Å manipulere eller å bli manipulert, det er spørsmålet

Alle mennesker har noe de setter pris på og er redde for å miste. Deres tilfredshet bygger på at at de ikke finner farene for å miste det ubehagelig store.

 

Det er din oppgave å vekke deres angst på de punkter hvor den gir det beste grunnlag for din manipulasjon – og du må vekke den til en styrkegrad som er akkurat så stor at aksepten av din manipulasjon gjenoppretter tilfredsheten. Den gjenopprettede tilfredsheten skal forsegle motstanderen i en stabil tilstand etter ditt manipulasjonsinngrep.

 

Betingelsene for at du kan vekke angst hos motstanderen er de samme som betingelsene for manipulasjon forøvrig:
Du må ha en viss troverdighet og kompetanse i motstanderens øyne. Hvis du overvurderer den troverdighet og kompetanse du har, vil du ikke vekke angst hos motstanderen, men gjøre motstanders irritert eller gal i hodet over at du går rundt og maler fanden å veggen.

Motstanderen oppgir ikke uten videre opp sitt mentale forsvar mot de farer hun godt vet omgir henne. Med mindre hun har særlige grunner til annet, vil du også bli offer for dette forsvaret, dvs. hun vil oppfatte deg som en som er ute etter å skade henne, fordi du gjør henne engstelig. Da kan du like godt pakke sammen.

Den angst du maner frem skal være en hun også selv anser for å være virkelig. Og du skal mane den frem så indirekte som mulig. Idealet er at motstanderen blir engstelig over noe i det du sier, men uten å oppfatte at det var din hensikt å skape angst. Det gjøres vanligvis ved å pakke det som vekker angst inn i en hyldest til de verdier motstanderen besitter.

 

Teknikken brukes helt rituelt i reklamen: Midlet mot kviser selges på angsten for ikke å kunne finne en å være sammen med. Management kurset på lederens angst for ikke minst å være like god som sine konkurrenter. Og så videre.

Eller man kan f.eks skape en terrrortrussel som i virkeligheten ikke eksiterer, og som man kan bruke som brekkstang for å kunne overvåke borgerne mer enn de vill tillat at man gjorde hvis det ikke fantes en terrortrussel (Min utheving i kursiv)

 

Det er meget vanlig at avhør,  f.eks. av en mistenkt forbryter, foretas av to personer: En brutal, hemningsløs type og en som er mer blid og human. Det er den blide som vanligvis tilbyr offeret en sigarett.

 

Eksemplet skal ikke illustrere hvordan man ved manipulasjonsdyktighet får avsatt flere sigaretter ! Det skal illustrere nok en bruk av den teknikk hvor man vekker angsten og deretter gir motstanderen mulighet for å kurere angsten ved å uføre den handling man ønsker. Her: å gi noen informasjoner.

 

Ideen er at den angst som den brutale og rå betjenten skaper hos offeret, skal kunne kureres ved at offeret avleverer de ønskede informasjoner til den blide, forståelsesfulle og hjelpende betjenten. Den blide skal signalisere at hans sympati  ligger hos offeret og at han vil gjøre sitt ytterste for å skåne offeret for det prustende monstret som hans partner er. Men da må offeret også gi  den blide noe å fore villdyret med: informasjoner. Ellers er den blide maktesløs overfor monstret, og alt kan skje.

 

 

Liknende rollefordelinger kan også benyttes med fordel i forhandlinger. Jo mer fanatisk og innflytelsesrike ekstremistgrupper den nøkterne teknokratiske forhandler representerer, desto mer ubøyelig må han være overfor sin motpart. Forhandlingsmotparten har ett klart valg: enten aksept av det fremlagte kompromissforslag, eller alt vil falle i fisk. Og dermed overlate til de frådende ekstremister hva som videre vil skje.

Fra boken Manipulasjon og påvirkning av Klaus Kjøller 
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8721029555

 

Og en forkortet utgave på norsk kan leses i sin helhet her.
http://www.nb.no/nbsok/nb/9b2bbfc40057cd49abd65f5d49b29cdd?index=5#0