Hvordan ville verden vært uten hersketeknikker ?

https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/09/vi-har-ikke-sagt-hvem-som-star-bak-det-ville-vaere-vaere-konspiratorisk

Hvis jeg sier til noen at de er overgripere, tyver eller mordere, er de da det fordi jeg sier det eller må man ha beviser for at slike beskyldninger skal ha hold i seg ? Når det gjelder ordet konspirasjon, så kan det brukes som argument uten å dokumentere at ordet som stempler medfører riktighet.

Hvorfor har logikken forsvunnet når dette ordet brukes ? At det finnes konspirasjonsteorier som kun er nettopp det, det sier seg selv at slikt eksisterer, men når ordet brukes for å hindre dialog, eller for å latterliggjøre noe eller noen, da aner jeg ugler i mosen, for ved å bruke slike hersketeknikker så legger man saken død.

Da slipper den eller de som ikke vil ha en diskusjon rundt et tema eller sak unna med de uærlige metodene sine, for skulle slike individer måtte gå i dialog med en som kan sin sak ut til fingerspissene, som har den dokumentasjonen han/hun trenger for å føre sin sak, så vil de mest sannsynligvis komme til kort, og da vil effekten av hersketeknikker som de er helt avhengige av for å kunne få majoriteten på sin side være uten virkning.

Man må med andre ord latterliggjøre den som man ikke kan ta med ærlige metoder før han/hun har fått føre sin sak og visst hvor dyktig/kunnskapsfull han/hun er. Taktikk heter det.

Jeg skulle så gjerne har sett de som er avhengige av konspirasjonsteori ordet diskutert denne saken med folk som kan 9/11 ut til fingerspissene, slik som David Ray Griffin og Kevin Robert Ryan https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167872989310.1073742098.1563436195&type=3

For hvis man mener at noe kun er en konspirasjonsteori, så betyr jo det at den som sier det, at han eller hun må ha satt seg grundig inn i den teorien han/hun mener er svada, og da burde det jo ikke være det minste problematisk å diskutere 9/11 med de to forfatterne jeg nevner over her, men det er kansje ikke så interessant, så lenge man ikke kan slenge ut konspirasjons ordet som høyeste trumfkort og dermed kneble diskusjonen.

Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.


 

Et hav av informasjon

Hvis et menneske er uvitende om noe og gjerne vil finne sannheten om det han/hun er uvitende om, og det finnes et hav av informasjon, bokstavlig talt, som det kan øses av. Hvordan skal denne personen som er gjennomstillig intelligent, og har en grei evne til å skille skitt ifra kanel, hente den informasjonen han/hun trenger for å finne sannheten, hvis den er mulig å oppdrive ? 

For å kunne komme til en konklusjon som tar sikte på sannheten, så må vedkommende se på den saken eller temaet han/hun er nysgjerrig på i fra så mange vinkler som mulig, for så, gjennom en langsiktig prosess eleminere det som er uviktig og feil, og så legge de gjenværende puslespillbitene sammen til et helt bilde. Og hvis det er mulig, ta kontakt med andre som holder på med det samme "puslespillet" å snakke med dem for å se om det kan være noe man har utelatt, eller noe man kansje burde legge til som man ikke har tenkt på . 

Er dette noe du tror blir gjort i dag ? Tror du at folk flest som ytrer seg, og som mener noe og som også er bombesikre på at de har rett, går slik til verks. Noen yderst få gjør det på denne måten, flertallet gjør det ikke. Flertallet tar til seg biter av informasjon som overhodet ikke utgjør et helt bilde, så finner de et lag som de velger, og alt som det laget forteller og sier, det er synonymt med sannhet, uansett hvor lite sant det i realiteten er. 

Alle har i dag hastverk, ingen har tid til å se noe i fra ti, tyve sider, de færreste klarer knapt å se noe i fra to. Og derfor, så er det så hinsides enkelt å bruke hersketeknikker, der utøvrene av disse teknikkene driver med en akseptert rasisme, der det er enkelte steder fra havet man kan øse opp informasjon fra som det er akseptert og hente den opp fra, en bitte liten del, mens resten av de enorme områdene der det også er tilgjengelig informasjon, men som er ikke noe verdt fordi at noen har bestemt at det er det bitte lille området som har betydning. Og hvorfor det ? Fordi den informasjonen man finner der, den blir støttet og sponset av dem som ikke vil at man skal finne sannheten, for sannheten er den største trusselen mot dem.

"Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom."     Michel de Montaigne

 

Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.


 

Hvordan utnytte menn, en oppskrift

The Power of the Pussy: Get What You Want from Men: Love, Respect, Commitment and More!

 

"Å bruke menn for penger er en kraft vi kvinner er i besittelse av, og den kraften sitter mellom beina våre og heter vagina. Samfunnet har fått oss kvinner til å tro og oppføre oss på bestemte måter, det samme gjelder menn. F.eks. hvorfor er det slik at når en kvinne utnytter en mann for penger så blir hun stemplet som gullgraverhore både av menn og kvinner, mens når en mann utnytter kvinner for å få sex så blir han sett på som et forbilde med draget på damene ? Er en slik dobbelt standard blitt til ved en tilfeldighet ? Samfunnet dikterer hvordan vi skal oppføre oss. Samfunnet er styrt av menn, så nei her er det ikke snakk om tilfeldigheter.

Vi kvinner har blitt lurt! Vi har blitt manipulert til å tenke og handle på bestemte måter som gagner menn. Avvis dobbeltmoralen, ikke la samfunnet gi deg skyldfølelse. Se det for hva det er: menn forsøker å hindre oss i å gjøre de samme tingene som de gjør. De kontrollerer oss, og de nyter det. De vil ikke ha oss med på morroa, de vil at vi skal være uvitende om det.  Å bruke menn er å la dem få smake deres egen medisin, og hvis de ikke liker det, synd for dem.

Å bruke menn er galt, men hva så, drit i det! Vi kan krangle om det moralske ved å utnytte folk, men jeg er ikke her for snakke om hva som er rett og galt. Jeg er her for å være ærlig og informativ, og her har du sannheten: menn bruker oss, så til helvete med dem, la oss bruke dem som de bruker oss. Woo hoo, jeg elsker makten jeg har mellom beina !

Man kan bruke menn på flere måter. Du kan bruke dem til enkle ting, som å få dem til å komme med en god lunsj til deg der du jobber eller du kan ta det til det ekstreme og gifte deg med en rik mann. La oss gå litt dypere i materien når det gjelder å bruke menn som du kan utnytte finansielt. Det første du må forstå  er at det finnes menn som lar seg bruke og menn som ikke lar seg bruke. De menn som lar seg bruke finner man som regel i en av tre kategorier: eldre menn, utenlandske menn, og menn som er desperate etter å få pult. Som regel er dette nerdete/stygge menn eller menn som er forelsket i deg. Finn en mann i alle tre kategorier med masse penger - jackpot !

Spøk til sides, disse mennene vil ikke ha utseende med seg eller være typer du til vanlig ville ha datet. Paymasters, sponsors og sugar daddies er menn du tidligere ikke kunne tenkt deg å date, men det er her du kan vinne stort! Når du finner en mann i en av de kategoriene eller han finner deg, så må han like deg. Gjør han ikke det, så flørt litt med han og lat som om du er interessert; selv om du ikke er det. Når en slik man får lyst på deg, så er de villige til å imponere deg.

Når de vil imponere deg så kan du begynne å spørre etter ting. Etter noen dager/dater/samtaler, så prøv å spør om noe. Begynn i det små. Spør om penger til å fylle opp tanken på bilen din. Hvis han lett gir deg det, så har du fått deg en sponsor.

Hvis du synes det er ukomfortabelt, start da heller med å date menn som spanderer middag på deg. Når du har blitt komfortabel med tanken på å utnytte en mann, så kan du spørre om andre ting. Når du er klar for større ting så må du komme til mannen på en trengende måte. Du må få ham til å føle at han redder deg. Når en mann liker en kvinne, så vil han haste til hennes side og være mannen som løser hennes problemer.

Så la oss si at du er sammen med en fire, fem forskjellige menn som du ikke liker, men som liker deg. Da har du et arsenal med menn til din disposisjon, som sier:  "hvor høyt" hver gang du ber dem om å hoppe. Hva vil du at de skal gjøre for deg ? Kjøpe en kjole til deg ? Reparere bilen din ? Spandere lunsj på deg ? Spør og du vil motta. Hvis du ikke mottar når du spør, og han gjør et nummer ut av det, avvis ham høflig, å gå så videre til neste mann som du har til din disposisjon.

Noen menn vil gi deg ting uten mas, andre igjen er gjerrige og vil ikke en gang bruke ei krone på deg. Ikke kast bort tiden din med å prøve å utnytte en mann som ikke vil la seg utnytte. Du er nå som de mennene som prøver å utnytte deg for sex. Når de forsøker det og det ikke lykkes, så gir de opp fordi de forstår at du ikke vil la deg bruke. De kaster ikke bort mer tid og innsats på deg. Du må ha den samme egoistiske innstillingen. "Hvis jeg ikke får det jeg vil ha her, så stikker jeg og prøver meg på neste mann."

Det siste og viktigste punktet når det gjelder å utnytte menn er at du aldri trenger å ha sex eller gjøre noe seksuelt for å få det som du vil. Hvis en mann kjøper ting til deg og han blir frustrert fordi du ikke har sex med ham, la ham være i fred. De fleste vil før eller senere komme til det punktet. 

Noen vil la deg bruke dem i årevis uten å spørre om noe i gjengjeld. Andre igjen vil vise deg fram til vennene sine og familien sin. La ham, for hvis han er en god sponsor, så er du en fornøyd mottaker. Når du finner et bra emne, respekter ham og få ham til å like ditt selskap. Ikke være frekk eller en bitch mot ham. Det er ikke noe noe nødvendig å være fornærmende eller sårende.

De fleste menn vet når de blir brukt, men noen bryr seg ikke om det hvis de blir behandlet med respekt av en vakker, yngre kvinne som de kan vise fram. Husk, menn liker å være i en kvinnes selskap, og noen av dem har ikke noe i mot å betale for slikt selskap heller. Hvis du synes det er galt å utnytte menn, så ikke gjør det ! Eller gjør med en mann som er fullstendig klar over dine intensjoner, da gjør du ikke noe galt. Stol på meg, det er mange menn som ikke bryr seg om det. En mann kan til og med nyte og skjemme deg bort. 

De fleste menn tror nok at de har en sjanse til å få sex når de deler ut penger. Deres intensjoner er ikke viktig for deg. Det som derimot er viktig for deg er at du får det du er ute etter. Får du ikke det, så fortsetter du videre til du finner den mannen som vil gi deg det du vil ha. Det er på tide at du blir selvopptatt. Det er på tide at du utnytter menn i stedet for at de utnytter deg."

Oversatt fra engelsk av meg fra denne boken her - https://www.amazon.com/Power-Pussy-What-Respect-Commitment/dp/1477544585/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1505336790&sr=8-1&keywords=power+of+the+pussy

 

 

Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ?

Hvor ofte får vi disse opplysningene med på kjøpet når vi får servert en meningsmåling ?

"Når det gjelder gjengivelse av meningsmålinger som andre har utført, så gjøres det ofte summarisk. Særlig for radio og fjernsyn kan det være aktuelt å bare lese en kort nyhetsmelding. Alle elementene under bør med, fordi dette understreker at vi ikke har å gjøre med et presist måleinstrument.

Dersom denne informasjonen ikke er med i førstegangspresentasjon av meningsmålingen, så kan det være umulig å fastslå om tolkningen er god eller ikke. I slike tilfeller bør det ikke siteres fra målingen.

Ved gjengivelse av meningsmålinger bør følgende være med:

1) Hvem har utført målingen.

2) Hvem er målingen utført på oppdrag fra.

3) Når er målingen utført.

4) Hvor mange er intervjuet i undersøkelsen.

5) Er målingen representativ.

6) Ordet feilmargin må brukes i gjengivelsen."

 

Fra boken under her s. 206 - s. 204 i papirutgaven.

http://www.nb.no/nbsok/nb/d7707af16c12d485cf987da6ee920e3d?index=1#205

 

"Vi kan ikke helt stole på målingene. Utvalget av personer som blir ringt og som svarer, er det største problemet, sa Bernt Aardal til forskning.no nylig.

Bare ti prosent av dem som blir ringt opp, vil svare. Ofte enda færre.

Det kan være systematiske trekk ved dem som ikke svarer, som kan gi andre utslag i selve valget, sa Aardal.

Når en type velgere ikke svarer på meningsmålinger, men likevel besøker valgurnene på valgdagen, får vi en systematisk skjevhet. Det kan gjøre at meningsmålingene blir mindre pålitelige.

Robot kan gi skjevheter:

Meningsmålingsinstituttene kontakter velgere på forskjellige måter. Det kan også påvirke hvilke deltakere som svarer, slik at vi får et annet resultat på selve valgdagen enn meningsmålingene viser."
http://forskning.no/2017/09/derfor-kan-meningsmalingene-ta-feil-valg-stortingsvalg

Smarte målere ? Smart Økonomi ? Og hva med vår personlige sikkerhet ?

Bilderesultat for pics of smarmeters

Alle nettkunder skal få installert nye såkalte smartmetere innen 1. januar 2019, og det snakkes mye om faren ved strålingen slike strømmålere avgir, som du blant annet kan lese om her https://einarflydal.com/author/einarflydal/

Men det er også flere viktige aspekter når det gjelder de nye strømmålerne, som det dessverre vies lite oppmerksomhet mot:


"Lyses konserndirektør Eimund Nygaard tror innføringen av de smarte målerne vil koste langt mer enn ni milliarder kroner, som har vært anslått som pris for innføringen av målerne.

Vi tror kanskje det blir det dobbelte, mellom 15 og 20 milliarder kroner. Fordi det kommer til å bli mye dyrere å drive dette. Logistikkbiten er undervurdert. Dette er elektronikk. Det er mye feil med det, det er ikke som med de gamle mekaniske målerne. Man må ut, ha et serviceapparat, en desk og masse kundehenvendelser. Man må ha en driftsorganisasjon, overvåking. Det virker på oss som om alt dette er undervurdert." https://www.tu.no/artikler/automatiske-strommalere-kan-bli-en-gigantisk-feilinvestering/223534

 

"Den ferske statusrapporten tar blant annet for seg hvordan nettselskapene vurderer datasikkerheten under hele AMS-utrullingen.

Undersøkelsen viser at majoriteten av norske nettselskap mener det er middels eller stor risiko for misbruk av data fra strømmålinger hos den enkelte husstand, gjennom hacking, uønsket tilgang til styrefunksjoner eller generell misbruk av måledata.

Mens 15 selskap mener risikoen er liten, mener hele 55 nettselskap at det er middels risiko for datasikkerheten i forbindelse med AMS-utrullingen.

Elleve nettselskap mener risikoen for misbruk av data er stor.

Men data fra de nye strømmålerne kan brukes til langt mer, fra å kartlegge en persons daglige rutiner gjennom strømforbruket, til å manipulere beløpet på egen strømregning på bekostning av for eksempel naboens." https://www.tu.no/artikler/norske-nettselskap-er-enige-ams-utgjor-en-risiko-for-datasikkerheten/275560

Gode råd før man lar seg intervjue av journalister som ofte ikke har gode intensjoner

Bilderesultat for bilde av Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum

 

"Journalister er flinke til å innbille sine ofre at det er en stor lykke å bli omtalt i pressen. Men det er feil. Mediene er mest opptatt av alt som er negativt, og da sier det seg selv at det vanligvis er en ulykke å havne i mediene. Journalister innbiller seg at de har rett til uttalelser. Men ytringsfriheten innebærer også retten til å holde munn. Det er en rett jeg vil anbefale at man oftere benytter seg av.

Den vanligste måten for en journalist å manipulere et intervjuobjekt på er ved å løsrive sitater og dandere dem i en i en spennende innpakning. Innpakningen består av billedbruk, overskrifter og ingresser. Kjenner man ikke til knepene så oppdager ikke intervjuobjektet innpakningen før artikkelen er ferdig publisert. Og konfronterer man journalisten med vrengbildet som er skapt, så er det deskens skyld. De løsrevne sitatene var jo korrekte, ikke sant ? Derfor må man aldri stole på hverken journalister eller medier. De er rett og slett upålitelige i sin natur. Jada jada, det finnes noen hederlige unntak, noen få.

Selv så har jeg iverksatt et effektivt system for å beholde kontrollen over mine egne ytringer. Jeg ber om å få tilsendt alle spørsmål per e-post, jeg besvarer dem per e-post og krever stort sett at svarene gjengis i sin helhet. Kan ikke journalisten garantere det, så forbeholder jeg meg retten til å holde kjeft.

Å bli innklaget til PFU (Pressens faglige utvalg) har ingen praktiske konsekvenser for en journalist eller redaksjon. Utvalgets vurderinger kan sikkert være av intern interesse i pressekretser, men for de som er blitt utsatt for uhederlig journalistikk, gir en PFU-dom ingen oppreisning. Dermed har PFU heller ingen preventiv effekt. For å sikre troverdighet må PFU innføre signifikante bøter. Media er business. Når det svir på pungen, skjerper man seg, så enkelt er det."

Fra boken Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubiluem utgitt av ij Forlaget 2010

"Hundre års selvrettferdighet.                                                     Norsk Presseforbund har god grunn til å feire sin hundreårsdag. Utviklingen i norske medier er imidlertid lite å juble for, ifølge foreningens anti-festskrift, hvor 20 skribenter levner dagens presse liten ære." - http://www.adressa.no/meninger/article1545931.ece

Philip Wylie 1947: USA plyndrer andre nasjoner og bruker skolen som indoktrinering

Bilderesultat for pics of philip wylie

Kritikeren Philip Wylie, som har en veldig leserkrets i Amerika, er berømt for sin evne til å irritere leserne. Men han får dem til å tenke over tingene også. Her analyserer han undervisningsystemet i USA, et system som etter hans mening ikke kan frambringe modne, selvstendige opplyste og ansvarsbevisste mennesker.

At noen hadde mot nok til og kritisere det amerikanske systemet i 1947 så inn i granskauens heftig som Wylie gjorde, hadde jeg aldri trodd hvis jeg ikke hadde lest det selv. Ikke en gang de skarpeste kritikerne av det imperialistiske USA i dag ville klart det bedre og fått det mer korrekt.

"Undervisningssystemet i USA har spilt fallitt. Det er lett å oppdage at den åndelige og moralske utrustning vi har fått ikke strekker til. Hvert tredje ekteskap ender med skilsmisse. Et hjem er ikke lenger et sted der familielivet trives, men et mekanisert hotell, en matstasjon. De unge har ingen selvkontroll, og det ser ut som det stadig faller lettere for dem å slå av på de moralske kravene. Utroskap er regelen, ikke untagelsen, blant de eldre. Fengslene og sinnsykehospitalene er overfylte. Vi har ikke en gang kunnet løse vårt eget boligproblem. 

Vi pleier å skryte av at vi ikke angriper og utnytter andre land, men vi har hensynsløst utplyndret våre etterkommeres land ved å ribbe det for naturlige hjelpekilder - skog, jord, olje, jern, bly, tinn og kopper - ved å finansiere kriger vi kunne ha unngått om vi hadde vært modige og framsynte nok.

Vår tendens til å rane våre etterkommeres rettmessige arv fordobles av en sann lidenskap for alt som er nytt. Vi vraker tingene før de er utnyttet fullt ut. Rovfiske ødelegger våre veldige fiskebanker, elvene blir hensynsløst forurenset. Svære landområder ligger ubeskyttet mot katastrofale oversvømmelser hvert eneste år, ja, vi lar selve matjorda blåse bort fra milelange strekninger.

Hvordan er 140 millioner mennesker blitt i den grad forblindet ? Og hva kommer det av  at vi ikke lenger er forkjempere for en fri verden, men bare strever etter å trygge vår egen tilværelse ? Årsaken til dette ligger selvsagt hos oss selv. Klarest ser vi det kansje om vi tar undervisningssystemet opp til granskning, for det er innlysende at de feil vi finner ved vårt skolevesen i grunnen er mangler ved oss selv.

I det nittende århundre hadde de amerikanske skolene et enkelt, men fundamentalt formål: Å oppdra barna til å forstå hva frihet betyr og det ansvar den legger på den enkelte; å lære dem å tenke klart og uttrykke seg fornuftig på morsmålet; å gi dem et elementært kjennskap til vitenskaplige fakta og data; å vekke og utvikle hos de unge en ansvarsbevissthet som er det nødvendige grunnlag  for modne menneskers selvdisiplin.

De små skolers århundre var en tid da kunnskaper og lærdom sto høyt i kurs. Lærerne nøt stor respekt og aktelse, bøker var verdifulle ting. Det var strenge skoler, og de fostret nok strenge menn og kvinner, men det var mennesker som kunne ta et tak når det trengtes. Og de som utdannet seg videre, fikk en grundig kjennskap til sin tids historie, politikk og vitenskap.

Menn som i ord og handlinger kjempet for frihetens grunnprinsipper, lik Jefferson og Lincoln, forsto å forme sine tanker i setninger som preget seg uutslettelig inn i folkets bevissthet og skapte ærefulle tradisjoner. 

Det er forresten den første tydelige feil ved vårt skolevesen i dag at elevenes evne til til å uttrykke seg skikkelig skriftlig og muntlig  stadig blir dårligere utviklet. De som går ut av skolen i dag er så ordfattige og røper en slik mangel på stilsans og grammatiske kunnskaper når de skriver eller sier noe, at de ikke kan ha fått den utrustning et menneske trenger for å tenke klart og uttrykke seg fornuftig. Hjernen er forkrøplet fordi skolen ikke har gitt dem de riktige redskaper for tanken. Ja, folk nå for tiden er ikke en gang i stand til å drøfte sitt eget hjemsteds problemer. Og dette gjelder folk flest over hele Amerika!

Når skolene svikter på dette mest avgjørende punkt - å lære folk opp til å tenke og uttrykke seg -  da svarer den på intet felt til det en burde kreve av den. Vi har bedre hjelpemidler enn verden for øvrig til å spre opplysning, men vi har ikke stor nytte av dem. Etter 150 års gratis obligatorisk skoleundervisning er tåpelige filmer og fjollete radioutsendelser omtrent det eneste folk flest gidder å se og høre på. Det er nok i høyeste grad spilt møye å prøve å utvikle idèer og idealer hos et så tankefiendtelig og likegyldig publikum.

Her er vi ved et annet tragisk moment. Skolens prestisje går stadig tilbake! Dette kan nok komme av at  den oppdragelsen det nittende århundre la vekt på er erstattet med det nye amerikanske fremskrittsidealet: MATERIELL framgang for enhver pris.

Skolen går stadig mer over til å betrakte fag og yrkesopplæringen som sin hovedoppgave. Men rene fag eller yrkeskunnskaper skaper ikke dannede og opplyste samfunnsborgere! Etter hvert som skolene blir rene "yrkesskoler" svekkes deres moralske prestisje og åndelige autoritet. Stort sett blir elevene i våre skoler omhyggelig innpodet at Amerika er et vidunderlig, nesten fullkomment land; at den staten han bor i er den gjeveste og hederligste av alle landets stater; og at byen eller bygda der skolen ligger, er statens sanne kjerne. Dette er det motsatte av oppdragelse og undervisning, det er ren skjær propaganda.

Derfor virker amerikanerne ikke bare provinsielle og uvitende når de kommer i berøring med verden utenfor USA, men også i omgangen med amerikanere fra andre stater enn deres egen. De er i den grad glødende lokalpatrioter at det bare blir stumpene igjen til borgeren av den store, frie nasjon. Denne idiotiske trangsynte lokalpatriotismen har fylt de fleste med en så forblindet selvgodhet at de har mistet evnen til å oppdage mangler og skjebnesvangre svakheter ved sin lille kommune, ved statens og ved landets styre og stell.

Etter som skolens nivå har sunket, er også lærerlønningene blitt forholdsvis lavere. Skolens vaktmester tjener for eksempel ofte mer enn mange av lærerne. Lærergjerningen er i det hele tatt så lite ansett og så dårlig lønnet at en i nær fremtid ikke vil kunne skaffe nok til å holde det nåværende undervisningssystemet i gang, enn å si fornye det.

Formålet med all undervisning er vel å oppdra elevene slik at de som voksne kan tenke og uttrykke seg klart og konsist som selvstendige, fornuftige, opplyste og ansvarsbevisste mennesker. Lykken i livet avhenger når alt kommer til alt av to egenskaper hos individet: Tro og tillit til seg selv - og til andre. Det nittende århundrets skole stilte seg i det minste som mål å framelske disse egenskapene i en tid da verdien av dem var alminnelig kjent.

Det vi nå har igjen av dette idealet, er den rent materiell framgangen. Amerika er en nasjon av mennesker som motsetter seg å bli voksne. Det som skolebarna morer seg over, er den vanligste fritidsfornøyelse for de såkalte voksne: Sport og idrett, selskaper, kino-romantikk, detektivfortellinger, tredjeklasses magasinlitteratur, og tegneserier. Hva er Forden eller Cadillacen annet enn kjempestore barnevogner ?

Gjennom opplysning oppnås åndelig modenhet, hvilket ikke bare innebærer at en kan gi uttrykk for tanker og følelser, men også evnen til å skjelne det vesentlige fra det uvesentlige, det ekte fra det falske. En opplyst mann søker å forstå tingenes sanne vesen, hans utdannelse fortsetter derfor så lenge han lever. Hans menneskekjærlighet er ikke sentimental og stemningsbetonet, men hederlig og saklig, og han gir uttrykk for den ikke bare i ord men også i handling. En slik mann er verd vår tillit. Hans vekst og utvikling er betinget av at han representerer en fundamental menneskrettighet, nemlig et fritt åndsliv.

Sambandsstatene (USA), skylder seg selv og verden en ny innstilling til oppdragelse og undervisning, og resultater av denne nye innstillingen."

Fra artikkelen "Svikter skolen sin oppgave?" som er å finne i Det Beste (Reader`s Digest) November 1947, side 33-35

Djevelen og politikeren, men hvem av dem er egentlig djevelen ?

Djevelen besøker en politiker og sier: Jeg har et kjempeforslag til deg! Jeg kan gjøre det slik at hver politisk sak du fremmer vil bli godtatt! Du vil stige i det politiske hierarkiet, og få en kjempelønn, fri bil og en gyllen fallskjerm! Men om ti år vil moren din dø av kreft, kona di vil bli voldtatt og drept, og barna dine vil bli kidnappet og solg på det hvite slavemarkedet i Agadir.
Politikeren kikker mistenksomt på Djevelen og sier: Hva er haken ved det hele ?

Ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting

"Pass deg for folk som ustanselig snakker om lys og kjærlighet, de skjuler noe.

"Det er ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst , uansett hvor absurd det måtte være, for å unngå sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg lysets lys, men ved å gjøre mørket bevissst." - Carl Gustav Jung

Hva hjelper det å snakke om lyset hvis man ikke bringer det til de mørke stedene, hvis man ikke har mot til å takle sannheten om den tilstanden verden og menneskene er i ? Ekte "lysarbeidere" viser oss mørket, de tingene som motarbeider oss, det ukjente.

Jeg snakker om de tingene folk holder skjult. Man kan ikke oppdage noe av verdi i lyset, skattene er å finne i mørket. Sannheten er at folk flest hater sanne lys arbeidere fordi de avslører deres tomme fraser og deres bedrag. Lyset brenner dem, og retorikken deres med tomme slagord avslører en gjeng som frykter mørket og som derfor kun holder seg til godt opplyste steder.

 

De kaller seg for lysarbeidere, men blir lett fornærmet og nekter å ha noe med det "negative" i verden å gjøre, og de omgir seg kun med individer som har kjøpt positivitetskultens propaganda. De er blitt bedratt av en religion som heter new age.

Mange new age bedragere vil forsøke å overbevise deg om at du gir fra deg makten din til noe som er skadelig bare ved at du retter oppmerksomheten mot det og anerkjenner at det eksisterer, derfor burde du aldri rette oppmerksomheten mot eller snakke om noe som er negativt.

Lysarbeidet handler ikke om å snakke om kjærlighet, utøve yoga eller bli vegetarianer; Det handler om å belyse mørket i verden og mest av alt mørket i seg selv. Så hvis du er på sosiale medier og spytter ut lys og kjærlighet retorikk hele tiden, og bare har trygge samtaler, og kun bryr deg om å bli likt, så er du ingen lysarbeider.

Hvis du søker etter lys i livet ditt så så finner du det ikke hos slike. Lyset kommer når du jobber med å transfomere mørket inne i deg selv, når du forstår og aksepterer det.

En ekte lysarbeider forteller ikke alle at de er det. Det er de som brenner oss med sannheten som skinnner sterkest, de som vi snur oss vekk fra slik at vi kan gå tilbake til ignoransen å snakke om lyset uten selv å være det.

Mest av alt, ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting. De snakker om det andre skyr og om glemte ting, for når de deler sin forståelse av det som er tungt, det smertefulle og mørket som omgir oss, så bringer de lys der det ikke var noe lys."

Oversatt av meg fra denne artikkelen her - https://steemit.com/spirituality/@docdelux/new-age-bullshit-part-1-self-pronounced-lightworkers

Relatert:  Positiv tenking, et redskap for undertrykkelse, eller prostituer sjela di og smil på kommando - http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html

 

Hvordan kan du vite at du har en samvittighet ?

Har du noen gang gjort noe galt mot noen, og så fått en vond følelse i deg, som setter seg i solarplexus og hjerte og den kan også bre seg bak i nakken og sette seg i bakhodet for så å vandre videre til tinningene ?

Og den følelsen kommer ikke fordi du er redd for at noen skal oppdage at du har gjort noe galt, men fordi du tilnærmet kjenner det samme som den du gjorde det vonde mot og som du skulle ønske du kunne hatt ugjort. Hvis det skjer eller har skjedd med deg da har du en samvittighet som taler til deg. Da er du i besittelse av den delen som gjør deg til et menneske.

Hvordan kan man bli kvitt et maktmenneske ?

I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt - som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg - så still dem disse fem spørsmålene:

Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.

Anthony Wedgwood Benn

 

 

 

?In the course of my life I have developed five little democratic questions. If one meets a powerful person ? Adolf Hitler, Joe Stalin or Bill Gates ? ask them five questions: ?

What power have you got? Where did you get it from? In whose interests do you exercise it? To whom are you accountable? And how can we get rid of you?? If you cannot get rid of the people who govern you, you do not live in a democratic system.?

Anthony Wedgwood Benn

Tvangsvaksinasjon i gamle dager og hvordan sanitære forhold var den rette "medisinen"

"Når staten kan påtvinge befolkningen et så meningsløst og farlig inngrep som vaksinasjonen, så er det også en selvfølge at den er erstatningspliktig  for all den skade vaksinasjon forårsaker. Dom i en slik sak falt i 1925, idet en franskmann - Aleksander Karely - av Cunard-linjen blev tilkjent 10 000 pund  - over 180 000 kroner - i skadeerstatning for at vaksinasjonen hadde ødelagt hans venstre arm. Linjens læger påtvang ham vaksinasjonen, før han fikk lov til å reise med linjens skib fra Cherburg.

I Tyskland ble tvangsvaksinasjonen innført ved lov i 1834. Etter denne lov skulle hver voksen mann, i tillegg til den første vaksinasjon, revaksineres ved optagelsen i skolen. Ved overgang fra skole til en annen måtte han fremvise vaksinasjonsattest, som ikke måtte være over to år gammel. Og ved millitær innkallelse måtte han vaksineres på ny. Enhver kvinne måtte, før hun ble gift, fremlegge vaksinasjonsattest. Så i 1871-72, eller 35 år etter at denne strenge tvangslov var vedtatt, utbrøt en av de største koppeepidemier man kjenner til. Og hva var resultatet ? 124 948 mennesker som var vaksinert og revaksinert mot kopper døde. Så kan man innvende at det er jo ikke er noen kopper der lenger nå. Men hva er årsaken til det ?

Epidemien i Tyskland vekket folket. De så at vaksinasjonen ikke var til noen nytte, de så at de vaksinerte og revaksinerte innbyggerne ikke var beskyttet. Hva skjedde så ? De pengene landet hadde fått som skadeerstatning for den fransk-tyske krig, ble anvendt til sanitære forholdsregler. De renset elven Spree, de forsynte  sine byer med rent drikkevann og de planla drenering og gode kloakker. Resultatet av denne sanitære aktivitet var at koppene forsvant.

 

Fra 1853-1867 fikk England den ene vaksinasjonslov strengere enn den andre. Vaksinasjonen ble obigatorisk. Jeg henviser til dødligheten i de derpå følgende kopperepidemier, som rev flere mennesker vekk enn denne epidemien noensinne før hadde gjort. Men omkring 1885 viser statistikken for London, at koppetilfellene har avtatt i betydelig grad. Man hadde da begynt å isolere de koppesyke.

Der åpnedes nye hospitaler for koppepatienter. Fra 1885-1889 hadde man motsatt seg vaksinasjonen, og da var det at koppene neste forsvant. Nu er ikke mer enn halvparten av barn under to år vaksinert i England og Skottland; ti ved den kongelige kommisjons nedsettelse i 1892-1896 som kom til det resultat, at vaksinasjonens nytte ikke var bevist - innskjøt man en paragraf hvorved barn kan bli fritatt. Og efterhvert som vaksinasjonen avtok, har også dødeligheten av kopper avtatt. 

 

Som forholdene utviklet seg i London omkring omkring år 1875, blev det på det kraftigste bevist at det ikke var vaksinasjonen, men isolasjon og renslighet som kunne fordrive koppesykdommen. Vaksinasjonstilhengerne har henvist til Prøissen på grunn av dette lands gjennomførte vaksinasjon.

Siden 1834 har man der vaksinert og revaksinert barn og soldater. Hvis nogen motsatte seg, ble han vaksinert med makt. Og til hvilken nytte har disse vaksinasjoner vært ? Epidemier har opptrådt periodevis med langt større heftighet og dødlighetsprosent enn før, hvilket beviser faren ved vaksinasjon.

I årene 1871-1872 gikk en veldig koppeepidemi over Europa. Denne viste en knusende ringakt både for vaksinasjonen og revaksinasjonen og rev med seg bare i Prøissen 129 945 vaksinerte og revaksinerte personer. Men fra 1875 brukte prøisserne av milliardene de hadde mottatt i krigserstatning til å sørge for godt vann i byene, rense Spreefloden, som hadde vært en stor stinkende kloakk, drenere landet og bygge mønsterverdige kaserner. Og koppene forsvant. En hygenisk triumf over vaksinasjonens blendverk. La så ikke vaksinasjonen få æren av det som hygienen og gjennomført isolasjon har utrettet! 

 

Det land som har den strengeste vaksinasjonslov i verden er Japan - en lov som trådte i kraft i 1885. Der ble tatt de strengeste forholdsregler. Man måtte vaksineres og revaksineres - ikke èn men flere ganger. Og hva har denne usedvanlige strenge gjennomførelsen av vaksinasjon ført til ? Som sedvanlig har den ført til en langt større dødlighet. Bare fra 1881-1891 er dødeligheten for barn steget med over 33%.

 

Som en strålende motsetning til Japan står byen Leicester i England. Leicester ble i 1870 - som så mange andre steder - hjemsøkt av en svær koppeepidemi. Denne ble for innbyggerne et overveldende bevis på vaksinasjonens gagnløshet. Man begynte å vegre seg mot den fullstendig unyttige vaksinasjon. Og motstanden fortsetter. I 1906 sto 15.000 - femten tusen - familier anklaget som vaksinasjonsnektere.

Mange lot seg fengsle og underkastet seg tvangauskjon av sine hjem i sin kamp mot den forhatte og farlige vaksinasjonen. Samtidig innførte Leiceister større og større sanitære foranstalninger. Dødlighetsprosenten sank straks, og antallet av kopper minsket betydelig. Nedsablingen av innbyggerne finner ikke lenger sted. Byen stoler på sitt sanitetsvesen, og forkaster all innpoding med dyriske smittestoffer. I denne by - hvor der vaksineres minst i England - er der også den laveste dødlighetsprosent av tuberkuløse skolebarn av alle Englands byer.

 

Professor Ruata i Perugia, som i over 30 år har studert vaksinasjonsspørsmålet, anfører blant annet følgende statistikk etter rapport fra Milano 1901-1905: I disse år var der i Milano 93 koppetilfeller. Av disse var 91 vaksinerte, hvorav 5 revaksinerte og bare 2 var ikke vaksinerte. De to som ikke var vaksinerte var spebarn. Av de vaksinerte og revaksinerte døde 15. De to barna som ikke var vaksinerte døde ikke.

 

Da koppene hjemsøkte Østergøtland i 1870 ble blant andre en familie på seks personer angrepet. Fire av familiens medlemmer var vaksinert og to var ikke vaksinert. De to som ikke var vaksinert ungikk sykdommen, mens alle de andre fikk koppene.

 

Under den fransk-tyske krigen var der i oberst Soohrs armekorps 100 offiserer som ikke ble revaksinerte. Ingen av disse fikk koppene. En løitnant derimot, som var revaksinert fem ganger, fikk sykdommen. 


Det er intet merkverdig i at uavaksinerte kan få kopper likesom enhver annen smittsom sykdom; men det som må vekke forbauselse er at millioner vaksinerte og revaksinerte har fått kopper og er døde av disse.

 

Svergie har - likesom Prøissen - vært fremhevet som et av de best vaksinerte land i Europa, og svenskene er holdt for å være de beste vaksinatører. Dog forekom det i årene 1874 - 1876 en koppedødlighet av 10.290 pr. million innbyggere. Dødeligheten oversteg altså her den største dødlighet av kopper - nemlig 5600 pr million. Først da man i 1875 innførte forholdsregler med hensyn til bekjempelse av epidemiske sykdommer er antallet av koppesyke og dødsfall blitt minimal.

 

Da koppene i siste epidemi hjemsøkte Bergen, var 77% av angrepne revaksinerte. Det ser altså ut til at vaksinasjonen bare "beskytter" når der ingen epidemi er. Når epidemien kommer , så angripes de vaksinerte først. Om vaksinasjonsens beskyttelse har man et bevis fra epidemien  i Berlin 1871. Der fantes nemlig blandt de syke og døde 1191 vaksinerte barn under fem år og derav 179 under et år. Og epidemiene har stadig begynt med at en vaksinert blir syk. Epidemiene i Bonn og Køln i 1870 og 71 kan nenves som eksempel.

 

Ved epidemien i Stockholm i 1913 var den først smittede en lege som var revaksinert tre uker i forveien, samt to sykepleiersker, som var revaksinert seks månedere i forveien. I det hele var en tredjedel av pasientene ved denne epidemi sykehuspersonale som var i besittelse av den behørige "beskyttelse".

 

Da Jenners påstand om at vaksinasjonen beskytter mot kopper straks viste seg å være en bløff, endret han sine forrige påstander ved å erklære: "Med vaksinasjonen mildner sykdommens forløp". Også denne dogme har vitenskapen trofast holdt fast på, skjønt alle erfaringer og all statistikk beviser at det er blandt de vaksinerte og revaksinerte dødlighetsprosenten er størst, og at det er disse som er mest utsatt for sykdommen, hvilket er ganske naturlig, da vitatliteten  nedsettes for hver gang en ny vaksine innpodes i blodet.

 

I følge den norske legen dr. Malms beretning, utbredtes spedalskhet særlig på Vestlandet, fordi man tok vaksine fra spedalske barn og innpodet i friske.


Vaksinasjonen har påført sine ofre en mengde sykdommer, såsom hjernebetennelse, stivkrampe, almen svekkelse, spedalskhet, syfilis, hudsykdommer, øre og øyesykdommer, m. m. 

 

Statistikken for Amerika viser at vaksinasjonen også der hvert år krever langt flere ofre enn koppene. I New York State. f. eks. dør der årlig av en befolkning på 12 millioner bare èn person av kopper, mens der dør over 30 personer pga vaksinasjonen. At denne må opprettholdes med makt er også en fullstendig fallitterklæring.  

 

En i England nedsatt kongelig kommisjon kom ved undersøkelse av vaksinasjonsspørsmålet til det resultat at vaksinasjonens nytte ikke var bevist. Som følge av denne uttalelse har det engelske folk fått anledning til å unndra seg vaksinasjonen, og denne anledningen benyttes i så stor utstrekning at over 60% av barna nå er uvaksinerte. Nedstående statistikk (se side 98 nederst her http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97) viser de vaksinertes antall i prosent av fødsler samt dødsfall av kopper i gjennomsnitt pr. år.

 

Etter  den dyrekjøpte erfaringen befolkningen i den engelske byen Leiceister har hatt med vaksinasjonen, så har de vendt den ryggen, og ikke bare er koppene forsvunnet, men det er også en stor nedgang i den allminelige dødelighets prosenten. I England dør det fire ganger så mange barn av vaksinasjonsskader som av kopper.

 

Store vitenskapsmenns dom over vaksinasjonen (Se side 99 og utover her  http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97)

I "Jenner and Vaccination" uttaler professor dr. Charles Creighton, en av sin tids største epidemologer og som tidligere var tilhenger av vaksinasjonen, følgende: "Vaksinasjonsmotstanderne har utforsket den hele sak. De har bevist at vaksinasjonen er en grov overtro. Det er vanskelig å tenke seg hva der om 100 år vil bli anført til unskyldning for vaksinasjonen; men det kan ikke være tvilsomt at dens praktiseren vil vise seg i et likeså ufornuftig lys i det almindelige omdømme, som årelatingen er for oss. Vaksinasjonens forskjell fra alle tidligere villfarelser er at den er opprettholdt som lov på garanti medisinsk autoritet. Dette er grunnen til at angrepet på den faglige anseelse neppe kan forhindres å bli sterkere, og at anstrengelsene for å forsvare vaksinasjonen har vært og vil fortsette å bli så kraftige".

 

Dr. Alfred Russel Wallace, den berømte  engelske naturforsker, som har ofret 20 år på studiet av koppene, og som derfor  må ansees for en av de største autoriteter på området, uttaler i "My Life": "Vaksinasjonen er ikke bare en verdiløs, men en skadelig operasjon - en kjempemessig medisinsk villfarelse, som har vist, at den både sprer sykdommer og medfører større dødlighet."

Fra boken Innbilningens makt bind 2 av Anna Myhre - Utgitt på eget forlag i 1931 - http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#97

HOW PLUMBING (NOT VACCINES) ERADICATED DISEASE - http://www.organiclifestylemagazine.com/how-plumbing-not-vaccines-eradicated-disease

Vaksiner, korrupsjon, legemiddelindustrien, vitenskapsmenn og kvinner - http://olehartattordet.blogg.no/1460123681_vaksiner_korrupsjon_l.html

Middelalderens hekseinbillning, det fryktligste kapittelet som kulturhistorien vet å berette om

"Middelalderens hekseinbillning er det fryktligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.
Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent:

Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen.

Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom. Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.

De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: " Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.

Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabatten.

Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser."

 

Anna Myhre, fra hennes bok Innbilningens makt, utgitt på eget forlag 1931
 

Boken kan leses i sin helhet her: http://www.nb.no/nbsok/nb/4e17795b79c9027faab1d95da1452d9e?index=1#0
Og bind 2 kan leses her: http://www.nb.no/nbsok/nb/971b687c467f9a60fec25d15f31a65f7?index=2#0 

Psykokjemiske stridsmidler, krig uten fysiske og matrielle skader

Major General William M. Creasy

 

Et intervju med generalmajor William Creasy  - http://www.goordnance.army.mil/hof/1970/1978/creasy.html av Charles Rise fra det Det Beste (Readers Digest) November 1959 side 46 - 48 

Psykokjemiske kampmidler blir kansje fremtidens våpen. De dreper ikke, de brenner ikke, de ødelegger ikke - men de kan lamme både armèer og byer.

Da katten fikk øye på musen fòr den redselslagen bort i et hjørne av buret sitt, klemte seg opp mot veggen og mjauet ynkelig. Det lyder som en variant av den bakvendte visa, men det er en nøktern beskrivelse av hvordan en katt oppførte seg etter at kjemikere fra den amerikanske hær hadde behandlet den med "fryktgass". Fryktgassen er et nytt kjemisk våpen som forandrer menneskers og andre levende veseners psyke og åpner for et fantastisk perspektiv: muligheten for krig uten falne.

I dag finnes det allerede en lang rekke slike såkalte psykokjemiske kampmidler. Noen av dem - som den gassen som ble brukt i forsøket med katten - gjør den forgiftede til bytte for en panisk redsel, andre berøver ham evnen til å tenke logisk eller underminerer hans dømmekraft. I en krig kunne disse stoffene lamme en hel by ved å gjøre innbyggerne så forvirret og apatiske for en tid at de ble ute av stand til å samle seg til forsvar.

Det sier seg selv at de ville være ideelle våpen mot sivilbefolkningen, og de ville også kunne brukes til å sette store millitære styrker ut av spillet. Selv den mest hensynsløse diktator ville kansje foretrekke dem fremfor dødbringende våpen som atombomber. 

Med de psykokjemiske kampmidler har vi for første gang i historien fått mulighet for å føre krig på en human måte - hvis noen form for krig da kan kalles human. Men kjemisk krigføring er et ytterst ømtålig emne hvor alle detaljer blir holdt strengt hemmelige, og de millitære eksperter vil svært nødig uttale seg om det. 

En av de få menn som både er kvalifisert til å kommentere de nye kampmidlene og har lov til å gjøre det, er den amerikanske generalmajoren William Creasy, som nylig gikk av  etter å ha arbeidet i over fire år som sjef for den amerikanske hærs kjemiske korps. Han er nå underdirektør i det store selskapet Lummus Co. og leder for dets forskningsavdeling.

"Psykokjemikalier kan bli fremtidens våpen", sier generalen, "og russerne er kansje i stand til å gjøre bruk av dem allerede nå. Hvis vi setter fart i våre eksperimenter, vil vi muligens snart være på høyde med dem." Det er tre måter en by kan erobres på, forklarer general Creasy.

1. Man kan bruke alminnelige bomber. Resultat: Både dens industrianlegg og dens befolkning utslettes.

2. Man kan bruke drepende giftgasser, bakterier, eller radioaktive stoffer. Resultat: Byens innbyggere, blir drept, men dens fabrikker og industrier blir ikke ødelagt.

3. Man kan benytte psykokjemiske kampmidler. Resultat: Både industrianlegg og befolkningen blir spart.

De millitære fordeler ved den siste fremgangsmåten er innlysende. Etter et psykokjemisk angrep vil seierherren kunne besette byen uten å behøve  å begrave døde, dra omsorg for de sårede og skaffe mat til befolkningen. Byen faller uskadd i hans hender, og kansje blir den til og med et aktivum for hans videre krigføring når innbyggerne er kommet seg av den midlertidige sinnsforvirringen som de psykokjemiske stoffene har forårsaket. 

"Jeg vil ikke påstå at jeg finner det tiltalende å drive mennesker fra sans og samling, selv om det bare er for en kort tid", tilføyer general Creasy, "men til dem som synes at alle former for kjemisk krig er mer avskylig enn krig med de konvensjonelle våpen, vil jeg stille dette spørsmålet: Vil de heller bli levende brent av en brannbombe enn å bli utsatt for et midlertidig anfall av sinnsforvirring, blindhet eller lammelse ?"
I visse situasjoner - som for eksempel når det gjelder å fordrive okkupasjonstropper fra et vennligsinnet lands område - er de psykokjemiske stridsmidlene langt å foretrekke. "Hvis man buker spreng eller brannbomber når man skal gjenerobre slike områder, risiskerer man å drepe flere venner enn fiender." 

Hva er det for slags stoffer, og hvordan virker de ? "Flere av dem er gammelkjente biprodukter fra industriell og medisinsk forskning." svarer general Creasy. "Det er stoffer som man tidligere ikke kunne finne noen anvendelse for eller som var for farlige eller besværlige å bruke, og som derfor gikk i glemmeboken inntil det kjemiske korps begynte å eksperimentere med dem som kampmidler. Deres virkemåte er uhyre komplisert, men for å uttrykke det enkelt kan man si at de forstyrrer visse nervecellers funksjon omtrent på samme måte som de alminnelige bedøvelsespilene."

Hvordan kan psykokjemikaliene brukes i felten ? "De kan kastes ut fra fly som bomber, som fordeler stoffene som en tåke over det bombede område. Og psykokjemikalier i væske eller pulverform kan brukes av sabotører til å forgifte en bys vann eller matvareforsyning med." 

Hva vil skje i en by etter bombeangrep med psykokjemikalier ? "Russerne vet sikkert mer om psykokjemikalienes virkning på store mennekemasser enn vi, for vi har har bare kunnet eksperimentere med enkelte frivillige. Men vi tror at et storangrep med disse stoffene ville føre til totalt kaos i en by. Det største faremoment vil være at folk kansje vil komme til å skade seg selv eller andre. Men likevel vil et psykokjemisk angrep aldri medføre så store tap av liv og eiendom som et konvensjonelt bombeangrep.

Vi vet imidlertid hvordan noen psykokjemikalier virker på enkelte forsøkspersoner. En meget dyktig ung lege meldte seg frivillig, og da han hadde innåndet gassen, spurte forsøkslederen han hva man skulle gjøre med en pasient som hadde sterke smerter i høyre skulder. "Vi har bestemt oss for å amputere pasientens venstre ben", tilføyde han. Hva mener de om det, spurte forsøkslederen. Legen nølte, , hostet og harket og ville tydeligvis nødig ut med språket, men til slutt sa han: "Ja, det vil jeg også tilrå. Det er sikkert det eneste man kan gjøre i dette tilfellet."

"I alminnelighet kan man si at psykokjemikaliene får mennesker til å oppføre seg motsatt av hva de pleier. Modige mennesker blir blir fryktsomme, mens de fryktsomme blir krigerske. Men stoffene kan ha mange andre merkelige virkninger. Et av dem får mennesker til å sky andre som pesten. Tenk bare på hvilken virkning dette stoffet ville ha på en hærstyrke. Soldatene ville flykte til alle kanter og gjemme seg for hverandre!"
 

Finnes det noe forsvar mot de psykokjemiske kampmidlene ? "Man kan buke omtrent de samme beskyttelsesmidler som man bruker mot andre krigsgasser," svarer general Creasy. Det vil si at forsvaret blir meget vanskelig og aldri 100 prosent effektivt - selv med de beste gassmasker.

Mot denne bakgrunn må man undre seg over den at amerikanske regjering har erklært at USA ikke vil ta i bruk kjemiske kampmidler før en eventuell fiende har gjort det. Det betyr at hvis man har valget mellom å erobre en fiendlig stilling med spreng og brannbomber eller med de ikke-drepende psykokjemiske stoffer, er man nødt til å velge bombene. General Creasy håper at USA vil endre sin innstilling på dette punkt, slik at mulighetn står åpen til å bruke noen av de mer humane psykokjemiske kampstoffene.

Ja til å bruke giftgass i krig ! - http://olehartattordet.blogg.no/1431433512_ja_til__bruke_gift_ga.html

 








 


 

 

 

 

Hvorfor er det så få som ser at Psykopati er hovedårsaken til at verden er som den er ?

Personlig så tror jeg at narsiissister og psykopater blir dratt mot politikken som møll mot lyset uansett hva slags nasjonalitet de måtte ha, da narsissisme og psykopati ikke kjenner noen landegrenser. Jeg tror at det er en overvekt av individer innenfor politikken som har personlighetsforstyrrelser, mennesker som mangler samvittighet og som har forstått at når de får makt så kan de finne på ekstremt mye faenskap uten at det får noen konsekvenser for dem.

De tre partiene som stikker seg mest frem her til lands er Frp, Høyre og AP. I FrP så finner man de minst smarte narsene og psykoene. I Høyre så er de hakket flinkere til å skjule det, de er litt mindre rølpete enn FrP, de er derimot ikke så flinke til å skjule sin forakt for folk på grasrota, der sliter de bigtime da selvinnsikt er den store svakheten hos individer med personlighetsforstyrrelser.

Og på første plass kommer AP, der er de virkelig dyktige til å skjule sitt sanne jeg, altså dette er et parti som kaller seg Arbeider Partiet, det er jo en hån mot folk som faktisk jobber. AP er et forkledt Høyre, de later som om de er på lag med mannen og kvinnen i gata, noe man klart vil se at de ikke er hvis man hører på hva de sier og ser på hva de gjør, noe som forresten gjelder alle partier.

Dette er mine personlige antagelser om våre "kjære" folkevalgte, men det finnes en måte der man kan avsløre om man har med narsissister og psykopater å gjøre, man kan scanne hjernen deres med en mri scanner samtidig som de må utføre en psykopat test, da vil man kunne se om de har en skade på frontallappen sin der samvittigheten har sitt tilholdssted. Hvis de med makt ikke har noe å skjule, så vil jo en slik test bare være av det gode for dem, for da får de bevist at de ikke har en personlighetsforstyrrelse.

Og det er ikke bare bestående partier og deres medlemmer jeg gjerne skulle sett at ble scannet, jeg vil også scanne de som starter nye partier og som vil inn på Stortinget. Jeg stoler ikke på noen med makt eller noen som søker makt som ikke har tatt en slik test, som også må utføres av et proffesjonelt team som det vil være umulig å bestikke. Med et slikt personell, så skal jeg være den første til å ta en slik test. "Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test" -  http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html

Man kan diskutere og forsøke alt mellom himmel og jord for å få denne jordkloden til å bli et godt sted for oss alle, men før vi har fått bukt med psykopati problematikken så vil ALLE slike forsøk mislykkes. Alle har jo gått på skolen og hatt historie, der vi alle lærte og lærer at historien gjentar seg, fordi mennesker uten samvittighet til en hver tid hatt makta, men akkurat det med samvittighetsløse ledere, det sier ikke historiebøkene noe som helst om.

Hvorfor tror du at mennesker med makt er i stand til å sove godt om natten uansett hva slags ugjerninger de har gjort ? Vanlige mennesker med en normal samvittighet, hadde blitt dypt deprimert, og mange hadde også tatt sine egne liv hvis de hadde utført en brøkdel av den ondskapen våre ledere har vært med på.

Samvittigheten er den delen som gjør oss til mennesker, det ER den menneskelige essensen, uten den så er man et umenneske. Det vi må gjøre er å finne en metode for å få fjernet de som ser ut som mennesker men som allikevel ikke er det fra alle maktposisjoner. Vi har teknologien til det, problemet er at alt for få forstår det. Og hvis vi ikke får gjort noe med hovedårsaken til at verden er som den er, så kommer det til å bli vårt endelikt.

"Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres" - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Det patrialske samfunnet erstattet det feminine i det gudommelige og sola ble et bilde på det maskuline




"Hans Biederman sier: "Utallige religioner forbinder forestillingen om Gud i himmelen med en solgud." Snorre forteller om en solgudinne. Den romerske forfatteren Tacitus skriver om Norden ca år 100 e. kr., og der nevner han Nerthus. Navnet er beslektet med Njord sier Gro Steinsland, men Nerthus var en Terra Mater - en Moder Jord-skikkelse, som ble feiret med store kulturfester om våren.

På bakgrunn av mange funn av kvinnelige figurer fra bronsealderen, mener man at de kvinnelige maktene stod sentralt. Diser, volver, og jotunkvinner ble sett på som urmødre, og kvinnelige guder, som Idun, Frøya og Frigg, var viktige guder for fruktbarhet, seksualitet og det skapende.

I germansk og keltisk tradisjon er sola en kvinnelig guddom, en sol, die sonne, slår Barbara Walker fast. Det samsvarer med det Cooper sier: "Det sirkelrunde, uendelige er et feminint prinsipp, mens det rette og endelige er maskulint."

I andre kulturer har sola og solguden alltid vært maskulin. Månen er vanligvis feminin. Det har vel sammenheng med kvinnens menstruasjonsrytme som er knyttett til månesyklusen. Det er en rekke måndegudinner i verden.

Men i germansk tradisjon, det vil si hos oss, var likevel månen den mannlige, guddommelige krafta, sier både Cooper og Visted. Etter hvert som det patrialske samfunnet overtok, ble de mannlige egenskapene dominerende, og sola gikk over til å bli et bilde på det maskuline.

Med kristendommen ble sola et bilde først og fremst på Kristus som "den sanne sol" og "rettferdig sol". og Jomfru Maria blir ofte fremstilt stående på månesigden. I en artikkel om sviing på tre i Numedal, peker Andreas Mørch på at den eldste sviinga fra 1726 viser halvmånen og solskiva brukt på kvinnelige bruksting, mjølekopper og sveipasker.

Han forteller at de brukte forskjellige figurer til kvinner og menn, men sier om halvmånen og solskiva: "Det er uvisst om disse har noe med kjønn å gjøre." Det er fristende å tro at de har det, at månen med kristendommen nå står for det feminine, mens solskiva, sirkelen, er et så sterkt vernetegn at den kunne brukes i alle sammenhenger.

Arkeologene mener at solkorset er knyttet til jordbruket, og at det er brukt ved fruktbarhetsmagi. Da viser det den opprinnelige "Modergudinnen", og har sammenheng med fruktbarhet for vekster, dyr og mennesker."


Fra boken "Kors i kake, skurd i tre" av Åsta Østmoe Kostveit, som kan lese i sin helhet her - http://www.nb.no/nbsok/nb/5cb4ab861fba5162fa35bd1d83f04b58?index=1#0

 

Relatert: "Var de norrøne gudene egentlig en og samme gud ? Solguden ?" - http://olehartattordet.blogg.no/1447400314_var_de_norrne_gudene_.html

 

Sex, Time, and Power: How Women's Sexuality Shaped Human Evolution

Leonard Shlain tar også for seg overgangen fra det feminine til maskuline i boken Sex, time and power:

"As in the bestsellingThe Alphabet Versus the Goddess, Leonard Shlain s provocative new book promises to change the way readers view themselves and where they came from.

Sex, Time, and Power offers a tantalizing answer to an age-old question: Why did big-brained Homo sapiens suddenly emerge some 150,000 years ago? The key, according to Shlain, is female sexuality. Drawing on an awesome breadth of research, he shows how, long ago, the narrowness of the newly bipedal human female s pelvis and the increasing size of infants heads precipitated a crisis for the species.

Natural selection allowed for the adaptation of the human female to this environmental stress by reconfiguring her hormonal cycles, entraining them with the periodicity of the moon. The results, however, did much more than ensure our existence; they imbued women with the concept of time, and gave them control over sex a power that males sought to reclaim. And the possibility of achieving immortality through heirs drove men to construct patriarchal cultures that went on to dominate so much of human history.

From the nature of courtship to the evolution of language, Shlain s brilliant and wide-ranging exploration stimulates new thinking about very old matters." - https://www.adlibris.com/no/bok/sex-time-and-power-how-womens-sexuality-shaped-human-evolution-9780142004678

Sex, Time, and Power Lecture by Dr. Leonard Shlain


 

vi må tenke og oppføre oss kollektivt i fremskrittets navn

Over hele verden - og i fremskrittets navn - framholdes det enstemmig av folk som kaller seg selv for kommunister, sosialister, fascister, nasjonalister, fremskrittsvennlige, ja til og med liberale, at regjeringen med sine tvangsinstrumenter må lede sivilasjonens utvikling og forme det som skal komme.

Regjeringen skal gi folket ordre om hvordan de skal leve. De tror på planlegging og kontroll av all økonomisk virksomhet ovenfra og nedad. Dette er et dogme som alle eksiterende dogmer bygger på. Det er den muld som vår tids tanker og handlinger henter sin næring fra. Ingen andre muligheter til løsning av menneskehetesn problemer taes opp til alvorlig overveielse, man tenker seg ikke en gang muligheten  for at det kan finnes  noen annen løsning.

Bare en håndfull mennesker her og der, grupper uten innflytelse, isolerte og ringaktede tenkere setter seg fortsatt opp mot dem. Den autoritære kollektivisme er blitt noe som en tror på fullt og helt. Det er blitt en selvfølge at det er den eneste veien som fører fram.

Denne dogmes herredømme over menneskenes sinn er i dag så universell at en statsmann eller teoretiker ikke taes alvorlig hvis han han ikke kommer med forslag som tar sikte på å forherlige de offentlige myndigheters makt og gi dem enda større anledning til å blande seg inn i menneskenes liv og virksomhet.

Så og si overalt er det et kjennetegn på en fremskrittsvennelig at han i det minste tror at myndighetenes makt må økes for at menneskenes leveforhold skal kunne bedres. Det er nok så at de fremskrittsvennlige foretrekker å skride frem gradvis og med forsiktighet og gjerne vil overbevise flertallet for å få dets samtykke, men det ene instrument som de nærer tillit til, er tvangsdirigering. 

I likhet med mannen som sa at at han visste jorden var flat fordi den hadde sett flat ut for ham fra alle de stedene han hadde vært, er enhver generasjon tilbøylig til å betrakte sine viktigste antagelser som selvinnlysende trass i at de er blitt godtatt på en lite kritisk måte. I allminnelighet blir denne tilbøyligheten stimulert ved mer eller mindre generelle betraktninger av tidens lærde menn.

Doktrinen om kongens gudommelige rettigheter var et klassisk eksempel. Kongens krav om ubegrenset makt ble i sin tid ikke engang gjort til gjenstand for debatt, men gjort til en aksiome, (et prinsipp som danner basis for en rekke andre utsagn og som godtas som en selvinnlysende sannhet som ikke kan bevises), fordi man gikk ut fra at han regjerte ved Guds nåde. 

Den tilbakevendenden til det autoritære prinsipp som finner sted i politikken i dag, bygger først og fremst på den tro at vår teknologiske tidsalder krever en allmektig stat som kan utøve en omfattende kontroll. Det finnes mange versjoner av denne grunnleggende ide. 

Noen sier at bare regjeringens sterke arm kan hindre at menneskene blir utsatt for en brutal undertrykkelse av maskinene. Andre sier at bare regjeringens allmakt kan virkeliggjøre de drømmer som maskinene har skapt i menneskenes sinn. Men alle er enig om at den teknologiske utvikling tvinger menneskeheten til å forherlige myndighetenes suverene makt. Den moderne stat er allmektig, takket være maskinens guder.

Av vitenskapens forening med styresmaktene skal oppstå en forsynets stat som skal være utstyrt med all kunnskap og med makt til å la kunnskapen rå. Så skal da endelig Platons fremtidssyn bli virkeliggjort: fornuften skal krones, og den nye hersker skal bli et fornuftsvesen. Filosofene skal bli konger, dvs. statsministrene og deres parlamenter, diktatorene og deres kommisærer, skal følge ingeniørene, biologene og nasjonaløkonomene som skal trekke opp retningslinjene.

De som har greie på tingene, skal lede menneskenenes liv, og lederne skal lytte til dem som sitter med kunnskapen. Skjønt fremtidens stat skal ha all den autoritet som det største eneveldet hadde i fortiden, skal alt bli annerledes nå. Ingeniører skal innta plassene til kongens hoffemenn og kurtisaner, og regjeringene skal gjennom sin uimotsåelige makt rå over menneskeheten.

Denne myten har fått innpass i menneskenes fantasi på et tidspunkt da fedrenes religion er begynt å gå i oppløsning. Menneskene lever i en urolig verden og stoler ikke lenger fullt og fast på at Gud vil bringe orden i sakene.

Etterhvert som menneskene ble mer og mer forvirret, ble de mer og mer godtroende og mer og mer desperate i sine handlinger. Bare vitenskapsmennene syntes å vite  hva de gjorde. Bare regjeringene syntes å ha kraft til å handle.

Forholdene kunne ikke ha ligget bedre til rette for den store myten. Vitenskapen var blitt det eneste menneskelige virkefelt som alle mente bød på fremgang. Behovet for autoritet var akutt, men den autoritet som ligger i skikker, tradisjoner og religion, var gått tapt.

I sin nød satte menneskene sin fulle lit til regjeringene, som i det minste kunne handle energisk. Menneskene overlot til dem å forme sin skjebne. I vitenskapen lå der kunnskap. I regjeringen lå der makt. Ved deres forening skulle der skapes et forsynets vesen som kunne ta hånd om tingene.

Folket lengtet etter konger som var filosofer, og dermed erklærte de menn som ønsket å være konger, at de var filosofer. Alt det som glimret ved sitt fravær i den virkelige verden, ble konstruert i den fantasistaten som menneskene lengtet så fortvilet etter.

 

 

 

 

 

 

Når vitenskapen ikke kan finne menneskenes sjel

Dette er hva det handler om, dette er det som foregår nå og som er mye mer aktuelt enn da det ble skrevet i 1936 og for første gang oversatt til norsk i 1950. Og det er ikke jeg som har skrevet det, dvs jeg har skrevet det av fra boken det står i og er dermed ikke forfatteren, men videreformidleren, og jeg tviler på at noen klarer å finne ut hvem forfatteren av dette er.



"Når vi spør oss selv hvorfor vi ikke skal gjøre mot andre det vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss, kan svaret bli at vi erkjenner at andre mennesker er ukrenkelige individer. Den gyldne regel er således den moralske maksime som danner seg selv når mennesker erkjenner og respekterer andre menneskers ukrenkelighet.

Selve regelen har ingen mening hvis denne erkjennelse ikke er til stede. Det kan prekes fra alle preke - og talestoler verden over uten noen som helst virkning hvis denne erkjennelse ikke eksisterer. Hvis det ikke var for erkjennelsen av vesenforskjellen mellom et individ og en gjenstand, ville vi tråkke på et menneske like bekymringsløst som vi trår på et teppe.

Den store reaksjon i den siste delen av det 19. århundre ble innledet av menn som hadde liten bruk for de tradisjonelle idèene som bekreftet det mennekelige individs ukrenkelighet. I sin kamp mot alt som ble betraktet som overnaturlig, gjorde de det av med det humanistiske ideal, og resultatet var at mennesket, som hadde forestilt seg å være et vesen som ikke sto langt tilbake til englene, ble redusert til noe som sto langt tilbake for et menneske. 

Disse "billed-stormere" var alt for smarte til å være kloke, altfor snusfornuftige til å være fornuftige, altfor sterkt grepet av en nå umoden vitenskap til å kunne holde fast ved velprøvde sannheter. De kunne ikke finne menneskenes sjel når de dissekerte deres lik, de kunne ikke måle det som utgjorde selve menneskets vesen og natur.

I intelligensens og fornuftens rike oppstod således en mangel på respekt for mennesket, og de menneskelige idealer om rettferd, frihet, likhet og brorskap ble kastet på de gamle overtroene sin fillehaug sammen med Gud, sjelen og moralen. I iveren etter å forklare menneskets eksistens på fornuftens grunnlag, ble selve menneskets vesen og natur bortforklart.

Tilbake ble en organisme som ble gitt liv, som fikk visse mengder føde, som formerte seg selv, som var forutbestemt til å kjempe for sin eksistens og aldri kunne få alle sine behov tilfredsstilt, - og som så døde.Tilbake var bare dette passive vesen som var og måtte forbli et resultat av arveanlegg og forholdene.

For det 19. århundrets erkekjettere var denne skapnings skjebne åpenbar. Riktignok rådde det mange og motstridende oppfatninger om den, men åpenbar var den på en eller annen måte for tilhengerne av Hegel, Marx, Darwin og Spengel. Hadde de ikke historien som bevis for at mennesker ikke var noe mindre enn mennesker, - at de var et slags avfall av det absolutte, brikker som ble flyttet av historiens utvikling, dyr som kjempet for sin eksistens, celler i en super-organisme ?

De kunne bevise at rettferd var noe som bare tjente de sterkeste, at frihet bare tjente egoistiske interesser, at likhet bare var noe som de misunnelige traktet ettter.

Adam Smith trodde på på frihet. Engelske og amerikanske handelsfolk ble tilhengere av Smith. Dermed var det til overflod bevist at liberalismen ikke tok sikte på å gi mennesker frihet, men bare var et system som tjente de engelske og amerikanske handelsfolks interesser.

Ved hjelp av slike fortolkninger av historien fant de uvitendes store skare ut at ikke noe ideal hadde noen verdi hvis det ikke var til fordel for en eller annen klasse i samfunnet. På grunnlag av teorien om menneskenes forutbestemte skjebne ble massene lært opp til å adlyde og til å be om å bli tatt hånd om. I denne teorien fant deres herrer og mestre en berettigelse for vilkårlig maktbruk.

Det ble moderne å si med Hegel at "verdenshistorien er virkeliggjort fornuft". Alle profetene som mente å kjenne den plan som lå til grunn for fornuftens virkeliggjørelse, utviklet en sterk forakt for enhver idè som krevde respekt for individets ukrenkelighet. De proklamerte høytidelig at de var uten moral, og de var stolte av det. Moral krever nemlig gjensidighet mellom frie individer. 

Først når erkjennelsen av menneskenes ukrenkelighet begynner å gjøre seg gjeldende, blir makthaverne tvunget til å forsøke å rettferdiggjøre slaveriet, aggresjonen, utnyttelsen og undertrykkelsen. Menneskehetens undertrykkere søker ikke å rettferdiggjøre sine handlinger før de står overfor en utfordring fra mennesker som mener at det er selvinnlysende at de er mennesker.

I sitt forsvar for slaveriet sa Aristoteles at "naturen har gjort noen til slaver, andre til frie mennesker." Dette er den doktrine som enhver tilhenger av undertrykkelse må ty til for å få jungelens lov til å fortone seg som en fornuftens ideologi blant siviliserte mennesker. Nå kan en si at spranget synes å være langt fra Aristoteles forsvar for slaveriet til kollektivistenes drøm om en samfunnsordning og et næringsliv som administreres ut fra fornuftmessige prinsipper.

Men hvilken oppfatning hevder f. eks. en  mann som Stuart Chase når han forteller oss at "det må rå et industriens diktatur hvis industrien skal arbeide effektivt", - og at "den industrielle disiplin må godtas fordi de teknologiske kravene er upersonlige og hevet over alle moralske følelser" ? Jeg vet at Stuart Chase er et sivilisert menneske. Det var aristoteles også. Men blir ikke borgerne i et samfunn etter mønster av Chase "levende instrumenter" for de teknikerne som han forherliger så sterkt ? 

Hvis de teknologiske kravene er så upersonlige og hevet over alle moralske følelser, - hvordan kan de da bestrides på en effektiv måte ? Vis à vis slike krav finnes det ingen menneskelige rettigheter. Et av de mest listige blant tyranniets mange fornuftspregede argumenter er det som sier at individet er et lite tannhjul i samfunnsmaskineriet eller en celle i en kollektiv organisme.

Menneskene har lært å forsvare seg selv mot personlige herskere, mot den doktrine som sier at som slaver tilhører de sine herrer. Men stilt overfor denne anonyme herre og mester som kollektivistenes super-organisme er, har de vanskeligere for å oppdage den uenneskelige brutalitet som ligger bak det hele.

Kravet om at menneskene skal innordne seg under å gå opp i en masse, forveksles nemlig lett med idealet om et brorskap mellom frie individer der menneskene kan virkeliggjøre noen av sine edleste instinkter. Det er ikke alltid lett å skjelne mellom patriotismen hos en kollektivist som ofrer individet, og patriotismen hos frie menn som ofrer seg frivillig. Det er heller ikke lett å skjelne mellom sosiale forpliktelser i form av respekt for andres rettigheter og sosial disiplin som betyr at menneskenes liv skal planlegges og administreres av makthaverne.

Det store onde ligner så meget på det gode at det er vanskelig å holde fra hverandre. Mange kan ikke engang holde fra hverandre de folkeavstemningene som dikatatoren arrangerer for å få sitt herredømme ratifisert, og de valgene som arrangeres blant frie mennesker. Forskjellen er imidlertid så dyptgående som den kan være. Under kollektivistens sosiale disiplin anerkjennes ikke menneskenes ukrenkelighet. Menneskene er ikke mennesker helt og holdent. De er gjenstander som skal tjene som skal tjene formål som andre , enten de nå heter Aristoteles eller Stuart Chase, finner det ønskelig.

I et fritt samfunn er det derimot alle individers ukrenkelighet som bestemmer hvert individs sosiale forpliktelser,  - embetsmannens såvel som den alminnelige borgers. I et slikt samfunn er menneskene borgere som blir rådspurt og gir sitt samtykke. Og deres samtykke har mening og betydning fordi de er beskyttet av sin rett til å la være å gi sitt samtykke. Slike individers liv kan ikke administreres.

På dette området - når det er snakk om selve menneskets natur - finner vi sakens kjerne. Spørsmålet er om mennesket skal betraktes som et uavhengig og ukrenkelig individ eller degraderes til et "levende instrument". Disse to motstridende oppfatninger ligger til grunn for vidt forskjellige innstillinger til alt som angår menneskenes virksomhet, på alle handlingenes og følelsenes område, fra det største og viktigste til det minste og minst betydningsfulle.

Det kan i dag se ut som om reaksjonen mot friheten triumferer nesten overalt. Men selv om denne reaksjonen er populær og massene bifaller den, har de reaksjonære bare vunnet slag og tapt selve krigen. Folket er blitt lovet at det skulle få overflod, sikkerhet og fred såfremt det ville gi opp frihetens arv og sin verdighet som mennesker. Løftene er imidlertid ikke blitt holdt. Etterhvert som kollektivismen har vunnet terreng i de siste 70 årene, har menneskeheten sunket dypere og dypere i uro, kaos og uenighet.

Forhåpningene er gjort til skamme. Kollektivismen holder ikke mål fordi den er fullstendig uforenlig med den form for næringsliv som gir vår tids mennesker deres daglige brød. Nettopp fordi den ikke tar hensyn til gamle og gode erfaringer når det gjelder å regulere de mange forskjellige menneskelige interesser ved hjelp av dertil egnede lover, er den ute av stand til å regulere den moderne samfunnsøkonomi. 

Fordi den vender tilbake til en primitiv form for for samfunnsordning, vekker den til live de gamle konflikter. Fordi den støter an mot menneskenes innerste vesen, møter den motstand overalt. Selv om den kollektivistiske teori er på mote i vår tids tenking og tjener som retttesnor for samtidige politikere, er dens triumf en katastrofe for menneskeheten.

Men selv om kollektivismen triumferer for en stakket stund, lider den nederlag. Den er nødt til å lide nederlag fordi den hviler på en fullstendig gal oppfatning av samfunnsøkonomien, av lovene, av styreformen, av den menneskelige natur. Den kan føre menneskeheten ut i ulykken, men lidelsen er en hard skole som lærer menneskene å nå fram til sannheten. Hvis den kollektivistiske doktrine var i samsvar med erfaringene og menneskenes behov, ville det ikke være nødvendig å gjennomføre kollektivismen ved å føre folk bak lyset, ved å terrorisere dem, ved å sterilisere dem mot "farlige" idèer.

Maurene lever et tilsynelatende lykkelig liv under en kollektivistiske samfunnsordning, men det er ikke noe som tyder på at de trenger propagandaministre, sensorer, hemmelig politi, spioner og angivere for å bli minnet på sine kollektive plikter. De kan nok til sine tider ha funnet seg i å bli skaltet og valtet med, men de er i sitt vesen forskjellige fra hester, kuer og fjærkre. En godseier vet hvor han har sine husdyr, men han kan aldri være sikker på sine træller. Herredømmet over trællene kan aldri bli så grunnfestet som herredømmet over buskapen.

Mennesker er nemlig, uansett på hvilket nivå de befinner seg, menneskelige individer. De er skapt i et annet bilde. De har i seg en energi som får dem til å sette noe inn på å hevde sin verd som mennesker, og til sine tider vil de heller dø enn å gi avkall på den. Det er denne energien som de store seere skimtet da de oppdaget menneskets sjel.

Det er denne energien som har fått menneskene til å heve seg over seg selv, til å føle en guddommelig misnøye med sine leveforhold, til å oppfinne, til å arbeide,til å diskutere med hverandre, til å forestille seg et lykkelig liv og til å nære et sterkt ønske om en gang å kunne leve et slikt liv. Denne energien må være mektig, for den har overvunnet tidligere tiders barbarisme. 

Overfor denne mektige energi vil en epokes erkekjettere ikke kunne seire. For viljen til å være fri fornyes i hvert eneste individ som gjør bruk av sine evner og bekrefter sin eksistens som menneske."

 

Fire bøker om psykopati og narsissisme du MÅ lese

Det er ofte etter at man selv har vært utsatt for en narsissist eller psykopat at man fatter interesse for emnet og begynner å lese om det. Det blir viktig for en å forstå hva det er man har vært borti, hvordan man kunne la seg lure og bli manipulert og hva man kan gjøre for å komme ut av deres klør. Jeg har selv erfart slike giftige individer, i oppveksten da jeg ble født inn i en dysfunksjonell familie, på arbeidsplassen og jeg har vært i forhold med noen av dem. 

Det finnes store mengder med litteratur om psykopati og narsissisme, både på norsk og engelsk. Det finnes bøker om emnene som er skrevet på et akademisk, kjedelig og tørt språk, mens andre bøker igjen er lettleste , spennende og interessante.

Jeg har gjennom flere år lest litteratur som tar for seg narsissisme og psykopati, både på engelsk og norsk, og det er fire bøker som stikker seg særskilt ut. Grunnen til at de stikker seg ut er at de er usedvanlig lettleste og man klarer nesten ikke å legge dem fra seg før man har lest dem fra perm til perm, og innholdet i dem dekker alt det man måtte lure på når det gjelder narsissisme og psykopati.

Den første boken jeg vil nevne er "Ut av psykopatens grep (Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker)" av Aud Dalsegg og Inger Wesche - Utgitt av Aschehoug 2009
Her kommer noen utdrag fra boken:



Psykopaten er perfekt i egne øyne, men er i realiteten ikke noe annet enn et redd lite barn:

"Dersom det skal skje en forandring i en relasjon som ikke fungerer, må begge parter ta ansvar for egne følelser, reaksjoner og handlinger og være villige til å gjøre noe med det. Overgriper er erfaringsmessig ikke villig til å gå i seg selv, se og erkjenne at det er hans eller hennes egne sår, skader og følelser som er årsak til den nedbrytende adferden. Overgriper må få fjernet bjelken i sitt eget øye.

Det kreves både vilje og selvinnsikt for å kunne er kjenn egne destruktive mønstre og handlinger. Personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser mangler denne innsikten. De mangler empati. I egne øyne er jo overgriper et perfekt menneske uten feil og mangler, og har derfor ikke noe behov for å forandre seg. Han eller hun har et oppblåst selvbilde, en følelse av å være spesiell, utvalgt og en vinner. En mann som hadde vært slem mot kona si i mange år, sa til henne: "Jeg er Guds gave til denne jord og jeg gjør som jeg vil."

Innerst inne kjenner overgriper seg egentlig liten, svak og skjør. Forsvarsstrategien for å unngå disse smertefulle følelsene er å skjule dem bak masken av en ytre glans. Å ta av seg denne masken er svært vanskelig, omtrent umulig. Det er som å se en kriger i full rustning, mens det samtidig sitter en liten gutt eller jente som er redd og såret inne i rustningen.

Du har bevisst eller ubevisst sett denne lille gutten eller jenta, og du har følt at du skulle redde ham eller henne ved din kjærlighet og godhet. Du kan ikke og skal ikke redde et annet voksent menneske som ikke tar ansvar for eget liv og egne følelser og tanker. Du må spørre deg selv om du virkelig tror det er noen mulighet for at overgriper vil ta ansvar og forsøke og endre seg.  Denne endringen må vise seg over tid, og det må bli utvikling mot varig endring.

Du kan imidlertid endre adferd, slik at du kan frigjøre deg. For å komme ut av overgripers grep  må du gi helt slipp på håpet om forandring hos overgriper. Du må gå så langt at du ser håpet ditt som et "lik" som du må begrave å sørge over. Fortvil ikke over at det synes vanskelig, nesten umulig. De fleste ofre kan trenge Lang tid på den prosessen, særlig gjelder det håpet om forandring hos mor og/eller far.

Vi har erfaring for at mange ofre må gi håpet næring runde etter runde, før de til slutt ser hvor alvorlig overgripers handlinger og deres livssituasjon er. Det er som om de må ha "galskapen" på en storskjerm før de kan gi opp håpet om endring. Det er slik i livet: Noe gammelt må dø for at noe nytt skal komme. Gir du slipp på håpet om overgripers forandring, gir du åpning for at et nytt håp skal komme fram: Håpet om at du skal få et godt liv."


Dumsnillklubben

"Mange ofre må erkjenne at de i mange år har vært medlemmer i en klubb ved navn Dumsnillklubben. Denne klubben har mange medlemmer. Det som er typisk for dem, er at de er omsorgsfull, pliktoppfyllende og følsomme mennesker. De vil gjerne være snille og vennlige. Se er empatiske og stiller gjerne opp for andre. Gjør de ikke det, kan de få skyldfølelse eller bli redd for å bli avvist eller straffet. De tror at alt ordner seg, bare de er tålmodige og viser forståelse.

Medlemmene av Dumsnillklubben er opptatt av at de ikke vil lyve eller skjule noe. De viser derfor alle kortene sine, forteller hva de tenker og hva de har tenkt å gjøre. Dermed vet motparten alltid hvor han eller hun har sitt offer. Når medlemmene får råd om å bli taktiske og smarte fordi de er i en krig med et helsefarlig menneske, reagerer de ofte negativt: Tanken på å ikke skulle kunne være åpen om alt er fremmed. Men er du i krig , utleverer du ikke deg selv, heller ikke planene dine.

Medlemmene i Dumsnillklubben liker godt å redde andre mennesker. I sin iver etter å være livreddere, overser de at de selv blir utsatt for krenkelser. De har vanskelig for å forstå at det er de selv som kommer til å drukne. Det helsefarlige mennesket klarer seg og finner alltid en annen til å redd seg, gjerne et nytt medlem av samme klubb.

Vi har erfaring med at det er nyttig å bruke humor i denne type saker for å få et offer til å se klarere. Det er bedre å bruke galgenhumor enn å klandre seg selv for at man har vært medlem av Dumsnillklubben. Er du et slikt medlem, må du huske at du ikke kan endre et annet menneske. Han eller hun må ville endre seg selv. Overgripers ondskapsfulle handlinger kan ikke fjernes ved din forståelse og ettergivenhet, men gjennom faste og tydelige grenser.

Medlemmer i Dumsnillklubben trenger hjelp og forståelse fra andre for å se dette, slik at de kan melde seg ut og begynne å handle på en annen måte overfor overgriper. Nå tenker du kansje: Skal jeg slutte å være snill og bli like slem som "fienden" ? Du skal fortsette å være snill, men du skal tenke nøye over hvem du skal være snill mot. Du skel merke deg om den du er snill mot tar imot din godhet og viser takknemlighet på en eller annen måte. De fleste overgripere er som en beholder uten bunn. Det blir aldri nok De har også en tendens til å betrakte snillhet som svakhet, og har derfor ingen respekt for snille mennesker. En overgriper bruker slike mennesker så lenge han eller hun har behov for dem, og avviser dem dersom de ikke lenger er til nytte."

Boken handler om psykopatens ofre, hvordan det oppleves å være i en psykopats makt, og hva man konkret kan gjøre for å komme ut av den vanskelige situasjonen. Forfatterne tar også opp barns situasjon og hvilke konsekvenser en psykopats adferd kan få for dem, mobbing og psykisk vold i arbeidslivet, og hvilken rolle den tredje part i form av hjelpeapparat og andre utenforstående spiller. Bak i boken er en liste over aktuelle hjelpeinstanser. Har litteraturliste.

Psykopatens grep

 

Bok nummer to jeg vil anbefale har tittelen: "Manipulasjon (Forståelse og håndtering)" av Grethe Nordhelle - Gitt ut på Gyldendal - første opplag 2009, andre opplag 2016.

Noen utdrag fra boken:

 

Å manipulere med språk

"Gjennom språket kan vi oppleve forståelse og samhørighet mellom mennesker. Språket kan forene, men også splitte. I språket ligger det muligheter til å forhekse, forføre, overtale, imponere eller forvirre. For den som manipulerer blir derfor språket det viktigste arbeidsredskapet.

Når vi forstår de mulighetene, på godt og vondt, som ligger i måten språket brukes på, forstår vi også at det gis mange muligheter for å manipulere andre. Å benytte seg av språket er en kunstform. Utvikler manipulatoren evnen godt nok, kan formidlingen bli slik at mottakeren oppfatter budskapet akkurat slik manipulatoren ønsker.

Når manipulatoren i tillegg har skuespillerens kontroll over hvordan budskapet framføres, og regissørens evne til iscenesettelse, vil sannsynligheten for å forføre byttet være optimal. Det spesielle med å beskrive manipulasjon i sosialkonstruksjonistisk perspektiv er at ikke begge parter konstruerer virkeligheten i felleskap, men at den manipulerende skaper deler av den andres virkelighetsbilde."

 

Den skjulte manipulasjonen

"Manipulasjon er i sin kjerne skjult. Det er nettopp det skjulte elementet som gjør den mektig. For manipulatoren er det svært viktig å passe på at hensikten  med handlingen ikke oppdages. Som tryllekunstneren bruker han effekter som gjør at den skjulte hensikten ikke kommer fram. Han flytter offerets oppmerksomhet bort fra det han vil skjule. 

Manipulatoren snur bevisst offerets oppmerksomhet i en annen retning, så hun ikke skal oppdage hans egentlige hensikt. Fokuserer man på èn ting, går det på bekostning av noe annet som skjer samtidig, fordi det ikke er mulig å ha oppmerksomheten to steder samtidig. 

Makten som ligger i det å holde noe skjult, er at offeret ikke oppdager det, og følgelig ikke kan analysere og forstå det. Det er det skjulte som blir manipulatorens våpen. Offeret klarer ikke å forsvare seg mot det ukjente. Bevisstheten er fjernet fra det området manipulatoren har lyktes i å skjule. Så ordspråket "Det vi ikke vet, har vi ikke vondt av" bør ikke gjelde i forbindelse med manipulasjon."
 

"Manipulasjon er en bevisst falsk/usaklig presentasjon, som på en skjult måte og med hensikt, får andre til å gjøre noe fordelaktig for manipulator, som de ikke er klar over at de ellers ikke ville gjøre."

 

Se hva som blir sagt og sammenlign så det med hva som blir gjort

"Med god formidlingsevne har man en tendens til å påvirke andre, selv om innholdet/substansen ikke er av tilsvarende kvalitet. Det er på ingen måte et nødvendig samsvar mellom veltalenhet, gode kunnskaper og refleksjonsevne. Bertrand Russell (1950) går så langt som til å si at det er viktig å bli immun mot veltalenhet. Han mener også at lærere bør antyde overfor elever at veltalenhet er omvendt proposjonal med solid tenking! Et slikt budskap vil gjøre at man lærer å skjerpe seg for å bli imponert av talegaver alene.

Det er en kjent sak at mange drevne politikere som får ubehagelige spørsmål svarer med noe annet, eller snakker rundt grøten. Det er ikke bare politikere som blir opptatt med noe annet når noen peker på en svakhet som de ikke kan svare godt nok på.

En foreleser som ikke er faglig sterk, kan isteden være underholder, så folk ikke merker at han eller hun er overfladisk. Blir man fanget av dyktig underholdning, glemmer man å vurdere om det faglige holder mål. Det har vært morsomt, men hva har man lært? Å skape drama eller kaos knyttet til noe annet er ofte en effektiv måte å lykkes med å avlede på. Jo mer dramatisk det oppleves for offeret, desto større er sannsynligheten for at hele offerets oppmerksomhet rettes mot manipulatorens skapte drama."

 

Seksuelle overgripere utgir seg for å være noe de ikke er

"Seksuelle overgripere utgir seg for å være en annen enn den de egentlig er for å lokke barn til seg. Deres adferd gir assosiasjoner til den overnaturlige skikkelsen Nøkken i norsk folketro. Nøkken lever i hav og innsjøer og stiger opp på land forkledd som ulike skikkelser og lokker mennesker ut i havet. Forkledningen til den seksuelle overgriperen må være slik at barnet ikke blir redd, men nysgjerrig på det overgriperen har å tilby."

 

Manipulatoren "lukter" seg fram til sine ofre som blir avhengige av ham/henne

"Jo større svakhet hos offeret som er blitt åpenbart for manipulatoren, desto bedre grep har han/hun på byttet sitt. Hvis offeret er slave av sine behov eller svakheter, er det vanskeligere å komme seg fri. Avhengighet av andre mennesker for tilfredstillelse av ulike behov gjør at man lettere blir både fanget av manipulasjon og har vanskeligere for å komme fri.

Har offeret et stort behov for å bli bekreftet av andre for å oppleve seg verdifull, og manipulatoren er bedre enn noen annen til å gi nettopp den bekreftelsen offeret trenger for å oppjustere sitt selvbilde, er det vanskelig å gi slipp. Den falske bekreftelsen løfter offeret over den verdien han/hun opplever at han/hun har. Slik bekreftelse vil ikke han/hun få i en ekte relasjon. 

Så lenge bekreftelsen kommer er det som å være i en behagelig rus. Når bekreftelsen er borte, opphører rusen, og en ubehagelig virkelighet kommer for dagen. Det er fordi offeret ikke har denne opplevelsen av seg selv i kraft av seg selv. Den blir kunstig skapt av manipulatoren. Det betyr at offeret kan bli avhengig av denne formen for rus, og nyter den i de dosene som manipulatoren er villig til å gi."

 

Manipulasjon i de alternative miljøer

"Også den immatrielle verden kan reklameres ved hjelp av manipulasjon. Som på andre manipulasjonsarenaer er manipulasjon i åndelig sammenheng mest virkningsfull når den spiller på noen elementer av virkeligheten. Det blir en falsk eller usaklig presentasjon fordi det sanne elementet er helt ute av proposjoner. Presentasjonen gir forventninger om å finne løsninger på ubehag som den enkelte opplever i livet sitt. Det som tilbys, ser til forveksling ut som det som offeret har behov for.

Personer som gir seg ut for å kunne helbrede det meste ved hjelp av ulike og enkle råd, er i mange tilfeller manipulatorer. Når de oppfører seg som mystiske og har mange ritualer og sermonier rundt det hele, er det grunn til å være på vakt. Noen setter seg også i en opphøyd stilling i forhold til de andre i plassering eller væremåte, eller motsatt, blir veldig ydmyke vis-à -vis den andre.

Når andre passerer dem på en pidestall, vil det de enten trives i denne posisjonen, eller de blir påtatt ydmyke. Det er ingen grunn til å bli urolig for en som ikke har noe å skjule. Når observasjoner personen urolig, kan det være grunn til å bli mistenksom. Det er få mennesker som er utstyrt med slike gudegaver at de kan helbrede andre, men det er derimot mange som utgir seg for å kunne dette, og som gjør det til sitt levebrød.

For å skape en aura av mystikk rundt seg gjør de formen viktigere enn innholdet. Om man viser at man ikke er med på ritualene deres, ser dem dypt inn i øynene og ikke gir en takknemlig, begeistret respons, kan de bli usikre og begynne å flakke med blikket. den ellers så selvsikre måten å presentere seg på slår noen sprekker hvis de utsettes for en skarp iakttager. De vil følge litt med på ens reaksjon. De blir på vakt for å bli avslørt, og de kan få en tendens til å avvise eller unngå en skeptiker. 

Å være skeptisk observatør og ikke la seg blende av presentasjonen eller ytre effekter er viktig for å avdekke åndelige sjarlataner. Den falske mystikeren vil være mer skjult og skeptisk til personer som vil observere ham/henne, og beskytte seg for å bli tittet for mye i kortene. Den ekte derimot vil være trygg på sitt og åpen for å bli studert på nært hold. Den ekte vil ikke love my, mens den uærlige ofte vil gi langt flere løfter, men i runde vendinger, slik at de ikke kan bli tatt for å uttale seg feil. En annen forskjell er at den ekte ikke har behov for reklame, mens den falske på ulike vis reklamerer for virksomheten sin.

Er man finstemt som person, vil man trolig også fornemme den formen for dyp inderlighet som stråler ut fra en høyt utviklet person, og som er fraværende i en som er falsk hellig. Mens manipulatoren vil få sprekker i fasaden over tid, vil en høyt utviklet person over tid erfares som en som viser genuin respekt og er i tjeneste for andre mennesker. Både den ektes og den falskes handlinger vil med tiden avsløre det sanne jeget." - http://www.abigailsinsights.com/new-age-shaman/

 

 

Stor uvitenhet om manipulerende mennesker hos sakkyndige, advokater og dommere

"En dyktig manipulator avsløres dessverre ikke alltid av en sakkyndig, til tross for at denne har solid psykologisk fagkompetanse. De fleste har derimot ikke spisskompetanse på manipulasjon. Temaet manipulasjon er vanligvis ikke viet stor plass i psykologutdanningen. Hvis manipulatoren spinner et grovmasket garn, så forstår mange, både fagfolk og lekfolk, hva som foregår. Hvis han/hun derimot manipulerer på en mer raffinert måte, kreves det mye erfaring for å fange det opp, nettopp fordi den sakkyndige selv blir offer for manipulasjonen.

Mange sakkyndige opplever et forventningspress fra seg selv og fra dommeren knyttet til hva de skal vite og forstå etter en kortere utredning av partene. En mer omfattende utredning vil kunne hjelpe den sakkyndige til å avsløre flere manipulasjoner. Men det forutsetter at den sakkyndige er våken for at også han/hun blir manipulert. Mine erfaringer tyder på at en del sakkyndige også bør tilegne seg mer kompetanse om manipulasjon og behandle manipulasjon mer alvorlig i den sakkyndige gjerning. 

Dommeren har en tendens til å stole på den sakkyndiges vurderinger, fordi han/hun regner med at den sakkyndige har spesialkompetansen. Dommeren gjør derfor ofte ikke selv tilstrekkelig observasjoner av dynamikken mellom offeret og den manipulerende parten. Overfor dommeren vil også den manipulerende ha full konsentrasjon på at den falske presentasjonen hans/hennes ikke slår sprekker.

Som dommer har man heller ikke annen kompetanse på dette enn den man har tilegnet seg gjennom praktisk erfaring. Jurister, både dommere og advokater, har et nærmest totalt fravær av psykologisk kunnskap i sin grunnutdanning og er derfor ikke rustet til å avsløre manipulasjon ut fra sine profesjonsutdanninger. Dommere, særlig når de fungerer som rettsmeklere, og advokater bør tilegne seg mer psykologfaglig kunnskaper om vanskelige personer. Da kan de lettere gjennomskue manipulatorene.

Dommeren har et selvstendig ansvar for barns beste og sakens fulle opplysning og bør selv være aktiv for å få tilstrekkelig informasjon på bordet. Når dommer og sakkyndig har mistanke om manipulasjon fra en parts side, bør den sakkyndige bruke mer tid for å avdekke dette i utredningen sin. Jo mer tid som tilbringes desto vanskeligere blir det for manipulatoren å holde en falsk fasade. Særlig gjelder dette hvis den sakkyndige bruker tiden til å teste partene.

Retten bør også være mer åpen for at det kan være behov for en bevisføring som også går inn på partenes historie. En dommer kan være lite interessert i å føre omfattende bevisførsel som går langt tilbake i tid, og forsøker så godt han/hun kan å håndtere saken med rettsmekling. Det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig bevis på manipulasjon. Oftest må det vitner til som har erfart enkeltstående episoder med manipulatoren som kan ligge langt tilbake i tid. Til sammen kan disse vitneprovene være nødvendige brikker i et puslespill som kan gi et tilstrekkelig bilde av situasjonen.

Når dommere signaliserer at de er lite begeistret for bevisføring knyttet til partenes historie, blir også en del advokater mer passive, for ikke å falle i unåde hos dommeren. Mange advokater som representerer den svake parten, har heller ikke selv forstått alvoret i manipulasjonene, og gjør ikke god nok jobb i forberedelsene av saken og gir heller ikke tilstrekkelig støtte til klienten.

Også de mangler tilstrekkelige kunnskaper. Ofte er saken ikke tilstrekkelig forberedt fordi bevisføringen krever tid. Det er ofte bedre at barna har en mindre bra ordning i en periode, enn at man taper saken på grunn av manglende bevis."

 

 

I denne boken analyserer forfatteren manipulasjon, viser hvordan man skal avsløre den, og peker på hvilke mottiltak man kan sette inn. Boken henvender seg til de som arbeider med mennesker i krevende situasjoner; psykologer, dommere, advokater, leger, familieterapeuter, meklere og øvrige helse- og sosialarbeidere. Har litteraturliste og stikkordregister.

Manipulasjon

 

 

Bok nr tre jeg vil anbefale på det sterkeste har tittelen "Null kontakt og motmakt ? Narsissister ? medløpere og flygende aper" - av Anita Sweeney på eget forlag - utgivelse 2016. Jeg har skrevet en bokanmeldelse av den, som du kan lese her: Bokanmeldelse - den ultimate guiden i kamp og beskyttelse mot narsissister - http://olehartattordet.blogg.no/1461491485_bokanmeldelse__en_ove.html

nettshop-nullkontakt

 

Den siste boken jeg vil anbefale på det sterkeste har tittelen: Sannheten seirer når maskene faller, den også av Anita Sweeney - Utgivelse 2017. Og bokanmeldelsen for den finner du her: Det ultimate oppslagsverk om narsissisme - Løp å kjøp! - http://olehartattordet.blogg.no/1495118609_det_ultimate_oppslagsverk_om_narsissisme__lp__kjp.html

 

Og for dem som måtte ha interesse av å sette seg inn i narsissisme og psykopati på makro nivå, så er dette den beste artikkelen som er skrevet om det emnet, oversatt fra engelsk til norsk av meg: Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Dette er historien om det som er allment kjent som moralisme

Så hvorfor skal du og jeg følge regler når disse parasittene ikke gjør det ? Skal du komme deg noen steder i denne korrupte verden så tren deg på å ljug, ljug så godt at alle tror på deg, ljug i alle anledninger, jo mer du gjør det jo bedre blir du. Begynn så fort du kan. Kan du starte allerede i barnehagen så ligger du foran de andre som starter seinere.

Du må også lære deg å i å svindle, jo bedre du er jo enklere vil det bli for deg å komme deg oppover her i livet. Tenk hvis du fra første klasse når du begynner på skolen går inn for av hele din sjel og hjerte å svindle og ljuge fra du står opp til du legger deg, da kommer du jo til å bli proff, med mindre du vil bli lærer, dasstømmer, lastebilsjåfør eller sitte i kassa på Rema da.

De kriminelle, våre herskere, forventer seg at vi skal følge deres lover, mens de selv følger sine egne uskrevne regler. Med andre ord, kan man pisse på folk å få dem til å tro at det regner, da har man det som skal til for  klatre opp den kriminelle evolusjonære respektable stige. Og mottoet må være, øvelse gjør mester, start i så ung alder som mulig.


"Dette er den sanne historien om det som er allment kjent som moralisme.

 

Hvis du var den eneste tyven i hele verden, tenk da hvor lett det ville vært for deg å stjele. Det ville ikke eksistert noen låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord og ikke noe politi. Du kunne bare ha tatt det du ville ha og folk ville trodd at de hadde mistet det du stjal.

 

På den andre siden, hvis alle i hele verden var tyver, så ville alle ha sultet. Ingen ville ha skapt/lagd mer enn de konsumerte i nuet fordi alt ville blitt stjålet.

 

Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross  alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.

 

De mest brilliante tyvene finner opp "eiendoms rettigheter" for å gjøre tyverier enklere og mer lønnsomme.

 

Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.

 

Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.

 

Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.

 

For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes  av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.

 

Etikk, dydighet og moral ble ikke oppfunnet og påført oss i den hensikt å spre godhet, men for å avvæpne og slavebinde oss.

 

Sekvensen er alltid den samme - finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så en usynlig untagelse for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet.

 

"DU SKAL IKKE STJELE!" - Ok, all right, å stjele er galt! Dermed kan de med makt kalle deres tyveri for "skatt."

 

"DU SKAL IKKE DREPE!" - Ok, all right, å drepe er galt! Dermed kan de med makt kalle deres myrderier for "krig."

 

"DET ER FORBUDT Å KIDNAPPE!" - Ok, all right, å kidnappe er galt! Dermed kan de med makt kalle deres kidnappinger for "fengsling."

 

"VOLD ER GALT!" - Ok, all right, å bruke vold for å få det som du vil er galt! Dermed kan de med makt kalle deres voldsbruk for lover.


 

Ser du mønsteret ? Skap en universel moralsk regel, og skap så et unntak for deg selv og dine venner.

 

Det er veldig enkelt å teste ut denne teorien. Gå bort til en vanlig borger og spør ham eller henne om det er bra å bruke vold for å løse problemer. Vedkommende du spør vil si "nei". Si så til vedkommende at staten bruker jo hele tiden vold for å løse problemer. Vedkommende vil garantert begynne å forsvare statens voldsbruk.

 

Folk forsvarer moralske regler, for så å forsvare de mest åpenbare overtredelser av de samme moralske regler.

 

Slik blir vi kontrollert, slik får propagandaen makt over oss, slik dør friheten.

 

Slik dør vi.

 

Hvis noen gir deg en moralsk regel, så må du ikke først undersøke regelen, men hvem det er som er untatt for den. Hvem har lov til å gjøre akkurat det motsatte, hvem er ikke bundet av en slik regel ?

 

Det vil alltid være dem med makten - det er derfor moralske regler eksisterer. Enhver tenker som forsøker å anvende universelle moralske regler universelt, vil bli ansett som gal, bisarr og latterlig - fordi formålet med universell moral er untaket, bruddet.

 

Regjeringer avvæpner befolkningen ved å nekte dem å bære våpen, samtidig som staten selv er innehavere av dødbringende våpen som betjenes av statens lakeier, soldatene.

 

På samme måte brukes moral.

 

Åpne øynene dine og våkn opp. Vi kan kan kun unngå feller som er synlige."

 

Oversatt fra engelsk til norsk av meg fra videoen under her:

 

Relatert: Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

1) is there any means by which any number of individuals can delegate to someone else the moral right to do something which none of the individuals have the moral right to do themselves?

2: do those who wield political power (presidents, legislators, etc.) have the moral right to do things which other people do not have the moral right to do? If so, from whom and how did they acquire such a right?

3: is there any process (e.g., constitutions, elections, legislation) by which human beings can transform an immoral act into a moral act (without changing the act itself)?

4) when law-makers and law-enforcers use coercion and force in the name of law and government, do they bear the same responsibility for their actions that anyone else would who did the same thing on his own?

5) when there is a conflict between an individual's own moral conscience, and the commands of a political authority, is the individual morally obligated to do what he personally views as wrong in order to "obey the law"?

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test

Hvis gamle politikere skal erstattes av nye hvordan kan vi finne ut om de nye er mer vettuge enn de de skal erstatte ? Det popper opp partier og politisk engasjerte i hytt og pine, mange useriøse, andre igjen virker i hvertfall utifra sin væremåte og engasjement som om de er interessert i å få ryddet opp i kameraderi, korrupsjon og andre urimeligheter i vårt samfunn. Det jo slik da, at de politikerne vi nå har sier det vi vil høre før valget, hvordan vet vi at nykommerne ikke er av samme slag ? 

Vi har i mange år hatt en teknologi som kan avsløre primærpsykopater ved å scanne hjernen for å se å se etter skader i frontallappen, den delen av hjernen som utvikles sist, der blant annet empati og sympati har sitt virke, noe du lese om her http://olehartattordet.blogg.no/1459118823_psykopater_er_den_str.html 

Den/de som virkelig vil gjøre samfunnet bedre for oss alle og er et ærlige vil jo med en glede ta en slik test, slik at han/hun kan bevise at han/hun har en virksom samvittighet, for du kan ikke gjøre noe godt for dine medmennesker hvis den ligger i dvale eller har avgått med døden.

Her får du en innføring i hvordan både en frisk og skadet frontallapp vil virke inn på den menneskelige adferd. Anbefales på det sterkeste !


 


 

Ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv

"Det jeg vil fram til, det som angår oss....er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?

Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.

I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.

Og verden har sett at det overalt og til alle tider ikke gis grenser for menneskets snedige maktsykte. Alt er misbruk, alt er blitt ett vrengbilde av sin opprinnelige idè. Men selv et mangelfullt system kan fungere positivt hvis de rette folkene betjener seg av det."

Fra boken Festningen Faller av Finn Alnæs 1971

Boken kan leses gratis i sin helhet her - http://www.nb.no/nbsok/nb/917ac1f0784f9f81bd87b078aa2df516?index=4#0

Facistenes forsøk på å kuppe den Amerikanske regjeringen, en sann historie du ikke vil finne i historiebøkene

Generalmajor Smedley Darling Butler, innehaver av to av Kongressens æresmedaljer, var en malerisk, hardbarket soldat som hadde tjenestegjort 32 år i marinekorpset før hans fritalenhet rotet ham opp i en internasjonal historie som tvang ham til å søke avskjed. I 1931 hadde General Butler i en offentlig tale i Philadelphia skildret Benito Mussolini som "en gal hund som holder på å slite seg løs i Europa." Generalen hadde også fortalt at il Duce en gang hadde bilt gjennom en italiensk by, og kjørt over et barn, men hadde fortsatt som om ingenting hadde hendt. Han hadde sagt til en journalist som hadde vært i følge med ham på den tid: "en skal aldri se seg tilbake. Hva betyr et menneskeliv i statens affære ?" Da den italienske ambassadør nedla en indignert protest mot Butlers uttalelser og president Hoover utstedte en ordre til marineministeren om at generalen måtte ta sine ord tilbake eller bli stilt for kigsrett, nektet Butler hårdnakket å krype til korset. Den italienske regjering var redd for skandale og ville ikke at det skulle komme opp enda mer om den historien, ba kort tid etterpå om at saken ble dysset ned. Krigsretten mot general Butler ble henlagt, og generalen trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste.

Denne episoden skadet på ingen måte general Butlers store popularitet, den økte tvert om tallet på hans entusiastiske beundrere, en kjensgjerning som ikke ble oversett av visse innflytelsesrike kretser som den gang førte private diskusjoner om mulige kandidater til rollen som Amerikas "mann på den hvite hest." I juli 1933 ble general Butler oppsøkt i sitt hjem i Newton Square, Pennsylvania, av to fremtredende tillitsmenn i Den amerikanske legion, Gerald C. MacGuire og William Doyle. De oppfordret ham til å stille seg som kandidat til posten som legionens "nasjonale kommandant" på landsmøte som skulle holdes i oktober samme år i Chicago. MacGuire sa at generalen var den rette mann til å lede en bevegelse blant de menige medlemmer for å kaste legionens autokratiske ledelse.

Generalen så at han syntes det var en god tanke å "avsette kongerfamilien... for de hadde solgt de menige soldatene i denne legionen i årevis". Men han kunne ikke skjønne hvordan en skulle mobilisere de menige medlemmene til å støtte ham. Hvem av de menige veteranene har råd til å reise til til Chicagolandsmøtet spurte Butler. MacGuire puttet hånden i lomma og tok fram en bankbok. Han pekte på to innskuddsposter  - en på 42 000 dollars og en på 64 000 dollars. Representanter for de menige ville bli sendt på landsmøtet fra alle kanter av landet, sa han...

General Butler hadde alt før hatt på følelsen at det var noe muggent ved det forslaget som ble stilt ham. Nå var han sikker i sin sak. "Soldater har ikke så mange penger," sa han seinere. Generalen besluttet å ikke la sine gjester forstå at hans mistenksomhet var vakt. "Jeg ville komme til bunns i saken og ikke skremme dem vekk". Han måtte ha tid til å tenke over saken, sa general Butler til de to mennene. Han foreslo at de skulle møtes igjen kort tid etter...

(Skildringen av dette møtet og samtalen er hentet fra forklaringen gneral Smedley Butler ga i 1934 overfor Representanthusets komitè til undersøkelse av nazistisk propagandavirksomhet. Det samme gjelder resten av materialet i dette avsnittet, unntatt de steder der det er tatt særskilt forbehold.)
 

Da de kom sammen igjen, forela MacGuire og Doyle general Butler et maskinskrevet "utkast" til en tale de ville han skulle holde på legionens landsmøte. Blant annet anbefalte talen landsmøtet å vedta en resolusjon med krav om at USA skulle gå tilbake til gullstandaren. "Vi vil at soldatene skal få sine pensjoner utbetalt i gull, sa MacGuire. " Vi vil ikke at soldatene skal få gummipenger eller papirpenger."
Da general Butler åpent spurte hvem som skulle finansiere kampanjen for å få ham gjort til kommandør av legionen, svarte MacGuire at ni meget rike menn ville skaffe de nødvendige pengemidler. En av dem var den kjente Wall Street meklere oberst Grayson M. P. Murphy. "Jeg arbeider for ham," sa MacGuire. "Jeg er på kontoret hos ham."

"Hva har Murphy med dette å gjøre ?" spurte Butler. 2Vel, han garanterte for 125 000 dollars den gangen Den amerikanske legion ble stiftet," svarte MacGuire. "Han betalte for arbeidet med å organisere legionen, og han har ikke fått tilbake alle pengene sine enneå."
"Jasså, er det grunnen til at han lager konger?" sa Butler. Han har fremdeles en øks over hodet på dem." "Han står på vår side." protesterte MacGuire. "Han vil orntlige forhold for soldatene."

(Grayson M. P.  Murphy - som foruten å lede sitt eget meklerfirma, var også direktør for Anaconda Copper Company, Goodyear Tire Company, Bethlehem Steel Company og Morgan-banker. Han var en mann med atskillig erfaring i politiske og finansielle intriger. I begynnelsen av århundret besøkte han som løytnant i den amerikanske hær Panama i et fortrolig oppdrag. Etterpå forsøkte han å få J. P. Morgan og co interessert i å finansiere et militært kupp i dette landet.) Etter den første verdenskrig var Murphy leder for Rødekors-misjonen til Frankrike og seinere til Italia. I likhet med Herbert Hoover sørget også Murphy for at matvarer og andre forsyninger ble brukt som våpen mot den revolusjonære reisningen i Europa etter krigen. Siden ble han dekorert av Mussolini og fikk tittelen kommandør av den italienske krone.)


General Butler sa at før han ville fortsette å diskutere denne saken, ville han ha en sammenkomst med noen av "sjefene" som skaffet pengene. MacGuire sa at det kunne la seg ordne.... En tid etterpå ble general Butler oppsøkt i sitt hjem av en Wall Street megler ved navn Robert Sterling Clark. Han fortalte Butler at han var en av de menn som var interessert i at general Butler overtok ledelsen av legionen. Under den påfølgende samtalen nevnte general Butler den talen MacGuire hadde gitt ham. "De har skrevet en fanden så bra tale," sa han. "Sa de fyrene at de hadde skrevet talen?" Spurte Clark. "Ja." Mgleren lo, "Talen kostet mange penger," sa han.

General Butler kom inn presolusjonen med krav om tilbakegang til gullstandaren. "Det forekommer meg at det er en tale for storkapitalen. Det er noe rart med den talen mr. Clark." "Jeg eier tretti millioner dollars," sa Clark rolig til generalen. "Jeg har ikke lyst til å miste dem. Jeg er villig til å bruke halvparten av de pengene  for å redde den andre halvparten. Hvis de holder den talen i Chicago, er jeg sikker på at landsmøtet vil vedta resolusjonen, og hvis  vil får soldatene til å gå inn for det, vil det være et skritt i riktig retning av tilbakegang til gullstandaren...."

Da general Butler sa at han ikke ville være med på noe slikt, spurte Clark høflig om han kunne få bruke generalens telefon. Han tok en rikstelefon til Gerald MacGuire og sa til ham at Butler ikke ville delta på landsmøtet. "De har 45 000 dollars." sa Clark til MacGuire, " De må gjøre det på den måten da." Så gikk Clark sin vei. I oktober ble resolusjonen om gullstanderen vedtatt på legionens landsmøte i Chicago.

Våren 1934 reiste Gerald MacGuire til Europa. Det het seg at det var en "forretningsreise". I virkeligheten var MacGuire sendt til Europa for å foreta en privat undersøkelse av den rollen krigsveteranene spilte i nazipartiet i Tyskland, da fascistiske partiet i Italia og "Ildkors"-bevegelsen i Frankrike. Iet brev fra Paris rapporterte MacGuire til mekleren Robert Sterling Clark: "Ildkorset begynenr å få stor tilslutning. Jeg var nylig til stedet på et møte i denne organisasjonen, og medlemmene imponerte meg. Disse karene er bare interessert i å redde Frankrike, og jeg er overbevist om at landet ikke kunne vært i bedre hender .... og hvis republikken noensinne kommer ut i hardt vær, så er det disse mennene som kommer til å danne det bolverk som kan redde Frankrike..."
Da MacGuire kom tilbake til Amerika om sommeren, avga han en personlig beretning for sine "sjefer" i New York om det han hadde sett i Europa. 

Kort tid etter oppsøkte MacGuire igjen general Butler. De forslagene han kom med denne gangen, var enda mer oppsiktsvekkende enn de opprinnelige. Det USA trengte, sa han til Butler var en fullstendig ny regjering som kunne redde landet fra den "kommunistiske faren". En slik forandring, sa han, kunne gjennomføres av en kamporganisasjon av krigsveteraner i likhet med Ildkorset i Frankrike som kunne organisere et statskupp i USA. Det finansielle problemet var allerede ordnet. "Vi har tre millioner dollars til å starte med", sa MacGuire. "Og vi kan få tre millioner til hvis vi trenger det". Og den ideelle fører for den påtenkte "patriotiske" kamporganisasjonen og for en "mars" mot Washington" var general Smedley Butler, sa MacGuire med ettertrykk...

General Butler fortalte seinere: "For å være rettferdig mot MacGuire, så virket han ikke blodtørstig. Han mente at en slik maktdemonstrasjon i Washington sannsynligvis ville føre til at regjeringen ble styrtet på fredelig vis. Han antydet at "vi kunne til og med komme overens med Roosevelt og gjøre med ham som Mussolini hadde gjort med den italienske kongen"...  MacGuire foreslo at utenriksministeren og visepresidenten skulle bli tvunget til å ta avskjed, om nødvendig med makt, og sa at president Roosevelt sannsynligvis ville tillate MacGuires gruppe å utpeke en ny utenriksminister. Hvis president Roosevelt var "villig til å samarbeide", kunne han bli sittende som president. Men hvis han ikke sympatiserte med den fascistiske bevegelsen, ville han bli tvunget til å trekke seg tilbake, hvorpå utenriksministeren i samsvar med forfatningen ville bli plassert i Det hvite hus...

Han sa han trodde at minst halvparten av den amerikanske legion og veteranene fra kriger i utlandet ville følge meg." "Blir det gjort allerede nå?" spurte general Butler. "Vent så skal de få se." svarte MacGuire. "Om to eller tre uker vil De få se det i avisene. Det er store gutter med." MacGuire fortalte ikke mer om hva han siktet til, og samtalen endte med at MacGuire oppfordret generalen til å tenke nøye over saken. Fjorten dager seinere ble det offentliggjort en melding om at American League var stiftet. Som kasserer i denne organisasjonen ble nevnt MacGuires arbeidsgiver, Wall Street finansmannen Grayson M. P. Murphy...

Hvor lenge har regjeringene vært i lomma på storfinansen ? Hydro, I. G. Farben og Amerikanernes samarbeidet under 2 verdenskrig

"Her i Norge var det i de kretser som ga tonen, lenge "fint" å snakke om landet vårt som et "fattig" land. Innenfor det høkrende bornerte borgerskapet hørte dette beint fram til god tone. I ungdomsopplæringa fikk en det prenta inn med ABCèn. Husmannsånden fra vanmaktstida hadde grodd seg godt fast: - og det er gudbedre likt til at den er ved god helse den dag i dag!

Mens vi dyrket vårt kjære mindreverdighetskompleks, mens en stor del av våre "statsmenn" poltikusser av all makt og evne stridde mot framsteget, var det fremmende som oppdaga landet og tok det i bruk. Alt de oldenborgske utsugerkongene og deres tette haleheng av parasitter fant i Norge ei stor rikdomskilde, og de var svært flinke til å pine den ut. I ei seinere tid ble den internasjonale monopolkapitalen, finans og industrigribbene fra de mektige pengesentrene i verden, som slo kloa i naturrikdommene våre og gjorde dem - sammen med norsk arbeidskraft - til et feit utbyttningsobjekt. 

Når en vet at det er norsk intelligens, norsk vitenskap og norsk arbeidskraft som har skapt den gigantiske virksomheten som heter Norsk Hydro, så kan det vel ikke annet enn svi enhver god nordmann i hjertet å tenke på at i snart 40 år har profitthaier fra Paris, Berlin, London og Stockholm m. v. reist med utbyttet, sugd fantastiske rikdommer ut av landet."

I ei brosjyre - "Livslinjen kontra dødslinjen" - som Arbeiderenes Faglige Landsorganisasjonga ut i 1933, blir den internasjonale trust og monopolkapitalen karakterisert i disse treffende ordelag: 

"Denne organisasjonsmakt tar intet hensyn til landegrenser, stater, verdensdeler, raser, religioner eller lovgivning. Den bryter seg vei helt internasjonalt. Og da det kapitalistiske samfunn i virkeligheten ikke anerkjenner annen moral og rett enn den største økonomiske maktutfoldelse, så står allerede i dag denne storkapitalistiske organisasjonen som verdens egentlige herskermakt.

                                                                                                                                                                                  Vårt eget land danner ingen untagelse i så henseende. Som moderne industriland står vi midt oppe i den store forvandlingsprosess, der de kapitalistiske organisasjoner tilriver seg herredømmet over all produksjon omsetning. Dels er vi gjenstand for de internasjonale trusters og prisavtalers diktatur og dels er det hjemlige organisasjoner som behersker prisene. Det har forsåvidt ikke meget å bety at vi har en antitrustlov. De kapitalistiske organisasjoner har i alle land vist seg sterkere enn lovene og statsmakten, og har en fabelaktig tilpasningsevne således at de gjennomfører sine egne prisreguleringer i former som ikke kan rammes.  

I en rekke bransjer står vi overfor særlig sterke konsentrasjoner som når det gjelder fyrstikker, sement, olje, øl-produksjon, kunstgjødsel, etc. Vi er således allerede nå nådd fram til det kapitalistiske trust og monopolsamfunn her hjemme, hvor vareprisene er bindt av sterke avtaler. Finanstrusten er trusten over alle truster som endog avsetter og innsetter regjeringer og bak kulissene dirigerer hele det økonomiske liv.

Det siste trenger bare et eneste lite tillegg for at bilde skal være fullstendig og i samsvar med de faktiske tilstander av i dag: tyve år er nå gått siden finanskreftene avsatte Hornsruds regjering i 1928. I løpet av den tiden har det hendt en del ting, skjedd visse endringer i samfunnslivet. Gjennom sin infiltrasjonskunst har monopolkapitalen i disse årene bygd ut sin maktstillinger.

I dag baserer den sin politikk på de framskutte posisjonene den har skaffet seg innenfor arbeiderklassen i skikkelse av sosialdemokratiet og den faglige reformismen. I dag avsetter den ikke de sosialdemokratiske regjeringene,  - den bruker tvert om disse som sitt viktigste redskap i det kriminelle spillet den driver på med mot folkets interesser. De politiske og faglige byråkratene er sprellemenn i hendene på de internasjonale trustherrene. Det er det grunnleggende trekk i samfunnsbildet i dag.

Norsk Hydro er den største industribedriften og den mest typiske representant for den internasjonale trustkapitalen i Norge. Før siste krig var aksjekapitalen 104 millioner kroner. Av aksjemassen var bare 2% norsk, 25% var tysk (I. G. Farben), ca 70% fransk og de resterende siste 3%  var for det meste svensk. Etter Hydros egne oppgaver hadde aksjonærene inntil 1934 fått utbetalt 110 millioner kroner i dividende, gjennomsnittlig 6,5% pr år.

Men den egentlige profitten var nok langt større, og det er selvsagt helt umulig å kontrollere den idet selskapet har operert med en rekke datterselskaper. Som de viktigste av disse kan en nevne A/S Rjukanfoss, A/S Svælgfoss, A/S Tyinfallene, Norsk Transportaksjeselskap og A/S Industriforsikring. Tar man datterselskapene og stråfirmaene med, kommer den samlede aksjekapitalen sikkert opp i hundrerer av millioner.

Etter den siste verdenskrigen er som kjent stillingen blitt den at staten har overtatt 44,4% av aksjemassen i Norsk Hydro; det dreier seg i første rekke om aksjene til I. G. Farbenindustrie. For 1947 var den samlede aksjekapitalen oppgitt til 156,47 millioner kroner. Det er vel trolig at selskapet nå teller med i Lars Evensens navngjetne "sosiale sektor" av næringslivet i Norge ... Men her har nok ikke aksje transaksjoner stort å si - de endrer ikke noe ved den strukturelle status.

Fremdeles er det den internasjonale monopolkapitalen som er den som har bukta og begge endene. Nå som før er det den som har tømmene i sine hender, og den styrer fast og målbevisst - "med stø kurs" ! -, slik vi blant annet så det i samband med Herøya konflikten. Her var det reindyrket profitt interesser som rådet grunnen.

Hva gjør det så om Lars Evensen og de andre gutta med deres "sosiale sektor" får lov til å sitte på et stykke ? Er det skjedd noen endring ? I så fall måtte det være den at monopolherrene, "industria"-baronene i Paris og London og hvor de nå holder til, og deres forretningsførere I Norge (Bache-Wiig & Co), kjenner seg tryggere i salen enn noen gang. I dag har de nemlig norske statsorganer - ja selveste "arbeiderregjeringa" - til å virke for seg. Og hva enda bedre er (eller verre) er: de kan også bruke fagorganisasjonene som brekkstang for sin arbeider og folkefiendtlige politikk."

Heftet dette er tatt fra kan leses i sin helhet her - http://www.nb.no/nbsok/nb/d09c34c38dd95a6a93bdc7a2998417c3?index=1#9

 


Det er også en annen meget interessant artikkel å finne i dette heftet med tittelen tittelen "Industria - dirigert bombing - eller da katastrofen rammet Herøya", som tar for seg samarbeidet mellom nazi kontrollerte I. G. Farben, amerikanske Alcoa, A.M.C. og Herøya fabrikker (magnesium produksjonen) under andre verdenskrig. Dette er ikke nytt, da det er blitt tatt opp i både amerikanske, tyske og norske bøker, men å finne det i et hefte utgitt av en Arbeiderforening anno 1949, det var helt nytt for meg.

Vil man lese mer om hvordan mange av dem som var fiender under andre verdenskrig gjorde forretninger sammen, så er disse bøkene, artiklene og filmene relevante:
Disse kan leses i sin helhet gratis her:                                                                                                                           

Krigsprofitørene og rettsoppgjøret - http://www.nb.no/nbsok/nb/c374d723079c78a6905e104e3fdd67d7?index=1#0

Krigsprofitørene : svenskenes hemmelige finansiering av Hitlers krigsmaskin - http://www.nb.no/nbsok/nb/a8c3e4521e09fd3d97d584301e7640e2?index=2#0

Kartellene : en verdensfare - http://www.nb.no/nbsok/nb/8307d29e4d52a8567d76862c8abdaebd?index=1#0 - den kan også kjøpes på engelsk her - https://www.adlibris.com/no/bok/cartels-9781587980138

Maktpolitikk eller økonomisk hjelp? - http://www.nb.no/nbsok/nb/78f024a55abce6b19533f46a0191dd88?index=2#0

De tjente på krigen : hjemmefronten og kapitalen - http://www.nb.no/nbsok/nb/348a7fd15b39a9ae9e486a6e74e5fdea?index=1#0

6te kolonne -? : om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring - http://www.nb.no/nbsok/nb/bffed73fcabbbcd3f56acb94279fc8e6?index=3#0

Industrien under hakekorset - http://www.nb.no/nbsok/nb/0ab982581ab66712d5aaf3c189304e49?lang=no#0

 

A/S Lys & Luft : en profitørs saga og litt av hvert fra hjemmefronten - http://www.nb.no/nbsok/nb/7c3f433a2710418a9addf6756745a703?lang=no#0

Disse kan kjøpes her:

Hitler and His Secret Partners - https://www.adlibris.com/no/bok/hitler-and-his-secret-partners-9780671760823

Who Financed Hitler - https://www.adlibris.com/no/bok/who-financed-hitler-9780671760830

Wall Street and the Rise of Hitler - https://www.adlibris.com/no/bok/wall-street-and-the-rise-of-hitler-9781905570270

 

Wall Street and the Bolshevik Revolution - https://www.adlibris.com/no/bok/wall-street-and-the-bolshevik-revolution-9781905570355

 

Trading With the Enemy:the Nazi-american - https://www.adlibris.com/no/bok/trading-with-the-enemythe-nazi-american-9780595431663

 

Vampire Economy: Doing Business Under Fascism - https://www.adlibris.com/no/bok/vampire-economy-doing-business-under-fascism-9781610160384

 

War Is a Racket - https://www.adlibris.com/no/bok/war-is-a-racket-9781510704275

 

The Money Power - https://www.adlibris.com/no/bok/the-money-power-9781615771219

 

Norske krigsprofitører - https://www.adlibris.com/no/bok/norske-krigsprofitorer-9788205478725

 

Svik, Bente Lohne - https://bokelskere.no/bok/svik-moralen-er-krigens-foerste-offer/204415/



Artikler:

 

War street: Wall Streets mektigste familier og banker finansierte nazister, kommunister og alle mulige allianser i to verdenskriger. Vi måtte ta et oppgjør med dem - http://www.dn.no/magasinet/2014/08/01/2159/Historie/war-street

 

Hydro og Orkla i nazi-samarbeid - http://www.vg.no/nyheter/innenriks/orkla/hydro-og-orkla-i-nazi-samarbeid/a/259192/

 

Milorgs økonomisjef tjente nazi-millioner - https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/06/225276/milorgs-okonomisjef-tjente-nazi-millioner

 

Hukommelsestap om Aftenposten? - http://tabloggen.origo.no/-/bulletin/show/571060_hukommelsestap-om-aftenposten?ref=checkpoint

 

 

 
Og krigsprofittørene har ikke gitt seg i dag, tvert om


 
 


 

Psykopatenes kroppsspråk og talemåter

"Perhaps the scariest of all liars are the ones who exhibit antisocial behaviors. They are organized and methodical psychopaths (like cannibal Jeffrey Dahmer and serial killer Ted Bunny) and more disorganized and impulsive sociopaths (like wife and unborn baby killer ScottPeterson). Despite these and other subtle differences, they tend to share essentially the same traits.

I will now talk about the profile of the psychopath and sociopath. You will learn about some common body and facial language "tells" that may indicate you`re in the presence of conscienceless individuals. Understanding this profile and learning about these common "tells" may help save your life, as you learn how to recognize the toxic and dangerous people who comprise just one to two percent of the population. (Note: For expediency I will refer to them as just psychopaths, but keep in mind that the terms are not interchangeable).

Psychopaths are most easily recognized by their distinctive speech patterns. Constant use of the past tense can be an indicator of psychological detachment. Indeed, researchers have found that psychopaths use the past tense more often than the present tense as compared to non psychopaths, especially when describing their crimes.

They also tend to have a more disjointed speaking style, replete with filler words like "uh" and "um" that interrupt the flow of speech. This is likely because this allows the psychopath more time to think about the lies he/she must conduct. It is their attempt to try to control their words.

Because psychopaths are entitled and see the world and others as theirs for the taking, researchers at the University of British Columbia found that they used more words such as "because" and "so what" - basically, cause and effect statements. This indicates that they tend to view their crime as the logical outcome of a plan, something that "had" to be done to achieve a goal.

They will also lie and use charm to take what they see as theirs. Thus, a psychopath may try to cajole you by excessively complimenting or flattering you. For this reason, such people usually make a good first impression because they are highly attuned to peoples reactions and then saying what they want to hear. They will also ask a lot of questions to quickly figure out your emotional hot buttons - what makes you sad, angry or happy - so they can play upon these emotions (emotions they lack by the way). They have noe feelings; no remorse, and certainly no conscience. Their verbal manipulations can be persistent and inexorable.

As charming and engaging as they try to be, they will often inadvertently reveal who they are trough an insensitive, unfeeling remark of comment; you may even hear a disturbing sadistic or macabre comment. Never ignore your body`s response to something like this, as it is warning you that something is very wrong with the person in front of you. As well most psychopaths have had a history of being cruel to animals, so don`t be surprised if you hear an intensive or sadistic comment about your pet.

Studies also show that psychopaths seem to be most occupied with basic needs, such as food, shelter, clothing, and the like. They tend to use twice as many words related to the basic psychological needs and self-preservation as nonpsychopaths. in contrast, non psychopathic murderers will talk more about spirituality, religion, and family.

If a psychopath commits a crime, he or she (usually he) will often speak of him or herself as the victim, just as Aileen Wuornos did, a serial killer who blamed her actions on the police (for allowing her to keep killing numerous men) as well as society (for allowing her to be sentenced to death). As she maintained in her final interview the night before she was executed, "I didn't do anything as wrong as they said ... And I saved a lot of people`s butts from getting hurt, and raped, and killed."

Charles Manson does a lot of this kind of blame shifting from behind bars, as well. Like most psychopaths Wournos also expressed a grandiose opinion of her self. This type of grandiose speaking has also been evident in the many interviews Charles Manson has granted throughout the years. This over-inflated sense of self is due to the psychopath`s sense of entitlement, which yields a certain braggadocio and cockiness. Thus, the psychopath will speak of himself in grandiose terms while blaming others and taking absolutely no responsibility for his actions.

Psychopaths are, surprisingly, highly sensitive to what they perceive as slights against them. They can respond in kind by becoming verbally or even physically hostile. Perhaps the most chilling thing I`ve ever seen is a video of psychopathic murderer Richard Kuklinski being interviewed by psychiatrist Park Dietz. Kuklinski informs Dietz that the Psychiatrist made him angry but doesn't`t know why. When the doctor asks him if he felt that he was being judged and whatever that was what angered him, the serial killer openly admits that to be the case.

Psychopaths who don`t kill also tend to go on the defensive if they feel they are being judged or criticized. They will verbally assault you with a barrage of hostile words. They also tend to hyper articulate or precisely pronounce their words when they are lying. You can see this clearly in serial killer Ted Bundy`s last prison interview, hours before he was executed.

When the garden-variety sociopath uses this precise, staccato articulation and stops using contractions, know that he or she most probably is lying. This clipped speaking pattern could also be heard in the courtroom when financial swindler Bernard Madoff made his final "apology" before he was taken away to spend the rest of his life behind bars. The staccato tone may also have been a reflection of hostile or mocking feelings against his victims.

Perhaps the most telling speech pattern of the psychopath is that they will often contradict themselves, even within a single sentence. For example, they will lie or omit information when you ask them a question, but they may tell you the truth if you rephrase the question slightly. Researchers have discovered that this has to do with the particular way their brain is wired.

Because psychopaths show no remorse and indeed harbor no feelings of guilt, their vocal tone mirrors this lack of feeling and emotions.In analyzing the voice patterns of of such notorious serial killers as Jeffrey Dahmer, John Wayne Gacey, Ted Bundy, "Nightstalker" Richard Ramirez, and mafia hitman Richard Kuklinski, there is one overriding distinct similarity: they all speak or spoke in a monotone devoid of emotion, seemingly detached as they spoke of their heinous crimes. Even in those sociopaths who are not murderers, you can hear a dead, hollow monotone.

This was evident in Ponzi schemer Bernard Madoff`s voice for example. This monotone is particularly evident when the sociopath is blaming others and saying that it is everyone else`s fault but his own. You will sometime hear them deviate from their normally monotone speech when they are trying to manipulate someone. They will get louder, the pace of their speech will quicken, and the pitch of their voice may go up as they try to enroll people in their schemes.

If you ever see a psychopath shed a tear, as many do during court proceedings, you will notice that they are empty or fake tears. First, there are usually no actual tears involved. Second, they will often be seen wiping wiping underneath each eye, one at a time. When people cry genuine tears they cry with both eyes, and so they will tend to wipe both eyes at once. As well, the small muscles on either side of their bottom lip droops downward. When the psychopath cries, you won`t see any of this. Instead, you`ll see that the lower lip will remain stationary or even turn upward in a slender smile called "duping delight".

In essence, the psychopath`s delight in his ability to fool others leaks out in his or hers facial expressions and movements. In Diane Sawyer`interview with Scott Peterson, this was the dead giveaway that he was lying and faking distress over not knowing where's pregnant wife was, when of course he knew all along where she was - at the bottom of the bay. The same held true for Susan Smith, who will be spending the rest of her life behind bars for killing her children. When she gave a press conference and cried about her missing children, her fake tears were actually what raised suspicions that she was the killer.

When people cry genuine tears they usually don`t go immediately from tears to neutral or happy state. There is a lag or transitional time required before the different emotional state can set in. With the psychopath there is no transition time needed, as they can switch from tears to smiles in a millisecond - another indication of deception. As Scott Peterson and Susan Smith and countless others have done, psychopaths will often feign emotion by trying in order to gain sympathy and suck people in.

Psykopatens ansiktsuttrykk

Because the psychopath lies and manipulates so well, it is important to pay close attention to his and hers gaze. If he or she stare at you without looking away, know that the psychopath most likely are out to manipulate you. This weighty stare is a type of control. This was quite evident in former Illinois police officer Drew Peterson who now is in prison for killing one of his four wives.

If you watch his Today Show interview years before he was convicted, you will see his intense, compelling gaze as he attempts to convince the host and the public of his innocence. When a psychopath has little to gain from you, however, he or she will have a hard time maintaining eye contact because they cannot relate to other people as separate entities. They only see people as objects, vehicles to satisfy their desires and needs.

The psychopath will also endeavor to manipulate by playing a kind of cat-and-mouse game: intensely staring at you and then suddenly completely ignoring you. This is essentially intermittent operant conditioning; it`s meant to keep you off balance and vulnerable (and hence more likely to be bullied and manipulated).

The smile of a psychopath is almost never genuine. They don`t smile naturally, with the apples of their cheeks raised and their eyes squinting and teeth showing. Instead it`s a mask-like, tight-lipped smile that looks phony, as though they are mimicking a smile.

Because they are essentially devoid of emotions, many psychopaths have trained themselves to maintain a pleasant expression on their face so that others won`t see the coldness in their soul. Ironically, they end up alienating many people this way because they lack a normal range of emotion through their facial expressions. That may be the reason why serial killer John Wayne Gacy dressed up as clown and painted a happy expression on his emotionless face, in his efforts to lure young boys.

Psykopatens kroppsspråk

Psychopaths will usually display their emotional reactions - usually rage -  via their autonomic nervous system. You may see them suddenly sweat or their skin flush as they literally heat up with anger. While they may keep a cool, calm and collected tone, their skin belies them. They will also often move in closer or lean toward others when they speak.

They will also often sit with their hands interlocked, with a rigid, fixed body posture. When Drew Peterson appeared on the Today Show to discuss his missing wife Stacy Peterson, he sat there with hands clasped and did not deviate from his body position throughout the entire interview. The psychopath is not able to feel or express the full range of emotions (other than rage), so their body movements tend to be similarly mechanical and artificial. It is also not common to see them holding on to themselves as they remain in that immobile position.

Psychopaths will often contradict what they say with their body language. For example, while saying yes, they will shake their heads, which mean no, and vice versa. While their words say one thing, their body language tells a different story.

It is also not uncommon to see a puffed-out chest and a swagger, especially with male psychopaths. Even though Drew Peterson was in shackles, wearing his orange jailhouse jumpsuit, he still managed to present a cocky demeanor as he proceeded to his trial.

Even with this air of cockiness and self-confidence, the psychopath may still inadvertently show that he had something hide, as you could see in the previous photo of convicted child molester and former Penn State football coach Jerry Sandusky on his way to the courtroom for his trial.

While he is all smiles, the fact that he is walking with his hands in both of his pockets shows that he had something to hide - his guilt. Since the psychopath`s aim is to lure you in, they will often feign illness or a physical ailment to incur sympathy. This is precisely what Ted Bundy did. He used a removable cast on his arm to feign injury and lure in hapless young women."

Fra boken The Body Language of Liars av Lillian Glass - https://www.adlibris.com/no/bok/the-body-language-of-liars-9781601632807

The Body Language of Liars

Science for sale

Science for Sale

 

"In 1998. Dr. Andrew Wakefield and his coauthors at University College London reported in their article The Lancet that parents of eight of the children in the study noticed a temporal association between MMR vaccination and autism spectrum disorder (ASD). Before that, numerous researchers reported that live rubella and measles viruses occasionally cause regressive ASD in young children. The validity of these earlier studies, so far as I can tell, has never been refuted.

In 1991, the prestigious US Institute of Medicine (IOM), part of the National Academy of Sciences, put the medical community on notice to watch out for ASD cases that may be linked to vaccines. The British Parliament was already dealing with a national MMR crisis after pulling Pluserix of the market in Great Britain for causing outbreaks of viral meningitis. In other words, Wakefield and his coauthors did not create a link between MMR vaccine and autism. In response to public concerns, the CDC has since funded studies on the issue, in which researchers concluded that MMR vaccine are not linked to autism.

The plan carried out by Parliament member Evan Harris, who escorted Brian Deer over to The Lancet and accused Dr. Wakefield and his coauthors of scientific fraud, worked. They succeeded in getting the scientific community and the world media to blame Wakefield for a global public health disaster created by government officials and the GMC`s lawyers in league with the vaccine industry in the United State, Canada, Great Britain, and elsewhere throughout the world. It worked because everybody had their hands in the pie: top government officials, leading universities funded by the vaccine industry, and even prestigious scientific journals on the payroll of Merck and GSK ? all searching for a scapegoat.

What happened was exactly what President Eisenhower saw coming, and warned America about when he left office. But, given enough time, history has a way of righting itself. The question is: Where will it go from here ? Will the common people around the world take up pitchforks and demand that scientific integrity be restored ? Or, will government, industry and academia keep marching lockstep toward successive global public health and environmental disasters until the system finally runs out of people to blame and the resources it requires to recover ?

With regard to the current public health crisis over MMR vaccines, here`s what concerns me. Most of the viruses in cell cultures used to make live vaccines are probably attenuated, and therefore, are less capable of replicating and causing infections. The processes used to denature these viruses (make them attenuated), however, are not 100 percent effective. Also, MMR vaccines, like all other vaccines, are never 100 percent pure. They`re contaminated with low levels of other strains of measles and rubella viruses that may or may not be attenuated.

My concern is that antibodies produced by MMR vaccines may keep measles and rubella viruses that escape the attenuation processes from causing outbreaks, but not prevent sporadic cases that go unreported. There`s nothing to prevent these sporadic cases of measles and rubella infections from generating sporadic cases of autism just like those reported in the scientific literature. Sporadic cases can also plant the seeds of future pandemics involving atypical strains of measles and rubella.

Moreover, vaccines may not prevent the contaminant strains of measles and rubella viruses from generating large numbers of sub-clinical infections, which goes unreported. Just as the CDC advertises with seasonal flu vaccines, even the vaccines fail to prevent infections, they can make the symptoms milder. Sometimes, the symptoms are so mild that they are not recognized as cases of measles, rubella or whatever. Autism may be the least among the problems created by vaccines that go awry.

But, still, widespread sporadic cases of measles and rubella viruses could produce a significant number of autism cases in which their links to MMR vaccines go unnoticed. To address these possibilities, studies that can detect even sporadic cases of measles and rubella viruses, which may be occurring by the mechanisms described above, should be conducted. These studies should be conducted in a manner in which the public can have full confidence in the results. If nothing else, these studies could help put to rest the issue of whether MMR vaccines can cause autism and, if so, what the actual risks are."

Boken kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/e-bok/science-for-sale-9781628738728

Andrew Wakefield Del 1 - Paradigmeskifte Forlag 

"Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, er den kompakte majoritet, sier Henrik Ibsen i sitt drama "En Folkefiende". Har disse ordene fortsatt gyldighet? Er "det store vi" fortsatt like unådig mot tidens "folkefiender"? I denne boken presenteres tre forskere, som hver på sin måte har opplevd å bli stemplet som "folkefiender": * Andrew Wakefield - vaksiner og autisme * Olle Johansson - høyfrekvent stråling * ArpadPusztai - genmodifiserte organismer Om disse forskerne har rett i sak, vil det få dramatiske konsekvenser for mange autoriteter. Og det vil for alltid endre vår fremtid. I forordet skriver Tore Midtvedt, Professor emeritus dr. med. fra Karolinska Institutet i Stockholm: "Jeg kjenner ikke forfatteren og vet ikke hvorfor han har valgt å stikke hodet inn i dette illsinte vepsebolet. Men han fortjener vår takk. På over 200sider og med over 200 referanser overbeviser han oss både om nødvendigheten av å stille enkle spørsmål, og om farene ved å gjøre det."  https://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8126189

Hvordan du, jeg og politikerne blir rundlurt av kraftselskapene. Hva vet du om de nye utenlandskablene som bygges ?

Mafiela

 

Utdrag fra boken Mafiela av Hogne Hongset, en bok jeg kan anbefale på det sterkeste. Kan blant annet kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/mafiela-9788269010756

 

"Elektrisk kraft ble fram til 1990 sett på som en samfunnsresurs. Vannkraften var en naturressurs som skulle brukes til videre utvikling av det norske samfunnet. Sånn oppfattet kraftverkene også sin rolle. Ny kraft ble bygget ut i takt det økende behovet og solgt til forbrukere og industri til priser som baserte seg på hva det kostet å bygge ut. For svært mange en logisk konklusjon. Kraftselskapene ble stort sett styrt av ingeniørene. De bygde ut vannkraften etter de føringene politikerne la. Dette var i den tiden da vi ennå hadde industripolitikere. Men systemet hadde altså vokst nokså tilfeldig, og på noen områder utviklet seg til en lite rasjonell struktur. Alle innså at bransjen måtte restruktureres for å kunne fungere bedre. Hvis ikke kraftbransjen selv var drivkraften bak dette, hvem var det da ? Blårussen, økonomene.

For all del vi trenger økonomer. Vi har mange dyktige også. Men en del av den gjengen  ser dessverre ut til å ha fått byttet ut hjernen med en kalkulator. Alt telles i kroner, overskudd, nåverdi. Når det gjelder å verdsette vannkraften, bommer økonomene totalt. De har ikke verktøy til å sette verdi på noe som helst som ligger mer enn førti år fram i tid. Det som ligger så langt fram, får nåverdi null i regnearkene deres. Og vannkraften har et betydelig lenger perspektiv for å si det pent.

Det verste med økonomene er at de tror at finansøkonomien er verdiskapende i seg selv. At den kan operere løsrevet fra den realøkonomien den skal betjene. Resultatet av det ble blant annet finanskrisen i 2008, og Dot-com boblen noen år tidligere er et annet eksempel. Det rare er at vi ikke ser ut til å lære. Når banker og andre finansinstitusjoner har kjørt noen skikkelig i grøfta, må storsamfunnet inn å dekke tapene. Da jamrer DnB-sjefen Runar Bjerke seg og ber om dugnad. Og hjulet snurrer videre. Finansøkonomien blir stadig mer dominerende, på realøkonomiens bekostning. Det er bare å vente, det neste blir kansje en boligboble. Da kommer nok banksjefene ut å roper på staten igjen.

Men hva ville disse økonomene oppnå da kraftmarkedet ble endret ? De ville ha slutt på at politikerne bestemte over kraftbransjen, de ville la markedet overta styringen. Arbeidet med en egen energilov ble startet for å gjennomføre en nødvendig rasjonalisering av kraftbransjen. Det var aldri meningen at samfunnet skulle gi fra seg styringen av kraftforsyningen. Tvert i mot. Samfunnet skulle sikre seg bedre styring. Resultatet av snuoperasjonen ble imidlertid at samfunnet i realiteten ga fra seg kontrollen over vannkraften. I det minste over kraftprisene her i landet.

Etter 1990 ble kraftverksjefene over natten markedsaktører, ikke samfunnets tjenere. Den nye orden var enkel: Tjen penger, mest mulig penger.

Hvorfor da investere i ny kraft, noe som bare holdt prisene nede ? Mye bedre å melke forbrukerne gjennom stigende priser. Så utover på 90-tallet stoppet investeringene i ny kraft omtrent opp.  Kraftprisene steg, og direktørlønnene steg. Og steg. Og steg. En av dem skal ha hatt over ti millioner i årslønn før noen grep inn.

Det var også et annet spørsmål som sto i fokus. Hvordan skulle kraftbransjen skattelegges ? Og eies ? Det opptok politikerne, spesielt i LVK-kommunene (Landssamanslutninga av vasskraftkomunar). Rundt 1/3 av kommunene i landet har kraftproduksjon som kan skattelegges. 172 kommuner er med i LVK, en av landets mest profesjonelle lobbymaskiner. Du finner de på nettet. LVK.no. Det ble ikke foreslått endringer i skatteleggingen og eierskapet, dermed var LVK-kommunene beroliget. Effektene som energiloven måtte få på strømprisene, ble systematisk underkommunisert. LVK-kommunnene syntes nok for øvrig det var helt greit at prisene gikk i været . Høyere kraftpris, høyere skatteinntekter. Det var i det minste en fordel at det ikke ble åpnet for en generell privatisering av kraftselskapene. Det meste av norsk vannkraft eies nemlig av det offentlige. Når kraftprisene øker , går inntektene i all hovedsak inn til kommuner, fylker og staten. Sånn bør det også fortsette.

 

04.01.2016 Konkurransetilsynet er kritiske til at regjeringen vil endre energiloven for å åpne for at andre enn Statnett skal kunne bygge kraftkabler til utlandet. Samme tema hadde vært gjenstand for justering av loven også tre år tidligere. I 2013 ble energiloven endret 7. juni. Like før ferien det året, altså av det rød-grønne flertallet. Høsten 2013 kom den blå-blåregjeringen Solberg til makten. Nå ville denne regjeringen la andre enn Statnett få bygge kabler. Altså det stikk motsatte av det som ble vedtatt i 2013.

Alle med tilknytning til produksjon av av kraft var nærmest uforiske tilhengere av å la private få bygge. Lederen i LO forbundet Industri Energi, Leif Sande, gikk nærmest i strupen på regjeringen. Han hevdet at nye kabler til utlandet ville true tusenvis av arbeidsplasser i industrien, og konkluderte med å be regjeringen trekke hele lovforslaget.

Det som skjedde i 1990 fikk strømprisene til å øke. Noen mener at nye kabler til utlandet vil ha samme effekt. Jeg har forstått at det er et spill rundt de kablene, at det er sterke interesser involvert. At det som nå skjer er en slags omkamp. Det er Lyse Energi og Agder Energi som driver fram saken. De tapte i 2013. Nå har de regjeringen med seg. De har selvsagt full backing i Energi Norge. Der vil de ha utredninger som viser at dette er smart. Og det er det ikke ? Ikke for deg og meg, men veldig smart for selskapene. Nye kabler til utlandet, uansett hvem som bygger dem, vil få prisen på norsk vannkraft til å stige kraftig her i landet. Det er også meningen, for det er her i landet det aller meste av kraften selges.

 

Men jeg har nettopp lest at kraftprisene er lavere enn på lenge ? Det er helt riktig, det er fordi miljøbevegelsen har kjempet gjennom enorme subsidier til ny fornybar energi. Det skjer gjennom de såkalte grønne sertifikatene. Du og jeg og alle andre vanlige forbrukere betaler en ekstra avgift på strømmen for at kraftselskapene skal bygge ut ulønnsom vindkraft. Også utbygging i Svergie betaler vi for. Hvorfor det ?  Fordi politikerne våre synes det er en god ide. Nå blir det mer fart i Norge også. Flere vindmøller. Statkraft er blitt presset til å sette i gang et ulønnsomt prosjekt i Midt-Norge. Fosenhalvøya kommer til å se ut som et pinnsvin etter hvert. All den nye kraften som allerede er her, presser nå prisene ned. Nye vindmøller i Midt-Norge øker presset. Det er nettopp derfor kraftselskapene vil ha flere kabler til utlandet.

 

Det norske el-kraftmarkedet er på ca. 135 twh. Twh er milliarder killowattimer per år. Det europeiske markedet vi nå koble stadig sterkere opp mot , er på nærmere 3500 twh, alt etter hvor du setter grensene. Når markeder med så forskjellige størrelse kobles sammen, blir prisene i det lille markedet som i det store. Man trenger ikke å være økonom for å forstå det.

Skal dette fungere sømløst, må kraften flyte fritt mellom Norge og utlandet. Det må også være stor kapasitet i det innenlandske nettet vårt, fra Finnmark til kontinentet. Ennå er det et stykke dit, derfor planlegges det også en gigantisk oppgradering av det innenlandske strømnettet.

Det geniale for kraftselskapene, og for Statnett, er at kostnadene for alle nye kraftlinjer her i landet legges på nettleien, som vi forbrukerne betaler.

Vår Herre lar det ikke regne like mye hvert år, det kan variere nokså mye. Derfor har vi kraftledninger til Svergie og Finland, til Russland også. Og sjøkabler sørover, den første ble bygd på 70-tallet. Historisk har vi brukt omtrent så mye el-kraft som det vi produserer her i landet. Noen år med overskudd, noen med import. Vi har ikke vært noen stor netto strømeksportør, sett over noen år. Nå begynner all den nye og forbrukersubsidierte kraften å bli et problem for bransjen.

Vi har lenge hatt mer enn dobbelt så store utenlandsforbindelser som det som trengs for å fange opp variasjonene i nedbør fra år til år. Nye utenlandskabler er derfor helt overflødige, sett fra forbrukernes behov. Når Statnett og kraftbransjen hevder at vi trenger nye kabler for å være sikret strøm til enhver tid, så er det ren løgn, og det vet de.

Det er egentlig helt genialt. Først må forbrukerne betale ekstra for all den nye vindkraften. Så må de betale for nye kraftledninger innenlands, så kraften kan nå grensen. De nye kablene skal så få nok kraft vekk fra det norske markedet, slik at prisene stiger og holder seg på et høyt nivå innenlands.

Hvorfor er det ikke mer i media om dette ? Bransjen har i allefall ingen interesse av å spre kunnskap om det.

Risiko for strømmangel er det eneste som kan brukes hvis man vil øke kraftprisene i Norge. Det er det eneste som kan brukes som skremselsmiddel. Det må skapes inntrykk av at det kan bli en krise, og at det bare er flere kabler som kan hindre det. Argumentasjonen er enkel og den må bankes inn. Det hender det er vindstille, både i Norge og i Svergie. Mas om det, gjenta det og gjenta det, helt til folk våkner opp med det i ørene når de må slå lens om natten og fomler med lysbryteren. Fortsett gjerne med de miljøargumentene også, så er den menigheten med. Redselen for strømmangel er det eneste er det eneste som kan få et flertall av politikerne til å akseptere flere kabler. De vil ikke risikere å få skylda for en strømkrise. De fikk en prøve på det i 2008. Da gikk prisene opp i over 14 kroner for en kilowattime. Da var det noen av politikerne som pisset i buksa.

Argumenter  for at Statkraft burde delprivatiseres:

Dere må være fullstendig klar over at et slikt forslag garantert vil skape støy, slik tilsvarende forslag har gjort tidligere. Et forslag i denne retningen må derfor fremmes med stor forsiktighet. Å slippe private eiere inn i selve indrefileten av naturressursene vil garantert bli omtalt som salg av arvesølvet. Ikke bare av Senterpartiet. Bortsett fra FrP kan dere faktisk ikke være sikker på støtte fra noen. Kansje Venstre, men ikke sikkert det heller. Dere må først og fremst kjøremiljøargumentene for alt det er verdt. Statkraft er allerede en av de største aktørene på fornybar energi i Europa, og kan bli mye større. Her kan Norge hente internasjonale poenger, bla bla bla, ved å la Statkraft bli en gigant på fornybar energi. Telenor kan brukes som eksempel på at gamle statsbedrifter kan blomstre når staten tillater at private får utvikle bedriften videre.

Så kan dere legge til at privat kapital vil redusere den risikoen staten tar i forbindelse med videre vekst i fornybarmarkedet. Hovedargumentet må likevel være Miljøhensyn, Miljøhensyn, Miljøhensyn. Bruk begrepet klimakrise så ofte som mulig.

Husk å mase om forsyningssikkerheten, hele tiden. Hold også fokus på at flaskehalsinntektene dekker kabelinvesteringen, og gir gode inntekter i tillegg. Bruk Statnetts for priseffekter innenlands for de kablene de har fått godkjent. 2-4 øre per kilowattime. Helt urealistisk, men da høres det levelig ut for de fleste. Unngå for all del at de reelle priseffektene kommer inn i bildet. Hvis det skjer taper dere garantert.

Nye kabler bygges nettopp for å få opp strømprisene her i landet. Statnett har fått konsesjon på å bygge to nye kabler. Den ene skal til Tyskland, den er allerede under bygging. Den andre skal til Storbritannia. Den skal ikke bygges før i 2018. Poenget her er hvor stor effekt disse kablene vil ha på strømprisene i Norge.De kommer til å bli store, mye større enn det Statnett sier. Men det vil ingen av aktørene ha frem nå. Når kablene er på plass er det for sent.

Hva er flaskehalsinntekter i denne forbindelsen ? Det er inntekter som kan genereres i en utenlandskabel. Vi kan kjøpe kraft når den er billig ute, for eksempel tysk vindkraft på natten. Tyskerne har ingen fordel av å stoppe vindmøllene, selv om tyskerne flest sover og har slått av lyset. Vinden kan de ikke samle opp. Så de selger kraften billig til oss, mens vi sparer vann i magasinene. Så selger vi den tilbake på dagtid når prisen er på topp fordi forbruket er høyere. Flaskehalsinntekter er det vi tjener på prisdifferansen. Natt mot dag, time for time også. I seg selv gir ikke dette hverken netto eksport eller netto import. Men inntektene er stort sett nok til å forsvare kostnadene ved å bygge kablene. Kansje noe i tillegg også. Det høres smart ut ? Det er smart. Mye smartere enn du vil tro. Det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. Det blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted. Hvor da ? På din og min strømregning. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre. Ifølge Statnett skal priseffekten her i landet bli på 2-4 øre. Helt urealistisk, og det vet selvsagt Statnett. Men selv små ører blir det penger av. Mye penger hvis det er mange nok som betaler. Den enkelte merker ikke så mye, derfor er det ingen som protesterer heller. Det er som å stjele godterier fra barnehagebarn.

Det offentlige eier det meste av kraftproduksjonen. Økte inntekter kommer samfunnet til godet ? Akkurat det der er Energi Norge flinke med å påpeke. Men før samfunnet får inntektene inn på konto skal direktørene ha sitt. I gode doser. Vis meg en kraftdirektør som tjener mindre enn statsministeren, så er du god

Kraftselskapene betaler skatt. Den går også til samfunnet ? En av tre kommuner har kraftselskaper de kan skattelegge. Der er rådmenn og ordførere glade når strømprisen stiger. Men innbyggerne i to av tre kommuner blir tappet for penger for at en av tre kommuner skal sko seg. Er det rettferdig ? Men mye penger blir det. For noen år siden ble noen av kraftkommunene kalt Terra-kommuner. Det føyk inn så mange millioner at de ikke fikk brukt alt, rett og slett. Så de begynte å spekulere på børsen. Du husker vel hvordan det gikk ?

De fleste private forbrukere tåler økt strømpris, men ikke alle. Minstepensjonister i trekkfulle hus for eksempel, de vil merke det godt.

Det snakkes ofte om at industrien er avhengig av fornuftige strømpriser. Det er selvsagt riktig. Men all næringsvirksomhet bruker strøm, ikke bare industrien. Energiutgiftene kan være en betydelig kostnad , ikke minst i hotellbransjen, i sykehus, skoler, barnehager og eldreinstitusjoner. Alle disse må skvise andre kostnader hvis strømprisen går opp.

Du sa nokså direkte at Statnett opererer med fiktive tall. Det er en grov beskyldning ? Statnett kan kunsten og underbudsjettere. Når de vil ha noe gjennom, legger de frem kalkyler som er dømt til å sprekke. De bygger nå en ny kraftlinje mellom Sogn og Møre. Ørskog-Fardal. Budsjettet var på under to milliarder da de fikk konsesjon. Når den linjen står ferdig, har den kostet over seks milliarder. Det finnes knapt en kraftlinje som Statnett har bygd uten store overskridelser.

I et normalt nedbørsår produserer vi 135 milliarder kilowattimer. Går prisen opp ett øre per kilowattime, ett eneste lite øre, så betyr det 1, 35 milliarder mer til kraftselskapene. To øre gir 2,7 milliarder, fire øre gir 5,4 milliarder. Hvert år i all framtid. Det er mye penger. Og vi anslo altså at Statnetts nye kabler vi øke kraftprisen med 10-14 ære. Da øker kraftselskapenes inntekter i størrelse 13 til 19 milliarder, hvert år. Og det uten at utgiftene deres øker i det hele tatt. Det blir det nok gode bonuser av. Ikke så rart at kraftselskapene ønsker å bygge sine egne kabler. Effekten av dem vil komme på toppen av det vi snakker om her.

Det begynte i Skien , og det begynte med Gunnar Knudsen, den senere legendariske statsminister Gunnar Knudsen. I 1885 etablerte han et Vannkraftverk på Laugstol Brug, som han hadde vært med på å starte året i forveien. Som statsminister i to perioder (1908-10 og 1913-20) ble Gunnar Knudsen den viktigste pådriveren til å sikre offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom konsesjonslovene. Disse lovene sikret at samfunnet overtok eiendomsretten til kraftverkene gjennom hjemfallsordningen. Det innebærer at kraftverk som ble bygd av private aktører, blir overtatt vederlagsfritt av staten etter konsesjonsperiodens utløp. Denne perioden var opprinnelig 50 år, men ble utvidet til 60, og i 2007 til 75 år. Slik ble felleskapets eierskap til vannkraften sikret. Bakgrunnen for konsesjonslovene var at utlendinger, først og fremst tyske interesser, tidlig hadde startet oppkjøp av norske fallrettigheter i stor skala. Under siste krig fulgte naziregimet opp arbeidet med å få norsk vannkraft til Tyskland for å bidra til den tyske krigsindustrien. Rikskommissær Josef Terboven var en ivrig forkjemper for dette. Så arbeidet med å sende norsk vannkraft ut av landet, har lange tradisjoner.

Kraftbransjen har i løpet av 25 år tatt godt vare på de mulighetene energiloven av 1990 åpnet for bransjen.

Erling Diesen, pensjonist, generaldirektør i NVE 1991-99, sier det slik: «Vannkraften var fram til 1990 et fundamentalt fellesgode for folk flest i dette landet. Med den nye energiloven ble vannkraften over natten en kommersiell handelsvare på linje med pizza, sydenturer, poteter og biler.»

Det er utrolig kortsiktig av oss som nasjon, dersom vi lar kraftbransjen skusle bort den åpenbare konkurransefordelen rimelig vannkraft er. For det er det som vil skje, om vi bygger flere utenlandsforbindelser enn nødvendig for å sikre oss tilstrekkelig energi i tørrår. Til dette formålet har vi allerede lenge hatt langt mer utvekslingskapasitet enn det som trengs. Når kraftbransjen vil ha flere kabler til utlandet er det dessverre en kynisk strategi for at vi skal importere høyere strømpriser. Forslaget til endring av energiloven som Tord Lien la fram 15. april 2016, skal åpne for nettopp det.  For det er her i landet bortimot all el-kraft selges. Når kraftselskapene er spesielt ivrig etter å få bygge kabler til Storbritannia, er det fordi prisene der er betydelig høyere enn både her og på kontinentet. De prisene vil kraftselskapene importere.

Stortinget arrangerte en åpen høring om regjeringens forslag fredag 10. juni 2016. I denne høringen opptrådte blant andre administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han uttalte blant annet at regjeringens lovforslag ? «legger til rette for å utvikle verdiskapningspotensialet i den regulerbare norske vannkraften, og er til fordel for konsumentene i Norge i forhold til forsyningssikkerhet.»

Det han ikke sa, er at den økte verdiskapningen han snakket om, ikke vil komme fra økt krafteksport, men i all hovedsak fordi kabler vil presse strømprisene opp i Norge, for deg, meg og alle andre private forbrukere. Og for all næringsvirksomhet. Det som blir eksportert i de kablene, vil først og fremst være konkurransekraft og arbeidsplasser. Ulseths påstand om at nye kabler er en fordel med hensyn til forsyningssikkerhet, er godt over grensen til manipulerende fakta. Selv uten de to kablene som er under prosjektering/bygging, har vi allerede mer enn tilstrekkelig utvekslingskapasitet for å sikre oss strøm nok i tørrår. At vi skulle trenge flere kabler av hensyn til forsyningssikkerheten, er faktisk ren løgn.

Ulseth og andre som ønsker seg flere kabler påpeker ofte at nye kabler har en positiv miljøeffekt, fordi vi bidrar med ren energi inn i et fossilbasert energimarked. Dette er også en høyst tvilsom påstand. For det første har vi ikke mye overskudd og eksportere. Økt produksjon av fornybar energi i Norge betyr også i praksis i all hovedsak mer vindkraft. Denne kraftproduksjonen er dessuten svært kostbar, og det er enorme kostnader forbundet med å frakte den til for eksempel Tyskland. En stor del av energien tapes underveis. Og hvis det trengs mer vindkraft i Tyskland, hvorfor skal de vindmøllene bygges i Norge ?

 

Samme dag som høringen om lovendringen fant sted i Stortinget, hadde konsernsjefen i Agder Energi, Tom Nysted, en artikkel i Dagens Næringsliv. Der formante han Stortinget om at adgangen til å bygge private kabler må åpnes så raskt som overhodet mulig. (Agder Energi er sammen med Lyse Energi klar med søknad om konsesjon!). Også Nysted brukte miljøargumentet for alt det er verdt. Hans hovedargument er at våre vannmagasiner kan bli back up for utlandets vind- og solkraft, vi kan bli Europas «grønne batteri». For å få dette til vil Nysted ha mange flere kabler, og han vil ha det fort.

Våre vannmagasiner er riktignok store i vår lokale målestokk, men som balansekraft i europeisk energisammenheng betyr de svært lite. Dette vet Nysted, men nevner det ikke. At flere kabler primært vil drive strømprisene opp for alle her i landet, nevner han selvsagt heller ikke. Nærmere direkte løgn er det vanskelig å komme.

I tillegg til kraftselskapenes politiske råkjør for å presse strømprisene opp her i landet, går det en parallell prosess. Den er også interessant å følge. I arbeidet med Høyres valgprogram for neste fireårsperiode, har Nikolai Astrup foreslått at det skal programfestes å åpne for delprivatisering av Statkraft, som i dag er helstatlig. Regjeringens plan har altså to ledd. Nye kabler til utlandet skal få kraftprisene opp. I neste runde skal så kapitalsterke private aktører, i og utenfor Stortinget, få anledning til å forsyne seg av de økte inntektene. En delprivatisering av Statkraft vil dessuten i realiteten redusere den offentlige kontrollen av kraftbransjen, slik den tilsvarende prosessen i Statoil har svekket myndighetenes kontroll med oljebransjen."

Nei til flere utlandskabler slik Høyre og FRP vil. Jeg vil ha billig strøm - https://leifsande.no/nei-til-flere-utlandskabler-slik-hoyre-og-frp-vil-jeg-vil-ha-billig-strom/

Men selvsagt gir økte strømpriser grunnlag for økte direktørlønninger - http://www.adressa.no/meninger/2017/08/01/Men-selvsagt-gir-økte-strømpriser-grunnlag-for-økte-direktørlønninger-15095363.ece

Det ultimate oppslagsverk om narsissisme - Løp å kjøp!

Bilderesultat for bilde av sannheten seirer når maskene faller av anita sweeney

Narsissisme og psykopati er hovedårsaken til at verden er som den, personlighetsforstyrrelser som har infisert samfunnet som et dødelig virus der kunnskap om disse forstyrrelsen er første fase i en vaksine mot dem som forhåpentligvis vil kunne få bukt med problemet på lengere sikt.

Mange har skrevet om dette problemet på mikro nivå, men nesten ingen har skrevet om denne livsfarlige trusselen på makro nivå. Nita Sweeney har gjort begge deler, på en spennende og lettfattelig måte plukker hun fra hverandre myter rundt narsissisme og setter en gang for alle skapet på plass slik at det ikke lenger er noen tvil om at det er snakk om parasitter i forkledd i menneskeskikkelser.

Denne boken er et MUST for lek og lærd, der de lærde også vil lære noe nytt, og jeg tar ikke hardt i når jeg sier at dette er den desidert beste og mest informative boken som er gitt ut på norsk som avslører narsissistenes innerste hemmeligheter. Mot kuler trenger man en skuddsikker vest, Anita sin bok virker på samme måten mot narsissister. Anbefales på det sterkeste! Boka kan bestilles her - http://www.1stwavebooks.com/nettbokhandel/sannheten-seirer-nar-maskene-faller/

"Narsissister er drevet av misunnelse. Det er deres essensielle drivkraft. Alt andre er, som de i all hemmelighet ønsker å være, misunner de. Alt du har, eier og har oppnådd som narsissister ikke kan måle seg med, misunner de. Alle narsissister, lider av mindreverdighetskomplekser. Nettopp følelser av mindreverd, gir grobunn for misunnelse og sjalusi, fordi andre har noe de skulle ha hatt fordi de er berettiget det, nærmest som deres føderett. Misunnelse avler hat og ondskap. Narsissisters grunnleggende følelse er misunnelse og hat.

Å kritisere en narsissist er ikke som å kritisere andre velfungerende mennesker. På grunn av narsissistens grandiose vrangforestilling om at de er perfekte, alltid har rett, er allvitende, allmektige og uklanderlige, klarer de ikke å utstå kritikk. Uansett hvor grusomme de er mot sine ofre, hvor mye de fornedrer, forakter eller tråkker andre ned i søla, takler de på ingen måte noe som ligner kritikk av deres person eller handlinger.

Kritiserer du en narsissist, eller verre, forteller dem direkte at de er mishandlere som ikke vil andre godt, skaper dette en krenkelse eller narsissistisk skade (narcissistic injury), som de verken glemmer eller nødvendigvis kommer helt over. «Ved å kritisere meg, trigger du mitt raseri. Du har ingen tillatelse til å kritisere min art fordi; 1. Vi har alltid rett 2. Vi er hevet over kritikk 3. Vår suverenitet betyr at kritikk ikke angår oss 4. Du har ingen rett til å dømme oss fordi du er under oss 5. Det er altfor smertelig for oss å oppleve kritikk.

Tudor og Vaknin understreker at alt vi sier som kan anses som kritikk, skaper en krenkelse eller en narsissistisk skade. Med andre ord tåler narsissister på ingen måte å bli behandlet som de behandler andre.

Narsissister og psykopater er ikke som oss, de fungerer ikke som oss, føler ikke som oss og vil ikke det samme som oss. Så lenge vi forsøker å forstå dem ut fra våre egne premisser, vil de fortsette å lure oss og få makt og kontroll over oss. Vi vil fortsette å stille feil spørsmål på feil premisser for å finne svar. Derfor lar jeg Vaknin og Tudor vise oss vei til noen av narsissismens innerste hemmeligheter. Likevel unnlater de å fortelle en sannhet som knuser alle deres grandiose og uovervinnelige holdninger de har til seg selv. Narsissister trenger oss som de trenger luft for å puste, ellers går de til grunne og selvutsletter. Vi trenger ikke dem.

Narsissister er som biologiske datamaskiner som uavlatelig skanner mennesker, situasjoner og omgivelsene for informasjon, mener Vaknin. All informasjon lagres i ulike filer og mapper til kontinuerlig bruk, for å kunne etterape følelser de ikke har, opprettholde en fasade som er falsk, og mer enn noe, for å skaffe seg drivstoffet som er livsnødvendig for deres eksistens. Nemlig våre følelsesmessige reaksjoner, også kalt narsissistisk forsyning (narcissistic supply).

Narsissisme er en avhengighetstilstand slik jeg ser det. Mange narsissister blir rusavhengige på substanser som alkohol, narkotika eller reseptbelagte medisiner. Det er ikke denne type avhengighet jeg snakker om, selv om det er samme type mekanismer i sving. Narsissister må ha en bestemt type dop eller drivstoff, som gir dem kraft og energi til å jakte på rusen de higer etter og er avhengige av. Nemlig makt og kontroll over andre. Det er deres rus.

Drivstoffet de trenger for å fungere, for å ha kraft til å jakte på rusen de er avhengige av, er våre følelsesmessige reaksjoner. Om det er kjærlighet eller hat vi viser gjennom ulike reaksjoner, spiller egentlig ingen rolle. Vi er bensinstasjoner der de tanker opp mest mulig drivstoff slik at de kan dundre ned motorveien på jakt etter rusen de så hensynsløst og brutalt higer etter. Hvem de kjører ned på veien spiller ingen rolle. De bryr seg ikke, Vi betyr svært lite for narsissister utover å være bensinstasjoner de tanker opp hos.

Mange tidligere utsatte for narsissister vil uten tvil si at de er onde mennesker. Jeg er en av dem. Vaknin og Tudor påstår at det er bare de bevisste narsissistene som er onde, for de er kalkulerende onde, mens de mindre bevisste og ubevisste narsissistene reagerer i affekt. De mener ikke nødvendigvis å være onde, men de gjør ondsinnede handlinger som reaksjoner på kritikk eller å bli forlatt og miste drivstoffkilder. Spiller det egentlig noen rolle om ondskapen er kalkulert eller ikke? Jeg syns ikke det, for resultatet blir det samme. Ondsinnede handlinger er en del av narsissistenes repertoar.

Å destruere andres liv, knuse sine ofre og løpe inn i skyggene for å gjemme seg fra sannheten om seg selv og sine egne onde handlinger, er noe de alle gjør uten unntak. Har de gjort urett, skadet eller mishandlet noen, ruinert andres liv, vil de aldri noensinne innrømme det. Da innrømmer de at de er feilbarlige, og de vil heller knuse andre enn å innrømme at de er like uperfekte som resten av oss. Hvorfor de er ondsinnede bryr jeg meg absolutt ingenting om lenger. Det får forskere og fagfolk finne ut av.

Vi som har overlevd å vokse opp med disse farlige og skadelige individene uten å bli som dem, og har vært i nærkontakt med deres uhyggelige mørke side bak masken av tilgjort menneskelighet, vi vet om deres ondskap. Vi vet at ondskap vandrer blant oss i hverdagen, utkledd ut som den hjelpsomme naboen, den dyktige læreren, damen som samler penger til veldedighet, verdens snilleste mamma eller pappa, musikeren som spiller fiolin som en engel, bussjåføren som alltid er så blid.

Alle som har opplevd hvor ubeskrivelig gemene og jævlige disse individene er, vet også hvor sjelden vi blir trodd, nettopp fordi folk nekter å tro at ondskapsfulle mennesker lever midt i blant oss forkledd som vanlige folk. 

Min erfaring med narsissister og alt jeg har hørt andre fortelle om, peker mot at de er grunnleggende onde, destruktive, giftige og farlige individer uansett hvor uskyldig innpakningen er. Ett av de vanskeligste erkjennelsene jeg har gjort personlig når det gjelder narsissister, er faktisk å innse at de er essensielt onde og vil andre vondt. De trives når vi lider for da føler de seg mektige, store og i kontroll. Skulle vi dø en langsom seigpint død av deres terror, er det bevis på at de er allmektige. Så skrudde er de.

Å erkjenne at mennesker du har vært glad i og elsket er ondsinnede, er vanskelig og smertefullt. Spesielt om du har empati nok til å se det lille barnet de en gang var, som mest sannsynlig ikke var en ondsinnet narsissist. Da er det lett å synes synd på narsissistene og ønske å lokke frem dette uskyldige lite barnet vi tror bor inn i dem fremdeles. Dessverre er den lille uskyldige personen død og tilbake er en skadelig, empatiløs og samvittighetsløs mishandler.

Få forstår den sorgen som oppstår, når du innser at disse menneskene aldri elsket deg eller var glad i deg, og at de gjerne knuste deg om de kunne. For å gjenoppbygge livet etter nærkontakt med dem, er det likevel viktig å ta innover seg de harde og vonde fakta.

Det er smertefullt, men sannheten vil også befri deg fra deres lenker. Ikke minst sannheten de ikke vil vi skal forstå, nemlig at de ikke klarer seg uten oss, men vi klarer oss utmerket uten dem. Jeg lar derfor HG. Tudor uttrykke seg om deres ondskap, som den narsissisten han tross alt er. Selv om han opplagt er blant de verste av denne sorten, setter han ord på ondskap slik svært mange av oss har opplevd den.

Og selv om han er svært glad i å opphøye seg selv til den største og tøffeste alfanarsissisten som fins, er han svak, liten og feig. Glem det aldri. Og glem heller ikke at alle narsissister vet forskjell på rett og galt, selv om de ikke er bevisst at de er narsissister. Om de ikke visste, hvorfor skulle de måtte skjule mishandlingen de bedriver? De vet forskjell, og velger alltid det som gagner dem mest og best.

«Jeg opptrer med et kaldt, ensporet formål. Jeg vet akkurat hva jeg gjør (selv om jeg selvfølgelig vil påstå det motsatte). Jeg ødelegger liv. Jeg forårsaker frykt, forvirring og fortvilelse. Jeg skaper økonomisk kaos, følelsesmessig kaos og river i stykker liv. Jeg er en virvelvind som skaper blodbad hvor enn jeg går. Jeg er dødelig, farlig og destruktiv og jeg er bevisst alt sammen.

Det som øker min forferdelige effekt er at jeg glir inn og ut av folks liv som et spøkelse. Jeg dukker opp uventet, men fremstår som en engel. Jeg stikker på et øyeblikk uten omtanke eller et fnugg av anger. Hvordan er jeg i stand til å bevege meg så lett inn og ut av et miljø og gjøre det ubemerket og uforklarlig? Det er enkelt. Jeg er så vanskelig å identifisere (men ikke umulig) at det alltid er for sent når en person innser hva jeg er.

Hvem er jeg? Jeg er kjæresten din som sitter ved siden av deg nå og ser på en romantisk komedie sammen med deg. Jeg er sjefen din på jobben som du prøver desperat å imponere for å sikre en forfremmelse. Jeg er din bror som ikke ringer deg så ofte som du ønsker. Jeg er din far som lever gjennom dine prestasjoner. Jeg er din mann som du lager mat til, vasker for og gir omsorg gjennom en følelse av inngrodd, men utmattet plikt. Jeg er selvfølgelig også den kvinnelige utgaven av alt det overnevnte, selv oftere enn ikke er jeg en mann. Hva er jeg? Jeg er en narsissist.

Jeg er en kald, beregnende og ubarmhjertig narsissist. Jeg er en ond narsissist. Jeg er uvanlig fordi jeg vet nøyaktig hva jeg er. Flesteparten av min art forstår ikke hva de er, og selv om det er vanskelig for ofrene å godta det, kan man se det slik at de ikke vet bedre fordi de ikke vet hva de er. Deres verdensbilde er så forvrengt at de ikke kan for hva de gjør. Jeg kan. Jeg er av den sjeldne rase narsissist som vet hva han gjør. Min intellektuelle briljans er slik at jeg vet godt hva jeg er, og jeg liker å være den jeg er. Jeg vil imidlertid ikke forandre meg.»          

Kilde: H G. Tudor «Evil»

Kriminalitet lønner seg ikke, ei heller å lyve, stjele og bedra, men det stikk motsatte er påfallende ofte tilfelle. Som så mange andre har jeg merket at liv og lære ikke stemmer spesielt godt overens. Til tross for lover, regler og autoriteter som skal ivareta våre borgerrettigheter og sikkerhet, går kjeltringer fri og ofrene deres får verken oppreisning, støtte eller beskyttelse. Faktisk blir kriminelle i mange tilfeller skjermet av sine nettverk, «flygende aper» og medløpere. Jo høyere opp i systemet det sitter en narsissistisk kjeltring, desto vanskeligere er det å ta dem.

For deres nettverk er som regel stort og mektig, der mange har investert i mye. Selv om ansvarlige sitter på toppen av makthierarkiet, sparker de nedover for å finne syndebukker og dreie ansvar fra seg selv. Slik jeg etter hvert ser det, er verden langt på vei vrangstyrt av narsissister og psykopater og deres selvtjenende systemer. De har skapt systemer på samme måte som de har skapt sine falske Selv og fasader i eget liv, for å skjule hvem de egentlig er bak maskene.

På overflaten virker systemer rettferdige, demokratiske, samfunnstjenlig og menneskelige. På innsiden finnes en helt annen realitet, der mennesker blir grovt mishandlet, forsømt og dømt uten å være skyldige. Eller systemene kan være skapt av vanlige mennesker med gode intensjoner, og misbrukt av narsissister som kjenner våre svakheter. Jeg spekulerer. Ironisk nok har ikke narsissister og psykopater evne til selvstyre.

De trenger oss for å overhodet navigere i livet, selv om de vil blånekte på det. Spesielt psykopater mener de er selvstendige individer som på ingen måter trenger andre. Det er sant og usant. I større grad enn narsissister, klarer de å albue seg frem i livet uten nære tilknytninger, men de er like avhengig av oss for å utføre deres slavearbeid og være deres undersåtter. Psykopater så vel som narsissister er selvutnevnte enere. De konkurrerer alltid om å være best, først og størst. Hva skal de gjøre uten dette speilbildet deres ego basker i?

Forestill deg en verden med bare cluster B personlighetsforstyrrede individer. Uten problemer ser jeg for meg en verdenskrig denne jorden aldri har opplevd, der selvutslettelse er resultatet. Det ville oppstå en «alle mot alle hvem er tøffest og mektigste verden» krig blant narsissister som i beste fall ender i en «last man or woman standing». Kanskje disse individene vet dette innerst inne. Jeg tviler sterkt.

Hensynet til morgendagen bryr de seg neppe om, så lenge de regjerer 158 fritt i nåtid. Det er vi, de vanlige som skal sørge for fremtiden, ikke narsissistene og psykopatene. Hvordan tror du mennesker som trenger andre til å opprettholde sine vrangforestillinger, klarer å ankre seg selv i livet uten oss? Det er vi som skaper litt orden og stabilitet i deres endeløse kaos. 

Noen vil også mene at narsissister og psykopater kan sammenlignes med mentalt syke og at vi ikke kan anklage dem for deres lidelse, og må akseptere deres skadelige og giftige adferd. Jeg er helt uenig i denne tankegangen som fratar narsissister ansvar for sine valg og handlinger, nettopp fordi de er bevisst det de gjør. De har en kalkulert adferd skapt for å skade andre. Ansvar for sine handlinger slipper de gjennom svertekampanjer, gaslighting og projisering, der de oppnår premiering for mishandlingen gjennom å ruse seg på makten og kontrollen de får over andre. Og selvsagt å skli gjennom rettssystemet som såpestykker.

Om vi sympatiserer med dem og har medlidenhet for årsakene til deres grusomme adferd mot andre, vil de anse det som en svakhet hos oss og misbruke det for hva det er verdt. Å forstå hvorfor de oppfører seg som de gjør er verdifullt. Likeså å erkjenne at de neppe kan for at de er blitt som de er blitt, men hva med ofrene deres?

Det interessante er at folk holder lange taler om hvor synd det er på narsissistene som er mishandlet til å bli slik, og det snakkes minimalt om de mange offer de selv skaper. Vi har gitt dem akkurat det de ønsker, oppmerksomhet, medlidenhet, omtanke, omsorg, bortforklaringer, rasjonalisering av bedriten oppførsel, mens mennesker rundt dem dør av skadene de blir påført.

Og dette bakvendtlandet er gjennomsyret i være samfunnssystemer og kollektive tenkemåte. Vi degger for kriminelle og straffer ofrene som må tåle og skjønne at narsissister ikke kan for at de oppfører seg som de gjør. Vi snakker heller ikke om de enorme tap de alle fleste ofre blir påført gjennom mishandlingen til disse individene.

Det er ingen forskning som viser hvor ille det går med ofrene som lever tett på narsissister og effekten det har å miste helse, nettverk, jobb, hjem og økonomi. De legger menneskers liv i ruiner og vi velger å synes synd på dem. Det forteller meg hvor hjernevasket vi er blitt av mennesker som dette gjennom tidene.

Om de skal betraktes som offer, skal vi opplagt se på hvordan de skaper enda flere ofre som de kan skade enda mer enn de selv ble. Aller verst er det at de straffer uskyldige fremfor sine egne overgripere. Om en narsissist har lidd i livet, skal alle andre lide mer. Har primærkilden deres stukket av, kan de finne på å terrorisere og drepe en helt tilfeldig person som straff. Se hva jeg gjør om du forlater meg.

Se hva jeg er i stand til når dere ikke hører på meg og gjør som jeg vil. Se hvordan jeg likevel får oppmerksomhet. Det er heslig. Vi snakker heller ikke om søsken som har vokst opp i et hjem med en personlighetsforstyrret forelder eller verre, begge foreldre. I mange tilfeller vil minst ett av barna klare seg i den grad at de ikke blir narsissister, selv om de kan ha skader. Mens andre søsken utvikler seg som forelderen.

Fokuset fortsetter å være hos det barnet som utviklet seg til å bli en mishandler og ikke hos søsken som ikke ble slik. Har voksne barn blitt narsissister og overleverer denne adferden til sine barn igjen, ser vi kanskje hvor vi burde legge fokus, og det er ikke hos mennesker som på ingen måte ser noen grunn til å endre sin mishandleradferd er det?

Vi kan ikke hjelpe voksne narsissister som på ingen måte ønsker endring. Toget har gått og det må flere begynne å erkjenne. Jeg skiller skarpt mellom de og oss nå. Som samfunn har vi rett til å sørge for at farlige individer gjør minst mulig skade. Selvsagt har vi det. Nå påpeker jeg at narsissister er fullt klar over at de skader andre og gjør det med vilje. Vi har rett til å beskytte oss mot deres mishandling og skadelige oppførsel.

Derfor bruker jeg absolutt ingen som helst tid på mennesker som ikke viser tegn til å ville endre adferd enda de vet at de skader andre. De får ikke en tøddel oppmerksomhet fra meg, tvert imot, jeg snur dem ryggen. Jeg går gråstein og jeg eksponerer dem om jeg kan uten å kny. Min medfølelse stopper der mishandlingen fortsetter uten stans og det er hos individer som elsker å bli hatet og hater å bli elsket. De er skadedyr og vi har rett til å begrense deres destruksjon uten å bli ilagt skam og skyldfølelse, for at vi ikke degger oppunder det som en gang var et uskyldig barn, men har blitt et farlig, voksent individ.

Et individ som mener seg berettiget sin destruktive adferd og mener de på ingen som helst måte må stå til ansvar for alt det motbydelige de kan få seg til å gjøre. Hvor lenge skal vi leve i tåkeheimen, i bakvendtlandet narsissister har skapt og lullet oss inn i? Hvor lenge skal de få slippe unna ansvar og fortsette å forpeste andres liv uten straff?"

Fra boken Sannheten seirer - Når maskene faller av Anita Sweeney

Og her er min bokanmeldelse av Anita sin første bok, som jeg også kan anbefale på det sterkeste: Bokanmeldelse - den ultimate guiden i kamp og beskyttelse mot narsissister - http://olehartattordet.blogg.no/1461491485_bokanmeldelse__en_ove.html

Den ubehagelige likheten mellom ateisme og andre ekstreme grupperinger

When Atheism Becomes Religion: America's New Fundamentalists

 

"Ekte religion handler om å kjempe for rettferdighet, å stå opp for dem uten stemmer, rekke ut en hånd i godhet og ha medfølelse med de utstøtte, leve et enkelt liv og trosse de mektige. Det innebærer en forpliktelse om å bry seg om andre. Åndelighet var definert, ikke som «hvordan har jeg det», men heller som noe som vokste ut av motstanden som man fikk ved å kjempe mot verdens ondskap. En slik åndelighet er svært forskjellig fra de narsissistiske og moderne åndelige bevegelsene vi ser i dag. Martin Luther King og den Lutheranske Dietriech Bonhoffer, som også ble arrestert og senere henrettet av nazistene er eksempler på sann åndelighet.

 

Alt for mange av de nye ateistene, akkurat som kristen fundamentalistene, støtter de imperialistiske prosjektene og forkjøpskrigene til USA og ser på dem som gode kamper mot terrorisme og irrasjonelle religioner. De deler verden inn i overlegne og mindreverdige raser, de som er opplyste av fornuft og kunnskap og de som er styrt av irrasjonelle og farlige religiøse overbevisninger.

 

Hitchens og Harris beskriver den muslimske verden, der jeg tilbrakte syv år, storparten av dem  som Midt Østen Byråets sjef for The New York Times, med et rasistisk språk, frekt og intolerant på samme måte som Pat Robertson og og Jerry Falwell ytrer seg. De er sekulære utgaver av det religiøse høyre. De misbruker Darwins lære og den evolusjonære biologi akkurat som kristne fundamentalister misbruker bibelen. De er anti-intellektuelle. Og selv om de nye ateistene ikke har like stor makt som de kristne høyre ekstreme, og ikke er en trussel mot den demokratiske staten som de kristne høyre ekstreme er, så bruker de samme metoder som dem og maner til den samme voldsomme utopien, de bare selger det med andre slagord.

De tror, akkurat som kristen fundamentalistene, at vi er på vei mot paradiset, der vi vil befinne oss i en tilstand av menneskelig perfeksjon virkeliggjort av vitenskap og fornuft. De argumenterer, akkurat som kristne radikale, at noen mennesker, ja kansje at mange av oss må bli utryddet for at verden skal bli bedre. De ser kun en sannhet, nemlig deres sannhet. Andre mennesker må bli som dem, tenke som dem, adoptere deres virkelighetsforståelse og verdier, som de insisterer på at er universelle, og tar man ikke budskapet deres til seg så skal man bannlyses fra det siviliserte samfunn.

 

Disse ateistene og radikale kristne har bygd noen usle og trange trossystem som gagner dem selv og deres egen makt. De forsøker å dytte oss inn i en verden der makt og vold, selvopphøyelse og blind nasjonalisme er udiskutable goder. De forsøker så godt de kan å gjøre oss redde for det vi ikke vet og forstår.

 

De bruker den frykten for å rettferdiggjøre grusomheter og krig. De ber oss om å knele for deres små idoler som ligner og oppfører seg som dem, mens de forteller oss at en dag, hvis vi stoler nok på Gud eller fornuft, så vil vi få alt det vi ønsker oss. De som er blendet av utopiske visjoner vil uunngåelig måtte ty til makt når de forsøker å bringe deres umulige drømmer og «noble» ideer inn i den virkelige verden. De tror at målet rettferdiggjør midlene uansett hvor barbariske de måtte være.

Utopiske ideologer bevæpnet med teknologi og mekanismer for industriell slakting har drept titalls millioner av mennesker det siste århundret. De sier at vi må påføre lidelse og død i dyden og sannhetens navn. Den siste generasjonen med ateister gjør ikke noe annet enn å tilby oss en ny versjon av en gammel og farlig tro. Vi har sett det mange ganger før, og det må stoppes."

Fra boken When atheism becomes religion, America`s new fundamentalists av Chris Hedges som kan kjøpes her https://www.adlibris.com/no/bok/when-atheism-becomes-religion-americas-new-fundamentalists-9781416570783

"From the New York Times bestselling author of American Fascists and the NBCC finalist for War Is a Force That Gives Us Meaning comes this timely and compelling work about new atheists: those who attack religion to advance the worst of global capitalism, intolerance and imperial projects. 


Chris Hedges, who graduated from seminary at Harvard Divinity School, has long been a courageous voice in a world where there are too few. He observes that there are two radical, polarized and dangerous sides to the debate on faith and religion in America: the fundamentalists who see religious faith as their prerogative, and the new atheists who brand all religious belief as irrational and dangerous. Both sides use faith to promote a radical agenda, while the religious majority, those with a commitment to tolerance and compassion as well as to their faith, are caught in the middle. 


The new atheists, led by Richard Dawkins, Christopher Hitchens and Sam Harris, do not make moral arguments about religion. Rather, they have created a new form of fundamentalism that attempts to permeate society with ideas about our own moral superiority and the omnipotence of human reason. 


I Don't Believe in Atheists critiques the radical mindset that rages against religion and faith. Hedges identifies the pillars of the new atheist belief system, revealing that the stringent rules and rigid traditions in place are as strict as those of any religious practice. 


Hedges claims that those who have placed blind faith in the morally neutral disciplines of reason and science create idols in their own image -- a sin for either side of the spectrum. He makes an impassioned, intelligent case against religious and secular fundamentalism, which seeks to divide the world into those worthy of moral and intellectual consideration and those who should be condemned, silenced and eradicated. Hedges shatters the new atheists' assault against religion in America, and in doing so, makes way for new, moderate voices to join the debate. This is a book that must be read to understand the state of the battle about faith."

Yrker der man belønnes for å begå kriminelle handlinger

Når det finnes yrker der man ikke behøver  å stå til ansvar for ugjerningene man er ansvarlig for, men men får lov til å fortsette med dem, ja enddog belønnes for dem, da er det ikke så veldig merkelig at det skaper forakt. Og når det i det samme yrket kan loves hva det nå skal være uten at disse lovnadene infris, da har vi med et yrket å gjøre som er skreddersydd for kriminelle. Og når denne typen kriminelle irettesettes/kritiseres så preller kritikken og irettesettelsene av dem som vann på gåsa, mens adferden deres forverres fordi slike individer er ikke interessert i å gjøre gode ting, det  de er interessert i derimot er å ha rett, det er derfor de alltid skylder på andre og aldri tar ansvar. 

Skal politikken bli et sted der samvittigheten er med på å bestemme der den nå er fraværende, så må de som ingen samvittighet har fjernes derfra og erstattes med mennesker som er i besittelse av den. Får man til det så vil man få bukt med årsaken og så slipper man hele tiden å kjempe mot tilbakevendende  symptomer.

Og når det gjelder pressen så lar jeg tidligere redaktør av Bregens Tidende få ordet: 

"Den misjonærende journalistikk har ensidighet som mål. Middelet brukes derfor bevisst for å forvirre og redusere lesernes muligheter til selv å skjelne mellom hva som er subjektive kommentarer og hva som er konkrete fakta. Utnyttet i politisk påvirkningshensikt er likheten med "propaganda journalistikk" tydelig. Misbrukt kontinuerlig for å dramatisere og vekke interesse, vil konsekvensene være desinformerende og destruktive. Aksepteres denne arbeidsmodell som kommunikasjonsprinsipp, kan det i verste fall føre til "informativ folkeforførelse" som går på sannheten løs.

Sannheten er at store deler av den journalistiske prioriteringsmodell bygger på jesuittiske hensiksmessighetsprinsipp om at middelet rettferdigjør veien til målet - til opplag og salg. Derfor anvendes fortsatt den personlige karakteriserings-journalistikken kombinert med faktaformidling langt inn i mediegiganter som NRK og enda til en kvalitetsavis som Aftenposten. Det er skummelt fordi det danner skole i "manipulerende journalistikk".

Dyktige manipulatører fremstiller seg  som ofre når de blir tatt i bedrageri på samme måte som en mobber legger skylden for hans eller hennes opførsel mot offeret. Den samme dynamikken ser vi politikk og presse, der de fremstiller seg som ofre når deres bedrag har blitt avslørt istedet for å ta ansvar og gjøre opp for seg. Uten mennesker med en våken samvittighet i ansvarsfulle stillinger vil ingenting endre seg, allikevel så gir vi de samme samvittighetsløse indivdene makt til å ta avgjørelser på våres vegne enda vi har sett dem tabbe seg ut utallige ganger.

Å kalle en spade for en spade er ikke å mobbe, men for dem som ikke takler et språk som setter hale på grisen så kan det oppfattes som mobbing. Å kalle en spade for en spade er et redskap som brukes til og fortelle hvordan realitetene er, nemlig at en liten elite UTEN samvittighet har kontrollen over denne kloden, som de vanskjøter i samarbeid med pressen, som er deres verktøy som skal rettferdigjøre deres samvittighetsløse handlinger, der alt handler om å mele sin egen kake på bekostning av alle andre. Og da kommer vi igjen tilbake til hovedroten til alt det onde, nemlig kvinner og menn i makposisjoner som har hjerter av sten sorte som sot. Blir man ikke kvitt disse personene så vil menneskets fremtid henge i en yderst tynn tråd.

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Ole John Saga

Ole John Saga

46, Skien

Tre barns far. "Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits