, which is a bigger amount than China’s GDP, claiming coronavirus is the result of a biological weapon prepared by the Chinese authorities.
I Norge er var pr. 18 mai 3571 inngrep p.g.a kreft kansellert. På verdensbasis var 2,3 millioner kreftoperasjoner kansellert. Videre er undersøkelser for å oppdage og kartlegge kreft i stort omfang blitt kanselert.
Dette illustrerer bare LITT av de negative konsekvensene av koronatiltakene.
Og hvor mange dør nå av kreft. Det vet vi ikke.
Fordi hvis en kreftpasient dør av ubehandlet,udiagnostisert kreft, men med et koronavirus,så registreres vedkommende som død av Covid 19 og ikke av kreft.”
“report published by the European Commission in late 2019 reveals that the EU has been looking to increase the scope and power of vaccination programmes since well before the current “pandemic”.
The endpoint of the Roadmap is, among many other things, to introduce a “common vaccination card/passport” for all EU citizens.
This proposal will be appearing before the commission in 2022, with a “feasibility study” set to run from 2019 through 2021 (meaning, as of now, it’s about halfway through).
To underline the point: The “vaccination roadmap” is not an improvised response to the Covid19 pandemic, but rather an ongoing plan with roots going back to 2018, when the EU released a survey of the public’s attitude toward vaccines titled “2018 State of Vaccine Confidence”
On the back of this research, the EU then commissioned a technical report titled “Designing and implementing an immunisation information system”, on – among other things – the plausibility of an EU-wide vaccination monitoring system.”
“Tens of thousands of Covid-19 tests have been double-counted in the Government’s official tally, public health officials have admitted.
Diagnostic tests which involve taking saliva and nasal samples from the same patient are being counted as two tests, not one.
The Department of Health and Social Care and Public Health England each confirmed the double-counting.
This inflates the daily reported diagnostic test numbers by over 20 per cent, with that proportion being much higher earlier on in the crisis before home test kits were added to the daily totals.
Almost 350,000 more tests have been reported in Government data than people tested since the start of the pandemic.
The discrepancy is in large part explained by the practice of counting salvia and nasal samples for the same individual twice.”
Hvis Adolf Hitler, Mao og Stalin hadde levd i dag, så ville de beundret de som nå gradvis innfører diktaturet. Og det positive for alle dem, dvs flertallet av folk flest som higer etter dette, de kan nå åpenlyst ta på seg hirdeuniformen som de ikke lenger trenger å skjule bakerst i kleskapet. Nå kan de stolt kle den på seg og ta ut til gatene slik at de og deres frender kan feire det kommende diktaturet.
“Uten forhandlinger med sivile fagforeninger i Forsvaret ble det før helgen lagt fram et forslag til en vidtrekkende forskrift som etter planen skal hastebehandles av regjering og Storting.
Sivilt ansatt skal blant annet kunne bli beordret til å være i militær leir og forbys private reiser, alt med formålet å «opprettholde Forsvarets operative evne, beredskap og styrkeproduksjon».
LO-forbundet NTL reagerer kraftig mot både Forsvarsdepartementet (FD) sitt konkrete forslag og de manglende forhandlingene i forkant.”
“FHI-direktøren mener det faglige grunnlaget for nedstengning av Norge ikke var godt nok, og advarer mot ny stengning av landet – selv med oppblussing av smitte.”
Anbefalt video fra Corbettreport som ALLTID dokumenterer ut til fingerspissene det han formidler. Og nei, Gates trenger ikke mer penger, men det han tydeligvis trenger er mer kontroll og makt over deg og meg sammen med sine venner som ikke har dine og mine beste interesser i tankene sine.
Og skjønner du ikke poenget etter å ha sett/hørt denne, da er du av den typen Gates og co er avhengige av for å få gjennomført dette:
“No, this Gates-driven agenda is not about money. It is about control. Control over every aspect of our daily lives, from where we go, to who we meet, to what we buy and what we do.
Once again, we are driven back to the question. Who is this person? What ideology is driving this quest for control? And what is the end goal of this quest?”
“On a recent “Ask Me Anything” thread on reddit, when asked “What changes are we going to have to make to how businesses operate to maintain our economy while providing social distancing?” Bill Gates answered: “Eventually we will have some digital certificates to show who has recovered or been tested recently or when we have a vaccine who has received it.”
In his answer, Gates fails to mention that he has himself been instrumental in kickstarting and funding the research into the very type of digital certificates for vaccination that he is speaking about, or that these “digital certificates”—likely, at first, to be a digital marker linked to a biometric ID—could very well one day take the form of vaccine-implanted quantum-dot tattoos.
But, as in so many other aspects of the unfolding crisis, Gates’ unscientific pronouncement that we will need digital certificates to prove our immunity in the “new normal” of the post-coronavirus world . . .
GATES: Eventually, what we’ll have to have is certificates of who is a recovered person, who is a vaccinated person.”
“In January 2018, a report in The Tribune revealed that all of the details, including the name, address, postal code, photo, phone number and email, of all billion-plus Aadhaar-registered Indians, was available for purchase on WhatsApp for 500 rupees, or about USD$7.
The Unique Identification Authority of India that administers the Aadhaar scheme was then forced to admit that approximately 210 websites, including websites of the central government and state government departments, were displaying the list of government beneficiaries, along with their name, address, other details and Aadhaar numbers.
Even more worryingly, newly obtained documents show that the Indian government is integrating Aadhaar-collected data to create a “360-degree database” that will “automatically track when a citizen moves between cities, changes jobs, or buys new property” and integrate that data into a real-time geo-spatial database built by the country’s space agency, ISRO.
Only the most willfully obtuse could claim to be unable to see the nightmarish implications for this type of all-seeing, all-pervasive society, where every transaction and every movement of every citizen is monitored, analyzed, and databased in real-time by the government. And Bill Gates is one of those willfully obtuse people.”
Denne to deler lange artikkelen fra Vannessa Beeley er også viktig å få med seg i denne sammenhengen, da hun er like god på å dokumentere å skille skitten i fra kanalen på det hun formidler som Corbett er
Lise Christoffersen: “Tida er ikke inne til konspirasjoner, nå, folkens. Lovforslaget ligger åpent for alle som vil lese. Stortingets behandling av forslaget kan følges på nett-TV. Det er knyttet direkte til utbruddet av corona. Stortinget skal få løpende informasjon når forskrifter vedtas etter loven. 1/3 av Stortinget kan oppheve enhver forskrift som måtte bli vedtatt. Smittevernloven er ikke nok. Det er klart det reiser prinsipielle spørsmål når maktbalansen forskyves. Derfor blir loven også midlertidig. Det er en trend i mange europeiske land nå, at makt flyttes fra folkevalgte til regjeringer under dekke av unntakstilstander av ulike slag. Europarådet, vår menneskerettighetsorganisasjon, har fulgt denne betenkelige utviklingen med bekymring lenge. I Norge har vi en stor fordel, ved at vi er et samfunn basert på høy tillit, i motsetning til mange andre steder. Lovforslaget kan leses her: https://www.regjeringen.no/contentassets/67f1865abd6e45009a2394ed03d1b88a/no/pdfs/prp201920200056000dddpdfs.pdf?fbclid=IwAR0eyykwwKTZxQJMNr-HzhyhHIIW8ZuhqoNeOSnsfNFwNwqDiIC8RCO3oCI ”
Ole-John Saga: “Lise Christoffersen er dette kun din holdning til dette der du latterligjør folk som stiller spørsmål rundt dette eller er det Arbeiderpartiets offentlige holdning du formidler?”
“Det som er å merke seg ved lovens formål, er at den ikke er begrenset til å bekjempe korona-smitten. Til det har vi smittevernloven med dens fullmakter.
Fullmaktslovens formål er mye videre enn smittevern. Regjeringen kan gi forskrifter for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Dette er altomfattende og terskelen er lav. Det er ikke noe krav om at de interesser som skal beskyttes, er vesentlige eller at det er snakk om kritiske samfunnsfunksjoner.
I den situasjonen vi befinner oss i nå, er det vanskelig å se hva slags begrensninger som ligger i formålet. Et varsel om hvor langt regjeringen kan være villig til å gå, ligger i suspenderingen av normale demokratiske prosesser og debatt, som ligger i at forberedelsen og forhandlingene om loven skjer i dypeste hemmelighet. Selv ikke Grunnlovens bud om innsyn i politiske prosesser og et åpent og opplyst ordskifte, begge deler viktige elementer av ytringsfriheten, er hellig.
Bare fantasien setter grenser for hva som kan være nødvendig for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkning og samfunn. Hvor skal terskelen gå? På nyhetene var det forleden innslag med bønder som bekymret seg for jordbærhøsten nå som grensene er stengt. Får vi en forskrift som beordrer skoleungdom og studenter eller arbeidsledige til tjeneste i jordbruket? Fra Israel leser vi at mobiltelefonene til koronasmittede skal kunne overvåkes for å følge med på hvor de beveger seg og hvem de har kontakt med. Kan det bli ansett som nødvendig også hos oss?
Kanskje det også blir ansett nødvendig å lagre trafikkdata og andre data for å spore seg tilbake til smittekilder. Det er interessant, og skremmende, at de tiltakene som vi for noen måneder siden kritiserte Kina for, nå hylles av flere som effektive tiltak i kampen mot korona.
Domstoladministrasjonen har allerede bedt om forenklinger i prosessreglene for å kunne sette rett uten tilkalling av meddommere. Hvilke andre endringer i prosessreglene for domstolene kan bli ansett som nødvendige? Hva med retten til domstolsprøvelse? Regjeringen sier i sin pressemelding at frister og saksbehandlingsregler ikke skal stå i veien for «nødvendige tilpasninger». Det er rettssikkerheten vi snakker om her.
Den eneste reelle garantien som ligger i loven, er at forskrifter gitt av regjeringen oppheves dersom Stortinget treffer vedtak om det med minst en tredjedel av stemmene. Men så lenge stortingsrepresentantene er like rammet som resten av befolkningen, er ikke en slik garanti mye verdt.”
Lise Christoffersen: “Jeg latterliggjør ingen som stiller spørsmål. Jeg prøver bare å svare etter beste evne. Jeg oppfordrer dessuten folk til å lese selv for å skaffe seg god informasjon, som bakgrunn for en viktig debatt. Arbeiderpartiets mening kommer til å bli presentert når innstilling til Stortinget foreligger om kort tid. Det jobbes nå intenst i den særskilte komiteen, som består av stortingspresidenten og alle de parlamentariske lederne. Jeg har sett hva både Graver og andre jurister som jeg har stor tillit til, feks Lippestad, skriver. De har viktige poenger som også er med i Stortingets behandling. Nettopp derfor kommer det til å bli begrensninger i hvor omfattende fullmaktene skal bli og hvor lenge de skal vare. Men jeg må innrømme at jeg synes noen av innleggene over ikke var helt “to the point”.”
Ole-John Saga: Lise Christoffersen så hvorfor sier du da dette? “Tida er ikke inne til konspirasjoner, nå, folkens.”
Ole-John Saga: “Lise Christoffersen fint hvis du kan svare før bloggen min om det du formidler her går i trykken.”
Har ikke fått noe svar fra henne foreløpig, men skulle jeg få det så vil denne bloggen bli oppdatert med hennes svar.
Og her er noen flere linker der kriseloven som skal opp til høring blir sterkt kritisert:
“Jeg mener at det som aldri, aldri, ALDRI må bli «farlig» er å tenke selv, tenke sammen med noen, og bytte ideer og å stille (høyst betimelige, også, spør du meg,) spørsmål.
Åker ytringsfriheten ut, og støtter vi tankepoliti fordi vi har en helt lunken krise, selv om den selvfølgelig er ramme alvor for dem det gjelder, da, ja da kan man for alvor ta på seg sørgefrakk og erklære oss moralsk impotente og demokratiet som dødt.
Jeg tror ikke det er en levende sjel som går rundt og STØTTER korona, og omtrent like få som mener at det er OK at folk i risikogruppene bare dauer.
Allikevel kan det se ut som at mange uten å nøle ikke bare vil tillegge folk, som meg for eksempel, nøyaktig den slags holdninger, mye fordi jeg ser en del ting der logikken virker totalt fraværende og har tillat meg å spørre om den. I utgangspunktet bare fordi jeg er ærlig nysgjerrig.
Jeg har omsider forstått at den slags ikke bare er brysomt, men ufint.
Klart en viss lydighet til autoritær på områdene og solidaritet og hjelpevilje er nøkkelelementer i et godt samfunn i en krisesituasjon.
Men det er en fallitterklæring for demokrati, frihet, helse, kommunikasjon, vekst og generell sunt samfunnsklima om lydigheten blir blind, fiendtlig og farlig, og skal trumfe både vår sunne fornuft, vårt menneskelige instinkt om å hjelpe og å ha medfølelse for andre, og retten til å ha to tanker i huet på en gang!”
Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen og misbruker det, så vil det verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann:
“Resultatene er nedslående. I 87 prosent av tilfellene var legemiddelfirmaet med på å bestemme utformingen av studiene på nye medisiner, vaksiner og utstyr. I 73 prosent av studiene var ansatte i legemiddelfirmaet med på å analysere dataene.
De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene.
Evidensbasert medisin avhenger av objektiv og pålitelig data. For det meste utføres datainnsamlings – og analyseprosessen av og for den farmasøytiske industrien. Så lenge legemiddelindustrien og myndighetenes interesser sitter i førersetet der det økonomiske er prioritet nummer en, så er denne såkalte vitenskapelige prosessen ikke noe annet enn en illusjon som svært mange dessverre lar seg forføre av. https://www.bmj.com/content/376/bmj.o702
“Under løfte om anonymitet forklarte forskeren videre at det er relativt vanlig at offentlige oppdragsgivere ønsker endringer i rapportene. De ønsker at noe kommer bedre frem, og at andre resultater blir mindre synlig, kanskje fjernet. Fra forskeren leverer første utkast, til den endelige rapporten blir publisert, er det ofte en periode preget av dragkamp mellom forsker og oppdragsgiver, ble vi forklart. Ofte dreier disse oppdragene seg om evalueringer nettopp av myndighetenes eget arbeid. Derfor kan oppdragsgiverne ha en sterk interesse av å dempe kritiske vurderinger.
Dette var svært oppsiktsvekkende for oss. For hvis påvirkningen ikke handler om form, men om innhold om konklusjoner, så betyr det i realiteten at oppdragsgiveren jukser med forskningsresultater, og at forskeren gir etter for kravene av hensyn til å sikre seg nye kontrakter senere.
Standardkontrakten for oppdragsforskning er på 10 sider, og er utviklet av Kunnskapsdepartementet. Standardkontrakten for konsulenttjenester er på 16 sider, og er utviklet av direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som tidligere het Statskonsult. Her presiseres det altså at oppdragsgiver har rett til å skrive inn endringer og å redigere i rapporten. I tillegg kan oppdragsgiver når som helst stanse et prosjekt, og kan også la være å publisere en sluttrapport når den foreligger. Kontrakten som statlige oppdragsgivere insisterte på å bruke, er sterkt i strid med flere helt grunnleggende forskningsetiske verdier.
Eksempler på det er at kontrakten altså ikke gir forskerne rett til å publisere resultatet, og den gir heller ikke forskeren eiendomsrett til eget åndsverk. Dette er en type kontrakt som en forsker helst ikke vil ta i med ildtang. Når stort sett alle forskningsinstitutter likevel har akseptert den en eller flere ganger, så måtte det bety at de var blitt presset til det. Det måtte være et resultat av den unike maktposisjonen som statlige aktører har.”
«Forskeren sies å søke objektivitet og sannhet. Men forskeren lærer å tilpasse sine problemstillinger og konklusjoner til hva myndigheter og ledelse forventer, og det på tross av at akademisk frihet er lovfestet i Norge med «frihet til å uttale seg offentlig», «frihet til å fremme nye ideer» og «frihet til å velge metode og materiale». I dagens samfunnsdebatt synes ytringsfrihet å dreie seg om retten til å fornærme noen med en annen etnisitet eller religion. Men ytringsfrihet burde dreie seg om retten til å granske makt og samfunn. Min erfaring er at muligheten til å si noe som forsker har blitt mer innsnevret i de siste 20 årene. Hvordan havnet vi her?» https://www.nytid.no/nar-man-i-stillhet-vil-disiplinere-forskningen/?fbclid=IwAR2uZZl8EM-hvtePPC6_sxd3vHhxlNO-YDI7Ate1-s5BgTGyO1VX6bdx-Lg
Teksten fortsetter under bildet
“For å få en bedre forståelse eller svare på vanskelige spørsmål henvender vi oss til eksperter. Eksperter er ofte avgjørende i akademiske spørsmål og rettslige saker. Media bruker ofte eksperter i tidsaktuelle eller kontroversielle temaer. Og eksperter blir brukt til å etablere troverdighet og en autoritet.
For å holde ting rettferdig, og fordi vi vet at eksperter ikke representer absolutt sannhet, har det i lang tid vært forstått at alle sider kan bruke sine egne eksperter. I noen land er det vanlig å spørre leger om en “second opinion”. I rettssaker kan både forsvaret og aktoratet bruke hver sine eksperter med motstridende konklusjoner. Media som politisk lener høyre eller venstre bruker eksperter som underbygger deres politiske vinkling. Politikere og politiske partier bruker eksperter som sier at deres budsjett eller politikk er “best”. Før var det normalt med både debatter og rivalisering mellom ekspertene. Det er størst prestisje å være ekspert i akademia og vitenskap, men også der er det fult av sterke uenigheter og motstridene konklusjoner.
Selv om eksperter av forskjellige slag har en viktig rolle i samfunnet, virker det som vi mer og mer glemmer alle de ganger ekspertene tok feil. Som at ingen av FHI sine prognoser og spådommer om smitte og spreding var riktige. De var faktisk ikke i nærheten av realiteten.
Hvis ingen hadde utfordret ekspertene ville sigaretter fremdeles vært et helse produkt, DDT ville vært brukt som insektmiddel og leger hadde behandlet de fleste sykdommer med årelating. De fleste produkter ville innholdet bly, heroin ville blitt solgt som hostemedisin og mikrober ville vært en latterlig konspirasjonsteori. “For alle er jo enige om at det ikke finnes levende organismer som er mindre enn øyet kan se.”
Det er fordi vi i perioder ikke har hatt blind tillit til ekspertene og autoriteten har vi oppdaget nye ting, nye sannheter og utviklet oss.
Så når media og myndighetene sier at vi må bare stole på ekspertene, hvem er det de snakker om? Vi har alle typer eksperter, på alt mulig fra historie, til økonomi, til krig, til landbruk, til språk og tusen andre ting. Noen av dem har ekspertise, sterk utdannelse, lang erfaring, anerkjennelse og faglig respekt, men ikke alle. Noen ganger er journalister, med en laptop og google, både eksperter og faktasjekkere. Og noen ganger er ekspertene politikere, aktivister, forfattere eller folk som bare snakker mye om et emne. Det finnes f.eks ikke en skole for USA ekspertise, som omfatter alt relatert til USA, men media har ingen problemer med å finne “USA eksperter”.
21. Juni 2021 sier Anthony Fauci : “de som kritiserer meg kritiserer vitenskap”.[1]
I dag har vi to typer eksperter som representerer den absolutte sannhet: miljøeksperter og medisinske eksperter. Og de som kritiserer eller utfordrer disse to typer eksperter regnes som farlige. Uenighet blir klassifisert som desinformasjon og skal bekjempes.
Denne absolutte sannhet blir stadig større ved hjelp av faktasjekkere i media og i sosialmedia. Nå finnes det absolutte sannheter om kriger, høye strømpriser, forbrytelser og terrorhandlinger. Og de som ikke godtar denne absolutte sannhet er lettlurte, villedet, dumme og latterlige. I mange tilfeller er de farlige høyreekstreme rasister som ser for mye på youtube og tror på alle konspirasjonsteorier. Så farlige at PST er mer bekymret for antistatlig tankegods og folk som ikke liker høye strømpriser enn voldelige terrorister.
Ironisk nok så er det visst de som ikke “bare godtar denne sannhet” som ute av stand til å tenke selv.
Det spesielle ved dagens absolutte sannhet er at den ikke er basert på fakta, ekspertise, utdannelse eller erfaring, men enighet. Når en lege eller forsker sier noe som strider imot covid narrativet så blir de ofte konfrontert med sine manglende kvalifikasjoner. Deres synspunkter er ugyldige fordi de ikke har rette kvalifikasjoner, rett utdannelse eller rett erfaring.”
Teksten fortsetter under bildet
“I Frankrike har den tidligere helseministeren Philippe Douste-Blazy lekket en samtale han hadde hatt med redaktøren for The Lancet, andre journaler og eksperter. Der skal Horton ha sagt:
«Hvis dette fortsetter, vil vi ikke være i stand til å publisere flere kliniske forskningsdata fordi farmasøytiske selskaper er så økonomiske mektige i dag, og er i stand til å bruke slike metoder at vi må godta avhandlinger som tilsynelatende er metodisk perfekte, men som, i virkeligheten, klarer å konkludere med det de vil konkludere med.»
Kort sagt: Big Pharma er så mektige at de kan få forskere til å bekrefte de resultatene de vil ha og få de vitenskapelige tidsskriftene til å publisere det, sjøl når redaktørene vet at forskninga er falsk.
“De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.
Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet:
Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.” https://www.bokkilden.no/vitenskapelig-forskning/sannhet-til-salgs-dag-o-hessen/produkt.do?produktId=15194760
“Forskere er avhengige av tillit. Når forskningsfunn presenteres, bør vi kunne anta at konklusjonene er basert på en objektiv sannhetssøken. Etter jeg kom inn på Stortinget for to år siden, har jeg stadig blitt overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere.
“It is simply no longer possible to believe much of the clinical research that is published, or to rely on the judgment of trusted physicians or authoritative medical guidelines. I take no pleasure in this conclusion, which I reached slowly and reluctantly over my two decades as an editor of The New England Journal of Medicine.”
“As scientists, we like to think that science is a bastion of virtue, untouched by science fraud.
The perception is that, other than junk science, science should be beyond reproach, unsullied by lies and propaganda. Results should always be regarded as valid and completely unbiased.
Human nature dictates that scientists are human and are always going to be prone to bias and error. Most such mistakes are subconscious, and a result of looking too hard for patterns that are not there.
“The report describes five basic methods that corporations use to influence the scientific and policy-making processes:
Corrupting the science. Corporations suppress research, intimidate scientists, manipulate study designs, ghostwrite scientific articles, and selectively publish results that suit their interests.
Shaping public perception. Private interests downplay evidence, exaggerate uncertainty, vilify scientists, hide behind front groups, and feed the media slanted news stories.
Restricting agency effectiveness. Companies attack the science behind agency policy, hinder the regulatory process, corrupt advisory panels, exploit the “revolving door” between corporate and government employment, censor scientists, and withhold information from the public.
Influencing congress. By spending billions of dollars on lobbying and campaign contributions, corporate interests gain undue access to members of Congress, encouraging them to challenge scientific consensus, delay action on critical problems, and shape the use of science in policy making.
The federal government unveiled data Tuesday detailing 4.4 million payments made to doctors and teaching hospitals by pharmaceutical and medical device companies.
The launch of the so-called Open Payments website, mandated under a provision of the Affordable Care Act, was far from glitch-free: Some users encountered long delays and sometimes error messages trying to access its seven data tables. Also, the site didn’t provide consumers with an easy-to-use lookup tool, a single place to search for a doctor’s name and see all results across data files.
“Fire offentlig ansatte leger mottar hvert år 600 000 kroner fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline. Dette er firmaet som produserer lykkepillen Seroxat. Legene har sitt eget firma hvor pengene fra medisinindustrien går inn. Men de er ikke bare lønnet av industrien; de er også offentlig ansatte behandlere med ansvar for utskriving av resepter.” https://www.nrk.no/dokumentar/mottar-600-000-fra-pilleprodusent-1.905941
“Wager and Williams have exposed cavalier attitudes to biased under-reporting of research among medical journal editors.1 Only 55 (28%) of 200 websites they surveyed required clinical trial registration, and some senior editors felt that trial registration would do little to reduce publication bias.
When asked what other measures might address the problem, some editors suggested having clear journal instructions to authors. In 2012, we assessed the extent to which the websites of 121 high quality clinically relevant journals included in the McMaster Online Rating of Evidence system (http://hiru.mcmaster.ca/more_new/) contain text encouraging authors to submit reports of scientifically robust research, regardless of the direction or strength of the results. Only 14 (12%) did so.” https://www.bmj.com/content/347/bmj.f6170?fbclid=IwAR27CCqQiU00sFXS1nOCQfL_9NRq_FINrH29S7yhIE9rRl8KjdR1m_NvDgg
“Selective publishing can prevent the rapid spread of beneficial treatments or interventions, but more commonly it means that bad news and failure of medical interventions go unpublished. Adding to the problem of disinformation is misinformation, including slants or biases in media stories about the research, the German researchers say.
“It’s been shown that reporting bias is associated with all sorts of funding – government funding, department funding, industry funding – but the worst source of bias is industry-funded,” said Kay Dickersin, an epidemiologist at Johns Hopkins University in Baltimore, who was not involved in the German review.
“THOUGH SCIENTISTS AND science journalists are constantly talking up the value of the peer-review process, researchers admit among themselves that biased, erroneous, and even blatantly fraudulent studies easily slip through it.Nature, the grande dame of science journals, stated in a 2006 editorial, “Scientists understand that peer review per se provides only a minimal assurance of quality, and that the public conception of peer review as a stamp of authentication is far from the truth.”What’s more, the peer-review process often pressures researchers to shy away from striking out in genuinely new directions, and instead to build on the findings of their colleagues (that is, their potential reviewers) in ways that only seem like breakthroughs—as with the exciting-sounding gene linkages (autism genes identified!) and nutritional findings (olive oil lowers blood pressure!) that are really just dubious and conflicting variations on a theme.
Most journal editors don’t even claim to protect against the problems that plague these studies. University and government research overseers rarely step in to directly enforce research quality, and when they do, the science community goes ballistic over the outside interference.
“Ghosted reports are crafted to create demand for highest priced, often inferior medical products.Prominent physicians at prestigious academic institutions are paid to pen their name as fake “authors” in order to gain a semblance of credibility and acceptance for publication in influential medical journals.” http://ahrp.org/ghostwritten-reports-corrupt-science-undermine-public-health/
“Flere store korrupsjonssaker er avdekket i helsevesenet de senere årene. På Sykehuset i Østfold er antikorrupsjonsarbeid satt i system. Og nå vil riksrevisor Per Kristian Foss ha full åpenhet om interessekonflikter.” https://fagbladetjournalen.no/pa-tide-a-snakke-om-korrupsjon/
“Når en vitenskapelig studie trekkes tilbake eller rettes på i etterkant, er det viktig å vite hvorfor.
Er det fordi en forsker har fabrikkert resultater, eller funnet opp pasienter, som den norske kreftforskeren Jon Sudbø gjorde i 2006? Eller er det en ærlig bommert, for eksempel at en regnefeil som endret analysen først ble oppdaget etter publisering?
“Vitenskapelig juks ødelegger for akademia og treffer ofte hardt for den enkelte forskningsinstitusjon og universitet, slik som Universitetet i Kentucky ved dette tilfellet. Fang mener at misligheter ikke kan forebygges, men at forholdene øker på grunn av et stadig krav til å dra inn penger.
Bringer du ikke inn nok midler, ryker du ut, mener han.
“Forskere har også egeninteresser. De overdriver sin egen og sine resultaters betydning. De ønsker mer finansiering og hevder at akkurat deres forskning kan løse viktige spørsmål.
Mediene mangler det kritiske blikket. Det er ikke uvanlig å se at pressemeldinger fra forskningsinstitusjonene blir publisert nærmest uforandret, med en journalist i byline. Redaksjonene ser ikke at institusjonene har interesser å fremme.
Forskningsinstitusjonene kniver om penger og studenter. De posisjonerer seg som de fremste og beste – de som bør få de mest attraktive prosjektene.
Kommunikasjonsavdelingene deres har som jobb å fremme forskningen på egen institusjon. Og det gjør de godt. Deres mandat er ikke å fremme kritikk av egne forskningsprosjekter. Da ville de gjort jobben sin dårlig.
“Som forskere erfarer noen av oss en økende etterspørsel fra offentlige myndigheter etter forskningskunnskap til utforming av politikk og lovgivning. Flere eksterne oppdrag er også ønsket av universitetsledelsen.
Får vi en vinn-vinn-situasjon der forskeres kunnskap blir omsatt i praktisk politikk, og universitetene får en velkommen tilførsel av eksterne midler? Ikke nødvendigvis. Slike prosjekter kan før oss ut i noen etiske og faglige dilemmaer, og redusere muligheten for egen forskning.
Det går et skille mellom forskning og utredning, selv om overgangen kan være flytende. Utredningsprosjektenes tidsramme muliggjør sjelden dypere analyser og skikkelig bearbeiding av materialet. Oppdragsgivere ønsker gjerne bare rapporter på norsk, ikke vitenskapelig publisering.
Utredningsoppdrag inneholder ofte en omfattende og detaljert bestilling. Oppdragsgivere er særlig interessert i fakta og funn som kan ha direkte nytteverdi for deres eget arbeid, ikke i bredere analyser, begrepsutvikling og drøftelser av feltets kompleksitet. Her foreligger en interessekollisjon mellom de som sitter på midlene, og universitetene som sårt trenger dem.
Det er et kjent fenomen at oppdragsgivere i noen tilfeller formidler, direkte eller indirekte, hvor de vil hen med en utredning, før det nødvendige kunnskapsgrunnlaget foreligger. Det er etisk problematisk for forskere å skulle «utrede» et på forhånd ønsket resultat, eller problemstillinger som er forhåndsbestemte.
Hva hvis forutsetningene svikter? Hvis det viser seg at det som bestilles i kontrakten krever andre studier enn dem prosjektet omfatter? Hvis materialet avdekker nye og viktige problemstillinger som ikke er omfattet av oppdraget og som kanskje utfordrer oppdragsgivers formål med prosjektet?
Markedsideologien er påtrengende tydelig:
Disse er ikke alltid oppdragsgivere interessert i. Bør forskeren la dem ligge? Hvis en forsker påpeker at et punkt i kontrakten vanskelig kan oppfylles fordi det faglige grunnlaget er for usikkert, kan man i verste fall bli møtt med en påstand om mislighold. Markedsideologien er påtrengende tydelig.
Forskerens faglige integritet underordnes kontraktsvilkårene. I neste omgang vil politikere kunne henvise til utredningen i offentlige debatter, med «forskning viser at…». Da kan det bli krevende for forskeren å nyansere bildet i etterkant.
Eksterne oppdrag spiser av forskeres allerede pressede fou-tid. Det kan spørres om universitetene da bør prioritere slike prosjekter, eller om oppdragsforskning bidrar å undergrave universitetenes hovedoppgaver. Svaret er ikke opplagt, særlig ikke når vi vet at den frie forskningen har mer enn én fiende.
“No ser me òg framveksten av eit «meritokratur» – eit styresett der dei meritterte ekspertane får bestemme stadig meir. Dette undergrev folkestyret ytterlegare, og gjer at avstanden mellom menneske og makt akselererer.
Det er urofullt lite demokratisk opposisjon mot denne utviklinga. Når leiaren av det siste ekspertutvalet offentleg oppmodar til «politisk brutalitet» – som knappast kan lesast annleis enn som ei oppmoding om overkøyring av folkemeininga – for å presse ekspertane sine tilrådingar gjennom, er det framleis ikkje noko utrop å registrere.
“We are writing to you as a group of clinicians and scientists to express our concern about the escalating problems of drug failures and adverse drug reactions. The UK pharmaceutical industry is in crisis, as the departure of Pfizer from the Sandwich site makes plain. Likewise, health care is in a web of crises, many of which are intimately linked to the pharmaceutical industry’s major problems.
“Enligt Allen Frances sker diagnostiseringar för lättvindigt i en tid där läkarna får allt mindre tid med patienterna, och han menar att manualen är en bidragande faktor.
– Det tas ingen hänsyn till psykologisk eller social kontext utan allt tolkas som biologiska symtom som kan botas med tabletter.
“I et fungerende representativt demokrati skal de folkevalgte arbeide til det beste for helheten, og ikke handle på vegne av økonomiske særinteresser. Er det slik i dagens Norge? Når Mattilsynet presser EU til å godta økning av giftverdier? Når giftstoffer fra oppdrett fjernes fra prioriterte miljølister (for eksempel kobber)? Når regler rundt sykdom endres etter hvert som problemene vokser?
Når oppdrettskriminalitet lønner seg, fordi bøter for lovbrudd er mindre enn den økonomiske gevinsten?
Bransjen har ikke bare stor innflytelse over politikken og forvaltningen, men også over vitenskapen. Fri forskning er en av grunnsøylene for vår vestlige demokratiske samfunnsform. Undergraves vitenskapens troverdighet er det høyst alvorlig.
Én ting er at oppdrettsbransjen bestiller forskningsrapporter, og offentliggjør alle positive funn mens de negative hemmeligholdes. Et annet problem er at alle, selv Havforskningsinstituttet, er avhengig av å tjene penger, og det er oppdretterne som sitter på dem.” http://www.bt.no/meninger/kommentar/Alle-mann-til-merdene-3356449.html
“Brit Hjeltnes er gift med en laksegründer, Merete Hofshagen med en lakselobbyist. Var de inhabile da de satt i Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin ekspertgruppe og skulle vurdere om fet fisk er sunt?
Ja, mener jurister Morgenbladet har snakket med.
Med det inngår saken i en lang rekke habilitetssaker rundt laks de siste årene.
Mest kjent er statsrådene. Fiskeriministeren Harald Tom Nesvik (Frp) kom fra stillingen som samfunnskontakt og medieansvarlig i verdens største brønnbåtselskap, Sølvtrans AS, som leverer tjenester til oppdrettsbransjen. Sølvtrans dumpet lusegift ulovlig i havet. Etter en generell vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet kom Nesvik til at han var habil i saker om brønnbåt og oppdrettsnæring, ifølge NRK.
Hans forgjenger Per Sandberg (Frp) fikk habilitetsspørsmål da det kom frem at kjæresten, Bahareh Letnes, hadde registrert et selskap som skulle drive «kjøp og salg herunder eksport av fisk og sjømatprodukter».
Lisbeth Berg-Hansen var medeier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen AS mens hun også var fiskeriminister, noe som avfødte stadige spørsmål om hennes habilitet.
Men også landbruks- og matminister Lars Peder Brekk var inhabil i saker der Sinkaberg-Hansen var part, fordi broren Are Brekk var styreleder.
Sigbjørn Johnsen, statsråd i samme regjering, fikk habilitetsspørsmål stilt fordi han hadde vært styreleder, og inntil 2010 hadde aksjer, i oppdrettsselskapet Cermaq.
Noen år før det igjen var Svein Ludvigsen minister. Da ble habilitetsspørsmål ble stilt fordi broren var nestleder av Norges Sildesalgslag.
“I STARTEN, PÅ 1600-TALLET, ble forskningen utført av noen få hundre personer. På 1800-tallet var det steget til noen få tusen aktive forskere. Til sammen oppdaget de nær 95 prosent av de litt over førti naturlovene vi kjenner til. Forskningen var sentrert rundt enkeltpersoner i små team. De var finansiert av stiftelser og rike forretningsfolk som la få føringer. Forskerne hadde stor frihet. Det var en tid med mangfold og derfor effektiv selv-korrigering.
“TROVERDIGHET. Om ikke dette skulle være nok, kom The Lancets kjente redaktør, Richard Horton, på banen i sommer (4) og hevdet: «Much of the scientific literature, perhaps half, may simply be untrue. Afflicted by studies with small sample sizes, tiny effects, invalid exploratory analyses, and flagrant conflicts of interest, together with an obsession for pursuing fashionable trends of dubious importance, science has taken a turn towards darkness».
I samme artikkel er tidligere redaktør av New England Medical Journal, dr. Marcia Angell også sitert: «It is simply no longer possible to believe much of the clinical research that is published, or to rely on the judgment of trusted physicians or authoritative medical guidelines. I take no pleasure in this conclusion, which I reached slowly and reluctantly over my two decades as an editor of the New England Journal of Medicine».
UAVHENGIG FORSKNING. Så her sitter vi på berget med hauger av retningslinjer og veiledere. Hvordan skal vi kunne stole på dem? En sak er at retningslinjene oftest beskriver enkelttilstander og andre pasienter enn de virkelige menneskene vi møter i allmennpraksis. Men situasjonen synes enda verre. Selve kunnskapsgrunnlaget er sviktende. Bør EBM omdøpes til Evidence Biased Medicine?
Mange har i ulike sammenhenger fremhevet behovet for økt uavhengig forskning. Stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten tyder ikke på at regjeringen har noen ambisjoner i så måte (5).
“Pharmaceutical companies are causing biased information to be given to doctors about the efficacy of drugs, causing an epidemic of misinformed practitioners that is “costing hundreds of thousands of lives” across the world, it has been claimed.
Speaking to The Independent, Dr Aseem Malhotra, an NHS cardiologist and a trustee of the King’s Fund health think tank, claims there is “a systemic lack of transparency in the information being given to doctors to prescribe medication, in terms of the benefits of drugs being grossly exaggerated and their side effects under reported in studies”.
“Mange danske læger kan putte godt med pengesedler i lommen – de bijobber nemlig på livet løs for danske og internationale medicinalfirmaer. 1694 af dem gør det lovligt, mens 650 gør det ulovligt.” https://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/article4158161.ece
“En av Norges fremste forskere, terrorforsker Thomas Hegghammer, er sterkt kritisk:
– Dette er et system som skaper mest mulig polerte søknader. Det er ikke en konkurranse om den beste forskningen, men en konkurranse om å lage de flotteste salgsbrosjyrene for forskning. Innen mitt fagfelt kan jeg verken se at det gir mer og bedre forskning, eller nye forskningsgjennombrudd.
Hegghammer fortsetter:
– For min del kan vi godt trekke oss ut av hele programmet. Det vil kanskje være et tap å miste advanced grants fra Det europeiske forskningsrådet (støtte fra til spesielt fremdragende forskere og gode prosjekter, red.anm. ), men ikke de andre delene av Horisont 2020. Jeg skjønner at det må være noe konkurranse mellom forskere, men dette er ute av proporsjoner.
Thomas Hegghammer mener vi må vurdere om midlene brukes riktig.
– Det handler ikke bare om milliarder vi kunne brukt til norsk forskning, men enorme kostnader ved de svært byråkratiske søknadsprosessene. Det hevdes gjerne at vi MÅ være med for ikke å bli isolert fra det internasjonale forskersamfunnet. Dette er fryktpropaganda og jeg kjøper det ikke.
Hegghammer innvender at hvis du driver med god forskning blir du selvsagt invitert til å holde foredrag i utlandet, til å bidra til prosjekter internasjonalt, og så videre.
“Juddy Curry: “Polanyi’s essay provides some interesting insights, as well as some striking contrasts with the Republic of Science in the early 21st century.
Polanyi’s analogy of the scientific process with markets captures the pure incentives that drive scientists – search of truth, intellectual satisfaction and individual ego. What happens when the externalities of the Republic of Science produce perverse incentives, and careerism becomes a dominant incentive that requires publishing a lot of papers rapidly and producing headline-worthy results (who even cares if these papers don’t survive scrutiny beyond their press release)? (see What is the measure of scientific success?) What happens is that you get increasing incidence of scientific fraud (see Science: in the doghouse?), cherry picking and meaningless papers on headline grabbing topics that don’t stand up to the test of time (see Trust and don’t bother to verify).
And what happens when the ‘hand’ guiding science isn’t ‘invisible’, i.e. science is driven by politics, such as a political imperative to move away from fossil fuels and towards renewable energy? Federal funding can bias science, particularly in terms of selecting which scientific problems receive attention (link).” https://judithcurry.com/2016/05/30/the-republic-of-science/
“Til sammen gikk forskerne gjennom 319 tilfeldig utvalgte studier. 182 av disse var finansiert av industrien og skulle vise hvor effektive og trygge bestemte legemidler er sammenliknet med tilsvarende produkter.
Denne typen forskning brukes ofte av legemiddelfirmaer når de skal markedsføre produktene sine overfor leger.
“Det er behov for en offentlig debatt om legemiddelindustriens forsøk på korrupsjon, sier kommunelege Elisabeth Swensen i Seljord i Telemark til NRK. Hun er en av initiativtakerne bak oppropet. Kritikken rettes mot politikerne, lederne i helsevesenet og ikke minst legene selv. I en avisannonse går over 220 norske leger ut mot det de karakteriserer som en korrupsjonskultur innen helsevesenet.
“Det er velkjent at studier som er sponset av legemiddelindustrien oftere kommer med et positivt resultat for medisinen de tester enn studier uten slike økonomiske bindinger. Flere undersøkelser viser det, blant annet en fra 2015 som De nasjonale forskningsetiske komiteene omtaler.
Men spiller også forskeres personlige økonomiske interesser en rolle? Ja, ifølge en studie som har testet nettopp dette.
“Fem australske forskere hevder at dette skyldes en holdning hos tidsskriftene: Ikke-funn blir ikke akseptert. forskning.no har snakket med flere norske fagfolk som mener det samme.
– Det er ikke forskerne som ikke vil, det er tidsskriftene som ofte ikke vil ha studier når resultatene avkrefter hypotesen, sier Steinar Aamdal, leder av seksjon for klinisk kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.
– Tidsskriftene er pengemaskiner. De vil holde på sin posisjon og inntjening. De har ikke bare vitenskapelige motiver, sier medisinprofessor Ole Didrik Lærum ved Universitetet i Bergen. Redaktør Narasimhan synes derimot at artikler som omtaler ikke-funn sjeldnere er av så god kvalitet som artikler som melder om funn som viser sammenhenger.
Det kjenner ikke den danske forskeren Jørn Wetterslev seg igjen i. – Ettersom det er mange forsøk av dårlig kvalitet som faktisk blir publisert, virker det litt overdrevet å si at kvalitet er den eneste eller hovedårsaken til ikke å publisere, sier Wetterslev, som er forskningsleder for Copenhagen Trial Unit ved Rigshospitalet i København.
– Jeg kjenner til flere eksempler på studier av høy kvalitet som forskerne har brukt mange forsøk på å få publisert. Det er definitivt fordi budskapet om ingen effekt virket mindre interessant for tidsskriftet.
“A world-famous British scientist failed to disclose that he held a paid consultancy with a chemical company for more than 20 years while investigating cancer risks in the industry, the Guardian can reveal.
Sir Richard Doll, the celebrated epidemiologist who established that smoking causes lung cancer, was receiving a consultancy fee of $1,500 a day in the mid-1980s from Monsanto, then a major chemical company and now better known for its GM crops business.
“DET HELE BLIR VERRE av at det ofte er nærmest umulig å overprøve forskernes påstander. Forskning kan være kompliserte saker, vanligvis skrevet på et internt stammespråk og gjerne basert på kompliserte modeller med egne faguttrykk. Det som hevdes kan derfor i praksis ofte ikke overprøves av andre enn en liten gruppe – altså noen ganske få forskere på samme forskningsfelt.
Forskere løser et puslespill, men har ikke alle brikkene. Dermed blir det gjerne slik at en forskers påstand aksepteres, også når den er feil. Det finnes ikke en mer effektiv måte å drepe en diskusjon på en å si: «Forskning viser at…» – og deretter påstå et eller annet som støtter opp om ens synspunkt. Ingen kan ta deg på det. Å diskutere med en forsker er simpelthen å spille kamp med feige lag.
NESTE GANG en forsker er helt sikker på at jorda er verdens sentrum, at man ikke trenger å vaske hendene når man går fra obduksjonssal til fødestue, at lærere må ha prestasjonsbasert lønn for å ta ut sitt potensial eller at Pepsi Max ikke er skadelig, bør man altså være skeptisk.
“Den globale legemiddelbransjen omsetter for 600 milliarder dollar i året. Det burde være nok til å gjøre en ordentlig jobb på et livsviktig felt. I sin forrige bok, Kvakksalverne, tok legen Ben Goldacre et sviende oppgjør med den alternative legeindustrien og dens journalistiske medløpere. I Bitter pille legger han den mektige farmasøytiske industrien under lupen.
Det han avdekker, er både fascinerende og skremmende. Goldacre avslører at i stedet for å basere medisin på bare vitenskap, produserer de store farmasøytiske selskapene egne «forskningsresultater», som overdriver nytteverdien av produktene de selger, og villeder pasientene. Goldacre viser også at helsearbeidere og pasientgrupper har latt seg kjøpe av den farmasøytiske industrien. Resultatet er at pasienter ikke får den behandlingen de burde fått – ofte med fatale konsekvenser. Goldacres etterrettelige og velskrevne kritikk er både viktig og nødvendig.
Den har skapt stor debatt i Storbritannia, og vil engasjere norske lesere i like stor grad. «Dette er en bok som vil gjøre deg rasende – ordentlig, rykende illsint. Et fantastisk verk.» Daily Telegraph«Goldacres stil og tekstens tilgjengelighet gjør den umulig å legge fra seg.» The Guardian«Goldacres nitide gjennomgang vil bli vanskelig for de farmasøytiske toppsjefene å forsvare seg mot.» Sunday times.” https://www.adlibris.com/no/e-bok/bitter-pille-9788205453845
“Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt reagerer på legemiddelfirmaers krav om hemmelige avtaler med det offentlige helsevesenet og sier de ikke er juridisk holdbare. Som betingelse for å forhandle om rabatt på dyre medisiner, stiller legemiddelfirmaene strenge krav til konfidensialitet, skriver Bergens Tidende. I minst ett tilfelle har det også kommet krav om at myndighetene må legge fram en liste over alle som har fått informasjon om avtalene. Det er noe av det som får jussprofessor Bernt til å reagere.
– Det er problematisk både av hensyn til personvern og for forvaltningens integritet. Det er ikke greit at private kommersielle aktører får en særlig adgang til å fotfølge hva enkeltpersoner i forvaltningen til enhver tid vet, sier Bernt. Han sier også at det omfattende hemmeligholdet også er problematisk på et mer overordnet og prinsipielt nivå.
“Stanford-eksperimentet ble berømt. Det er omtalt i de fleste lærebøker og blir brukt i psykologiundervisningen, det er blitt til film og TV. Forskeren bak studien, Philip Zimbardo, ble selve eksperten på å forklare menneskers grusomme handlinger.
– Vi bare spilte Nå er lydopptakene og dokumentene fra eksperimentet frigitt. Og en forsker og skribent i magasinet Medium har gått gjennom materialet fra 1971 og har intervjuet flere av forsøkspersonene. – Vi bare spilte, sier de nå. Det bekreftes av opptak og notater.
Zimbardo har hevdet at ungdommene selv formet rollene sine som fanger og voktere, at det var deres egen utvikling prosjektet dokumenterte. – Nei, de ble lært opp, skriver Ben Blum i Medium.
“NRK-programmet Folkeopplysninger klarer nok en gang å skape debatt og overskrifter på bakgrunn av et banalt programkonsept. Plukk og miks blant ymse naturvitenskaplige metoder for å påvise at folk er lettlurte, naive, følelsesstyrte eller uopplyste.
Programmet slår oss i hodet med positivisme-køllen så vi våkner opp og skjønner at det de trodde var en god sak er uvitenskapelig tull og fjas. Vi får se folk med store idealer og verdier bli latterliggjort, avkledd og avslørt. Det hele er klippet og mikset til så nyanser blir borte, og til slutt renvaskes det hele i underholdningsmaskinen, så det fremstår uangripelig og uansvarlig. Som underholdning trenger det ikke vise noen form for akademisk eller journalistisk etterrettelighet, etterprøvbarhet eller kildekritikk – det er jo bare laget for å more oss.
Problemet er at det som gjør programmet underholdene er at alle andre enn programskaperne selv piskes rundt i manesjen med krav om etterrettelighet, etterprøvbarhet og kildekritikk, noe de altså selv slipper lekende lett unna.
Dette grepet er ikke nytt og det ligner noen av de metodene Michael Moore bruker i sine filmer. Det plukkes dokumentasjon og forskning som passer inn i den forhåndsbestemte fortellingen man vil fortelle.
Den store forskjellen på Moore og Folkeopplysningen er riktignok at mens Moore har en normativitet i bunn, er Folkeopplysningen tilsynelatende verditom. Moore er opptatt av å sparke oppover. Institusjoner, personer og firma med makt og innflytelse skal tas på vegne av den lille mann uten makt og innflytelse. Systemkritikk er en eksplisitt agenda.
Folkeopplysningen på sin side er opptatt av å sparke de som lar seg sparke. De institusjonene og personene som veltes, veltes fordi de lar seg velte, fordi metoden virker på dem. I det ene øyeblikket går det ut over snuskete firma som blir rike av å selge virkningsløse slankemidler, men i det neste går det ut over grasrotbevegelser og alternative nisjeforetak som sloss for å overleve i skyggen av multinasjonale giganter.
Under ligger en ide om at en naturvitenskapelig forskning eller positivisme som livsinnstilling er nøytral. Forskerne tar på seg hvite frakker, munnbind og lateks-hansker før de manipulerer med sosiale fenomen uten å ta hensyn til eller vise frem egne verdier eller verdiene til menneskene som er involvert i de sosiale fenomenene.
Enhver som forsker på sosiale fenomen vet at dette er et for lengst tilbakelagt vitenskapssyn. Å studere sosiale fenomen er ingen uforpliktende verdinøytral lek. Å forske på GMO-motstand er meningsløs uten å forholde seg til hva et føre-var-prinsipp overfor egen helse eller miljø innebærer som en livsholdning, eller hvor skepsisen mot store multinasjonale selskap kommer fra. Å forske på økologisk mat er meningsløs uten å forholde seg til at mat og måltid for oss i stor grad handler om verdier og følelser.
Derfor forteller Folkeopplysningen også ulike verdiladede fortellinger, slik Moore gjør, men uten å være helt eksplisitt på hvor den går hen. Det er ikke sikkert programskaperne er helt klar over det selv heller. En åpenbar fortelling som stadig gjentas er at folk som ikke blindt stoler på statlige kontrollorgan, men insisterer på retten til å vurdere selv på bakgrunn av intuisjon, følelser eller verdier er paranoide og dumme eller fanatiske idealister. Her etableres det et nytt presteskap. Noen har gjort tenkningen og beregningene for oss. Det er bare å si «amen» og følge strømmen av lydige vitenskapstilbedere.
Folkeopplysningen som programkonsept hadde vært gull verd i hendene på Goebbels. En smilende kjekkas på skjermen kunne lekende lett ha bevist at jødene var en belastning for Tyskland økonomisk og sikkerhetsmessig. Det var bare å stole på de statlige anbefalingene. I hendene på Donald Trump-tilbedende oljeselskap kunne samme konsept lekende lett bevise at ideen om global warming er en kinesisk konspirasjon. Det er bare å kjøre på med åpne oljekraner.
Poenget er at vitenskap aldri er nøytral. Det kan aldri gjøres til en uforpliktende lek. Den er alltid i noens tjeneste, og den er alltid preget av de verdiene forskeren bærer med seg. Folkeopplysningen er intet unntak og det faktum at det skapes debatt uansett hvilket fenomen programmet tar for seg, er en indikator på at folk opplever at verdier er i spill. Dette holder seertallene høye, men under kan det snike seg inn en degradering av folks egen dømmekraft og behov for å stille kritiske spørsmål.
“Inntrykket mitt frå debattar i tradisjonelle og sosiale media er at underhaldningsserien har fått ein nærast uangripeleg status i kretsar som reknar seg for å vere vitskaplege. Er ein kritisk til kjeldeval eller presentasjon av fakta, blir ein gjerne mistenkt for å vere uvitskapleg. Viss Wahl har sagt det, må det vere riktig, liksom. Dette i seg sjølv er uheldig.
Eitt av dei viktigaste kjenneteikna ved vitskap er jo nettopp at det er anti-autoritært, og at ein bygger ny kunnskap ved å utfordre etablerte teoriar.
Eit anna problematisk punkt er at fakta faktisk ikkje synest å vere det mest viktige for programskaparane. I fleire omgangar har serien utelate viktige kjelder og fakta, som å intervjue forskarar om kombinasjonseffektar av kjemikaliar i økologiprogrammet.
Dei har også konstruert konflikter, sist i kjernekraftprogrammet, der miljøorganisasjonar hevdar dei blir tillagt meiningar dei aldri har hatt om kjernekraft. Dette er sannsynlegvis eit resultat av eit altfor trongt programkonsept der det alltid må vere ei konflikt mellom riktig og galt, og der det ikkje finst noko midt imellom.
Der Folkeopplysningen etter mi meining har gjort mest skade, er likevel at det har bidratt til å sementere velkjente myter om naturvitskap. Her er nokre av dei.
Myte 1) Naturvitskapen gir oss umotstøytelege bevis Sjølv om naturvitskapleg kunnskap er den beste kunnskapen vi har på eit gitt tidspunkt, så er det ikkje det same som at alt vil bli ståande til evig tid. Eitt av dei verkelege adelsmerka ved naturvitskapleg kunnskap er nemleg at den kan reviderast og bli endra ettersom vi får ny kunnskap.
For å unngå å sementere myten om at naturvitskapleg kunnskap gir eit endeleg fasitsvar kunne programskaparane ha gjort publikum merksame på at teknologiske framskritt eller nye analysemetodar kan gi oss ny viten der vi har lite kunnskap i dag.
Myte 2) Naturvitskaplege forskarar er særleg objektive Naturvitskaplege forskarar er berre menneske. Dei er ikkje immune mot å bli bevisst eller ubevisst påverka av sine eigne haldningar, sosial kontekst eller vitskapstradisjonar. Dette er ein av grunnane til at forskarar kan komme til ulike konklusjonar sjølv om dei har tilgang til same data. For å motverke denne myten kunne det vore lurt av Folkeopplysningen å bruke fleire forskarar med ulike oppfatningar, i staden for å framstille enkeltståande forskarar sine synspunkt som ein fasit.
Myte 3) Naturvitskap og dens metodar kan gi svar på alle spørsmål Denne myten er særleg problematisk, og den går igjen fleire stader i programserien. Mens nokre, avgrensa problem heilt klart er mat for naturvitskapen, er det fleire som går langt utanfor naturvitskapens domene. I programmet om kjernekraft var til dømes økonomiske, samfunnsmessige og etiske utfordringar utelatne.
Vil vi verkeleg la vitskapsfolk ta alle avgjerder for oss på alle livets område?
CRISPR-oppdagar Jennifer Doudna innsåg raskt at vitskapsfolk ikkje burde vere åleine om å avgjere korleis vi skal bruke dette kraftfulle verktøyet. I 2017 kom ho derfor med boka A Crack in Creation. Gene Editing and the Unthinkable Power to Control Evolution, der ho oppfordrar allmennheita til å ta stilling til korleis vi skal regulere bruken av verktøyet.
Vitskapen har ikkje det fulle og sanne svaret på alt Fakta er ikkje ein mangelvare i dagens samfunn. Tvert imot blir vi bombardert med informasjon berre vi tar opp smarttelefonen. Faktatilgangen har ikkje gjort det enklare for oss å vite kva som er riktig eller ikkje. Studiar tyder i staden på at vi lar haldningane våre avgjere kva fakta vi ønsker å «tru på».
“NRKs opplysningsprogram fortsetter å vise oss hvordan humbugen florerer. Slanke-industrien er blant dem som fikk sitt pass påskrevet.
Men dessverre finner man også humbug og korrupsjon innen forskningen. Fra USA kommer det i disse dager en rapport om hvordan sukkerindustrien på 1960-tallet betalte forskere ikke uvesentlige beløp for å dempe den antatte sammenhengen mellom sukker og hjerteinfarkt og la fett bli syndebukken.
“Pharmaceutical giant Purdue Pharma LP secretly pursued a plan, dubbed “Project Tango,” to become “an end-to-end pain provider” by selling both opioids and drugs to treat opioid addiction, all while owners on the board — members of one of America’s richest families — reaped more than $4 billion in opioid profits, according to a lawsuit newly unredacted on Thursday.
The suit says the company and its owners, the Sackler family, whose name adorns some of the most prestigious cultural institutions in the country, engaged in a decade of deception to push their pharmaceuticals, namely the painkiller OxyContin, on doctors and patients, publicly denying what internal documents show they privately knew to be true: that the highly addictive drugs were resulting in overdoses and deaths.
“Over the past year, evidence of Monsanto’s deceptive efforts to defend the safety of its top-selling Roundup herbicide have been laid bare for all to see. Through three civil trials, the public release of internal corporate communications has revealed conduct that all three juries have found so unethical as to warrant punishing punitive damage awards.
Much attention has been paid to Monsanto conversations in which company scientists casually discuss ghostwriting scientific papers and suppressing science that conflicts with corporate assertions of Roundup’s safety. There has also been public outrage over internal records illustrating cozy relationships with friendly regulators which border on – and possibly cross into – collusion.
But these once-confidential Monsanto documents demonstrate that the deception has gone much deeper. In addition to the manipulation of science and of regulators, the company’s most insidious deceit may be its strategic manipulation of the media, according to the records.
We recently learned that a young woman falsely posing as a freelance BBC reporter at one of the Roundup cancer trials was in fact a “reputation management” consultant for FTI Consulting, whose clients include Monsanto. The woman spent time with journalists who were covering the Hardeman v Monsanto trial in San Francisco, pretending to do reporting while also suggesting to the real reporters certain storylines or points that favored Monsanto.
“2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet.
Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.
Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. 2000 byer og kommuner har anklaget en rekke aktører i farmasiindustrien for å ha medvirket til opioidkrisen i landet. Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times.
“Goldacre og kollegaene hans så nærmere på 67 kliniske studier publisert i verdens fem største medisinske tidsskrifter. Kliniske studier er forskning på nye legemidler eller behandlingsmetoder. Hjelper disse pillene mot feber? Har denne hostesafta noen bivirkninger?
Det første de fant ut var at det i de aller fleste studiene var justert på utfallsmålene. Før du begynner en studie må du finne ut hva du vil ha svar på. Hvis rapporten du etter hvert publiserer svarer på noe annet enn det du spurte om før du starta har du forandra utfallsmål.
Dette er ikke i tråd med CONSORT-retningslinjene, som er en standard for publisering av forskning. Det er heller ikke særlig overraskende, ifølge Goldacre, som påpeker at det kan være mange gode grunner til å forandre utfallsmål. Det Goldacre derimot ble overraska av var responsen de fikk når feil ble påpekt.
– Man hadde kanskje forventa at de skulle si “takk for at dere gjorde oss oppmerksomme på dette, vi skal prøve å bli bedre.” Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer.
– En forferdelig plass å publisere CONSORT-retningslinjene sier også at tidsskrifter skal publisere korreksjoner på artiklene hvis det behøves. Goldacre og hans team sendte 53 korreksjonsbrev. 23 ble publisert.
– Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, konkluderer Goldacre.
Når du skriver en artikkel om en klinisk studie kan du velge å presentere bare noen av dataene du har samla inn, for så å legge ved din egen tolkning av tallene.
Goldacre argumenterer for at clinical study reports er veien å gå. Der må forskerne plotte inn alle dataene det spørres om, og alt ligger åpent så alle kan lese.
“Avskjedigelsen av den brysomme forskeren Peter C. Gøtzsche har store implikasjoner for synet på Cochrane, for synet på medisinsk forskning – og ikke minst for alle verdens pasienter som ikke lenger har en uavhengig forsker-vaktbikkje til disposisjon.
Den danske professoren og toppforskeren Peter C. Gøtzsche ble i september 2018 avskjediget fra forskernettverket Cochrane og i januar fra Universitetet i København. Han har lenge vært en torn i øyet til Cochrane og mektige industriinteresser.
Gøtzsche har gjennomgått en så absurd prosess at man får assosiasjoner til en blanding av middelaldersk hekseprosess og «rettssak» mot personer som var uønsket av regimet i Stalin-epoken i Sovjetunionen. Saken burde engasjere mange fordi den er av største betydning for synet på den uavhengige medisinske forskningen – og dypest sett om hva som er god medisinsk behandling av ulike sykdommer.
HPV-VAKSINEKRITIKKEN. Gøtzsches siste dråpe, som fikk Cochrane-ledelsens beger til å renne over, var hans forskergruppes vurdering av HPV-vaksiner. Da hadde andre forskere i Cochrane allerede publisert en oversikt som i praksis ga denne vaksinen et godkjentklapp på skulderen.
Gøtzsches gruppe, som hadde tilgang til langt flere og mer pålitelige data, kom til en annen og mer kritisk konklusjon om disse vaksinene. Dermed utfordret Gøtzsche både den mektige vaksineindustrien og andre forskere i Cochrane, og dette provoserte tydeligvis Cochrane-ledelsen sterkt.
FARMASØYTISK PRESS? Det er sannsynlig at Cochrane-ledelsen i mange år har vært under sterkt press fra kommersielle interesser som farmasøytisk industri. Det er også hevet over tvil at Cochrane har blitt mer industrivennlig. Gøtzsche dokumenterer i sitt forsvarsskrift hvordan topplederen over tid også har utviklet seg til å bli stadig mer diktatorisk, og at sentralledelsen har gjort seg immun for alle typer kritikk.
UTEN VAKTBIKKJE. Avskjedigelsen av Gøtzsche har store implikasjoner for synet på Cochrane, for medisinsk forskning og ikke minst alle verdens pasienter som ikke lenger har en uavhengig forsker-vaktbikkje til disposisjon. Da er det merkelig at saken mot ham ikke har vært fokusert på i norske aviser i det hele tatt. I en tid der beskyldninger om «falske nyheter» og konspirasjonsteorier brukes om alt man ikke liker eller har tro på, er det nettopp den frie og uavhengige forskningen vi må sette vår lit til! Cochrane var engang et uavhengig «fyrtårn» for medisinsk forskning, og det er derfor heksejakten mot Gøtzsche er så viktig å gjøre kjent.” https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/07/varsleren-som-ikke-lar-seg-kneble/?fbclid=IwAR0SgJRVIZ8lpufpEKMXRybDSZq-gJk3pkIDeenp2skP-dYUWP8_l2xQVNg
Sigbjørn Rogne 07.08.2019 14.28.19
Lege
Legemiddelfirmaer har kjøpt politisk og medisinsk innflytelse i mange tiår. Arnold Relman, redaktør i NEJM, skrev i 1980 “The New Medical-Industrial Complex”: https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM198010233031703 Legemiddelfirmaer ansetter tidligere politikere i lederstillinger og betaler høye honorarer til leger for å få innflytelse på behandlings- og legemiddelvalg.
Jeg har kritisert dette: https://www.dagensmedisin.no/…/med-pasientene-som-paskudd/ Norske leger flest har nok med sitt eget arbeid til å engasjere seg i det uforsvarlige at det er legemiddelfirmaene som i all hovedsak utfører randomiserte kontrollerte studier av legemidler mot sykdommer.”
“Den amerikanske farmasi-giganten Johnson & Johnson er dømt til å betale mer enn fem milliarder kroner i erstatning etter såkalte opioid-krisen. Overdoser av smertestillende medisiner har ført til flere dødsfall enn trafikkulykker i USA de siste årene.” https://www.nrk.no/urix/farmasi-gigant-i-usa-domt-etter-opioid-epidemi-1.14674872
“Filmskaper Lilian Francks søken etter å oppdage hva som ligger bak den altruistiske fasaden til verdens største folkehelseorgan, medfører at hun avdekker et skremmende bilde av korrupsjon.
Gjennom intervjuer med høytstående personer hos WHO, tidligere ansatte og statsråder, undersøker filmen hvordan slik storskala-korrupsjon kan fortsette uforstyrret. Det er en historie om en korrupt politisk organisasjon, som i stor grad er finansiert av private aktører.
Og vil man se en annen dokumentarfilm som har klare paralleller til dokumentaren over her så kan jeg anbefale denne på det sterkeste “The Corporation” https://www.youtube.com/watch?v=zpQYsk-8dWg
