Ondskapen må synliggjøres for å kunne tilintetgjøres

"Hannah Arendt skrev allerede i 1964 om motviljen mot å kritisere og dømme andre mennesker. Det ble betraktet som ufint og vulgært å beskrive en annen person som ond. Noen stiller seg sikkert tvilende til benevnelsen. Hva har vi å vinne ved å utpeke mennesker og handlinger som grusomme og onde ? Oppfordrer ikke det til hat og demonisering, noe som ikke virker som en farbar vei ?

Jeg mener det er nødvendig å snakke om ondskap, grusomheter og ondsinnethet. Ikke for å demonisere, hevne seg eller hate, men for å synliggjøre ondskapen. I trenden å "forstå" overgriperen - uansett om det handler om en femten år gammel mobber eller en trettisju år gammel konemishandler - ligger det ofte en tendens til å unnskylde og dermed skjule ondskapen. Hvis vi fortsetter å dekke over, unnskylde og forminske ansvaret for de onde handlingene som tross alt begås, risikerer vi å gjøre det vondt verre. Ondskapen må synliggjøres for å kunne tilintetgjøres."

Ann Heberlein, fra hennes bok: Det var ikke min skyld, kunsten å ta ansvar

 

Forskjellen på forsvar og vold - http://olehartattordet.blogg.no/1459796158_forskjellen_p_forsvar.html

 

Positiv tenking et redskap for undertrykkelse, eller prostituer sjela di og smil på kommando - http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html

 

Ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting - http://olehartattordet.blogg.no/1500682778_ekte_lysarbeidere_snakker_ikke_om_lys_og_hyggelige_ting.html

Objektiv moral ?

"I England er det ikke kriminelt å slå barn (i 2008 var det ikke det, da denne boken gikk i trykken), og i en del kretser betraktes det fremdeles som et naturlig innslag i barnets oppdragelse. Innebærer det at å gi barn ørefik er feil i Lund eller et annet sted i Skandinavia, men akseptabelt i   England ? Naturligvis ikke. Uansett hvor en ørefik utdeles, er handlingen gal. Det er nemlig galt å slå barn (andre også, for den saks skyld).

I korthet går den kulturrelativistiske teorien ut på følgende: Utgangspunktet er at ulike kulturer har ulike moralske koder. Det er kodene innenfor hvert samfunn som avgjør hva som er riktig i nettopp dette samfunnet. Om en handling ifølge samfunnets kodeks er riktig, så er den riktig uansett hva andre som bekjenner seg til andre moralske koder måtte mene.

Kulturrelativistene hevder at det ikke finnes noen mulighet til objektivt å bedømme om en kulturs moralkodeks er bedre enn en annen. Det egne samfunnets moralkoder har ingen særskilt stilling, det er ganske enkelt bare en kode blant alle andre. Relativistene avviser forekomsten av en universell sannhet innenfor etikk: Det finnes ingen moralsk sannhet som gjelder for alle mennesker i alle tider. Dessuten er det arrogant å dømme og bedømme andre menneskers handlinger og adferd. Kulurrelativistene mener at vi skal anta en tolerant holdning overfor andre kulturer.

Resonnementet får unektelig en del mindre ønskeverdige konsekvenser. Det umuliggjør kritikk, både av vårt eget og andres samfunn. Moralsk forandring og forbedring blir også umulig. For eksempel ville det ha vært umulig å kritisere og dermed avskaffe slavehandel. Uten kritikk skjer det ingen reformer. Hvis man er av den oppfatning at vi ikke kan påstå at visse former for skikk og bruk, normer, verdier og prinsipper er bedre enn andre, må vi, i toleransens navn, akseptere at en del samfunn praktiserer dødsstraff og tortur, og at noen kulturer forfølger jøder og homoseksuelle.

Det finnes imidlertid et par svakheter i det kulturrelativistiske resonnementet. Den første handler om gapet mellom er og bør. At noe er på en bestemt måte, for eksempel at kvinner tjener mindre enn menn, eller at somaliere praktiserer kjønnslemlesting av kvinner, er ikke det samme som at det bør være slik. Hvis vi hadde akseptert at det som foreligger, det som er, er riktig - det vil si at det bør være på den måten - hadde vi sannsynligvis fortsatt bodd i grotter. Hva som er riktig og galt , er ikke bare et spørsmål om smak og behag. At det finnes ulike skikker i ulike samfunn, behøver ikke innebære at det ikke finnes objektive verdier, at det ikke finnes noe som i objektiv forstand er riktig og bra.

Vi kan tross alt finnen noen felles verdier i ulike kulturer. I alle kulturer er det høyt verdsatt å ta seg av sitt avkom, det betraktes mer eller mindre  som en plikt å sørge for sine barn. I de fleste kulturer hersker det også enighet om at det er viktig å snakke sant. Videre anses det som en plikt å redde liv, og det er forbudt å drepe uskyldige. Altså finnes det likevel en del punkter som mennesker er enige om.

Hvorfor er vi så redde for å kritisere hverandre og hverandres tradisjoner, skikk og bruk ? Jeg tror det handler om at mennesker ikke vil <<bry seg>>. Kansje er det også et uttrykk for <<toleranse>>, men jeg mener at vi skal passe oss for å tolerere intoleranse og undertrykkelse. Det er ikke alt som passer seg! Alle ideer, ideologier og ulike former for praksis er ganske enkelt ikke like bra.

Til tross for mine innvendinger mot det kulturrelativistiske resonnementet er det en del å lære av det. For det første bør vi ta på alvor advarselen om å ta for gitt at våre egne preferanser alltid er riktige og sanne. Det finnes ikke rasjonelle svar, ikke noe som objektivt sett er riktig eller galt i alle spørsmål, selv om jeg mener at det finnes riktig og galt i enkelte grunnleggende spørsmål. Dessuten er det viktig med åpenhet - å forsøke å se bort fra og se gjennom våre egne preferanser og fordommer når vi betrakter andre menneskers livsstil."

Fra boken: Det var ikke min skyld! Kunsten å ta ansvar av Ann Heberlein - 2008

Det var ikke min skyld!


 

 


 

Hvorfor sannheten og løgnen ALLTID VIL være fiender

Bilderesultat for pics of angel and devil on shoulder

 

En gang for lenge siden var Sannheten og Løgnen på en reise sammen med Ilden og Vannet. På veien møtte de en dyreflokk som de alle hadde lyst på. De diskuterte dette og fant ut at det mest rettferdige var å dele flokken i fire deler og ta en del hver. På den måten fikk alle like mye. 

Men løgnen var grådig og ville har mer. Derfor gikk han bort til Vannet og hvisket: "Jeg må advare deg, Ilden har tenkt å ta dyrene dine. Han vil brenne opp gresset og trærne langs elva der du bor og jage bort dyreflokken. Jeg synes du skal slukke ilden med en gang, slik at vi kan dele flokken hans." Vannet var dum nok til å høre på Løgnen. Han kastet seg over Ilden og slukket ham.

Så gikk Løgnen til Sannheten. "Se hva Vannet har gjort, han har drept Ilden og tatt dyrene hans. Vi bør ikke være sammen med slike som ham. Vi bør ta alle dyrene og løpe opp på fjellet." Sannheten trodde på løgnen og var enig, og sammen jaget de helle flokken opp på fjellet. "Vent på meg," ropte Vannet og løp etter, men han kunne ikke løpe oppover bakken og måtte bli igjen nede på sletta.

Da de nådde toppen av fjellet, snudde Løgnen seg mot Sannheten og ropte: "Nå lurte jeg deg, din tosk. Gi meg dyrene dine og bli tjeneren min ellers knuser jeg deg!" "Du har nok lurt meg," sa Sannheten, "men tjeneren din blir jeg aldri!" Så begynte de å slåss, og de sloss i mange dager. Ingen ville gi seg, og til slutt ble de enige om å rope på Vinden og be ham utpeke en vinner. 

Vinden kom med stor fart opp fjellsidene, og hørte på det de hadde å si. "I denne kampen er det ingen vinner eller taper," sa Vinden. "Dere to skal alltid kjempe mot hverandre. En gang vil Sannheten vinne, en annen gang Løgnen, og da må Sannheten reise seg og kjempe videre. Sannheten skal slåss mot Løgnen til verdens ende, og han må alltid passe seg, slik at han ikke blir knust en gang for alle." Og den dag i dag er Sannheten og Løgnen i slåsskamp med hverandre.

Etiopisk eventyr

 

"Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom."

Michel de Montaigne

Byråkratiets fremste kjennetegn er dets impotente evne til å tilpasse seg virkeligheten

"Byråkratiet er en verdensomspennende sykdom som truer den moderne staten. Mange forfattere har behandlet dette emnet, men har mislykkes i å fremstille hva slags alvorlig onde det er. De har foretrukket å behandle det som en av disse latterlige små ulempene i det daglige livet som man ikke kan bli kvitt. Det jeg her vil vise, er at det ikke skader å le av byråkratiet, så lenge vi husker at vi så må tilintetgjøre det, for hvis ikke så kommer det til å tilintetgjøre oss.

Først og fremst så må vi være forsiktige, slik at vi ikke blander sammen byråkrati og administrasjon. Byråkratene hilser selvfølgelig en slik sammenblanding med begeistring og tar den som et påskudd for å hånlig kunne si: "Hva ? Kan dere tenke dere et samfunn uten administrasjon i et moderne samfunn der dets funksjoner hele tiden vokser i omfang og hele tiden blir mer og mer innviklet ?" Byråkratiet begynner der det den nyttige og anvendelige administrasjonen slutter, når de embedsverk, som gjennom den normale administrasjonen fungerer, viser en sykelig tilvekst som ikke står i noen som helst proposisjon til den nytten de gjør, da blir de parasitter som suger livskraften ut av verten.

Byråkratiets dødvekt har en altomfattende effekt som griper inn i samfunnets ledende sjikt med en lammende innvirkning på all virksomhet. Den er som et virus som er tilstedet i alle blodårer i samfunnskroppen. Dette viruset smitter all det kommer i kontakt med uansett hvor langt det er fra kilden, med en selvgod og travel dumhet.

Det spesielle symptomet som avslører virusets nærvær, er dets uslukkelige tørst etter papir. Hele dagen lang sysselsetter pasienten seg med å fylle ut skjemaer, og han får sine underordnende til å gjøre det samme, som han igjen skal granske. Han kan ikke lenger gi en muntlig order, eller diskutere et spørsmål kortfattet og i raske ordelag. Han skriver og sender notater og krever notater i retur som skal støtte seg på rapporter.

Alle embedsverk har en naturlig tilbøyelighet for å utarte. De glemmer litt etter litt at hensikten med deres eksistens var at de hadde en spesifikk oppgave der formålet var at de skulle være et redskap som skulle utføre en angitt tjeneste. Men de blir så overbevist om at de som embedsverk utgjør et mål i seg selv og at allmenheten bare eksisterer for å gi dem mulighet  for å utøve sin energi og livlige oppfinnsomhet. Det betrakter allmenheten som en kunstner oppfatter sitt materiell, som han kan forme som han finner det for godt. Ifølge deres oppfatning ble allmenheten skapt bare fordi at byråkratiet en dag skulle få makt over dem og svinge pisken over dem.

Dypt overbevist om at dette er rett og riktig ser byråkratiet selvfølgelig ingen grunn til å sette begrensinger for seg selv. Tvert i mot betrakter den sin egen tilvekst som et tegn på et virkelig livskraftig samfunn. Hvert nytt embedsverk er en triumf for framskrittet som hele byråkratiet må strebe etter å opprettholde, selv etter at den spesielle oppgaven er sluttført. 

Byråkratiet ruver evig over samfunnet, det søker virksomhetsformer som kan ha unngått deres omfattende kontroll, og er alltid beredt til å foreslå nye restriktive tiltak. Byråkratiet hyller den trossretningen der et liv uten regelverk og skjemaer er et liv i barbari og at vi først blir siviliserte når vi har blitt dressert. Den aller minste lille nye lov tjener dessuten på en vidunderlig måte byråkratiets formål gjennom at det krever ny byråkrater for sin tvangsfullbyrding.

Å skape en forskrift er å skape en mulighet til å bryte den.  Å skape en overtredelse er å skape en ny myndighet for å undertrykke den. Vi kan forestille oss ett fullstendig organisert byråkratisk samfunn, der ikke en gang den mest lovlydige borger skulle kunne unngå å begå så mange lovovertredelser hver eneste dag, at et dusin byråkrater skulle få arbeide med med å overvåke han.

Det menneskelige livets detaljer savner interesse for byråkratiet om de ikke faller inn under de kategorier og punkter som er å finne i byråkratiets skjemaer. Byråkratiet kjenner seg krenket ved tanken av at et ubetydelig menneske kan forstyrre deres majestetiske rytme og strenge tidstabeller, da den byråkratiske tiden er den eneste tiden man regner med, og den har sine egne uforanderlige lover.
 

Av alle styresett, så er det demokratiet som har mest å frykte fra byråkratiet, fordi det ligger i dets vesen og respektere grunnloven og rygge tilbake for hver vilkårlig maktutøving. Derfor gir den etter for byråkratiet. Og derfor kan disse uforstyrret legge ut diktaturets garn midt inne i demokratiet. Deres diktatur har ikke noe navn og ingen synlig leder, men den besetter alle  strategiske punkter, slik at tyranniets grunnvoller ligger klare når en kampgruppe og deres ledere tar makten over staten.

Dypere sett så har byråkratiet forberedt det hele i forveien gjennom å bedøve medborgernes samvittighet og evne til å tenke selvstendig, ved å få ham til å glemme frihetens sanne betydning. Og så en vakker dag våkner han opp å ser at det ikke er noen stor forskjell mellom han selv og en undersått i en despotisk styrt stat. Han hyller ikke lengre en frihet, som ikke lengre er noe mer enn enn et slagord i offisielle taler. Han forsøker ikke lengre å forsvare den, han vet ikke en gang hvordan skulle fått det til om han så ville det.

Skal menneskene klare å møte problemene i fremtiden og ha en sjanse til å løse dem, så må det gjøres drastiske endringer for å hindre at administrasjonen utarter og forvandles til byråkrati."

Jules Romains 1945


 

 

 

Invasion of the bodysnatchers, en annerledes vri

    Erobreren av Mark Clifton

"De som vil dyrke georginer bør merke seg:

  1. At plantetypen ikke kan holdes konstant ved frøformering. 
  2.  At en levedyktig variant kan formeres ved knolldeling og forbli noenlunde uforandret. 
  3. At det i gjennomsnitt årlig er mulig å få 10 planter av en. I løpet av tolv år skulle man således kunne få hundre milliarder planter av samme type. 
  4. At alle gartnere som dyrker georginer kaster bort tønnevis av uønskede knoller, og at de fleste av dem ofte tenker på hvilket næringsmiddel dette avfallet ville være, om det bare var spiselig. 
  5. At georginer ikke er så nøye på jordbunnen, men gror så å si over alt, når bare typen er riktig valgt og pleies med omhu. 
  6. At georginer vokser vilt i Guatemala og der i århundrenes løp gjennom frøformering har dannet uendelig antall varianter. Det ville ikke være så urimelig å anta at en eller annen av disse ville være kommet i besittelse av merkelige, høyst merkelige egenskaper.

 

Padre Tomas hadde døpt gutten Juan Rafael de la Medina Torres, og da var det jo ikke å undres over at han siden gikk under navnet Pepe. Da han var fem år, hadde kroppen hans allerede begynt å tape noe av sin barnslighet, og de indianske kinnbenene ga alt rike løfter om videre utvikling. Under det flokete svarte håret bak de mørke funklende øynene hans, trivdes mange slags drømmer.

Det var noe til drømmerier for en som ikke kjente mer av verden enn den stien som førte langs vulkansiden til landsbyen, der misjonen lå, og dessuten litt til en annen sti som gikk til pappas usle mais og bønneåkrer på fjellsiden og der fra ned til kaffefincaèn. Både titt og ofte ristet pappa på hodet til drømmeriene. Uten verken hardhet eller større ømhet formante han Pepe til å slutte med å ville erobre verden. Gutten burde heller tenke litt på å få sanket mest mulig gress å tørke det, så det kunne brukes til mammas vev eller til å tekke taket med. Å ta seg en lur på jordgulvet i hytta var også å foretrekke.

Somme tider inskrenket Pepe seg til bare å drømme om å bli en riktig stor trollmann, en som var mer respektert i landsbyen enn den gamle tannlause stakkaren som nå ikke lenger orket å få folk til å gjøre saker og ting. Når han, Pepe, fikk makt ville han pine og plage søsteren til gjengjeld for all ertingen hennes. Ja, naturligvis aktet han ikke å gjøre henne for mye vondt, for da ville padre Tomas bli sinna på ham, men når hun hadde fått passelig mye , ville han tilgi henne og kle henne opp like fint som den senora Norte Americana han en dag hadde sett på torget i landsbyen.

Men for det meste drømte Pepe mer storslagent enn som så. Han skulle bli like stor som selve el Presidente de Guatemala. Riktignok hadde gutten aldri sett el Presidente som bodde på et fint slott i hovedstaden, men han skjønte at den karen måtte være minst like grom som selve padre Tomas. Når så langt kom, skulle det bli rikelig med tortillas og bønner til alle tider. Alle folk skulle få stappe i seg til magene deres skinte som gresskar i sola. Det var så visst ikke for mye for en så mektig politico som han skulle bli. Han aktet å være som en far for hele verden, men først måtte han han naturligvis erobre den og straffe folk litt for å sette seg i respekt, men siden skulle han gi dem alt de trengte.

Slik drømte unge Juan Rafael de la Medina Torres helt til det en dag skjedde noe.

Pepe visste godt at alle ville georginerøtter ikke er spiselige. Såpass visste alle ja , selv den dumme senora Norte Americana, som etter alle de dumme spørsmålene hennes å dømme ellers, praktisk talt ingenting visste. Men georgineknollene var ordentlig delikate å se til, og hver gang han grov opp noen, måtte han smake ørlite grann på dem. En dag da han var ute etter gress, kom han tilfeldigvis til å rykke opp en georgine med roten. Det var en pen med tykk stilk og mange knoller. Forsiktig brøt han av en av dem og smakte på den. Den var så god at han strålte over hele fjeset. Den snakkesalige søsteren hans satt i et tre å lurte på ham. Nå klatret hun ned å sprang til mamma for å sladre. Pepe spiste skitt igjen.

Møysommelig kom mamma seg opp fra veven og gikk ut etter Pepe. Han pleide som regel å stikke av når han så henne komme kjeftende, men denne gangen ble han sittende på marken og ga Mamacitaèn sin et stykke georgine knoll da hun kom bort til han. Hun ble så forbauset over den uvanlige oppførselen hans at hun istedenfor å varme ørene på ham, bare ble stående å lukte mistenksomt på knollen. Så smakte hun på den og kom plutselig til å se like strålende henrykt ut som Pepe. Omhyggelig samlet hun sammen hele den bunten av knoller som neste års planter slumret i.

Storøyd og med en munn som for en gang skyld var lukket, glodde Søster Marguerite på de to. Hun pusset nesen med en finger og våget seg nærmer, men ikke så nær at Pepe kunne slå til henne. Hun rakte hånden langt frem for å få en smakebit. De skrå øynene hennes ble enda større  og munnen måpte av overraskelse da både Pepe og mamma bød henne biter av knollen. Den vesle villstyringen bet også av et stykke rot og tygget den. Ingen ble det minste forbauset da hun la armen om broren sin og kalte ham Pepito. Han lot ganske uanfektet dette merkelige skje. Med stor omhu ga så alle tre seg til å rykke opp alle georginene i nærheten, men de var alle sammen bitre og ekle. Bare denne ene planten smakte godt.

Mamma brukte macheten sin like flink som en kirurg bruker disseksjonskniven og delte opp planten slik at hver knopp på den hadde en knoll hengende til næring under veksten. Mens Pepe og søsteren sto å så på, planten hun så de ti knollene i den fete vulkanske jorden nær hyttedøren. Der kunne hun vokte å pleie plantene. Pappa ville sikkert komme til å tro hun var blitt gal hvis han fikk se henne bale med georginene, så hun skar av et lite stykke av en knoll og gjemte det til han. Hele resten av dagen arbeidet hun og barna fedelig og flittig sammen. Så lenge han av og til kunne gå ut å titte på det stedet der georginen var plantet, likte Pepe seg. Han samlet mer gress til veven enn noensinne tidligere. Også Marguerite strevet for første gangen flittig og villig med å lære seg å veve. Hun tok seg bare nå og da en hvil for å gå ut å kaste et blikk på det stedet i den fuktige bløte jorden  der georginen var blitt plantet. Mamma kjeftet slett ike på henne for det, for hun fant også at hun stund imellom måtte titte litt på stedet.

Solen var gått ned og de kalde våte skyene la seg over fjellet da pappa kom hjem fra arbeidet på kaffefinca`en. De svarte øynene hans gnistret av sinne og fjeset hans la seg i mørke folder da han så at det ingen røk filtret ut gjennom gresstaket på hytten og da han han ikke kunne lukte bønner bønner som kokte til kvelds. Men det uvanlige synet av kone og unger flittig ved veven i tussmørket, fikk ham til å legge bånd på seg.

Da mamma så ham i døren, sprang hun opp som en ungpike igjen. Hun rakte ham et stykke knoll. Han tok det, undersøkte det og så på henne. Spis det! Sa hun.

Forvirret og litt redd bet han et stykke av. Knapt hadde han tygget litt på det før han så like henrykt ut som familien hadde gjort hele ettermiddagen. Ikke før ut på neste dag ble noen av dem sultne igjen. Men etter noen dager forsvant den narkotiske virkningen av knollen og fjesene deres fikk det vanlige uttrykket igjen. Pepe og søsteren sloss som ville dyr mens mamma varmet ørene deres og kjeftet. Pappa var vekselsvis arg og taus, slik han pleide. Likevel passet hele familien nøye på det stedet der georginene var satt ned. Selv når de sloss som verst hold de to barna seg unna georginesengen.

De lyse og saftige spirene ble snart synlige over jorden og vokste fort videre. Fra time til time passet familien daglig på at intet kryp eller insekt fikk sette seg fast på spirene, heller ingen mager vill kylling fikk hakke på på dem eller bikkje grave dem opp.

På to måneder blomstret georgiene, og da visste familien Torres at under jorden dannet det seg nye knoller. Hverken bladene eller blomstrene smakte godt, men da kronene åpnet seg, spredte det seg en fin duft omkring hytten og strømmet inn gjennom døren. Igjen ble familien Torres fredelig og snill. Ikke et ondt ord ble vekslet. Pappa la seg ikke lenger i skyggen av et tre for å pimpe brennevin til han begynte å true vennene sine på livet, bare for i neste øyeblikk å gråte angerens tårer. Marguerite ertet ikke lenger Pepe, men satt hele dagen å nynnet over veven, Og Pepe lot være å fange papegøyer i snare for å pine dem. Det var ikke lenger nødvendig å skrifte haugevis med synder for padre Tomas.

Til slutt holdt ikke den gode mannen det ut lenger. Han kjente indianerne sine godt nok til å vite at det måtte være noe splitter pine galt hjemme hos Torres. Ingen indianere kunne være så snille som denne familien i skriftestolen påsto den var. Han tok til å engstes for sjelene deres. En skjønn dag la han i vei til hytten  og kom frem akkurat som det ble gravd georgine røtter der. Forbauset så han hvor omhyggelig familien behandlet de ville plantene. De henrykte og smilende fjesene deres forbauset ham enda mer.

Mamma Torres hadde sett ham komme og rakte den gode mannen et lite stykke georgineknoll. Hun gjorde tegn til ham at han skulle spise det. Mangt og meget hadde padre Tomas døyet for sitt arbeide og sine sognebarns skyld, så han nølte ikke med å smake litt på en slik bitter og ekkel rot, om det bare kunne kunne gjenopprette tilliten til ham. Som han sto der midt i svart oppgravd jord utenfor hytten følte padre Tomas det plutselig som om et englekor sang i hodet på ham?

Denne gangen var det over hundre planter, og den gode padre ble på stedet og hjalp til, intill alle sammen var kommet i den gode jorden igjen. Da han også fant at han ikke trengte mer mat før neste dag, gikk han tilbake til Torres familien og sa: ?Ta endelig godt vare på de plantene, barna mine!?

De hadde holdt noen knoller av og ga ham dem som hans andel. Han tok dem med tilbake til misjonen og plantet dem der.

Da Pepe var blitt åtte år, hadde de tusen planter, og da han ble ni var det ti tusen planter spredt over hele landsbyen. Nå var det fred og velstand der. Ingen manns hånd ble løftet mot en annen. Selv hønsene, grisene og hundene ble skikkelig behandlet.

Padre Tomas hadde for lenge siden sendt knoller til andre landsbyer og misjoner. Det varte ikke lenge før hele Guatemala regelmessig spiste georgineknoller. Alle visste at milltæret en gang hadde sammensvoret seg mot el Presidente, for å styrte ham. Kansje det en dag ville ha kommet så langt at det virkelig ble gjort. I mellomtiden var det blitt tid til å få i stand et annet komplott som i tur og orden ville styrte den diktatoren som fulgte el Presidente.

Men nå fant plutselig deltakerne i både komplott 1 og nummer 2 at de foretrakk å dyrke georginer i hagene sine. De fant det best å drøfte nye måter å spare penger for skatteyterne. Ja, de sendte soldater ut for å hjelpe borgerne i de fredelige syslene deres. Politikerne holdt oppp med å plyndre staten og å sende penger til utlandet så de kunne leve i sus og dus der når de måtte pakke sammen og dra bort. Det ble til og med bygd fylkesskoler og veier til landet.

Det fantes ikke lenger verken ulykkelige, dovne eller onde mennekser i Guatemala. Hver dag var som en fiesta, da alle nøt livet og dyrket georginer. Daglig ble det brakt haugevis av knoller på torget, så hver byboer kunne få sin andel i mirakelføden. Turister strømmet til landet og kjøpte knoller som de sendte hjem til slekt og venner. Slik som i alle andre hovedsteder hadde det også i Guatemala City vært drevet spionasje og kontraspionasje i ambasadene.

Ingen Norte Americano foretningsmann foretok seg noe som helst uten at en engelskmann snart gjorde et mottrekk. Hinduene passet på muhamedanerne og muhamedanerne voktet på hinduene. Selv Wun Sing Low, kineseren som i tyve år hadde drevet vaskeri, viste seg nå å ha vært en russisk spion som sendte kodemeldinger nedskrevet på skjortene. Alle var fiendlig innstilt mot Sovjet, og dets ambassade syntes den så en fordekt trussel i hver peons øye.

All verdens regjeringer var blitt vant med å få lange rapporter som de kikket litt i mens de gjespet av kjedsomhet. En manns diplomatiske verdi berodde på vekten av de rapportene han sendte og på det antall kriser han kom undervær med. Likevel tok det litt tid før regjeringene ble oppmerksomme på at det sluttet å komme vanlige rapporter fra Guatemala. Nå kom det ikke annet enn bare gode ord og fredelige beretninger fra spionsentralene der. Ingen lot til å tenke ondt om sin neste eller mistenke ham.

Moskva, som alltid er mistroisk på grunn av sitt mindreverdskompleks, var den første hovedstaden som kalte ambasadøren sin hjem. Det ble forlangt en forklaring på de umarxistiske godlynte rapportene om tilstanden i et kapitalistisk land. Man ønsket å vite hvorfor det i mangel av virkelig trøbbel i landet var blitt diktet opp noe.

Ambassadøren hadde tatt med seg en hel del georgineknoller og spiste selv en mengde. Det var blitt konstatert at menneskekroppen kunne lagre opp næring fra knollene gjennom lange tider, og han aktet ikke å ta noen sjanser. Under hele den rutinemessige torturen opprettholdt han sin henrykkelse. Til slutt ble det ingen annen utvei for torturistene enn selv å smake på georginene, så de kunne få håndgripelige beviser på at diplomaten for med løgn og bedrag. Men det førte bare til at torturistene selv ble underkastet samme behandling, fordi de ikke vil drive yrket sitt lenger. I tur og orden spiste så deres inkvisitorer av knollene også videre inntil det ikke ble andre igjen enn selve Politibyrå til å fortsette arbeidet med å bringe demokratiets velsignelser til det arbeidende folk. Men selv dette gikk i stå, for den ene etter den andre av medlemmene, like opp fra lederen i egen person, smakte på knollene og falt fra.

Alt dette tok jo tid og i mellomtiden spiste også mindre mistenksomme ledere for andre nasjoner av georginene. Da det så endelig kom oppriktige ord om fred og godvilje fra Moskva til hele verden, ble de møtt med like oppriktige svar fra det henrykte utland.

Etter tolv års forløp vokste det georginer overalt på jorden, og alle mennesker spiste dem. Beringstredet eskimoen, Kongo pygmeen, aborigneren, den tibetanske yak gjetereren sammen med alle andre ville, halvville og siviliserte folkeslag dyrket med omhu den vidunderlige planten. For første gang i historien var de misirable massene i India og forsultne kineserne virkelig mette hver eneste dag og nøt livet. Fred og fremskritt, godvilje og lykke fantes alle steder på kloden.

Pepe var imellomtiden blitt sytten år og altså for lengst gifteferdig. Det hadde ikke hastet slik med å finne en kone å stifte familie nå da alt var blitt så annerledes. Barna fikk lov til å undra seg ansvaret lengst mulig, men sytten år var like fullt i seneste laget for en ung mann når det gjaldt å ta fatt på å sette barn til verden, så nå var bryllupsdagen kommet til Pepe. På den dagen ville han bli kalt ved sitt fulle navn, Juan Rafael de la Medina Torres. Enda han var så voksen visste han uhyre lite om verden utenfor sin egen landsby. Ja, i virkeligheten kjente han stadig bare stien nedover vulkanen til landsbyen og den som førte oppover der det før vokste mais og bønner, men nå georginer foruten den som gikk fjellet ned til kaffefinc`an. At det hersket velstand og lykke i hans nærhet, visste han også.

Ennå barfot, men kledd i de fineste knebuksene sine, stripet som peppermyntestenger, med rødt skjerf om det smekre livet, sprang han nedover stien til misjonen der Maria ventet og der padre Tomas ville spleise han og henne for livet. Mens han halvt løp og halvt gikk, kom han forbi det stedet der han hadde funnet den første georginen. Det fikk ham til å tenke på guttedagene. Han lo høyt, ranket ryggen og ropte ut i morgen luften: For en tosk jeg var den gangen ! Så lo han og ropte igjen høyt og tydelig: Jeg husker jeg var så vill da at jeg drømte om å erobre hele verden!"

 


 

Når konspirasjonsretorikken rikosjerer og treffer avsenderen

Ole-John Saga sitt bilde.

"Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre." 
Fra boken Praktisk retorikk av Gøran Hægg.

Og herunder så hører jo også hersketeknikker. Veldig mange lar seg skremme eller overbevise av ordene konspirasjonsteori eller konspirasjonsteoretiker. For de som kynisk bruker dem, så er disse ordene et verktøy som i de uninformertes sine øyne er synonymt med at en sak eller et tema ikke har noe med virkeligheten å gjøre og at de som formidler slike saker er dumme. Men går man i dybden på det så viser det seg at flertallet av de som tror at konspirasjonsretorikken er det samme som å ha et trumfkort som knuser all annen argumentasjon og dokumentasjon, de TROR, akkurat som fanatiske religiøse som gjentar et mantra de har har adoptert uten å vite hva det egentlig betyr og hvorfor det brukes. Et eksempel:

Min far har også brukt konspirasjonsretorikken som hersketeknikk mot meg. En gang da jeg sa at det var mye mistenkelig rundt 9/11 så sa han, jammen det der er jo bare konspirasjonsteorier, da sa jeg: "siden du vet at dette er en konspirasjonsteori, så må jo du vite veldig mye om hva den offisielle forklaringen går ut på, og hva konspirasjonsteoriene går ut på. Nå vil jeg gjerne at du deler den kunnskapen med meg. Jeg har god tid, jeg skal sitte her å lytte på det du har å si." Det ble helt stille gitt, han hadde ingenting å si plutselig. På mange områder så er han oppegående, men ikke når det gjelder denne saken, og han brukte heller ikke metoden bevisst, men jeg gjorde han bevisst på at han gjorde det.

De som kynisk bruker konspirasjonsretorikken, altså de som bevisst bruker den som hersketeknikk for å latterliggjøre og få fokuset vekk fra sak slik at de i stedet kan få rettet den mot personer som stiller spørsmål ved saken, de er ikke interessert i oppklare om spørsmålene som blir stilt er riktige eller gale, de er kun interessert i å få dem som stiller spørsmål til å virke upålitelige. Men det som er interessant er at konspirasjonsretorikken ikke lenger har den effekten den hadde, flere og flere ser hva slags hensikt de som bruker den har, slik at når den blir brukt som ammunisjon så rikosjerer den ofte og rammer avsender i stedet for den planlagte mottaker.

Publiserer Antirasistisk Senter fabrikert antisemittisme og rasisme for å legitimere millioner av kroner i statlige donasjoner





Skrevet av:
Lars Rønbeck (leder av Norgespartiet)
Tore B. Krudtaa (sentralstyremedlem i Norgespartiet)

 

På nettsiden til Antirasistisk Senter (ARS) kan man lese dette om stiftelsens formål:

"Antirasistisk Senter er en uavhengig stiftelse som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. Antirasistisk Senters visjon er et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn"

De to siste ordene, "rettferdig samfunn" sier det meste for i et rettferdig samfunn skal det ikke finnes rasisme.

Hva hvis ledelsen og redaksjonen i ARS konstruerer rasisme, eller at ARS bevisst publiserer konstruert antisemittisme på sin nettside? Hvis de gjør det, betyr ikke det at den statsfinansierte stiftelsen bryter med deres eget formål? For det er da alt annet enn rettferdig å tillegge mennesker og et politisk parti, meninger og standpunkter de aldri har gitt uttrykk for.

18. mai 2017 publiserte ARS en artikkel med tittelen Nye partier i konspi-land. Der fremmes det en rekke usanne påstander og grove insinuasjoner for å knytte Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck til rasisme og jødehat. Her skal vi se om ARS har noen legitime grunner til å gjøre det, eller om det faktisk er slik at ARS bevisst publiserer konstruert antisemittisme fra John Færseth.

Innledningsvis kan det være greit å informere at leder og ansvarlig redaktør Rune Berglund Steen ble informert, via en telefonsamtale, om at påstandene til Færseth er grove usannheter.

Svaret til lederen er skuffende og utrolig arrogant. Når Berglund Steen får spørsmål om hvordan de kan få seg til å publisere slike grove usannheter er dette noe av hva han svarer (fra et lydopptak av telefonsamtalen):

"Jeg har ikke tenkt til å svare deg på noe som helst jeg. [...] Så lenge han har skrevet det, så vil jeg anta at det er riktig. Men jeg skal nevne det for han, og hvis noe skal være feil, så vil jeg be han rette det"

Lederen og redaksjonen unnlater deretter å svare på en detaljert epost fra Norgespartiet. Ergo er det liten tvil om at ARS selv går god for de grove usannhetene, og at de foretrekker å la løgnene forbli publisert selv etter at de er informert om de faktiske forhold. ARS er også gjort oppmerksom på at Færseth tidligere er avslørt i grov løgn om Norgespartiet bl.a. via en replikk i Dagbladet.

Når Berglund Steen ble gjort oppmerksom på at stiftelsen faktisk er ansvarlig for det som publiseres på nettstedet, er svaret at artikkelen er skrevet av en ekstern skribent. Men hvor lite ansvar har egentlig redaktør Berglund Steen og resten av redaksjonen for innholdet, all den tid ARS selv sier klart i fra på nettsiden at det de har publisert handler om antisemittisme. Både på forsiden og i den enkelte artikkelen nærmest hyles det mot leseren at det handler om antisemittisme. Det er mao. opplagt at ARS ikke "bare" har publisert meningsytringer fra en ekstern skribent, men at redaksjonen selv har vurdert innholdet og tatt et klart standpunkt til påstandene som fremmes ved å kategorisere artikkelen som ANTISEMITTISME. Slik ser introteksten ut på nettavisen til stiftelsen:

Alvorlighetsgraden og det faktum at dette er fabrikerte påstander for å sverte Norgespartiet og lederen i partiet, gjør at dette fortjener full oppmerksomhet i det offentlige rom. Oss bekjent er det verken etisk forsvarlig, eller lovlig, å publisere konstruert antisemittisme og grove løgner av denne type.

Her er noen av de mest alvorlige påstandene fra John Færseth og ARS om Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck

"Norgespartiet og Alliansen snakker om jødiske eliter"

"Begge har ledere som har kommet med det som kan tolkes som konspiratoriske uttalelser om jøder og deres påståtte maktposisjon i USA og Norge"

"Norgespartiets leder hevder at en jødisk familie kontrollerer samtlige sentralbanker"

"Norgespartiet: «Propagandatall» om holocaust og jøder som «problem»"

Etter å ha varmet opp leserne med påstandene ovenfor, kommer Færseth med det han antakelig mener skal få leserne til å tro på hans forvirrede fremstilling om at dette skal handle om noe antisemittisk:

"På facebooksiden sin har Norgespartiets leder Lars Rønbeck delt en video som forteller at den jødiske Rothschildfamilien kontrollerer sentralbankene i alle land unntatt tre"

og denne:

"En annen video på Rønbecks vegg hevder at det nazistiske folkemordet på seks millioner jøder er et propagandatall som har blitt forsøkt lansert flere ganger gjennom historien, med teksten «Her ser det ut til at historien om 2. verdenskrig må opp til sterk revidering?»"

Den første videoen som Færseth viser til er helt uproblematisk. At flere medlemmer i Rothschild imperiet har hatt og fremdeles har svært mye makt, og at den samme familien har vært innvolvert i mye korrupsjon opp gjennom historien er godt dokumentert. Som et eksempel på hva slags grov korrupsjon mektige Rothschilds er innvolvert i, kan vi vise til at Rothschild imperiet var en av flere mektige grupper i dannelsen av det som misvisende kalles for den amerikanske sentralbanken - The Federal Reserve (Fed). Fed ble opprettet som en direkte følge av en dokumentert konspirasjon utført av flere av de mektigste og rikeste familiene på den tiden. Kort fortalt sørget disse korrupte menneskene for å dra nasjoner inn i bunnløs gjeld ved å legge grunnlaget for dannelsen av Federal Reserve, som igjen førte til at den amerikanske staten setter seg selv i gjeld til private banker. Mer om dette finansielle bedraget, og hvorfor nasjoner ikke bør låne penger av private banker kan man finne her: Det økonomiske bedraget. Videoen Færseth ikke legger ut lenke til er denne: ROTHSCHILD?s MASTER PLAN. Her er den samme videoen på YouTube.

Det er selvfølgelig ikke noe antisemittisme å påstå at Rothschild imperiet manipulerer andre mennesker med makt og penger slik at de oppnår en ønsket effekt. Man kan med rette påstå at det i videoen fremmes en konspirasjonsteori, all den tid påstandene ikke er dokumentert i selve videoen. At påstandene ikke dokumenteres i selve videoen spiller liten rolle. Det er uansett godt dokumentert hva slags kynisk og korrupt maktelite som kritiseres. En påstand om at Rothschild imperiet er innvolvert i invasjoner og krig i land som tidligere ikke har underkastet seg den samme destruktive økonomiske politikken, som bl.a. har bidratt til Rothschilds enorme rikdom, kan være korrekt eller feil. Det er uansett ikke antisemittisme.

Her er noen ytringer fra tidligere maktpersoner i Rothschild imperiet:

"Let me issue and control a nation?s money and I care not who writes the laws."
Mayer Amschel Bauer Rothschild, 1744 -1812

"I care not what puppet is placed upon the throne of England to rule the Empire on which the sun never sets. The man that controls Britain?s money supply controls the British Empire, and I control the British money supply."
Baron Nathan Mayer de Rothschild, 1840 - 1915

I forhold til de siste påstandene som Færseth fremmer ovenfor kommer han med en grov løgn om innholdet i denne videoen: SIX MILLION JEWS 1915-1938. Påstanden til Færseth er at det påstås følgende i videoen:

"at det nazistiske folkemordet på seks millioner jøder er et propagandatall som har blitt forsøkt lansert flere ganger gjennom historien".

Men er den påstanden korrekt? Faktum er at verken 2. verdenskrig, eller en påstand om noe nazistisk folkemord på 6 millioner jøder under 2. verdenskrig, er nevnt i videoen. Det som dokumenteres er at det mange ganger i perioden 1915 til 1938 er publisert artikler i flere aviser, hvor det i disse artiklene nevnes tallet 6 millioner jøder eller holocaust, og hvor man bl.a. benytter følgende beskrivelser om disse 6 millioner jødene: "European holocaust", "completely exterminated", "unbelievable poverty, starvation and disease", "facing extermination by massacre", "ace starvation, and even worse", "slowly dying of starvation, all hope gone" (fotnote 1).

Videoen dokumenterer bl.a. at tallet "6 millioner jøder" og begrepet holocaust ble benyttet før 2. verdenskrig startet, i den hensikt å samle inn store pengesummer for å angivelig hjelpe jøder i nød. Hvis tallet 6 millioner jøder er benyttet som propagandatall, så er det mao. jødene selv som har gjort det (eller mer sannsynlig av de som arbeidet for den sionistiske agenda). Hvorfor Færseth fremstiller det slik at innholdet i videoen har noe med antisemittisme å gjøre, har nok sin årsak i at Færseth har et svært underlig forhold til fakta, og at han ofte vrir på sannheten for å få den til å passe hans politiske agenda. En agenda som svært ofte handler om å fremstille politiske motstandere som antisemitter og rasister i den hensikt å skade deres omdømme.

Det at Færseth påstår at Norgespartiet har omtalt eller på andre måter insinuert: "jøder som et problem", er igjen en påstand Færseth konstruerer ut fra sitt eget konpiratoriske tankegods. Det er mao. ikke noe i veien med fantasien til skribenten, men hva skal vi egentlig med skribenter og såkalte medievitere som ikke klarer å skille mellom egne vrangforestillinger og virkeligheten?

Færseth og ARS publiserer også noen andre påstander som via ytterligere stråmannsargumentasjon skal få leseren i den rette hat-stemningen, og en stemning som etter alt og dømme skal medføre at påstandene ovenfor slukes med søkke og snøre:

"Partiet hadde i flere år boken «Frimureriet og de skjulte makteliter» av Erik Rudstrøm liggende ute i scannet format. Her kan man blant annet lese at Arbeiderpartiet baserer seg på instruksjoner gitt i Sions Vises Protokoller, at jøder kontrollerer verden gjennom frimurerlosjene og at det selges narkotika fra synagogene. Folk som stiller spørsmålstegn ved holocaust skal ha blitt drept."

For det første kan vi greit klargjøre at boka til Rudstrøm er svært interessant og at flest mulig burde lese den. Der er det avslørt mye korrupsjon i regi av norske politikere, bl.a. fra sentrale politikere i Arbeiderpartiet. Ellers kan vi nøye oss med å bemerke at Færseth er en ekspert til å vri på påstander fra andre i den hensikt å sette meningsmotsanderen i et dårlig lys. Og som vi har nevnt innledningsvis kvier heller ikke Færseth seg for å dra noen skikkelige løgner hvis han mener at det kan styrke hans politiske agenda. I stedet for å vise til konkrete tekster fra Rudstrøm, velger Færseth å publisere egne vrangforestillinger om noe av innholdet i boka.

Vi ser det ikke som vår oppgave å finlese 100-vis av sider for å kontrollere påstandene til Færseth, men vi kan se nærmere på denne påstanden:

"at det selges narkotika fra synagogene"

Det er vanskelig å forstå Færseths påstand annerledes enn at han mener at Rudstrøm har påstått at "jødene selger narkotika fra synagogene", at en slik påstand er feil og at det derfor blir en slags dokumentasjon på at Rudstrøm bevisst planter usanne påstander om jødene. Men hva var det Rudstrøm egentlig skrev? Det kan man lese i Frimureriet og de skjulte makteliter, Bind 2, side 303 (februar 2005 utgivelsen):

"Jøder hvitvasker narkotikapenger
Rabbi Yoseph Crozer tilsto at han hvitvasket narkotikapenger:
"Hver dag tar jeg $ 300 000 fra 47th Street på Manhattan, bringer det til synagogen, gir en kvittering, og får en provisjon."
Crozer fortalte denne historie til en jøde som viste seg å være en agent for DEA. En måned senere i februar 1990 ble Crozer arrestert på vei fra 47th Street til Brooklyn. Politiet fant bønnebøker, fire pass og $ 280 000 i kontanter i bagasjerommet hans. Han var på vei til Hessed Ve Tzadaka? ("Mercy and Charity") synagogen i Brooklyn.
Det er viktig å oppdage at en synagoge deltar i hvitvasking av narko-penger".

Rudstrøm har i Bind 2 viet 14 sider til narkotika-problemet. Det er mulig Færseth og ARS mener det er problematisk at Rudstrøm setter søkelys på mennesker som er involvert i distribusjon, salg og hvitvasking av penger hvis disse er jøder. Men det er nå engang slik at mange fremdeles mener at mennesker som er innvolvert i kriminalitet knyttet til narkotika - at disse avsløres og straffes. De som definitivt bør straffes er de som organiserer denne kriminelle virsomheten og de som hvitvasker pengene til kjeltringpakket, uavhengig om det er jøder, muslimer, kristne, ateister, eller andre som måtte være ansvarlig. Rudstrøm hevder mao. ikke at "det selges narkotika fra synagogene", men han påstår bl.a. følgende: "Jøder hvitvasker narkotikapenger" og han viser til at flere jøder har hvitvasket narkotikapenger via en synagoge, ved å vise til et konkret eksempel hvor DEA (Drug Enforcement Administration) har avslørt den kriminelle aktiviteten.

Hvis man skal ta retorikken til Færseth og ARS på alvor betyr det vel nå at DEA er en gjeng med rasister som kan få seg til å avsløre at noen jøder har hvitvasket narkotikapenger. Følger man sporet til den mindre begavede gravejournalisten Færseth videre, blir det også klart at Rudstrøm, Norgespartiet og alle andre som har lest boka til Rudstrøm blir medskyldige. Men for de som klarer å forholde seg til fakta, blir det klart at sporet til Færseth kun er basert på en ondskapsfull stråmannsargumentasjon og uansvarlige insinuasjoner hvor målet er å sverte politiske motstandere.

Når Rudstrøm setter søkelyset på Frimureriet eller andre typer organisasjoner med en agenda som ikke tjener menneskeheten, som f.eks. Europabevegelsen, Bilderberg-gruppen, Council on Foreign Relations eller Trilateral Commission, avslører det at forfatteren har forstått hva slags innflytelse disse grupperingene har over mange politikere, og med det trolig også mange lands regjeringer. Norges uansvarlige, grunnlovs- og folkerettsstridige terror-bombing av det libyske folk (se Anmeldelse av Jonas Gahr Støre for krigsovergrep, og Stoltenberg og Støre brøt grunnloven) er en god indikasjon på at den norske politiske og juridiske elite har sin lojalitet helt andre steder enn til nasjonen Norge, det norske folk, grunnloven og folkeretten.

Det er dessverre ikke første gang ansatte i ARS fremmer konstruert antisemittisme

En av Antirasistisk Senters såkalte eksperter på ekstremisme, Shoaib Sultan, har bl.a. under ed i en norsk tingrett fremmet konstruert antisemittisme. I den rettssaken var Sultan kalt inn som et ekspertvitne for et beryktet nett-troll som var saksøkt for grove ærekrenkelser hvor motparten bl.a. var anklaget av nett-trollet for "å være antisemitt", for å ha "fremmet antisemittisme" og for å være "en høyreekstrem", helt uten grunnlag. Det som er spesielt med Shoaib Sultans påstander er at hans vitneutsagn kan ha bidratt til å felle motparten, dette til tross for at Sultan ikke på et eneste punkt kunne vise til noen konkrete eksempler som underbygget påstandene. Her er noen eksempler på hva eksperten Sultan får seg til å påstå under ed i tingretten (utdrag fra en transkripsjon fra et lydopptak):

"Ehhh, jeg pleier å si at i i de fleste konspirasjonsteoriene, selv om de ikke starter med antisemittisme, går du langt nok bak, så havner du hos, ehhh, med, med med jødene som, som den skyldige part. Sånn at nesten alle konspirasjonsteoriene er antisemittistiske, om ikke helt fra begynnelsen av så, i hvertfall litt lenger utpå. Ehhh, og og og, Bilderberg, altså, de fleste av de som skriver om dette havner før eller siden, senere, hos ehhh, ehhh, hos jødene som ehhh, som den skyldige part."

I etterkant er det svært enkelt å bevise at påstandene til Sultan ikke har noen gyldighet og at de er irrasjonelle og selvmotsigende. At Sultan og hans arbeidsgiver v/lederen Rune Berglund Steen i etterkant nekter å utlevere hva Sultan legger til grunn for disse og andre svært alvorlige anklager, eller at de lar vær å komme med en uforbeholden unnskyldning om at påstandene til Sultan i tingretten var grunnløse, vitner om at Sultan og ledelsen i ARS er alt annet enn rettferdige. Ledelsen i ARS er informert om Sultans irrasjonelle ytringer i tingretten, men samtlige i ledelsen i ARS velger allikevel å la vær å uttale seg. Og med det kan det unektelig virke som at samtlige i ledelsen i ARS stiller seg bak svært uansvarlige ytringer fra Sultan. Hva Sultan sa i tingretten kan leses i sin helhet her: Justismordet og rettsfarsen.

En stiftelse som skal bekjempe rasisme fabrikerer rasisme

Det er oppsiktsvekkende at ARS publiserer en slik ondskapsfull stråmannsargumentasjon hvor man bevisst sprer usanne påstander om at noen skal ha ytret seg antisemittisk og/eller lenket til noe antisemittisk, når det er så opplagt at det er grove løgner. At lederen Rune Berglund Steen og resten av redaksjonen i ARS fremedeles lar makkverket være publisert, selv etter at disse er informert om at påstandene ikke har rot i virkeligheten, betyr at det er grunnlag for å stille spørsmål ved hva som er det egentlige formålet med Antirasistisk Senter.

Hvorfor brunskvetter ARS en person som har sett og og delt en video, som bl.a. avslører at det før 2. verdenskrig ble påstått at 6 millioner jøder ble utsatt for holocaust og at 6 millioner jøder før 2. verdenskrig ble fullstendig utryddet? Dette er noe undertegnede aldri har lært på skolen eller lest i landets riksaviser. Men det er nå dokumentert at slike og tilsvarende påstander ble publisert i en rekke aviser før 2. verdenskrig.

Lederen i Norgespartiet fant opplysningene så interessante at han mente det var grunnlag for å spre videoen på facebook. I ledelsen og i redaksjonen i ARS, og i Færseths hode, er dette av en slik karakter at det fortjener stempelet antisemittisme. Men uansett hvor mye Færseth, Berglund Steen og de andre konspiratørene i ARS måtte fremme slike og tilsvarende grunnløse anklager forblir de grunnløse anklager.

Så alvorlige er disse anklagene fra ARS at det er grunnlag for å stille spørsmål om ARS er en stiftelse som blir brukt i en politisk maktkamp, og hvor et av målene til ARS er å skape et inntrykk i det offentlige rom at jødehatet er sterkt. Hvis det er slik at det er så sterkt jødehat, hvorfor kan ikke da ARS forholde seg til og avdekke det ekte jødehatet? Hvorfor risikerer de sin egen troverdighet ved å fremme så irrasjonelle og ondskapsfulle påstander som de gjør i denne sammenhengen, hvor det er helt opplagt at påstandene om antisemittisme er grove løgner?

Kan det være at Antirasistisk senter også i andre sammenhenger har diktet opp rasisme og antisemittisme? Vi har ikke gransket påstander stiftelsen har fremmet om andre mennesker og grupperinger. Men det er liten tvil om at dersom de som donerer millioner av kroner til ARS skal fortsette med det, bør de også overbevises om at det er mye rasisme der ute. Sett i lys av at det er så enkelt å avsløre falskneriet til ARS, at de måtte vite at det de publiserte var grove løgner er det høyst legitimt å spekulere i om ARS ofte dikter opp rasisme og antisemittisme. Denne type falskneri kan jo utvilsomt resultere i store donasjoner, som igjen kan benyttes til enda flere fabrikasjoner. Ser man på dette med store nok moralske skylapper, kan det nok for korrupte mennesker virke som en en grei forretningsmodell.

Konklusjon

I Norge er rasisme straffbart. Antisemittisme er en form for rasisme. Hva skal man da si om mennesker som jobber i en stiftelse som har som formål å bekjempe rasisme og fremme rettferdighet at toppledelsen og redaksjonen i den samme stiftelsen publiserer og legitimerer konstruerte påstander som igjen benyttes for å urettmessig kople Lars Rønbeck og Norgespartiet til antisemittisme og rasisme?

Det er ikke utenkelig at Færseths nære tilknytning til og medlemskap i frimureriet er en medvirkende årsak til hans oppførsel. Det ligger i kortene at en frimurer ikke setter pris på at man sprer informasjon om Rudstrøms bøker om Frimureriet og de skjulte makteliter. De færreste er klar over at Færseth er medlem av frimurersekten Ordo Templi Orientis. Et medlemskap i en frimurersekt med mottoet "Gjør hva du vil skal være hele Loven", kanskje kombinert med en dårlig oppdragelse kan muligens forklare Færseths oppførsel i det offentlige rom. Når man tar i betraktning hvor ofte Færseth fremmer grove ærekrenkelser og desinformasjon i det offentlige rom, er det slett ikke umulig at han er en av disse journalistene som Udo Ulfkotte beskriver i boka Journalists for hire: How the CIA Buys the News. I boka og en rekke foredrag og intervjuer, har den tyske journalisten beskrevet hvordan han fikk publisert bl.a. ferdigskrevne artikler fra etterretningen, bl.a. CIA og German Secret Service i den hensikt å forme folks oppfatninger om ulike temaer.

John Færseth er det vel neppe noen som klarer å temme, spesielt ikke når flere av landets sentrale redaksjoner ukritisk publiserer og legitimerer Færseths ondskapsfulle retorikk. Men skal man akseptere en slik bøllete oppførsel av en stiftelse som skryter av å arbeide for å bekjempe rasisme og jobbe for rettferdighet når det er så tydelig at de konstruerer antisemittisme og er alt annet enn rettferdige?

Antirasistisk Senter mottar årlige overføringer fra den norske statskassa på 2-3 millioner kroner. Hvor mye mer de "ansvarlige" konspiratørene suger ut av statskassa på årlig basis, i form av donasjoner gitt direkte til ulike prosjekter, vites ikke. Men at det kan dreie seg om flere millioner pr. år er ikke utenkelig.

14. september i år skrev Berglund Steen dette i Morgenbladet:

"Hva gjelder politiske og retoriske læremestere, foretrekker jeg Cicero. Der i gården handlet det mer om å fremme klokskap og dyd"

Det er mao. liten tvil om at Berglund Steen og flere andre i ARS har en lang vei å gå før de nærmer seg noe som kan minne om klokskap og dyd. Slik vi ser det har organisert ondskap, korrupsjon (fotnote 2), og en konspirasjon av denne type ikke noe med klokskap og dyd å gjøre.

Undertegnede og Norgespartiet arbeider for å innføre direktedemokrati som en politisk grunnplatform i Norge. Det betyr at folket bestemmer fra sak til sak, lokalt, regionalt og nasjonalt via juridisk bindende folkeavstemninger. I dag bestemmer kun en liten finansiell, politisk og juridisk elite hvor stemmeberettigede hvert 2. år misvisende blir fortalt at de har innflytelse ved å stemme kandidater inn i noe som best kan beskrives som et partidiktatur. Vi ser frem til den tiden hvor norske innbyggere kan nyte godt av et ekte demokrati og et mer rettferdig samfunn.

Nye innspill i saken

Saken ovenfor ble opprinnelig publisert på Dagsavisen.no/nyemeninger lørdag den 23.09.2017. I to dager ble den delt så mye der at den havnet på 3. plass over mest delte innlegg. Deretter ble saken fjernet av en i Dagsavisen Søndag kveld. Mandag bestemte de seg for å fjerne den helt, etter å ha vurdert innholdet. Her er noe av det Bente Rognan Gravklev viser til som begrunnelse:

"Illustrasjonen av Rune Bergglund Steen, samt karakteristikker av han, ARS og Færseth gjør at jeg ikke ønsker å ha dette innlegget på vår nettside, som vi har redaktøransvaret forKonflikten dere har med ARS grunnet saken de har publisert bør dere ta videre med dem. Det er ikke slik at Dagsavisens debattside skal brukes som arena for dette, når deres tekst ikke gir våre lesere annet enn en rekke påstander om ARS og deres motiver". 

Og med det blir det klart at ekte gravejournalistikk ikke er av interesse for redaksjonen i Dagsavisen. Det ser unektelig også ut som at redaksjonen i Dagsavisen ikke evner å se at dette handler om langt mer enn "bare" en personkonflikt.

Etter at saken ble publisert på Dagsavisen er vi også blitt kjent med diverse donasjoner gitt til Antirasistisk senter, i tillegg til den direkte statlige støtten. Et relevant spørsmål i forhold til det som avsløres her, er om de som donerer hundretusener og millioner av kroner til denne stiftelsen, om disse er kjent med at flere i stiftelsen aktivt deltar i det som på godt norsk kalles for å fabrikere påstander om antisemittisme?

I juni 2017 spurte vi ARS hvor mye de fikk i støtte pr. år, og hvem de fikk denne støtten fra. Det eneste vi fikk informasjon om per telefon var at ARS mottar penger til følgende:
a) Årlig økonomisk støtte til ARS, som ikke er øremerket spesielle prosjekter. b) Økonomisk støtte til ARS som er øremerket spesielle prosjekter.

Deretter ble det sendt en epost til ARS hvor vi ba om konkret informasjon om donorer og størrelser for beløpene. Noe ARS valgte å ikke svare på. Men vhja. en innsynsbegjæring til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og litt søking på Internet blir det klart at ARS mottar store summer hvert år til det de hevder er bekjempelse av rasisme og diskriminering i Norge. Antakeligvis er dette bare toppen av isfjellet (send gjerne informasjon til Norgespartiet, dersom du har ytterligere informasjon som er relevant til denne saken):

  • Millionbeløp fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I årene 2014, 2015 og 2016 mottok Antirasistisk Senter årlig kr. 2 175 000 fra IMDi. Det var kun de årene det ble krevet informasjon fra. Her er noen av vilkårene for de årlige tilskuddene:
    "Den årlige driftstøtten skal dekke aktiviteter og tiltak som inngår i en årsplan, driftsutgifter, årsmøter/medlemsmøter og lønnet kontorarbeid. Aktiviteter og prosjekter utover kjerneaktivitetene bør finansieres over andre tilskuddsordninger."
  • Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbundbestemte i 2016 at Antirasistisk Senter skulle få ytterligere økonomisk bistand, med kr. 55 000 i årlig støtte i perioden 2016 - 2019. Der hvor saken omtales, Videreføring av støtten, kan man bl.a. lese følgende: "Antirasistisk Senter får ingen støtte fra myndighetene, slik at støtte fra alle forbundene er av stor betydning".
  • Kulturrådet donerer kr. 1 300 000 til Antirasistisk Senter i 2016. Lederen Rune Berglund Steen har en årslønn på kr. 630 000. De mottar millioner av offentlig støtte og belønnes med kjempelønn.
  • Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund gir kr. 100 000 til Antirasistisk Senter over en fireårs periode. På nettsiden til Postkom kan man bl.a. lese følgende: Vil bekjempe høyreekstremisme:
    "Postkom har inngått avtale med Antirasistisk Senter for å bekjempe høyreekstreme holdninger og krefter i det norske samfunnet. Avtalen innebærer en årlig økonomisk støtte til Antirasistisk Senter på 25.000 kroner i fire år, til sammen 100.000 kroner" I en telefonsamtale med Odd Christian Øverland fra Postkom kommer det frem at avtalen gjelder for årene 2016 til 2019.
  • Antirasistisk Senter på aksjemarkedet. Er det etisk forsvarlig at en stiftelse som mottar millioner av kroner (bl.a. direkte og indirekte fra skattebetalerne), for å bekjempe rasisme og diskriminering at den samme stiftelsen investerer i aksjer, i tillegg til høye lønninger til ansatte? Mer om den saken her: Antirasistisk Senter på Aksjemarkedet:
    "I Klassekampen kommer det frem at Antirasistisk senter (ARS) og også Utviklingsfondet, der ARS nylig avgåtte leder, Kari Helene Partapuoli, nå er ansatt som daglig leder,investerer i aksjer..."

At det er god butikk å bekjempe rasisme og diskriminering er det liten tvil om. I følge proff.no hvor det vises en oversikt over bl.a. driftsinntektene i 2016 for Antirasistisk Senter, fremgår det at stiftelsen dro inn over 11 millioner det året.

Fotnoter

1) Er det noe antisemittisk i YouTube videoen Færseth viser til, eller var det grov løgn fra Færseth og redaksjonen og ledelsen i Antirasistisk Senter?

Hva ble egentlig fremmet av relevante påstander i disse 10 avisartiklene som det vises til i denne videoen på YouTube? En YouTube video som overhodet ikke inneholder noe antisemittisk, men som allikevel John Færseth og Antirasistisk Senter benytter for å antisemitt-stemple Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck: SIX MILLION JEWS 1915-1938

1. The Sun (New York), 6. juni 1915 under tittelen: "Horrors Worse Than Kishineff Charged Aganist Russia Today", "Six million Jews, one-half of the Jewish people throughout the world, are being persecuted, hunded, humiliated, tortured, starved. Thousands of them have been slaughtered. Hundreds of thousands of Jews, old men, women and children, are beeing driven mercilessly from town to town, driven by the Government, attacked by the troops of their own country, plundered and outraged." [...] "Dear Brethren, have mercy on the six million Jews in Russia and take our part! Ask the Russian Ministers why we are being tortured so mercilessly. Our children are slaughtered in the Russian army."

2. The New York Times, 18. oktober 1918 under tittelen: "$ 1,000,000,000 FUND TO REBUILD JEWRY?", "Six Million Souls Will Need Help to Resume Normal Life When War Is Ended., "6,000,000 Jews Need Help"

3. The New York Times, 8. september 1919 under tittelen: "UKRANIAN JEWS AIM TO STOP POGROMS", "Mass Meeting Hears That 127,000 Jews Have Been Killed and 6,000,000 Are in Peril., [...] "This fact that the population of 6,000,000 souls in Ukrainia and in Polan have received notice through action and by word that they are going to be completely exterminated" this fact stands before the whole world as the paramount issue of the present day"

4. The New York Times, 12 november 1919 under tittelen: "TELLS SAD PLIGHT OF JEWS", "The successive blows of contending armies have all but broken the back of European Jewry," he said, "and have reduced to tragically unbelievable poverty, starvation and disease about 6,000,000 souls, or half the Jewish population of the earth"

5. THE ATLANTA CONSTITUTION, 23 februar 1920 under tittelen: "$50,000 RAISED IN CITY TO SAVE SUFFERING JEWS", "He called upon the Atlanta Jews to arise to the occation, and to contribute to the emergency fund in order that the lives of six million of Jewish people may be saved. Mr. Rusland briefly pictured the conditions that prevail in the European countries in which the Jews are oppressed", "He drew a graphic picture of the 6,000,000 Jews who live in eastern Europe and Palestine and reviewed the persecution they have undergone, not only in the last four years, but for almost a century"

6. The New York Times, 7. mai 1920 under tittelen: "JEWISH WAR AID GETS $100,000 GIFT", "The fund for Jewish war sufferers in Central and Eastern Europe, where six millions face horrifying conditions of famine, disease and death, was enriched yesterday by a contribution of $100,000 from Natan Straus"

7. The New York Times, 20. juli 1921 under tittelen: "BEGS AMERICA SAVE 6,000,000 IN RUSSIA", "Massacre Threatens All Jews as Soviet Power Wanes, Declares Kreinin, Coming Here for Aid.", "Russias 6,000,000 Jews are facing extermination by massacre. As the famine is spreading, the counter-revolutionary movement is gaining and the Soviets control is waning.This statement is borne out by official documents presented to the Berlin Government, which show that numerous pogroms are raging in al parts of Russia and the Ukraine"

8. The Gazette (Montreal), 29. desember 1931 under tittelen: "SIX MILLION JEWS FACE STARVATION", "Six million Jews in Eastern Europe face starvation, and even worse, during the coming winter. If additional funds are not collected by theAmerican Joint Distribution Committee to meet an estimated budget of $2,500,000 unprecedented havoc and misery will rule to the everlasting shame of humanity at large"

9. The New York Times, 31. mai 1936 under tittelen: "AMERICANS APPEAL FOR JEWISH REFUGE", "The petition, in expressing the opinion of enlightened Christian leadership in the United States, favoring a larger Jewish immigration into Palestine, stressed the intoleranble sufferings of the millions of Jews in the European holocaust.", "Great Britain has it within her power to throw open the gates of Palestine and let in the victimized and persecuted Jews escaping from the European holocaust"

10. The New York Times, 23. februar 1938 under tittelen: "JEWISH TEACHERS CHIDED BY ISAACS",  "Jewish Tragedy" Pictured A depressing picture of 6,000,000 Jews in Central Europe deprived of protection or economic opportunities, slowly dying of starvation, all hope gone, was presented to the teachers by Jacob Tarshis, known to his radio audience as The Lamplighter. Mr. Tarshis represented the American Jewish Joint Distribution Committee. The "Jewish tragedy" started when Hitler came into power in 1933, Mr. Tarshis declared. Now anti-Semitism has spread to thirteen European nations, and threatensthe very existence of millions of Jews, he said. "The Jewish people are facing the greatest tragedy of history"

2) Hva er korrupsjon?

På nettsiden til Norad kan vi lese hva korrupsjon egentlig handler om:

"Hva er korrupsjon?
I ordets opprinnelige latinske betydning er en korrupt person en som mangler integritet. Korrupsjon har altså å gjøre med uetisk oppførsel"

 

 

Realistiske fremstillinger av psykopater og narsissister, en filmliste



Dette er  bare en foreløpig kladd.

Brazil

1984

Notes of a scandal

Pacific heights - Michael Keaton

The Gift - Jason Bateman

Gone girl - Ben Affleck

Blue velvet

Cape fear

Seven

Clockwork orange


The One 2001 - Josh Hartnett, Julia Stiles

Bad teacher 2011 - Cameron Diaz. Filmen handler om skolelæreren Elizabeth Halsey  som drikker og ruser seg, og jakter på en velstående mann å gifte seg med, så hun kan kutte ut lærerjobben. Da hennes forlovede kvitter seg med henne, iverksetter hun en plan for å sjarmere i senk den rike lærervikaren Scott Delacorte ), men får konkurranse av den overenergiske kollegaen Amy Squirrel. Når hun i tillegg må avvise tilnærmelsene fra gymlæreren Russell Gettis, ender følgene av hennes helsprø, vanvittige intriger opp med å gi både elever, kolleger og henne selv en lekse verken hun eller du som ser filmen, vil glemme. -    https://www.youtube.com/watch?v=sxF-adi0Vjk


Korporal John McB (The Beguiled) 1971 - Clint Eastwood: Filmen  handler om at nordstatsoldaten Eastwood blir reddet av kostskolejente i tenårene der han forårsaker intriger og sjalusi hos internat-elever. https://www.youtube.com/watch?v=n47_BZ2pj5U 

The good son 1993 - Elijah Wood, Macaulay Culkin: Mark sliter med selvbebreidelse etter morens død. Hans far blir nødt til å dra på forretningsreise rett etter begravelsen og må overlate Mark til sin brors familie. Mark blir fort venner med sitt søskenbarn Henry (Macaulay Culkin), men oppdager etter hvert at Henry ikke er helt god. Faktisk mer i retning av ond. https://www.youtube.com/watch?v=pP4P-VgcM4s

Sønner 2007 - https://www.youtube.com/watch?v=Famr8GUpvLs

Het puls (Body Heat) 1981 - William Hurt, Kathleen Turner: En ung advokat  i Florida tenner på en ung, gift kvinne og de innleder derfor et forhold. Etter hvert bestemmer de seg for å drepe mannen hennes slik at hun kan arve formuen hans og leve lykkelig resten av livet. Men planen går ikke helt som de har tenkt seg, og etter hvert blir det klart at noen driver et dobbeltspill. https://www.youtube.com/watch?v=Wz-Pf9_SKeI

En ganske snill mann 2010 - https://www.youtube.com/watch?v=7VYv3aKJY70

An officer and a gentleman 1982 - https://www.youtube.com/watch?v=6RGvQmslio0

 

Blue desert 1991 - https://www.youtube.com/watch?v=J4-37TNMNdg

10 to midnight 1983 - https://www.youtube.com/watch?v=NKQfqfr4A74

In her skin (Missing) 2009 - Guy Pearce -  https://www.youtube.com/watch?v=moqWW9plOtQ

Dale Midkiff som ektemann og fullblods psykopat i A cry for help - Full movie - https://www.youtube.com/watch?time_continue=8&v=qadwwsj5yuY

Robert Mitchum spiller psykopat https://www.youtube.com/watch?v=lej6ZDMieD4

Clint Eastwood som fullblods psykopat i Dirty Harry - https://www.youtube.com/watch?time_continue=4&v=HjBNldYiUmg

Farrah Fawcett som psykopatisk mor som dreper i Small sacrifices - https://www.youtube.com/watch?v=G5aO5GdeQEA

Joe Pesci som fullblods psykopat i Mafiabrødre - https://www.youtube.com/watch?v=qo5jJpHtI1Y

Mery Streep som fullblods narsissist i The Dewil Wears Prada - https://www.youtube.com/watch?v=XTDSwAxlNhc 

 

Michael Madsen som fullblods psykopat i Reservoir dogs - https://www.youtube.com/watch?v=vayksn4Y93A

Swimfan 2002 - https://www.youtube.com/watch?v=W-RGVruG7Y0

Charlize Theron spiller psykopat i Monster - https://www.youtube.com/watch?v=vq70brIQP40

Rachel McAdams spiller narsissist i Mean girls - https://www.youtube.com/watch?v=KAOmTMCtGkI

August Osage County 2013 - Meryl Streep, Julia Roberts - https://www.youtube.com/watch?v=9Hd_uO72h1s

Mommie dearest 1981 - Å vokse opp med en narsissistisk mor - https://www.youtube.com/watch?v=EliGqYkFUyY

Nicole Kidman som manipulerende psykopat - To die for 1995 - https://www.youtube.com/watch?v=aznTvzx76u0

Mary Tyler Moore som narsissistisk mor i Ordinary people, en rolle hun vant Oscar for - https://www.youtube.com/watch?v=UZYHe8IAlto

Bette Davis som narsissistisk søster i What Ever Happened To Baby Jane - https://www.youtube.com/watch?v=3qFYjkFCxiE

Moren til Precious har rollen som narsissisten i filmen Precious - https://www.youtube.com/watch?time_continue=3&v=06ZF3zw1gHs- Finnes på Netflix

Elizabeth Montgomery som narsissistisk mor og Dale Midkiff som den voksne gullungen i Sins of the mother - Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=xMnceyT8PtE

Charlize Theron spiller narsissist i Young adult - https://www.youtube.com/watch?v=okfAW8OztkI - Finnes på Netflix

The bad seed - når et barn er psykopat - https://www.youtube.com/watch?v=ooy8HTb8izw

Needfull things - Hvordan en psykopat (djevelen selv) konstruerer splitt og hersk situasjoner for å få kontroll over andre menneskers liv og et lite lokalt samfunn - https://www.youtube.com/watch?v=hKCJxsO1jt8

Savage Messiah - Hvordan en psykopat skaper og får kontroll over en sekt - https://www.youtube.com/watch?time_continue=3&v=ERX1ImACfvQ

Misery - Kathy Bates som tvers i gjennom steike gal psykopat - https://www.youtube.com/watch?v=ptpaEntid74

Street smart 1987 - https://www.youtube.com/watch?v=CBP4TjE5U8Q - Morgan Freeman i rollen som psykopatisk hallik

This boy`s life 1993 - Robert De Niro som Leonardo Di Caprio sin onde stefar - https://www.youtube.com/watch?v=P28qmkCrNSM

The Girl on the Train - (2016) - Emily Blunt som offer for en psykopat - https://www.youtube.com/watch?v=l5_Iiu_uWI8

The Crucible med Daniel Day Lewis og Wiona Ryder der Wiona Ryder spiller en ond psykopatisk kvinne i heksebrenningens tid - Kan sees her med engelsk text https://gomovies.pet/film/the-crucible-6117/watching.html?

Riphagen - Nederlandsk film som handler om nederlenderen Andries Riphagen som drev med pengeutpressing mot jøder under andre verdenskrig og som var ansvarlig for hundrevis av dødsfall. Den beste filmen jeg har sett der noen spiller psykopat. Du finner den på Netflix.

Diary of a wimpy kid - https://www.youtube.com/watch?v=r7PLDbPPL7w

 

At close range 1986 - https://www.youtube.com/watch?v=W84Jji0FyDk

 

The executioners song 1982 - Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=oD_wxyTHJ2I

 

Malice 1993 - https://www.youtube.com/watch?v=PKEE-fS9WrU

 

An officer and a gentleman 1982 - https://www.youtube.com/watch?v=6RGvQmslio0

 

To catch a killer 1992 - Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=hgiLyNt8S60

 

The green mile 1999 - https://www.youtube.com/watch?v=ctRK-4Vt7dA

 

The Lovely bones 2009 - https://www.youtube.com/watch?v=PTZYYtUJpak

 

Jagged edge 1985 - https://www.youtube.com/watch?v=ZnQa0AI10ic

 

Benny`s video 1992 - https://www.youtube.com/watch?v=tSgczip8aOQ

 

The dead zone 1983 - https://www.youtube.com/watch?v=CuTeRM_8egk

 

Heavenly creatures 1994 - https://www.youtube.com/watch?v=0_KzpSS6wYg

 

Enough 2002 - https://www.youtube.com/watch?v=pIeZuo7Fc6Y

 

Open season 1974 - https://www.youtube.com/watch?v=9KHnSVYQnmc

 

Right to kill 1985 - https://www.youtube.com/watch?v=lYj4JUdEmC8

 

White Oleander 2003 - https://www.youtube.com/watch?v=Qxq5P_t4uF8 - 

 

Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=i-PpLxeL0qk
 

A Woman Scorned: The Betty Broderick Story 1992 -  Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=Aw3RuzZGbjI
 

Fatal attraction 1987 - https://www.youtube.com/watch?v=e3oF8Po4qWc

 

Jennifer Jason Leigh som psykopatisk stalker - Single white female 1992 - https://www.youtube.com/watch?v=m2g3mFHATE8

 

Sleeping with the enemy 1991 - https://www.youtube.com/watch?v=6w-68kXgr_E

 

Wall street 1987 - https://www.youtube.com/watch?v=FCctqbRrsBQ

 

August Osage County - 2013 - https://www.youtube.com/watch?v=9Hd_uO72h1s

 

American psycho - https://www.youtube.com/watch?v=2GIsExb5jJU

 

The Dewil Wears Prada - https://www.youtube.com/watch?v=XTDSwAxlNhc 

 

Independence day 1983 - https://www.youtube.com/watch?v=q_IL9Ko-gbo

 

The Little Foxes - https://www.youtube.com/watch?time_continue=5&v=_JppRH3Cccs

 

Dirty Harry - https://www.youtube.com/watch?time_continue=4&v=HjBNldYiUmg

 

The Burning Bed - Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=fVp9NIToObc

 

The Deliberate Killer - https://www.youtube.com/watch?v=XViQr-X0xzs

 

Small sacrifices - https://www.youtube.com/watch?v=G5aO5GdeQEA

 

Mafiabrødre - https://www.youtube.com/watch?v=qo5jJpHtI1Y

 

The hand that rocks the cradle - https://www.youtube.com/watch?v=PKdoNXN1UyE

 

Training day - https://www.youtube.com/watch?v=DXPJqRtkDP0

 

A face in the crowd (full movie) 1957 - Elia Kazans film om Lonesome Rodney, en TV-stjerne som lanseres av Marcia Jeffries og får en farlig makt, men Marcia viser publikum hans sanne jeg og reiser fra ham. https://www.youtube.com/watch?v=jjO5jQy0wDI

 

A shock to the system - Michael Caine - 1990 - Graham Marshall har to barn, kone og gjeld. Han er "kronprins" i et stort firma, men likevel får han ikke sjefsjobben han hadde regnet med. Bedre blir det ikke når den nye sjefen ydmyker ham på jobben. Lei som han er både av jobben, sjefens ydmykelser og konas mas leker han med tanken om å myrde dem på en utspekulert måte. Han ser hvor lett det er å ta livet av et menneske da han uforvarende skyver en tigger foran toget. Eller drømte han bare at han gjorde det ? For å skaffe seg et alibi innleder han et forhold til kollegaen Stella. Alt er klart - han har forberedt den perfekte forbrytelse. Men han overser en liten detalj.... https://www.youtube.com/watch?v=p65Tvvc7yl4

 

Et kongerike for en lama -The Emperor's New Groove - 2001 - I det mytiske fjellriket blir det oppstyr når den arrogante unge keiser Kuzco blir forvandlet til en lama av sin maktsyke rådgiver, den snedige Yzma. Kuscos eneste sjanse til å komme seg gjennom jungelen og hjem for å gjenoppta sitt luksuriøse liv hviler på den godhjertede bonden Pacha. Kuzcos perfekte verden blir det perfekte kaos når dette usannsynlige paret utsettes for de største farer og de utroligste situasjoner. Men verst av alt er at de også utsettes for hverandre mens de prøver å få Kuzco gjeninnsatt på tronen før Yzma finner dem. - https://www.youtube.com/watch?v=RmLlGigTgYI

Fia og klovnene

 

The Long Good Friday

 

Gladiator

 

Runaway bride

 

Evil (ondskan)

 

Dead calm

 

Little Faus and Big Halsey

 

The war zone

 

Bastard out of Carolina

 

The talented Mr Ripley

 

The Informant

 

Working girl

 

Amityville 2

 

Blade runner

 

Catch me if you can

 

A kiss before dying 1991 - https://www.youtube.com/watch?v=Gfo3YLPMfC0

 

Ticket to heaven 1981 - https://www.youtube.com/watch?v=W81S8koRBoo

 

Split image 1982 - https://www.youtube.com/watch?v=vy3JmoCCpnE

 

Deadly intentions 1985 - Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=69HpM3ZlMss

 

Good Will hunting 1997 - https://www.youtube.com/watch?v=nH9LZOXBMUE

 

In broad daylight 1991 - Full movie - https://www.youtube.com/watch?v=hHimfvt6Z-g

 

Match point 2005 - https://www.youtube.com/watch?v=Nib7a7w8Yi0

 

Blue desert 1991 - https://www.youtube.com/watch?v=J4-37TNMNdg

 

The dead zone 1983 - https://www.youtube.com/watch?v=CuTeRM_8egk

Amadeus 1984 - https://www.youtube.com/watch?v=yIzhAKtEzY0

 

Patrick Bergin spiller overbevisende psykopat - Sleeping with the enemy 1991 - https://www.youtube.com/watch?v=6w-68kXgr_E

Leave her to heaven 1945 - Gene Tierney

Great expectations 1998 - Ethan Hawke, Gwyneth Paltrow, Robert De Niro

Fluenes herre (Lord of the flies) 1963 - James Aubrey

Equilibrium 2002 - Christian Bale

The young poisoners handbook 1994 - Hugh O`Conor

Maktens menn (The Ideas of March) - Ryan Gosling, George Clooney

De andres liv (Das leben der anderen) 2006 - Martina Gedeck

The wolf of Wall Street 2014 - Leonardo Dicaprio

Fierce people 2005 - Anton Yeltchin 

En dag i livet (An unfinished life) 2005 - Robert Redford, Morgan Freeman, Jennifer Lopez

The social network 2010 - Jesse Eisenberg

Riget 1994 - Regi: Lars Von Trier

Gjøkeredet (One flew over the cuckoo`s nest) 1975 - Jack Nicholson

Hvordan ville verden vært uten hersketeknikker ?

https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/09/vi-har-ikke-sagt-hvem-som-star-bak-det-ville-vaere-vaere-konspiratorisk

Hvis jeg sier til noen at de er overgripere, tyver eller mordere, er de da det fordi jeg sier det eller må man ha beviser for at slike beskyldninger skal ha hold i seg ? Når det gjelder ordet konspirasjon, så kan det brukes som argument uten å dokumentere at ordet som stempler medfører riktighet.

Hvorfor har logikken forsvunnet når dette ordet brukes ? At det finnes konspirasjonsteorier som kun er nettopp det, det sier seg selv at slikt eksisterer, men når ordet brukes for å hindre dialog, eller for å latterliggjøre noe eller noen, da aner jeg ugler i mosen, for ved å bruke slike hersketeknikker så legger man saken død.

Da slipper den eller de som ikke vil ha en diskusjon rundt et tema eller sak unna med de uærlige metodene sine, for skulle slike individer måtte gå i dialog med en som kan sin sak ut til fingerspissene, som har den dokumentasjonen han/hun trenger for å føre sin sak, så vil de mest sannsynligvis komme til kort, og da vil effekten av hersketeknikker som de er helt avhengige av for å kunne få majoriteten på sin side være uten virkning.

Man må med andre ord latterliggjøre den som man ikke kan ta med ærlige metoder før han/hun har fått føre sin sak og visst hvor dyktig/kunnskapsfull han/hun er. Taktikk heter det.

Jeg skulle så gjerne har sett de som er avhengige av konspirasjonsteori ordet diskutert denne saken med folk som kan 9/11 ut til fingerspissene, slik som David Ray Griffin og Kevin Robert Ryan https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167872989310.1073742098.1563436195&type=3

For hvis man mener at noe kun er en konspirasjonsteori, så betyr jo det at den som sier det, at han eller hun må ha satt seg grundig inn i den teorien han/hun mener er svada, og da burde det jo ikke være det minste problematisk å diskutere 9/11 med de to forfatterne jeg nevner over her, men det er kansje ikke så interessant, så lenge man ikke kan slenge ut konspirasjons ordet som høyeste trumfkort og dermed kneble diskusjonen.

Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.


 

Et hav av informasjon

Hvis et menneske er uvitende om noe og gjerne vil finne sannheten om det han/hun er uvitende om, og det finnes et hav av informasjon, bokstavlig talt, som det kan øses av. Hvordan skal denne personen som er gjennomstillig intelligent, og har en grei evne til å skille skitt ifra kanel, hente den informasjonen han/hun trenger for å finne sannheten, hvis den er mulig å oppdrive ? 

For å kunne komme til en konklusjon som tar sikte på sannheten, så må vedkommende se på den saken eller temaet han/hun er nysgjerrig på i fra så mange vinkler som mulig, for så, gjennom en langsiktig prosess eleminere det som er uviktig og feil, og så legge de gjenværende puslespillbitene sammen til et helt bilde. Og hvis det er mulig, ta kontakt med andre som holder på med det samme "puslespillet" å snakke med dem for å se om det kan være noe man har utelatt, eller noe man kansje burde legge til som man ikke har tenkt på . 

Er dette noe du tror blir gjort i dag ? Tror du at folk flest som ytrer seg, og som mener noe og som også er bombesikre på at de har rett, går slik til verks. Noen yderst få gjør det på denne måten, flertallet gjør det ikke. Flertallet tar til seg biter av informasjon som overhodet ikke utgjør et helt bilde, så finner de et lag som de velger, og alt som det laget forteller og sier, det er synonymt med sannhet, uansett hvor lite sant det i realiteten er. 

Alle har i dag hastverk, ingen har tid til å se noe i fra ti, tyve sider, de færreste klarer knapt å se noe i fra to. Og derfor, så er det så hinsides enkelt å bruke hersketeknikker, der utøvrene av disse teknikkene driver med en akseptert rasisme, der det er enkelte steder fra havet man kan øse opp informasjon fra som det er akseptert og hente den opp fra, en bitte liten del, mens resten av de enorme områdene der det også er tilgjengelig informasjon, men som er ikke noe verdt fordi at noen har bestemt at det er det bitte lille området som har betydning. Og hvorfor det ? Fordi den informasjonen man finner der, den blir støttet og sponset av dem som ikke vil at man skal finne sannheten, for sannheten er den største trusselen mot dem.

"Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom."     Michel de Montaigne

 

Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.


 

Hvordan utnytte menn, en oppskrift

The Power of the Pussy: Get What You Want from Men: Love, Respect, Commitment and More!

 

"Å bruke menn for penger er en kraft vi kvinner er i besittelse av, og den kraften sitter mellom beina våre og heter vagina. Samfunnet har fått oss kvinner til å tro og oppføre oss på bestemte måter, det samme gjelder menn. F.eks. hvorfor er det slik at når en kvinne utnytter en mann for penger så blir hun stemplet som gullgraverhore både av menn og kvinner, mens når en mann utnytter kvinner for å få sex så blir han sett på som et forbilde med draget på damene ? Er en slik dobbelt standard blitt til ved en tilfeldighet ? Samfunnet dikterer hvordan vi skal oppføre oss. Samfunnet er styrt av menn, så nei her er det ikke snakk om tilfeldigheter.

Vi kvinner har blitt lurt! Vi har blitt manipulert til å tenke og handle på bestemte måter som gagner menn. Avvis dobbeltmoralen, ikke la samfunnet gi deg skyldfølelse. Se det for hva det er: menn forsøker å hindre oss i å gjøre de samme tingene som de gjør. De kontrollerer oss, og de nyter det. De vil ikke ha oss med på morroa, de vil at vi skal være uvitende om det.  Å bruke menn er å la dem få smake deres egen medisin, og hvis de ikke liker det, synd for dem.

Å bruke menn er galt, men hva så, drit i det! Vi kan krangle om det moralske ved å utnytte folk, men jeg er ikke her for snakke om hva som er rett og galt. Jeg er her for å være ærlig og informativ, og her har du sannheten: menn bruker oss, så til helvete med dem, la oss bruke dem som de bruker oss. Woo hoo, jeg elsker makten jeg har mellom beina !

Man kan bruke menn på flere måter. Du kan bruke dem til enkle ting, som å få dem til å komme med en god lunsj til deg der du jobber eller du kan ta det til det ekstreme og gifte deg med en rik mann. La oss gå litt dypere i materien når det gjelder å bruke menn som du kan utnytte finansielt. Det første du må forstå  er at det finnes menn som lar seg bruke og menn som ikke lar seg bruke. De menn som lar seg bruke finner man som regel i en av tre kategorier: eldre menn, utenlandske menn, og menn som er desperate etter å få pult. Som regel er dette nerdete/stygge menn eller menn som er forelsket i deg. Finn en mann i alle tre kategorier med masse penger - jackpot !

Spøk til sides, disse mennene vil ikke ha utseende med seg eller være typer du til vanlig ville ha datet. Paymasters, sponsors og sugar daddies er menn du tidligere ikke kunne tenkt deg å date, men det er her du kan vinne stort! Når du finner en mann i en av de kategoriene eller han finner deg, så må han like deg. Gjør han ikke det, så flørt litt med han og lat som om du er interessert; selv om du ikke er det. Når en slik man får lyst på deg, så er de villige til å imponere deg.

Når de vil imponere deg så kan du begynne å spørre etter ting. Etter noen dager/dater/samtaler, så prøv å spør om noe. Begynn i det små. Spør om penger til å fylle opp tanken på bilen din. Hvis han lett gir deg det, så har du fått deg en sponsor.

Hvis du synes det er ukomfortabelt, start da heller med å date menn som spanderer middag på deg. Når du har blitt komfortabel med tanken på å utnytte en mann, så kan du spørre om andre ting. Når du er klar for større ting så må du komme til mannen på en trengende måte. Du må få ham til å føle at han redder deg. Når en mann liker en kvinne, så vil han haste til hennes side og være mannen som løser hennes problemer.

Så la oss si at du er sammen med en fire, fem forskjellige menn som du ikke liker, men som liker deg. Da har du et arsenal med menn til din disposisjon, som sier:  "hvor høyt" hver gang du ber dem om å hoppe. Hva vil du at de skal gjøre for deg ? Kjøpe en kjole til deg ? Reparere bilen din ? Spandere lunsj på deg ? Spør og du vil motta. Hvis du ikke mottar når du spør, og han gjør et nummer ut av det, avvis ham høflig, å gå så videre til neste mann som du har til din disposisjon.

Noen menn vil gi deg ting uten mas, andre igjen er gjerrige og vil ikke en gang bruke ei krone på deg. Ikke kast bort tiden din med å prøve å utnytte en mann som ikke vil la seg utnytte. Du er nå som de mennene som prøver å utnytte deg for sex. Når de forsøker det og det ikke lykkes, så gir de opp fordi de forstår at du ikke vil la deg bruke. De kaster ikke bort mer tid og innsats på deg. Du må ha den samme egoistiske innstillingen. "Hvis jeg ikke får det jeg vil ha her, så stikker jeg og prøver meg på neste mann."

Det siste og viktigste punktet når det gjelder å utnytte menn er at du aldri trenger å ha sex eller gjøre noe seksuelt for å få det som du vil. Hvis en mann kjøper ting til deg og han blir frustrert fordi du ikke har sex med ham, la ham være i fred. De fleste vil før eller senere komme til det punktet. 

Noen vil la deg bruke dem i årevis uten å spørre om noe i gjengjeld. Andre igjen vil vise deg fram til vennene sine og familien sin. La ham, for hvis han er en god sponsor, så er du en fornøyd mottaker. Når du finner et bra emne, respekter ham og få ham til å like ditt selskap. Ikke være frekk eller en bitch mot ham. Det er ikke noe noe nødvendig å være fornærmende eller sårende.

De fleste menn vet når de blir brukt, men noen bryr seg ikke om det hvis de blir behandlet med respekt av en vakker, yngre kvinne som de kan vise fram. Husk, menn liker å være i en kvinnes selskap, og noen av dem har ikke noe i mot å betale for slikt selskap heller. Hvis du synes det er galt å utnytte menn, så ikke gjør det ! Eller gjør med en mann som er fullstendig klar over dine intensjoner, da gjør du ikke noe galt. Stol på meg, det er mange menn som ikke bryr seg om det. En mann kan til og med nyte og skjemme deg bort. 

De fleste menn tror nok at de har en sjanse til å få sex når de deler ut penger. Deres intensjoner er ikke viktig for deg. Det som derimot er viktig for deg er at du får det du er ute etter. Får du ikke det, så fortsetter du videre til du finner den mannen som vil gi deg det du vil ha. Det er på tide at du blir selvopptatt. Det er på tide at du utnytter menn i stedet for at de utnytter deg."

Oversatt fra engelsk av meg fra denne boken her - https://www.amazon.com/Power-Pussy-What-Respect-Commitment/dp/1477544585/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1505336790&sr=8-1&keywords=power+of+the+pussy

 

 

Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ?

Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ?

"Når det gjelder gjengivelse av meningsmålinger som andre har utført, så gjøres det ofte summarisk. Særlig for radio og fjernsyn kan det være aktuelt å bare lese en kort nyhetsmelding. Alle elementene under bør med, fordi dette understreker at vi ikke har å gjøre med et presist måleinstrument.

Dersom denne informasjonen ikke er med i førstegangspresentasjon av meningsmålingen, så kan det være umulig å fastslå om tolkningen er god eller ikke. I slike tilfeller bør det ikke siteres fra målingen.

Ved gjengivelse av meningsmålinger bør følgende være med:

1) Hvem har utført målingen.

2) Hvem er målingen utført på oppdrag fra.

3) Når er målingen utført.

4) Hvor mange er intervjuet i undersøkelsen.

5) Er målingen representativ.

6) Ordet feilmargin må brukes i gjengivelsen."

 

Fra boken under her s. 206 - s. 204 i papirutgaven.

http://www.nb.no/nbsok/nb/d7707af16c12d485cf987da6ee920e3d?index=1#205

 

"Vi kan ikke helt stole på målingene. Utvalget av personer som blir ringt og som svarer, er det største problemet, sa Bernt Aardal til forskning.no nylig.

Bare ti prosent av dem som blir ringt opp, vil svare. Ofte enda færre.

Det kan være systematiske trekk ved dem som ikke svarer, som kan gi andre utslag i selve valget, sa Aardal.

Når en type velgere ikke svarer på meningsmålinger, men likevel besøker valgurnene på valgdagen, får vi en systematisk skjevhet. Det kan gjøre at meningsmålingene blir mindre pålitelige.

Robot kan gi skjevheter:

Meningsmålingsinstituttene kontakter velgere på forskjellige måter. Det kan også påvirke hvilke deltakere som svarer, slik at vi får et annet resultat på selve valgdagen enn meningsmålingene viser."
http://forskning.no/2017/09/derfor-kan-meningsmalingene-ta-feil-valg-stortingsvalg

Smarte målere ? Smart Økonomi ? Og hva med vår personlige sikkerhet ?

Bilderesultat for pics of smarmeters

Alle nettkunder skal få installert nye såkalte smartmetere innen 1. januar 2019, og det snakkes mye om faren ved strålingen slike strømmålere avgir, som du blant annet kan lese om her https://einarflydal.com/author/einarflydal/

Men det er også flere viktige aspekter når det gjelder de nye strømmålerne, som det dessverre vies lite oppmerksomhet mot:


"Lyses konserndirektør Eimund Nygaard tror innføringen av de smarte målerne vil koste langt mer enn ni milliarder kroner, som har vært anslått som pris for innføringen av målerne.

Vi tror kanskje det blir det dobbelte, mellom 15 og 20 milliarder kroner. Fordi det kommer til å bli mye dyrere å drive dette. Logistikkbiten er undervurdert. Dette er elektronikk. Det er mye feil med det, det er ikke som med de gamle mekaniske målerne. Man må ut, ha et serviceapparat, en desk og masse kundehenvendelser. Man må ha en driftsorganisasjon, overvåking. Det virker på oss som om alt dette er undervurdert." https://www.tu.no/artikler/automatiske-strommalere-kan-bli-en-gigantisk-feilinvestering/223534

 

"Den ferske statusrapporten tar blant annet for seg hvordan nettselskapene vurderer datasikkerheten under hele AMS-utrullingen.

Undersøkelsen viser at majoriteten av norske nettselskap mener det er middels eller stor risiko for misbruk av data fra strømmålinger hos den enkelte husstand, gjennom hacking, uønsket tilgang til styrefunksjoner eller generell misbruk av måledata.

Mens 15 selskap mener risikoen er liten, mener hele 55 nettselskap at det er middels risiko for datasikkerheten i forbindelse med AMS-utrullingen.

Elleve nettselskap mener risikoen for misbruk av data er stor.

Men data fra de nye strømmålerne kan brukes til langt mer, fra å kartlegge en persons daglige rutiner gjennom strømforbruket, til å manipulere beløpet på egen strømregning på bekostning av for eksempel naboens." https://www.tu.no/artikler/norske-nettselskap-er-enige-ams-utgjor-en-risiko-for-datasikkerheten/275560

Gode råd før man lar seg intervjue av journalister som ofte ikke har gode intensjoner

Bilderesultat for bilde av Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum

 

"Journalister er flinke til å innbille sine ofre at det er en stor lykke å bli omtalt i pressen. Men det er feil. Mediene er mest opptatt av alt som er negativt, og da sier det seg selv at det vanligvis er en ulykke å havne i mediene. Journalister innbiller seg at de har rett til uttalelser. Men ytringsfriheten innebærer også retten til å holde munn. Det er en rett jeg vil anbefale at man oftere benytter seg av.

Den vanligste måten for en journalist å manipulere et intervjuobjekt på er ved å løsrive sitater og dandere dem i en i en spennende innpakning. Innpakningen består av billedbruk, overskrifter og ingresser. Kjenner man ikke til knepene så oppdager ikke intervjuobjektet innpakningen før artikkelen er ferdig publisert. Og konfronterer man journalisten med vrengbildet som er skapt, så er det deskens skyld. De løsrevne sitatene var jo korrekte, ikke sant ? Derfor må man aldri stole på hverken journalister eller medier. De er rett og slett upålitelige i sin natur. Jada jada, det finnes noen hederlige unntak, noen få.

Selv så har jeg iverksatt et effektivt system for å beholde kontrollen over mine egne ytringer. Jeg ber om å få tilsendt alle spørsmål per e-post, jeg besvarer dem per e-post og krever stort sett at svarene gjengis i sin helhet. Kan ikke journalisten garantere det, så forbeholder jeg meg retten til å holde kjeft.

Å bli innklaget til PFU (Pressens faglige utvalg) har ingen praktiske konsekvenser for en journalist eller redaksjon. Utvalgets vurderinger kan sikkert være av intern interesse i pressekretser, men for de som er blitt utsatt for uhederlig journalistikk, gir en PFU-dom ingen oppreisning. Dermed har PFU heller ingen preventiv effekt. For å sikre troverdighet må PFU innføre signifikante bøter. Media er business. Når det svir på pungen, skjerper man seg, så enkelt er det."

Fra boken Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubiluem utgitt av ij Forlaget 2010

"Hundre års selvrettferdighet.                                                     Norsk Presseforbund har god grunn til å feire sin hundreårsdag. Utviklingen i norske medier er imidlertid lite å juble for, ifølge foreningens anti-festskrift, hvor 20 skribenter levner dagens presse liten ære." - http://www.adressa.no/meninger/article1545931.ece

Philip Wylie 1947: USA plyndrer andre nasjoner og bruker skolen som indoktrinering

Bilderesultat for pics of philip wylie

Kritikeren Philip Wylie, som har en veldig leserkrets i Amerika, er berømt for sin evne til å irritere leserne. Men han får dem til å tenke over tingene også. Her analyserer han undervisningsystemet i USA, et system som etter hans mening ikke kan frambringe modne, selvstendige opplyste og ansvarsbevisste mennesker.

At noen hadde mot nok til og kritisere det amerikanske systemet i 1947 så inn i granskauens heftig som Wylie gjorde, hadde jeg aldri trodd hvis jeg ikke hadde lest det selv. Ikke en gang de skarpeste kritikerne av det imperialistiske USA i dag ville klart det bedre og fått det mer korrekt.

"Undervisningssystemet i USA har spilt fallitt. Det er lett å oppdage at den åndelige og moralske utrustning vi har fått ikke strekker til. Hvert tredje ekteskap ender med skilsmisse. Et hjem er ikke lenger et sted der familielivet trives, men et mekanisert hotell, en matstasjon. De unge har ingen selvkontroll, og det ser ut som det stadig faller lettere for dem å slå av på de moralske kravene. Utroskap er regelen, ikke untagelsen, blant de eldre. Fengslene og sinnsykehospitalene er overfylte. Vi har ikke en gang kunnet løse vårt eget boligproblem. 

Vi pleier å skryte av at vi ikke angriper og utnytter andre land, men vi har hensynsløst utplyndret våre etterkommeres land ved å ribbe det for naturlige hjelpekilder - skog, jord, olje, jern, bly, tinn og kopper - ved å finansiere kriger vi kunne ha unngått om vi hadde vært modige og framsynte nok.

Vår tendens til å rane våre etterkommeres rettmessige arv fordobles av en sann lidenskap for alt som er nytt. Vi vraker tingene før de er utnyttet fullt ut. Rovfiske ødelegger våre veldige fiskebanker, elvene blir hensynsløst forurenset. Svære landområder ligger ubeskyttet mot katastrofale oversvømmelser hvert eneste år, ja, vi lar selve matjorda blåse bort fra milelange strekninger.

Hvordan er 140 millioner mennesker blitt i den grad forblindet ? Og hva kommer det av  at vi ikke lenger er forkjempere for en fri verden, men bare strever etter å trygge vår egen tilværelse ? Årsaken til dette ligger selvsagt hos oss selv. Klarest ser vi det kansje om vi tar undervisningssystemet opp til granskning, for det er innlysende at de feil vi finner ved vårt skolevesen i grunnen er mangler ved oss selv.

I det nittende århundre hadde de amerikanske skolene et enkelt, men fundamentalt formål: Å oppdra barna til å forstå hva frihet betyr og det ansvar den legger på den enkelte; å lære dem å tenke klart og uttrykke seg fornuftig på morsmålet; å gi dem et elementært kjennskap til vitenskaplige fakta og data; å vekke og utvikle hos de unge en ansvarsbevissthet som er det nødvendige grunnlag  for modne menneskers selvdisiplin.

De små skolers århundre var en tid da kunnskaper og lærdom sto høyt i kurs. Lærerne nøt stor respekt og aktelse, bøker var verdifulle ting. Det var strenge skoler, og de fostret nok strenge menn og kvinner, men det var mennesker som kunne ta et tak når det trengtes. Og de som utdannet seg videre, fikk en grundig kjennskap til sin tids historie, politikk og vitenskap.

Menn som i ord og handlinger kjempet for frihetens grunnprinsipper, lik Jefferson og Lincoln, forsto å forme sine tanker i setninger som preget seg uutslettelig inn i folkets bevissthet og skapte ærefulle tradisjoner. 

Det er forresten den første tydelige feil ved vårt skolevesen i dag at elevenes evne til til å uttrykke seg skikkelig skriftlig og muntlig  stadig blir dårligere utviklet. De som går ut av skolen i dag er så ordfattige og røper en slik mangel på stilsans og grammatiske kunnskaper når de skriver eller sier noe, at de ikke kan ha fått den utrustning et menneske trenger for å tenke klart og uttrykke seg fornuftig. Hjernen er forkrøplet fordi skolen ikke har gitt dem de riktige redskaper for tanken. Ja, folk nå for tiden er ikke en gang i stand til å drøfte sitt eget hjemsteds problemer. Og dette gjelder folk flest over hele Amerika!

Når skolene svikter på dette mest avgjørende punkt - å lære folk opp til å tenke og uttrykke seg -  da svarer den på intet felt til det en burde kreve av den. Vi har bedre hjelpemidler enn verden for øvrig til å spre opplysning, men vi har ikke stor nytte av dem. Etter 150 års gratis obligatorisk skoleundervisning er tåpelige filmer og fjollete radioutsendelser omtrent det eneste folk flest gidder å se og høre på. Det er nok i høyeste grad spilt møye å prøve å utvikle idèer og idealer hos et så tankefiendtelig og likegyldig publikum.

Her er vi ved et annet tragisk moment. Skolens prestisje går stadig tilbake! Dette kan nok komme av at  den oppdragelsen det nittende århundre la vekt på er erstattet med det nye amerikanske fremskrittsidealet: MATERIELL framgang for enhver pris.

Skolen går stadig mer over til å betrakte fag og yrkesopplæringen som sin hovedoppgave. Men rene fag eller yrkeskunnskaper skaper ikke dannede og opplyste samfunnsborgere! Etter hvert som skolene blir rene "yrkesskoler" svekkes deres moralske prestisje og åndelige autoritet. Stort sett blir elevene i våre skoler omhyggelig innpodet at Amerika er et vidunderlig, nesten fullkomment land; at den staten han bor i er den gjeveste og hederligste av alle landets stater; og at byen eller bygda der skolen ligger, er statens sanne kjerne. Dette er det motsatte av oppdragelse og undervisning, det er ren skjær propaganda.

Derfor virker amerikanerne ikke bare provinsielle og uvitende når de kommer i berøring med verden utenfor USA, men også i omgangen med amerikanere fra andre stater enn deres egen. De er i den grad glødende lokalpatrioter at det bare blir stumpene igjen til borgeren av den store, frie nasjon. Denne idiotiske trangsynte lokalpatriotismen har fylt de fleste med en så forblindet selvgodhet at de har mistet evnen til å oppdage mangler og skjebnesvangre svakheter ved sin lille kommune, ved statens og ved landets styre og stell.

Etter som skolens nivå har sunket, er også lærerlønningene blitt forholdsvis lavere. Skolens vaktmester tjener for eksempel ofte mer enn mange av lærerne. Lærergjerningen er i det hele tatt så lite ansett og så dårlig lønnet at en i nær fremtid ikke vil kunne skaffe nok til å holde det nåværende undervisningssystemet i gang, enn å si fornye det.

Formålet med all undervisning er vel å oppdra elevene slik at de som voksne kan tenke og uttrykke seg klart og konsist som selvstendige, fornuftige, opplyste og ansvarsbevisste mennesker. Lykken i livet avhenger når alt kommer til alt av to egenskaper hos individet: Tro og tillit til seg selv - og til andre. Det nittende århundrets skole stilte seg i det minste som mål å framelske disse egenskapene i en tid da verdien av dem var alminnelig kjent.

Det vi nå har igjen av dette idealet, er den rent materiell framgangen. Amerika er en nasjon av mennesker som motsetter seg å bli voksne. Det som skolebarna morer seg over, er den vanligste fritidsfornøyelse for de såkalte voksne: Sport og idrett, selskaper, kino-romantikk, detektivfortellinger, tredjeklasses magasinlitteratur, og tegneserier. Hva er Forden eller Cadillacen annet enn kjempestore barnevogner ?

Gjennom opplysning oppnås åndelig modenhet, hvilket ikke bare innebærer at en kan gi uttrykk for tanker og følelser, men også evnen til å skjelne det vesentlige fra det uvesentlige, det ekte fra det falske. En opplyst mann søker å forstå tingenes sanne vesen, hans utdannelse fortsetter derfor så lenge han lever. Hans menneskekjærlighet er ikke sentimental og stemningsbetonet, men hederlig og saklig, og han gir uttrykk for den ikke bare i ord men også i handling. En slik mann er verd vår tillit. Hans vekst og utvikling er betinget av at han representerer en fundamental menneskrettighet, nemlig et fritt åndsliv.

Sambandsstatene (USA), skylder seg selv og verden en ny innstilling til oppdragelse og undervisning, og resultater av denne nye innstillingen."

Fra artikkelen "Svikter skolen sin oppgave?" som er å finne i Det Beste (Reader`s Digest) November 1947, side 33-35

Djevelen og politikeren, men hvem av dem er egentlig djevelen ?

Djevelen besøker en politiker og sier: Jeg har et kjempeforslag til deg! Jeg kan gjøre det slik at hver politisk sak du fremmer vil bli godtatt! Du vil stige i det politiske hierarkiet, og få en kjempelønn, fri bil og en gyllen fallskjerm! Men om ti år vil moren din dø av kreft, kona di vil bli voldtatt og drept, og barna dine vil bli kidnappet og solg på det hvite slavemarkedet i Agadir.
Politikeren kikker mistenksomt på Djevelen og sier: Hva er haken ved det hele ?

Ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting

"Pass deg for folk som ustanselig snakker om lys og kjærlighet, de skjuler noe.

"Det er ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst , uansett hvor absurd det måtte være, for å unngå sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg lysets lys, men ved å gjøre mørket bevissst." - Carl Gustav Jung

Hva hjelper det å snakke om lyset hvis man ikke bringer det til de mørke stedene, hvis man ikke har mot til å takle sannheten om den tilstanden verden og menneskene er i ? Ekte "lysarbeidere" viser oss mørket, de tingene som motarbeider oss, det ukjente.

Jeg snakker om de tingene folk holder skjult. Man kan ikke oppdage noe av verdi i lyset, skattene er å finne i mørket. Sannheten er at folk flest hater sanne lys arbeidere fordi de avslører deres tomme fraser og deres bedrag. Lyset brenner dem, og retorikken deres med tomme slagord avslører en gjeng som frykter mørket og som derfor kun holder seg til godt opplyste steder.

 

De kaller seg for lysarbeidere, men blir lett fornærmet og nekter å ha noe med det "negative" i verden å gjøre, og de omgir seg kun med individer som har kjøpt positivitetskultens propaganda. De er blitt bedratt av en religion som heter new age.

Mange new age bedragere vil forsøke å overbevise deg om at du gir fra deg makten din til noe som er skadelig bare ved at du retter oppmerksomheten mot det og anerkjenner at det eksisterer, derfor burde du aldri rette oppmerksomheten mot eller snakke om noe som er negativt.

Lysarbeidet handler ikke om å snakke om kjærlighet, utøve yoga eller bli vegetarianer; Det handler om å belyse mørket i verden og mest av alt mørket i seg selv. Så hvis du er på sosiale medier og spytter ut lys og kjærlighet retorikk hele tiden, og bare har trygge samtaler, og kun bryr deg om å bli likt, så er du ingen lysarbeider.

Hvis du søker etter lys i livet ditt så så finner du det ikke hos slike. Lyset kommer når du jobber med å transfomere mørket inne i deg selv, når du forstår og aksepterer det.

En ekte lysarbeider forteller ikke alle at de er det. Det er de som brenner oss med sannheten som skinnner sterkest, de som vi snur oss vekk fra slik at vi kan gå tilbake til ignoransen å snakke om lyset uten selv å være det.

Mest av alt, ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting. De snakker om det andre skyr og om glemte ting, for når de deler sin forståelse av det som er tungt, det smertefulle og mørket som omgir oss, så bringer de lys der det ikke var noe lys."

Oversatt av meg fra denne artikkelen her - https://steemit.com/spirituality/@docdelux/new-age-bullshit-part-1-self-pronounced-lightworkers

Relatert:  Positiv tenking, et redskap for undertrykkelse, eller prostituer sjela di og smil på kommando - http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html

 

Hvordan kan du vite at du har en samvittighet ?

Har du noen gang gjort noe galt mot noen, og så fått en vond følelse i deg, som setter seg i solarplexus og hjerte og den kan også bre seg bak i nakken og sette seg i bakhodet for så å vandre videre til tinningene ?

Og den følelsen kommer ikke fordi du er redd for at noen skal oppdage at du har gjort noe galt, men fordi du tilnærmet kjenner det samme som den du gjorde det vonde mot og som du skulle ønske du kunne hatt ugjort. Hvis det skjer eller har skjedd med deg da har du en samvittighet som taler til deg. Da er du i besittelse av den delen som gjør deg til et menneske.

Hvordan kan man bli kvitt et maktmenneske ?

I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt - som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg - så still dem disse fem spørsmålene:

Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.

Anthony Wedgwood Benn

 

 

 

?In the course of my life I have developed five little democratic questions. If one meets a powerful person ? Adolf Hitler, Joe Stalin or Bill Gates ? ask them five questions: ?

What power have you got? Where did you get it from? In whose interests do you exercise it? To whom are you accountable? And how can we get rid of you?? If you cannot get rid of the people who govern you, you do not live in a democratic system.?

Anthony Wedgwood Benn

Tvangsvaksinasjon i gamle dager og hvordan sanitære forhold var den rette "medisinen"

"Når staten kan påtvinge befolkningen et så meningsløst og farlig inngrep som vaksinasjonen, så er det også en selvfølge at den er erstatningspliktig  for all den skade vaksinasjon forårsaker. Dom i en slik sak falt i 1925, idet en franskmann - Aleksander Karely - av Cunard-linjen blev tilkjent 10 000 pund  - over 180 000 kroner - i skadeerstatning for at vaksinasjonen hadde ødelagt hans venstre arm. Linjens læger påtvang ham vaksinasjonen, før han fikk lov til å reise med linjens skib fra Cherburg.

I Tyskland ble tvangsvaksinasjonen innført ved lov i 1834. Etter denne lov skulle hver voksen mann, i tillegg til den første vaksinasjon, revaksineres ved optagelsen i skolen. Ved overgang fra skole til en annen måtte han fremvise vaksinasjonsattest, som ikke måtte være over to år gammel. Og ved millitær innkallelse måtte han vaksineres på ny. Enhver kvinne måtte, før hun ble gift, fremlegge vaksinasjonsattest. Så i 1871-72, eller 35 år etter at denne strenge tvangslov var vedtatt, utbrøt en av de største koppeepidemier man kjenner til. Og hva var resultatet ? 124 948 mennesker som var vaksinert og revaksinert mot kopper døde. Så kan man innvende at det er jo ikke er noen kopper der lenger nå. Men hva er årsaken til det ?

Epidemien i Tyskland vekket folket. De så at vaksinasjonen ikke var til noen nytte, de så at de vaksinerte og revaksinerte innbyggerne ikke var beskyttet. Hva skjedde så ? De pengene landet hadde fått som skadeerstatning for den fransk-tyske krig, ble anvendt til sanitære forholdsregler. De renset elven Spree, de forsynte  sine byer med rent drikkevann og de planla drenering og gode kloakker. Resultatet av denne sanitære aktivitet var at koppene forsvant.

 

Fra 1853-1867 fikk England den ene vaksinasjonslov strengere enn den andre. Vaksinasjonen ble obigatorisk. Jeg henviser til dødligheten i de derpå følgende kopperepidemier, som rev flere mennesker vekk enn denne epidemien noensinne før hadde gjort. Men omkring 1885 viser statistikken for London, at koppetilfellene har avtatt i betydelig grad. Man hadde da begynt å isolere de koppesyke.

Der åpnedes nye hospitaler for koppepatienter. Fra 1885-1889 hadde man motsatt seg vaksinasjonen, og da var det at koppene neste forsvant. Nu er ikke mer enn halvparten av barn under to år vaksinert i England og Skottland; ti ved den kongelige kommisjons nedsettelse i 1892-1896 som kom til det resultat, at vaksinasjonens nytte ikke var bevist - innskjøt man en paragraf hvorved barn kan bli fritatt. Og efterhvert som vaksinasjonen avtok, har også dødeligheten av kopper avtatt. 

 

Som forholdene utviklet seg i London omkring omkring år 1875, blev det på det kraftigste bevist at det ikke var vaksinasjonen, men isolasjon og renslighet som kunne fordrive koppesykdommen. Vaksinasjonstilhengerne har henvist til Prøissen på grunn av dette lands gjennomførte vaksinasjon.

Siden 1834 har man der vaksinert og revaksinert barn og soldater. Hvis nogen motsatte seg, ble han vaksinert med makt. Og til hvilken nytte har disse vaksinasjoner vært ? Epidemier har opptrådt periodevis med langt større heftighet og dødlighetsprosent enn før, hvilket beviser faren ved vaksinasjon.

I årene 1871-1872 gikk en veldig koppeepidemi over Europa. Denne viste en knusende ringakt både for vaksinasjonen og revaksinasjonen og rev med seg bare i Prøissen 129 945 vaksinerte og revaksinerte personer. Men fra 1875 brukte prøisserne av milliardene de hadde mottatt i krigserstatning til å sørge for godt vann i byene, rense Spreefloden, som hadde vært en stor stinkende kloakk, drenere landet og bygge mønsterverdige kaserner. Og koppene forsvant. En hygenisk triumf over vaksinasjonens blendverk. La så ikke vaksinasjonen få æren av det som hygienen og gjennomført isolasjon har utrettet! 

 

Det land som har den strengeste vaksinasjonslov i verden er Japan - en lov som trådte i kraft i 1885. Der ble tatt de strengeste forholdsregler. Man måtte vaksineres og revaksineres - ikke èn men flere ganger. Og hva har denne usedvanlige strenge gjennomførelsen av vaksinasjon ført til ? Som sedvanlig har den ført til en langt større dødlighet. Bare fra 1881-1891 er dødeligheten for barn steget med over 33%.

 

Som en strålende motsetning til Japan står byen Leicester i England. Leicester ble i 1870 - som så mange andre steder - hjemsøkt av en svær koppeepidemi. Denne ble for innbyggerne et overveldende bevis på vaksinasjonens gagnløshet. Man begynte å vegre seg mot den fullstendig unyttige vaksinasjon. Og motstanden fortsetter. I 1906 sto 15.000 - femten tusen - familier anklaget som vaksinasjonsnektere.

Mange lot seg fengsle og underkastet seg tvangauskjon av sine hjem i sin kamp mot den forhatte og farlige vaksinasjonen. Samtidig innførte Leiceister større og større sanitære foranstalninger. Dødlighetsprosenten sank straks, og antallet av kopper minsket betydelig. Nedsablingen av innbyggerne finner ikke lenger sted. Byen stoler på sitt sanitetsvesen, og forkaster all innpoding med dyriske smittestoffer. I denne by - hvor der vaksineres minst i England - er der også den laveste dødlighetsprosent av tuberkuløse skolebarn av alle Englands byer.

 

Professor Ruata i Perugia, som i over 30 år har studert vaksinasjonsspørsmålet, anfører blant annet følgende statistikk etter rapport fra Milano 1901-1905: I disse år var der i Milano 93 koppetilfeller. Av disse var 91 vaksinerte, hvorav 5 revaksinerte og bare 2 var ikke vaksinerte. De to som ikke var vaksinerte var spebarn. Av de vaksinerte og revaksinerte døde 15. De to barna som ikke var vaksinerte døde ikke.

 

Da koppene hjemsøkte Østergøtland i 1870 ble blant andre en familie på seks personer angrepet. Fire av familiens medlemmer var vaksinert og to var ikke vaksinert. De to som ikke var vaksinert ungikk sykdommen, mens alle de andre fikk koppene.

 

Under den fransk-tyske krigen var der i oberst Soohrs armekorps 100 offiserer som ikke ble revaksinerte. Ingen av disse fikk koppene. En løitnant derimot, som var revaksinert fem ganger, fikk sykdommen. 


Det er intet merkverdig i at uavaksinerte kan få kopper likesom enhver annen smittsom sykdom; men det som må vekke forbauselse er at millioner vaksinerte og revaksinerte har fått kopper og er døde av disse.

 

Svergie har - likesom Prøissen - vært fremhevet som et av de best vaksinerte land i Europa, og svenskene er holdt for å være de beste vaksinatører. Dog forekom det i årene 1874 - 1876 en koppedødlighet av 10.290 pr. million innbyggere. Dødeligheten oversteg altså her den største dødlighet av kopper - nemlig 5600 pr million. Først da man i 1875 innførte forholdsregler med hensyn til bekjempelse av epidemiske sykdommer er antallet av koppesyke og dødsfall blitt minimal.

 

Da koppene i siste epidemi hjemsøkte Bergen, var 77% av angrepne revaksinerte. Det ser altså ut til at vaksinasjonen bare "beskytter" når der ingen epidemi er. Når epidemien kommer , så angripes de vaksinerte først. Om vaksinasjonsens beskyttelse har man et bevis fra epidemien  i Berlin 1871. Der fantes nemlig blandt de syke og døde 1191 vaksinerte barn under fem år og derav 179 under et år. Og epidemiene har stadig begynt med at en vaksinert blir syk. Epidemiene i Bonn og Køln i 1870 og 71 kan nenves som eksempel.

 

Ved epidemien i Stockholm i 1913 var den først smittede en lege som var revaksinert tre uker i forveien, samt to sykepleiersker, som var revaksinert seks månedere i forveien. I det hele var en tredjedel av pasientene ved denne epidemi sykehuspersonale som var i besittelse av den behørige "beskyttelse".

 

Da Jenners påstand om at vaksinasjonen beskytter mot kopper straks viste seg å være en bløff, endret han sine forrige påstander ved å erklære: "Med vaksinasjonen mildner sykdommens forløp". Også denne dogme har vitenskapen trofast holdt fast på, skjønt alle erfaringer og all statistikk beviser at det er blandt de vaksinerte og revaksinerte dødlighetsprosenten er størst, og at det er disse som er mest utsatt for sykdommen, hvilket er ganske naturlig, da vitatliteten  nedsettes for hver gang en ny vaksine innpodes i blodet.

 

I følge den norske legen dr. Malms beretning, utbredtes spedalskhet særlig på Vestlandet, fordi man tok vaksine fra spedalske barn og innpodet i friske.


Vaksinasjonen har påført sine ofre en mengde sykdommer, såsom hjernebetennelse, stivkrampe, almen svekkelse, spedalskhet, syfilis, hudsykdommer, øre og øyesykdommer, m. m. 

 

Statistikken for Amerika viser at vaksinasjonen også der hvert år krever langt flere ofre enn koppene. I New York State. f. eks. dør der årlig av en befolkning på 12 millioner bare èn person av kopper, mens der dør over 30 personer pga vaksinasjonen. At denne må opprettholdes med makt er også en fullstendig fallitterklæring.  

 

En i England nedsatt kongelig kommisjon kom ved undersøkelse av vaksinasjonsspørsmålet til det resultat at vaksinasjonens nytte ikke var bevist. Som følge av denne uttalelse har det engelske folk fått anledning til å unndra seg vaksinasjonen, og denne anledningen benyttes i så stor utstrekning at over 60% av barna nå er uvaksinerte. Nedstående statistikk (se side 98 nederst her http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97) viser de vaksinertes antall i prosent av fødsler samt dødsfall av kopper i gjennomsnitt pr. år.

 

Etter  den dyrekjøpte erfaringen befolkningen i den engelske byen Leiceister har hatt med vaksinasjonen, så har de vendt den ryggen, og ikke bare er koppene forsvunnet, men det er også en stor nedgang i den allminelige dødelighets prosenten. I England dør det fire ganger så mange barn av vaksinasjonsskader som av kopper.

 

Store vitenskapsmenns dom over vaksinasjonen (Se side 99 og utover her  http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97)

I "Jenner and Vaccination" uttaler professor dr. Charles Creighton, en av sin tids største epidemologer og som tidligere var tilhenger av vaksinasjonen, følgende: "Vaksinasjonsmotstanderne har utforsket den hele sak. De har bevist at vaksinasjonen er en grov overtro. Det er vanskelig å tenke seg hva der om 100 år vil bli anført til unskyldning for vaksinasjonen; men det kan ikke være tvilsomt at dens praktiseren vil vise seg i et likeså ufornuftig lys i det almindelige omdømme, som årelatingen er for oss. Vaksinasjonens forskjell fra alle tidligere villfarelser er at den er opprettholdt som lov på garanti medisinsk autoritet. Dette er grunnen til at angrepet på den faglige anseelse neppe kan forhindres å bli sterkere, og at anstrengelsene for å forsvare vaksinasjonen har vært og vil fortsette å bli så kraftige".

 

Dr. Alfred Russel Wallace, den berømte  engelske naturforsker, som har ofret 20 år på studiet av koppene, og som derfor  må ansees for en av de største autoriteter på området, uttaler i "My Life": "Vaksinasjonen er ikke bare en verdiløs, men en skadelig operasjon - en kjempemessig medisinsk villfarelse, som har vist, at den både sprer sykdommer og medfører større dødlighet."

Fra boken Innbilningens makt bind 2 av Anna Myhre - Utgitt på eget forlag i 1931 - http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97

HOW PLUMBING (NOT VACCINES) ERADICATED DISEASE - http://www.organiclifestylemagazine.com/how-plumbing-not-vaccines-eradicated-disease

Vaksiner, korrupsjon, legemiddelindustrien, vitenskapsmenn og kvinner - http://olehartattordet.blogg.no/1460123681_vaksiner_korrupsjon_l.html

Middelalderens hekseinbillning, det fryktligste kapittelet som kulturhistorien vet å berette om

"Middelalderens hekseinbillning er det fryktligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.
Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent:

Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen.

Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom. Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.

De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: " Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.

Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabatten.

Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser."

 

Anna Myhre, fra hennes bok Innbilningens makt, utgitt på eget forlag 1931
 

Boken kan leses i sin helhet her: http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#0
Og bind 2 kan leses her: http://www.nb.no/nbsok/nb/971b687c467f9a60fec25d15f31a65f7?index=2#0 

Psykokjemiske stridsmidler, krig uten fysiske og matrielle skader

Major General William M. Creasy

 

Et intervju med generalmajor William Creasy  - http://www.goordnance.army.mil/hof/1970/1978/creasy.html av Charles Rise fra det Det Beste (Readers Digest) November 1959 side 46 - 48 

Psykokjemiske kampmidler blir kansje fremtidens våpen. De dreper ikke, de brenner ikke, de ødelegger ikke - men de kan lamme både armèer og byer.

Da katten fikk øye på musen fòr den redselslagen bort i et hjørne av buret sitt, klemte seg opp mot veggen og mjauet ynkelig. Det lyder som en variant av den bakvendte visa, men det er en nøktern beskrivelse av hvordan en katt oppførte seg etter at kjemikere fra den amerikanske hær hadde behandlet den med "fryktgass". Fryktgassen er et nytt kjemisk våpen som forandrer menneskers og andre levende veseners psyke og åpner for et fantastisk perspektiv: muligheten for krig uten falne.

I dag finnes det allerede en lang rekke slike såkalte psykokjemiske kampmidler. Noen av dem - som den gassen som ble brukt i forsøket med katten - gjør den forgiftede til bytte for en panisk redsel, andre berøver ham evnen til å tenke logisk eller underminerer hans dømmekraft. I en krig kunne disse stoffene lamme en hel by ved å gjøre innbyggerne så forvirret og apatiske for en tid at de ble ute av stand til å samle seg til forsvar.

Det sier seg selv at de ville være ideelle våpen mot sivilbefolkningen, og de ville også kunne brukes til å sette store millitære styrker ut av spillet. Selv den mest hensynsløse diktator ville kansje foretrekke dem fremfor dødbringende våpen som atombomber. 

Med de psykokjemiske kampmidler har vi for første gang i historien fått mulighet for å føre krig på en human måte - hvis noen form for krig da kan kalles human. Men kjemisk krigføring er et ytterst ømtålig emne hvor alle detaljer blir holdt strengt hemmelige, og de millitære eksperter vil svært nødig uttale seg om det. 

En av de få menn som både er kvalifisert til å kommentere de nye kampmidlene og har lov til å gjøre det, er den amerikanske generalmajoren William Creasy, som nylig gikk av  etter å ha arbeidet i over fire år som sjef for den amerikanske hærs kjemiske korps. Han er nå underdirektør i det store selskapet Lummus Co. og leder for dets forskningsavdeling.

"Psykokjemikalier kan bli fremtidens våpen", sier generalen, "og russerne er kansje i stand til å gjøre bruk av dem allerede nå. Hvis vi setter fart i våre eksperimenter, vil vi muligens snart være på høyde med dem." Det er tre måter en by kan erobres på, forklarer general Creasy.

1. Man kan bruke alminnelige bomber. Resultat: Både dens industrianlegg og dens befolkning utslettes.

2. Man kan bruke drepende giftgasser, bakterier, eller radioaktive stoffer. Resultat: Byens innbyggere, blir drept, men dens fabrikker og industrier blir ikke ødelagt.

3. Man kan benytte psykokjemiske kampmidler. Resultat: Både industrianlegg og befolkningen blir spart.

De millitære fordeler ved den siste fremgangsmåten er innlysende. Etter et psykokjemisk angrep vil seierherren kunne besette byen uten å behøve  å begrave døde, dra omsorg for de sårede og skaffe mat til befolkningen. Byen faller uskadd i hans hender, og kansje blir den til og med et aktivum for hans videre krigføring når innbyggerne er kommet seg av den midlertidige sinnsforvirringen som de psykokjemiske stoffene har forårsaket. 

"Jeg vil ikke påstå at jeg finner det tiltalende å drive mennesker fra sans og samling, selv om det bare er for en kort tid", tilføyer general Creasy, "men til dem som synes at alle former for kjemisk krig er mer avskylig enn krig med de konvensjonelle våpen, vil jeg stille dette spørsmålet: Vil de heller bli levende brent av en brannbombe enn å bli utsatt for et midlertidig anfall av sinnsforvirring, blindhet eller lammelse ?"
I visse situasjoner - som for eksempel når det gjelder å fordrive okkupasjonstropper fra et vennligsinnet lands område - er de psykokjemiske stridsmidlene langt å foretrekke. "Hvis man buker spreng eller brannbomber når man skal gjenerobre slike områder, risiskerer man å drepe flere venner enn fiender." 

Hva er det for slags stoffer, og hvordan virker de ? "Flere av dem er gammelkjente biprodukter fra industriell og medisinsk forskning." svarer general Creasy. "Det er stoffer som man tidligere ikke kunne finne noen anvendelse for eller som var for farlige eller besværlige å bruke, og som derfor gikk i glemmeboken inntil det kjemiske korps begynte å eksperimentere med dem som kampmidler. Deres virkemåte er uhyre komplisert, men for å uttrykke det enkelt kan man si at de forstyrrer visse nervecellers funksjon omtrent på samme måte som de alminnelige bedøvelsespilene."

Hvordan kan psykokjemikaliene brukes i felten ? "De kan kastes ut fra fly som bomber, som fordeler stoffene som en tåke over det bombede område. Og psykokjemikalier i væske eller pulverform kan brukes av sabotører til å forgifte en bys vann eller matvareforsyning med." 

Hva vil skje i en by etter bombeangrep med psykokjemikalier ? "Russerne vet sikkert mer om psykokjemikalienes virkning på store mennekemasser enn vi, for vi har har bare kunnet eksperimentere med enkelte frivillige. Men vi tror at et storangrep med disse stoffene ville føre til totalt kaos i en by. Det største faremoment vil være at folk kansje vil komme til å skade seg selv eller andre. Men likevel vil et psykokjemisk angrep aldri medføre så store tap av liv og eiendom som et konvensjonelt bombeangrep.

Vi vet imidlertid hvordan noen psykokjemikalier virker på enkelte forsøkspersoner. En meget dyktig ung lege meldte seg frivillig, og da han hadde innåndet gassen, spurte forsøkslederen han hva man skulle gjøre med en pasient som hadde sterke smerter i høyre skulder. "Vi har bestemt oss for å amputere pasientens venstre ben", tilføyde han. Hva mener de om det, spurte forsøkslederen. Legen nølte, , hostet og harket og ville tydeligvis nødig ut med språket, men til slutt sa han: "Ja, det vil jeg også tilrå. Det er sikkert det eneste man kan gjøre i dette tilfellet."

"I alminnelighet kan man si at psykokjemikaliene får mennesker til å oppføre seg motsatt av hva de pleier. Modige mennesker blir blir fryktsomme, mens de fryktsomme blir krigerske. Men stoffene kan ha mange andre merkelige virkninger. Et av dem får mennesker til å sky andre som pesten. Tenk bare på hvilken virkning dette stoffet ville ha på en hærstyrke. Soldatene ville flykte til alle kanter og gjemme seg for hverandre!"
 

Finnes det noe forsvar mot de psykokjemiske kampmidlene ? "Man kan buke omtrent de samme beskyttelsesmidler som man bruker mot andre krigsgasser," svarer general Creasy. Det vil si at forsvaret blir meget vanskelig og aldri 100 prosent effektivt - selv med de beste gassmasker.

Mot denne bakgrunn må man undre seg over den at amerikanske regjering har erklært at USA ikke vil ta i bruk kjemiske kampmidler før en eventuell fiende har gjort det. Det betyr at hvis man har valget mellom å erobre en fiendlig stilling med spreng og brannbomber eller med de ikke-drepende psykokjemiske stoffer, er man nødt til å velge bombene. General Creasy håper at USA vil endre sin innstilling på dette punkt, slik at mulighetn står åpen til å bruke noen av de mer humane psykokjemiske kampstoffene.

Ja til å bruke giftgass i krig ! - http://olehartattordet.blogg.no/1431433512_ja_til__bruke_gift_ga.html

 








 


 

 

 

 

Hvorfor er det så få som ser at Psykopati er hovedårsaken til at verden er som den er ?

Personlig så tror jeg at narsiissister og psykopater blir dratt mot politikken som møll mot lyset uansett hva slags nasjonalitet de måtte ha, da narsissisme og psykopati ikke kjenner noen landegrenser. Jeg tror at det er en overvekt av individer innenfor politikken som har personlighetsforstyrrelser, mennesker som mangler samvittighet og som har forstått at når de får makt så kan de finne på ekstremt mye faenskap uten at det får noen konsekvenser for dem.

De tre partiene som stikker seg mest frem her til lands er Frp, Høyre og AP. I FrP så finner man de minst smarte narsene og psykoene. I Høyre så er de hakket flinkere til å skjule det, de er litt mindre rølpete enn FrP, de er derimot ikke så flinke til å skjule sin forakt for folk på grasrota, der sliter de bigtime da selvinnsikt er den store svakheten hos individer med personlighetsforstyrrelser.

Og på første plass kommer AP, der er de virkelig dyktige til å skjule sitt sanne jeg, altså dette er et parti som kaller seg Arbeider Partiet, det er jo en hån mot folk som faktisk jobber. AP er et forkledt Høyre, de later som om de er på lag med mannen og kvinnen i gata, noe man klart vil se at de ikke er hvis man hører på hva de sier og ser på hva de gjør, noe som forresten gjelder alle partier.

Dette er mine personlige antagelser om våre "kjære" folkevalgte, men det finnes en måte der man kan avsløre om man har med narsissister og psykopater å gjøre, man kan scanne hjernen deres med en mri scanner samtidig som de må utføre en psykopat test, da vil man kunne se om de har en skade på frontallappen sin der samvittigheten har sitt tilholdssted. Hvis de med makt ikke har noe å skjule, så vil jo en slik test bare være av det gode for dem, for da får de bevist at de ikke har en personlighetsforstyrrelse.

Og det er ikke bare bestående partier og deres medlemmer jeg gjerne skulle sett at ble scannet, jeg vil også scanne de som starter nye partier og som vil inn på Stortinget. Jeg stoler ikke på noen med makt eller noen som søker makt som ikke har tatt en slik test, som også må utføres av et proffesjonelt team som det vil være umulig å bestikke. Med et slikt personell, så skal jeg være den første til å ta en slik test. "Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test" -  http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html

Man kan diskutere og forsøke alt mellom himmel og jord for å få denne jordkloden til å bli et godt sted for oss alle, men før vi har fått bukt med psykopati problematikken så vil ALLE slike forsøk mislykkes. Alle har jo gått på skolen og hatt historie, der vi alle lærte og lærer at historien gjentar seg, fordi mennesker uten samvittighet til en hver tid hatt makta, men akkurat det med samvittighetsløse ledere, det sier ikke historiebøkene noe som helst om.

Hvorfor tror du at mennesker med makt er i stand til å sove godt om natten uansett hva slags ugjerninger de har gjort ? Vanlige mennesker med en normal samvittighet, hadde blitt dypt deprimert, og mange hadde også tatt sine egne liv hvis de hadde utført en brøkdel av den ondskapen våre ledere har vært med på.

Samvittigheten er den delen som gjør oss til mennesker, det ER den menneskelige essensen, uten den så er man et umenneske. Det vi må gjøre er å finne en metode for å få fjernet de som ser ut som mennesker men som allikevel ikke er det fra alle maktposisjoner. Vi har teknologien til det, problemet er at alt for få forstår det. Og hvis vi ikke får gjort noe med hovedårsaken til at verden er som den er, så kommer det til å bli vårt endelikt.

"Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres" - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Det patrialske samfunnet erstattet det feminine i det gudommelige og sola ble et bilde på det maskuline




"Hans Biederman sier: "Utallige religioner forbinder forestillingen om Gud i himmelen med en solgud." Snorre forteller om en solgudinne. Den romerske forfatteren Tacitus skriver om Norden ca år 100 e. kr., og der nevner han Nerthus. Navnet er beslektet med Njord sier Gro Steinsland, men Nerthus var en Terra Mater - en Moder Jord-skikkelse, som ble feiret med store kulturfester om våren.

På bakgrunn av mange funn av kvinnelige figurer fra bronsealderen, mener man at de kvinnelige maktene stod sentralt. Diser, volver, og jotunkvinner ble sett på som urmødre, og kvinnelige guder, som Idun, Frøya og Frigg, var viktige guder for fruktbarhet, seksualitet og det skapende.

I germansk og keltisk tradisjon er sola en kvinnelig guddom, en sol, die sonne, slår Barbara Walker fast. Det samsvarer med det Cooper sier: "Det sirkelrunde, uendelige er et feminint prinsipp, mens det rette og endelige er maskulint."

I andre kulturer har sola og solguden alltid vært maskulin. Månen er vanligvis feminin. Det har vel sammenheng med kvinnens menstruasjonsrytme som er knyttett til månesyklusen. Det er en rekke måndegudinner i verden.

Men i germansk tradisjon, det vil si hos oss, var likevel månen den mannlige, guddommelige krafta, sier både Cooper og Visted. Etter hvert som det patrialske samfunnet overtok, ble de mannlige egenskapene dominerende, og sola gikk over til å bli et bilde på det maskuline.

Med kristendommen ble sola et bilde først og fremst på Kristus som "den sanne sol" og "rettferdig sol". og Jomfru Maria blir ofte fremstilt stående på månesigden. I en artikkel om sviing på tre i Numedal, peker Andreas Mørch på at den eldste sviinga fra 1726 viser halvmånen og solskiva brukt på kvinnelige bruksting, mjølekopper og sveipasker.

Han forteller at de brukte forskjellige figurer til kvinner og menn, men sier om halvmånen og solskiva: "Det er uvisst om disse har noe med kjønn å gjøre." Det er fristende å tro at de har det, at månen med kristendommen nå står for det feminine, mens solskiva, sirkelen, er et så sterkt vernetegn at den kunne brukes i alle sammenhenger.

Arkeologene mener at solkorset er knyttet til jordbruket, og at det er brukt ved fruktbarhetsmagi. Da viser det den opprinnelige "Modergudinnen", og har sammenheng med fruktbarhet for vekster, dyr og mennesker."


Fra boken "Kors i kake, skurd i tre" av Åsta Østmoe Kostveit, som kan lese i sin helhet her - http://www.nb.no/nbsok/nb/5cb4ab861fba5162fa35bd1d83f04b58?index=1#0

 

Relatert: "Var de norrøne gudene egentlig en og samme gud ? Solguden ?" - http://olehartattordet.blogg.no/1447400314_var_de_norrne_gudene_.html

 

Sex, Time, and Power: How Women's Sexuality Shaped Human Evolution

Leonard Shlain tar også for seg overgangen fra det feminine til maskuline i boken Sex, time and power:

"As in the bestsellingThe Alphabet Versus the Goddess, Leonard Shlain s provocative new book promises to change the way readers view themselves and where they came from.

Sex, Time, and Power offers a tantalizing answer to an age-old question: Why did big-brained Homo sapiens suddenly emerge some 150,000 years ago? The key, according to Shlain, is female sexuality. Drawing on an awesome breadth of research, he shows how, long ago, the narrowness of the newly bipedal human female s pelvis and the increasing size of infants heads precipitated a crisis for the species.

Natural selection allowed for the adaptation of the human female to this environmental stress by reconfiguring her hormonal cycles, entraining them with the periodicity of the moon. The results, however, did much more than ensure our existence; they imbued women with the concept of time, and gave them control over sex a power that males sought to reclaim. And the possibility of achieving immortality through heirs drove men to construct patriarchal cultures that went on to dominate so much of human history.

From the nature of courtship to the evolution of language, Shlain s brilliant and wide-ranging exploration stimulates new thinking about very old matters." - https://www.adlibris.com/no/bok/sex-time-and-power-how-womens-sexuality-shaped-human-evolution-9780142004678

Sex, Time, and Power Lecture by Dr. Leonard Shlain


 

vi må tenke og oppføre oss kollektivt i fremskrittets navn

Over hele verden - og i fremskrittets navn - framholdes det enstemmig av folk som kaller seg selv for kommunister, sosialister, fascister, nasjonalister, fremskrittsvennlige, ja til og med liberale, at regjeringen med sine tvangsinstrumenter må lede sivilasjonens utvikling og forme det som skal komme.

Regjeringen skal gi folket ordre om hvordan de skal leve. De tror på planlegging og kontroll av all økonomisk virksomhet ovenfra og nedad. Dette er et dogme som alle eksiterende dogmer bygger på. Det er den muld som vår tids tanker og handlinger henter sin næring fra. Ingen andre muligheter til løsning av menneskehetesn problemer taes opp til alvorlig overveielse, man tenker seg ikke en gang muligheten  for at det kan finnes  noen annen løsning.

Bare en håndfull mennesker her og der, grupper uten innflytelse, isolerte og ringaktede tenkere setter seg fortsatt opp mot dem. Den autoritære kollektivisme er blitt noe som en tror på fullt og helt. Det er blitt en selvfølge at det er den eneste veien som fører fram.

Denne dogmes herredømme over menneskenes sinn er i dag så universell at en statsmann eller teoretiker ikke taes alvorlig hvis han han ikke kommer med forslag som tar sikte på å forherlige de offentlige myndigheters makt og gi dem enda større anledning til å blande seg inn i menneskenes liv og virksomhet.

Så og si overalt er det et kjennetegn på en fremskrittsvennelig at han i det minste tror at myndighetenes makt må økes for at menneskenes leveforhold skal kunne bedres. Det er nok så at de fremskrittsvennlige foretrekker å skride frem gradvis og med forsiktighet og gjerne vil overbevise flertallet for å få dets samtykke, men det ene instrument som de nærer tillit til, er tvangsdirigering. 

I likhet med mannen som sa at at han visste jorden var flat fordi den hadde sett flat ut for ham fra alle de stedene han hadde vært, er enhver generasjon tilbøylig til å betrakte sine viktigste antagelser som selvinnlysende trass i at de er blitt godtatt på en lite kritisk måte. I allminnelighet blir denne tilbøyligheten stimulert ved mer eller mindre generelle betraktninger av tidens lærde menn.

Doktrinen om kongens gudommelige rettigheter var et klassisk eksempel. Kongens krav om ubegrenset makt ble i sin tid ikke engang gjort til gjenstand for debatt, men gjort til en aksiome, (et prinsipp som danner basis for en rekke andre utsagn og som godtas som en selvinnlysende sannhet som ikke kan bevises), fordi man gikk ut fra at han regjerte ved Guds nåde. 

Den tilbakevendenden til det autoritære prinsipp som finner sted i politikken i dag, bygger først og fremst på den tro at vår teknologiske tidsalder krever en allmektig stat som kan utøve en omfattende kontroll. Det finnes mange versjoner av denne grunnleggende ide. 

Noen sier at bare regjeringens sterke arm kan hindre at menneskene blir utsatt for en brutal undertrykkelse av maskinene. Andre sier at bare regjeringens allmakt kan virkeliggjøre de drømmer som maskinene har skapt i menneskenes sinn. Men alle er enig om at den teknologiske utvikling tvinger menneskeheten til å forherlige myndighetenes suverene makt. Den moderne stat er allmektig, takket være maskinens guder.

Av vitenskapens forening med styresmaktene skal oppstå en forsynets stat som skal være utstyrt med all kunnskap og med makt til å la kunnskapen rå. Så skal da endelig Platons fremtidssyn bli virkeliggjort: fornuften skal krones, og den nye hersker skal bli et fornuftsvesen. Filosofene skal bli konger, dvs. statsministrene og deres parlamenter, diktatorene og deres kommisærer, skal følge ingeniørene, biologene og nasjonaløkonomene som skal trekke opp retningslinjene.

De som har greie på tingene, skal lede menneskenenes liv, og lederne skal lytte til dem som sitter med kunnskapen. Skjønt fremtidens stat skal ha all den autoritet som det største eneveldet hadde i fortiden, skal alt bli annerledes nå. Ingeniører skal innta plassene til kongens hoffemenn og kurtisaner, og regjeringene skal gjennom sin uimotsåelige makt rå over menneskeheten.

Denne myten har fått innpass i menneskenes fantasi på et tidspunkt da fedrenes religion er begynt å gå i oppløsning. Menneskene lever i en urolig verden og stoler ikke lenger fullt og fast på at Gud vil bringe orden i sakene.

Etterhvert som menneskene ble mer og mer forvirret, ble de mer og mer godtroende og mer og mer desperate i sine handlinger. Bare vitenskapsmennene syntes å vite  hva de gjorde. Bare regjeringene syntes å ha kraft til å handle.

Forholdene kunne ikke ha ligget bedre til rette for den store myten. Vitenskapen var blitt det eneste menneskelige virkefelt som alle mente bød på fremgang. Behovet for autoritet var akutt, men den autoritet som ligger i skikker, tradisjoner og religion, var gått tapt.

I sin nød satte menneskene sin fulle lit til regjeringene, som i det minste kunne handle energisk. Menneskene overlot til dem å forme sin skjebne. I vitenskapen lå der kunnskap. I regjeringen lå der makt. Ved deres forening skulle der skapes et forsynets vesen som kunne ta hånd om tingene.

Folket lengtet etter konger som var filosofer, og dermed erklærte de menn som ønsket å være konger, at de var filosofer. Alt det som glimret ved sitt fravær i den virkelige verden, ble konstruert i den fantasistaten som menneskene lengtet så fortvilet etter.

 

 

 

 

 

 

Når vitenskapen ikke kan finne menneskenes sjel

Dette er hva det handler om, dette er det som foregår nå og som er mye mer aktuelt enn da det ble skrevet i 1936 og for første gang oversatt til norsk i 1950. Og det er ikke jeg som har skrevet det, dvs jeg har skrevet det av fra boken det står i og er dermed ikke forfatteren, men videreformidleren, og jeg tviler på at noen klarer å finne ut hvem forfatteren av dette er.



"Når vi spør oss selv hvorfor vi ikke skal gjøre mot andre det vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss, kan svaret bli at vi erkjenner at andre mennesker er ukrenkelige individer. Den gyldne regel er således den moralske maksime som danner seg selv når mennesker erkjenner og respekterer andre menneskers ukrenkelighet.

Selve regelen har ingen mening hvis denne erkjennelse ikke er til stede. Det kan prekes fra alle preke - og talestoler verden over uten noen som helst virkning hvis denne erkjennelse ikke eksisterer. Hvis det ikke var for erkjennelsen av vesenforskjellen mellom et individ og en gjenstand, ville vi tråkke på et menneske like bekymringsløst som vi trår på et teppe.

Den store reaksjon i den siste delen av det 19. århundre ble innledet av menn som hadde liten bruk for de tradisjonelle idèene som bekreftet det mennekelige individs ukrenkelighet. I sin kamp mot alt som ble betraktet som overnaturlig, gjorde de det av med det humanistiske ideal, og resultatet var at mennesket, som hadde forestilt seg å være et vesen som ikke sto langt tilbake til englene, ble redusert til noe som sto langt tilbake for et menneske. 

Disse "billed-stormere" var alt for smarte til å være kloke, altfor snusfornuftige til å være fornuftige, altfor sterkt grepet av en nå umoden vitenskap til å kunne holde fast ved velprøvde sannheter. De kunne ikke finne menneskenes sjel når de dissekerte deres lik, de kunne ikke måle det som utgjorde selve menneskets vesen og natur.

I intelligensens og fornuftens rike oppstod således en mangel på respekt for mennesket, og de menneskelige idealer om rettferd, frihet, likhet og brorskap ble kastet på de gamle overtroene sin fillehaug sammen med Gud, sjelen og moralen. I iveren etter å forklare menneskets eksistens på fornuftens grunnlag, ble selve menneskets vesen og natur bortforklart.

Tilbake ble en organisme som ble gitt liv, som fikk visse mengder føde, som formerte seg selv, som var forutbestemt til å kjempe for sin eksistens og aldri kunne få alle sine behov tilfredsstilt, - og som så døde.Tilbake var bare dette passive vesen som var og måtte forbli et resultat av arveanlegg og forholdene.

For det 19. århundrets erkekjettere var denne skapnings skjebne åpenbar. Riktignok rådde det mange og motstridende oppfatninger om den, men åpenbar var den på en eller annen måte for tilhengerne av Hegel, Marx, Darwin og Spengel. Hadde de ikke historien som bevis for at mennesker ikke var noe mindre enn mennesker, - at de var et slags avfall av det absolutte, brikker som ble flyttet av historiens utvikling, dyr som kjempet for sin eksistens, celler i en super-organisme ?

De kunne bevise at rettferd var noe som bare tjente de sterkeste, at frihet bare tjente egoistiske interesser, at likhet bare var noe som de misunnelige traktet ettter.

Adam Smith trodde på på frihet. Engelske og amerikanske handelsfolk ble tilhengere av Smith. Dermed var det til overflod bevist at liberalismen ikke tok sikte på å gi mennesker frihet, men bare var et system som tjente de engelske og amerikanske handelsfolks interesser.

Ved hjelp av slike fortolkninger av historien fant de uvitendes store skare ut at ikke noe ideal hadde noen verdi hvis det ikke var til fordel for en eller annen klasse i samfunnet. På grunnlag av teorien om menneskenes forutbestemte skjebne ble massene lært opp til å adlyde og til å be om å bli tatt hånd om. I denne teorien fant deres herrer og mestre en berettigelse for vilkårlig maktbruk.

Det ble moderne å si med Hegel at "verdenshistorien er virkeliggjort fornuft". Alle profetene som mente å kjenne den plan som lå til grunn for fornuftens virkeliggjørelse, utviklet en sterk forakt for enhver idè som krevde respekt for individets ukrenkelighet. De proklamerte høytidelig at de var uten moral, og de var stolte av det. Moral krever nemlig gjensidighet mellom frie individer. 

Først når erkjennelsen av menneskenes ukrenkelighet begynner å gjøre seg gjeldende, blir makthaverne tvunget til å forsøke å rettferdiggjøre slaveriet, aggresjonen, utnyttelsen og undertrykkelsen. Menneskehetens undertrykkere søker ikke å rettferdiggjøre sine handlinger før de står overfor en utfordring fra mennesker som mener at det er selvinnlysende at de er mennesker.

I sitt forsvar for slaveriet sa Aristoteles at "naturen har gjort noen til slaver, andre til frie mennesker." Dette er den doktrine som enhver tilhenger av undertrykkelse må ty til for å få jungelens lov til å fortone seg som en fornuftens ideologi blant siviliserte mennesker. Nå kan en si at spranget synes å være langt fra Aristoteles forsvar for slaveriet til kollektivistenes drøm om en samfunnsordning og et næringsliv som administreres ut fra fornuftmessige prinsipper.

Men hvilken oppfatning hevder f. eks. en  mann som Stuart Chase når han forteller oss at "det må rå et industriens diktatur hvis industrien skal arbeide effektivt", - og at "den industrielle disiplin må godtas fordi de teknologiske kravene er upersonlige og hevet over alle moralske følelser" ? Jeg vet at Stuart Chase er et sivilisert menneske. Det var aristoteles også. Men blir ikke borgerne i et samfunn etter mønster av Chase "levende instrumenter" for de teknikerne som han forherliger så sterkt ? 

Hvis de teknologiske kravene er så upersonlige og hevet over alle moralske følelser, - hvordan kan de da bestrides på en effektiv måte ? Vis à vis slike krav finnes det ingen menneskelige rettigheter. Et av de mest listige blant tyranniets mange fornuftspregede argumenter er det som sier at individet er et lite tannhjul i samfunnsmaskineriet eller en celle i en kollektiv organisme.

Menneskene har lært å forsvare seg selv mot personlige herskere, mot den doktrine som sier at som slaver tilhører de sine herrer. Men stilt overfor denne anonyme herre og mester som kollektivistenes super-organisme er, har de vanskeligere for å oppdage den uenneskelige brutalitet som ligger bak det hele.

Kravet om at menneskene skal innordne seg under å gå opp i en masse, forveksles nemlig lett med idealet om et brorskap mellom frie individer der menneskene kan virkeliggjøre noen av sine edleste instinkter. Det er ikke alltid lett å skjelne mellom patriotismen hos en kollektivist som ofrer individet, og patriotismen hos frie menn som ofrer seg frivillig. Det er heller ikke lett å skjelne mellom sosiale forpliktelser i form av respekt for andres rettigheter og sosial disiplin som betyr at menneskenes liv skal planlegges og administreres av makthaverne.

Det store onde ligner så meget på det gode at det er vanskelig å holde fra hverandre. Mange kan ikke engang holde fra hverandre de folkeavstemningene som dikatatoren arrangerer for å få sitt herredømme ratifisert, og de valgene som arrangeres blant frie mennesker. Forskjellen er imidlertid så dyptgående som den kan være. Under kollektivistens sosiale disiplin anerkjennes ikke menneskenes ukrenkelighet. Menneskene er ikke mennesker helt og holdent. De er gjenstander som skal tjene som skal tjene formål som andre , enten de nå heter Aristoteles eller Stuart Chase, finner det ønskelig.

I et fritt samfunn er det derimot alle individers ukrenkelighet som bestemmer hvert individs sosiale forpliktelser,  - embetsmannens såvel som den alminnelige borgers. I et slikt samfunn er menneskene borgere som blir rådspurt og gir sitt samtykke. Og deres samtykke har mening og betydning fordi de er beskyttet av sin rett til å la være å gi sitt samtykke. Slike individers liv kan ikke administreres.

På dette området - når det er snakk om selve menneskets natur - finner vi sakens kjerne. Spørsmålet er om mennesket skal betraktes som et uavhengig og ukrenkelig individ eller degraderes til et "levende instrument". Disse to motstridende oppfatninger ligger til grunn for vidt forskjellige innstillinger til alt som angår menneskenes virksomhet, på alle handlingenes og følelsenes område, fra det største og viktigste til det minste og minst betydningsfulle.

Det kan i dag se ut som om reaksjonen mot friheten triumferer nesten overalt. Men selv om denne reaksjonen er populær og massene bifaller den, har de reaksjonære bare vunnet slag og tapt selve krigen. Folket er blitt lovet at det skulle få overflod, sikkerhet og fred såfremt det ville gi opp frihetens arv og sin verdighet som mennesker. Løftene er imidlertid ikke blitt holdt. Etterhvert som kollektivismen har vunnet terreng i de siste 70 årene, har menneskeheten sunket dypere og dypere i uro, kaos og uenighet.

Forhåpningene er gjort til skamme. Kollektivismen holder ikke mål fordi den er fullstendig uforenlig med den form for næringsliv som gir vår tids mennesker deres daglige brød. Nettopp fordi den ikke tar hensyn til gamle og gode erfaringer når det gjelder å regulere de mange forskjellige menneskelige interesser ved hjelp av dertil egnede lover, er den ute av stand til å regulere den moderne samfunnsøkonomi. 

Fordi den vender tilbake til en primitiv form for for samfunnsordning, vekker den til live de gamle konflikter. Fordi den støter an mot menneskenes innerste vesen, møter den motstand overalt. Selv om den kollektivistiske teori er på mote i vår tids tenking og tjener som retttesnor for samtidige politikere, er dens triumf en katastrofe for menneskeheten.

Men selv om kollektivismen triumferer for en stakket stund, lider den nederlag. Den er nødt til å lide nederlag fordi den hviler på en fullstendig gal oppfatning av samfunnsøkonomien, av lovene, av styreformen, av den menneskelige natur. Den kan føre menneskeheten ut i ulykken, men lidelsen er en hard skole som lærer menneskene å nå fram til sannheten. Hvis den kollektivistiske doktrine var i samsvar med erfaringene og menneskenes behov, ville det ikke være nødvendig å gjennomføre kollektivismen ved å føre folk bak lyset, ved å terrorisere dem, ved å sterilisere dem mot "farlige" idèer.

Maurene lever et tilsynelatende lykkelig liv under en kollektivistiske samfunnsordning, men det er ikke noe som tyder på at de trenger propagandaministre, sensorer, hemmelig politi, spioner og angivere for å bli minnet på sine kollektive plikter. De kan nok til sine tider ha funnet seg i å bli skaltet og valtet med, men de er i sitt vesen forskjellige fra hester, kuer og fjærkre. En godseier vet hvor han har sine husdyr, men han kan aldri være sikker på sine træller. Herredømmet over trællene kan aldri bli så grunnfestet som herredømmet over buskapen.

Mennesker er nemlig, uansett på hvilket nivå de befinner seg, menneskelige individer. De er skapt i et annet bilde. De har i seg en energi som får dem til å sette noe inn på å hevde sin verd som mennesker, og til sine tider vil de heller dø enn å gi avkall på den. Det er denne energien som de store seere skimtet da de oppdaget menneskets sjel.

Det er denne energien som har fått menneskene til å heve seg over seg selv, til å føle en guddommelig misnøye med sine leveforhold, til å oppfinne, til å arbeide,til å diskutere med hverandre, til å forestille seg et lykkelig liv og til å nære et sterkt ønske om en gang å kunne leve et slikt liv. Denne energien må være mektig, for den har overvunnet tidligere tiders barbarisme. 

Overfor denne mektige energi vil en epokes erkekjettere ikke kunne seire. For viljen til å være fri fornyes i hvert eneste individ som gjør bruk av sine evner og bekrefter sin eksistens som menneske."

 

Fire bøker om psykopati og narsissisme du MÅ lese

Det er ofte etter at man selv har vært utsatt for en narsissist eller psykopat at man fatter interesse for emnet og begynner å lese om det. Det blir viktig for en å forstå hva det er man har vært borti, hvordan man kunne la seg lure og bli manipulert og hva man kan gjøre for å komme ut av deres klør. Jeg har selv erfart slike giftige individer, i oppveksten da jeg ble født inn i en dysfunksjonell familie, på arbeidsplassen og jeg har vært i forhold med noen av dem. 

Det finnes store mengder med litteratur om psykopati og narsissisme, både på norsk og engelsk. Det finnes bøker om emnene som er skrevet på et akademisk, kjedelig og tørt språk, mens andre bøker igjen er lettleste , spennende og interessante.

Jeg har gjennom flere år lest litteratur som tar for seg narsissisme og psykopati, både på engelsk og norsk, og det er fire bøker som stikker seg særskilt ut. Grunnen til at de stikker seg ut er at de er usedvanlig lettleste og man klarer nesten ikke å legge dem fra seg før man har lest dem fra perm til perm, og innholdet i dem dekker alt det man måtte lure på når det gjelder narsissisme og psykopati.

Den første boken jeg vil nevne er "Ut av psykopatens grep (Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker)" av Aud Dalsegg og Inger Wesche - Utgitt av Aschehoug 2009
Her kommer noen utdrag fra boken:



Psykopaten er perfekt i egne øyne, men er i realiteten ikke noe annet enn et redd lite barn:

"Dersom det skal skje en forandring i en relasjon som ikke fungerer, må begge parter ta ansvar for egne følelser, reaksjoner og handlinger og være villige til å gjøre noe med det. Overgriper er erfaringsmessig ikke villig til å gå i seg selv, se og erkjenne at det er hans eller hennes egne sår, skader og følelser som er årsak til den nedbrytende adferden. Overgriper må få fjernet bjelken i sitt eget øye.

Det kreves både vilje og selvinnsikt for å kunne er kjenn egne destruktive mønstre og handlinger. Personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser mangler denne innsikten. De mangler empati. I egne øyne er jo overgriper et perfekt menneske uten feil og mangler, og har derfor ikke noe behov for å forandre seg. Han eller hun har et oppblåst selvbilde, en følelse av å være spesiell, utvalgt og en vinner. En mann som hadde vært slem mot kona si i mange år, sa til henne: "Jeg er Guds gave til denne jord og jeg gjør som jeg vil."

Innerst inne kjenner overgriper seg egentlig liten, svak og skjør. Forsvarsstrategien for å unngå disse smertefulle følelsene er å skjule dem bak masken av en ytre glans. Å ta av seg denne masken er svært vanskelig, omtrent umulig. Det er som å se en kriger i full rustning, mens det samtidig sitter en liten gutt eller jente som er redd og såret inne i rustningen.

Du har bevisst eller ubevisst sett denne lille gutten eller jenta, og du har følt at du skulle redde ham eller henne ved din kjærlighet og godhet. Du kan ikke og skal ikke redde et annet voksent menneske som ikke tar ansvar for eget liv og egne følelser og tanker. Du må spørre deg selv om du virkelig tror det er noen mulighet for at overgriper vil ta ansvar og forsøke og endre seg.  Denne endringen må vise seg over tid, og det må bli utvikling mot varig endring.

Du kan imidlertid endre adferd, slik at du kan frigjøre deg. For å komme ut av overgripers grep  må du gi helt slipp på håpet om forandring hos overgriper. Du må gå så langt at du ser håpet ditt som et "lik" som du må begrave å sørge over. Fortvil ikke over at det synes vanskelig, nesten umulig. De fleste ofre kan trenge Lang tid på den prosessen, særlig gjelder det håpet om forandring hos mor og/eller far.

Vi har erfaring for at mange ofre må gi håpet næring runde etter runde, før de til slutt ser hvor alvorlig overgripers handlinger og deres livssituasjon er. Det er som om de må ha "galskapen" på en storskjerm før de kan gi opp håpet om endring. Det er slik i livet: Noe gammelt må dø for at noe nytt skal komme. Gir du slipp på håpet om overgripers forandring, gir du åpning for at et nytt håp skal komme fram: Håpet om at du skal få et godt liv."


Dumsnillklubben

"Mange ofre må erkjenne at de i mange år har vært medlemmer i en klubb ved navn Dumsnillklubben. Denne klubben har mange medlemmer. Det som er typisk for dem, er at de er omsorgsfull, pliktoppfyllende og følsomme mennesker. De vil gjerne være snille og vennlige. Se er empatiske og stiller gjerne opp for andre. Gjør de ikke det, kan de få skyldfølelse eller bli redd for å bli avvist eller straffet. De tror at alt ordner seg, bare de er tålmodige og viser forståelse.

Medlemmene av Dumsnillklubben er opptatt av at de ikke vil lyve eller skjule noe. De viser derfor alle kortene sine, forteller hva de tenker og hva de har tenkt å gjøre. Dermed vet motparten alltid hvor han eller hun har sitt offer. Når medlemmene får råd om å bli taktiske og smarte fordi de er i en krig med et helsefarlig menneske, reagerer de ofte negativt: Tanken på å ikke skulle kunne være åpen om alt er fremmed. Men er du i krig , utleverer du ikke deg selv, heller ikke planene dine.

Medlemmene i Dumsnillklubben liker godt å redde andre mennesker. I sin iver etter å være livreddere, overser de at de selv blir utsatt for krenkelser. De har vanskelig for å forstå at det er de selv som kommer til å drukne. Det helsefarlige mennesket klarer seg og finner alltid en annen til å redd seg, gjerne et nytt medlem av samme klubb.

Vi har erfaring med at det er nyttig å bruke humor i denne type saker for å få et offer til å se klarere. Det er bedre å bruke galgenhumor enn å klandre seg selv for at man har vært medlem av Dumsnillklubben. Er du et slikt medlem, må du huske at du ikke kan endre et annet menneske. Han eller hun må ville endre seg selv. Overgripers ondskapsfulle handlinger kan ikke fjernes ved din forståelse og ettergivenhet, men gjennom faste og tydelige grenser.

Medlemmer i Dumsnillklubben trenger hjelp og forståelse fra andre for å se dette, slik at de kan melde seg ut og begynne å handle på en annen måte overfor overgriper. Nå tenker du kansje: Skal jeg slutte å være snill og bli like slem som "fienden" ? Du skal fortsette å være snill, men du skal tenke nøye over hvem du skal være snill mot. Du skel merke deg om den du er snill mot tar imot din godhet og viser takknemlighet på en eller annen måte. De fleste overgripere er som en beholder uten bunn. Det blir aldri nok De har også en tendens til å betrakte snillhet som svakhet, og har derfor ingen respekt for snille mennesker. En overgriper bruker slike mennesker så lenge han eller hun har behov for dem, og avviser dem dersom de ikke lenger er til nytte."

Boken handler om psykopatens ofre, hvordan det oppleves å være i en psykopats makt, og hva man konkret kan gjøre for å komme ut av den vanskelige situasjonen. Forfatterne tar også opp barns situasjon og hvilke konsekvenser en psykopats adferd kan få for dem, mobbing og psykisk vold i arbeidslivet, og hvilken rolle den tredje part i form av hjelpeapparat og andre utenforstående spiller. Bak i boken er en liste over aktuelle hjelpeinstanser. Har litteraturliste.

Psykopatens grep

 

Bok nummer to jeg vil anbefale har tittelen: "Manipulasjon (Forståelse og håndtering)" av Grethe Nordhelle - Gitt ut på Gyldendal - første opplag 2009, andre opplag 2016.

Noen utdrag fra boken:

 

Å manipulere med språk

"Gjennom språket kan vi oppleve forståelse og samhørighet mellom mennesker. Språket kan forene, men også splitte. I språket ligger det muligheter til å forhekse, forføre, overtale, imponere eller forvirre. For den som manipulerer blir derfor språket det viktigste arbeidsredskapet.

Når vi forstår de mulighetene, på godt og vondt, som ligger i måten språket brukes på, forstår vi også at det gis mange muligheter for å manipulere andre. Å benytte seg av språket er en kunstform. Utvikler manipulatoren evnen godt nok, kan formidlingen bli slik at mottakeren oppfatter budskapet akkurat slik manipulatoren ønsker.

Når manipulatoren i tillegg har skuespillerens kontroll over hvordan budskapet framføres, og regissørens evne til iscenesettelse, vil sannsynligheten for å forføre byttet være optimal. Det spesielle med å beskrive manipulasjon i sosialkonstruksjonistisk perspektiv er at ikke begge parter konstruerer virkeligheten i felleskap, men at den manipulerende skaper deler av den andres virkelighetsbilde."

 

Den skjulte manipulasjonen

"Manipulasjon er i sin kjerne skjult. Det er nettopp det skjulte elementet som gjør den mektig. For manipulatoren er det svært viktig å passe på at hensikten  med handlingen ikke oppdages. Som tryllekunstneren bruker han effekter som gjør at den skjulte hensikten ikke kommer fram. Han flytter offerets oppmerksomhet bort fra det han vil skjule. 

Manipulatoren snur bevisst offerets oppmerksomhet i en annen retning, så hun ikke skal oppdage hans egentlige hensikt. Fokuserer man på èn ting, går det på bekostning av noe annet som skjer samtidig, fordi det ikke er mulig å ha oppmerksomheten to steder samtidig. 

Makten som ligger i det å holde noe skjult, er at offeret ikke oppdager det, og følgelig ikke kan analysere og forstå det. Det er det skjulte som blir manipulatorens våpen. Offeret klarer ikke å forsvare seg mot det ukjente. Bevisstheten er fjernet fra det området manipulatoren har lyktes i å skjule. Så ordspråket "Det vi ikke vet, har vi ikke vondt av" bør ikke gjelde i forbindelse med manipulasjon."
 

"Manipulasjon er en bevisst falsk/usaklig presentasjon, som på en skjult måte og med hensikt, får andre til å gjøre noe fordelaktig for manipulator, som de ikke er klar over at de ellers ikke ville gjøre."

 

Se hva som blir sagt og sammenlign så det med hva som blir gjort

"Med god formidlingsevne har man en tendens til å påvirke andre, selv om innholdet/substansen ikke er av tilsvarende kvalitet. Det er på ingen måte et nødvendig samsvar mellom veltalenhet, gode kunnskaper og refleksjonsevne. Bertrand Russell (1950) går så langt som til å si at det er viktig å bli immun mot veltalenhet. Han mener også at lærere bør antyde overfor elever at veltalenhet er omvendt proposjonal med solid tenking! Et slikt budskap vil gjøre at man lærer å skjerpe seg for å bli imponert av talegaver alene.

Det er en kjent sak at mange drevne politikere som får ubehagelige spørsmål svarer med noe annet, eller snakker rundt grøten. Det er ikke bare politikere som blir opptatt med noe annet når noen peker på en svakhet som de ikke kan svare godt nok på.

En foreleser som ikke er faglig sterk, kan isteden være underholder, så folk ikke merker at han eller hun er overfladisk. Blir man fanget av dyktig underholdning, glemmer man å vurdere om det faglige holder mål. Det har vært morsomt, men hva har man lært? Å skape drama eller kaos knyttet til noe annet er ofte en effektiv måte å lykkes med å avlede på. Jo mer dramatisk det oppleves for offeret, desto større er sannsynligheten for at hele offerets oppmerksomhet rettes mot manipulatorens skapte drama."

 

Seksuelle overgripere utgir seg for å være noe de ikke er

"Seksuelle overgripere utgir seg for å være en annen enn den de egentlig er for å lokke barn til seg. Deres adferd gir assosiasjoner til den overnaturlige skikkelsen Nøkken i norsk folketro. Nøkken lever i hav og innsjøer og stiger opp på land forkledd som ulike skikkelser og lokker mennesker ut i havet. Forkledningen til den seksuelle overgriperen må være slik at barnet ikke blir redd, men nysgjerrig på det overgriperen har å tilby."

 

Manipulatoren "lukter" seg fram til sine ofre som blir avhengige av ham/henne

"Jo større svakhet hos offeret som er blitt åpenbart for manipulatoren, desto bedre grep har han/hun på byttet sitt. Hvis offeret er slave av sine behov eller svakheter, er det vanskeligere å komme seg fri. Avhengighet av andre mennesker for tilfredstillelse av ulike behov gjør at man lettere blir både fanget av manipulasjon og har vanskeligere for å komme fri.

Har offeret et stort behov for å bli bekreftet av andre for å oppleve seg verdifull, og manipulatoren er bedre enn noen annen til å gi nettopp den bekreftelsen offeret trenger for å oppjustere sitt selvbilde, er det vanskelig å gi slipp. Den falske bekreftelsen løfter offeret over den verdien han/hun opplever at han/hun har. Slik bekreftelse vil ikke han/hun få i en ekte relasjon. 

Så lenge bekreftelsen kommer er det som å være i en behagelig rus. Når bekreftelsen er borte, opphører rusen, og en ubehagelig virkelighet kommer for dagen. Det er fordi offeret ikke har denne opplevelsen av seg selv i kraft av seg selv. Den blir kunstig skapt av manipulatoren. Det betyr at offeret kan bli avhengig av denne formen for rus, og nyter den i de dosene som manipulatoren er villig til å gi."

 

Manipulasjon i de alternative miljøer

"Også den immatrielle verden kan reklameres ved hjelp av manipulasjon. Som på andre manipulasjonsarenaer er manipulasjon i åndelig sammenheng mest virkningsfull når den spiller på noen elementer av virkeligheten. Det blir en falsk eller usaklig presentasjon fordi det sanne elementet er helt ute av proposjoner. Presentasjonen gir forventninger om å finne løsninger på ubehag som den enkelte opplever i livet sitt. Det som tilbys, ser til forveksling ut som det som offeret har behov for.

Personer som gir seg ut for å kunne helbrede det meste ved hjelp av ulike og enkle råd, er i mange tilfeller manipulatorer. Når de oppfører seg som mystiske og har mange ritualer og sermonier rundt det hele, er det grunn til å være på vakt. Noen setter seg også i en opphøyd stilling i forhold til de andre i plassering eller væremåte, eller motsatt, blir veldig ydmyke vis-à -vis den andre.

Når andre passerer dem på en pidestall, vil det de enten trives i denne posisjonen, eller de blir påtatt ydmyke. Det er ingen grunn til å bli urolig for en som ikke har noe å skjule. Når observasjoner personen urolig, kan det være grunn til å bli mistenksom. Det er få mennesker som er utstyrt med slike gudegaver at de kan helbrede andre, men det er derimot mange som utgir seg for å kunne dette, og som gjør det til sitt levebrød.

For å skape en aura av mystikk rundt seg gjør de formen viktigere enn innholdet. Om man viser at man ikke er med på ritualene deres, ser dem dypt inn i øynene og ikke gir en takknemlig, begeistret respons, kan de bli usikre og begynne å flakke med blikket. den ellers så selvsikre måten å presentere seg på slår noen sprekker hvis de utsettes for en skarp iakttager. De vil følge litt med på ens reaksjon. De blir på vakt for å bli avslørt, og de kan få en tendens til å avvise eller unngå en skeptiker. 

Å være skeptisk observatør og ikke la seg blende av presentasjonen eller ytre effekter er viktig for å avdekke åndelige sjarlataner. Den falske mystikeren vil være mer skjult og skeptisk til personer som vil observere ham/henne, og beskytte seg for å bli tittet for mye i kortene. Den ekte derimot vil være trygg på sitt og åpen for å bli studert på nært hold. Den ekte vil ikke love my, mens den uærlige ofte vil gi langt flere løfter, men i runde vendinger, slik at de ikke kan bli tatt for å uttale seg feil. En annen forskjell er at den ekte ikke har behov for reklame, mens den falske på ulike vis reklamerer for virksomheten sin.

Er man finstemt som person, vil man trolig også fornemme den formen for dyp inderlighet som stråler ut fra en høyt utviklet person, og som er fraværende i en som er falsk hellig. Mens manipulatoren vil få sprekker i fasaden over tid, vil en høyt utviklet person over tid erfares som en som viser genuin respekt og er i tjeneste for andre mennesker. Både den ektes og den falskes handlinger vil med tiden avsløre det sanne jeget." - http://www.abigailsinsights.com/new-age-shaman/

 

 

Stor uvitenhet om manipulerende mennesker hos sakkyndige, advokater og dommere

"En dyktig manipulator avsløres dessverre ikke alltid av en sakkyndig, til tross for at denne har solid psykologisk fagkompetanse. De fleste har derimot ikke spisskompetanse på manipulasjon. Temaet manipulasjon er vanligvis ikke viet stor plass i psykologutdanningen. Hvis manipulatoren spinner et grovmasket garn, så forstår mange, både fagfolk og lekfolk, hva som foregår. Hvis han/hun derimot manipulerer på en mer raffinert måte, kreves det mye erfaring for å fange det opp, nettopp fordi den sakkyndige selv blir offer for manipulasjonen.

Mange sakkyndige opplever et forventningspress fra seg selv og fra dommeren knyttet til hva de skal vite og forstå etter en kortere utredning av partene. En mer omfattende utredning vil kunne hjelpe den sakkyndige til å avsløre flere manipulasjoner. Men det forutsetter at den sakkyndige er våken for at også han/hun blir manipulert. Mine erfaringer tyder på at en del sakkyndige også bør tilegne seg mer kompetanse om manipulasjon og behandle manipulasjon mer alvorlig i den sakkyndige gjerning. 

Dommeren har en tendens til å stole på den sakkyndiges vurderinger, fordi han/hun regner med at den sakkyndige har spesialkompetansen. Dommeren gjør derfor ofte ikke selv tilstrekkelig observasjoner av dynamikken mellom offeret og den manipulerende parten. Overfor dommeren vil også den manipulerende ha full konsentrasjon på at den falske presentasjonen hans/hennes ikke slår sprekker.

Som dommer har man heller ikke annen kompetanse på dette enn den man har tilegnet seg gjennom praktisk erfaring. Jurister, både dommere og advokater, har et nærmest totalt fravær av psykologisk kunnskap i sin grunnutdanning og er derfor ikke rustet til å avsløre manipulasjon ut fra sine profesjonsutdanninger. Dommere, særlig når de fungerer som rettsmeklere, og advokater bør tilegne seg mer psykologfaglig kunnskaper om vanskelige personer. Da kan de lettere gjennomskue manipulatorene.

Dommeren har et selvstendig ansvar for barns beste og sakens fulle opplysning og bør selv være aktiv for å få tilstrekkelig informasjon på bordet. Når dommer og sakkyndig har mistanke om manipulasjon fra en parts side, bør den sakkyndige bruke mer tid for å avdekke dette i utredningen sin. Jo mer tid som tilbringes desto vanskeligere blir det for manipulatoren å holde en falsk fasade. Særlig gjelder dette hvis den sakkyndige bruker tiden til å teste partene.

Retten bør også være mer åpen for at det kan være behov for en bevisføring som også går inn på partenes historie. En dommer kan være lite interessert i å føre omfattende bevisførsel som går langt tilbake i tid, og forsøker så godt han/hun kan å håndtere saken med rettsmekling. Det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig bevis på manipulasjon. Oftest må det vitner til som har erfart enkeltstående episoder med manipulatoren som kan ligge langt tilbake i tid. Til sammen kan disse vitneprovene være nødvendige brikker i et puslespill som kan gi et tilstrekkelig bilde av situasjonen.

Når dommere signaliserer at de er lite begeistret for bevisføring knyttet til partenes historie, blir også en del advokater mer passive, for ikke å falle i unåde hos dommeren. Mange advokater som representerer den svake parten, har heller ikke selv forstått alvoret i manipulasjonene, og gjør ikke god nok jobb i forberedelsene av saken og gir heller ikke tilstrekkelig støtte til klienten.

Også de mangler tilstrekkelige kunnskaper. Ofte er saken ikke tilstrekkelig forberedt fordi bevisføringen krever tid. Det er ofte bedre at barna har en mindre bra ordning i en periode, enn at man taper saken på grunn av manglende bevis."

 

 

I denne boken analyserer forfatteren manipulasjon, viser hvordan man skal avsløre den, og peker på hvilke mottiltak man kan sette inn. Boken henvender seg til de som arbeider med mennesker i krevende situasjoner; psykologer, dommere, advokater, leger, familieterapeuter, meklere og øvrige helse- og sosialarbeidere. Har litteraturliste og stikkordregister.

Manipulasjon

 

 

Bok nr tre jeg vil anbefale på det sterkeste har tittelen "Null kontakt og motmakt ? Narsissister ? medløpere og flygende aper" - av Anita Sweeney på eget forlag - utgivelse 2016. Jeg har skrevet en bokanmeldelse av den, som du kan lese her: Bokanmeldelse - den ultimate guiden i kamp og beskyttelse mot narsissister - http://olehartattordet.blogg.no/1461491485_bokanmeldelse__en_ove.html

nettshop-nullkontakt

 

Den siste boken jeg vil anbefale på det sterkeste har tittelen: Sannheten seirer når maskene faller, den også av Anita Sweeney - Utgivelse 2017. Og bokanmeldelsen for den finner du her: Det ultimate oppslagsverk om narsissisme - Løp å kjøp! - http://olehartattordet.blogg.no/1495118609_det_ultimate_oppslagsverk_om_narsissisme__lp__kjp.html

 

Og for dem som måtte ha interesse av å sette seg inn i narsissisme og psykopati på makro nivå, så er dette den beste artikkelen som er skrevet om det emnet, oversatt fra engelsk til norsk av meg: Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Dette er historien om det som er allment kjent som moralisme

Så hvorfor skal du og jeg følge regler når disse parasittene ikke gjør det ? Skal du komme deg noen steder i denne korrupte verden så tren deg på å ljug, ljug så godt at alle tror på deg, ljug i alle anledninger, jo mer du gjør det jo bedre blir du. Begynn så fort du kan. Kan du starte allerede i barnehagen så ligger du foran de andre som starter seinere.

Du må også lære deg å i å svindle, jo bedre du er jo enklere vil det bli for deg å komme deg oppover her i livet. Tenk hvis du fra første klasse når du begynner på skolen går inn for av hele din sjel og hjerte å svindle og ljuge fra du står opp til du legger deg, da kommer du jo til å bli proff, med mindre du vil bli lærer, dasstømmer, lastebilsjåfør eller sitte i kassa på Rema da.

De kriminelle, våre herskere, forventer seg at vi skal følge deres lover, mens de selv følger sine egne uskrevne regler. Med andre ord, kan man pisse på folk å få dem til å tro at det regner, da har man det som skal til for  klatre opp den kriminelle evolusjonære respektable stige. Og mottoet må være, øvelse gjør mester, start i så ung alder som mulig.


"Dette er den sanne historien om det som er allment kjent som moralisme.

 

Hvis du var den eneste tyven i hele verden, tenk da hvor lett det ville vært for deg å stjele. Det ville ikke eksistert noen låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord og ikke noe politi. Du kunne bare ha tatt det du ville ha og folk ville trodd at de hadde mistet det du stjal.

 

På den andre siden, hvis alle i hele verden var tyver, så ville alle ha sultet. Ingen ville ha skapt/lagd mer enn de konsumerte i nuet fordi alt ville blitt stjålet.

 

Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross  alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.

 

De mest brilliante tyvene finner opp "eiendoms rettigheter" for å gjøre tyverier enklere og mer lønnsomme.

 

Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.

 

Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.

 

Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.

 

For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes  av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.

 

Etikk, dydighet og moral ble ikke oppfunnet og påført oss i den hensikt å spre godhet, men for å avvæpne og slavebinde oss.

 

Sekvensen er alltid den samme - finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så en usynlig untagelse for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet.

 

"DU SKAL IKKE STJELE!" - Ok, all right, å stjele er galt! Dermed kan de med makt kalle deres tyveri for "skatt."

 

"DU SKAL IKKE DREPE!" - Ok, all right, å drepe er galt! Dermed kan de med makt kalle deres myrderier for "krig."

 

"DET ER FORBUDT Å KIDNAPPE!" - Ok, all right, å kidnappe er galt! Dermed kan de med makt kalle deres kidnappinger for "fengsling."

 

"VOLD ER GALT!" - Ok, all right, å bruke vold for å få det som du vil er galt! Dermed kan de med makt kalle deres voldsbruk for lover.


 

Ser du mønsteret ? Skap en universel moralsk regel, og skap så et unntak for deg selv og dine venner.

 

Det er veldig enkelt å teste ut denne teorien. Gå bort til en vanlig borger og spør ham eller henne om det er bra å bruke vold for å løse problemer. Vedkommende du spør vil si "nei". Si så til vedkommende at staten bruker jo hele tiden vold for å løse problemer. Vedkommende vil garantert begynne å forsvare statens voldsbruk.

 

Folk forsvarer moralske regler, for så å forsvare de mest åpenbare overtredelser av de samme moralske regler.

 

Slik blir vi kontrollert, slik får propagandaen makt over oss, slik dør friheten.

 

Slik dør vi.

 

Hvis noen gir deg en moralsk regel, så må du ikke først undersøke regelen, men hvem det er som er untatt for den. Hvem har lov til å gjøre akkurat det motsatte, hvem er ikke bundet av en slik regel ?

 

Det vil alltid være dem med makten - det er derfor moralske regler eksisterer. Enhver tenker som forsøker å anvende universelle moralske regler universelt, vil bli ansett som gal, bisarr og latterlig - fordi formålet med universell moral er untaket, bruddet.

 

Regjeringer avvæpner befolkningen ved å nekte dem å bære våpen, samtidig som staten selv er innehavere av dødbringende våpen som betjenes av statens lakeier, soldatene.

 

På samme måte brukes moral.

 

Åpne øynene dine og våkn opp. Vi kan kan kun unngå feller som er synlige."

 

Oversatt fra engelsk til norsk av meg fra videoen under her:

 

Relatert: Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

1) is there any means by which any number of individuals can delegate to someone else the moral right to do something which none of the individuals have the moral right to do themselves?

2: do those who wield political power (presidents, legislators, etc.) have the moral right to do things which other people do not have the moral right to do? If so, from whom and how did they acquire such a right?

3: is there any process (e.g., constitutions, elections, legislation) by which human beings can transform an immoral act into a moral act (without changing the act itself)?

4) when law-makers and law-enforcers use coercion and force in the name of law and government, do they bear the same responsibility for their actions that anyone else would who did the same thing on his own?

5) when there is a conflict between an individual's own moral conscience, and the commands of a political authority, is the individual morally obligated to do what he personally views as wrong in order to "obey the law"?

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test

Hvis gamle politikere skal erstattes av nye hvordan kan vi finne ut om de nye er mer vettuge enn de de skal erstatte ? Det popper opp partier og politisk engasjerte i hytt og pine, mange useriøse, andre igjen virker i hvertfall utifra sin væremåte og engasjement som om de er interessert i å få ryddet opp i kameraderi, korrupsjon og andre urimeligheter i vårt samfunn. Det jo slik da, at de politikerne vi nå har sier det vi vil høre før valget, hvordan vet vi at nykommerne ikke er av samme slag ? 

Vi har i mange år hatt en teknologi som kan avsløre primærpsykopater ved å scanne hjernen for å se å se etter skader i frontallappen, den delen av hjernen som utvikles sist, der blant annet empati og sympati har sitt virke, noe du lese om her http://olehartattordet.blogg.no/1459118823_psykopater_er_den_str.html 

Den/de som virkelig vil gjøre samfunnet bedre for oss alle og er et ærlige vil jo med en glede ta en slik test, slik at han/hun kan bevise at han/hun har en virksom samvittighet, for du kan ikke gjøre noe godt for dine medmennesker hvis den ligger i dvale eller har avgått med døden.

Her får du en innføring i hvordan både en frisk og skadet frontallapp vil virke inn på den menneskelige adferd. Anbefales på det sterkeste !


 


 

Ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv

"Det jeg vil fram til, det som angår oss....er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?

Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.

I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.

Og verden har sett at det overalt og til alle tider ikke gis grenser for menneskets snedige maktsykte. Alt er misbruk, alt er blitt ett vrengbilde av sin opprinnelige idè. Men selv et mangelfullt system kan fungere positivt hvis de rette folkene betjener seg av det."

Fra boken Festningen Faller av Finn Alnæs 1971

Boken kan leses gratis i sin helhet her - http://www.nb.no/nbsok/nb/917ac1f0784f9f81bd87b078aa2df516?index=4#0

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
Ole John Saga

Ole John Saga

46, Skien

Tre barns far. "Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits