hits

Trust, en meget god film som formidler visuelt hva grooming er

Hva er grooming?

"Grooming betegner den prosessen hvor en voksen oppretter kontakt med et barn i den hensikt å møte barnet og begå et seksuelt overgrep. Et typetilfelle er der en voksen tar kontakt med et barn i et åpent forum, for deretter prøve å få kontaken til å skje direkte mellom dem i et lukket nettverk, f.eks på facebook eller skype. Den voksne vil ofte få barnets telefonnummer slik at de også kan ha kontakt via sms. Ved å lære barnet å kjenne, får den voksne barnets tillit og legger slik til rette for et fysisk møte.

Før partene møtes, vil den voksne ofte dreie samtalen over til emner av seksuell karakter. Stipendiat Elisabeth Staksrud har gjennom sin forskning sett at de som utsettes for seksuelle overgrep etter å ha møtt personer på internett, som regel har en anelse om at de møter en voksen som er ute etter noe seksuelt. Forskningen viste også at overgriperne velger ut ofre som er svært sårbare, og i følge studien er overgriperen barnas eneste nære «venn». 
https://www.overgrep.no/hva-er-grooming/
 

Bilderesultat for Trust clive owen dvd cover

Trust 2010 - Clive Owen: Fra den Oscar-nominerte forfatteren av "In the Bedroom" En forstadsfamilie opplever marerittet da den 14 år gamle Annie (Liana Liberato) treffer sin første kjæreste på nettet. Etter å ha kommunisert i månedsvis via online chat og telefon, oppdager Annie at hennes venn ikke er den han utgir seg for. Men hun går med på å møte ham. Annies foreldre (Owen og Keener) blir knust når de finner ut om forholdet, og faren sverger å ta overgriperen.


Grunnen til at man blir emosjonell når temaet pedofili bringes opp er nettopp det at det ligger innebygd i vår psyke at det å voldta eller narre barn til å ha sex med seg det er galt, så galt som noe kan bli, det strider mot all sunn fornuft.


Jeg kan forstå at det å være pedofil kan være vondt når samfunnet ser på det som noe motbydelig, men hva er viktigst, å beskytte barna våre eller utvide rettighetene til de pedofile ? For meg er svaret innlysende, barna er første prioritet.

Man må selvfølgelig også ha klare beviser for at noen har begått overgrep før man kan beskylde dem for å ha begått overgrep. Å bli beskyldt for å være overgriper uten at man er det vil jeg tro at er like grusomt som å være offer for overgrep.

Pedofile kan ikke kureres, når de først har begynt å forgripe seg så slutter de ikke, de får mersmak for det de har begynt med. Ikke alle pedofile begår overgrep, men når man går fra å være en pedofil som ikke har begått overgrep til en som gjør det, så leter vedkommende etter lette ofre, ofre som er enkle å manipulere og som fysisk er svakere enn overgriperen. En overgriper er ikke interessert i mentalt sterke personer, overgriperen er på jakt etter noen han kan kontrollere.

Overgriperen kan være hvem som helst, han kan være din beste venn, en arbeidskollega eller ektemann, utseende og oppførsel vil ikke avsløre ham.

Blir overgriperen tatt, så vil han forsøke å legge skylden på offeret, si at det var offeret som fristet han, beskrive overgrepene han har begått som mindre betydningsfulle enn det de i realiteten er, skylde på problemer i hverdagslivet og at de var de utløsende faktorene til at overgrepene begynte. Overgriperen kan også si at dette var noe de begge ville, at offeret samtykket, og har overgriperne selv vært utsatt for overgrep da de var barn så bruker de ofte det som argument og unnskyldning for at de selv har begått overgrep. De prøver å minimalisere sine handlinger og skyver så mye som mulig av ansvaret over på den de har forgrepet seg på.

Pedofili blir av enkelte ansett som en legning, men det er en psykiatrisk diagnose på et seksuelt avvik. Forskjellen mellom å være heterofil, homofil og pedofil er som natt og dag og egentlig innlysende. Når det gjelder heterofili og homofili, så er den viktigste faktoren frivillighet mellom dem som skal ha sex med hverandre, det er ikke tilfelle når det gjelder pedofili, med mindre man tar i betraktning hva den pedofile anser som frivillighet, og som jeg har beskrevet over her så oppfatter de jo virkeligheten på en helt annen måte en hva en ikkepedofil gjør.

En voksen som vil ha sex med et barn, må enten få det til ved manipulering eller ved hjelp av fysisk makt. Det er de eneste to metodene et voksent menneske kan tilegne seg sex med et barn på, og det er ikke barnet som er ansvarlig for å si stopp eller nei, det hele og fulle ansvaret ligger hos den voksne, og kan ikke den voksne se det, så har den voksne et stort problem og er derfor et farlig individ som samfunnet ikke er tjent med å ha løs blant andre mennesker. 

Pedofile ser ut til å ha en manglende empati for sine ofre, noe som også er fremtredende hos psykopater og narsissister:

"Paedophiles seem to have narcissistic and antisocial (psychopathic) traits. They lack empathy for their victims and express no remorse for their actions. They are in denial and, being pathological confabulators, they rationalize their transgressions, claiming that the children were merely being educated for their own good and, anyhow, derived great pleasure from it.

The paedophile?s ego-syntony (in ego psychology, used to describe behaviour that does not conflict with somebody's basic attitudes and beliefs and, therefore, is not anxiety-provoking) rests on his alloplastic (intended to bring about a change in a patient's mental condition through changing his or her external circumstances) defences. He generally tends to blame others (or the world or the "system") for his misfortunes, failures, and deficiencies. Paedophiles frequently accuse their victims of acting promiscuously, of "coming on to them", of actively tempting, provoking, and luring (or even trapping) them.

The paedophile - similar to the autistic patient - misinterprets the child's body language and inter-personal cues. His social communication skills are impaired and he fails to adjust information gained to the surrounding circumstances (for instance, to the child's age and maturity).

The paedophile makes frequent (though unconscious) use of projection and projective identification in his relationships with children. He makes his victims treat him the way he views himself - or attributes to them traits and behaviours that are truly his.

The paedophile is aware of society's view of his actions as vile, corrupt, forbidden, evil, and decadent (especially if the paedophiliac act involves incest). He derives pleasure from the sleazy nature of his pursuits because it tends to sustain his view of himself as "bad", "a failure", "deserving of punishment", and "guilty".

In extreme (mercifully uncommon) cases, the paedophile projects these torturous feelings and self-perceptions onto his victims. The children defiled and abused by his sexual attentions thus become "rotten", "bad objects", guilty and punishable. This leads to sexual sadism, lust rape, and snuff murders.

The paedophile treats "his" chosen child as an object, an extension of himself, devoid of a separate existence and denuded of distinct needs. He finds the child's submissiveness and gullibility gratifying. He frowns on any sign of personal autonomy and regards it as a threat. By intimidating, cajoling, charming, and making false promises, the abuser isolates his prey from his family, school, peers, and from the rest of society and, thus, makes the child's dependence on him total.

To the paedophile, the child is a "transitional object" - a training ground on which to exercise his adult relationship skills. The paedophile erroneously feels that the child will never betray and abandon him, therefore guaranteeing "object constancy".

The paedophile ? stealthily but unfailingly ? exploits the vulnerabilities in the psychological makeup of his victim. The child may have low self-esteem, a fluctuating sense of self-worth, primitive defence mechanisms, phobias, mental health problems, a disability, a history of failure, bad relations with parents, siblings, teachers, or peers, or a tendency to blame herself, or to feel inadequate (autoplastic neurosis). The child may come from an abusive family or environment ? which conditioned her or him to expect abuse as inevitable and "normal".

The paedophile is the guru at the centre of a cult. Like other gurus, he demands complete obedience from his "partner". He feels entitled to adulation and special treatment by his child-mate. He punishes the wayward and the straying lambs. He enforces discipline.

The child finds himself in a twilight zone. The paedophile imposes on him a shared psychosis, replete with persecutory delusions, "enemies", mythical narratives, and apocalyptic scenarios if he is flouted. The child is rendered the joint guardian of a horrible secret.

The paedophile?s control is based on ambiguity, unpredictability, fuzziness, and ambient abuse. His ever-shifting whims exclusively define right versus wrong, desirable and unwanted, what is to be pursued and what to be avoided. He alone determines rights and obligations and alters them at will.

The typical paedophile is a micro-manager. He exerts control over the minutest details and behaviours. He punishes severely and abuses withholders of information and those who fail to conform to his wishes and goals.

The paedophile does not respect the boundaries and privacy of the (often reluctant and terrified) child. He ignores his or her wishes and treats children as objects or instruments of gratification. He seeks to control both situations and people compulsively.

Narcissistic paedophiles claim to be infallible, superior, talented, skilful, omnipotent, and omniscient. They often lie and confabulate to support these unfounded claims and to justify their actions. Most paedophiles suffer from cognitive deficits and reinterpret reality to fit their fantasies.

The paedophile regards sex with children as an ego-booster.

Subteen children are, by definition, "inferior". They are physically weaker, dependent on others for the fulfilment of many of their needs, cognitively and emotionally immature, and easily manipulated. Their fund of knowledge is limited and their skills restricted. His relationships with children buttress the paedophile?s twin grandiose delusions of omnipotence and omniscience. Compared to his victims, the paedophiles is always the stronger, the wiser, the most skilful and well-informed.

Inevitably, the paedophile considers his child-victims to be his best friends and companions. Paedophiles are lonely, erotomanic (Excessive sexual desire), people.

The paedophile believes that he is in love with (or simply loves) the child. Sex is merely one way to communicate his affection and caring. But there are other venues.

To show his keen interest, the common paedophile keeps calling the child, dropping by, writing e-mails, giving gifts, providing services, doing unsolicited errands "on the child's behalf", getting into relationships with the preteen's parents, friends, teachers, and peers, and, in general, making himself available (stalking) at all times. The paedophile feels free to make legal, financial, and emotional decisions for the child.

The paedophile intrudes on the victim's privacy, disrespects the child's express wishes and personal boundaries and ignores his or her emotions, needs, and preferences. To the paedophile, "love" means enmeshment and clinging coupled with an overpowering separation anxiety (fear of being abandoned).

Moreover, no amount of denials, chastising, threats, and even outright hostile actions convince the erotomaniac that the child is not in love with him. He knows better and will make the world see the light as well. The child and his guardians are simply unaware of what is good for the child. The paedophile determinedly sees it as his or her task to bring life and happiness into the child's dreary and unhappy existence.

Thus, regardless of overwhelming evidence to the contrary, the paedophile is convinced that his feelings are reciprocated - in other words, that the child is equally infatuated with him or her. He interprets everything the child does (or refrains from doing) as coded messages confessing to and conveying the child's interest in and eternal devotion to the paedophile and to the "relationship". http://thepsychopath.freeforums.org/the-roots-of-paedophilia-t22900.html

Den største trusselen mot arbeidsplasser og økosystemet er de planlagte strømkablene til EU. Dette angår oss alle!!!!!!!!!!!!!!!

Av Hogne Hongset

"Jan Ola Andersen, leder i LO-forbundet EL og IT, var 21/12-17 ute med en kronikk med tittelen "Ta kraften i bruk!" undertittelen var "Det vil være et historisk feilgrep og ikke satse for fullt på vannkraft".

Dette er det lett å være enig i, men Andersen vil ikke ta kraften i bruk her i landet , han vil eksportere mest mulig av den og han vil bruke kraftmagasinene våre på en måte som dreper liv og artsmangfold i vassdragsnaturen. Kraftbransjen vil ha prisen på strøm opp her i landet, fordi godt over 90 prosent av den selges i Norge. Bransjen vil derfor med god hjelp i fra Statnett bygge strømkabler til Storbrittania. Der er  strømprisen akkurat nå 127 prosent høyere enn i Norge. Statnett har èn kabel til Storbrittania under prosjektering, og kraftbransjen har søkt om å få bygge en til.

Kraftbransjen bruker tre argumenter for kabler til Storbrittania.: forsyningssikkerhet, klimaeffekt i EU og økte strømpriser i Norge. Det siste kamufleres passe diffust som "økt verdiskapning". Statnett er mer ærlig og skrev i konsesjonssøknaden at hensikten med kabelen er: "forretningsmessig utveksling av elektrisk kraft basert på gjensidig utnyttelse av prisvariasjoner mellom markedene i England og Norge."

Men vi trenger ikke flere kabler for å ha full forsyningssikkerhet eller for å kunne eksportere alle tenkelig overskuddskraft. Vi eksporterte ca 22 TWh i 2016, allerede i 2000 eksporterte vi nærmere 21 TWh. Da hadde vi en kapasitet ut av landet på 4500 megawatt (MW), mens vi nå har 6000 MW. Med kabelen som nå bygges til Tyskland, blir kapasiteten ut og inn av landet  74MW.
Det gir en teoretisk transportkapasitet på ca 65 TWh, dvs opp i mot 50 prosent av all norsk vannkraft. Å hevde at vi trenger flere kabler av forsynings hensyn eller for å eksportere overskudd er direkte uredelig. Kraftoverskuddet blir trolig også mindre etterhvert som vi elektrifiserer mer av transportsektoren. 

Gjennom dyktig politisk lobby arbeid (personlig så ville jeg byttet ut ordet dyktig med utspekulert, mitt utsagn ikke Hongset sitt.), har kraftbransjen fått definert nye kabler som et viktig klimatiltak, ved at Norge skal bli "Europas batteri."
Argumentet er at norsk vannkraft kan være såkalt balansekraft, og åpne for bygging av mer fornybar kraft i EU. I en viss utstrekning var dette tilfelle tidligere, men EU har nå bygd ut 8 ganger mer vind og solkraft enn samlet installert effekt i all norsk vannkraft, og utbyggingen fortsetter i stort tempo. 

I realiteten utgjør vår mulighet for å levere balansekraft derfor en svært liten del av balansekraften EU trenger. EU utvikler  også nye løsninger for balansekraft i stor skala. "Europa batteriet" er nesten flatt, og NVE-sjefen Per Sanderud sa allerede i 2015, "Vi er ikke det grønne batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kansje forestilte seg for en stund siden."

Nye kabler nå skaper ikke mer strøm å eksportere, men vil primært fungere som importkabler for høyere strømpriser, og det er det som er hensikten. Kablene til Storbrittania skal finansieres av såkalte flaskehalsinntekter. Det betyr nettopp å melke prisvariasjoner mellom markedene, slik Statnett formulerte det i søknaden. Men dette forutsetter økt effektkjøring, det vil si at kraftverkene våre kjøres av og på i raske skift, dag mot natt og time mot time, styrt av varierende strømpriser i utlandet.

Slik kjøring har dramatiske og og veldokumenterte negative konsekvenser i vassdragsnaturen, noe som seks naturvernorganisasjoner har påpekt i brev til myndighetene. Disse konsekvensene er overhodet ikke utredet i de konsekvensutredningene som er lagt fram, noe som er klart i strid med kravene i plan og byggningsloven. Naturvernorganisasjonene krever nå nye konsekvensutredninger. Det blir i realiteten et spørsmål om hvor mye natur vi skal ødelegge, for å oppnå en marginal klima effekt i EU.

Det eneste kraftbransjen ikke snakker om er den reelle begrunnelsen for nye kabler, nemlig at de vil drive strømprisen opp her i landet. Både Statnett og IEAs prognoser viser dramatisk prisøkning fram mot 2030. Jan Olav Andersen i EL og IT påpeker helt riktig at det er de europeiske prisene på fossil energi og CO2 som driver prisene opp. Men så skriver han videre:  "Den ventede prisøkningen skyldes altså ikke utenlandskablene." Hvordan tror Andersen at de økende prisene i EU skal komme seg til Norge ? Med Kielferga ?

Sterk prisstigning på strøm vil over tid også slå ut det meste av norsk metallindustri, og det vil svekke konkurransekraften i alt næringsliv. Det vil også drive kostnadene opp og lønnsevnene ned i all offentlig virksomhet. Alt fra barnehager til sykehus og universiteter betaler strømregninger. Dermed vil nye kabler ha som effekt at et stort antall arbeidsplasser vil forsvinne i alle andre bransjer enn i kraftbransjen. 

Det er tankevekkende at en sentral leder i LO går kraftbransjens ærend i denne saken og dermed bidrar til at et stort antall LO-medlemmer i andre forbund enn EL og IT kan miste jobben!

Ta kraften i bruk, men gjør det her i landet. Det vil redde både natur og arbeidsplasser."


 

"Hvordan du, jeg og politikerne blir rundlurt av kraftselskapene. Hva vet du om de nye utenlandskablene som bygges ?"
http://olehartattordet.blogg.no/1496603447_hvorden_du_jeg_og_politikerne_blir_rundlurt_av_kraftselskapene_hva_vet_du_om_de_nye_utenlandskablene_som_bygges_.html

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist

Bilderesultat for solitary man dvd cover pics

I filmen Solitary man fra 2009, klarer Michael Douglas på en perfekt måte å vise oss hvordan den vanligste typen av utadvendte narsissister er, hva slags mentalitet de har, hvordan de handler når får det som de vil og når de ikke får det som de vil, og ikke minst hvordan de ødelegger for seg selv og legger skylden på alle andre for sine egne tabber. 

Filmens handling: "Ben hadde kvinner, suksess og millioner av dollar, men midtlivskrisen kostet ham alt. Alle i hans omgivelse vil hjelpe ham på bena igjen, men Ben har en bedre idé ? å ødelegge deres liv, med alle mulige midler ..."

For å komme like godt under huden på en utadvendt narsissist må man ha hatt en i livet sitt, og har man hatt det eller har det, så vil alt det som Douglas formidler i denne filmen være lett gjenkjennelig.

Anbefales på det sterkeste!

 

 

8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster - http://olehartattordet.blogg.no/1512929755_8_filmer_som_viser_hvordan_psykopatennarsissisten_idealiserer_og_forkaster.html

 

Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film - http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

Romantiske filmer anbefalinger

Det er laget enorme mengder med romantiske filmer, og de fleste av dem går det tretten på dusinet av, men noen av dem skiller seg ut, ikke pga historiene, for de gjentar seg til det kjedsommelige. Nei det som skiller gode romantisk filmer fra mengden er kjemien mellom hovedpersonene og de andre  skuespillerne som støtter opp om historien rundt dem. Det vil altså si at den/de som har ansvaret for å finne rollebesetningen i slike filmer de må kunne klare å se hvem som passer inn i de forskjellige rollene for å skape en atmosfære som treffer tilskueren, ikke så mye intellektuelt, men i følelsene og hjertet. Får man til det, da har man oppskriften på en god romantisk dramafilm, eller en god romantisk komedie. Og her er en liste av de beste romantiske filmene jeg har sett.


Bilderesultat for cant buy me love patrick dempsey norsk video cover

Can`t buy me love 1987 - Patrick Dempsey:

"Handler om den heller sløve 17-åringen Ronald Miller som drømmer om å omgås de populære elevene på skolen. Han forsøker å kjøpe seg venner og popularitet, men det går ikke så bra i lengden."


 

Bilderesultat for bilde eventyr i new york

Eventyr I New York (Enchanted) 2007 - Patrick Dempsey:
"Med stjerner i alle rollene, følger filmen den vakre prinsesse Giselle (Amy Adams) når hun forvises av en ond dronning (Susan Sarandon) fra sin animerte eventyrverden til den møkkete virkeligheten på gaten i dagens Manhattan. Sjokkert over denne nye verdenen som ikke fungerer etter "lykkelig alle sine dager" prinsippet, driver Giselle nå rundt i en kaotisk verden som sårt trenger litt magi. Den sjarmerende skilsmisseadvokaten Robert (Patrick Dempsey) kommer henne til unnsetning og Giselle får etter hvert et nytt syn på livet. Hun forelsker seg i Robert, til tross for at hun allerede er bortlovet til en perfekt eventyrprins (James Marsden) hjemme. Spørsmålet er om en romanse sett med en eventyrprinsesses øyne kan overleve i den virkelige verden? "


 

Bilderesultat for en ekte mann dvd bilde

En ekte mann (Made of honor) - 2008 - Patrick Dempsey

"Livet smiler til Tom (Patrick Dempsey); han er sexy, suksessfull, har draget på damene og en skjønn bestevenninne Hannah (Michelle Monoghan) som han kan dele alt med. Det er den perfekte tilværelse - helt til den dagen Hannah reiser på en 6 ukers forretningsreise til Skottland og Tom til sin store forbauselse oppdager hvor tomt livet er uten henne. Tom bestemmer seg for å fri til Hannah når hun kommer tilbake, men blir i stedet fullstendig tatt på sengen når han finner ut at hun har forlovet seg med en kjekk og rik skotte og planlegger å flytte til Skottland. Når Hannah spør om han vil være hennes forlover svarer han motvillig, og med baktanker, ja. Planen er å innynde seg hos henne og stoppe bryllupet før det er for sent ."

 
 
 
Bilderesultat for dirty dancing dvd cover
Dirty dancing 1987 -  Patrick Swayze:
"Sammen med sin kvinnelige dansepartner skal Johnny holde en spesiell danseoppvisning på hotellet. Når partneren blir syk etter en abort, tilbyr Baby seg å lære stegene og ta hennes plass. Først fnyser Johnny av ideen, men uten å se andre alternativer, tar han på seg oppgaven. Han gir henne en innføring i dansegulvets magi, og uunngåelig oppstår den søteste musikk. Mange og til dels hete dansescener følger, og Baby, som er i ferd med å bli en ung kvinne, oppdager stadig nye sider ved seg selv. Etter hvert som sommeren svinner hen, stilles hver og en på feriestedet overfor ulike valg. De må ta standpunkt i forhold til viktige tema som ansvar, kjærlighet og andres forventninger."
 


 

Bilderesultat for love story dvd cover

Love story 1970 - Ryan O`Neal:

"Dette er filmen om to unge mennesker som rett og slett er glad i hverandre Oliver og Jenny. Han, rik og bråkjekk, hun, fattig og varmblodig. De møtes - ganske tilfeldig - ved en ekspedisjonsskranke på College-biblioteket på Radcliff og skilles på Mount Sinai-sykehuset, Manhattan. Oliver er fjerde skudd på en veletablert Boston-millionærfamilies stamme. Jenny er datter av en italienskættet baker på Rhode Island. Men for begge er mulighetene til stede: Han er en begavet jus-student ved Harvard, en helt på skolens ishockey-lag, - begavet, flaks blant "skreppene". Hun tar musikk som hovedfag på Radcliff College, - intelligent, pen, vittig som bare det. Det utvikler seg mellom Oliver og Jenny. De trekkes mot hverandre - mer og mer. De møter så menn ikke bare medgang."


 

Relatert bilde

Runaway bride 1999 - Julia Roberts:

Julia Roberts spiller en kvinne som har forlatt tre menn ved alteret, og Richard Gere er en kynisk journalist som bestemmer seg å for skrive en artikkel om hennes ekteskapelige fadeser. 


 

Bilderesultat for one fine day dvd cover

En fin dag (One fine day) 1996 - George Clooney:

"Melanie Parker er arkitekt og mor til Sammy, og Jack Taylor er en avis-spaltist og far til Maggie, er begge skilt. Begge er like ved å miste jobben, og som om ikke dette er nok - blir de begge sittende igjen med sine respektive barn denne travle dagen. Når deres ublide møte er overstått, skjønner de at deres eneste sjanse til å overleve denne grusomme dagen er å samarbeide! Og ikke minst, Melanie må bestemme seg for om Jack egentlig er hennes verste mareritt - eller mannen i hennes drømmer!"



 

Bilderesultat for robin and marian dvd cover

Robin and Marian 1976 - Sean Connery:

"Robin Hood og Lille-John kommer tilbake fra korstogene etter å ha forlatt kong Richard Løvehjertes rekker. Der møter de sine gamle venner og Robins kjæreste, Marian, som nå er blitt nonne."

 

 

Relatert bilde

Passengers 2016 - Chris Pratt:

"Ombord på et luksuriøst romskip som er på vei for å kolonialisere en ny planet, våkner en av passasjerene 90 år før tiden på grunn av en feil i søvnkammeret. Etter hvert som ensomheten innhenter ham, står han overfor valget om han skal vekke opp en av de andre passasjerene for å få selskap. Vel vitende om at dette er en fatal avgjørelse å ta på en annen persons vegne."

 
 
 
Bilderesultat for some kind of wonderful dvd cover
Det beste valget (Some kind of wonderful) 1987:
 
"Amerikansk drama fra 1987 om en ung gutt som ber ut skolens mest populære jente, men som ikke regnet med hennes sjalu kjæreste. Den unge guttejenta Watts er bestevenner med Keith. Men når Keith klarer å få et stevnemøte med Amanda, skolens mest populære jente, skjønner Watts at det hun føler er mer enn vennskap. Watts er ulykkelig, men innfinner seg med at hun ikke har en sjanse mot vakre Amanda. Keith, på sin side får problemer med en gammel kjæreste som slett ikke liker at han går ut med Amanda. Han går intetanende en skummel fremtid i møte."
 



 

Bilderesultat for meet joe black dvd cover

Møt Joe Black (Meet Joe Black) 1998 - Brad Pitt:

"Eldstedatteren Allison (Marcia Gay Harden) har hele livet søkt sin fars anerkjennelse, men føler seg tilsidesatt av sin yngre søster, den vakre, sprudlende legen Susan (Claire Forlani). I hennes øyne har søsteren fått alt - intelligens, et vakkert ytre og ikke minst sin fars uforbeholdne kjærlighet. Samtidig er hun lykkelig i sitt forhold til sin mann (Jeffrey Tambor), som forguder henne og er trofast i sin lojalitet mot sin svigerfar og hans familie. 
Joe Blacks inntreden berører alle, men det byr ikke på få komplikasjoner for familien når mannen som forelsker seg i yngstedatteren er Døden i egen person."

 


 

Bilderesultat for in good company dvd cover

In good company 2005 - Topher Grace:

"Dan Foreman opplever en krise i karrieren. Han blir degradert som annonsesjef i et stort magasin, og den nye sjefen er halvparten så gammel. Dette kunne vært det verste for Dan. Så får han mistanke om at jyplingen har et altfor godt øye til datteren hans... Ryktene har gått, og så får neglebitende ansatte i "Sports America" beskjeden de ikke ønsket seg: Tidsskriftet og selskapet det hører til blir slukt av det internasjonale konsernet Globecom. Flere av de ansatte må gå når sparekniven skjærer hardt for å øke inntjeningen. 51 år gamle Dan Foreman får bli, men han rykker ned.

Heretter skal han være en god nummer to for den nye annonsesjefen, 26 år gamle Carter Duryea. Han er en arbeidsnarkoman oppkomling som kan mange riktige fraser om bedriftskultur. Dan skimter en usikker og ensom ung mann bak den bråmodne fasaden. Han vet ikke at Carter skal krysse grensen mellom jobb og privatliv etter en middag hos Dans familie. Fri og frank etter et kort ekteskap faller han for Alex, Dans eldste datter. Hun har begynt å studere i storbyen, langt unna pappas bekymrede falkeblikk. Nå møter hun Carter i smug, men spørsmålet er hvor lenge han kan holde romansen hemmelig for Dan."


 

 

 

Bilderesultat for punch drunk love dvd cover

Punch drunk love 2002 - Adam Sandler:

"Barry Egan er forretningsmann. Dog langt i fra av det mest suksessfulle slaget, og med syv søstre som ikke akkurat har backet ham opp i årenes løp. Som et resultat av søstrenes dårlige behandling og grusomme oppførsel gjennom mange år, blir Barry som voksen et offer for ensomheten. Han opplever det grusomme å ikke kunne ta del i kjærlighetslivets gleder, det er rett og slett slik at han verken har evne eller kraft til å kunne forelske seg i ett annet menneske. 
Men så, når en mystisk kvinne plutselig gjør entrè i hans liv, da skjer ting som fører Barry ut på en romantisk reise han aldri hadde regnet med å få være med på."


 

 

Bilderesultat for the proposal dvd cover

The Proposal 2009 - Ryan Reynolds:

"Når den energiske forlagskonsulenten Margaret (SANDRA BULLOCK) risikerer å bli utvist til hjemlandet Canada, erklærer den snartenkte sjefen at hun egentlig er forlovet med den undervurderte og intetanende assistenten Andrew (RYAN REYNOLDS), som hun har plaget i årevis. Han går med på å delta i bløffen, men stiller enkelte betingelser. 
Det usannsynlige paret reiser til Alsaka for å møte hans noe merkelige familie (MARY STEENBURGEN, CRAIG T. NELSON, BETTY WHITE) og nå finner den vanligvis selvkontrollerte byjenta seg i den ene komiske situasjonen etter den andre. Med et improvisert bryllup på trappene og immigrasjonsmyndighetene på nakken velger Margaret og Andrew å holde seg til planen til tross for høyst usikre konsekvenser."


 

 

Bilderesultat for say anything dvd cover

Alle elsker Lloyd (Say anything) 1989 - John Cusack:

"Lloyd - 19 år - drømmer om å bli kickbokser. Så en dag finner han sitt kvinneideal: Diane. Hun er ikke bare pen, men til og med intelligent (!). Og hennes far synes hun er alt for god for ham. Men Diane synes det er noe spesielt ved Lloyd - samtidig som hun oppdager sider ved faren som hun ikke kjente til. Men ting er ikke alltid slik de ser ut, og mennesker er ikke alltid slik Diane tror de er...."
 


 

 

Bilderesultat for she`s all that dvd cover

She`s all that 1999 - Freddie Prince Jr:

"Laney er elev på en snobbete skole der alt dreier seg om utseende og penger. Dette gjør at hun, med sin interresse for kunst og ønske om å forandre verden til noe bedre, ikke passer inn. 
Skolens kjekkeste gutt, Zack, vedder med sine kompiser om at han kan gjøre hvem som helst av skolens jenter om til skoleballets dronning. Valget faller på, i deres øyne, håpløse Laney. De har ingen anelse om hvem de har pekt ut som sitt "offer"."


 

Bilderesultat for the last of the mohicans dvd cover

The Last of the Mohicans 1992 - Daniel Day Lewis:

"Året er 1757 og kolonikrigen raser mellom Frankrike og England. På vei gjennom krigssonen avbryter Hawkeye sammen med adoptivfaren og broren et bakholdsangrep på en engelsk tropp, og redder livet til offiserdøtrene Cora og Alice Munro. Cora (Madeleine Stowe) og Hawkeye (Daniel Day-Lewis) forelsker seg, men gjennom en lang rekke dramatiske hendelser blir Cora fanget av hevngjerrige Huronere. Hennes eneste håp er at Hawkeye og Mohikanere skal befri henne fra fangenskapet. Men mellom dem og Cora står en armé av blodtørstige Huronere. Et blodig oppgjør venter."


 

 


 

Terror, sort/hvit problematikk eller et mangefarget problem

Hvor mange har satt seg inn i terrorproblematikken og sett på den i fra flere perspektiver? Journalisters skjulte samarbeid med etteretningen, bankenes finansering av kriger og terror, terrorindustrien, våpenindustrien, psykopati, forståelse av hersketeknikker og propaganda, hvordan media påvirker oss, teknologien som kan manipulere bilder og film, globaliseringen, hvem eier media og hva er eierenes agenda , korrupsjon, den kollektive apati, hva slags metoder bruker vi når vi resonnerer, og hva vet vi om disse såkalte ekspertene og hvilke tilknytninger de kan ha til det jeg nevner over her ?


Hvis alt faktisk bare var svart hvitt, så villle det vært enkelt å komme med en konklusjon , det ville vært enkelt å skilt de gode fra de onde, men slik er det ikke med mindre man er av den oppfatning at jo mindre man vet jo mer sikker kan man være. Jeg sier ikke at jeg har alle svarene , for det har jeg ikke, men jeg VET at hvis man utelater viktige elementer som er helt nøvendig å ta med i beregningen så vil man aldri komme til bunns i noe som helst.

 

Michel de Montaigne forsto hvor vanskelig sannheten var å finne, og skal man ha en sjanse for å finne den, så krever det en hel del:

 

"Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom."
(Michel de Montaigne)

 

https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/en-apell-til-alle-som-vil-fortsette-%C3%A5-leve-i-frihet/164438830280627

Hva har dagens journalisme til felles med inkvisisjonen i middelalderen ?

Bilderesultat for pics of burning witches


"Trond Giskes oppførsel har vært tema i årevis. Det har vært en snakkis i partiet, i pressen, i kulturlivet og i andre partier. Vi i pressen må spørre oss hvorfor vi ikke har skrevet om det før. Det er en kombinasjon av at vi har vært varsomme med å omtale overtramp i denne sjangeren som ikke har vært kriminelle, at det har vært så å si umulig å få noen til å stå frem med en historie, og fordi folk i partiet tilsynelatende ikke har regnet dette som et problem." https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/a2Pmbd/Stores-julesjokk--Trine-Eilertsen

Veldig bra og modig når folk står frem og varsler om slikt, det står det respekt av, men det jeg veldig gjerne skulle visst når det gjelder slike varslinger er hva slags kriterier journalistene bruker for å undersøke sannhetsgestalten i de vitnemålene varslerne gir. Hva slags metoder bruker journalistene for å finne ut om det som noen forteller dem er sant eller ikke ? Bruker de samme metoder som politiet ? Jeg går ut ifra de har noen retningslinjer som de bruker hvis det er den objektive sannheten de er ute etter ? Hvor kan vi si såfall finne de retningslinjene, og hvordan kan vi vite at journalisten(e) har fulgt dem ? Kan ikke journalistene legge ved dokumentasjon på at deres historier er sanne, så kommer jo også de kun med påstander.

For det kan ikke være slik at vi bare skal tro på noen fordi de virker troverdige, for gjør vi det da går vi ned en tidligere opptrådd vei som er veldig lite hyggelig:

"Middelalderens hekseinbillning er det fryktligste kapittel som kulturhistorien vet å berette om. Som offer for denne innbilningen ble elleve millioner mennesker pint til døde. Denne fryktelige epidemi krevet flere ofre enn alle krigene i tilsvarende tidsrom.

Å bli anklaget for hekseri var det samme som å bli brent:

Alle og enhver kunne reise anklage og kunne straks få fengslet den eller dem som man mistenkte for hekseri. Massesuggesjonen fremkalte hos hysteriske personer en voldsom frykt for heksene og bibragte dem den tanke at deres pårørende, deres kveg etc var forhekset av en eller annen.

Det var vesentlig kvinner som ble anklaget. Disse ble da straks fengslet og underkastet pinlig forhør. Pinebenkens torturer og kvaler presset snart frem de vannvittigste selvanklager, da torturen fortsatte og økte til tilståelsen kom. Ingen falt på den tanke at tilståelsen kom på grunn av at torturen ikke lenger kunne utholdes.

De ulykkelige ble alltid dømt til døde, da der ikke kunne være tvil om at tilståelsen var pålitelig. Men resultatet var også dødsdom og henrettelse i de sjeldne tilfeller hvor det ikke var mulig å lokke noen tilståelse ut av den pinte, selv under de frykteligste tortursmerter. Man sa da: Bare en heks, som blir hjulpet av djevelen kan utholde slike smerter.

Selv ektemannens bestemte vitneprov, at hustruen, som var anklaget som heks, hele tiden hadde ligget ved siden av ham i sengen den kritiske natt, gjaldt ikke for beviskraftig nok. Man påsto at et gjøglebilde, et spøkelse, hadde ligget i sengen, og heksen hadde allikevel vært med i sabatten.

Selv ikke det mest åpenbare bevis for at en siktelse ikke kunne ramme den anklagede, var i stand til å redde henne fra døden. Heksetroens suggesjon var sterkere enn de mest soleklare beviser."

Og når avisene serverer slikt som dette under her, da er de ikke lenger ytringsfrihetens voktere og forkjempere, nei da har de skrudd tiden tilbake til den mørke middelalder og gått inn i inkvisisjonens rolle der påstander er mer enn nok for å "brenne noen på bålet:

"Kvinnen som mottok SMS-er fra Trond Giske i 2011 tar nå bladet fra munnen.

Til Dagbladet forteller 25-åringen - som ønsker å forbli anonym - at hun aldri oppfattet SMS-ene fra Giske som krenkende.

- Jeg har aldri mottatt en upassende SMS fra Trond Giske, slår kvinnen fast.

SMS-ene var tema i en artikkel VG publiserte i går, og ble koblet til intern konflikt i Ap av avisa. Kvinnen beskylder nå VG for ufin og uryddig oppførsel overfor henne mens de har arbeidet fram saken. Hun hevder VG har fratatt henne retten til å eie sin egen historie og kaller VGs journalistikk misbruk av #metoo-kampanjen.

- Det eneste upassende og krenkende jeg har opplevd i denne «saken» er at journalister, i sin jakt på drittsaker overkjører meg og fratar meg retten til selv å eie, og definere, min egen historie, forteller hun videre.

- Krenkende og provoserende

Hun reagerer spesielt på at VGs journalister kontaktet mor, venner og tidligere kolleger etter hun fortalte VG at SMS-ene fra Trond Giske var en ikke-sak for henne, siden hun aldri følte SMS-ene som upassende.

Hele opplevelsen beskriver kvinnen som «krenkende».

- I nesten tre uker har jeg fått kjenne på kroppen hvor krenkende og provoserende det er å bli fratatt definisjonsmakt over meg selv og min egen opplevelse. Hvor langt enkelte journalister er villig til å gå for å få, det de kaller, en god historie. VG har ringt tidligere kollegaer, venner og til og med min egen mor. Og det etter jeg har fortalt at jeg ikke har vært utsatt for noe. Det har rett og slett vært svært ubehagelig. Spesielt fordi det har ført til at folk som er glad i meg, faktisk har trodd at jeg har vært utsatt for noe alvorlig, sier kvinnen." https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-har-aldri-mottatt-en-upassende-sms-fra-trond-giske/69153101


Er du et politisk ansvarlig menneske ?

 

"En grunntanke i dette skriftet er at POLITISK ANSVARLIGHET er noe som må utvikles i det enkelte menneske, som selv må definere og velge hva slags ansvar han eller hun vil stå for; et fritt menneske kan ikke passivt akseptere det syn eller den ideologi om borgernes ansvar som en stat, eller makthaverne i en stat, måtte ønske å innprente, med lov i hånd. Etter min oppfatning av politisk ansvarlighet må lojaliteten til menneskelige interesser, til humanitet og rettferd, alltid gå foran lojaliteten til statsinteresser og maktinteresser; retten er viktigere enn loven.
 

"Du skal ikke slå ihjel !" heter det i et annet langt mer utbredt politisk skrift, som stater og kirker og professorer har omfortolket inntil det i dag bæres omkring til trøst og oppmuntring også for dem som daglig dreper i krig (under Vietnam krigen, så ble uttrykket "Kill a commie for Christ !" flittig brukt). Etter mitt syn på politisk ansvarlighet bør forbudet mot å drepe oppfattes som et moralsk bud i en klasse for seg; det bør iallefall tillegges langt mer vekt enn straffeloven i all dens såkalte majestet. Og spesielt i stater som selv dreper med kaldt blod, enten ved bruk av dødsstraff (som ble brukt i Norge også for ikke alt for lenge siden), eller en gros, ved krig eller opplæring til krig.
 

Nå kan en slå ihjel mennesker på mange måter. Minst halvparten av jordens befolkning i dag kan beskrives som levende døde; kampen og strevet for å ernære seg og sine barn er så altoverskyggende tung at menneskelig liv er nærmest umulig. Også i vår egen såkalte velferdsstat er det tusener av mennesker hvis sinn blir slått ihjel eller aldri får sjansen til å utvikle seg, som følge av omstendigheter de ikke kan mestre; omstendigheter som kunne vært mestret hvis staten hadde bygd bedre velferd og rettferd, opplysning og humanitet, istedenfor for mål som "blomstrende næringsliv", større nasjonalprodukt, sterkere NATO, og til syvende og sist innordning under et avpolitisert, avnasjonalisert, privatkartelldominert europa, trygt beskyttet mot politiske fremskritt.
 

La meg understreke at i motsetning til Kristus kan jeg ikke bekjenne meg pasifismen. Omstendighetene i vår moderne verden, er at det drepes mange tusen mennesker hver eneste dag, ikke bare deres sinn, men også deres legemer. Under slike omstendigheter tror jeg det finnes situasjoner hvor det moralsk kan forsvares å drepe folk som dreper. På Cuba var det ikke passifister som veltet Batistas terror-regime, og for første gang i øyas historie ga barn i fattige familier en sjanse til å vokse opp som sunne, intelligente bevisste mennesker.

For min del har jeg bare en hellig politisk overbevisning: at ødeleggelse av menneskeliv er det største av alle onder. Men hvis en tror dette, så kan en ikke samtidig akseptere en ubetinget plikt å adlyde loven. Enhver statsmakt har en tendens til å utnytte og ødelegge menneskeliv, fordi det alltid er priviligerte interesser som trekker sterkest i trådene. Som sosilogen har demonstrert, er det ikke bare i enhver stat, men i enhver sosial organisasjon en innebygget tendens for ledelsen til å sko seg på menige medlemmers bekostning; denne tendensen pleier å være sterkere jo større og sterkere organiasjonene blir. Ikke bare er stater ganske sterke, iblant vel så sterke som de mektigste internasjonale privatkarteller, men de har dessuten monopol på all autorisert vold.
 

Likevel er ikke alle stater like rause når det gjelder bruk av vold og tvang; militærbudsjettene varierer, og trusler om krig kommer lettere fra noen stater enn fra andre; og forakt for menneskeliv og rettigheter kommer til uttrykk i sterkt varierende grader av politisk undertrykkelse. Men som en generell regel kan det trygt sies, at jo mer ukritisk lojal overfor regjering og lovgivning en befolkning er, jo mer ubetinget lovlydig, desto mindre er sjansene for at statsmaktens vesensbestemte menneskeforakt kan holdes i tømmene. 

I USA i dag og spesielt i Vietnam er enorme forbrytelser blitt politisk mulig ikke minst fordi storparten av det i og for seg fredelige og sympatiske amerikanske folket fremdeles er så klippefast naivt i troen på at landet deres er demokratisk styrt. Ikke bare det, men DERMED anses USA som moralsk berretiget til å gjøre hva som helst i enhver konflikt med mørkets makter, dvs, de som ikke er med dem er i mot dem.

 

Gjennom vår regjerings alliansepolitikk er Norge i dag med på å støtte dette paranoide og ytterst brutale korstoget mot jordens underpriviligerte. USAs og dets alliertes rolle i verden i dag kan og må sammenlignes med Tyskland for over seksti år siden, for at vi skal kunne se både forskjellene og likhetene, og dra lærdom av dem.
 

Det finnes en minioritet, en minioritet som tar et standpunkt basert på egen hjernevirksomhet og som tror på rettferd og menneskelig anstendighet, og som derfor føler seg personlig ansvarlig for det de gjør, og er med på å gjøre. De beste av dem har vandret inn og ut av fengsler. De har demonstrert sin forakt for de lover som forakter menneskeliv.
 

Når en lov, og vernepliktsloven er i de fleste land det beste eksemplet, brukes til å tvinge mennesker til å ta liv, eller forberede seg til å spre død og ødeleggelser på kommando, for å opprettholde en verdensorden der de rike fortsatt kan trå på nakkene til de fattige, da må loven brytes. Mange unge amerikaner gjorde nettop det under Vietnam krigen. De fleste av dem var ikke passifister, men det gjorde ikke deres overbevisning mindre dyp eller deres motvilje mot Vietnamkrigen mindre sterk. De var politiskemilitærnektere; de nektet å avtjene verneplikten fordi de var politiske ansvarlige mennesker, som ikke ville være med på å skade menneskeheten og sitt eget land ved å la sine legemer bli instrumenter for et politisk uansvarlig regime. Som frie mennesker ville de selv forlange retten til å avgjøre hva slags sak de eventuelt måtte ønske å drepe eller dø for. Finnes det noen mer fundamental menneskerett enn denne ?

Noen har kritisert meg i mitt standpunkt til sivil ulydighet fordi jeg later til å agitere, ikke for full revolusjon, men for "forbedringer innenfor det (bestående) politiske system med sivil ulydighet som medisin." Til dette svarer jeg at jeg ikke ser sivil ulydighet som noe alternativ til revolusjon; etter mitt syn er forholdene i mange land, særlig i de rike land, ikke modne for noen revolusjon, mens der kan være gode muligheter til å lindre urett eller hindre forbrytelser ved hjelp av velorganiserte sivile ulydighetskampanjer. En slik utvikling trenger ikke minske sjansene for en mer radikal omveltning når forholdene ellers kan ligge til rette. Ulydighetskampanjer kan være effektive selv om nokså få er med; og blant deres resultater, iallefall når seire blir vunnet, er alltid større politisk innsikt og ansvarsbevisthet. En behøver ikke bli mindre av en revolusjonær om en lærer å forstå det nåværende samfunnsmaskineriet bedre, eller av å reflektere i fred og ro i fengsel. Og en kan godt være prinsipiell tilhenger av sivil ulydighet i en situasjon, og av revolusjon i en annen.
 

Min uenighet med mine kritkere er kansje mer reel på et annet punkt; for min del ser jeg plikten til potensiell ulydighet som kansje like viktig etter revolusjonen som før. Likesom Albert Camus ser jeg individets politiske suverenitet, dets fulle ansvar for egne handlinger, enten loven påbyr, tillater eller forbyr dem, som et eksistensielt faktum; eller rettere sagt som et essentielt aspekt av det å være et menneske, enten en er moralsk voksen nok til å være politisk selvstendig eller ikke.

Det er mitt håp at dette skriftet kan hjelpe enkelte, unge eller gamle, til å bli voksne nok til å ta på seg et slikt ansvar, slik at det å være et politisk ansvarlig menneske blir en hovedsak; slik at det moralske riktige, i enhver vesentlig konfliktsituasjon, må veie langt tyngre enn hva loven og staten forlanger. En slik innstilling kan kreve både mot og offervilje. Det er mye mer lettvint å være ubetinget lovlydig, for dem som viker tilbake fra å akseptere et menneskelig medansvar for vår felles nåtid og fremtid her på jorden.

Voksne, politiske medansvarlige mennesker, kan til tider risikere å bli stemplet som landssvikere, uamerikanske, kujoner, og annet som galt er, om pressen og regjeringsmakten har vendt ryggen til frihetstradisjonene og menneskeidealene, og søker å piske opp blindt hurrapatriotiske stemninger. Men nazister eller facsister kan de ikke bli.
 

En gammel historie forteller at filosofen og poeten Ralph Waldo Emerson kom på besøk i fengslet da Henry David Thoreau som også var poet og filosof blant mye annet, og som ikke gikk av veien for å bruke sivil ulydighet når han mente det var riktig, noe han da også satt inne pga. Emerson spurte Thoreau hvorfor han var i fengsel. Thoreau skal ha svart med å spørre Emerson hvorfor er du IKKE i fengsel. Dette er vel et spørsmål vi også burde stille oss selv, hvorfor er vi på frifot, så lenge VÅR regjering sammen med NATO fortsetter sine blodige korstog og griper inn med enorm ødleggelsesmidler mot ethvert annet undertrykt folk som måtte prøve å reise seg seg opp å bygge et mer rettferdig og levelig samfunn ?
 

I august 1967 uttalte general Lewis B. Hershey, direktør for den amerikanske vernepliktsadministrasjonen i et tv intervju, at verneplikten fortsatt vil være nødvendig ennå i lange tider fremover. Fordi sa han, vi må huske at de fleste mennesker i verden kan spise bare et måltid hver dag, men vi er vant til våre tre. Det er en stor sak, ikke sant, som USA-forsvaret og dets hjelpere i NATO-landene kjemper for ? General Hershey har neppe oppfunnet kruttet, men denne gangen tror jeg han traff spikeren på hodet.
 

Hvor lenge ønsker det norske folk å fortsette å tjene denne saken ? Med vårt medlemskap i NATO er det da visst først og fremst for general Hersheys idealer, om en kan kalle dem det, at våre unge vernepliktige blir opplært i kunsten å drepe."

Boken kan leses gratis i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/5310e811ab48eabc7e118d7cb5e702c9?index=4#1 

 

De tre mest inspirerende talene som noen ganger har blitt fremført

Så hvorfor synes jeg disse tre talene er de beste jeg noensinne har hørt ? All tre retter seg mot våre følelser, men de retter seg også mot fornuften, og når man har en god balanse mellom følelser og fornuft så får man en holistisk (helhetlig) tankegang, man er da i stand til å tenke intelligent.

Vi har to hjernehalvdeler. Venstre som tar seg av det analytiske, matematikk, logikk, følger instrukser og regler, det vi tilsammen kan kalle den intellektuelle delen av de to hjernehalvdelene, (blir ofte også titullert som den maskuline hjernehalvdelen).

Høyre er der kreativiteten ligger, intuisjon, oversikt og helhet, følelser og følelsen av og være, den intuitive hjernehalvdelen, som ofte går under navnet den feminine hjernehalvdelen.

Et godt samarbeide mellom høyre og venstre hjernehalvdel skaper evnen til å ta riktige avgjørelser utifra hva som er virkelig og hva som er rett og galt, samvittigheten blir det utslagsgivende element når man skal skille mellom ondt og godt og rett og galt. Nå begge hjernehalvdeler samarbeider på rett måte, så får man intelligente mennesker, mennesker som har evnen til både å tenke intellektuelt og være empatiske, kreative, selvstendige og analytiske, med andre ord når hjernen fungerer som den skal så har vi en helhetlig tankegang, hjernen jobber da optimalt.  http://olehartattordet.blogg.no/1438971437_du_tror_du_vet_hva_in.html

Og det er det disse tre talene formidler, intelligente og medmenneskelige tanker om skjevhetene i samfunnet vårt og hva vi kan gjøre for å endre dem. Inspirasjon på høyeste nivå. Enjoy :)

Amazing speech by war veteran 

 
 
Charlie Chaplin - Final Speech from The Great Dictator

RISE UP - Norwegian SUBTITLES


 


 

Politikere lever i en helt annen virkelighet enn folk flest

De fleste av våre folkevalgte lever i en helt annen verden enn det vanlige folk gjør. Og det er jo særlig de på høyresiden som man ser det tydeligst hos, da de er mye dårligere strateger en f. eks. AP, som har mer tålmodighet og er dyktigere til å skjule sitt sanne jeg, nemlig det at de er rød på utsiden, men blå inni. De blå blå plager jo åpenlyst de som har lite og som er i vanskelige situasjoner, mens de syr puter under armene og beriker de som har mer enn nok i fra før. Det blir som om jeg skulle gitt mitt ene barn alt, mens de to andre ikke skulle fått noe, men de kunne fått lov til å sett på at jeg dilla og dulla med den jeg favoriserte, og det er jo sånn de blå blå holder på. 

Det er den sterkestes rett som gjelder, klarer man ikke å tråkke ned andre for å komme seg opp da er man en taper, et utskudd som skal få unngjelde for det. Vi skal altså straffes for at reglene i samfunnet er lagd slik at de er kreddersydd for samvittighetsløse psykopater. 

Hadde vi hatt mennesker i politikken som hadde hatt ordentlig livserfaring, som viste hvordan det er å ha det vondt, som visste hvordan det er å leve på skyggesiden, mennesker som ikke har surfa gjennom livet på en bølge, men som har opplevd livets harde realiteter, og sist men ikke minst, som hadde hatt en virksom samvittighet, da ville vi hatt en mye mer rettferdig fordeling og rettferdig samfunn enn det vi har i dag. 

De blå blå som sitter i regjering i dag, hvordan kan de gjøre som de gjør hvis de hadde hatt en samvittighet ? Slik jeg ser det, så er dette superegoistiske mennesker som overhodet ikke har noen intensjon om å opprettholde et rettferdig samfunn, det de er ute etter derimot er å demontere det og selge delene til de som byr høyest.

Men det er også en positiv side ved de blå blå sin forakt for de svakeste i samfunnet, nemlig at de som ingen andre før dem, klarer å få folk til å innse at våre "kjære" folkevalgte overhodet ikke er ute etter å tjene folket de ble valgt av, men kun ute etter å mele sine egen kake, så aldri så gæli at det ikke er godt for noe.

Ingenting vil endre seg før vi får folk som har samme mentalitet som denne mannen her inn i politikken. "World`s Poorest President" Explains Why We Should Kick Rich People Out Of Politics http://collectivelyconscious.net/articles/worlds-poorest-president-explains-why-we-should-kick-rich-people-out-of-politics/#.VPT2aoUqm-N.facebook

Faktisk.no eller inhabil.no ?

Hvis vi kun spiser brød med gulost på, dag etter dag år etter år uten å variere kostholdet vårt så vil vi til slutt få mangelsykdommer, og det samme er tilfelle med vår evne til å tenke når vi kun tar til oss informasjon fra en kilde, vi vil da stagenere, og alt det som ikke er "brød med gulost" det vil by oss i mot, uansett hvor skadelig den ensformig kosten er. "Brød med gulost" har blitt normen, og det er det vi vil ha uansett hva konsekvensen av det ensformige "kostholdet" måtte bli. Videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoners hovedoppgave er å få oss til å tro at det "kostholdet" de anbefaler er det eneste sunne alternativet som finnes. 

 

 

"Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke. 
Faktisk.no ble opprettet for å faktasjekke norsk presse, men vil ikke la seg faktasjekke selv. I stedet tyr de til lurvete snarveier og nekter å vise fram en redelig metodikk som lar seg etterprøve, skriver nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen." https://www.mediedebatt.no/faktasjekkerne-la-faktasjekke/

 

NAV, et tilrettelagt system for dem som vil utnytte arbeidsledige?

Ole-John Saga sitt bilde.

 

Hvis ikke dette er et system som er skreddersydd for å utnytte folk som er i en sårbar situasjon så vet ikke jeg, og jeg snakker av erfaring. For noen år tilbake så var jeg først utplassert i parkvesenet i Porsgrunn i nesten 18 mnd og jobbet like mye og like godt som de som var fast ansatt der, men med mye dårligere lønn enn dem. Noen mnd senere så var jeg i en lignende jobb i Skien, der jeg var nesten et år, det også i regi av NAV uten at det resulterte i noen fast jobb. På begge arbeidsplassene var jeg så heldig å jobbe sammen med super greie folk, men det ble ikke noen jobb ut av det.

Og flere og flere maskiner tar over folks jobber, en utvikling som ser ut til å ha myndighetenes velsignelse, uten at det foreligger noen planer i forkant om hvordan man skal løse problemet med enda flere arbeidsløse. Hodeløst ? Elller er det kansje slik at når man selv er sysselsatt og har gitt så mange vennetjenester som vil sikre at man etter endt stortingsperiode som politiker får jobb som parasitt andre steder, da driter man i om andre har en trygg, forutsigbar og allright hverdag ? Personlig så tror jeg det er der skoen trykker, men det er nå min personlige mening.

"Hundretusenvis av nordmenn sendes på jobbtiltak, men de færreste er i jobb seks måneder etterpå. For 27 år gamle Line går tiltakene på bekostning av familien.

Hun er ikke en vanlig ansatt, men er i arbeidspraksis gjennom NAV. Det betyr hundre prosent jobb, men bare 13.000 kroner i månedslønn.

? Jeg tror ikke at mange hadde orket å gjøre dette for den lønna, sier hun og fortsetter.

? Jeg får det ikke til å gå rundt. Jeg må legge bort regninger hver måned. Det har hendt at jeg har måttet selge ting for å ha råd til å dra på kino med ungene, forteller 27-åringen." Les hele artikkelen her http://www.tv2.no/a/9541237/

NAV et tilrettelagt system for dem som vil utnytte arbeidsledige? https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204611902008508.1073742201.1563436195&type=3

Skal påskudd om å beskytte kvinner fra grusomheter bli det nye dekke for at NATO skal begå flere grusomheter ?

Angelina Jolie og Jens Stoltenberg
 

Hvordan har kvinnene det i Irak, Libya og Afghanistan det da ? Har Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tenkt å ordne opp for kvinnene som lever under umenneskelige forhold der ?

Siden folk ikke lenger biter på at land som NATO gjerne vil invadere under påskudd av at de har masseødeleggesesvåpen, så vil de nå bruke påskuddet om at de skal beskytte kvinner mot massevoldtekt, gruppevoldtekter, sexslaveri, voldtekt som en form for tortur, etnisk rensing og terrorisme ?

Og jeg er selvfølgelig for at man skal beskytte kvinner mot dette, men når Stoltenberg som er generalsekretær for NATO fronter dette, uten å fortelle at NATO er skyld i akkurat de samme tingene etter deres såkalte frigjøring av Irak, Libya og Afghanistan, da lukter det svidd. Og Saudia Arabia, vil det være et av NATOs sine første mål i dets nye korstog der de skal beskytte kvinners rettigheter ? Eller er det sånn at når man er et alliert land som man har sterke økonomiske bindinger til, da gjør det ikke noe om kvinners rettigheter blir tråkket på ?

Vi har sett hvordan NATO og media i deres tjeneste kynisk utnytter naive folks følelser for å få støtte til å gå inn i land der de såkalte påståtte grusomhetene liksom skal foregå, og hver gang de har gjort det, så har de stedene der de liksom skulle gi en hjelpende hånd kommet i en mye verre og grusommere situasjon enn før NATO blandet seg. https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163067269170.1073742094.1563436195&type=3

Og man kan jo også undre seg om det var dette Metoo-kampanjen var ment å skulle bunne ut i ?

Nå er det på høy tid å se gjennom propagandaen.

https://www.nrk.no/urix/jens-stoltenberg-og-angelina-jolie-maner-til-forsvar-av-kvinner-1.13819127

Norsk Høyre politiker viser en glødende forakt overfor dødssyke norske barn og deres foreldre

Bilderesultat for bilder av nordby lunde
 

Endelig viser en politiker sitt sanne jeg, endelig sprakk maska, men man skal være rimelig bra naiv hvis man tror at det er et unntak, en sjeldenhet. Heidi Nordby Lunde fra Høyre viser oss hva de fleste politikere mener og tenker om oss som gir dem makt, nemlig at vi kun er nyttig for dem på valgdagen, resten av tiden fram til neste valg er vi dørmatta og melkekua deres som de tyner for det de kan slik at de kan innynde seg hos dem de virkelig jobber for, nemlig de styrtrike og storfinansen. Og i en slik jobb så vil jo samvittigheten bli til en byrde, den vil hindre en i å plage de svakeste. Og sparke de som allerede ligger nede vil man bli alvorlig syk av hvis man har en velfungerende samvittighet, derfor er man avhengig av å ha samvittighetsløse individer når man skal demontere samfunnet til fordel for de rike https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3  - Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere: https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3

 

Forakt for de svake, er det det Høyre egentlig står for ? Torbjørn Røe Isaksen blåste dette bort som en teit og dum spøk, men var det det ? https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/thorbjrn-re-isaksen-dro-en-rasist-vits---unnskyld-det-var-idiotisk-sagt/3423364243.html - https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2017/08/16/195324657/dro-rasist-vitser-hoyre-eliten

 

 

"I debatten i Stortinget i går minnet Karin Andersen fra SV om at det kun er familier i helt ekstreme situasjoner som har behov for pleiepenger utover 1300 dager, og at dette er snakk om få familier.  Dette klarte Heidi Nordby Lunde å snu på hodet.

Jeg siterer herved en av Heidi Nordby Lundes (H) uttalelser fra talerstolen i Stortinget i går: Som hun sier (viser til det Karin Andersen sa) "Dette er en ekstrem situasjon og det er av og til, som jeg i hvert fall vet med meg selv, at under ekstreme situasjoner så tar jeg andre valg enn det jeg ville gjort dersom jeg hadde muligheten til å tenke over det i en annen sammenheng."

Heidi Nordby Lunde, du skal vite det at for noen av disse foreldrene er konsekvensen av å velge å gå på jobb at barnet ditt dør mens du er på jobb.  Barna dør nettopp på grunn av at i de vanskeligste situasjonene er det kun foreldrene som har den sammensatte kompetansen som må til for et barn med en særdeles komplisert medisinsk situasjon. At du insinuerer at foreldre i disse situasjonene trenger en regjering som tar valget for dem er så langt unna å vise respekt som du kan komme. Dette er svært hardarbeidende foreldre som jobber og er der for barnet sitt dag og natt. De vet ikke en gang hvor lenge de har barna sine og disse familiene lever i beredskap døgnet rundt.  

Vi snakker ikke om de valgene foreldrene til de stabile barna eventuelt har, vi snakker om de aller sykeste barna.  Risikoen disse foreldrene løper ved å gå på jobb er en virkelighet du og andre i regjeringen tydeligvis ikke er villig til å ta inn over dere. 

I vandrehallen i går kveld spurte jeg Heidi Nordby Lunde fra Høyre om hvem hun mener skal være hos vår gutt om han havner på Intensiven etter at kvoten er brukt opp og han får en livstruende forverring og kjemper for livet sitt. Gutten vår har en varig sjelden sykdom det ikke er noe behandling for, og han er derfor ikke medtatt i unntaksregelen. 

Heidi Nordby Lunde svarte at andre fikk være hos han. Dette sa hun også uten følelser og med en holdning som ble opplevd som nedlatende.

Dette er en uttalelse som mangler totalt respekt for barnet som individ, barnets rettigheter, barnets menneskeverd og barnets emosjonelle behov.  Det er en uttalelse så totalt blottet for respekt og følelser, og som vitner om at hun overhodet ikke er i nærheten av å forstå hva det vil innebære for barnet å bli forlatt av sine foreldre i en slik tilstand på sykehuset. 

Det at Nordby Lunde i tillegg kjeftet på SV fordi hun irriterte seg over at vi mødrene i denne saken i det hele tatt er på stortinget kom også fram.  Hun har svært liten grunn til å føle seg irritert over våre spørsmål, eller over at vi utsetter henne for press ved å være tilstede, når det er vi som sitter fast i disse virkelighetene. Det er vi som må bære konsekvensene av hennes politikk. Hun er en folkevalgt stortingspolitiker!  

Forslaget til Krf som fikk stortingsflertall hadde hun følgende å si om: "Det kommer aldri til å bli vedtatt!"

Jeg mener at det nå er på sin plass med en uforbeholden unnskyldning fra partiet Høyre.  De kommer med uttalelser som oppleves som svært krenkende." Les hele artikkelen her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/iskald-heidi-nordby-lunde-gikk-til-krenkelser-av-mødre-til-alvorlig-langtidssyke-barn-1.1070214

 

Intervju med Heidi Nordby Lunde fra Høyre angående den aktuelle saken finner du her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56121317/13-12-2017

 

"Dette forsøkte jeg å formidle til pleiepengemødrene. Når jeg leser om mitt møte med fire mødre til pleietrengende barn, etter en debatt om pleiepengeordningen i salen, så kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen." http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/dette-forsøkte-jeg-å-formidle-til-pleiepengemødrene-1.1070527

 

"For andre gang i år behandlet Stortinget seint mandag kveld pleiepengeordningen for alvorlig syke barn. Selv om stortingsflertallet med de rødgrønne partiene og KrF er enige om hva som må gjøres for å tette hullene i ordningen, endte vedtaket med tårer hos foreldre med alvorlig syke barn. For heller enn å stemme for SVs forslag til lovendring, som ville gitt disse familiene ro og trygghet, har KrF fremmet et eget forslag som forsinker saken. De siste månedene har flere av familiene med alvorlig syke barn delt sine historier, i pressen, sosiale medier og på epost til oss politikere." http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/politisk-spill-på-bekostning-av-syke-barn-1.1071362

 

 

Wag the dog, et introduksjonskurs i propaganda

"Propaganda minister Joseph Goebbels formulerte et viktig retorisk prinsipp: For at propaganda skal være effektiv og ha en mulighet til å nå frem, så må den henvende seg til de minst intelligente, de minst informerte. Gjør den det så får man også med seg alle andre."  

 

Bilderesultat for pic of wag the dog

 

Da jeg så filmen Wag the dog for første gang for ca 20 år siden, så syntes jeg filmen var ganske kjedelig, jeg visste også svært lite om hvordan propaganda ble brukt som verktøy for å manipulere den menneskelige bevissthet. I løpet av de tyve årene som har gått siden jeg så filmen sist så har jeg tilegnet meg en del kunnskap om propaganda og hvordan det brukes gjennom media for å påvirke oss, derfor tok jeg et gjensyn med filmen i går, og denne gangen så var den ikke kjedelig, tvert i mot så var det svært interessant å se hvordan en handfull skruppelløse, kyniske, samvittighetsløse mennesker som regelrett går over lik, lyver og manipulerer for å utføre en jobb, koste hva det måtte koste uansett hvem som måtte lide for det og hva konsekvensene måtte bli. 

Den amerikanske presidenten blir beskyldt for å ha begått seksuelle overgrep mot en speiderpike, og PR-konsulentene gjør alt i sin makt for for å flytte fokuset vekk fra denne saken. De bruker alle tilgjengelige midler for å flytte medias oppmerksomhet over til helt andre saker enn overgrepsbeskyldningene, alle tenkelige avledningsmanøvre taes i bruk, ingenting overlates til tilfeldighetene. Terrortrusler, patriotisme, demonisering, sanger, ja alt som kan styre folks følelser i den "riktige" retningen brukes for alt det er verdt av presidentens menn og kvinner som ikke vil la seg stoppe før jobben deres er utført. Og det verste er at selv om dette er en fiktiv film, så er virkeligheten verre. 

Da jeg så filmen første gang så ga jeg den terningkast 3, nå gir jeg den terningkast 4, men med tanke på at det er en av de yderst få filmene som gir et svært så sannferdig og lett forståelig bilde av PR-konsulenter sin bruk av propaganda, så burde den kansje fått terningkast 6.


Wag the Dog - 1998 - Dustin Hoffman, Robert De Niro:

"Mindre enn to uker før han skal gjenvelges, blir presidenten i USA (Michael Belson) beskyldt for å ha forgrepet seg mot en pikespeider - på selveste det ovale presidentkontoret. Før nyheten rekker å lekke ut til pressen, innkaller presidentens rådgivere en viss Conrad Brean (Robert DeNiro), en politisk konsulent og PR-strateg som har slike umulige redningsoppdrag som spesialfelt. Hans ekspertise og evner består i å bedra politikere, presse og - fremfor alt - det amerikanske folk. 

For å unngå et pressekorps som er sulten på skandaler og som kan umuliggjøre gjenvalget, bestemmer Brean seg for å foreta en avledningsmanøver; han vil kaste et enda større og saftigere bein til det glefsende media-kobbelet. Og hva er vel da bedre enn en krig?

Ved hjelp av den kjente Hollywood-produsenten Stanley Motss (Dustin Hoffman), og dennes trendy, kreative team av manipulative mennesker, orkestrerer Brean en fiktiv global konflikt, mot en tilfeldig valgt fiende ("Why Albania?" "Why not?"). Den ultimate hvitvaskelses-kampanjen er igang, og den har tilogmed sin egen "theme-song."

 


 

Medias svik - Etteretningstjenesten og medienes skjulte samarbeid - Les eller forbli uvitende: http://olehartattordet.blogg.no/1459729925_medias_svik__etteretn.html

 

 

Fake news - mainstream media snakker med kløyvd tunge: http://olehartattordet.blogg.no/1488845724_07032017.html

"PR blir stadig viktigere i internasjonale konflikter. Det er knapt en krig der PR-byråer ikke mobiliseres fra første minutt. PR er snart like viktig som våpenteknologi og antall soldater. Da Gulf-krigen brøt ut i 1991, etter at Saddam Hussein hadde angrepet Kuwait, var PR-folkene i aksjon fra første minutt. Særlig ble de elektroniske medier manipulert (Se min bok «Sannhetens likkiste»). Noen ganger skjedde det så skjult at man ikke merket det. Andre ganger var det grove utspill som da PR-folk engasjerte datteren til den kuwaitiske ambassadør i Washington D.C. og lot henne spille en irakisk sykepleierske som hevdet hun hadde gitt fangene giftsprøyter. NRKs Christian Borch gikk god for denne historien og for sikkerhets skyld spurte han senere general Fredrik Bull Hansen på direkten: «Har vi vunnet?»  https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/02/13/104603/pr-byraer-krigens-viktigste-vapen

I 1990 var det ei ung jente som ga et tåredryppende vitnesbyrd om hvordan irakiske soldater hadde tatt seg inn på en fødeavdeling i Kuwait, hadde ødelagt kuvøsene og latt nyfødte, premature barn dø. Hun kalte seg Nayira. Vitnemålet gjorde et enormt inntrykk og det spilte en stor følelsemessig rolle i den første Gulkrigen mot Irak. Problemet var at hele saka var en bløff. Nayira var datter av Kuwaits ambassadør til USA. Hennes vitnemål ble lagd av et PR-firma, og det hun fortalte hadde ingenting med virkeligheten å gjøre.  https://steigan.no/2014/11/19/om-fortellerkunstens-rolle-i-krig/

 

 

Mannen som løy verden i krig - https://vimeo.com/18817333

 

Becky Hudson sitt bilde.

"Banks financing the governments of warring sides are even more heavily involved than the war materials industries. They fund the entire game by lending money to the governments, further sinking nations in debt, while they use this money to kill each other off. Federal spending surges as the military is mobilized. Outlays for troops, weapons and munitions increases as conflicts escalate. Thee fraudulent and never-ending war in Iraq has already cost over 3 trillion dollars and counting, a steady flow of income for all those who are employed and benefitting from war." http://www.wakingtimes.com/2015/08/07/the-business-of-war-is-the-cause-of-war/

Network - 1976: "Amerikansk drama fra 1976 med klare satiriske undertoner. Fikk hele fire Oscar-statuetter, blant annet for beste mannlige og kvinnelige skuespiller, samt beste manus. Ankermannen på en TV-stasjon får sparken og kunngjør på direkten at han akter å begå selvmord. Dette sender seertallene til værs og gir ham et eget TV-show. Et morsomt oppgjør med TV-mediet, som oppfordrer folk til å ta stilling til hva fjernsynet egentlig betyr i dagens samfunn."


 

 

Medias påvirkningskraft, fokusering og informasjonskløft


 

MEDIA HOAXES EXPOSED! Naomi Wolf Reveals How & Why Fake News Stories Are Created & Pushed


 

Br. dokumentar. I et tilbakeblikk på oppstarten av Irak-krigen, gjennomgår Peter Taylor hvordan britene og amerikanerne fabrikerte bevis på at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. To sentrale etterretningskilder tilbakeviste at våpnene fantes, men dette endret ikke beslutningen om å gå til krig. 

 

Faking It: How the Media Manipulates the World into War


 

"Den tidligere CIA-agenten Robert Baer har sagt i et intervju i Ottawa, Canada, at han og hans gruppe agenter på nittitallet fikk millioner av dollar fra sine oppdragsgivere for å spre hat og bidra til splittelse av Jugoslavis. Baer var ledende agent for CIA i 1991?94." https://steigan.no/2015/12/28/ex-cia-agent-vi-fikk-millioner-for-a-odelegge-jugoslavia/

 

 

Economic Hitmen Cartoon



 

Forfatteren utfordrer myten om det globale, frie markedet, og avslører fremveksten av krisekapitalismen: den målbevisste, brutale sjokkbehandlingen av hele lands økonomier. Krisetilstander er blitt utnyttet og landenes økonomiske og politiske situasjon omdannet til fordel for profitører av det frie marked. Forfatteren viser at liberaliseringen av økonomien de siste tiårene ikke er resultatet av en demokratisk og fredfull utvikling. https://www.adlibris.com/no/bok/sjokkdoktrinen-9788249505647

 

 

shock doctrine - shock dogma


 

 


 

8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster

Har man selv vært utsatt for psykopater og narsissister som idealiserer og forkaster, så  klarer man fullt ut å forstå hva det dreier seg om. Har man kun lest om det og ikke opplevd det selv så vil man ikke kunne forstå det fullt ut. Men kombinerer man teoretisk kunnskap om det sammen med filmer som viser hvordan slik idealisering og forkasting fremstilles på en troverdig måte, da vil forståelsen rundt dette bli mye sterkere og man vil i større grad enn tidligere også kunne bli i stand til å ta de som har vært utsatt for slik på alvor. Her er åtte realistiske filmer som hjelper oss til å forstå hvordan mishandling foregår og hvordan ofrene opplever å bli mishandlet.

Under  filmene her har jeg lagt ut en artikkel av Claudia Moscovici oversatt av Anita Sweeney med tittelen  - Psykopatens syklus i forhold : idealisere,  degradere og kaste, som på en god måte forklarer hvordan psykopater og narsissister idealiserer og forkaster og grunnen til at de gjør det. 

 

To die for 1995:
"Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer."

 

The Last Seduction 1994:

"Bridget Gregory er høy, vakker og meget intelligent. Hun utnytter sin hjerne og kropp til det ytterste for å nå sine mål. Hun skuler seg under falsk identitet i en liten by, nord i delstaten New York. Hun har nemlig stukket fra sin mann med hele formuen han hadde bygget opp gjennom narkosmugling. Men Bridget er ikke skapt for det stille småbylivet.Hun lengter tilbake til New York City. Sammen med en lokal forsikringsagent legger hun planer om forsikringssvindel, bedrag og utpressing. Bridget utnytter forsikringsmannen gjennom sex og tomme løfter. Han kjenner nemlig ikke til alle planene..."



Body heat (Het puls) 1981:

"Amerikansk thriller om en advokat og hans elskerinne, som planlegger å ta livet av kvinnens rike ektemann. Ned Racine er en lurvete småby-advokat i Florida. Under en brennende hetebølge blir han sjekket opp av den osende sensuelle blondinen Matty Walker. En lidenskapelig kjærlighetsaffære oppstår, men de finner snart ut at det eneste som står i veien for dem er Mattys søkkrike ektemann, eiendomsmegleren Edmund. Ned og Matty legger planer for å drepe ham, men vil de klare å gjennomføre det?"


 

Deception 2008:

"Are you free tonight"? Det er et enkelt spørsmål, men svaret vil endre Jonathan McQuarrys liv for alltid. Møtet med den karismatiske Wyatt Bose og den dekadente sexklubben The List fører Jonathan inn i en kompleks mordgåte og et spill om millioner av dollar? Megastjernen Hugh Jackman (Wolverine fra X-Men) har produsert en sofistikert og sexy thriller og spiller selv hovedrollen mot Ewan McGregor (Star Wars) og supertalentet Michelle Williams (Brokeback Mountain)."


 

Great expectations (Store forventninger) 1998:

"Den 8-årige kreative - men fattige - Finn Bell bor hos søsteren og "onkelen" sin i florida hvor de lever av å selge de vakre akvarellene som Finn maler. Barndommens tilllit får sitt første knekk da en rømt fange tvinger Finn til å hjelpe seg. Ikke før han har kommet seg over forskrekkelsen blir han buden på visitt til den rike fru Dinsmoore. Der forelsker Finn seg i 11 årige Estella. Men da Estella en dag reiser ut i verden uten engang å si adjø, ramler verden sammen rundt ham. Alle de store planene blir skrinlagt, men flere år senere mottar han overraskende en stor sum penger fra en anonym velgjører. Finn drar til New York og oppnår endelig den kunstnerkarrieren han en gang drømte om. Men en dag møter han atter sitt livs kjærlighet."


 

Man in the iron mask (Mannen med jernmasken) 1998:

"Det er flere år siden musketerene Aramis, Athos, Porthos og d'Artagnan kjempet side om side, som de modigste og beste i kongens garde og med en lidenskap og trofasthet som er legendarisk.

Athos (John Malkovich) lever nå et enkelt liv sammen med sin sønn Raoul (Peter Sarsgaard). Porthos (Gérard Depardieu) har beholdt sin livsglede, men savner fortidens kamper. Aramis (Jeremy Irons) fulgte sin tro og ble prest. Det er bare d'Artagnan som fortsatt tjener kongen. Han er kaptein for musketerene. 

Året er 1660 og Frankrike sulter. Louis XIII er død og etterfulgt av sin arrogante og onde sønn Louis XIV (Leonardo DiCaprio). D'Artagnans lojalitet ovenfor Kong Louis XIV blir testet, da kongen legger sine øyne på vakre Christine (Judith Godrèche). Hun er forlovet med Raoul, sønnen til d'Artagnans gode venn Athos. Raoul er med i Kongens Garde og Louis sender ham avgårde i krig slik at han får Christine for seg selv. 

Det blir opprør i Frankrike og de tidligere musketerene slår seg sammen igjen for å redde nasjonen. Av alle oppdrag de har hatt i sin tid som musketerer er dette det aller farligste: de vil frigjøre en fange i jernmaske og avsløre hans identitet. Kun gjennom denne handlingen kan de oppfylle sitt ønske - å atter en gang tjene en ærefull og rettferdig konge. De gjør det for seg selv, for hverandre og for kongedømmet. En for alle, alle for en. 

Da Bastillen ble stormet i 1789 ble det oppdaget en mystisk fange: Nr. 64389000: Mannen med jernmasken. Fangens identitet har i alle år vært et mysterium og det er i årenes løp fremsatt mange teorier om hvem mannen med jernmasken var. Denne filmen er basert på Alexander Dumas' roman fra 1850 "The Man in the Iron Mask" som er del av en triologi om de tre musketerer. Han lanserte en teori om at fangen var Kong Louis' tvillingbror, som ble bortført for å unngå en arvekrangel. Denne teorien er antatt å være lite sannsynlig. Sannheten, derimot, får vi nok aldri. Det eneste man vet om denne fangen er at han ble satt i fengsel i 1669 og døde i 1703."

 

 

Pretty persuasion 2005:

"Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans."



 

Wicked as they come (Hunedderkoppen) 1956:

"Filmen handler om en fabrikkpike som hele livet lider etter en tragisk hendelse, da hun i begynnelsen av tenårene ble mishandlet av en gjeng rampegutter. Frykten for fysisk kontakt  med menn og trangen til å hevne seg på alle menn ligger til grunn for hennes hensynsløse beslutning om å utnytte menn for å oppnå den luksus og trygghet hun ønsker seg.

Helt fra hun bløffer sitt første offer , en eldre leder for en skjønnhetskonkurranse som han "fikser" til hennes fordel, baner hun seg fram mot målet med sitt med kaldblodig ukuelighet. Hun ødelegger livet til en fremgangsrik fotograf, bringer sjefen for et reklamebyrå til randen av skilsmisse og vanære, og forårsaker uaktsomt døden til den rike forretningsmannen hun gifter seg med. Bare en mann (spilt av Phil Carey) beveger hennes følelser og står ved hennes side da tragedien til slutt innhenter henne."

Filmen kan sees I sin helhet her



Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film - http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

Psykopater i fire skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i tre av dem - http://olehartattordet.blogg.no/1512918696_psykopater_i_fire_skrekkfilmer_der_psykopatene_fr_som_fortjent_i_tre_av_dem.html

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist - http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html
 

"Under manipulasjons-fasen, konstruerer psykopaten en «psykopatisk fiction.» De smører på sjarmen for å hekte sine ofre følelsesmessig og få deres tillit. De presenterer seg som godhjertede individer. Selvsagt, og for å klare det tyr psykopater til vanvittige løgner, siden de i virkeligheten er det stikk motsatte. 

I romantiske forhold spesielt, fremstiller de seg selv ikke bare som kompatibel med deg, men også som en sjelefrende. Som et tilsynelatende kompliment til deg, presentere de også seg selv som ditt speilbilde. De hevder å dele dine interesser og følelser. Denne psykologiske bindingen fester seg på og utnytter din indre personlighet, gir et løfte om større dybde og muligens intimitet, og tilbyr et forhold som er spesielt og unik og evigvarende.

Fordi psykopater er gode manipulatorer og overbevisende løgnere, har vi sett at mange av deres ofre ikke enser faresignaler. Under de tidlige fasene av et romantisk forhold, vil folk generelt ha en tendens til å bli altfor blendet av eufori og forelskelse til å fokusere på og legge merke til røde flagg. I denne innledende fasen, viser psykopater seg frem med sin beste atferd. Generelt sett går de lei altfor lett til å være i stand til å opprettholde masken av tilregnelighet konsekvent veldig lenge. 

Bryllupsreise-fasen av forholdet varer vanligvis inntil psykopaten intuitivt føler at han/hun har deg på kroken eller inntil han/hun er blitt lei av forholdet og flytter til andre mål. Han/hun viser sitt sanne jeg, når han/hun ikke har noen grunn til å late som lenger. Når psykopater har tømt et offer for all verdi, det vil si når offeret ikke lenger er nyttig, forlater de offeret og går videre til noen andre.

Dette reiser spørsmålet om hvorfor en psykopat idealiserer sine ofre i begynnelsen. Hvorfor investerer psykopater så mye krefter, tid og energi på å gi en illusjon av intimitet og mening i et forhold, gitt at de egentlig aldri knytter seg ordentlig til andre mennesker i første omgang? Et opplagt svar vil være at de gjør det for moro skyld og utfordringen. De nyter både å jakte og drepe, forførelse og svik. 

Det ekstra krydderet er å skape illusjonen av at de er noe de ikke er. De liker også å observere hvordan de lurer andre til å tro denne illusjonen de har skapt. Dessuten, når en psykopat uttrykker beundring, smiger eller viser entusiasme for noen, er det alltid fordi han ønsker noe fra denne personen. 
 

Deres tap av interesse vises som en degradering. Fra å være sentrum i psykopatens liv, blir man plutselig bare et hinder for deres neste jaktstart. Siden psykopater er intuitivt dyktige på «dosering», gir de deg akkurat nok validering og oppmerksomhet til å holde deg på kroken, slik at du ikke umiddelbart merker degraderingen. Det er som om psykopaten intuitivt vet når han skal være sjarmerende igjen (for ikke å miste deg) og når du skal presse dine grenser, lenger og dypere. 

Din degradering skjer gradvis, jevnt og trutt. En dag legger du endelig merke til det, og lurer på hvordan du har tillatt deg selv å synke så dypt. Av og til kaster han/hun deg et bein og tar deg med ut, planlegger en romantisk kveld, sier snille og kjærlige ting for å avlede deg til å avfeie din sunne intuisjon på at du blir mishandlet. 

Hvis psykopaten tillater seg å behandle deg verre og verre er det ikke bare fordi du er mye mindre spennende i hans/hennes øyne. Det er også fordi han/hun har programmert deg til å tenke mindre godt om deg selv, og akseptere hans/hennes tvilsomme oppførsel. Fordi du ønsker å holde på fantasien om det ideelle forholdet han/hun dyrket, går du inn i fornektelse. Du aksepterer hans/hennes usannsynlige unnskyldninger. 

Psykopater projiserer ofte sine egne feil på andre. Hvis de forteller deg at de ble forført, var det mest sannsynlig det motsatte. Hvis de forteller deg at deres tidligere kjærester mishandlet dem, var utro mot dem, gikk lei av dem, forlot dem, hør godt etter for det er nok det de selv gjorde mot disse kvinnene. Deres løgner tjener en dobbel funksjon. De bidrar til å etablere troverdighet hos deg, så vel som å gi dem den ekstra spenningen ved å lure deg enda en gang.

Så hvorfor ble du kastet, lurer du kanskje på? Du ble degradert og kastet fordi du aldri ble virkelig verdsatt for den du er. Som vi har sett er relasjoner med psykopater midlertidige avtaler, eller rettere sagt svindel. Analogt, for dem representere andre mennesker objekter for avledning og kontroll. Den mest flatterende og trivelig fasen av deres kontroll, den eneste som føles euforisk og magisk, er forførelsen- / idealiserings fasen. 

Det er når de bøtter på sjarmen og gjør alt de kan for å overbevise deg om at du er den eneste for dem, og at de er perfekt for deg. Det er veldig lett å forveksle denne fasen for ekte kjærlighet eller lidenskap. Men det som uunngåelig følger i intime forhold med en psykopat er verken behagelig eller flatterende. 

Når de blir lei av deg fordi spenningen med den første erobringen har forsvunnet, opprettholder de kontrollen over deg gjennom bedrag, isolasjon, misbruk, gaslighting og ved å undergrave din selvtillit.

Det viser seg at han/hun har helt glemt de kvaliteter han/hun en gang så i deg. Hvis og når han/hun snakker om deg til andre, er det som om han skammer seg over deg. Det er ikke bare fordi han mistet interessen for deg. Det er også det instinktive og strategiske trekket til et rovdyr. 

Hvis og når han/hun gjør noe fint, er det alltid for å oppnå noe: et middel som helliger hans mål eller for å styrke hans/hennes falske gode ansikt utad. Dr. Jekyll er i virkeligheten alltid Mr. Hyde på innsiden. Og selv om du kan være i stand til kjærlighet, er du ikke forelsket i den virkelige ham/henne, men bedrageren, løgneren, manipulatoren, spilleren, den hule, hjerteløse mannen/kvinnen han/hun er, men som den sjarmerende illusjon han/hun skapte og som du først trodde, som blir stadig mer usannsynlig å tro over tid. 

Fra begynnelse til slutt, er det eneste dette falske forholdet kan tilby deg, en giftig kombinasjon av falsk kjærlighet og reell mishandling. Han/hun lager den psykopatiske bindingen gjennom bedrag og manipulasjon. Du opprettholder den gjennom selvoppofrelse og fornektelse.

Etter idealiseringsfasen er over, er det ingen måte å behage en psykopat. Du taper, han vinner. Men husk at hans/hennes kritikk er enda mindre sann enn hans/hennes opprinnelige overdrevet smiger. Når alt er sagt og gjort, er den eneste sannhet igjen, at hele forholdet var et rent bedrag.

Prosessen med den psykopatiske bindingen er programmatisk. Den er utrolig elegant og enkel gitt kompleksiteten av menneskelig atferd. Idealisere, degradere og kaste. Hvert trinn er fornuftig når du tar tak i den psykologiske profilen til en psykopat, et (u) menneske som lever for gleden av å kontrollere og skade andre.

For deg, er denne prosessen ulidelig personlig. Det kan ha kostet deg din tid, ditt hjerte, dine venner, din familie, din selvfølelse eller din økonomi. Du kan ha satset alt du hadde og gitt alt du kunne for dette forholdet. Det kan ha blitt hele livet ditt. For psykopaten, er imidlertid hele prosessen ikke helt personlig. Han/hun kunne ha gjort det samme med omtrent alle som tillot ham inn i deres intime liv. Han/hun vil gjøre det igjen og igjen med alle han/hun forfører. 

Det handler ikke om deg. Det handler ikke om den andre kvinnen/mannen eller kvinnene/mennene som ble satt opp mot deg for å konkurrere om ham/henne og validere hans/hennes ego, for å gi ham/henne nytelse, for å møte hans/hennes ustadige behov. Han/hun var ikke sammen med dem fordi de er bedre enn deg. Han/hun var sammen med dem av samme grunn som han/hun var sammen med deg. 

For å bruke dem, kanskje for ulike formål enn han/hun brukte deg, men med den samme ødeleggende effekten. Han/hun vil alltid behandle andre på en lignende måte som han behandlet deg. Idealisere, degradere og kaste. Skyll og gjenta. Denne prosessen, dette forholdet var, er og vil alltid bare handle om psykopaten, så lenge du bor hos eller er sammen med ham/henne."

Hele artikkelen finner du her: http://frilanser.tjenester.org/2014/07/05/psykopatens-syklus-i-forhold-idealisere-degradere-og-kaste/

Psykopater i fem skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i fire av dem.

I veldig mange skrekkfilmer så vil morderen(e)/voldsmannen/kvinnen på et eller annet vis slippe unna slik at man får en eller flere oppfølgere så filmselskapene kan tjene enda flere kroner på å koke suppe på en spiker. Men det finnes noen skrekkfilmer der morderen(e) ikke slipper unna og får som fortjent. I skrekkfilmer så kan man også finne realistiske og overbevisende tolkninger av psykopater, her finner du fire slike filmer.

Wolf Creek 2005:
I Wolf Creek er det ikke noe lykkelig slutt. Jeg trodde det ene offeret ville klare å komme seg unna den psykopatiske massmorderen, det gjør hun dessverre ikke. Filmen bygger seg opp så man tror at hun vil klare det, men det går allikevel rett til helvete. Morderen er sjarmerende og man tror han er hyggelig å behjelpelig, helt til han ikke lenger behøver å bære masken sin, legger den fra seg og viser sitt sanne jeg. Filmen er neglebitende spennende og skuespilleren er overbevisende i rollene sine. Det er også lagd en oppfølger av den som jeg ikke har sett.

Handling: "Tre venner i 20-årene drar på tur for å utforske den Australske ødemarken. Etter flere dagers kjøring er de endelig framme i Wolf Creek Nasjonalpark hvor de slår leir. Stedet er fantastisk og de har flere opplevelsesrike utflukter. Når dagen for avreise kommer, vil ikke bilen starte. Ut av intet kommer en vennlig lokal fyr som tilbyr hjelp. Det trioen ikke vet er at de står ansikt til ansikt med en av historiens farligste menn, og dette er bare begynnelsen på det som skal bli deres livs verste mareritt 

Filmen er fritt basert på virkelige hendelser som knytter seg til Wolf Creek-morderen, Ivan Robert Milat, som i en årrekke gjorde den australske ødemarken til et usikkert utfluktsmål for eventyrlystne, intetanende ryggsekkturister. Milat ble identifisert og pågrepet i 1992, og ble idømt fengsel på livstid for overlagt drap på syv personer. Det var to britiske turister, som i siste time hadde unnsluppet Milats tortur, som anga ham."

8S13W69FQhs

 

 

 

People under the stairs 1991

People under the stairs balanser på kniveggen der den lett kunne ha falt ned å blitt en typisk C-film, men med Craven i registolen og gode og overbevisende skuespillere, så blir dette en spennende og engasjerende film som du ikke vil gå glipp av. Det mest interessante elementet for meg i filmen er å se hvordan de to psykopatene, McGill og Robie, overhodet ikke bryr seg om andre sine lidelser, men nyter å plage sine ofre, akkurat som psykopaten i Wolf Creek gjør. I denne filmen er det en lykkelig slutt og sadistene får som fortjent.

Handling: People under the stairs: "Wes Craven (Regissøren av A Nightmare on Elmstreet) inviterer deg inn i det mest  skremmende huset i gaten i denne utrolige skrekkfilmen. Fanget i et mystisk hus som er eid av et underlig par (Everett McGill og Wendie Robie), blir en liten gutt (Brandom Adams) dratt med i et uhyggelig mareritt. Han får raskt oppleve den samme karakteren hos husets sinnsyke eiere. Gutten møter sadistiske sikkerhetssystemer når han forsøker å befri en underlig og misbrukt ung jente (A. J. Langer) og oppdager til slutt hemmeligheten om skapningene som lever dypt inne i huset."


 

The Loved Ones 2009

Handling: "Etter en bilulykke overlever Brent ulykken mens faren dør. I tiden etter sliter Brent med psyken og tilværelsen. Et lite lyspunkt i livet er kjæresten hans Holly, men en annen skolejente med navn Lola er svært sjalu på Brent og hans kjæreste. En dag blir han plutselig kakket i bakhodet og når han våkner er han bundet fast til en stol hjemme hos Lola! Den svært så eiesyke og sjalue Lola, også kalt ?Princess? av sin nærmest like galne far, har tatt Brent til fange og starter sin egen form for hevntortur på ham. Her er kroppstortur med kniv, hammer og spiker, drillborr og det som verre er. Lola og faren hennes er nemlig ikke riktig nagla, og det skal vise seg at de også har torturert og skamfært en haug med andre gutter, alt for å finne den rette drømmeprinsen til Lola the Princess! Handlingen er uforutsigbar og man er aldri sikker på hvor det bærer hen, noe som er med på å øke spenningen betraktelig."

Har man ikke kunnskap om hvordan psykopater oppfører seg, så kan filmens to psykopater virke overdrevne og banale, men har man kunnskap om hvordan slike individer tenker og føler, eller mer korrekt ikke føler, så vil man forstå at deres sadistiske utfoldelser overfor andre ikke bare er mulig men også sannsynlig. Deres totale mangel på empati når de utfører tortur mot sine ofre, ja det at de til tider også morer seg når de mishandler, det er for dem normalt. 

The Loved Ones er ekstremt voldelig, så tåler du ikke blod og vold, så anbefaler jeg deg å holde deg langt unna denne filmen.

Skuespillerne gjør en fenomenal god jobb, slik at det er umulig å ikke bli revet med, og regissøren har også utført et godt handtverk. Jeg var flere ganger på vei til å slå av filmen fordi jeg trodde det ville bli en bedriten slutt, men slutten er bra, og jeg skal ikke røpe hva som skjer, det må du selv finne ut av. Det som også er litt morsomt er at hvis man hadde blandet sammen Wolf Creek og People under the stairs, så ville The Loved Ones blitt resultatet. Du kan jo ta en titt på de to filmene først og se om du er enig med meg.  


 

Get out 2017

Handling: "Det hele starter med at Chris (Daniel Kaluuya) blir med sin hvite kjæreste Rose (Allison Williams) til familiens landlige gods. At ikke alt er helt som det skal i familien, aner man kjapt. Godsets afroamerikanske tjenerskap vandrer rundt som bisarre zombier. Familiens venner er en gjeng snålinger som kun vil snakke med Chris om hans rases fortreffeligheter. 

Men er det bare fordi Chris føler at han ikke hører hjemme her, eller er det fordi det er noe mystisk som foregår under den perfekte overflaten? Er Chris bare paranoid?

Regissøren leker med stereotypier ? både om hvite overklassemennesker i Trump-klassen og afroamerikanere ? og ikke minst om dine forventninger til hva som skal skje. Peel fremstiller begge sidene i rasismedebatten med ironisk snert som får deg som publikum til å tenke i tillegg til å bli skremt.et out er overraskende, og i likhet med den stakkars hovedpersonen har du ingen aning om hva som egentlig foregår under den perfekte overflaten. Hvem kan Chris egentlig stole på?"  https://www.aftenposten.no/kultur/i/zonz9/Get-Out-Hypnotiserende-gross

Som anmelderen av filmen sier så er det elementer av filmene The Stepford Wives (1975) og Gjett hvem som kommer til middag (1967). Tar man også med filmen The Skeleton Key (2005) og mikser de tre filmene sammen, så kunne Get out ha blitt sluttresultatet. Igjen så har vi med en film der fabelaktig regi og superdyktige skuespillere har vært involvert, noe som gjør at vi får et slutt produkt som kan anbefales på det sterkeste. Og det er ikke bare en psykopat vi har og gjøre med i denne filmen, men flere, som alle fremstilles overbevisende, og jeg skal ikke avsløre hvem som er hva, det må du finne ut selv.

 
 
 
 

Quarries 2016


For å komme seg vekk fra sin voldelige kjæreste, blir Kat med på en villmarks ekspedisjon sammen med en gruppe andre kvinner, som alle strever med sine ting i livet. Det som var ment å bli en mulighet for personlig innsikt og oppdagelser blir raskt en kamp for å overleve, en kamp som tvinger dem alle til å finne fram styrken i seg selv som de ikke var klar over at de hadde. Når de skamløst blir jaget av en gjeng med psykopatiske mordere, så blir de sterke raskt skilt fra de svake.

I de fleste skrekkfilmer så blir de som er utpekt som ofre raskt eliminert, og skulle de klare å uskadeliggjøre en av angriperne  og han/hun går i bakken, så forsikrer ikke den som har klart å slå tilbake seg om at angriperen er virkelig uskadeliggjort (død), men lar vedkommende ligge slik at angriperen noen minutter seinere eller helt mot slutten av filmen kommer tilbake å dreper flere, eller så får man en åpen slutt slik at man kan spille inn en eller flere oppfølgere. I Quarries er det ikke slik, der slår ofrene hardt og brutalt tilbake og når overgriperen går i bakken, så fortsetter de å slå, sparke, stikke eller skyte til de er sikre på at vedkommende er død. Hadde alle ofre slått tilbake som denne gjengen med damer, ja da ville nok overgriperen(e) tenkt seg om både en og to ganger før han/hun hadde forsøkt seg.



 

 

Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film - http://olehartattordet.blogg.no/1509446989_lr__forst_psykopati_og_narsissisme_gjennom_film.html

 

8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster - http://olehartattordet.blogg.no/1512929755_8_filmer_som_viser_hvordan_psykopatennarsissisten_idealiserer_og_forkaster.html

 

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist - http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html
 

Landsforæderen Quisling og landsforræderne inne på Stortinget i dag.

 

Hvis noen raner en bank, en butikk eller begår kriminelle handlinger som media blåser opp, da vil man straffeforfølge de mistenkte, men hvis ikke forbrytelsene blir nevnt og blåst opp av mainstream media, så kan de skyldige utøve sine kriminelle handlinger i fred og ro uten at det får konsekvenser. For det er faktisk slik at det man ikke vet, det kan man heller ikke gjøre noe med, men det betyr ikke at det man ikke vet det har man ikke vondt av, tvert i mot, vet man at noe er galt, så kan man få rettet det opp, har man derimot ikke kunnskap om det gale, da vil det ikke det gale bli bra av seg selv men vokse seg større, slik at det til slutt ikke er mulig å gjøre noe med det.

Det vi i dag ser er et forbrytersk samarbeide mellom media og de blå brune inne på tinget, og grunnen til at jeg kaller de for blå brune er at de er kontrollert av en totalitær storfinans, de er deres nikkedukker.

Makt og forakt, politikk og holdninger til politikere - https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167890509748.1073742099.1563436195&type=3&pnref=story (bruk google chrome nettleser)

 

I sin tid så bisto Quisling nazistene og han ble dømt som som landsforræder og måtte bøte med livet. I dag så har vi akkurat den samme problematikken gående, men fordi femtekolonistene ikke masjerer rundt i hirde uniformer og roper heil Hitler, men har en korrekt kles kodeks, og er mestere i tåkeprat og ro ro til fiskeskjære retorikk, og fordi folk er mer interessert i å bli distrahert og underholdt enn å tenke på hva slags tilstand nasjonen vår vil være i når neste generasjon skal overta, så forstår dessverre ikke mannen og kvinnen i gata at de blir ranet på høylys dag.

Da vi ga de blå brune ansvaret til å forvalte landet vårt og verdiene våre så trodde muligens en del av oss at det var en god ide, at dette var "brannmenn og kvinner" med høy kompetanse til å slukke og forebygge. Dessverre så viser det seg at de som har kontroll over "brannstasjonen" er noe helt annet enn det de gir seg ut for å være, for deres agenda har ingenting med slukningsarbeide å gjøre, det blir bare tydeligere og tydeligere at de er brannstiftere som elsker å leke med fyrstikker og bensin.

 

"Regionreformen er et ytterligere bevis på at Norge ikke er det demokratiske fyrtårn vi liker å tro landet er. Her er hastverkselementet spesielt fremtredende og den gjennomføres uten ordentlig utredning og sedvanlig høringsrunde. Med rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse halter den i vei mot geografiske misfostre knapt noen ønsker seg. Er det ikke da på tide å riste av seg skjebnetro og tåle å bli kalt gammeldags? Reverseringer er mye bedre for land og folk enn å bli offer for reformfatalismen." http://nordnorskdebatt.no/article/reformfatalismen

 

Media, propaganda og språkets påvirkning - https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3 (bruk google chrome nettleser)

 

"Hva slags samfunn er det milliardærene ønsker seg ?
Det vi iallefall kan være sikre på, er at milliardærene ønsker seg et samfunn der de får bestemme mer og vanlige folk mindre. Et samfunn der de rike frivillig får bestemme hvor mye de vil betale i skatt, og folk står med lua i handa og takker pent for det de får. Der rammebetingelsene ligger fast uavhengig av valg, og folk bærer de superrike på gullstol gjennom gatene for å feire deres innsats for å ha skapt arbeidsplasser.

Kort fortalt er det et samfunn der slavene kjenner sin plass, slik de gjorde det i det gamle Grekenland.
De rikes revolusjon har ennå ikke kommet til Norge. Men overlater vi rattet til de superrike, kan vi våkne opp i den samme grøften som store deler av verden havnet i da finanskrisen slo inn over oss.
Vi er nødt til å sette ned foten overfor milliardærene.
Kansje fører det til at noen av dem flytter. Men alternativet er verre.
Alternativet er at alle vi andre må flytte i stedet."

Fra boken "De superrike, sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer" Av Mímir Kristjànsson 2011

 

De superrike, det er synd på dem. Kan vi hjelpe dem ? - https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10204488846892207.1073742196.1563436195&type=3 (bruk google chrome nettleser)

 

symboler og virkelighet av førskole lektor Aase Brenne

Symboler og virkelighet

"Bertram Dybwad Brochmann går dybdepsykologisk til verks og viser hvilke skapende krefter det er som virker i oss når vi skaper og opprettholder kongehus, keiser, stat og kapitalisme. Menneskene lengter etter å tilhøre et større fellesskap og skaper først symbolene for fellesskapet før de kan realisere det i praktisk liv.

Brochmann fant et rikholdig materiale i det gamle testamentet, liksom også i det norske folks historie og samtid. Pengene ble skapt som symboler for matrielle goder. Gjennom symbolskapelsen og symboldyrkelsen, utvikler menneskene langsomt en sosial bevisthet. Men har så menneskene lært å skjelne mellom symboler og virkelighet på det kollektive plan, og er det så nødvendig da ? Hva skjer når man ikke lærer å skjelne her ?

Vi ofrer alt, til og med livet for symbolenes skyld. Det er ikke vanskelig å se dette i dagens verden. For å bevare pengeprofitten (symbolprofitten), driver vi rovdrift på naturgodene, forgifter og forsøpler hele jorden og ødelegger den materielle rikdommen pengene skulle symbolisere. Statssystemet og pengesystemet er blitt goder og verdier i seg selv, som vi skal ofre alt annet for. Da tror vi at vi er sosiale, fornuftige og rasjonelle.

Men virkeligheten -- vi selv som mennesker og medmennesker, naturressursene vi skulle leve av, våre lengsler etter det gode liv og det gode samfunn, alt gis på båten for å bevare symboldyrkelsen. Det er konsekvensen av manglende innsikt. Menneskene kan bare handle utifra det bevisthetsnivået de står på."

Førskole lektor Aase Brenne

Byggingen av utenlandskabler vil gjøre direktørene i strømselskapene søkkrike på bekostning av oss

Enda mere ubehagelige nyheter om byggingen av utenlandskabler til EU som forteller ganske mye om inkompetansen til våre "kjære" folkevalgte som sannsynligvis kommer til å la dette bli gjennomført. At alle politikerene i denne saken er like naive, det tviler jeg på, noen av dem vet nok hva konsekvensene av en slik utbygging vil bli, noe som gjør dem til femtekolonister i strømselskapenes tjeneste.

Skrevet av Odd Handegård 23. november i år:

"NOEN FAKTA OM KRAFTEKSPORT, KABLER OG KABELKAPASITET

En av de merkeligste erfaringene jeg har gjort i debatten om norsk energipolitikk (ekskl. olje), er den utbredte forestillingen om at norsk fornybar energi er en utømmelig ressurs - ei slags Sareptas krukke, som aldri blir tom. Noen enkle, grunnleggende fakta om magasinkapasitet, årlig kraftproduksjon, kabelutbygging og kabelkapasitet gir den sanne virkelighetsbeskrivelsen ? som jeg tar med her etter oppfordring fra Per Inge Østmoen i går.

MAGASINKAPASITET OG KRAFTPRODUKSJON

Når de norske kraftmagasinene er fulle, rommer de vel 80 TWh. Den årlige kraftproduksjonen varierer fra år til år, men kan nå se ut til å ha stabilisert seg på godt over 140 TWh. Av dette bruker norske husstander tredjeparten, resten går til industri, offentlige bygninger, eksport etc.

EKSPORT OG IMPORT

Også tallene for og eksport og import varierer fra år til år. Eksporten har variert fra 0 til 25 TWh, med et årlig gjennomsnitt på vel 5 TWh de siste 20 årene, og med et maksimum for «nettoeksport» på ca. 20 TWh (eksport minus import). Statnett har en nøyaktig statistikk for disse tallene, se: http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nokkeltall-1974-2012/
Man kan se bort fra at tabellen opererer med underskudd enkelte år. De skyldes for det meste forvaltningsmessige disposisjoner: Kraftselskapene har enkelte år vært nødt til å importere litt kjernekraft fra Sverige, for å kompensere for en litt fot stor eksport de siste par årene før underskuddsåret.

EKSPORTKABLER OG EKSPORTKAPASITET

Det finnes mange eldre, mindre mellomlandskabler mellom Norge og Sverige, Finland og Russland, men det var først med kablene til Nederland (i 2008) og Skagerrak 4 i 2015 (som fordoblet kapasiteten til Danmark) at utviklingen skjøt fart. Det er ikke lett å si hvor stor eksport-/importkapasiteten til EU og Russland er- de offisielle tallene virker litt kryptiske. Men jeg har faktisk selv gjort realistiske utregninger, og her er resultatet:

Jeg har med jevne mellomrom fulgt med på Statnetts statistikker, og har ofte sett at eksportkablene i uker med fulle magasin har eksportert nesten 1 TWh. Ettersom det er 52 uker i året, skulle den teoretiske eksportkapasiteten på dagens kabler være ca. 47 TWh. Trekker vi fra for vedlikehold og tekniske problemer kan vi gjette på at den reelle eksport-/importkapasiteten er ca. 40 TWh, altså vesentlig mer enn vårt overskudd i overskuelig framtid. Norge trenger altså ikke flere kabler for å eksportere vårt overskudd på fornybar energi.

Kraftbransjen har nå fått konsesjon på ytterligere to kabler (til Tyskland og England), og vil snart få konsesjon på en tredje (til England), og det planlegges ytterligere prosjekter. De tre neste vil hver få en kapasitet på 12-14 TWh, altså til sammen minst 35 TWh som sammen med de 40 TWh i eksisterende kabler gir en eksport-/importkapasitet på minst 75 TWh, altså minst halvparten av Norges produksjon av fornybar energi.

NORGES MULIGHETER FOR NY, FORNYBAR ENERGI

Avtalen med Sverige (de «grønne» sertifikatene) dreier seg om 13 TWh (bare 3 TWh blir produsert), men regjeringen fantaserer likevel om at målet bør være 30 TWh vindkraft om vi bygger mellom 6000 og 9000 vindmøller langs kysten. Dolkraft betyr ingen verdens ting, og vil trolig heller ikke gjøre det i framtida i Norge. Etter mitt syn er den mest realistiske måten å skaffe ny energi på, gjennom energiøkonomisering, men det er en langsom prosess.

KONKLUSJON

Det er ingen overdrivelse å hevde at vår energipolitikk er ren galemattis dersom:

? Vi skal eksportere 50-60 TWh av vår fornybare energi
? Elektrifisere sokkelen
? Elektrifisere hele bilparken og de fleste bilferjer
? Bygge flere gigantiske datastentra
? Og i tillegg ha litt igjen til normalt arbeidsliv

Nøkkeltall 1974-2012 - Kraftsystemet - Statnett

statnett.no "

 

Men selvsagt gir økte strømpriser grunnlag for økte direktørlønninger - http://www.adressa.no/meninger/2017/08/01/Men-selvsagt-gir-økte-strømpriser-grunnlag-for-økte-direktørlønninger-15095363.ece

 

Hvordan du, jeg og politikerne blir rundlurt av kraftselskapene. Hva vet du om de nye utenlandskablene som bygges ? - http://olehartattordet.blogg.no/1496603447_hvorden_du_jeg_og_politikerne_blir_rundlurt_av_kraftselskapene_hva_vet_du_om_de_nye_utenlandskablene_som_bygges_.html

 

Høyre og Frp`s moralsyn er på samme nivå som hos individer som ikke har en utviklet frontallapp

Mislykkes man i livet er det fordi man ikke gjør en god nok innsats. Man tar seg ikke godt nok sammen mener de blå blå partiene. Etter som markedet belønner alle som anstrenger seg nok, og fordi markedet ikke kan ta feil, så må den som aldri blir belønnet av markedet ha dårlig selvdisiplin. Dermed har de som ikke blir belønnet ikke strukket seg langt nok, og ergo så har de dårlig moral.

Alle kan dra seg opp etter håret, om de bare går inn for det. Fattige mennesker kan slutte å være fattige og de som er sjuke kan velge å ikke å være det, det handler bare om å ville det nok, det er med andre ord kun et spørsmål om motivasjon. Og konklusjonen blir jo da at de som er rike og velykket det er også de som har en god moral. Men ordet moral er jo ikke noe annet enn et tomt uttrykk til det blir fylt opp med noe og får innhold. Og hva man oppfatter som god og dårlig moral vil jo avhenge av hva slags verdier man har.

 

En moral som er temmelig motsatt av de blå blå sin moral og som inviterer til empati og medmenneskelighet, formulerte Olof Palme slik da han levde:

"Vårt samfunnssyn vil ha <<frihet>> for mennesket. Men ikke frihet på kapitalismens vilkår, ikke frihet i følge markedets lover. Det finnes visse oppgaver som markedet skjøtter bra. Det finnes områder der markedets beslutninger fører til bedre beslutninger og bedre resultater enn administrativt og politisk vedtatte beslutninger. Og vi er ikke fremmede for å diskutere hvor grensene for markedet bør gå. Men av dette følger også det prinsippet om at markedet til sist må underordnes mennesket. Markedet har sin moral og sin målestokk.

Nykapitalistene hevder at denne moralen skal tillempes over hele samfunnslivets brede felt. Vi bestrider at dette er klokt. Vi hevder at dette kan føre til sosiale katastrofer. Vi kan ikke til syvende og sist redusere, krympe menneskers liv til et spørsmål om tilbud og etterspørsel. På de dypeste sosiale og menneskelige verdiene kan man ikke sette en markedspris. I stedet må vi med utgangspunkt i våre ideer, vår moral, strekke oss etter å frigjøre disse menneskelige verdiene. Befri mennesket fra det som undertrykker i form av utrygghet, nød og ulikhet. Vi må skape et materielt grunnlag for denne befrielsen, men også arbeide for å gi tilværelsen et dypere innhold."

 

 

Alle mennesker som søker makt og stort ansvar MÅ ta en psykopat test - http://olehartattordet.blogg.no/1497994326_alle_mennesker_som_sker_makt_og_stort_ansvar_m_ta_en_psykopat_test.html

Vil du bekjempe klimaendringene? Du kutter karbonavtrykket aller mest ved å få færre barn.

 

"Vil du bekjempe klimaendringene? Du kutter karbonavtrykket aller mest ved å få færre barn. Det nest beste du kan gjøre er å selge bilen."

Fra en artikkel i Aftenposten Innsikt nr 9/2017 oversatt fra denne artikkelen her i The Guardian - https://www.theguardian.com/environment/2017/jul/12/want-to-fight-climate-change-have-fewer-children

Når skylden skyves over på forbrukerne og ikke produsentene da burde det begynne å ringe ei alarmklokke, for hadde man virkelig vært interessert i å legge ansvaret der det hører hjemme så hadde man sendt regninga til de som forpester og forgifter denne planeten med produktene sine, dvs produsentene. Hvis jeg tar driter på stuegulvet ditt er det da jeg eller du som skal fjerne dritten og lukta ?

Mennesker som skriver slike artikler som dette, må jo enten være dumme som brød eller i lomma på produsentene til de livsfarlige produktene som sakte men sikkert kveler livet på denne planeten. Hvis vi, du og jeg, skal betale for at andre driter i vårt rede, så vil det ikke bli mindre forurensning, men mer penger i lomma på de som produserer varene som forurenser.

Tror du massemillionærer og massemilliardærer kommer til å kutte ned på forbruket sitt ? Nei, de kommer til fortsette som før når de ser at vi betaler for deres synder og de kommer til å fortsette med å produsere giftige produkter. 

De gir oss skyldfølelse for deres synder, det er samme metode som narsissister og psykopater bruker når de mishandler noen psykisk for at den de mishandler ikke skal forstå at de blir mishandlet. Med andre ord de driter på stuegulvet ditt, og får deg til å tro at det var din skyld, så du må ordne opp. Hvis du ikke overholder vikeplikten og krasjer inn i en bil, er det da du eller den andre sjåføren som skal ta regninga ?
 

Skal man få et helhetlig bilde så må alle puslespill bitene være med, og det er det jo ikke her, men allikevel presenteres det som et helt bilde. Her er flere av bitene slik at man skal kunne forstå bedre at dette ikke bare er sort hvitt.

 

KJEMI INDUSTRIEN: "Kynisme og kortsiktig økonomiske interesser tillater å styre forskning og utvikling av hele tiden flere giftige og skadelige kjemikalier. Ett resultat av dette er at vi har tillatt kjemi industrien å forurense miljøet og ernæringen vår. Vi har stilt altfor lave krav til produsentene.

Plastindustrien behøver ikke å finne ut noe om hvor farlige deres produkter er for helse og miljø før de slippes ut på markedet.

Den samme industrien behøver heller ikke betale de analyser som myndighetene tvinges til utføre for å følge med på tilstanden i miljøet som disse produktene virker inn på.

Plastindustrien har heller ikke behøvd å betale for de vitenskaplige studier som må gjennomføres når det dukker opp mistanker om at et eller flere av deres produkter er skadelige. Den kostnaden må skattebetalerne stå for." - https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10203078732320224.1073742157.1563436195&type=3

 

Den kriminelle globaliseringen - http://olehartattordet.blogg.no/1441385237_den_kriminelle_global.html

 

Cannabis (hamp) for miljøet! - http://olehartattordet.blogg.no/1452630141_cannabis_hamp_for_mil.html

 

Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

 

Capitalism as Pathology: The Guise of the Illusory "Green Economy" (extended) - 6 min spilletid.wW42IyAGvcs


 

Globalisme er tvingende nødvendig

I Aftenpostens Innsikt nr 09 -  2017 sier Yuval Noah Harari, Israelsk historiker og professor i en artikkel med tittelen Nasjonalisme vs. globalisme, side 71 - 72:


"For å være  stand til å ta kloke avgjørelser om vår fremtid, er vi helt nødt til å gå langt ut over nasjonalistiske tankebaner og betrakte verden fra et mye bredere perspektiv. Den nasjonalistiske bølgen som har slått over oss de siste årene er ikke i stand til å skru tiden tilbake til 1939 eller 1914. Teknologien har endret ved å etablere globale trusler for menneskets eksistens, trusler som ikke noen nasjon er i stand til å bekjempe alene. En felles fiende er den beste katalysatoren for å danne en felles identitet og menneskene har nå tre slike fiender - atomkrig, global oppvarming og invaderende teknologi. Dersom vi, til tross for disse truslene, fortsatt velger å vektlegge vår egen nasjonale lojalitet foran alt annet, kommer resultatet til å bli langt verre enn det vi så i 1914 og 1939. Vi trenger en ny global identitet. Nasjonale institusjoner er ikke i stand til å håndtere de nye utfordringene verden står overfor."

Hvis det er slik dagens intellektuelle legger fram et problem, så må jeg bare spørre, hvor er nyansen ? Er alt så sort hvitt som det fremstilles her. Finnes det bare positive aspekter ved globalisering ? Nei, overhodet ikke, og her er et særdeles godt eksempel på det: "Den kriminelle globaliseringen" - http://olehartattordet.blogg.no/1441385237_den_kriminelle_global.html

Og hvem er det som er ansvarlige for de globale problemene vi står over for ? Jo det er de samme uempatiske, egoistiske og kriminelle kapitaleierne, som har politkerne i sine lommer, de samme som kommer til å ha makta om politikken er nasjonal eller global, noe Harari ikke nevner med et ord, i stedet så kan det virke som om han er av den oppfatningen at den problematikken på magisk vis vil løse seg bare politikken blir global. Og da må jo det naturlige spørsmålet bli, hvor mye er høy utdanning verdt når en som meg som kun har ni årig grunnskole forstår at det kommer ikke til å skje, men ikke en fyr som Harari som jo har mange flere års skolegang enn meg ? Kan det være at han faktisk vet bedre, at artikkelen hans ikke er noe annet enn propaganda rettet mot folk som tror at den lille biten av puslespillet han serverer er hele bildet og ikke bare et fragment ?

"Psykopatene kontrollerer verden, og det kan dokumenteres" - http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Ruser våre folkevalgte seg ?

Hvorfor tar man ikke jevnlig blod og pisseprøver av våre "kjære" folkevalgte ? Altså de fleste som er så virkelighetsfjerne som dem har jo gjerne gått på dop over lengre tid. Jeg synes det er veldig ubehagelig å ikke vite om statsministeren vår kjører i seg kokain, heroin, amfetamin eller andre substanser som kan påvirke henne og hennes kollegaers dømmekraft. Det hjelper jo ikke en dritt om hun eller andre politikere benekter at de gjør det, for folk som misbruker narkotika juger så det renner av de og de juger ofte overbevisende. Og hvem juger mer overbevisende enn politikerne ? 

Burde ikke vi få en garanti som viser oss at de som forvalter landet vårt er klare i toppen, slik at de best mulig kan utføre en god jobb ? Det er aldri de som står høyt på den sosiale rangstigen som blir mistenkeliggjort, enda det muligens er der man vil finne de virkelig kriminelle. Og hva med politiet som sjekker oss, hvem sjekker dem ?

Lær å forstå psykopati og narsissisme gjennom film

Man kan lære om psykopati og narsissisme gjennom teori da det finnes enorme mengder med litteratur og artikler om emnet, men har man ikke vært utsatt for dem i det virkelige liv og erfart dem, så vil teorien komme til kort. Men det finnes en måte der man kan studere de og deres adferd uten at man har nærkontakt med dem, nemlig via film. Det er laget mange gode filmer der narsissister og psykopater blir fremstilt troverdig. I noen av dem så er skuespillerne så overbevisende at man skulle tro at de var karakteren de spilte, og det er filmer av en slik art som kan gi oss et godt bilde av hvordan psykopater og narsissister oppfører seg i virkeligheten, og som kan gjøre oss i stand til å avsløre dem før de får gjort alt for stor skade.

Slike filmer kan også hjelpe oss med å forstå dem som har vært utsatt for slike mishandlere. Mange mennesker som har vært utsatt for mishandling av narsissister og psykopater blir ofte ikke forstått eller trodd på av andre, da slike mishandlere har vist/viser sine fine og blankpolerte sider til den/de som ikke hører til ham/hennes innerste krets, og når man kun ser en persons gode sider så er det vanskelig å tro at et slikt menneske også kan ha en mørk side.

Ofte så kan den som har vært utsatt for mishandlingen bli ansett som irritabel, sint eller frustrert, fordi mishandlingen har gjort den utsatte følelsesmessig ustabil, og når man som utsatt ikke blir forstått så vil frustrasjonen øke og bidra til at det er han/hun som blir ansett som den det er noe galt med, noe som psykopaten/narsissisten gjerne utnytter til sin fordel slik at han/hun kan sverte og plage sitt offer enda mer. I mitt tilfelle, da jeg var utsatt for en slik mishandler, så var jeg svært heldig fordi jeg hadde to personer som visste hva det var jeg gikk gjennom da de hadde gått gjennom det samme selv.

Å ha noen som forstår hva man går igjennom er til uvurderlig hjelp. Jeg vil  gå så langt som å si at man burde holde seg unna de som ikke skjønner hva man har blitt utsatt for når man har blitt terrorisert av psykopater og narsissister, for med sin uvitenhet så støtter slike mennesker opp om mishandlingen. Men det som er så fint når man ikke forstår er at man i mange tilfeller kan lære seg å forstå, slik at hvis man har en avvisende holdning til psykopati/narsissisme at man da kan tilnærme seg problematikken gjennom filmmediet og få en forståelse for det og på den måten utvikle empati overfor dem som har vært utsatt for psykopatene og narsissistenes mishandling.


Du vil under her finne en liste av filmer der skuespillerne gjør særdeles overbevisende tolkninger av individer som er narsissister og psykopater. Jeg har forsøkt etter beste evne å plukke ut filmer der handlingen kunne ha funnet sted i virkeligheten. De fleste av filmene kan man streame, dvs man skriver inn filmtittelen og årstallet den er laget og free streaming, f. eks Shattered glass 2003 free streaming i søkemotoren.


Shattered Glass 2003 - "Stephen Glass er en ny lysende stjerne på journalisthimmelen. Redaktøren i de største amerikanske avisene spiser av hånden hans, men det er bare et problem; alt Glass skriver er løgn."

 
 

 

The Dark Truth Behind Diary of a Wimpy Kid



 

En pingles dagvok - Diary of a wimpy kid 2010: "En hysterisk morsom bestselgerbok får liv i denne suverene familiekomedien! Greg Heffley har en strålende framtid foran seg, men må først overleve den nifseste og mest ydmykende opplevelsen man kan komme ut for: ungdomsskolen. Og det blir ikke lett når han er omgitt av idioter med hårete fregner, truserøskende bøller og en muggen ostebit som fungerer som en atomdrevet jentelus!"


 

 

 

 

 

Pretty persuasion 2005 - "Den manipulerende high school-studenten Kimberly Joyce leder an når hun og venninnene Brittany Wells og Randa Azzouni anmelder Percy Anderson, deres lærer i engelsk og drama på en eksklusiv skole i Beverly Hills, for seksuelle overgrep. Den lokale reporteren Emily Klein, som egentlig har i oppdrag å skrive en ubetydelig artikkel om skolen, håper at skandalen vil føre til berømmelse og bli hennes inngangsbillett til en karriere innen tvnyheter. Kimberlys småborgerlige far Hank er mest bekymret over hva slags konsekvenser datterens beskyldninger vil få for firmaet hans."

 

 

 

Unforgettable 2017 - "Tessa Connover (Katherine Heigl) takler knapt slutten på ekteskapet sitt når eksmannen blir lykkelig forlovet. Men Tessas sjalusi tar snart en sykelig vending."


 

 

 

The Informant 2009 - "Mark Whitacre blir ufrivilling en nøkkelinformant når FBI etterforsker prissamarbeid i landbruksindustrien. I jakten på å samle bevis for myndighetene går han litt for langt og skillet mellom løgn og virkelighet blir stadig mer uklart og det viser seg at Whitacre kanskje ikke var rett mann for jobben."


 

 

 

Riphagen 2016 -Nederlandsk film - "Denne biografien omhandle nederlenderen Andries Riphagen, som drev med pengeutpressing mot jøder under andre verdenskrig og var ansvarlig for hundrevis av dødsfall." - Kan sees på Netflix.


 

 

Young adult 2012 - "Dramakomedie med Charlize Theron om trøbbelet som oppstår når man vender hjem til barnsdomsbyen og tror at alt skal fungere nøyaktig som før. Den Oscar-vinnende skuespilleren Charlize Theron spiller Mavis Gary, en forfatterinne av tenåringslitteratur som vender tilbake til den lille hjembyen sin, for å gjenoppleve sine glansdager og vinne tilbake den nå lykkelige gifte ungdomskjæresten (Patrick Wilson). Men å vende hjem viser seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. På jakt etter fordums lykke, danner hun et merkverdig vennskap med en tidligere klassekamerat (Patton Oswald), som heller ikke har kommet seg helt over ungdomstiden." Kan sees på Netflix

 

 

 

Needful things 1993 - Grøsser etter Stephen Kings kriminalroman om en djevelsk antikvitetshandler som hisser opp småbyens innbyggere til å gå løs på hverandre.

 

 

 

 

Enough 2002 - "Jennifer Lopez spiller rollen som serveringsjenta Slim som møter den perfekte mann i Mitch, en tilsynelatende kjærlig og omsorgsfull mann som i tillegg er en fremgangsrik og holden forretningsmann. Sammen innleder de et forhold som snart fører til et idyllisk ekteskap. Men etter at datteren Grace blir født, oppdager Slim snart at Mitch har en annen, mørkere side. Det er som om han er to helt forskjellige personer. Den ene er kjærlig, tillitsfull og fredsommelig, den andre truende, herskesyk, bedragersk og voldsom. Mitchs stadige sidesprang og truende oppførsel skaper etter hvert en så stor kløft mellom dem at Slim blir livredd både for sitt eget og den lille datterens liv. Samtidig får hun klar beskjed om at skilsmisse kun blir aktuelt over hans lik... eller hennes." 

 
 
 
 
 
 
Misery 1990 - "Misery' er navnet på en heltinne fra det 19. århundre. En heltinne som opptrer i bøkene til forfatteren Paul Sheldon (James Caan). Sheldon har blitt umåtelig populær og berømt gjennom sine bøker om 'Misery'. En dag sitter forfatteren i bilen sin og kjører gjennom et vinterlig Colorado-landskap. Veien er glatt og uhellet ute. Sheldon krasjer og blir liggende hjelpeløs i vraket. Annie Wilks dukker opp - hun har tidligere jobbet som sykepleier - og hjelper Sheldon ut av vraket. Hun tar ham med hjem og forfatteren blir liggende hjelpeløs i hennes seng. Wilks er en av Sheldons faste lesere og beundrere. Hun blir besatt av tanken på at hun har forfatteren i sin makt - med muligheter til å påvirke hans arbeid - hans bøker. Og hun vil gjerne bruke denne makten..."



 

To die for 1995 - "Småby-skjønnheten Suzanne Stone er nær prototypen på dum blondine, men har en djevelsk stahet og sluhet. Hennes ambisjoner strekker seg langt utover ekteskapet med kjedelige Larry. Målet er å komme på tv, bli berømt og få eget show. Hun skyr ingen midler for å nå sitt mål, og er villig til å ofre hva som helst og hvem som helst. Etter å ha snakket seg til en jobb som værdame på en lokal tv-stasjon, bestemmer hun seg for å lage en dokumentarfilm. Hun kommer i kontakt med tre ungdommer som viser seg å være nyttige når ting synes å utvikle seg i gal retning, og ektemannen Larry står i veien for hennes store drømmer."



 

 

Savage Messiah 2002 - "Den sjarmerende og djevelske sektlederen Roch Thierault er overhodet i en liten og underlig sekt - som også inkluderer hans 8 koner og 26 barn. I den gjennomsiktige småbyen de holder til, bestemmer en kvinnelig sosialarbeider seg for å avlegge sekten et hjemmebesøk. På overflaten virker alt idyllisk og rolig, men hennes intuisjon sier noe helt annet. Hun føler nemlig en viss desperasjon og tristhet hos konene til sektlederen. Til tross for at kollegaene hennes mildt sagt er likegyldige til hennes reaksjoner, begynner hun å gå sekten nærmere i sømmene. Hun oppdager en historie om et dødt barn, underlige ritualer, samt sjokkerende fysiske og psykiske overgrep. Med fare for sitt eget liv og jobben, velger hun å kjempe for å frigjøre sektmedlemmene fra Roch`s sitt tyranni. Men hun møter sterk motgang. Den største er Roch`s utrolige evne til å manipulere både mennesker og offentlige systemer, noe som også inkluderer doms oppnevnte undersøkelser."


 

 

 

We need to talk about Kevin 2012 - "Sterkt drama med Tilda Swinton, Ezra Miller og John C. Reilly om moren som opplever at hennes sønn Kevin er den ansvarlige for henrettelsen av flere medelever på sin egen skole. Eva (Swinton) må legge ambisjoner og karriereplaner på hylla når Kevin kommer til verden. Forholdet mellom mor og sønn er vanskelig fra første dag. Når Kevin er 15 år gammel begår han en grusom handling, og Eva må kjempe mot sine egne følelser av sorg og ansvar. Har hun noensinne elsket ham? Og i hvilken grad kan hun beskyldes for det Kevin har gjort?"


 

 

 

The Bad Seed 1956 - "Mervyn LeRoy laget tilbake i 1956 dette ganske så fascinerende psykologiske dramaet hvor altså noe så sjeldent og spesielt som en barnemorder står sentralt i tematikk og handling. Lille Patty McCormack spiller Rhoda Penmark, jenta som er et tilsynelatende veloppdradd sjarmtroll av ei jente, men som altså skal vise seg å være kaldheten selv!"

 
 
 
 
 
 
Fierce people 2005 - "15 år gamle Finn (Anton Yelchin) bor hos sin mor (Diane Lane) i New York og drømmer om å tilbringe sommeren sammen med sin antropolog-far i den sydamerikanske jungelen, hvor han studerer den krigerske Yahomano-stammen. Men Moren sitt kokainmisbruk står i veien for denne eksotiske reisen, og i stedet innkvarteres de to på rikingen Ogden C. Osborne (DONALD SUTHERLAND) sitt eksotiske gods? Her opplever Finn overklassen og deres overdrevne livsstil på nært hold, og på samme måte som hans far studerer indianerne studerer Finn nå de rike. Imens forsøker moren iherdig å holde seg borte fra alkohol og kokain. Finn får et godt øye til Ogdens barnebarn Maya, men det går snart opp for han at enhver stamme har sine egne regler - spesielt når det kommer til hvem de slipper inn i varmen- eller ikke."



 

 

A face in the crowd 1957 - "Elia Kazans film om Lonesome Rodney, en TV-stjerne som lanseres av Marcia Jeffries og får en farlig makt, men Marcia viser publikum hans sanne jeg og reiser fra ham."


 

 

 

Sleeping with the enemy 1991 - "Martin er den perfekte ektemann - på overflaten. Under er han sykelig pedant, katastrofalt sjalu og en farlig psykopat. For Sara blir ekteskapet et fengsel, der et blikk på en annen mann på en fest, eller en spasertur på stranden utenfor deres luksuriøse villa kan føre til avstraffelser og terror. Sara vil ut av fengselet. Under en seiltur benytter hun en kritisk situasjon til å gli stille og ubemerket ut i vannet. Ektemannen tror at hun ikke kan svømme og alle anser Sara som druknet. I virkeligheten har hun rømt - med nytt navn, nytt utseende, ny identitet. En tilfeldig telefon og funnet av hennes giftering i klosettet gjør at hennes mann skjønner at hun er i live - og han vil ha henne - død eller levende..."

 
 
 
 
 
 
Mommie dearest 1981 - "Amerikansk film fra 1981 basert på Christina Crawfords bok om hvordan det var å vokse opp som adoptert datter av filmstjernen Joan Crawford. Joan adopterer to barn til tross for at hun er psykisk uegnet som mor."



 

 

 

The Gift 2015 - "Livene til et ungt par blir satt på en intens prøve når en gammel skolekamerat av mannen begynner å levere mystiske gaver på døren deres, og en grusom hemmelighet blir avslørt etter å ha vært skjult i mer enn 20 år." Kan sees på Netflix.

 
 
 
 

 

 

Notes on a scandal 2006 - "To kvinner fanget i et nett av behov og bedrag er senter for handlingen i Notes On A Scandal. De mange overraskende vendingene i fortellingen noteres møysommelig i dagboken til Barbara Covett (Judi Dench), en dominerende og ensom lærerinne som regjerer klasserommet i en forfallen statsdrevet London-skole med jernhånd.

Med unntak av katten Portia lever Barbara alene, uten venner eller fortrolige - men hennes verden endrer seg når hun møter skolens nye kunstlærerinne Sheba Hart (Cate Blanchett). Sheba synes å være den tvillingsjelen og lojale vennen Barbara alltid har lett etter, men når hun oppdager at Sheba har et forhold til en av hennes unge elever (Andrew Simpson) tar det gryende vennskapet deres en illevarslende vending. Når Barbara truer med å røpe Shebas hemmelighet både overfor hennes ektemann (Bill Nighy) og resten av verden, kommer Barbaras egne hemmeligheter og mørke besettelser til overflaten og blottlegger sviket som befinner seg i kjernen av begge kvinnenes liv."


 


 

Sins of the mother 1991 - "A charismatic Real Estate agent, Kevin Coe, is publicly proud of his mother, a prominent socialite, but privately he must put up with her constant belittlement's and taunts. And while his latest girlfriend starts discovering the depths of his anguish, no-one connects him with a long series of violent rapes that have been troubling the area." Kan sees I sin helhet på Youtube.

 

 

 

A Cry for Help: The Tracey Thurman Story 1989 - "Tracey Thurman (played by Nancy McKeon) was married to an abusive man Buck Thurman (played by Dale Midkiff) who physically and psychologically abused her. Buck continues to harass Tracey, even after her after she gets goes through the available legal channels and obtains a restraining order against him. The police do little nothing to help Tracey. Buck brutally assaults Tracey Thurman and uses a knife to cut her throat right in front of the police and still they do nothing to help. Tracy then files a lawsuit against the city and the police department for failing adequately to protect her. 

A Cry for Help: The Tracey Thurman Story TV Movie 1989 is both a terrific and incredibly sad 80s made-for-TV drama. Nancy McKeon and Dale Midkiff both turn in terrific performances. Dale Midkiff gives a chilling performance as the abusive spouse and McKeon portrays the fear yet determination of Tracey Thurman flawlessly. For those that wonder what happened to Tracy Thurman, they definitely remember the powerful film. Watch A Cry for Help: The Tracey Thurman Story and take in a strong and powerful domestic drama. A Cry for Help The Tracey Thurman Story DVD is a TV movie filled with heart wrenching fear and drama."

 

Bilderesultat for a cry for help 1989 pics

 

Psykopater i fire skrekkfilmer, der psykopaten(e) får som fortjent i tre av dem - http://olehartattordet.blogg.no/1512918696_psykopater_i_fire_skrekkfilmer_der_psykopatene_fr_som_fortjent_i_tre_av_dem.html

 

8 filmer som viser hvordan psykopaten/narsissisten idealiserer og forkaster - http://olehartattordet.blogg.no/1512929755_8_filmer_som_viser_hvordan_psykopatennarsissisten_idealiserer_og_forkaster.html

 

Den perfekte filmatiseringen av en typisk mannlig utadvendt narsissist - http://olehartattordet.blogg.no/1515193828_den_perfekte_filmatiseringen_av_en_typisk_mannlig_utadvendt_narsissist.html
 

Journalister er videreformidlere av propaganda, storfinansen og krigsindustriens viktigste verktøy

Kritiske og selvransakende spørsmål eksiterer ikke i mediabransjen lenger, i stedet så har selvmedlidenheten og redselen for å miste jobben overtatt. Politisk korrekthet har erstattet selvinnsikten og yrkesstoltheten som den tidligere generasjon av journalister var i besittelse av. Og hadde de klart å gått i seg selv, dagens såkalte journalister, så ville de sett at det som faktisk var journalistisk arbeide i gamle dager det har i dag blitt byttet ut med videreformidling, og det har ingenting med virkelig journalisme å gjøre.

Journalistene er i dag ikke noe annet enn enn nyttige slaver for eierne i de mediebedriftene de jobber i. Gjør de ikke som eierne forlanger, så vil de være uten jobb og derfor kan de heller aldri klare å få til avslørende reportasjer og sette et kritisk lys på det som er galt her hjemme eller utenlands. Har noen av disse såkalt Journalistene selvstendige meninger og ryggrad, så er de svært dårlig til å vise det.

I dagens samfunn med untak av noen yderst få modige så fortjener ikke de som kaller seg journalister den tittelen. Yrkes tittelen på disse burde heretter være "Viderefomidlere av ferdiglagde konklusjoner" da det gir en korrekt beskrivelse av hva det er de egentlig holder på med. 

 

"Journalistikk dreier seg i liten grad om bare videreformidling av informasjon. Det dreier seg om selvstendig bearbeiding - fra det minste til det største. Seriøs journalistikk må altså være sannferdig. Det holder ikke at det trykte eller det talte ordet, bilder eller film bare virker troverdig. For det som virker troverdig behøver ikke å være sant. Her må journalistikken være kompromissløs.

Det finnes svært mange journalister som vil noe, som kan noe, og som ikke kommer til å gi seg uten videre. Men i det klimaet som finnes i dagens medieverden, har svært mange av dem problemer med å skaffe seg faste jobber. Dermed blir de forsiktige, mer orienterte mot å tilpasse seg, reddere for å si ifra, for å gå egne veier.

De vil virkelig noe, men jeg tror de aller fleste blir usikre og engstelige. "11-månederssyndromet" begynner å slite å gnage på dem. Disse forbannede engasjementene er en mare. De er bevisst gjort kortere enn et år. Dermed er ikke medieeierne forpliktet til å ansette journalistene fast. I en slik atmosfære blir det ikke enkelt å fungere kreativt for mange."

Fra boken Journalistikkens uutholdelige letthet av Finn Sjue - 2013 https://www.adlibris.com/no/bok/journalistikkens-uutholdelige-letthet-9788202405724

 

"Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken."
"Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme ? når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering ? når småskurken blir til storskurk.
«Drevet» ? der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon ? for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene ? de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.
Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død." https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Qldxq/Hovmod-knekker-serios-journalistikk

 

"Massemediene er blitt systematiske produsenter av uvitenhet», fastslår den prisbelønnede britiske journalisten Nick Davis, og betegner med tungt hjerte sin egen profesjon som korrumpert.
Det begynner å bli lenge siden norske journalister primært var drevet av det mål å avsløre makthavernes dobbeltspill og fantestreker på vegne av de avmektige. Julian Assange og nettstedet Wikileaks utfører i praksis en verdifull del av det arbeidet som journalister i tiltagende grad avstår fra. Bekvemmelighet, karrièrehensyn og personlig vinning tilsier at man isteden serverer de etablerte samfunnslag underholdning, oppskrifter og vintips.
Med mulig unntak av tilslørte bondepiker, utgjør det tilslørte her i verden et vesentlig større problem enn det avslørte." https://www.aftenposten.no/meninger/i/kR3yB/Det-lognapne-samfunn

 

"Journalister har et selvbilde som «går ut over folkeskikk, presisjonsnivå og ikke minst magemål».
«Det er vaktbikkja, gravingen, samfunnsoppdraget og jeg veit ikke hva. 
Det er dette enorme spriket mellom å ikke kunne en dritt om et tema og 
så sette seg til doms på svært kort tid,» sa Skjeseth. 
Han påpeker at det er behov for kommentatorer med genuin kunnskap om det de skriver eller snakker om."
http://www.ba.no/nyheter/article6646248.ece

 

"Dessverre har store deler av pressen forsømt sitt samfunnsoppdrag, og derfor må mange enkeltpersoner bruke sin tid til å gjøre jobben som pressen ikke gjør. Det skaper ikke akkurat velvilje eller betalingsvilje for pressens innhold, for å si det litt forsiktig.
Den som sover, synder ikke, sies det. Mulig det, men den som sover får heller ikke med seg at kildevernet forsvinner i dragsuget. Les Personvernnemndas vedtak og tenk litt på det.
Det er noen enkeltjournalister som gjør jobben sin, men de er få og de har ikke fått med seg resten av redaksjonen. Når vi møtes på Skup-konferansen neste år håper jeg å legge fram en lengre liste enn jeg har i dag.
Samfunnet vårt trenger pressen mer enn noen gang, men det vi trenger er en våken presse. Dere andre klarer vi oss fint uten.
Nå nærmer det seg jul, og jeg har bare et julegaveønske. Gi alle journalister en vekkerklokke!" http://www.journalisten.no/story/63090

 

"PR-manipuleringen av kriger og konflikter fortsetter, som lederen for Dag Hammarskjöld-programmet på Voksenåsen, John Y. Jones, nylig skrev i Dagsavisen. Han pekte på skandinaviske politikere som Göran Persson, Rune Gerhardsen og Bjarne Haakon Hanssen som gikk i PR-byråers tjeneste etter at de ga opp sine politiske verv. Flere kunne nevnes fra andre partier. Når tusenlappene flagrer, mister tidligere politikere gangsynet.

Jones peker også på det enorme PR-spillet som omgir Verdens Økonomiske Forum i Davos, dit norske universitetsfolk og journalister mer enn gjerne reiser og rapporterer ukritisk fra. Det er få av dem som tar det forbehold The Observer gjorde for noen år siden da avisen skrev at Davos var «et tempel for læren om det frie markeds fortreffelighet, åndelighet, demokrati og menn og kvinner i dyre dresser.»

Til slutt må nevnes den PR- og lobbyvirksomhet som norske og internasjonale hjelporganisasjoner har drevet i mange år og stadig driver. Her gjelder det å fremstille den krig, hungersnød eller naturkatastrofe som den enkelte hjelpeorganisasjon samler inn penger til, som den mest alvorlige og hjerteskjærende. Da jeg var Fritt Ord-professor ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved universitetet i Oslo, lot jeg mine studenter undersøke disse forhold; det var avslørende hva de oppdaget. 

Jeg tok opp dette i en tidligere Uriks-på-lørdag og skal her nøye meg med å påpeke at i USA må all slik virksomhet registreres. I Washington D.C. er det 30 000 registrerte lobbyister og utallige PR-byråer. I troskyldighetens Norge kreves det ingen slik registrering av lobbyister og PR-folk, til tross for at de med vekslende hell manipulerer politiker og medier." https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/02/13/104603/pr-byraer-krigens-viktigste-vapen

 

"Mitt ärende med denna bok är att problematisera dramatiseringen av nyhets- och samhällsjournalistiken, skriver författaren Ann-Marie Åsheden i förordet. Vi vet idag mycket lite om denna dramatisering både i stort och i enskilda fall, och därmed även om medielogiken. Vi vet inte när den styr journalisterna, inte hur den förfalskar verkligheten, inte vad den utesluter. Vad vi vet är att medielogiken gör det allt svårare för journalistiken att leva upp till sin systemkritiska roll i demokratin: att ge medborgarna så sann och relevant information att de kan bilda sig en välgrundade åsikter om förhållanden i samhället. Jag, skriver Ann-Marie Åsheden, är rädd att medielogiken håller på att destruera den mäktiga journalistiken inifrån. Därför är det hög tid att genomskåda den." https://www.adlibris.com/no/e-bok/genomskada-medielogiken-9789198150636

 

Medias påvirkningskraft, fokusering og informasjonskløft


University, College, Higher Education, Memorization, Propaganda, Indoctrination, DogmaMQfDNWWEpDk

 

Propaganda Buries Facts & Manipulates Emotions - Abby Martin with Chris Hedges 


Relatert lesning: Fake news - mainstream media snakker med kløyvd tunge - http://olehartattordet.blogg.no/1488845724_07032017.html

 

Media, propaganda og språkets påvirkning - https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3

Og ofre sine venner og famile på krigens alter for en elite som ikke er noen elite av noen annet enn bunnen på ei søpledynge

http://nordnorskdebatt.no/article/over-norge-pa-storkrig-mot

Ved en eventuell krig, kommer Ine Erikssen, Erna Solberg og resten av eliten som ikke er en elite av noe annet enn bunnen av ei søpledynge til å kjempe i den krigen, eller kommer de til å gjemme seg som feige rotter og være de eneste overlevende i en slik krig slik at de kan føre menneskeheten videre ? Skulle det være tilfelle, så foretrekker jeg at kakerlakkene arver jorden. 

Og dere som villig vil kjempe for disse parasittene, jeg forstår at dere vil satse deres egne liv for å beskytte noen som ikke en gang har mot nok til å kjempe og dø ved siden av dere i en krig, men er dere også villig til å ofre deres egne venner, familie og barn for beskytte noen som kun bruker dere som brikker i et spill ? 

Og til dere som har venner og familie som er villig til å ofre dere pga av noen samvittighetsløse jævlers profitthunger og maktbegjær, hvorfor tar ikke dere avstand fra dem og deres tankeløse og livsfarlige avgjørelser ? Be dem å velge, be dem å bevise hva og hvem som betyr mest, lojaliteten og kjærligheten til de som står dem nærmest, til livet, for avgir de sin lojalitet til dem som ikke ser på dem som noe annet en et verktøy for å tilegne seg mer makt og profitt, da fortjener de hverken venner eller familie. 

Tenk dypt etter hva jeg sier her for det er VIRKELIG heftig, for og velge bort dem man har tettest bånd til, sitt eget kjøtt og blod og nærme venner, så man i stedet kan tjene noen som kun er ute etter å utnytte en, da eskalerer man også sjansen for at de man har kjær skal får satt sine liv i fare, at de kan bli alvorlig skadet, ja at de til og med må bøte med sine liv, da er man så hjernvasket som det overhodet er mulig å bli, da er man ikke bare mentalt syk, man er også en robot kontrollert av samvittighetsløse menn og kvinner.

"Tenk så på hvordan mennesker som er helt uvitende om psykopatens tilstedeværelse, hvor lett det vil være for psykopatene å manipulere dem, og hvor enkelt de vil kunne tilrane seg makt i mange land ved at de utgir seg for å være lojale mot befolkningen, mens de samtidig bruker hersketeknikker der de spiller på rase, hudfarge, religion, etc. 

Vanlige mennesker vil bli satt opp mot hverandre pga uvesentlige forskjeller, mens avvikerne i kraft av en fundamental forskjell fra resten av oss, en manglende samvittighet, en totalt fraværende evne til medfølelse for andre levende vesener, trekker i trådene og høster fordelene av det falske spillet de har konstruert og manipulerer.

Vi ser nå deres siste desperate forsøk for å få full kontroll. Korrupsjon, vold, tortur, krig, utpressing, hvitvasking av penger, økonomiske leiemordere, falske flagg angrep, medias løgner og hjernevaskede ordreadlydere som frivillig har latt seg omforme til sekundærpsykopater, og alt er i regi av av primærpsykopatene som har skrevet manus og trekker i trådene bak kulissene." http://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Når et befal forstår at han er med på å opprettholde et psykopatisk system og tar ansvar - http://olehartattordet.blogg.no/1472675549_nr_et_befal_forstr_at.html


 

Ondskapen må synliggjøres for å kunne tilintetgjøres

"Hannah Arendt skrev allerede i 1964 om motviljen mot å kritisere og dømme andre mennesker. Det ble betraktet som ufint og vulgært å beskrive en annen person som ond. Noen stiller seg sikkert tvilende til benevnelsen. Hva har vi å vinne ved å utpeke mennesker og handlinger som grusomme og onde ? Oppfordrer ikke det til hat og demonisering, noe som ikke virker som en farbar vei ?

Jeg mener det er nødvendig å snakke om ondskap, grusomheter og ondsinnethet. Ikke for å demonisere, hevne seg eller hate, men for å synliggjøre ondskapen. I trenden å "forstå" overgriperen - uansett om det handler om en femten år gammel mobber eller en trettisju år gammel konemishandler - ligger det ofte en tendens til å unnskylde og dermed skjule ondskapen. Hvis vi fortsetter å dekke over, unnskylde og forminske ansvaret for de onde handlingene som tross alt begås, risikerer vi å gjøre det vondt verre. Ondskapen må synliggjøres for å kunne tilintetgjøres."

Ann Heberlein, fra hennes bok: Det var ikke min skyld, kunsten å ta ansvar

 

Forskjellen på forsvar og vold - http://olehartattordet.blogg.no/1459796158_forskjellen_p_forsvar.html

 

Positiv tenking et redskap for undertrykkelse, eller prostituer sjela di og smil på kommando - http://olehartattordet.blogg.no/1441383969_positiv_tenking_et_re.html

 

Ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting - http://olehartattordet.blogg.no/1500682778_ekte_lysarbeidere_snakker_ikke_om_lys_og_hyggelige_ting.html

Objektiv moral ?

"I England er det ikke kriminelt å slå barn (i 2008 var det ikke det, da denne boken gikk i trykken), og i en del kretser betraktes det fremdeles som et naturlig innslag i barnets oppdragelse. Innebærer det at å gi barn ørefik er feil i Lund eller et annet sted i Skandinavia, men akseptabelt i   England ? Naturligvis ikke. Uansett hvor en ørefik utdeles, er handlingen gal. Det er nemlig galt å slå barn (andre også, for den saks skyld).

I korthet går den kulturrelativistiske teorien ut på følgende: Utgangspunktet er at ulike kulturer har ulike moralske koder. Det er kodene innenfor hvert samfunn som avgjør hva som er riktig i nettopp dette samfunnet. Om en handling ifølge samfunnets kodeks er riktig, så er den riktig uansett hva andre som bekjenner seg til andre moralske koder måtte mene.

Kulturrelativistene hevder at det ikke finnes noen mulighet til objektivt å bedømme om en kulturs moralkodeks er bedre enn en annen. Det egne samfunnets moralkoder har ingen særskilt stilling, det er ganske enkelt bare en kode blant alle andre. Relativistene avviser forekomsten av en universell sannhet innenfor etikk: Det finnes ingen moralsk sannhet som gjelder for alle mennesker i alle tider. Dessuten er det arrogant å dømme og bedømme andre menneskers handlinger og adferd. Kulurrelativistene mener at vi skal anta en tolerant holdning overfor andre kulturer.

Resonnementet får unektelig en del mindre ønskeverdige konsekvenser. Det umuliggjør kritikk, både av vårt eget og andres samfunn. Moralsk forandring og forbedring blir også umulig. For eksempel ville det ha vært umulig å kritisere og dermed avskaffe slavehandel. Uten kritikk skjer det ingen reformer. Hvis man er av den oppfatning at vi ikke kan påstå at visse former for skikk og bruk, normer, verdier og prinsipper er bedre enn andre, må vi, i toleransens navn, akseptere at en del samfunn praktiserer dødsstraff og tortur, og at noen kulturer forfølger jøder og homoseksuelle.

Det finnes imidlertid et par svakheter i det kulturrelativistiske resonnementet. Den første handler om gapet mellom er og bør. At noe er på en bestemt måte, for eksempel at kvinner tjener mindre enn menn, eller at somaliere praktiserer kjønnslemlesting av kvinner, er ikke det samme som at det bør være slik. Hvis vi hadde akseptert at det som foreligger, det som er, er riktig - det vil si at det bør være på den måten - hadde vi sannsynligvis fortsatt bodd i grotter. Hva som er riktig og galt , er ikke bare et spørsmål om smak og behag. At det finnes ulike skikker i ulike samfunn, behøver ikke innebære at det ikke finnes objektive verdier, at det ikke finnes noe som i objektiv forstand er riktig og bra.

Vi kan tross alt finnen noen felles verdier i ulike kulturer. I alle kulturer er det høyt verdsatt å ta seg av sitt avkom, det betraktes mer eller mindre  som en plikt å sørge for sine barn. I de fleste kulturer hersker det også enighet om at det er viktig å snakke sant. Videre anses det som en plikt å redde liv, og det er forbudt å drepe uskyldige. Altså finnes det likevel en del punkter som mennesker er enige om.

Hvorfor er vi så redde for å kritisere hverandre og hverandres tradisjoner, skikk og bruk ? Jeg tror det handler om at mennesker ikke vil <<bry seg>>. Kansje er det også et uttrykk for <<toleranse>>, men jeg mener at vi skal passe oss for å tolerere intoleranse og undertrykkelse. Det er ikke alt som passer seg! Alle ideer, ideologier og ulike former for praksis er ganske enkelt ikke like bra.

Til tross for mine innvendinger mot det kulturrelativistiske resonnementet er det en del å lære av det. For det første bør vi ta på alvor advarselen om å ta for gitt at våre egne preferanser alltid er riktige og sanne. Det finnes ikke rasjonelle svar, ikke noe som objektivt sett er riktig eller galt i alle spørsmål, selv om jeg mener at det finnes riktig og galt i enkelte grunnleggende spørsmål. Dessuten er det viktig med åpenhet - å forsøke å se bort fra og se gjennom våre egne preferanser og fordommer når vi betrakter andre menneskers livsstil."

Fra boken: Det var ikke min skyld! Kunsten å ta ansvar av Ann Heberlein - 2008

Det var ikke min skyld!


 

 


 

Hvorfor sannheten og løgnen ALLTID VIL være fiender

Bilderesultat for pics of angel and devil on shoulder

 

En gang for lenge siden var Sannheten og Løgnen på en reise sammen med Ilden og Vannet. På veien møtte de en dyreflokk som de alle hadde lyst på. De diskuterte dette og fant ut at det mest rettferdige var å dele flokken i fire deler og ta en del hver. På den måten fikk alle like mye. 

Men løgnen var grådig og ville har mer. Derfor gikk han bort til Vannet og hvisket: "Jeg må advare deg, Ilden har tenkt å ta dyrene dine. Han vil brenne opp gresset og trærne langs elva der du bor og jage bort dyreflokken. Jeg synes du skal slukke ilden med en gang, slik at vi kan dele flokken hans." Vannet var dum nok til å høre på Løgnen. Han kastet seg over Ilden og slukket ham.

Så gikk Løgnen til Sannheten. "Se hva Vannet har gjort, han har drept Ilden og tatt dyrene hans. Vi bør ikke være sammen med slike som ham. Vi bør ta alle dyrene og løpe opp på fjellet." Sannheten trodde på løgnen og var enig, og sammen jaget de helle flokken opp på fjellet. "Vent på meg," ropte Vannet og løp etter, men han kunne ikke løpe oppover bakken og måtte bli igjen nede på sletta.

Da de nådde toppen av fjellet, snudde Løgnen seg mot Sannheten og ropte: "Nå lurte jeg deg, din tosk. Gi meg dyrene dine og bli tjeneren min ellers knuser jeg deg!" "Du har nok lurt meg," sa Sannheten, "men tjeneren din blir jeg aldri!" Så begynte de å slåss, og de sloss i mange dager. Ingen ville gi seg, og til slutt ble de enige om å rope på Vinden og be ham utpeke en vinner. 

Vinden kom med stor fart opp fjellsidene, og hørte på det de hadde å si. "I denne kampen er det ingen vinner eller taper," sa Vinden. "Dere to skal alltid kjempe mot hverandre. En gang vil Sannheten vinne, en annen gang Løgnen, og da må Sannheten reise seg og kjempe videre. Sannheten skal slåss mot Løgnen til verdens ende, og han må alltid passe seg, slik at han ikke blir knust en gang for alle." Og den dag i dag er Sannheten og Løgnen i slåsskamp med hverandre.

Etiopisk eventyr

 

"Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom."

Michel de Montaigne

Byråkratiets fremste kjennetegn er dets impotente evne til å tilpasse seg virkeligheten

"Byråkratiet er en verdensomspennende sykdom som truer den moderne staten. Mange forfattere har behandlet dette emnet, men har mislykkes i å fremstille hva slags alvorlig onde det er. De har foretrukket å behandle det som en av disse latterlige små ulempene i det daglige livet som man ikke kan bli kvitt. Det jeg her vil vise, er at det ikke skader å le av byråkratiet, så lenge vi husker at vi så må tilintetgjøre det, for hvis ikke så kommer det til å tilintetgjøre oss.

Først og fremst så må vi være forsiktige, slik at vi ikke blander sammen byråkrati og administrasjon. Byråkratene hilser selvfølgelig en slik sammenblanding med begeistring og tar den som et påskudd for å hånlig kunne si: "Hva ? Kan dere tenke dere et samfunn uten administrasjon i et moderne samfunn der dets funksjoner hele tiden vokser i omfang og hele tiden blir mer og mer innviklet ?" Byråkratiet begynner der det den nyttige og anvendelige administrasjonen slutter, når de embedsverk, som gjennom den normale administrasjonen fungerer, viser en sykelig tilvekst som ikke står i noen som helst proposisjon til den nytten de gjør, da blir de parasitter som suger livskraften ut av verten.

Byråkratiets dødvekt har en altomfattende effekt som griper inn i samfunnets ledende sjikt med en lammende innvirkning på all virksomhet. Den er som et virus som er tilstedet i alle blodårer i samfunnskroppen. Dette viruset smitter alle det kommer i kontakt med uansett hvor langt det er fra kilden, med en selvgod og travel dumhet.

Det spesielle symptomet som avslører virusets nærvær, er dets uslukkelige tørst etter papir. Hele dagen lang sysselsetter pasienten seg med å fylle ut skjemaer, og han får sine underordnende til å gjøre det samme, som han igjen skal granske. Han kan ikke lenger gi en muntlig order, eller diskutere et spørsmål kortfattet og i raske ordelag. Han skriver og sender notater og krever notater i retur som skal støtte seg på rapporter.

Alle embedsverk har en naturlig tilbøyelighet for å utarte. De glemmer litt etter litt at hensikten med deres eksistens var at de hadde en spesifikk oppgave der formålet var at de skulle være et redskap som skulle utføre en angitt tjeneste. Men de blir så overbevist om at de som embedsverk utgjør et mål i seg selv og at allmenheten bare eksisterer for å gi dem mulighet  for å utøve sin energi og livlige oppfinnsomhet. Det betrakter allmenheten som en kunstner oppfatter sitt materiell, som han kan forme som han finner det for godt. Ifølge deres oppfatning ble allmenheten skapt bare fordi at byråkratiet en dag skulle få makt over dem og svinge pisken over dem.

Dypt overbevist om at dette er rett og riktig ser byråkratiet selvfølgelig ingen grunn til å sette begrensinger for seg selv. Tvert i mot betrakter den sin egen tilvekst som et tegn på et virkelig livskraftig samfunn. Hvert nytt embedsverk er en triumf for framskrittet som hele byråkratiet må strebe etter å opprettholde, selv etter at den spesielle oppgaven er sluttført. 

Byråkratiet ruver evig over samfunnet, det søker virksomhetsformer som kan ha unngått deres omfattende kontroll, og er alltid beredt til å foreslå nye restriktive tiltak. Byråkratiet hyller den trossretningen der et liv uten regelverk og skjemaer er et liv i barbari og at vi først blir siviliserte når vi har blitt dressert. Den aller minste lille nye lov tjener dessuten på en vidunderlig måte byråkratiets formål gjennom at det krever ny byråkrater for sin tvangsfullbyrding.

Å skape en forskrift er å skape en mulighet til å bryte den.  Å skape en overtredelse er å skape en ny myndighet for å undertrykke den. Vi kan forestille oss ett fullstendig organisert byråkratisk samfunn, der ikke en gang den mest lovlydige borger skulle kunne unngå å begå så mange lovovertredelser hver eneste dag, at et dusin byråkrater skulle få arbeide med med å overvåke han.

Det menneskelige livets detaljer savner interesse for byråkratiet om de ikke faller inn under de kategorier og punkter som er å finne i byråkratiets skjemaer. Byråkratiet kjenner seg krenket ved tanken av at et ubetydelig menneske kan forstyrre deres majestetiske rytme og strenge tidstabeller, da den byråkratiske tiden er den eneste tiden man regner med, og den har sine egne uforanderlige lover.
 

Av alle styresett, så er det demokratiet som har mest å frykte fra byråkratiet, fordi det ligger i dets vesen og respektere grunnloven og rygge tilbake for hver vilkårlig maktutøving. Derfor gir den etter for byråkratiet. Og derfor kan disse uforstyrret legge ut diktaturets garn midt inne i demokratiet. Deres diktatur har ikke noe navn og ingen synlig leder, men den besetter alle  strategiske punkter, slik at tyranniets grunnvoller ligger klare når en kampgruppe og deres ledere tar makten over staten.

Dypere sett så har byråkratiet forberedt det hele i forveien gjennom å bedøve medborgernes samvittighet og evne til å tenke selvstendig, ved å få ham til å glemme frihetens sanne betydning. Og så en vakker dag våkner han opp å ser at det ikke er noen stor forskjell mellom han selv og en undersått i en despotisk styrt stat. Han hyller ikke lengre en frihet, som ikke lengre er noe mer enn enn et slagord i offisielle taler. Han forsøker ikke lengre å forsvare den, han vet ikke en gang hvordan skulle fått det til om han så ville det.

Skal menneskene klare å møte problemene i fremtiden og ha en sjanse til å løse dem, så må det gjøres drastiske endringer for å hindre at administrasjonen utarter og forvandles til byråkrati."

Jules Romains 1945


 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
Ole John Saga

Ole John Saga

47, Skien

Tre barns far. "Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker