“Jeg har alltid barbert leggene. På ungdomsskolen eller kansje på videregående en gang, begynte jeg å fjerne hårtustene på bena . Jeg er ikke sikker på når det startet, jeg vet heller ikke hvorfor jeg gjør det. Jeg vet bare at jeg skal ta bort håret på kroppen. Etter nærmere 30 år og det jeg anslo kunne være nærmere 1300 barberinger, dukket spørsmålet opp: hvorfor i huleste barberer jeg leggene mine ?
I 1991 spurte en avisleser seg det samme. Leseren skrev til spalten The Straight Dope i ukeavisen Chicago Reader. “Kjære Cecil: hvorfor barbere kvinner leggene og armhulene sine ? Når startet denne praksisen ? Hvis det er av hygieniske årsaker, hvorfor gjør ikke mennene det ? Er det hele en stor konspirasjon fra barberutstyrprodusentenes side ? Jeg har hørt at noen europeiske kvinner ikke barberer seg. Vær så snill å oppklare dette mysteriet.”
Cecil Adams, som er spaltens undersøkende Klara Klok, fant svaret i en vitenskapelig artikkel datert 1982. Den var skrevet Christine Hope, en forsker som ønsket å rydde opp i fenomenet kjønn og hårvekst. I jakten på den barberte kvinnekroppens opphav nøstet Hope seg opp seg tilbake til mai 1915. Året viste seg å være armhulehårets Waterloo.
Startskuddet var en reklameannonse i magasinet Harper`s Bazaar. Reklamen viste en kvinne fra livet og opp med en drapert togalignende kjole. Den ene armen stakk hun i været mens hun smilte. Den eksponerte armhulen var uten hår. Under bildet sto det: “Summer dress and Modern Dancing combine to make necessary the removal of objectionable hair.” Sommerkjole og dans krevde altså hårfjerning – og det av frastøtende hår.
Under teksten sto navnet på produktet, et hårfjerningsmiddel. Samme vår hadde de ermløse kjolene for første gang dukket opp i motebildet. Eksponeringen av det nye området på kroppen åpnet for innsyn til den lille håransamlingen – og med det åpnet det seg også muligheter for nye markeder. Ved å fremstille hårtustene som noe negativt, noe man ikke skulle ha, kunne man introdusere hårfjerningsprodukter på markedet.
Man kunne skape et nytt behov der ute – et uendelig lønnsomt behov. For et par dager etter fjerning, ville jo håret vokse ut igjen. Det var bokstavelig talt en bisniss i vest. Det kom flere produkter på markedet og flere reklamer som ville armhulehåret til livs. Da første verdenskrig var over, var også kampen om armhulehåret avgjort. Barberingen hadde vunnet.
Neste kamp foregikk noe lenger ned på kroppen. Leggene sto for tur. Ved utgangen av andre verdenskrig var også kvinneleggene blitt glatte. Samspillet mellom mote, marked, reklame og magasiner hadde forandret oppfatningen menneskene hadde av kvinnekroppen. Kroppshår ble ikke lenger sett på som naturlig i armhuler og ben. Det var ikke lenger kvinnelig.
Da bikinien ble introdusert i 1946, ble bikinilinjen også et tema. Nå måtte håret i lysken vekk. Til slutt var det bare et området igjen. Mot slutten 1980-tallet kom Brazilian Wax. I løpet av det neste tiåret ble voksing av kjønnshår sakte men sikkert normalisert. Igjen sto en raket kvinne som ideal.
Det var ingen helsemessige grunner til at håret skulle bort. Inge praktiske hensyn å ta. Det som utløste det nye synet på kvinnekroppen – som har gjort at kvinner har brukt tid på å fjerne kroppshår og penger på å kjøpe hårfjerningsmidler i 100 år – var et ønske fra noen få personer om økonomisk gevinst. En rekke kommersielle grep opp gjennom tidene har manipulert fram dette synet på idealmennesket. Markedet krøp inn i hodene våre og møblerte om oppfatningen av oss selv.
I dag vet man ikke lenger hvorfor man tenker det man tenker og gjør det man gjør med håret. Ideen om den glattbarberte kroppen har gått over landegrenser og blitt en kollektiv definisjon på hva en kvinne skal være. Idealbildet har rykket opp på samfunnsnivå, der den blankskurte kvinnen er en del av selve kulturen og tiden.
Slik endte hårfjerningsselgernes en gang så fikse bisnissidè som en rad av dominobrikker, der den ene brikken tok den andre, og samhandlingen mellom dem skapte et nytt bilde – et nytt kollektivt ideal.”
Fra Boken PERFEKT av Mari Grinde Arntzen som jeg kan anbefale på det varmeste, terningkast fem
Omtale av boken PERFEKT av Mari Grinde Arntzen:
“Jaget etter det perfekte utseendet, hjemmet og livet er i ferd med å bryte oss ned. Flere unge jenter får psykiske helseplager av skjønnhetspress og ønsket om å prestere maksimalt. Gutter ned i barneskolealder spiser proteinpulver for å bygge muskler. Gravide dropper mat for å få babyer under normalvekt og flat mage rett etter fødsel. Hvorfor polerer vi oss syke? I jakten på svar tar Mari Grinde Arntzen oss med til 1800-tallets New York, hvor det første livsstilsmagasinet kom på gaten. Hun går inn på jenterommene, der blogging kan gi millioninntekter. Og vi får møte en ape, som kan forklare hvorfor vi fortsatt blir lurt av reklame. Hvem lager idealene vi strekker oss etter? Er det mediene som gjør oss så fikserte på fasade? Eller kommer drømmen om det perfekte fra et annet sted?”
Boken kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/perfekt-9788292866894 eller her http://www.manifest.no/mari_grinde_arntzen-perfekt
“Kertechian, som har gjennomført undersøkelsen, sier ifølge Telegraph at selv om man ser en tydelig trend, vil det være nødvendig med mer forskning på området. Han er skuffet over holdningene funnet avslører.
– Resultatene er ganske sjokkerende og negative, sier han, før han legger til.
– Men de er ikke nødvendigvis overraskende.
Fordomssamfunnet
Svein Ingar Kaldal er historiker ved NTNU og arbeider blant annet med fagfeltene arbeidsmiljø, makt i arbeidslivet og trakassering. Han sier seg langt på vei enig med Kertechian i at dette ikke er overraskende, men skuffende.
– Dette viser fordomssamfunnet vårt. Det er ikke overraskende i det hele tatt. Denne typen fordommer har vi dokumentert i veldig mange sammenhenger, sier Kaldal.
– Det er et enda sterkere fokus på utseende nå enn tidligere. Man hører jo også enkelthistorier, om jenter som søker på jobber og tenker seg godt igjennom hvilke bilder de bruker.” http://www.dagbladet.no/nyheter/ny-studie-avslorernbspkvinner-med-dyp-utringning-har-19-ganger-sa-stor-sjanse-for-a-fa-et-jobbintervju/60256817