Den såkalte eliten forsøker å forme verden i sitt dysfunksjonelle bilde, og det kan dokumenteres

 

 

“De viktigste faktorene som forårsaker narsissisme, er lav selvinnsikt og høy emosjonalitet. Dette bevirker en systematisk feilbedømning av selvet, og følgelig av andre folk. På feilaktig vis, vil narsissisten overvurdere seg selv og undervurdere og trykke andre ned for å styrke sin egen vurdering av seg selv. Dette blir en prosess drevet av emosjoner, hvor narsissisten blir som en narkotika-avhengig – avhengig av å undertrykke eller manipulere andre for å få sin sjølverdi-fix.

 

Dette vil åpenlyst påvirke hvordan narsissister og således politiske eliter oppfatter verden generelt – og hva de planlegger. Hovedvirkningen av narsissismen deres, er at deres modell av verden skiller seg fra den virkelige verden. Istedenfor å gjenspeile hendelser og menneskene i den reelle verdenen, tilpasser modellen seg deres realitet for å tjene deres forvrengte selvoppfatning og emosjonelle behov. Resultatet er en alternativ versjon av virkeligheten, med andre egenskaper og motiv – og andre regler, inkludert moralske.

 

Siden narsissister generelt har en tendens til å ha lignende modeller for seg selv og for verden, betyr dette også at alle narsissistene i Vestens herskende klasser holder til i et alternativt univers. Denne parallelle dimensjonen inneholder en forent og perverter visjon for fremtiden til menneskeslekten.

 

Alle univers har sine egne regler. Dette gjelder også for godt skrevne sci-fi- og fantasy-romanar, og selvsagt også for den parallelle dimensjonen som narsissistane lever i. Fysikere og mystikere prøver å finne reglene for universet vårt og da er det naturlig at noen prøver å kartlegge reglene for den narsissistiske verdenen.

Det finnes mange regler som understøtter den eksotiske fysikken til den narsissistiske verden, og det vil være umulig å liste opp alle. Bare de mest relevante vil bli diskutert her, passende eksempler fra nylige hendelser, planlegging og mål.

 

Et narsissistisk individ vil behandle andre individer på en bestemt måter av bestemte grunner. En narsissistisk elite vil behandle hele samfunn av samme grunner. Det er nyttig å kunne sette fingeren på denne adferden og forstå den.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Regel nr. 1 – Alt er personlig

Mekanisme:

 

Narsissistens indre overlegenhets-modell er basert på det han/hun oppfatter som intellektuell eller moralsk overlegenhet – eller begge deler. Denne modellen inkluderer ulike trossystem som forsterker dette. Narsissister tror  de forstår ting bedre enn andre (som for eksempel klimaendringer eller Ukraina-krigen) og/eller er bedre enn andre (fordi de gjør veldedighetsarbeid eller lignende). Denne modellen representerer narsissistens selv, og er tilknyttet tunge, emosjonelle responser.

Alt som utfordrer modellen er en trussel mot selvet, og forårsaker automatisk emosjonelle reaksjoner som f.eks. frustrasjon og sinne, og hvis det fortsetter resulterer det i kraftig hat. Dette hatet kan bli rettet mot alle som trosser eller utfordrer narsissisten. Det kan være en person, selskap, land eller en gruppe menneske. Hatet kan ekspandere dersom utfordringen blir langvarig – som f.eks. mot enkeltindividet Vladimir Putin til alle russere. Hatet kan vare livet ut.

 

Kort sagt: alt som utfordrer den indre modellen/trossystemet/den parallelle dimensjonen blir oppfattet som rettet mot narsissisten personlig.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Effekt av persepsjon (sansing) og avgjørelsestaking:

 

Automatisk sinne:

 

Et skarpt spørsmål fra en journalist, kan forårsake en emosjonell reaksjon og dytte en elitist/narsissist ut av balanse. Det kan få elitisten til å begynne skjelve eller si noe han ikke skulle ha sagt. Et ferskt eksempel er Justin Trudeau, som i disse dager skjelver synlig når noen utfordrer ham på pressekonferanser, eller Boris Johnson som bablet usamanhengende etter Putin-intervjuet.

 

Impulsivitet:

 

Avgjørelser blir ofte tatt under sinne/hat, selv uten utfordringer til stede. Bare tanken på en utfordring er nok til å skape agressjon, og således impulsivitet. Et godt eksempel på dette er da Annalena Baerbock erklærte krig mot Russland på vegne av Tyskland – helt ut av det blå. Slik impulsivitet skjer svært ofte, fordi narsissister er manisk opptatte av ting som kan utfordre modellen deres.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Manglende revers-gir:

 

Narsissister bakker sjelden ut etter at de har tatt en avgjørelse og/eller startet på en plan-realisering, uansett hvor feilaktig og farlig den måtte være. Å trekke seg fra en slik plan betyr nederlag, og nederlag forårsaker emosjonell smerte, fordi modellen deres (og således planen) definerer selvet deres. Å reversere en slik plan er rett og slett meget smertefullt for dem. Og på toppen av dét – hvis planen er rettet mot en utfordrer (som de hater), så vil de ikke avvike fra den uansett hvor sinnsyk den måtte være.

 

Regel nr. 2 – Jeg/vi er overlegne

 

Mekanisme:

 

Et nøkkelaspekt ved det narsissistiske blendverket er følelsen av intellektuell og/eller moralsk overlegenhet. To ting forårsaker denne følelsen: A) Lav selvinnsikt, som gjør at de har vansker med å forme et eget selvbilde der de overlate til andre å fortelle dem hvem de er, og B) at de har fått for mye ros eller blitt hjernevasket til å tro de er overlegne – som barn, tenåringer eller unge voksne.

Fordi narsissistar er drevet av emosjoner, blir denne modellen for overlegenhet et senter i selvet og emosjonene deres. Bevis for at de ikke er smartere eller bedre enn andre, forårsaker emosjonell smerte. Hoveddriveren for narsissistisk/elitistisk adferd er å forsterke følelsen av overlegenhet og for all del unngå det motsatte.

Teksten fortsetter under bildet

 

Effekt på persepsjon og avgjørelsestaking:

 

Overdreven selvtillit:

 

Et konstant personlighetstrekk hos narsissister er overdreven selvtillit. De tar uten å nøle på seg jobber de ikke er kompetente til og former urealistiske planer som de så setter ut i livet. De må jo klare disse tingene, for de er jo smartere enn andre og forstår ting bedre. Dette er et av de meste åpenlyse karaktertrekkene til Vestens herskerklasse. De er nesten alle inkompetente og virkelighethetsfjerne. Et perfekt eksempel er Kamala Harris, som nylig gikk ut av sitt gode skinn for å erklære at hun er klar for å bli president USA, trass i at hun påviselig er en tosk.

Manglende evne til å vurdere sitt eget arbeid: En essensiell grunn til narsissistanes inkompetanse (og deres oppblåste selvbilder) er at de er dårlige på introspektiv tenkning – et resultat av deres lave selvinnsikt. Dette resulterer i at de ikke greier å granske sine egne prestasjoner eller planer med et kritisk blikk. De tror at deres undermåls prestasjoner er overlegne, at et elendig filmmanus de nettopp skrev er et kjempebra filmmanus, og at en forvirret plan for en militærkampanje er en storslagen plan. De er altså ikke ved sine fulle fem når situasjonen krever at de må være det. Dette forklarer hvorfor elitene i Vesten hele tiden skaper og godkjenner skadelige og urealistiske planer.

Teksten fortsetter under bildet

 

Alltid avvis råd, bare aksepter støtte:

 

Råd som går imot en narsissists tenkning eller planlegging, har en tendens til å bli sett på som en smertefull utfordring. Den slags råd blir derfor avvist. For å hindre slike råd, godtar narsissistane/elitene bare råd fra folk som er enige med dem og ‘støtter’ dem (Flygende aper). For å få dette til, vil narsissistene fjerne folk som gir de feil råd og kun omgi seg med de som støtter dem. Dette forklarer ekko-kammer-gruppetenkningen blant elitene i Vesten. Denne prosessen isolerer de enda mer fra den virkelige verden og skyver de enda lengre inn i den narsissistiske parallelle dimensjonen.

 

Mangel på beredskapplanlegging:

 

Planer, enten de gjelder erobring av Russland eller løsninger for alternativ energi, er per definisjon perfekte, og kan ikke feile. De er perfekte fordi de er funnet opp av overlegne personer, og fordi de ikke har blitt skikkelig gransket internt. Med andre ord er planer sjelden gjennomtenkt, for narsissistar greier ikke tenke igjennom ting. Dette fører nesten hver gang til mangel på beredskapplanlegging. Planen er perfekt, og vil derfor ikke slå feil, derfor er en Plan B unødvendig. Dette er svært åpenlyst i alle planer nå for tiden.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Følelsen av å ha rett :

 

Lav selvinnsikt og tro på ens egen overlegenhet skaper en følelse av at en har rett på det en får. En narsissist/elitist vil akseptere en jobb han/hun blir gitt, uansett hvor inkompetent vedkommende måtte være, og vil oppriktig tro at han/hun fortjener jobben. En narsissist vil gladelig motta en meningsløs pris (som f.eks. Nobels fredspris) som om den hadde stor betydning (narsissister elsker å gi hverandre priser og medaljer). En narsissist vil generelt tro at han/hun fortjener å herske over andre. Denne følelsen av å ha rett på alt en får og forfengeligheten det avler, gjør det lett å påvirke og manipulere narsissister med smiger. Mangelen deres på selvinnsikt hindrer dem i å gjenkjenne tom og falsk ros.

 

Regel nr. 3 – Andre er underlegne

Mekanisme:

 

Denne regelen er motparten til regel nr. 2 . Narsissistane lever sjelden opp til de høye tankene de har om seg selv. Faktisk er det langt mer sannsynlig for en narsissist enn for andre å være inkompetent, av den enkle grunn at kompetanse ofte krever selvinnsikt – noe de mangler. De har løst dette problemet ved å beskue sin overlegenhet uttrykt i en sammenligning med andre. Med andre ord opprettholder de selvbildet sitt ved å systematisk se på alle andre som underlegne og mindre intelligente. Hvis andre er underlegne og mindre intelligente, så blir de selv automatisk overlegne. De trenger egentlig ikke å vise til resulater, intelligens eller evner. Det rekker at andre er under dem.

 

Narsissister er rasjonaliseringsmestre, og det bruker de, sammen med andre ting, til å rettfediggjere det negative synet sitt på andre. Ikke bare hater de dem som utfordrer dem – i tillegg forakter de alle andre som ikke er som dem selv. De forakter vanlige folk, afrikanere, asiatere – og så videre og videre. Dette er ikke nødvendigvis basert på rasisme – for de ser også ned på elementer fra sin egen rase like mye som de ser ned på andre raser – til og med mer. Dette er bare en strategi de bruker for å opprettholde overlegenhetsmodellen sin. Denne ringeakten går lett over i hat dersom noen de allerede forakter utfordrer dem – som skildret i regel nr. 1.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

 

Effekt på persepsjon og avgjørelsestaking:

 

Undervurdering av andre: Narsissister vil hele tiden undervurdere sine «underlegne» – rett og slett fordi at hvis de tok dem seriøst, så ville det bli vanskelig å se på de som underlegne. Det alvorligste resultatet av denne holdningen er systematisk dårlig planlegging mot «underlegne» motstandere. Narsissistar vil alltid tillegge sine motstandere egenskaper som inkompetanse, stupiditet og svakhet generelt, og former sine planer utifra det. Narsissister holder på disse synspunktene fordi forakten deres tvinger dem til det. Dette skader planene de legger mot motstanderne sine, fordi de alltid antar at de er inkompetente – og vanligvis antar de også at det ikke vil komme noen motrespons fra dem. Dette resulterer i mange feilslåtte planer.

 

Umenneskeleggjering av andre:

 

Hån og forakt kan utvikle seg seg til hat. Et symptom på det er umenneskeliggjøring av utfordreren. Russere er dumme dyr og Kina er i grunnen bare en myldrende maurtue full av tyvaktige maurer som stjeler intellektuell eiendom fra Vesten. Denne umenneskeliggjøringa er en vri på den måten nazistene umenneskeliggjorde folk på. Nazistisk umenneskeliggjøring er vanligvis rettet mot en utpekt «ytre» gruppe, mens narsissister kan umenneskeliggjøre hvem som helst som utfordrer ham/henne, til og med medlemmer av egen familie. Vestens eliter vil til og med begynne karakterisere svensker og nordmenn som undermennesker hvis de skulle utfordre den narsissistiske kulten.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

 

Ikke lytt, ikke respekter avtaler:

 

En uunngåelig del av forakten og umenneskeliggjøringa, er at motstanderen ikke må tas alvorlig. En kan ikke ta folk som en ser på som mindre intelligente på alvor – for gjør man det, så vil det indikere at de likevel ikke er dumme og underlegne, og dét ville forårsake kognitiv dissonans hos narsissisten. Dette er grunnen til at elitene i Vesten aldri har lyttet til noe av det russerne har sagt, og aldri har respektert noen avtale de har gjort med Russland. De gjør det egentlig ikke med vilje – eller som taktikk. De er bare rett og slett ute av stand til å lytte til Russland og holde avtaler, fordi det ville forstyrre forakten og hatet deres til russere, og synet deres på dem som undermennesker. Dette betyr og at en generelt sett aldri kan stole på noen avtale gjort med Vesten.

 

Min kommentar: Å tro at Putin og andre ikke vestlige land ikke har politikere og ledere som er narsissister er rett og slett og utvise en farlig naivitet.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Likegyldighet:

 

Når du har med en som er underlegen å gjøre, trenger du ikke bekymre deg for vedkommende. Han/hun er per definisjon på alle måter mindre kompetent enn deg og «dine folk». En slik holdning medfører uforsiktighet og og dårlig planlegging. Dette forklarer også hvorfor de vestlige elitene har latt Vesten stagnere militært de siste tre tiårene. De er så sterke og motstanderne er så veike og svake at det ikke er noe behov for et sterkt forsvar.

 

 

Regel nr. 4 – «De andre» må kues, undertrykkes og fornedres

Mekanisme:

 

Narsissistene ser på «de andre» som underlegne og utvikler ofte hat mot dem når de utfordrer, men denne holdningen er ikke det egentlige hovedaspektet ved narsissisme. Hovedaspektet er tvangstanken om å aktivt presse andre ned, for å løfte seg selv opp. Dette skjer i form av enten direkte undertrykkelse av andre, eller manipulasjon. Begge deler tjener som verktøy for å skape et skarpt skille mellom seg selv og «de andre» – for å forsterke sine oppblåste selvbilder. Vellykket undertrykkelse eller manipulasjon resulterer i en emosjonell forsterkning som igjen forsterker (og iblant eskalerer) den undertrykkende adferden. Manipulasjon, det virkelige målet til alle narsissister, er en form for fornedring og ydmykelse. Fornedring av andre er generelt sett en mektig forsterker for en narsissist.

Dette aspektet ved psyken til narsissisten/elitisten virker dypt inn i politikken, de langsiktige planene og de politiske målene til den narsissistiske politiske klassen. Hvert endelige mål vil inneholde en form for undertrykkelse ned til individnivået, så vel som manipulasjon og ydmykelse. Det er rett og slett umulig for den narsissistiske eliten å lage målsetninger som ikke inneholder disse elementene. Politikken deres vil uunngåelig bli en forlenging av narsissismen deres.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Effekt av persepsjon og avgjørelsestaking 2:

 

Undertrykkelse og detaljstyring: Det endelige målet for hvert politiske tiltak lagt fram av den narsissistiske eliten, er undertrykkelse ned til individnivå. Dette blir vanligvis skjult med bruk av dobbeltsnakk, godhetposering («virtue signalling») og promotering av falske kriser, og undertrykkelse kan alltid, uten unntak, finnes i «løsningen». Siden nesten hele den politiske klassen i Vesten er narsissistisk, inneholder uunngåelig all Vestlig innenrikspolitikk dette målet. I stort eller lite omfang – de har alle dette endemålet. Dette er motivert på et instinktivt og tvangsmessig nivå.

 

Manipulasjon og juks:

 

Politiske mål og «initiativ» tenderer å inneholde manipulasjon, bedrag og forvirringstaktikk (gaslighting). Narsissister liker at andre underkaster seg deres juks og manipulasjon, og de narsissistiske elitene liker å se hele nasjoner gjøre det samme. Dette gjelder spesielt hvis folk kan overtales til å gjøre noe frivillig som er ugunstig eller skadelig for dem. Å kunne overtale folk til å ta farlige og unyttige vaksiner, underkaste seg 24/7 overvåkning, og stemme for politikk som ødelegger levebrødet og livet deres, er en kilde til stort velbehag og bekreftelse for de narsissistiske elitene.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

 

Ydmykelse:

 

Ikke alle narsissistar er flinke til å manipulere, men de har alle et ønske om det. Det beste og reneste narkotikum for en narsissist er å manipulere, ydmyke og fornedre. Ingenting kan bedre bekrefte overlegenheten deres. Ydmykelse blir derfor et mål for eliten, og de prøver å inkorporere den i så mye de kan av politiske retningslinjer og initiativ. Et godt eksempel på dette er deres forsøk på å overbevise folk om å spise insekter. Det eneste formålet med dette (bortsett fra kontroll over matproduksjonen) er ydmykelse. Å greie å overtale folket til å spise insekter, må være det mest berusende narsissistiske ydmykelseritualet i hele historien.

 

Regel nr. 5 – Målet helliger midlet

Mekanisme:

 

Mange ser på de Vestlige elitene som psykopatiske. Dette er til dels rett og til dels feil. Narsissister kan ha «amoralsk psykopati» på toppen av narsissismen sin, men klassisk psykopati og narsissisme går ikke godt i hop. Narsissister er drevet av emosjoner ; klassiske psykopater er ikke det – i det minste ikke på samme måte.

Narsissister trenger egentlig ikke å være klassiske psykopater for å oppføre seg slik de gjør. De har uvanlig stor rasjonaliseringsevne som de kan bruke til å hjernevaske seg selv for å rettferdiggjøre nesten hva det skulle være av adferd. Deres lave selvinnsikt og dårlige evner til å tenke introspektivt, tillater en nesten grenseløs dobbelttenkning – som igjen tillater rasjonaliseringsprosessen og subjektivistisk tenkning.

 

På toppen av dette har narsissistar emosjonelle behov på nivå med crack-avhengige – og vi vet alle hva en avhengig er i stand til for å skaffe seg et fix. En narsissist kan således bli til et mye større monster enn en psykopatisk seriemorder – og langt mer destruktiv.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Effekt av persepsjon og avgjørelsestaking:

 

Subjektivisme: Alle metoder kan rettferdiggjøres, så lenge de blir brukt mot fiender. Samtidig kan fiender ikke gjøre det samme uten å bli til undermenneskelige dyr. Dobbelttenkning, hyklerier og selvmotsigende rasjonaliseringer er synlige i nesten alle forklaringene og rettferdiggjøringene til de Vestlige narsissistiske elitene. Nå om dagen er det nesten umulig å se pressekonferanser eller intervju som involverer Vestens herskende klasse, uten å legge merke til det. Subjektivistiske og selvmotsigende argumenter, særlig i moralske spørsmål, er et sikkert tegn på en narsissist.

 

Normalisering av folkemord og massemord: En svært stor del av den narsissistiske delen av samfunnet (inkluderte wokegjengen) tror at massemord og folkemord kan rettferdiggjøres – så lenge det blir gjort mot dem de ser på som «dårlige».

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Til slutt:

 

Når en spesiell personlighetstype har tatt kontroll over samfunnene våre, og vi gjenkjenner og forstår den, så kan vi se fingeravtrykkene etter den overalt. Da ser vi det i politiske mål, økonomisk politikk, miljøpolitikk, utdannelse og den aggressive utenrikspolitikken.

Det er lett å rasjonalisere dette bort og skylde alt på inkompetanse, men i dette fallet har både ondskap og inkompetanse skylden i forening med den narsissistiske personlighetstypen. Det er på høy tid å fokusere på årsaken og ikke symptomene.

 

Innlegget er hentet ifra derimot.no der man kan lese det på nynorsk. Oversatt til bokmål av meg.

 

 

Anbefalt og relatert lesing:

 

Narsissismens ABC

 

Er Erna Solberg en psykopat?

 

Forskning viser at de fleste poltikere er psykopater

 

Psykopatene kontrollerer verden og det kan dokumenteres

 

Statlig tankekontroll og selvforherligelse

 

Hvor er empatien og samvittigheten til globalistene?

 

To Understand The Globalists We Must Understand Their Psychopathic Religion

 

Boka Bill Gates IKKE vil du skal lese

 

Hvorfor skal små barn informeres om sex?

 

Positiv tenking er et redskap for undertrykkelse

 

De sjelløse vandrer omkring oss

 

 

 

 

Boka Bill Gates IKKE vil du skal lese

Kjøp boka her for 133 kr

 

Det har kommet en ny bok (utgitt i november 2023), som retter et svært kritisk blikk mot Bill Gates og hans såkalte filantropiske bedrifter. Selv om forfatteren tror på covid narrativet og klimakrise, så skal man ikke kaste babyen ut med badevannet, for i denne boken så vil man finne ubehaglige og skremmende informasjon om Gates og hans organisasjoner som flertallet ikke har fått med seg. Og de som har gått i dybden når det gjelder Gates vil også finne mange interessante opplysninger her som de ikke har vært borti tidligere. Ingenting av det som kommer fram i boken kan karakteriseres som konspirasjonsteorier. Dette er rein folkeopplysnig som burde være obligatorisk for alle lesekyndige. Dessverre er ikke boka oversatt til norsk, men jeg har oversatt et lite utdrag av den under her:

 

“For å gjøre det helt klart: Bill Gates sprøyter ikke hundrevis av millioner dollar inn i journalistikken fordi han tror på den frie pressens demokratiske idealer eller fordi han er en personlig fan av det frie ord. Hans private stiftelse finansierer mediene av den stikk motsatte grunn – for å fjerne vaktbikkjene og få dem til å holde seg i skinnet, for å fremme sin agenda og pynte på merkevaren sin, og for å skape propaganda som bygger opp under hans politiske makt og for å kontrollere fortellingen som styrer den offentlige forståelsen av arbeidet hans.

 

Noen givere finansierer journalistikk fordi de tror på å støtte uavhengig journalistikk. Andre donorer, som Gates-stiftelsen, finansierer journalistikk for å fremme sin egen agenda, sin egen merkevare og sitt eget budskap. Gates-stiftelsen er en spesielt ondsinnet aktør i denne sammenhengen på grunn av den ekstreme rikdommen den kontrollerer. Finansieringen av journalistikken fører til skjevheter og forvrenger den demokratiske debatten, inkludert den offentlige forståelsen av Gates-stiftelsen selv. Og det er en viktig årsak til at Bill Gates har blitt en så mektig og uansvarlig aktør i verdenspolitikken.

 

Vi kan ikke uten videre forby stiftelsen å finansiere nyhetsmediene, men redaksjoner og journalister kan begynne å si nei til Bill Gates’ penger. Og lesere og lyttere kan begynne å kreve åpenhet fra redaksjoner og påpeke den endemiske skjevheten som finnes i Gates-finansiert journalistikk. De kan også avslutte abonnementet hos dem som sprer Gates sin propaganda.

 

 

Teksten fortsetter under bildet

 

 

Bill Gates donerer ikke bare penger til å bekjempe sykdommer og forbedre utdanning og landbruk. Han bruker sin enorme rikdom til å skaffe seg politisk innflytelse, til å omskape verden i tråd med sitt snevre verdensbilde.

 

Kort sagt har vi blitt forledet til å tro at Bill Gates er en filantrop når han i virkeligheten er en maktmegler. Og vi har blitt forledet til å se Gates Foundation som en veldedig organisasjon, selv om den i virkeligheten er en politisk organisasjon – et verktøy Bill Gates bruker for å få makt over offentlig politikk.

 

Gates bruker denne tilgangen – inkludert møter med alt fra Barack Obama til Donald Trump og Angela Merkel – til å presse regjeringer til å gi milliarder av skattepenger til veldedighetsprosjektene hans. Skattepengene våre er med på å finansiere Gates’ veldedighetsimperium, men all æren tilfaller Bill Gates, som i praksis ikke er underlagt noen form for kontroll av hvordan han bruker pengene våre. Forbes har i en årrekke plassert Bill Gates på sin årlige liste over de ti mektigste menneskene i verden, men fordi Gates utøver makt gjennom filantropi, gransker eller utfordrer vi ikke denne makten.

 

Den kanskje mest imponerende dimensjonen ved denne innflytelsen er den avskrekkende effekten den skaper. Selv om kritikerne av stiftelsen er mange, så er mange av dem som kjenner stiftelsen best tilbakeholdne med å uttale seg av frykt for å miste stiftelsens beskyttelse eller pådra seg Bill Gates’ vrede. Denne selvsensuren er så utbredt at akademikere til og med har laget et begrep for den: Bill Chill. Det er en av mange selvmotsigelser som kjennetegner Gates Foundation: Verdens mest synlige humanitære organisasjon er også en av verdens mest fryktede.

 

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Bill Gates’ feil – kanskje hans tragiske feil – gjennom hele karrieren i både Microsoft og Gates Foundation har alltid vært hans urokkelige tro på seg selv, på at han vet best og har rett i alt han gjør, at han er den smarteste i rommet og født til å lede.

 

I noen henseender er det nettopp Gates’ gode intensjoner som er problemet. Hvis du tar en titt på historiens mest avskyelige ledere, vil du finne mange patologiske narsissister – menn, eller for det meste menn, som virkelig trodde at de visste hva som var best for andre. På et eller annet tidspunkt må vi kunne enes om hvor ondskapsfull og udemokratisk denne maktmodellen er. Og vi må også være enige om at humanisme som tar sikte på reell menneskelig fremgang – likhet, rettferdighet og frihet – krever at vi utfordrer uansvarlig makt og illegitime ledere.

 

Og det betyr at Bill Gates er et problem, ikke en løsning. Han tar makt som han ikke har gjort seg fortjent til, og som han ikke fortjener. Ingen har valgt eller utnevnt ham til å lede verden – på noe som helst område. Likevel står han her, slår seg på brystet, okkuperer podiet og messer inn i en megafon sine løsninger på alt fra klimaendringer til tilgang til prevensjonsmidler og covid-19-pandemien.

 

Bill Gates har omgitt seg med en gjeng med smiskere, og har skapt en institusjonell kultur som nekter å forholde seg til kritikk. Titalls, kanskje hundrevis av milliarder dollar vil fortsette å strømme inn i Gates-stiftelsens kasse i tiårene som kommer, noe som vil tynge den ytterligere. Med mindre Bill Gates fjernes fra stiftelsen, vil disse pengene bli investert (eller sløst bort) i å skape et stadig større og mer kaotisk byråkrati som ikke bare blir stadig mer ineffektivt, men også stadig mer ufølsomt overfor skadene det forårsaker.

 

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Gates har blitt en av de viktigste private bidragsyterne i verden. Stiftelsen har donert mer enn 12 milliarder dollar til universiteter og bidratt til å finansiere mer enn tretti tusen artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Denne veldedigheten gjør det mulig for stiftelsen å forme hele forskningsfelt og sikre seg en forbløffende grad av epistemisk makt – noe som påvirker hva vi vet om stiftelsen og hvordan vi tenker om den.

 

“Det finnes ikke en eneste organisasjon som arbeider med global helse som ikke på en eller annen måte er knyttet til Gates Foundation – mest sannsynlig økonomisk”, sier Adam Fejerskov ved Dansk Institut for Internationale Studier. “Og det er selvsagt et stort problem, for det får oss til å spørre hvem som setter dagsordenen for hva det forskes på og hva det ikke forskes på. Når mektige finansiører er involvert i vitenskapelig forskning, støtter funnene og resultatene rutinemessig finansiørens agenda. Denne veldokumenterte skjevheten, kalt finansieringseffekten, gjør seg gjeldende på en lang rekke forskningsfelt.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Tjue år etter Gates’ storslåtte filantropiske eksperiment er det på høy tid med en ny vurdering av verdens mektigste menneskevenn, særlig nå som en ny generasjon teknologimilliardærer begynner å følge i hans fotspor. Jeff Bezos og hans tidligere ektefelle MacKenzie Scott har begge lovet å gi bort mesteparten av formuen sin, til sammen mer enn 150 milliarder dollar. Mark Zuckerberg har kommet med lignende utspill, og det samme har hundrevis av andre superrike underskrivere av “Giving Pledge” som Gates Foundation har opprettet for å øke filantropien blant milliardærer. Selv om det høres kontraintuitivt ut, er utsiktene til hundrevis av milliarder – eller til og med billioner – dollar i filantropiske utgifter ikke grunn til å feire, men snarere til bekymring.

 

På samme måte som den globale eliten bruker kampanjebidrag og lobbyvirksomhet for å påvirke politikken, har filantropi blitt enda et verktøy i milliardærenes verktøykasse. De superrikes evne til sømløst å omsette sin personlige formue til politisk makt er et tydelig signal om et demokrati i forfall og et oligarki på fremmarsj. Og det er en klar oppfordring til oss om å spørre oss selv om det er en slik verden vi ønsker å leve i – en verden der de rikeste har de høyeste stemmene, der vi applauderer og opphøyer tvilsomme forretningsmagnaters hamstring av rikdom fordi de offentlig deler den ut i veldedige prosjekter som på udemokratisk vis fremmer deres politiske verdensbilde.

 

Nyhetsmediene har, sammen med Gates’ enorme PR-maskineri, skapt en verden av forenklede fortellinger, for ikke å si eventyr, som sender et budskap om at det er få kritikkpunkter mot stiftelsen som er verdt å diskutere: Ville du heller sett at Bill Gates brukte pengene sine på sportsbiler og herskapshus? Ville verden virkelig blitt bedre hvis vi beskattet Gates og lot våre dysfunksjonelle myndigheter bruke hans enorme formue?

 

For å svare på disse spørsmålene, og for virkelig å forstå hvordan Bill Gates forvandlet sin formue til politisk makt gjennom filantropi, må vi grave dypt i en svært mørk, privat institusjon. Det vi finner, er en veldedighetsstiftelse hvis aktiviteter er helt ugjenkjennelige i forhold til den vanlige definisjonen av veldedighet og helt ugjenkjennelige i forhold til stiftelsens retorikk og erklærte formål.

 

Vi finner en mann som har klart å bli rikere, ikke fattigere, i løpet av sin tid som verdenshistoriens mest “generøse” person. Vi får se hvor mange personlige fordeler Gates-familien får ut av filantropien sin, inkludert milliarder av dollar i skattefordeler, offentlig applaus, politisk makt og til og med muligheten til å berike eller styrke organisasjoner de står nær – som med de hundre millioner dollarene stiftelsen donerte til den private eliteskolen Bill Gates og barna hans gikk på i Seattle.

 

Vi kommer til å se titalls milliarder dollar fra skattebetalerne som subsidierer Gates’ veldedige prosjekter, men svært liten kontroll med hvordan han bruker pengene våre. Vi vil oppdage at vi mange steder ikke engang kan følge pengene, ettersom stiftelsen omsetter milliarder av dollar i svarte penger.

 

Vi vil finne en veldedighetsstiftelse som ser ut til å være like mye opptatt av å tjene penger som å gi dem bort, som fritt og i stor utstrekning driver kommersiell virksomhet, som deler ut milliarder av dollar til private selskaper, samler inn milliardavkastning og til og med starter og leder private foretak. Og vi vil finne varslere fra privat sektor som hevder at stiftelsen, i likhet med Microsoft, misbruker sin markedsmakt og opptrer på en konkurranseskadelig måte.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Vi får se det imponerende nettverket av innflytelse som Gates-stiftelsen har bygget opp, et nettverk som finansierer en enorm konstellasjon av surrogater og frontgrupper for å gjennomføre stiftelsens agenda. Vi skal se hvordan disse organisasjonene – som er opprettet, finansiert og drevet av stiftelsen – presenterer seg som uavhengige organer og gir inntrykk av at de støtter stiftelsens agenda. Vi skal utforske hvordan denne surrogatmakten blir til politisk makt, både hjemme og i utlandet, og vi skal forstå at Gates, i en alder av 68 år, har som mål å utvide sin makt i tiårene som kommer.

 

Vi finner en organisasjon som etter eget utsagn er “drevet av Gates-familiens interesser og lidenskaper”, ikke av behovene eller ønskene til de tiltenkte mottakerne. Vi vil finne en organisasjon som er forelsket i seg selv – sine eksperter, sine svar, sine strategier og sin grunnlegger – og som er ivrig etter å knuse alle som kommer i veien for den. Vi vil se en stiftelse med et bakstreversk kolonialt blikk som lener seg hardt på høytlønnede teknokrater i Genève og Washington DC for å løse problemene til fattige mennesker i Kampala og Uttar Pradesh.

 

Og vi vil finne en mann som lider av et alvorlig tilfelle av selvgodhet, og som hele tiden hevder sitt lederskap og sin ekspertise i spørsmål der han ikke har opplæring, status eller mandat.

 

Vi kommer til å se en organisasjon som iherdig profilerer seg som en forkjemper for vitenskap, fornuft og fakta, men som åpenlyst driver med ideologi. Vi vil se en filantropisk organisasjon som bruker store summer på evaluering og måling av andre organisasjoner, samtidig som den gjør sitt ytterste for å begrense uavhengig måling og evaluering av sitt eget arbeid.

 

Vi vil følge milliarder av dollar som strømmer fra stiftelsen til universiteter og redaksjoner som konsekvent unngår å kritisere den. Vi kommer til å finne et “suksesskartell” av enkeltpersoner og grupper som er svært redde for å kritisere Bill Gates av frykt for å miste støtten hans, men som er ivrige etter å vise til hans gode gjerninger. Og vi får høre om stiftelsens beregnende og driftige forsøk på å bringe kritikere til taushet og kvele debatten.

 

Vi vil forstå at Bill Gates både er en ulv i fåreklær og en keiser uten klær. Vi vil finne en mann som kjemper mot ansvarlighet med hver eneste fiber av sitt vesen, og en institusjon hvis aktiviteter aldri ser ut til å stå i stil med de høytsvevende påstandene, verken når det gjelder de livene den påstår å redde eller de menneskelige fremskrittene den gjennomfører.

 

Vi finner en mann som i flere tiår har vært anklaget for å ha opptrådt kritikkverdig på arbeidsplassen, både i Microsoft og i Gates-stiftelsen, og som tok den utenkelige beslutningen om å knytte sin veldedige virksomhet til den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein. Vi vil se at uansett hvor alvorlige Gates’ feiltrinn er, og uansett hvor robust vår såkalte “cancel culture” er, så er Bill Gates i stor grad immun mot kontroll, selv fra Kongressen og skattemyndighetene.

 

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Vi vil se en dypt ahistorisk og fantasiløs stiftelse som har valgt å gjenopplive mislykkede veldedighetsprosjekter fra flere tiår tilbake, som den “grønne revolusjonen” i afrikansk landbruk og en rekke aktiviteter innen familieplanlegging, der det blant annet flørtes med befolkningskontroll. Vi vil se en institusjon som i årevis har bedt oss om å se mot horisonten, mot de banebrytende teknologiene den vil introdusere og de banebrytende tiltakene den vil forvalte.

 

Og vi vil se hvordan stiftelsen har mislyktes i å oppnå det den har satt seg fore, enten det dreier seg om å utrydde polio, introdusere banebrytende vaksiner, revolusjonere landbruket og utdanningen i USA eller lede verden i arbeidet med å bekjempe covid-19. Vi kommer til å se en organisasjon som stadig mislykkes med å komme seg videre på grunn av sin egen rikdom.

 

Vi vil innse hvor sårbar Gates-stiftelsen er, og hvor stort ansvar vi alle har for å utfordre den. Vi må spørre oss selv hvorfor vi har latt Bill Gates ta så mye makt fra oss så lenge. Vi vil undre oss over vårt kollektive Stockholm-syndrom, som har fått oss til å tro at vi bør applaudere Gates’ maktovertakelse, ikke utfordre den. Og vi vil endelig innse at Bill Gates og Gates Foundation ikke bare er et problem, men vårt problem.

 

Som Linsey McGoey skriver i boken No Such Thing as a Free Gift: “Hvis en gave faktisk skal gis – det vil si hvis den faktisk er ment å overgis av en giver, slik at han eller hun ikke kan gjøre ytterligere krav på gaven – har giveren ingen rett til å engasjere seg.” Hvis Gates-stiftelsen ønsker å gi milliarder av dollar til forsikringsgrupper de kontrollerer – det vil si pengene de gir til sine stedfortredere og agenter – bør dette ikke betraktes som veldedighet eller telle med. Det bør heller ikke de ekstraordinære summene som stiftelsen bruker på sitt eget oppblåste byråkrati, for eksempel den milliarden dollar den årlig bruker på McKinsey-konsulenter, administrasjonskostnader og vedlikehold av sitt storslåtte hovedkvarter i Seattle.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

Det må også stilles spørsmålstegn ved om Gates’ gaver er veldedige, fordi Gates-familien så ofte kan oppfattes som om de får en fordel, enten det gjelder de hundre millioner dollarene stiftelsen har donert til den private eliteskolen som Gates-barna går på, eller stiftelsens sjenerøse gaver til journalistikken, som har pyntet på omdømmet til Gates-stiftelsen og Gates-familien.

 

De som ønsker å reformere den store filantropien, har også foreslått en ny æra av åpenhet, som vil kreve at Gates-stiftelsen redegjør for arbeidet sitt. Dette bør innebære en klar oversikt over stiftelsens pengestrømmer og en slutt på den mørke pengekulturen. Det kunne også innebære at stiftelsen blir underlagt krav om offentlig innsyn, og at den offentliggjør alle bevilgninger den får og kontrakter den inngår.

 

Man kan også vurdere å innføre en annen styringsstruktur i stiftelsen, med et sterkt, uavhengig styre som sikrer at Bill Gates ikke alene kan kontrollere hvordan stiftelsens penger brukes. Selv mener jeg at hvis stiftelsen skal fortsette, bør Bill Gates ikke få spille noen institusjonell rolle i den. Når Gates flytter sin private formue inn i sin private stiftelse, som han kontrollerer, er det ikke veldedighet, og vi bør lage regler som gjør dette klart.

 

Så lenge Bill Gates opprettholder sin ekstreme rikdom, vil han forbli en kreftsvulst for demokratiet. Han vil finne måter å bruke sin enorme formue på til å skaffe seg og utøve udemokratisk makt – om ikke gjennom sin private stiftelse, så på andre måter.

 

Selv når det gjelder våre beste milliardærfilantroper, må vi regne med at det er grådighet eller skatteunndragelse som ligger til grunn for deres veldedighet. Og vi må tenke på at hvis vi virkelig bryr oss om rettferdighet og ønsker at verden skal bli et mer rettferdig sted, bør vi omorganisere økonomien og samfunnet vårt på en måte som ikke tillater at en svært liten gruppe mennesker akkumulerer en slik ekstrem rikdom.

 

Den eneste grunnen til at noen lytter til Bill Gates, uansett hva han snakker om, er hans enorme rikdom. Pengene hans er hans makt. Hvis vi begynner å si nei til Gates’ penger, reduserer vi makten hans. Overalt rundt oss ser vi tydelige tegn på en økende mistillit til og avsmak for oligarkiet og teknologimilliardærenes falske løfter.” Boka kan blant annet kjøpes her.

 

Teksten fortsetter under bildet

 

 

Anbefalt og relatert lesing:

 

Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen og misbruker det, så vil det verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann: https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/who-har-blitt-et-verktoy-som-brukes-for-a-innfore-et-verdensomspennende-diktatur.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/ny-dokumentar-om-bill-gates-the-truth-about-the-gates-family.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/ville-du-kjopt-bruktbil-av-denne-mannen-eller-tatt-i-mot-vaksine-fra-ham.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/a-vaere-skeptisk-til-bill-gates-sin-vaksine-og-legemiddelindustrien-er-ikke-a-vaere-konspiratorisk-det-er-a-vaere-skeptisk.html

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sykdom X er frykt propaganda som ikke har rot i virkeligheten

 

I kjølvannet av Verdens økonomiske forums (WEF) årlige Davos møte har de konsernstyrte mediene hatt det travelt med å spre propaganda om den neste “pandemien”, kjent som “Disease X“, som ifølge flere rapporter vil være “20 ganger” mer dødelig enn Wuhan-koronaviruset (COVID-19).

Daily Express (Storbritannia) hadde nylig en overskrift som hevdet at den neste pandemien “allerede er på vei” og kan ta livet av 50 millioner mennesker.

Irish Star hadde en overskrift som hevdet at “medisinske eksperter” allerede er i ferd med å utvikle en ny vaksine mot sykdom X, som beskrives som muligens “20 ganger mer smittsom enn covid-19”.

The Sun (UK) skriver at verdens ledere i Davos var samlet “på grunn av den skremmende trusselen om ‘sykdom X’, i frykt for at et hypotetisk utbrudd kan drepe 20 ganger flere” mennesker enn covid-19 gjorde.

Og listen fortsetter i det uendelige.

 

Sykdom X er ikke ekte – den er FALSK!

 

Ifølge Dr. Robert Malone, som skriver for Brownstone Institute, er alle disse overskriftene “svart” propaganda fordi ingen av de såkalte “ekspertene” er navngitt i noen av artiklene, og det er heller ingen fagfellevurderte artikler som siteres som bevis på “et dødelig patogen som forårsaker 20 ganger flere dødsfall enn covid-19”.

“Likevel er disse fortellingene overskrifter i mainstream-mediene”, advarer Malone.

“Dette er bare nok en øvelse i globalisert budskapsformidling for å støtte WHOs [Verdens helseorganisasjon] og WEFs fortelling om at regjeringer må pøse milliarder inn i de største transnasjonale selskapene i verden for å ‘kurere’ en ikke-eksisterende sykdom.”

Den “grå” propagandaen som også spres, har i stor grad samme formål som den svarte propagandaen, bortsett fra at den grå propagandaen drives direkte av blant annet WEF og WHO.

Til og med i Davos ble det innrømmet at sykdom X er en “uidentifisert sykdom”, noe som betyr at den er falsk. Likevel snakket globalistene som var til stede på møtet om den som om den ikke bare var reell, men muligens allerede i omløp.

 

“Budskapet fra WHO og WEF er at ‘sykdom X’ vil være zoonotisk”, advarer Malone. “At penger til å overvåke hver eneste flekk i verden er veien å gå for å stoppe ‘Sykdom X’.”

Et av hovedformålene bak all denne sykdom X-propagandaen er å implementere WHOs såkalte “One Health”-løsninger, som FN-organet beskriver på følgende måte:

“Myndigheter, forskere og ansatte på tvers av sektorer på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå bør iverksette felles tiltak mot helsetrusler. Dette innebærer blant annet å utvikle felles databaser og overvåking på tvers av ulike sektorer, og å finne nye løsninger som tar tak i de grunnleggende årsakene og sammenhengene mellom risiko og konsekvenser.”

One Health gir med andre ord offentlige tjenestemenn overalt den unnskyldningen og de verktøyene som er nødvendige for å ta total kontroll over sine jurisdiksjoner, slik at de kan bruke kunstig intelligens (AI) og andre autoritære verktøy til å regulere internett, landbruk, klimaendringer, folkehelse og medisinske systemer under den neste “krisen”.”

 

Relatert og anbefalt lesing:

https://olehartattordet.blogg.no/vi-har-en-epidemi-av-forskningsjuks-og-sa-blir-vi-fortalt-at-vi-skal-stole-pa-vitenskapen.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/i-folge-aftenposten-er-det-konspirasjonsteoretikernes-feil-hvis-ikke-who-traktaten-gar-gjennom.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/hvor-mange-leger-skjonner-at-c19-vaksinene-gir-alvorlige-bivirkninger-og-far-darlig-samvittighet-pga-det.html

 

Net zero agendaen, det må stoppes. 12 landbruksmyndigheter advarer de største amerikanske bankene om Net Zero-agendaen.

 

Inlegget er hentet og oversatt i fra denne artikkelen

 

“USA: Et dusin republikanske landbrukskommissærer har skrevet et brev til seks amerikanske megabanker og informert dem om at deres satsing på ESG-investeringer kan føre til prisøkninger og påvirke tilgangen på mat.

Brevet ble sendt til lederne i Bank of America, Citigroup, Goldman Sachs, JPMorgan Chase, Morgan Stanley og Wells Fargo, og tok ifølge Fox News avstand fra bankenes medlemskap i den FN-organiserte Net-Zero Banking Alliance (NZBA).

NZBA er “forpliktet til å finansiere ambisiøse klimatiltak” og forsøker å tvinge økonomien til netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. I brevet påpekes det at dette kan få “alvorlige konsekvenser” for bøndene.

 

I brevet heter det blant annet “For å oppnå netto nullutslipp av klimagasser i landbruket kreves det en fullstendig gjennomgang av infrastrukturen på gården – et av målene til NZBA.”

“Dette vil ha katastrofale konsekvenser for bøndene våre. De foreslåtte veikartene for netto nullutslipp beskriver dramatiske, upraktiske og kostbare endringer i amerikansk jordbruk og gårdsdrift, for eksempel å gå over til elektriske maskiner og elektrisk utstyr, installere solcellepaneler og vindturbiner på gården, gå over til organisk gjødsel, endre vanningsanlegg på rismarker og halvere forbruket av kjøtt fra drøvtyggere i USA, noe som vil koste millioner av arbeidsplasser”, heter det videre.

I brevet heter det videre: “For å gjøre vondt verre vil disse endringene øke matkostnadene og redusere matproduksjonen i en tid da den globale etterspørselen etter mat forventes å øke dramatisk.”

“I tillegg kommer det faktum at gjennomsnittsamerikaneren har slitt med å holde tritt med inflasjonen under Biden-administrasjonen. Virkeligheten kan bli mye verre. Disse effektene vil ramme de fattige hardest”, skriver kommisjonærene.

De sier at målet om netto nullutslipp kan “skade det amerikanske landbruket permanent og sette landets matvaresikkerhet i fare”, og at “amerikanske bønder ikke bør tvinges til å sette matforsyningen i fare”.

Georgias landbrukskommissær Tyler Harper kommenterte dette til Fox:

 

“Det amerikanske landbruket sender et tydelig signal: Vi vil ikke bøye kne for den mislykkede, venstreorienterte klimaagendaen til FN, som har som mål å lamme en av landets viktigste næringer.”

“Nå mer enn noensinne bør banker som gjør forretninger med USA, utvilsomt støtte amerikanske næringer – og det begynner med den som gir oss mat på bordet, klær på ryggen og tak over hodet.”

Harper fortsatte: “FNs nettonullbankallianse vil være det samme som et bankran for landets landbruksindustri og utgjøre en alvorlig trussel mot vår nasjonale sikkerhet – og den må stoppes.”

Will Hild, administrerende direktør for vaktbikkjegruppen Consumers’ Research, sier til Fox News:

“Bønder og gårdbrukere er grunnlaget for økonomien vår, og internasjonale klimakarteller som NZBA utgjør intet mindre enn en eksistensiell trussel mot deres fremtid. Ved å tvinge frem ESG har Brian Moynihan og hans meningsfeller drevet kostnadene ved å drive forretning for små familiebønder og uavhengige gårdbrukere til astronomiske høyder.”

Hild fortsetter:

“Ag-tjenestemennene og kommisjonærene treffer spikeren på hodet i brevet sitt: Hvis deres misforståtte klimaekstremisme fortsetter med uforminsket styrke, vil disse megabankene sette hele matforsyningen vår i alvorlig fare. Jeg applauderer delstatene for deres handling, og jeg ser frem til å samarbeide med dem for å beskytte amerikanske forbrukere mot disse selskapenes misligheter.”

Tjenestemenn fra Georgia, Alabama, Florida, Iowa, Kentucky, Louisiana, Mississippi, North Carolina, North Dakota, South Carolina, Texas og West Virginia har alle undertegnet brevet.”

“Pol Pot og Røde Khmer ville bringe samfunnet tilbake til «år null». De sa at de ville eliminere alle klasseforskjeller med ett slag. Som kjent førte det til en katastrofe og terror av enorme dimensjoner. Pol Pot var angivelig påvirket av Rousseau, som han leste på Sorbonne i Paris. EU-kommisjonen og World Economic Forum later også til å ha forlest seg på utopisk litteratur, for når de går inn for «nullutslipp innen 2050» eller såkalt Net Zero, foreslår de noe som vil avskaffe den moderne sivilisasjonen slik vi kjenner den og føre til en global hungerkatastrofe som vil true livene til milliarder.” Les videre her

 

Relatert og anbefalt lesing:

 

https://steigan.no/2024/01/den-lille-gangetabellen-og-det-umulige-net-zero/

 

https://steigan.no/2023/12/galskapen-med-net-zero/

 

https://steigan.no/2024/01/energiregningene-ma-stige-for-a-betale-for-net-zero-sier-siemens-energy-sjef/

 

https://steigan.no/2023/12/net-zero-vil-fore-til-en-sultkatastrofe-uten-sidestykke/

 

https://steigan.no/2024/01/eksperter-wefs-mal-om-net-zero-vil-drepe-milliarder/

 

https://steigan.no/2023/10/afrikas-oppror-mot-net-zero/

 

https://steigan.no/2023/11/klaus-schwab-co-vil-sperre-deg-inne-ved-hjelp-av-personlig-karbonkreditt/

 

https://steigan.no/2021/10/net-zero-som-gjeldseksplosjon-ute-sidestykke/

 

 

 

 

 

 

I følge Aftenposten er det konspirasjonsteoretikernes feil hvis ikke WHO traktaten går gjennom

 

Aftenposten er papegøye for WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, der han på Davos møte påstår at det er konspirasjonsteoretikernes skyld at ikke WHO traktaten går gjennom. Tedros dikter altså opp en konspirasjonsteori som skal diskreditere de som stiller kritiske og relevante spørmål rundt traktaten istedet for å konkretisere hva det er som er konspiratorisk ved kritikken.

3 minutter og 45 sekunder ut i Aftenpostens lydartikkel, så blir det sagt at i Debatten på NRK den 19. oktober 2023, så garanterte Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt at WHO IKKE ville få noen overnasjonal kontroll hvis traktaten går gjennom. Garantier han ikke er i noen posisjon til å gi.

Bjørkholt påsto også, fortsatt uten dekning i virkeligheten, at Norges befolkning vil ha mulighet til demokratisk behandling av avtalen. Dette er også en løgn. Avtaleforhandlingene er hemmelige fram til avtalen blir vedtatt. Det er ikke noe innsyn og ingen påvirkningsmuligheter fra det norske folket. Så blir avtalen vedtatt og da vil den i praksis ble klubbet gjennom i Stortinget. Det norske folket vil ikke bli spurt, vil ikke få ytre seg og vil i praksis være fratatt sin stemme.

 

Hvis man ikke kan konkretisere hva som er galt med andres påstander, men må bruke ordet konspirasjonsteori, så forstår man ikke hvordan man argumenterer eller så bruker man med viten og vilje en hersketeknikk for å unngå saklig debatt.
Folk flest som bruker ordet konspirasjonsteori har ikke satt seg inn i hva den saken som de kaller konspirasjonsteori er for noe, de har bare hørt at andre kaller den for en konspirasjonsteori, og dermed så TROR de at det er en konspirasjonsteori fordi noen har sagt at det er det. Dette er menneskelige papegøyer og man kjenner igjen slike ved at de IKKE kan eller vil konkretisere.

Når noen sier til deg at at det du formidler er en konspirasjonsteori uten at de konkretiserer hva som er feilaktig i det du formidler så er du utsatt for dette – Ad hominem – nedsettende analogier:

Istedet for å fornærme en person direkte trekker man en analogi i den hensikt å gjøre ham eller henne til latter eller stille vedkommende i et dårlig lys. Motstanderen eller den måten vedkommende opptrer på sammenlignes med noe som man vet vil vekke negative reaksjoner blant tilhørerne eller leserne.
Denne tankefeilen/hersketeknikken er en luring fordi den bygger på de assosiasjonene som tilhørerne selv gjør seg ut fra det bildet som fremsettes. Nedsettende analogier er en tankefeil/hersketeknikk fordi de støtter seg til irrelevant materiale som påvirker slutningen.
De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige.
Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.

Når noen bruker slike hersketeknikker mot meg, så stiller jeg dem disse spørsmålene:

Vet du om dette er en konspirasjonsteori eller antar du det? For hvis du vet at det er konspirasjonsteori så regner jeg med at du uten problem kan plukke det i fra hverandre og vise til det du mener er feilaktig. Hvis ikke så er det jo slik at alle kan si at noe er en konspirasjonsteori uten at man konkretiserer hvorfor det er det, eller er det slik at det kun er noen utvalgte som kan bruke det som trumfkort? I så fall hva er kriteriene for å bli en slik utvalgt en?

 

“WHOs krav om en global pandemilov og endrede helseregler i verden er skandaløst. Faktisk er det WHO som sprer feilinformasjon, og tar til orde for pseudovitenskapelige tiltak mot pandemier.

Det sa Dr. Scott Atlas, tidligere rådgiver i Det hvite hus, til Fox News’ Laura Ingraham. Organisasjonen burde ikke motta mer finansiering, men i stedet bli gransket nøye. Noen må ta ansvar for WHOs «grove inkompetanse» under covid, sier han.

Verdens helseorganisasjon, WHO, er nå bekymret for at de ikke skal lykkes med å få gjennomslag for sin globale pandemiavtale. Dette er på grunn av «falske nyheter, løgner og konspirasjonsteorier».

Men ifølge Dr. Scott Atlas, tidligere professor i nevroradiologi, er det WHO selv som har «brutt tilliten til offentlige helsemyndigheter», ikke minst i USA, sier han
Regelverket skal også «definere helsekriser» i de enkelte landene.

– Dette er påskuddet til alle mulige mandater som vi nettopp har levd gjennom, påpeker Scott Atlas. Ingen suveren nasjon ville ønske dette. Ifølge Atlas er det WHO som faktisk er den største sprederen av feilinformasjon.

De støttet Kinas løgner, sier han, og sto ifølge ham også bak Kinas forsøk på å forhindre en undersøkelse av viruslaboratoriet i Wuhan.

– Dette er skandaløst. De sa at Kina er en modell for pandemihåndtering, med de mest barbariske menneskerettighetsbruddene i moderne historie..”

 

 

“Sist WHO lot verden få se forslagene til endringer, var de allerede svært vidtrekkende:

WHO skal kunne:

1) Bestemme hva som skal til for å sette noen i isolasjon.

2) Velge hvilke medisiner alle leger i alle land skal bruke mot en aktuell sykdom.

3) WHO skal selv godkjenne nye vaksiner og medisiner.

4) Velge de produsentene av vaksine som skal brukes i alle medlemsland.

5) Bestemme om de som ikke vil ta en vaksine skal tvangsvaksineres.

6) Innføre ett digitalt globalt vaksinasjonssertifikat.

7) Bestemme hvordan identifiserbare helseopplysninger som handler om én person skal kunne offentliggjøres.

8) Bestemme hvor lenge folk skal sitte i karantene selv om de ikke selv har symptomer på sykdom.

Morten Walløe Tvedt oppsummerer rekkevidden av den reviderte WHO-traktaten:

Dette vil innebære at Norge mister selvbestemmelsen og overfører råderetten til Generaldirektøren i WHO. Er det mer overnasjonal styring av helseretten WHO og Helse- og omsorgsministeren ikke vil at det norske folk skal få vite om?”

 

 

“Siden WHO er opprettet gjennom FN-systemet er det nok mange som forestiller seg at dette er en nøytral internasjonal organisasjon med en avbalansert og transparent styringsmekanisme. Det er en illusjon. På italiensk sier man Chi paga il pasta decide il menu, altså den som betaler, bestemmer menyen. Og hvem finansierer WHO?”

 

Trust WHO, dokumentar fra 2018 som avslører sannheten om Verdens Helse Organisasjon. Se hele filmen her.

 

Anbefalt og relatert lesing:

 

https://steigan.no/2023/10/betenkning-om-rettsutviklingen-i-verdens-helseorganisasjon-who/

 

https://steigan.no/2023/11/5-ting-du-ma-vite-om-who-forhandlingene/

 

https://steigan.no/2023/12/professor-morten-walloe-tvedt-brudd-pa-demokratiets-spilleregler/

 

https://steigan.no/2023/11/skal-vi-virkelig-bringe-who-sitt-ensrettede-helsediktatur-til-norge/

 

https://steigan.no/2024/01/vil-stortinget-ga-som-sovngjenere-inn-i-konstitusjonell-krise/

 

https://steigan.no/2024/01/endringene-i-smittevernloven-noen-nokkelpunkter/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vindkraftanlegg senker verdien på boliger betraktelig

 

“Får du et vindkraftverk i nærheten, kan det fjerne opp til en halv million kroner fra husets verdi.

 

Vindkraft på land har blitt svært kontroversielt, og den lokale motstanden er ofte svært høy. Så høy har konflikten vært at behandling av nye søknader ble satt på pause i flere år.

Ifølge en ny masteroppgave fra Universitetet i Oslo som nettopp har fått toppkarakteren A, skrevet i samarbeid med SSB, kan det være gode økonomiske argumenter for nettopp denne motstanden.

Den viser at boligprisene for naboer får et betydelig fall når vindkraftverk dukker opp. Det samme er tilfelle i Svergie.

 

Bak oppgaven står Markus Lund Andersen.

 

– SSB hadde et spennende studentstipend der man kunne skrive for forskningsavdelingen på SSB. En av problemstillingene de ønsket å få skrevet om var dette. De hadde hatt en del forskningsprosjekter rundt vindkraft og konflikter som kan oppstå, og dette var en av tingene de ikke hadde hatt tid til å se på, forteller Andersen til Nettavisen.

– Jeg har brukt data på over 230.000 boligtransaksjoner over en tolv års periode. Så har jeg brukt forskjellige modeller til å prøve å estimere hva priseffekten er på å bo i nærheten av et vindkraftverk, sammenlignet med å ikke gjøre det.

Konklusjonen er veldig klar:

«Jevnt over er den estimerte marginale betalingsvilligheten for å bo under 1 km fra et vindkraftverk omkring -15% av boligprisen. Den negative effekten på boligprisen avtar med avstanden», konkluderer studien med.

I sin rapport viser også Andersen hvordan prisene synker gjennom perioden med byggeaktivitet og anlegget settes i drift.

 

Andersen forteller at den største utfordringen med oppgaven har vært at vindkraftverkene gjerne ligger i de mest usentrale områdene. Der er prisen oftest lavere enn i mer sentrale områder.

– Hvis man ikke tar hensyn til sentralitet, så vil man overestimere de negative effektene, sier han.

Han forteller at han har løst dette ved det han kaller «geografisk faste effekter» og «differanse i forskjeller», som blir en del av modellene som ser på prispåvirkningen.

 

– Jeg går ikke inn på hva som er årsaken til verdifallet, jeg prøver først og fremst å statistisk fastslå om det er en negativ effekt der.

En viktig årsak tror han likevel handler om støyen.

– Støyen fra vindkraftverk er gjerne lavfrekvent. Det betyr at hvordan terrenget er ikke har så mye å si på hvor mye støyen dempes. Synlighet kan ha noe å si, men det er i all hovedsak avstanden som sier noe om hvordan du er eksponert for lyden, forklarer han.

I oppgaven forklares det hvorfor dette er viktig: Les videre her.

 

Anbefalt og relatert lesing;

 

https://olehartattordet.blogg.no/infralyd-mennesker-kan-do-av-vindkraft-stoy.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/for-a-fa-slutt-pa-stromkrisa-sa-ma-eos-avtalen-sies-opp-de-som-pastar-noe-annet-juger-eller-sa-er-de-uvitende-om-innholdet-i-acer-avtalen.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/illusjonen-om-bitcoin.html

Vi har en epidemi av forskningsjuks, og så blir vi fortalt at vi skal stole på vitenskapen

 

Når man blir fortalt at man blindt skal stole på vitenskapen, så har det ingenting med objektiv forskning å gjøre, tvert i mot, det er en herskteknikk som brukes for at man ikke skal stille spørmål rundt den forskninga man blir fortalt at man skal stole på. Og aldri har det vært enklere å jukse innafor forskninga i dag, da sjansene for å bli avslørt er minimale.

Vitenskapelig uredelighet dukker opp med alarmerende regelmessighet, fra paleontologi til nanoteknologi. Flere studier har vist at mer enn 40 % av de spurte forskerne var klar over uredelighet, men ikke rapporterte det.”

 

“Selv om teknologi og fagfellevurderingsteknikker har blitt mer utbredt de siste årene så er svindel og juks et vedvarende problem. Problemet har gått så langt at forskere i verdensklasse og analytikere innen medisinsk etikk mener at offentligheten bør være klar over de omfattende unøyaktighetene som preger vitenskapen.

En uavhengig analyse utført av J. B. Carlisle bekrefter Dr. Smiths mistanker. Da Carlisle analyserte dusinvis av statlig finansierte kontrollstudier, fant han at hele 44 % inneholdt falske data. Disse funnene feies under teppet av de fleste vanlige nyhetsmedier, noe som er et problem i seg selv. Hvis offentlig finansiert forskning gir så slurvete resultater fortjener skattebetalerne som finansierer den i det minste å få vite resultatene av forsøkene de har betalt for.”

 

Falske data fremmer ineffektive eller til og med farlige behandlinger.”

 

“Undersøkelser tyder på at minst en fjerdedel av de kliniske studiene på enkelte områder kan være problematiske eller til og med helt oppdiktede, advarer enkelte forskere. De oppfordrer til strengere kontroll.”

 

“I takt med en stadig mer sofistikert svindelatferd står forlagene overfor en bølge av falske artikler, forfalskede forfatterskap, manipulerte bilder og til og med grupper som samarbeider om falsk fagfellevurdering. Dette har ført til en global økning i antall tilbaketrekninger som påvirker alle forlag – både open access- og abonnementsforlag – inkludert de beryktede “papirmøllene”, noe som har resultert i masseinndragninger hos de fleste av de største forlagene.”

 

“Som psykologen Dorothy Bishop ved Oxford-universitetet har skrevet, vet vi bare om dem som blir tatt. Hun mener at vår “avslappede holdning” til epidemien av vitenskapelig svindel er en “kommende katastrofe”.

Fagfellevurdererne, som for det meste er ubetalte, oppdager ikke alltid svindelen. Og etter hvert som forskningsvolumet øker – anslagsvis 3,7 millioner artikler bare fra Kina i 2021 – minsker sjansene for å bli avslørt. Noen forskere har blitt tatt på fersken på sosiale medier der de ber om å få legge til navnet sitt på eksisterende artikler, antakelig i bytte mot penger.”

 

Svindel i vitenskapen er alarmerende vanlig. Noen ganger lyver forskere om resultater og finner opp data for å få finansiering. Andre ganger betaler forskere for å iscenesette og publisere helt falske studier for å få en ufortjent lønnsøkning, noe som gir næring til en “papirfabrikk”-industri som anslås å være verdt 1 milliard euro i året.

Noe av dette søppelet er lett å oppdage for fagfellevurdererne, men systemet for fagfellevurdering er blitt hardt presset av det stadig økende antallet artikler. Og det er en ny trussel, ettersom mer sofistikert kunstig intelligens er i stand til å generere plausible vitenskapelige data.

Den nyeste ideen blant akademiske utgivere er å bruke automatiserte verktøy for å screene alle artikler som sendes inn til vitenskapelige tidsskrifter, for å se om de inneholder juks. Noen av disse verktøyene er imidlertid enkle å lure.

Det betyr ikke at automatiserte verktøy ikke har noe for seg. De har med hell blitt brukt til å sjekke artikler for feilaktige eksperimenter og til å jakte på stjålet tekst som er omarbeidet for å unngå plagiatkontroll.

Et prosjekt lansert av International Association of Scientific, Technical and Medical Publishers, som tar sikte på å bruke screeningverktøy for å bekjempe svindel, er også velkomment. Men automatiserte verktøy kan ikke være den eneste forsvarslinjen.

Det er oppsiktsvekkende få personer som jakter gjennom publisert forskning for å avsløre vitenskapelig svindel. Den mest kjente er kanskje den nederlandske mikrobiologen Elisabeth Bik, som er ekspert på å avsløre manipulerte bilder i vitenskapelige artikler.

Bik har på egen hånd avslørt flere store svindlere, og de tvilsomme artiklene har til slutt blitt trukket tilbake fra det vitenskapelige registeret.

Bik gjør en enorm samfunnsinnsats. Detektivarbeidet hennes – som har ført til trakassering og rettssaker – er folkefinansiert.

Med tanke på hvor mange milliarder dollar som finnes i forlagsverdenen, kan man ikke finne noen millioner til kvalitetskontroll? I mellomtiden er en av våre mest kjente forsvarslinjer avhengig av god vilje og lidenskap.

Løsningen, eller i det minste en delvis løsning, virker åpenbar: Noen bør ansette mange mennesker som Bik til å sjekke vitenskapelige studier. Men “noen bør” er et farlig uttrykk, for det kan fort bety at ingen vil gjøre det.

Forskningsfinansiører venter på at de vitenskapelige forlagene skal gjøre noe. Forlagene forventer at universiteter og andre institusjoner gjør noe. Disse institusjonene vender seg igjen til myndighetene for å finne en løsning.

I mellomtiden tjener papirfabrikkene gode penger, og verdens vitenskapelige dokumentasjon blir stadig mer forurenset av søppel.

Kvalitetskontrollsystemer trenger ikke å være dyre, siden vi ikke trenger å sjekke hver eneste artikkel i detalj. Tilfeldige stikkprøver kan være effektive.

Svindel som oppdages må også få konsekvenser, for eksempel at alle involverte institusjoner og bidragsytere varsles, og at det forventes en rask respons. Hvis en institusjon er involvert i flere tilfeller, kan forlagene flagge alle artikler fra denne institusjonen for ekstra kontroll.”

 

 

“President Bidens 2024-budsjett inneholder over 210 milliarder dollar til føderal forskning og utvikling, en økning på ca. 9 milliarder dollar fra 2023-budsjettet. Det høres kanskje ikke så ille ut – hvem liker vel ikke vitenskap og innovasjon?

Men selv om det virker edelt, er det ikke alltid at de mange milliardene som pumpes inn i den amerikanske regjeringens National Science Foundation, fører til at man finner botemidler mot invaliderende sykdommer eller utvikler banebrytende teknologi.

Selv om teknologi og fagfellevurderingsteknikker har blitt mer utbredt de siste årene, har svindel vært et vedvarende problem. Problemet har gått så langt at forskere i verdensklasse og analytikere innen medisinsk etikk mener at offentligheten bør være klar over de omfattende unøyaktighetene som preger medisinen.”

 

 

“Den første foreslåtte oppdateringen på nesten 20 år av de amerikanske reglene for vitenskapelig uredelighet blant biomedisinske forskere får blandet kritikk. De nye reglene vil gi universitetene mindre tid til å avgjøre om de skal forfølge en anklage mot et fakultetsmedlem, kreve mer journalføring og hindre institusjonene i å raskt avslutte en sak som de mener skyldes en “ærlig feil”. Samtidig er akademiske administratorer glade for at oppdateringen bevarer den nåværende definisjonen av uredelighet og effektiviserer prosessen for dem som anker en fellende dom.

Endringene er ment å bringe mer klarhet i det som har blitt en økende del av det amerikanske akademiske landskapet: å avgjøre om en føderalt finansiert forsker har forfalsket data i en artikkel eller begått andre forskningsjuks. Målet er større åpenhet, effektivitet og rettferdighet, sier Sheila Garrity, direktør for det føderale Office of Research Integrity (ORI), som i forrige måned sendte ut en Notice of Proposed Rulemaking (NPRM) med forslag til endringer.”

Og dette er bare  så vidt toppen av isfjellet. Her finner du haugevis med relaterte artikler om emnet.

 

Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen og misbruker det, så vil det verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann.

 

Anbefalt og relatert lesing:

 

https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/pfizer-og-fda-det-amerikanske-fhi-er-gjennomkorrupte-i-folge-mainstream-media-og-forskning.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/kan-vi-stole-pa-forskerne.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/det-hoye-sykefravaeret-skyldes-vaksinene-i-folge-anerkjent-norsk-forsker.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/mere-enn-tusen-forskningsrapporter-som-viser-at-c-19-vaksinene-er-farlige.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/sakalt-long-covid-er-et-resultat-av-kronisk-langtidsbruk-av-munnbind-ifolge-en-ny-tysk-studie.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/dokumentar-i-fra-2023-der-man-trekke-paralleller-til-covid-svindelen-og-forsta-hvorfor-den-har-vart-sa-lenge-som-den-har-gjort.html

 

 

 

 

Dokumentar i fra 2023 der man kan trekke paralleller til covid svindelen og forstå hvorfor den har vart så lenge som den har gjort

 

 

Fantastisk god dokumentar i fra 2023 der man kan trekke paralleller til covid svindelen og forstå hvorfor den har vart så lenge som den har gjort. Legen i dokumentarfilmen minner meg om en profilert figur som promoterte vaksinene og som fremdeles promoterer dem uten at jeg skal nevne navn her, og jeg er neppe den eneste som får assosiasjoner til denne personen.

Filmen Dr. Death: Cutthroat Conman handler om Paolo Macchiarini, kjendiskirurgen som ble verdensberømt etter å ha utført verdens første syntetiske organtransplantasjon, for så å bli avslørt som en internasjonal svindler med et nett av løgner som strekker seg over flere tiår. Fortvilte og døde pasienter har fulgt i hans kjølevann.

Filmen kan sees i sin helhet her. Merk og kopier linken og lim den inn i en søkemotor, husk å legge til h i begynnelsen av url adressa ttps://ww1.m4uhd.tv/watch-movie-dr-death-cutthroat-conman-2023-281850.html

 

Anbefaler også denne filmen som er i samme sjanger og som også er basert på en sann historie  https://www.youtube.com/watch?v=XhzEXOmir5k&ab_channel=MegansTV

 

Relatert og anbefalt lesing:

https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/pfizer-og-fda-det-amerikanske-fhi-er-gjennomkorrupte-i-folge-mainstream-media-og-forskning.html

 

I 1896 så kunne man farge og impregnere klær med strøm

 

I følge det norske opplysningstidsskriftet Kringsjaa nr 7 fra 1896 så kunne man altså farge og impregnere klær med elektrisitet. Dette er noe jeg aldri har hørt om før, men kansje noen andre har det? Og det må jo være mye mindre forurensende og billigere enn å bruke kjemikalier til å farge og impregnere klær med. Les artikkelen under her:

 

 

 

 

Folk flest godtar korrupte politikere fordi de ikke evner å se andre alternativer

 

Dette er uten tvil en diagnose som svært mange er rammet av:

“Hypernormalisering, et fenomen som oppstod i Sovjetunionen på 80 tallet. Alle visste at systemet var korrupt. Folket visste det. Politikerne visste det og de visste at folket visste det. Og folk bare godtok det, for de var så preget av systemet at de ikke evnet å se alternativer.”

What is Hypernormalization?

 

Hypernormalisation, dokumentarfilm fra 2016 produsert av BBC. Se hele filmen her

 

Kunnskapsministeren juksa da hun skrev masteroppgave og tok hatten sin og gikk i forgårs, nå så har helseministeren blitt mistenkt for det samme. Stortinget minner meg mere og mere om et sirkus med sjonglører, dverger og klovner som til en viss grad er underholdende, men morsomme er de ikke.

 

“Pendlerbolig, våpenaksjer, inhabilitet og upassende forhold. Her er skandalene som har preget norsk politikk de siste årene.” 

 

Relatert og anbefalt lesing:

 

Regjering for plagiat og juks

 

Forskning viser at de fleste politikere er psykopater

 

Er Erna Solberg en psykopat?

 

Sindre Finnes og Frank Bakke-Jensen skal ha forsøkt å påvirke en forsvarskontrakt

 

Borten Moe sin inhabilitet er bare toppen av isfjellet

 

Når politikerne har mere til felles med gemene forbrytere enn befolkningen de er satt til å tjene