Så hvorfor skal du og jeg følge regler når disse parasittene ikke gjør det ? Skal du komme deg noen steder i denne korrupte verden så tren deg på å ljug, ljug så godt at alle tror på deg, ljug i alle anledninger, jo mer du gjør det jo bedre blir du. Begynn så fort du kan. Kan du starte allerede i barnehagen så ligger du foran de andre som starter seinere.
Jo flinkere du er til å bedra jo enklere vil det bli for deg å komme deg oppover her i livet. Tenk hvis du fra første klasse, når du begynner på skolen, går inn for av hele din sjel og hjerte å svindle og ljuge fra du står opp til du legger deg, da kommer du jo til å bli proff, med mindre du vil bli lærer, dasstømmer, lastebilsjåfør eller sitte i kassa på Rema da.
De kriminelle, våre “herskere”, forventer seg at vi skal følge deres lover, mens de selv følger sine egne uskrevne regler. Med andre ord, kan man pisse på folk å få dem til å tro at det regner, da har man det som skal til for klatre opp den kriminelle evolusjonære respektable stige. Og mottoet må være, øvelse gjør mester, start i så ung alder som mulig.
“Dette er den sanne historien om det som er allment kjent som moralisme.
Hvis du var den eneste tyven i hele verden, tenk da hvor lett det ville vært for deg å stjele. Det ville ikke eksistert noen låser, ingen sikkerhetssystemer, ingen passord og ikke noe politi. Du kunne bare ha tatt det du ville ha og folk ville trodd at de hadde mistet det du stjal.
På den andre siden, hvis alle i hele verden var tyver, så ville alle ha sultet. Ingen ville ha skapt/lagd mer enn de konsumerte i nuet fordi alt ville blitt stjålet.
Så hvis du vil bli en dyktig tyv, den største tyven av alle kansje, så ville den beste strategien vært å få alle andre til å slutte å stjele. Ikke fordi du synes at det er galt å stjele, du er jo tross alt en tyv, men fordi du ikke liker konkurranse.
De mest brilliante tyvene finner opp “eiendoms rettigheter” for å gjøre tyverier enklere og mer lønnsomme.
Hvis du vil bli en god forfalskner/svindler, den beste kansje, så blir ditt første steg å overbevise alle andre om at tyveri, svindel og falskneri er umoralsk, galt, ondt og at det må straffes.
Så må du overbevise alle andre om at din forfalskning, stjeling og svindling er moralsk, godt, dydig og må belønnes.
Dette er det George Orwell kalte dobbelttenking.
For at vi skal akseptere en slik galskap, så må våre sinn først forvirres og knekkes av indoktrinering. Det hjelper, staten, skolen og media til med.
Etikk, dydighet og moral ble ikke oppfunnet og påført oss i den hensikt å spre godhet, men for å avvæpne og slavebinde oss.
Sekvensen er alltid den samme – finn opp en universel standard for hva som er god oppførsel og skap så en usynlig untagelse for deg selv og dine venner ved å kalle det for noe annet.
“DU SKAL IKKE STJELE!” – Ok, all right, å stjele er galt! Dermed kan de med makt kalle deres tyveri for “skatt.”
“DU SKAL IKKE DREPE!” – Ok, all right, å drepe er galt! Dermed kan de med makt kalle deres myrderier for “krig.”
“DET ER FORBUDT Å KIDNAPPE!” – Ok, all right, å kidnappe er galt! Dermed kan de med makt kalle deres kidnappinger for “fengsling.”
“VOLD ER GALT!” – Ok, all right, å bruke vold for å få det som du vil er galt! Dermed kan de med makt kalle deres voldsbruk for lover.
Ser du mønsteret ? Skap en universel moralsk regel, og skap så et unntak for deg selv og dine venner.
Det er veldig enkelt å teste ut denne teorien. Gå bort til en vanlig borger og spør ham eller henne om det er bra å bruke vold for å løse problemer. Vedkommende du spør vil si “nei”. Si så til vedkommende at staten bruker jo hele tiden vold for å løse problemer. Vedkommende vil garantert begynne å forsvare statens voldsbruk.
Folk forsvarer moralske regler, for så å forsvare de mest åpenbare overtredelser av de samme moralske regler.
Slik blir vi kontrollert, slik får propagandaen makt over oss, slik dør friheten.
Slik dør vi.
Hvis noen gir deg en moralsk regel, så må du ikke først undersøke regelen, men hvem det er som er untatt for den. Hvem har lov til å gjøre akkurat det motsatte, hvem er ikke bundet av en slik regel ?
Det vil alltid være dem med makten – det er derfor moralske regler eksisterer. Enhver tenker som forsøker å anvende universelle moralske regler universelt, vil bli ansett som gal, bisarr og latterlig – fordi formålet med universell moral er untaket, bruddet.
Regjeringer avvæpner befolkningen ved å nekte dem å bære våpen, samtidig som staten selv er innehavere av dødbringende våpen som betjenes av statens lakeier, soldatene.
På samme måte brukes moral.
Åpne øynene dine og våkn opp. Vi kan kan kun unngå feller som er synlige.”
Oversatt fra engelsk til norsk av meg fra videoen under her:
1) is there any means by which any number of individuals can delegate to someone else the moral right to do something which none of the individuals have the moral right to do themselves?
2: do those who wield political power (presidents, legislators, etc.) have the moral right to do things which other people do not have the moral right to do? If so, from whom and how did they acquire such a right?
3: is there any process (e.g., constitutions, elections, legislation) by which human beings can transform an immoral act into a moral act (without changing the act itself)?
4) when law-makers and law-enforcers use coercion and force in the name of law and government, do they bear the same responsibility for their actions that anyone else would who did the same thing on his own?
5) when there is a conflict between an individual’s own moral conscience, and the commands of a political authority, is the individual morally obligated to do what he personally views as wrong in order to “obey the law”?
Hvis gamle politikere skal erstattes av nye hvordan kan vi finne ut om de nye er mer vettuge enn de de skal erstatte ? Det popper opp partier og politisk engasjerte i hytt og pine, mange useriøse, andre igjen virker i hvertfall utifra sin væremåte og engasjement som om de er interessert i å få ryddet opp i kameraderi, korrupsjon og andre urimeligheter i vårt samfunn. Det jo slik da, at de politikerne vi nå har sier det vi vil høre før valget, hvordan vet vi at nykommerne ikke er av samme slag ?
Vi har i mange år hatt en teknologi som kan avsløre primærpsykopater ved å scanne hjernen deres for å se å se etter skader i frontallappen, den delen av hjernen som utvikles sist, der blant annet empati og sympati har sitt virke, noe du kan lese om her http://olehartattordet.blogg.no/1459118823_psykopater_er_den_str.html
Den/de som virkelig vil gjøre samfunnet bedre for oss alle og er et ærlige vil jo med en glede ta en slik test, slik at han/hun kan bevise at han/hun har en virksom samvittighet, for du kan ikke gjøre noe godt for dine medmennesker hvis den ligger i dvale eller har avgått med døden.
I videoen under her får du en innføring i hvordan både en frisk og skadet frontallapp vil virke inn på den menneskelige adferd. Anbefales på det sterkeste !
Psykopater og ikke minst deres hjerne er ikke som normale mennesker, skriver Sidsel Bryde i denne artikkelen, oversatt fra svensk til norsk. Senere forskning viser at psykopaten har defekter eller mangler i den delen av hjernen hvor personligheten blir skapt.
I studiet ?THE ANTISOCIAL BRAIN: Psychopathy Matters? har de funnet at områder i hjernen som er nødvendig for evnen til å skamme seg og vise medfølelse er skadet eller simpelthen helt borte. Og dermed grunnlaget for våre sosiale ferdigheter. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan dette henger sammen og hvordan det er med på å forklare psykopatens oppførsel.
Bildene viser skive etter skive gjennom skanningen. De fire delene ovenfor, er en serie som til sammen utgjør et felt røde flekker uten grå materie i frontallappen i hjernen. I denne delen blir vår personlighet skapt, evne til å skamme seg og vise medfølelse ? grunnlaget for våre sosiale ferdigheter.
Studien viser at flere grunnleggende områder i hjernen har redusert mengde grå materie. Å bruke ressurser på å reparere skaden er bortkastet. Hjernecellene kan ikke erstattes, og psykopat kan aldri bli normal. I denne artikkelen omtales psykopaten som en “han”, og det er også menn som er undersøkt. Merk at funnene også tildels kan gjelde den kvinnelige utgaven av psykopaten, selv om hun kan fremstå noe annerledes. https://www.psykopaten.info/2015/06/11/et-studie-av-psykopatens-hjerne-og-oppforsel/
“Forskning med fMRI viser at svekkelser i det empatiske senteret av hjernen er fellesnevneren til en lang rekke personlighetstrek som narsissisme, psykopati, sosiopati, med flere.
Forskere som jobber innen feltet er overrasket over at er en stor andel i høyt stående yrker, har de samme signalveiene og aktivitetsnivåer i hjernesentra. Dette være seg advokater, dommere, politikere, forskere, professorer, leger, psykologer, psykiatere og en lang rekke andre som antas å være normale. Svekkelsen som er i det empatiske senteret, fører til at det gjøres kyniske handlinger. Beslutningstakere tar beslutninger ut fra egne behov og ikke med bakgrunn i omsorg for andre.
Tidligere har statistikk for sosiopati og psykopati blitt basert på tall som kommer fra spørreskjemaer eller bevismateriell knyttet til straffesaker. Dagens teknologi gjør at man kan studere hvordan signalene går i hjernen. Ved bruk at bilder, lyd og andre impulser mens MRI skanning gjøres, ser man hvilken hjernesentra den enkelte benytter for å bearbeide impulsene. En lang rekke områder av hjernen er kartlagt og man kjenner godt til hvor hjernesenteret for empati ligger. Teknikken benyttes ikke i forbindelse med diagnose. Likevel viser testresultatene man får av fMRI, hvor vidt en person har empati og eventuelt graden av empati.
Empati fungerer som et kompass for å handle riktig, da empati relaterer seg til blant annet skyldfølelse og omsorg for andre.
Årsaken til at noen lykkes mens andre havner i fengsel, tilskrives IQ. Jo lavere IQ personene har, jo større er sannsynligheten for at de sitter i fengsel. Dette henger sammen med at personer med lav IQ har en større tendens til å ty til vold, mens intelligente personer finner andre måter å håndtere situasjoner på.
Statistikk viser at det er større andel med psykopater i følgende yrker:
Ledere
Advokater
Mediapersoner (TV og radio)
Salgspersoner
Kirurger
Journalister
Politi
Prester
Kokker
Offentlige tjenestepersoner
Politikere står i en gruppe mellom ledere, offentlige tjenestepersoner og mediapersoner.
At dette er et yrke som passer inn for mange med svekket empati og moderat til høy IQ og innebygde egenskaper for manipulasjon, er selvforklarende. At de nekter for at de gjør feil og heller tilpasser mandater i forbindelse med utredninger eller skjuler informasjon, ser man mange eksempler på.
I dag er det ofte krav til vandelsattest. Denne sier bare noe om personen er tatt for ulovlige forhold.
En vandelsattest gir således ingen avklaring på hvor vidt personen egentlig er skikket til å ha posisjonen.
fMRI vil kunne brukes for å teste om personer er egnet til stillinger hvor empati er viktig for å gjøre riktige vurderingern.
Dersom man sørger for å kreve et vist nivå av aktivitet i det empatiske senteret i hjernen i forbindelse med forskjellige posisjoner i vårt samfunn, vil en rekke av våre samfunnsproblemer løses av seg selv. Videre vil en testing av dagens offentlig ansatte kunne avdekke hvor man bør lete etter feil. En avklaring av empatien hos dagens dommere, vil fort kunne lede til en rekke saker hvor landets innbyggere har blitt undertrykket av den norske stat.” https://olehartattordet.blogg.no/viruset-som-er-farligere-enn-svartedauen-ebola-og-covid-19.html
Does something cause a person to become a psychopath, or are they just born that way?
Psychopaths have an ADHD brain (fast twitch hunter brain)
Cognitive brain function differences (Processes information intellectually rather than emotionally most of the time)
Shallow and fleeting emotional range (Emotions die out quicker and are hard to maintain for long periods of time)
Lacks reciprocal emotions. Lacks reciprocal emotions for others, but can have feelings, emotions or thoughts for or about others.
Lacks pro social emotions because psychopaths don’t internalise social mores as part of themselves due to shallow and fleeting emotional range.
High active testosterone/low active cortisol hormonal balance (psychopaths stress less physically and are more reward driven and thrill seeking due to this)
Psychopaths have very high cognitive empathy due to being able to hyper focus and spot micro expressions in other people.
Psychopaths have low emotional empathy due to being on a different emotional wavelength to most other people.
Psychopaths have very low to none empathy as a contagion (emotional contagion) due to mirror neurons not firing in psychopaths brains when they observe another person feeling an emotion.
Immunity to social indoctrination and internalising social mores as a part of themselves due to shallow and fleeting emotional range and pro social emotions never develop as a result of this and due to the orbitofrontal cortex and emotional limbic cortex being both turned off in psychopaths.
Psychopaths don’t experience duality (“inner self”, “outer self”, “soul”). A psychopath is in a state of oneness with him/her self at all times and is in tune with self and outside world at same time. Due to orbitofrontal cortex and emotional limbic cortex being both turned off in psychopaths. Also due to this psychopaths don’t have an “inner sense of right and wrong”.
Psychopaths have more theta brainwaves as measured by EEG scans in normal waking states. Psychopaths are naturally in meditative state of mind and have full access to the subconscious mind at all times due to having more theta brain waves. The subconscious mind and conscious mind are one and the same in a psychopath.
Structural brain differences in psychopaths such as smaller amygdala, differences in connection between amygdala and prefrontal cortex. Corpus callosum is larger and longer and has better connectivity between both hemispheres of the brain and information is transmitted from one hemisphere to the other hemisphere at a very fast rate in psychopaths.
No link between neurological experience of an emotion and physiological reaction. So it is hard to know what a psychopath is thinking or feeling. Also due to this psychopaths can easily mimic facial expressions, body language and tone of voice.
All of this is encoded genetically in a psychopath and the genes and alleles are as follows:
MAOA L (3R) males only need 1 copy females need 2
5HTTLPR (homozygous Long allele)
COMT (homozygous Val enzyme)
DRD4 (homozygous 7R or heterozygous 7R and 4R/2R)
DRD2 (homozygous A2 or heterozygous A1 or A2)
If you have all these alleles or at least most of them you will have the psychopathic brain pathology which intern gives you the difference in cognitive processing, hormonal differences and brain waves.
All Psychopaths have the MAOA L (3R) warrior gene this is universal to all psychopaths.
PET scans to see which areas of the brain are turned off. The orbitofrontal cortex and emotional limbic cortex. Psychopathy can be spotted using PET scans.
FMRI scans can track blood flow to the frontal lobe and which areas light up in the brain of a psychopath while watching pictures and words whether they are good, bad or neutral. Also FMRI scans can spot structural differences in the brains of psychopaths which include smaller amygdala and connections between pre frontal cortex and amygdala and the size and length of the corpus callosum.
SPECT scans can be used to spot which areas of a psychopaths brain are active while watching words or pictures whether they are good, bad or neutral words or pictures. A psychopaths brain shows less activity in SPECT scans while viewing words or pictures whether they are positive, negative or neutral. The SPECT scan shows psychopaths process those words intellectually rather than emotionally.
EEG scans can be used to see brainwave activity in psychopaths. Psychopaths will have more theta brainwaves in normal waking states as measured by EEG scans.
Genetic tests and hormonal tests can be used in conjunction with the above.
Also PCL-R and PPI can be used in conjunction with the above to test for “psychopathic personality”.
So in a nutshell a psychopath is a person with a certain personality type/constellation, brain pathology, hormonal difference and emotional range which is all genetically coded.
“Det jeg vil fram til, det som angår oss….er demokratiet. Hvor er det ? Hvor finnes den styreformen som garanterer seg selv: demokratiet ? Hvor er den innebygde mekanismen som forhindrer at det parlamentariske system blir et fåmannsvelde til glede for teknokratiet og kapitalen, og proletariarets diktatur også over proletariearet ?
Hvor finnes den stat som har gjort alt som står i dens makt for å gi folket fri tilegnelse av den informasjonen som er den første betingelse for et demokratisk styre ? Overalt sees vellykte forsøk på meningsdirigering og dirigering av selve informasjonstilsiget.
I generasjoner, i århundrer, i årtusener, har man snakket om demokrati, men ennå har verden ikke sett det. Hvorfor ? Fordi ethvert system er selvrettferdig, og gjør ikke tilstrekkelig regning med misbruk av systemet selv.
Og verden har sett at det overalt og til alle tider ikke gis grenser for menneskets snedige maktsykte. Alt er misbruk, alt er blitt ett vrengbilde av sin opprinnelige idè. Men selv et mangelfullt system kan fungere positivt hvis de rette folkene betjener seg av det.”
“Parlamentsvalg spiller åpenbart ingen rolle i alle grunnleggende politiske beslutninger i kapitalistiske demokratier. De store politiske beslutningene blir i stadig større grad bestemt av myndigheter og deltagere som ikke er underlagt velgernes kontroll. Så mens skallet av representativt demokrati finnes formelt intakt, har det nesten blitt fratatt sin demokratiske kjerne. Demokrati utgjør altså ikke noen risiko for de faktiske maktsentrene lenger.
Denne utviklingen var allerede en del av planen da det representative demokratiet ble oppfunnet, og har siden da vært fulgt, både strukturelt og ideologisk. I de siste tiårene har utviklingen fått sitt høydepunkt med den nyliberale ekstreme formen for kapitalismen. De resulterende organisasjonsformene av en autoritær kapitalisme har tatt over staten, det gjenværende skallet av et representativt demokrati og alle fellesskapets relevante beslutningsmekanismer, på en totalitær måte.”
Folk velger i svært mange tilfeller utifra hva de tror partiene står for i stedet for å sette seg inn i hva de faktisk står for. De stemmer ofte på et parti som har EN sak som velgeren er engasjert i og så ser velgeren bort i fra alt annet som står i det valgte partiets program. Jeg stemte slik selv for mange år siden før hjernen min begynte å fungere, så her snakker jeg også av erfaring.
En annen ting er jo at folk flest ikke har den ringeste ide om hvordan det politiske systemet vi har fungerer. Jeg visste heller ikke det før. Hadde vi alle satt oss inn i det, og lest ordentlig gjennom de politiske programmene til de forskjellige partiene før vi stemte, så ville vi sannsynligvis stemt på andre partier enn det vi i utganspunktet hadde tenkt å stemme på, eller latt vær å stemme i det store og hele.
Og av erfaring så vet jo også mange av oss at det som står i de forskjellige partiers politiske program det behøver jo heller ikke å være relevant, da vi i mange tilfeller snakker om politikere som er lystløgnere av rang som ikke bare lyver muntlig men også skriftlig. Og som ikke det er nok, så må et parti ha minst 50, 01 % av alle stemmene for å kunne ha mulighet til å gjennomføre hele sitt program, hvis ikke så vil det jo bli en hestehandel med andre partier der man må gi og ta.
“I løpet av livet mitt så har jeg utviklet fem små demokratiske spørsmål. Hvis man møter en person med mye makt – som for eksempel Stalin, Donald Trump eller Erna Solberg – så still dem disse fem spørsmålene:
Hva slags makt har du ? Hvor fikk du den makta fra ? Hvem sine interesser ivaretar du med makten du har ? Hvem står du ansvarlig for ? Og hvordan kan vi bli kvitt deg ? Hvis du ikke kan bli kvitt de som styrer når du ser de misskjøter makta si, da bor du ikke i et demokrati.”
Anthony Wedgwood Benn
Den typen individer som ønsker makt mest, de mest hensynsløse og ikke-empatiske, er de som overhodet ikke burde ha makt. Alle potensielle ledere og medlemmer av en regjering bør bli inngående undersøkt og testet av psykologer for å finne ut om de har en eller flere personlighetsforstyrrelser, som dermed bestemmer deres egnethet for makt. https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html
Generalmajor Smedley Darling Butler, innehaver av to av Kongressens æresmedaljer, var en malerisk, hardbarket soldat som hadde tjenestegjort 32 år i marinekorpset før hans fritalenhet rotet ham opp i en internasjonal historie som tvang ham til å søke avskjed. I 1931 hadde General Butler i en offentlig tale i Philadelphia skildret Benito Mussolini som “en gal hund som holder på å slite seg løs i Europa.” Generalen hadde også fortalt at il Duce en gang hadde bilt gjennom en italiensk by, og kjørt over et barn, men hadde fortsatt som om ingenting hadde hendt. Han hadde sagt til en journalist som hadde vært i følge med ham på den tid: “en skal aldri se seg tilbake. Hva betyr et menneskeliv i statens affære ?”
Da den italienske ambassadør nedla en indignert protest mot Butlers uttalelser og president Hoover utstedte en ordre til marineministeren om at generalen måtte ta sine ord tilbake eller bli stilt for kigsrett, nektet Butler hårdnakket å krype til korset. Den italienske regjering var redd for skandale og ville ikke at det skulle komme opp enda mer om den historien, ba kort tid etterpå om at saken ble dysset ned. Krigsretten mot general Butler ble henlagt, og generalen trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste.
Denne episoden skadet på ingen måte general Butlers store popularitet, den økte tvert om tallet på hans entusiastiske beundrere, en kjensgjerning som ikke ble oversett av visse innflytelsesrike kretser som den gang førte private diskusjoner om mulige kandidater til rollen som Amerikas “mann på den hvite hest.” I juli 1933 ble general Butler oppsøkt i sitt hjem i Newton Square, Pennsylvania, av to fremtredende tillitsmenn i Den amerikanske legion, Gerald C. MacGuire og William Doyle. De oppfordret ham til å stille seg som kandidat til posten som legionens “nasjonale kommandant” på landsmøte som skulle holdes i oktober samme år i Chicago. MacGuire sa at generalen var den rette mann til å lede en bevegelse blant de menige medlemmer for å kaste legionens autokratiske ledelse.
Generalen så at han syntes det var en god tanke å “avsette kongerfamilien… for de hadde solgt de menige soldatene i denne legionen i årevis”. Men han kunne ikke skjønne hvordan en skulle mobilisere de menige medlemmene til å støtte ham. Hvem av de menige veteranene har råd til å reise til til Chicagolandsmøtet spurte Butler. MacGuire puttet hånden i lomma og tok fram en bankbok. Han pekte på to innskuddsposter – en på 42 000 dollars og en på 64 000 dollars. Representanter for de menige ville bli sendt på landsmøtet fra alle kanter av landet, sa han…
General Butler hadde alt før hatt på følelsen at det var noe muggent ved det forslaget som ble stilt ham. Nå var han sikker i sin sak. “Soldater har ikke så mange penger,” sa han seinere. Generalen besluttet å ikke la sine gjester forstå at hans mistenksomhet var vakt. “Jeg ville komme til bunns i saken og ikke skremme dem vekk”. Han måtte ha tid til å tenke over saken, sa general Butler til de to mennene. Han foreslo at de skulle møtes igjen kort tid etter…
(Skildringen av dette møtet og samtalen er hentet fra forklaringen gneral Smedley Butler ga i 1934 overfor Representanthusets komitè til undersøkelse av nazistisk propagandavirksomhet. Det samme gjelder resten av materialet i dette avsnittet, unntatt de steder der det er tatt særskilt forbehold.)
Da de kom sammen igjen, forela MacGuire og Doyle general Butler et maskinskrevet “utkast” til en tale de ville han skulle holde på legionens landsmøte. Blant annet anbefalte talen landsmøtet å vedta en resolusjon med krav om at USA skulle gå tilbake til gullstandaren. “Vi vil at soldatene skal få sine pensjoner utbetalt i gull, sa MacGuire. ” Vi vil ikke at soldatene skal få gummipenger eller papirpenger.” Da general Butler åpent spurte hvem som skulle finansiere kampanjen for å få ham gjort til kommandør av legionen, svarte MacGuire at ni meget rike menn ville skaffe de nødvendige pengemidler. En av dem var den kjente Wall Street meklere oberst Grayson M. P. Murphy. “Jeg arbeider for ham,” sa MacGuire. “Jeg er på kontoret hos ham.”
“Hva har Murphy med dette å gjøre ?” spurte Butler. “Vel, han garanterte for 125 000 dollars den gangen Den amerikanske legion ble stiftet,” svarte MacGuire. “Han betalte for arbeidet med å organisere legionen, og han har ikke fått tilbake alle pengene sine enneå.” “Jasså, er det grunnen til at han lager konger?” sa Butler. Han har fremdeles en øks over hodet på dem.” “Han står på vår side.” protesterte MacGuire. “Han vil ha ordentlige forhold for soldatene.”
(Grayson M. P. Murphy – som foruten å lede sitt eget meklerfirma, var også direktør for Anaconda Copper Company, Goodyear Tire Company, Bethlehem Steel Company og Morgan-banker. Han var en mann med atskillig erfaring i politiske og finansielle intriger. I begynnelsen av århundret besøkte han som løytnant i den amerikanske hær Panama i et fortrolig oppdrag. Etterpå forsøkte han å få J. P. Morgan og co interessert i å finansiere et militært kupp i dette landet.) Etter den første verdenskrig var Murphy leder for Rødekors-misjonen til Frankrike og seinere til Italia. I likhet med Herbert Hoover sørget også Murphy for at matvarer og andre forsyninger ble brukt som våpen mot den revolusjonære reisningen i Europa etter krigen. Siden ble han dekorert av Mussolini og fikk tittelen kommandør av den italienske krone.)
General Butler sa at før han ville fortsette å diskutere denne saken, ville han ha en sammenkomst med noen av “sjefene” som skaffet pengene. MacGuire sa at det kunne la seg ordne…. En tid etterpå ble general Butler oppsøkt i sitt hjem av en Wall Street megler ved navn Robert Sterling Clark. Han fortalte Butler at han var en av de menn som var interessert i at general Butler overtok ledelsen av legionen. Under den påfølgende samtalen nevnte general Butler den talen MacGuire hadde gitt ham. “De har skrevet en fanden så bra tale,” sa han. “Sa de fyrene at de hadde skrevet talen?” Spurte Clark. “Ja.” Megleren lo, “Talen kostet mange penger,” sa han.
General Butler kom inn på resolusjonen med krav om tilbakegang til gullstandaren. “Det forekommer meg at det er en tale for storkapitalen. Det er noe rart med den talen mr. Clark.” “Jeg eier tretti millioner dollars,” sa Clark rolig til generalen. “Jeg har ikke lyst til å miste dem. Jeg er villig til å bruke halvparten av de pengene for å redde den andre halvparten. Hvis de holder den talen i Chicago, er jeg sikker på at landsmøtet vil vedta resolusjonen, og hvis vil får soldatene til å gå inn for det, vil det være et skritt i riktig retning av tilbakegang til gullstandaren….”
Da general Butler sa at han ikke ville være med på noe slikt, spurte Clark høflig om han kunne få bruke generalens telefon. Han tok en rikstelefon til Gerald MacGuire og sa til ham at Butler ikke ville delta på landsmøtet. “De har 45 000 dollars.” sa Clark til MacGuire, ” De må gjøre det på den måten da.” Så gikk Clark sin vei. I oktober ble resolusjonen om gullstanderen vedtatt på legionens landsmøte i Chicago.
Våren 1934 reiste Gerald MacGuire til Europa. Det het seg at det var en “forretningsreise”. I virkeligheten var MacGuire sendt til Europa for å foreta en privat undersøkelse av den rollen krigsveteranene spilte i nazipartiet i Tyskland, det fascistiske partiet i Italia og “Ildkors”-bevegelsen i Frankrike. I et brev fra Paris rapporterte MacGuire til megleren Robert Sterling Clark:
“Ildkorset begynner å få stor tilslutning. Jeg var nylig til stedet på et møte i denne organisasjonen, og medlemmene imponerte meg. Disse karene er bare interessert i å redde Frankrike, og jeg er overbevist om at landet ikke kunne vært i bedre hender …. og hvis republikken noensinne kommer ut i hardt vær, så er det disse mennene som kommer til å danne det bolverk som kan redde Frankrike…” Da MacGuire kom tilbake til Amerika om sommeren, avga han en personlig beretning for sine “sjefer” i New York om det han hadde sett i Europa.
Kort tid etter oppsøkte MacGuire igjen general Butler. De forslagene han kom med denne gangen, var enda mer oppsiktsvekkende enn de opprinnelige. Det USA trengte, sa han til Butler var en fullstendig ny regjering som kunne redde landet fra den “kommunistiske faren”. En slik forandring, sa han, kunne gjennomføres av en kamporganisasjon av krigsveteraner i likhet med Ildkorset i Frankrike som kunne organisere et statskupp i USA. Det finansielle problemet var allerede ordnet. “Vi har tre millioner dollars til å starte med”, sa MacGuire. “Og vi kan få tre millioner til hvis vi trenger det”. Og den ideelle fører for den påtenkte “patriotiske” kamporganisasjonen og for en “marsj” mot Washington” var general Smedley Butler, sa MacGuire med ettertrykk…
General Butler fortalte seinere: “For å være rettferdig mot MacGuire, så virket han ikke blodtørstig. Han mente at en slik maktdemonstrasjon i Washington sannsynligvis ville føre til at regjeringen ble styrtet på fredelig vis. Han antydet at “vi kunne til og med komme overens med Roosevelt og gjøre med ham som Mussolini hadde gjort med den italienske kongen”… MacGuire foreslo at utenriksministeren og visepresidenten skulle bli tvunget til å ta avskjed, om nødvendig med makt, og sa at president Roosevelt sannsynligvis ville tillate MacGuires gruppe å utpeke en ny utenriksminister. Hvis president Roosevelt var “villig til å samarbeide”, kunne han bli sittende som president. Men hvis han ikke sympatiserte med den fascistiske bevegelsen, ville han bli tvunget til å trekke seg tilbake, hvorpå utenriksministeren i samsvar med forfatningen ville bli plassert i Det hvite hus…
Han sa han trodde at minst halvparten av den amerikanske legion og veteranene fra kriger i utlandet ville følge meg.” “Blir det gjort allerede nå?” spurte general Butler. “Vent så skal de få se.” svarte MacGuire. “Om to eller tre uker vil De få se det i avisene. Det er store gutter med.” MacGuire fortalte ikke mer om hva han siktet til, og samtalen endte med at MacGuire oppfordret generalen til å tenke nøye over saken. Fjorten dager seinere ble det offentliggjort en melding om at American League var stiftet. Som kasserer i denne organisasjonen ble nevnt MacGuires arbeidsgiver, Wall Street finansmannen Grayson M. P. Murphy…
General Butler var helt forbløffet over dristigheten i den planen han hadde fått kjennskap til. Han satte seg øyeblikkelig i kontakt med Paul Comly French, en foretaksom journalist fra Philadelphia Record, som han kjente. Generalen engasjerte avismannen til å hjelpe ham med å avsløre hele komplottet. “Jeg synes det lukter høyforræderi av hele historien” sa general Butler senere.
Den 13. september 1934 oppsøkte Paul Comly French MacGuire på hans kontor i meklerfirmaet Grayson M. P. Murphy Corporation i New York. Han forega å nære en velvillig interesse for forslaget som var stilt general Butler, og klarte å vinne MacGuires tiltro. MacGuire fortalte journalisten “i hovedsaken den samme historien som generalen hadde fortalt meg.”
“Hele bevegelsen er patriotisk.” sa Macguire, “for kommunistene kommer til å ødelegge nasjonen hvis ikke soldatene redder den ved hjelp av fascismen. Alt general Butler behøver å gjøre for å få en million mann, er å kunngjøre at det er dannet en organisasjon, og fortelle dem at det koster en dollar i året å være medlem.” Finansene skulle likevel hovedsaklig komme fra andre kilder. French fortalte på et seinere tidspunkt: “Han (MacGuire) sa at han kunne gå til John W. Davis eller Perkins fra National City Bank og mangfoldig andre personer for å få finansiell støtte.
Etterpå diskuterte vi spørsmålet om våpen og utstyr. Han antydet at det kunne skaffes på kreditt fra Remingtonkompaniet gjennom du Pont. Jeg tror ikke han nevnte forbindelsen mellom du Pont og American Liberty League den gangen, men han kretset stadig om den tanken at han både hadde en hovedinngang og en bakdør. For å vise French hvor langt en var kommet når det gjaldt å skaffe støtte til den påtenkte bevegelsen fra amerikanske veterangrupper, tok MacGuire fram et brev. “Det er fra Louis Johnson, den tidligere lederen for Den amerikanske legion.” sa han.
Videre forteller French: “Han (MacGuire) sa at han måtte diskutere saken med ham (Johnson) på samme måte som med meg, og jeg oppfattet det slik at han hadde diskutert dette fascistiske forslaget med Johnson og at denne var enig i det.” Da Louis Johnson var leder (national commander) for Den amerikanske legion, hadde MacGuire tjenestegjort i hans stab som formann i legionens komitè for mottakelse av “prominente gjester”. Den 28. mars 1948 ble Louis Johnson utnevnt til amerikansk forsvarsminister av president Harry S. Truman.
Både general Butler og Paul French var nå overbevist om at de hadde skaffet tilstrekkelig bevismateriale til å underbygge en fullstendig regjeringsundersøkelse av planene om et fascistisk statskupp. De satte seg i forbindelse med kongressens McCormick-Dickstein-komitè, som den gang gransket nazistiske og annen propaganda i USA. Butler ba om å få avgi forklaring på et av komitèens møter.
På et lukket møte i McCormick-Dickstein-komitèen den 20. november ga general Butler en utførlig beretning om hvorledes han var blitt oppfordret til å lede et fascistisk kupp mot den amerikanske regjering. Hvis komitèen ønsket å komme til bunns i sammensvergelsen, sa Butler til slutt, burde den avhøre Grayson M. P. Murphy, general Douglas MacArthur, den tidligere leder for Den amerikanske legion Hanford MacNider og forskjellige medlemmer av American Liberty League. I sin forklaring hadde Butler fortalt at MacGuire hadde sagt til ham at general MacArthur og Hanford MacNider hadde vært på tale som eventuelle ledere for et fascistisk kupp.
Blant andre vitner som avga forklaring for komitèen, var James Van Zandt, lederen for veteraner fra kriger i utlandet, som innrømte at han hadde kjennskap til hele sammensvergelsen, og bekreftet general Butlers forklaring, og Gerald MacGuire, som tilsto at han hadde truffet general Butler flere ganger, men samtidig hevdet at generalen hadde “misforstått” ham…. En sensasjonell reportasje som gjenga innholdet i general Butlers forklaring for McGormic-Dickstein-komitèen, ble offentliggjort i Philadelphia Record, New York Post og to aviser i New Jersey. General Butlers beretning var dagen sensasjon i hele landet.
Men de oppsiktsvekkende avsløringene som general Butler og Paul French hadde gjort, førte ikke til de resultater de hadde ventet. Bortsett fra noen få liberale og radikale aviser sluttet hele pressen opp til forsvar for de mektige interessene som var innblandet i sammensvergelsen. Avisene underslo de mest kompromitterende avsnittene i general Butlers forklaring og latterliggjorde hele historien. New York Times, hadde en notis der det het at “det såkalte Wall Street-komplottet har ikke vist seg å være noe særlig foruroligende.”, og Time avfeide hånlig hele historien som “en sammensvergelse uten sammensvorne.”
Megleren Grayson M. P. Murphy ga en uttalelse til pressen der han blankt nektet å ha kjennskap til sammensvergelsen og karakteriserte general Butlers beretning som “en ren spøk – et reklametrick”. De fleste avisene slo denne uttalelsen større opp enn generalens anklage. Snart forsvant de siste hentydninger til den sensasjonelle saken fra avisspaltene. Sammensvergelsen ble ikke gjort til gjenstand for noen undersøkelse fra regjeringens side.
McGormic-Dickstein-komitèen innkalte aldri noen av de prominerte personer som general Butler hadde nevnt, og da komitèen omsider offentliggjorde generalens vitnemål, var mange av hans mest oppsiktsvekkende påstander med navnene på forskjellige kjente skikkelser i Wall Street og enhver omtale av American Liberty League, strøket fra referatet. Likevel skrev komitèen i sin rapport: “Det er ingen tvil om at disse forsøkene (på et fascistisk kupp) ble diskutert og var planlagt og kunne blitt satt i verk om og når de finansielle bakmennene hadde funnet det formålstjenelig…….
Komitèen var i stand til å verifisere alle de hithørende uttalelser av general Butler, med unntak av av den direkte påstand om grunnleggelsen av (den fascistiske) organisasjonen. Men dette er bekreftet i MacGuires brevveksling med sin prinsipal Robert Sterling Clark i New York, mens MacGuire var i utlandet for å studere de forskjellige former for veteranorganisasjoner av fascistisk art.
Etter at komitèens beretning var offentliggjort, skrev Roger Baldwin, lederen for Unionen for medborgerlige rettigheter: “Kongresskomitèen som har undersøkt uamerikansk virksomhet, har nettopp rapportert at det er ført bevis for det fascistiske komplottet for å styrte regjeringen. Likevel vil ikke en eneste av de skyldige bli satt under tiltale selv om den føderale loven klart og tydelig stempler den slags som høyforræderi. Dette bidrar selvsagt bare til å understreke vår regjerings natur som representant for dem som har kontroll over eiendommen. Vold, til og med statskupp, er tilgivelig når det kommer fra dem hvis opphøyde motiv er å bevare profittsystemet ….”
“Her i Norge var det i de kretser som ga tonen, lenge “fint” å snakke om landet vårt som et “fattig” land. Innenfor det høkrende bornerte borgerskapet hørte dette beint fram til god tone. I ungdomsopplæringa fikk en det prenta inn med ABCèn. Husmannsånden fra vanmaktstida hadde grodd seg godt fast: – og det er gudbedre likt til at den er ved god helse den dag i dag!
Mens vi dyrket vårt kjære mindreverdighetskompleks, mens en stor del av våre “statsmenn” poltikusser av all makt og evne stridde mot framsteget, var det fremmende som oppdaga landet og tok det i bruk. Alt de oldenborgske utsugerkongene og deres tette haleheng av parasitter fant i Norge ei stor rikdomskilde, og de var svært flinke til å pine den ut. I ei seinere tid ble den internasjonale monopolkapitalen, finans og industrigribbene fra de mektige pengesentrene i verden, som slo kloa i naturrikdommene våre og gjorde dem – sammen med norsk arbeidskraft – til et feit utbyttningsobjekt.
Når en vet at det er norsk intelligens, norsk vitenskap og norsk arbeidskraft som har skapt den gigantiske virksomheten som heter Norsk Hydro, så kan det vel ikke annet enn svi enhver god nordmann i hjertet å tenke på at i snart 40 år har profitthaier fra Paris, Berlin, London og Stockholm m. v. reist med utbyttet, sugd fantastiske rikdommer ut av landet.”
I ei brosjyre – “Livslinjen kontra dødslinjen” – som Arbeiderenes Faglige Landsorganisasjonga ut i 1933, blir den internasjonale trust og monopolkapitalen karakterisert i disse treffende ordelag:
“Denne organisasjonsmakt tar intet hensyn til landegrenser, stater, verdensdeler, raser, religioner eller lovgivning. Den bryter seg vei helt internasjonalt. Og da det kapitalistiske samfunn i virkeligheten ikke anerkjenner annen moral og rett enn den største økonomiske maktutfoldelse, så står allerede i dag denne storkapitalistiske organisasjonen som verdens egentlige herskermakt.
Vårt eget land danner ingen untagelse i så henseende. Som moderne industriland står vi midt oppe i den store forvandlingsprosess, der de kapitalistiske organisasjoner tilriver seg herredømmet over all produksjon omsetning. Dels er vi gjenstand for de internasjonale trusters og prisavtalers diktatur og dels er det hjemlige organisasjoner som behersker prisene. Det har forsåvidt ikke meget å bety at vi har en antitrustlov. De kapitalistiske organisasjoner har i alle land vist seg sterkere enn lovene og statsmakten, og har en fabelaktig tilpasningsevne således at de gjennomfører sine egne prisreguleringer i former som ikke kan rammes.
I en rekke bransjer står vi overfor særlig sterke konsentrasjoner som når det gjelder fyrstikker, sement, olje, øl-produksjon, kunstgjødsel, etc. Vi er således allerede nå nådd fram til det kapitalistiske trust og monopolsamfunn her hjemme, hvor vareprisene er bindt av sterke avtaler. Finanstrusten er trusten over alle truster som endog avsetter og innsetter regjeringer og bak kulissene dirigerer hele det økonomiske liv.
Det siste trenger bare et eneste lite tillegg for at bilde skal være fullstendig og i samsvar med de faktiske tilstander av i dag: tyve år er nå gått siden finanskreftene avsatte Hornsruds regjering i 1928. I løpet av den tiden har det hendt en del ting, skjedd visse endringer i samfunnslivet. Gjennom sin infiltrasjonskunst har monopolkapitalen i disse årene bygd ut sin maktstillinger.
I dag baserer den sin politikk på de framskutte posisjonene den har skaffet seg innenfor arbeiderklassen i skikkelse av sosialdemokratiet og den faglige reformismen. I dag avsetter den ikke de sosialdemokratiske regjeringene, – den bruker tvert om disse som sitt viktigste redskap i det kriminelle spillet den driver på med mot folkets interesser. De politiske og faglige byråkratene er sprellemenn i hendene på de internasjonale trustherrene. Det er det grunnleggende trekk i samfunnsbildet i dag.
Norsk Hydro er den største industribedriften og den mest typiske representant for den internasjonale trustkapitalen i Norge. Før siste krig var aksjekapitalen 104 millioner kroner. Av aksjemassen var bare 2% norsk, 25% var tysk (I. G. Farben), ca 70% fransk og de resterende siste 3% var for det meste svensk. Etter Hydros egne oppgaver hadde aksjonærene inntil 1934 fått utbetalt 110 millioner kroner i dividende, gjennomsnittlig 6,5% pr år.
Men den egentlige profitten var nok langt større, og det er selvsagt helt umulig å kontrollere den idet selskapet har operert med en rekke datterselskaper. Som de viktigste av disse kan en nevne A/S Rjukanfoss, A/S Svælgfoss, A/S Tyinfallene, Norsk Transportaksjeselskap og A/S Industriforsikring. Tar man datterselskapene og stråfirmaene med, kommer den samlede aksjekapitalen sikkert opp i hundrerer av millioner.
Etter den siste verdenskrigen er som kjent stillingen blitt den at staten har overtatt 44,4% av aksjemassen i Norsk Hydro; det dreier seg i første rekke om aksjene til I. G. Farbenindustrie. For 1947 var den samlede aksjekapitalen oppgitt til 156,47 millioner kroner. Det er vel trolig at selskapet nå teller med i Lars Evensens navngjetne “sosiale sektor” av næringslivet i Norge … Men her har nok ikke aksje transaksjoner stort å si – de endrer ikke noe ved den strukturelle status.
Fremdeles er det den internasjonale monopolkapitalen som er den som har bukta og begge endene. Nå som før er det den som har tømmene i sine hender, og den styrer fast og målbevisst – “med stø kurs” ! -, slik vi blant annet så det i samband med Herøya konflikten. Her var det reindyrket profitt interesser som rådet grunnen.
Hva gjør det så om Lars Evensen og de andre gutta med deres “sosiale sektor” får lov til å sitte på et stykke ? Er det skjedd noen endring ? I så fall måtte det være den at monopolherrene, “industria”-baronene i Paris og London og hvor de nå holder til, og deres forretningsførere I Norge (Bache-Wiig & Co), kjenner seg tryggere i salen enn noen gang. I dag har de nemlig norske statsorganer – ja selveste “arbeiderregjeringa” – til å virke for seg. Og hva enda bedre er (eller verre) er: de kan også bruke fagorganisasjonene som brekkstang for sin arbeider og folkefiendtlige politikk.”
Det er også en annen meget interessant artikkel å finne i dette heftet med tittelen tittelen “Industria – dirigert bombing – eller da katastrofen rammet Herøya”, som tar for seg samarbeidet mellom nazi kontrollerte I. G. Farben, amerikanske Alcoa, A.M.C. og Herøya fabrikker (magnesium produksjonen) under andre verdenskrig. Dette er ikke nytt, da det er blitt tatt opp i både amerikanske, tyske og norske bøker, men å finne det i et hefte utgitt av en Arbeiderforening anno 1949, det var helt nytt for meg.
Vil man lese mer om hvordan mange av dem som var fiender under andre verdenskrig gjorde forretninger sammen, så er disse bøkene, artiklene og filmene relevante: Disse kan leses i sin helhet gratis her:
“Who really rules America? Sixty families, says Ferdinand Lundberg- and proceeds to prove it in one of the most fascinating books that ever startled a nation out of its complacency. As Ace Wall street reporter of the New York Herald Tribune from 1927-1934, Lundberg and ample occasion to test his theory that the shadow of Wall street towers far over the land. What interested him was not so much how the great fortunes were made, but who owns and controls them in contemporary America, and how they are used.
America’s 60 Families” takes you on an adventure of power manipulation and crooked lawmakers that our biggest movie producers can’t describe. Get a good feel for why we needed Anti-Trust laws, and then swallow your red pill when you realize that the anti-monopoly rules only made it into law because another entity allowed them. Liberty? Free markets? Not on your life, pal. This is FAMILY business! …and that was in 1938.” https://www.adlibris.com/no/bok/americas-60-families-9781406751468
“The rich and the super rich:
A study focusing on the political and economic power of the five hundred super-millionaire families who control American life
Written almost 50 years ago by an excellent writer it describes an economic and political situation that is still accurate. Anyone interested in the influence of the 1% should get it for their library.
An early and terrific study of the powerful players who actually run the United States. The chapter titles will give you a sample of the book’s focus:
I. The Elect and the Damned
II Room at the Top: The New Rich
III. Crime and Wealth
IV. The Inheritors: I
V. The Inheritors: II
VI. Where Are They Now?
VII. The American Plantation: A Profile
VIII. Understructure of the Finpolitan Elite
IX. The Great Tax Swindle
X. Philanthropic Vistas: The Tax-Exempt Foundations
XI. Ministers of Finpolity: The Upper Executives
XII. The Republic of Money: The Pubpols
XIII. The Cleverness of the Rich
XIV. Finpolitan Frontiers
XV. The Divine Spark among the Rich
XVI. The Cream of the Quest
XVII. Oligarchy by Default
APPENDIX A. Largest Net Taxable Incomes since 1940 (after Deductions)
“Perhaps the scariest of all liars are the ones who exhibit antisocial behaviors. They are organized and methodical psychopaths (like cannibal Jeffrey Dahmer and serial killer Ted Bunny) and more disorganized and impulsive sociopaths (like wife and unborn baby killer ScottPeterson). Despite these and other subtle differences, they tend to share essentially the same traits.
I will now talk about the profile of the psychopath and sociopath. You will learn about some common body and facial language “tells” that may indicate you`re in the presence of conscienceless individuals. Understanding this profile and learning about these common “tells” may help save your life, as you learn how to recognize the toxic and dangerous people who comprise just one to two percent of the population. (Note: For expediency I will refer to them as just psychopaths, but keep in mind that the terms are not interchangeable).
Psychopaths are most easily recognized by their distinctive speech patterns. Constant use of the past tense can be an indicator of psychological detachment. Indeed, researchers have found that psychopaths use the past tense more often than the present tense as compared to non psychopaths, especially when describing their crimes.
They also tend to have a more disjointed speaking style, replete with filler words like “uh” and “um” that interrupt the flow of speech. This is likely because this allows the psychopath more time to think about the lies he/she must conduct. It is their attempt to try to control their words.
Because psychopaths are entitled and see the world and others as theirs for the taking, researchers at the University of British Columbia found that they used more words such as “because” and “so what” – basically, cause and effect statements. This indicates that they tend to view their crime as the logical outcome of a plan, something that “had” to be done to achieve a goal.
They will also lie and use charm to take what they see as theirs. Thus, a psychopath may try to cajole you by excessively complimenting or flattering you. For this reason, such people usually make a good first impression because they are highly attuned to peoples reactions and then saying what they want to hear. They will also ask a lot of questions to quickly figure out your emotional hot buttons – what makes you sad, angry or happy – so they can play upon these emotions (emotions they lack by the way). They have noe feelings; no remorse, and certainly no conscience. Their verbal manipulations can be persistent and inexorable.
As charming and engaging as they try to be, they will often inadvertently reveal who they are trough an insensitive, unfeeling remark of comment; you may even hear a disturbing sadistic or macabre comment. Never ignore your body`s response to something like this, as it is warning you that something is very wrong with the person in front of you. As well most psychopaths have had a history of being cruel to animals, so don`t be surprised if you hear an intensive or sadistic comment about your pet.
Studies also show that psychopaths seem to be most occupied with basic needs, such as food, shelter, clothing, and the like. They tend to use twice as many words related to the basic psychological needs and self-preservation as nonpsychopaths. in contrast, non psychopathic murderers will talk more about spirituality, religion, and family.
If a psychopath commits a crime, he or she (usually he) will often speak of him or herself as the victim, just as Aileen Wuornos did, a serial killer who blamed her actions on the police (for allowing her to keep killing numerous men) as well as society (for allowing her to be sentenced to death). As she maintained in her final interview the night before she was executed, “I didn’t do anything as wrong as they said … And I saved a lot of people`s butts from getting hurt, and raped, and killed.”
Charles Manson does a lot of this kind of blame shifting from behind bars, as well. Like most psychopaths Wournos also expressed a grandiose opinion of her self. This type of grandiose speaking has also been evident in the many interviews Charles Manson has granted throughout the years. This over-inflated sense of self is due to the psychopath`s sense of entitlement, which yields a certain braggadocio and cockiness. Thus, the psychopath will speak of himself in grandiose terms while blaming others and taking absolutely no responsibility for his actions.
Psychopaths are, surprisingly, highly sensitive to what they perceive as slights against them. They can respond in kind by becoming verbally or even physically hostile. Perhaps the most chilling thing I`ve ever seen is a video of psychopathic murderer Richard Kuklinski being interviewed by psychiatrist Park Dietz. Kuklinski informs Dietz that the Psychiatrist made him angry but doesn’t`t know why. When the doctor asks him if he felt that he was being judged and whatever that was what angered him, the serial killer openly admits that to be the case.
Psychopaths who don`t kill also tend to go on the defensive if they feel they are being judged or criticized. They will verbally assault you with a barrage of hostile words. They also tend to hyper articulate or precisely pronounce their words when they are lying. You can see this clearly in serial killer Ted Bundy`s last prison interview, hours before he was executed.
When the garden-variety sociopath uses this precise, staccato articulation and stops using contractions, know that he or she most probably is lying. This clipped speaking pattern could also be heard in the courtroom when financial swindler Bernard Madoff made his final “apology” before he was taken away to spend the rest of his life behind bars. The staccato tone may also have been a reflection of hostile or mocking feelings against his victims.
Perhaps the most telling speech pattern of the psychopath is that they will often contradict themselves, even within a single sentence. For example, they will lie or omit information when you ask them a question, but they may tell you the truth if you rephrase the question slightly. Researchers have discovered that this has to do with the particular way their brain is wired.
Because psychopaths show no remorse and indeed harbor no feelings of guilt, their vocal tone mirrors this lack of feeling and emotions.In analyzing the voice patterns of of such notorious serial killers as Jeffrey Dahmer, John Wayne Gacey, Ted Bundy, “Nightstalker” Richard Ramirez, and mafia hitman Richard Kuklinski, there is one overriding distinct similarity: they all speak or spoke in a monotone devoid of emotion, seemingly detached as they spoke of their heinous crimes. Even in those sociopaths who are not murderers, you can hear a dead, hollow monotone.
This was evident in Ponzi schemer Bernard Madoff`s voice for example. This monotone is particularly evident when the sociopath is blaming others and saying that it is everyone else`s fault but his own. You will sometime hear them deviate from their normally monotone speech when they are trying to manipulate someone. They will get louder, the pace of their speech will quicken, and the pitch of their voice may go up as they try to enroll people in their schemes.
If you ever see a psychopath shed a tear, as many do during court proceedings, you will notice that they are empty or fake tears. First, there are usually no actual tears involved. Second, they will often be seen wiping wiping underneath each eye, one at a time. When people cry genuine tears they cry with both eyes, and so they will tend to wipe both eyes at once. As well, the small muscles on either side of their bottom lip droops downward. When the psychopath cries, you won`t see any of this. Instead, you`ll see that the lower lip will remain stationary or even turn upward in a slender smile called “duping delight”.
In essence, the psychopath`s delight in his ability to fool others leaks out in his or hers facial expressions and movements. In Diane Sawyer`interview with Scott Peterson, this was the dead giveaway that he was lying and faking distress over not knowing where’s pregnant wife was, when of course he knew all along where she was – at the bottom of the bay. The same held true for Susan Smith, who will be spending the rest of her life behind bars for killing her children. When she gave a press conference and cried about her missing children, her fake tears were actually what raised suspicions that she was the killer.
When people cry genuine tears they usually don`t go immediately from tears to neutral or happy state. There is a lag or transitional time required before the different emotional state can set in. With the psychopath there is no transition time needed, as they can switch from tears to smiles in a millisecond – another indication of deception. As Scott Peterson and Susan Smith and countless others have done, psychopaths will often feign emotion by trying in order to gain sympathy and suck people in.
Psykopatens ansiktsuttrykk
Because the psychopath lies and manipulates so well, it is important to pay close attention to his and hers gaze. If he or she stare at you without looking away, know that the psychopath most likely are out to manipulate you. This weighty stare is a type of control. This was quite evident in former Illinois police officer Drew Peterson who now is in prison for killing one of his four wives.
If you watch his Today Show interview years before he was convicted, you will see his intense, compelling gaze as he attempts to convince the host and the public of his innocence. When a psychopath has little to gain from you, however, he or she will have a hard time maintaining eye contact because they cannot relate to other people as separate entities. They only see people as objects, vehicles to satisfy their desires and needs.
The psychopath will also endeavor to manipulate by playing a kind of cat-and-mouse game: intensely staring at you and then suddenly completely ignoring you. This is essentially intermittent operant conditioning; it`s meant to keep you off balance and vulnerable (and hence more likely to be bullied and manipulated).
The smile of a psychopath is almost never genuine. They don`t smile naturally, with the apples of their cheeks raised and their eyes squinting and teeth showing. Instead it`s a mask-like, tight-lipped smile that looks phony, as though they are mimicking a smile.
Because they are essentially devoid of emotions, many psychopaths have trained themselves to maintain a pleasant expression on their face so that others won`t see the coldness in their soul. Ironically, they end up alienating many people this way because they lack a normal range of emotion through their facial expressions. That may be the reason why serial killer John Wayne Gacy dressed up as clown and painted a happy expression on his emotionless face, in his efforts to lure young boys.
Psykopatens kroppsspråk
Psychopaths will usually display their emotional reactions – usually rage – via their autonomic nervous system. You may see them suddenly sweat or their skin flush as they literally heat up with anger. While they may keep a cool, calm and collected tone, their skin belies them. They will also often move in closer or lean toward others when they speak.
They will also often sit with their hands interlocked, with a rigid, fixed body posture. When Drew Peterson appeared on the Today Show to discuss his missing wife Stacy Peterson, he sat there with hands clasped and did not deviate from his body position throughout the entire interview. The psychopath is not able to feel or express the full range of emotions (other than rage), so their body movements tend to be similarly mechanical and artificial. It is also not common to see them holding on to themselves as they remain in that immobile position.
Psychopaths will often contradict what they say with their body language. For example, while saying yes, they will shake their heads, which mean no, and vice versa. While their words say one thing, their body language tells a different story.
It is also not uncommon to see a puffed-out chest and a swagger, especially with male psychopaths. Even though Drew Peterson was in shackles, wearing his orange jailhouse jumpsuit, he still managed to present a cocky demeanor as he proceeded to his trial.
Even with this air of cockiness and self-confidence, the psychopath may still inadvertently show that he had something hide, as you could see in the previous photo of convicted child molester and former Penn State football coach Jerry Sandusky on his way to the courtroom for his trial.
While he is all smiles, the fact that he is walking with his hands in both of his pockets shows that he had something to hide – his guilt. Since the psychopath`s aim is to lure you in, they will often feign illness or a physical ailment to incur sympathy. This is precisely what Ted Bundy did. He used a removable cast on his arm to feign injury and lure in hapless young women.”
“In 1998. Dr. Andrew Wakefield and his coauthors at University College London reported in their article The Lancet that parents of eight of the children in the study noticed a temporal association between MMR vaccination and autism spectrum disorder (ASD). Before that, numerous researchers reported that live rubella and measles viruses occasionally cause regressive ASD in young children. The validity of these earlier studies, so far as I can tell, has never been refuted.
In 1991, the prestigious US Institute of Medicine (IOM), part of the National Academy of Sciences, put the medical community on notice to watch out for ASD cases that may be linked to vaccines. The British Parliament was already dealing with a national MMR crisis after pulling Pluserix of the market in Great Britain for causing outbreaks of viral meningitis. In other words, Wakefield and his coauthors did not create a link between MMR vaccine and autism. In response to public concerns, the CDC has since funded studies on the issue, in which researchers concluded that MMR vaccine are not linked to autism.
The plan carried out by Parliament member Evan Harris, who escorted Brian Deer over to The Lancet and accused Dr. Wakefield and his coauthors of scientific fraud, worked. They succeeded in getting the scientific community and the world media to blame Wakefield for a global public health disaster created by government officials and the GMC`s lawyers in league with the vaccine industry in the United State, Canada, Great Britain, and elsewhere throughout the world. It worked because everybody had their hands in the pie: top government officials, leading universities funded by the vaccine industry, and even prestigious scientific journals on the payroll of Merck and GSK ? all searching for a scapegoat.
What happened was exactly what President Eisenhower saw coming, and warned America about when he left office. But, given enough time, history has a way of righting itself. The question is: Where will it go from here ? Will the common people around the world take up pitchforks and demand that scientific integrity be restored ? Or, will government, industry and academia keep marching lockstep toward successive global public health and environmental disasters until the system finally runs out of people to blame and the resources it requires to recover ?
With regard to the current public health crisis over MMR vaccines, here`s what concerns me. Most of the viruses in cell cultures used to make live vaccines are probably attenuated, and therefore, are less capable of replicating and causing infections. The processes used to denature these viruses (make them attenuated), however, are not 100 percent effective. Also, MMR vaccines, like all other vaccines, are never 100 percent pure. They`re contaminated with low levels of other strains of measles and rubella viruses that may or may not be attenuated.
My concern is that antibodies produced by MMR vaccines may keep measles and rubella viruses that escape the attenuation processes from causing outbreaks, but not prevent sporadic cases that go unreported. There`s nothing to prevent these sporadic cases of measles and rubella infections from generating sporadic cases of autism just like those reported in the scientific literature. Sporadic cases can also plant the seeds of future pandemics involving atypical strains of measles and rubella.
Moreover, vaccines may not prevent the contaminant strains of measles and rubella viruses from generating large numbers of sub-clinical infections, which goes unreported. Just as the CDC advertises with seasonal flu vaccines, even the vaccines fail to prevent infections, they can make the symptoms milder. Sometimes, the symptoms are so mild that they are not recognized as cases of measles, rubella or whatever. Autism may be the least among the problems created by vaccines that go awry.
But, still, widespread sporadic cases of measles and rubella viruses could produce a significant number of autism cases in which their links to MMR vaccines go unnoticed. To address these possibilities, studies that can detect even sporadic cases of measles and rubella viruses, which may be occurring by the mechanisms described above, should be conducted. These studies should be conducted in a manner in which the public can have full confidence in the results. If nothing else, these studies could help put to rest the issue of whether MMR vaccines can cause autism and, if so, what the actual risks are.”
“Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, er den kompakte majoritet, sier Henrik Ibsen i sitt drama “En Folkefiende”. Har disse ordene fortsatt gyldighet? Er “det store vi” fortsatt like unådig mot tidens “folkefiender”? I denne boken presenteres tre forskere, som hver på sin måte har opplevd å bli stemplet som “folkefiender”: * Andrew Wakefield – vaksiner og autisme * Olle Johansson – høyfrekvent stråling * ArpadPusztai – genmodifiserte organismer Om disse forskerne har rett i sak, vil det få dramatiske konsekvenser for mange autoriteter. Og det vil for alltid endre vår fremtid. I forordet skriver Tore Midtvedt, Professor emeritus dr. med. fra Karolinska Institutet i Stockholm: “Jeg kjenner ikke forfatteren og vet ikke hvorfor han har valgt å stikke hodet inn i dette illsinte vepsebolet. Men han fortjener vår takk. På over 200sider og med over 200 referanser overbeviser han oss både om nødvendigheten av å stille enkle spørsmål, og om farene ved å gjøre det.” https://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8126189
LO leder Peggy Hessen Følsvik støtter utenlandskablene og strømeksporten som vil knuse norsk industri og hundretusenvis av norske arbeidsplasser.
Når politikerne sier at de ikke visste hva konsekvensene av Acer avtalen ville bli, så innnrømmer de jo at de ikke har lest avtalen og satt seg inn i hva den formidler. Dvs at de driter oppi jobben de er satt til å gjøre og at de er inkompetente. Det var mange som forsto hva Acer avtalen inneholder, og som advarte mot den. Man må jo fullstendig mangle skamvett når man rett ut sier at man ikke har gjort jobben sin som har fått enorme negative konsekvenser for en hel nasjon. At disse fremdeles får lov til å beholde jobben sin mens de fortsetter å misbruke makta de har fått tildelt er mildt sagt absurd, og det er minst like absurd at den norske befolkningen tillater det.
Denne bloggen som forutså den konstruerte strømkrisa vi nå er i, skrev jeg i juni 2017, der man trygt kan si at politikerne jugde så det rant av dem da de sa at ACER avtalen ikke ville få negative konsekvenser for norsk industri og det norske folk. Og det er sannsynligvis den mest veldokumenterte artikkelen du finner om dette emnet.
“Elektrisk kraft ble fram til 1990 sett på som en samfunnsresurs. Vannkraften var en naturressurs som skulle brukes til videre utvikling av det norske samfunnet. Sånn oppfattet kraftverkene også sin rolle. Ny kraft ble bygget ut i takt for det økende behovet og solgt til forbrukere og industri til priser som baserte seg på hva det kostet å bygge ut. For svært mange en logisk konklusjon. Kraftselskapene ble stort sett styrt av ingeniørene. De bygde ut vannkraften etter de føringene politikerne la. Dette var i den tiden da vi ennå hadde industripolitikere. Men systemet hadde altså vokst nokså tilfeldig, og på noen områder utviklet seg til en lite rasjonell struktur. Alle innså at bransjen måtte restruktureres for å kunne fungere bedre. Hvis ikke kraftbransjen selv var drivkraften bak dette, hvem var det da ? Blårussen, økonomene.
For all del vi trenger økonomer. Vi har mange dyktige også. Men en del av den gjengen ser dessverre ut til å ha fått byttet ut hjernen med en kalkulator. Alt telles i kroner, overskudd, nåverdi. Når det gjelder å verdsette vannkraften, bommer økonomene totalt. De har ikke verktøy til å sette verdi på noe som helst som ligger mer enn førti år fram i tid. Det som ligger så langt fram, får nåverdi null i regnearkene deres. Og vannkraften har et betydelig lenger perspektiv for å si det pent.
Det verste med økonomene er at de tror at finansøkonomien er verdiskapende i seg selv. At den kan operere løsrevet fra den realøkonomien den skal betjene. Resultatet av det ble blant annet finanskrisen i 2008, og Dot-com boblen noen år tidligere er et annet eksempel. Det rare er at vi ikke ser ut til å lære. Når banker og andre finansinstitusjoner har kjørt noen skikkelig i grøfta, må storsamfunnet inn å dekke tapene. Da jamrer DnB-sjefen Runar Bjerke seg og ber om dugnad. Og hjulet snurrer videre. Finansøkonomien blir stadig mer dominerende, på realøkonomiens bekostning. Det er bare å vente, det neste blir kansje en boligboble. Da kommer nok banksjefene ut å roper på staten igjen.
Men hva ville disse økonomene oppnå da kraftmarkedet ble endret ? De ville ha slutt på at politikerne bestemte over kraftbransjen, de ville la markedet overta styringen. Arbeidet med en egen energilov ble startet for å gjennomføre en nødvendig rasjonalisering av kraftbransjen. Det var aldri meningen at samfunnet skulle gi fra seg styringen av kraftforsyningen. Tvert i mot. Samfunnet skulle sikre seg bedre styring. Resultatet av snuoperasjonen ble imidlertid at samfunnet i realiteten ga fra seg kontrollen over vannkraften. I det minste over kraftprisene her i landet.
Etter 1990 ble kraftverksjefene over natten markedsaktører, ikke samfunnets tjenere. Den nye orden var enkel: Tjen penger, mest mulig penger.
Hvorfor da investere i ny kraft, noe som bare holdt prisene nede ? Mye bedre å melke forbrukerne gjennom stigende priser. Så utover på 90-tallet stoppet investeringene i ny kraft omtrent opp. Kraftprisene steg, og direktørlønnene steg. Og steg. Og steg. En av dem skal ha hatt over ti millioner i årslønn før noen grep inn.
Det var også et annet spørsmål som sto i fokus. Hvordan skulle kraftbransjen skattelegges ? Og eies ? Det opptok politikerne, spesielt i LVK-kommunene (Landssamanslutninga av vasskraftkomunar). Rundt 1/3 av kommunene i landet har kraftproduksjon som kan skattelegges. 172 kommuner er med i LVK, en av landets mest profesjonelle lobbymaskiner. Du finner de på nettet. LVK.no. Det ble ikke foreslått endringer i skatteleggingen og eierskapet, dermed var LVK-kommunene beroliget. Effektene som energiloven måtte få på strømprisene, ble systematisk underkommunisert. LVK-kommunnene syntes nok for øvrig det var helt greit at prisene gikk i været . Høyere kraftpris, høyere skatteinntekter. Det var i det minste en fordel at det ikke ble åpnet for en generell privatisering av kraftselskapene. Det meste av norsk vannkraft eies nemlig av det offentlige. Når kraftprisene øker , går inntektene i all hovedsak inn til kommuner, fylker og staten. Sånn bør det også fortsette.
04.01.2016 Konkurransetilsynet er kritiske til at regjeringen vil endre energiloven for å åpne for at andre enn Statnett skal kunne bygge kraftkabler til utlandet. Samme tema hadde vært gjenstand for justering av loven også tre år tidligere. I 2013 ble energiloven endret 7. juni. Like før ferien det året, altså av det rød-grønne flertallet. Høsten 2013 kom den blå-blåregjeringen Solberg til makten. Nå ville denne regjeringen la andre enn Statnett få bygge kabler. Altså det stikk motsatte av det som ble vedtatt i 2013.
Alle med tilknytning til produksjon av av kraft var nærmest uforiske tilhengere av å la private få bygge. Lederen i LO forbundet Industri Energi, Leif Sande, gikk nærmest i strupen på regjeringen. Han hevdet at nye kabler til utlandet ville true tusenvis av arbeidsplasser i industrien, og konkluderte med å be regjeringen trekke hele lovforslaget.
Det som skjedde i 1990 fikk strømprisene til å øke. Noen mener at nye kabler til utlandet vil ha samme effekt. Jeg har forstått at det er et spill rundt de kablene, at det er sterke interesser involvert. At det som nå skjer er en slags omkamp. Det er Lyse Energi og Agder Energi som driver fram saken. De tapte i 2013. Nå har de regjeringen med seg. De har selvsagt full backing i Energi Norge. Der vil de ha utredninger som viser at dette er smart. Og det er det ikke ? Ikke for deg og meg, men veldig smart for selskapene. Nye kabler til utlandet, uansett hvem som bygger dem, vil få prisen på norsk vannkraft til å stige kraftig her i landet. Det er også meningen, for det er her i landet det aller meste av kraften selges.
Men jeg har nettopp lest at kraftprisene er lavere enn på lenge ? Det er helt riktig, det er fordi miljøbevegelsen har kjempet gjennom enorme subsidier til ny fornybar energi. Det skjer gjennom de såkalte grønne sertifikatene. Du og jeg og alle andre vanlige forbrukere betaler en ekstra avgift på strømmen for at kraftselskapene skal bygge ut ulønnsom vindkraft. Også utbygging i Svergie betaler vi for. Hvorfor det ? Fordi politikerne våre synes det er en god ide. Nå blir det mer fart i Norge også. Flere vindmøller. Statkraft er blitt presset til å sette i gang et ulønnsomt prosjekt i Midt-Norge. Fosenhalvøya kommer til å se ut som et pinnsvin etter hvert. All den nye kraften som allerede er her, presser nå prisene ned. Nye vindmøller i Midt-Norge øker presset. Det er nettopp derfor kraftselskapene vil ha flere kabler til utlandet.
Det norske el-kraftmarkedet er på ca. 135 twh. Twh er milliarder killowattimer per år. Det europeiske markedet vi nå koble stadig sterkere opp mot , er på nærmere 3500 twh, alt etter hvor du setter grensene. Når markeder med så forskjellige størrelse kobles sammen, blir prisene i det lille markedet som i det store. Man trenger ikke å være økonom for å forstå det.
Skal dette fungere sømløst, må kraften flyte fritt mellom Norge og utlandet. Det må også være stor kapasitet i det innenlandske nettet vårt, fra Finnmark til kontinentet. Ennå er det et stykke dit, derfor planlegges det også en gigantisk oppgradering av det innenlandske strømnettet.
Det geniale for kraftselskapene, og for Statnett, er at kostnadene for alle nye kraftlinjer her i landet legges på nettleien, som vi forbrukerne betaler.
Vår Herre lar det ikke regne like mye hvert år, det kan variere nokså mye. Derfor har vi kraftledninger til Svergie og Finland, til Russland også. Og sjøkabler sørover, den første ble bygd på 70-tallet. Historisk har vi brukt omtrent så mye el-kraft som det vi produserer her i landet. Noen år med overskudd, noen med import. Vi har ikke vært noen stor netto strømeksportør, sett over noen år. Nå begynner all den nye og forbrukersubsidierte kraften å bli et problem for bransjen.
Vi har lenge hatt mer enn dobbelt så store utenlandsforbindelser som det som trengs for å fange opp variasjonene i nedbør fra år til år. Nye utenlandskabler er derfor helt overflødige, sett fra forbrukernes behov. Når Statnett og kraftbransjen hevder at vi trenger nye kabler for å være sikret strøm til enhver tid, så er det ren løgn, og det vet de.
Det er egentlig helt genialt. Først må forbrukerne betale ekstra for all den nye vindkraften. Så må de betale for nye kraftledninger innenlands, så kraften kan nå grensen. De nye kablene skal så få nok kraft vekk fra det norske markedet, slik at prisene stiger og holder seg på et høyt nivå innenlands.
Hvorfor er det ikke mer i media om dette ? Bransjen har i allefall ingen interesse av å spre kunnskap om det.
Risiko for strømmangel er det eneste som kan brukes hvis man vil øke kraftprisene i Norge. Det er det eneste som kan brukes som skremselsmiddel. Det må skapes inntrykk av at det kan bli en krise, og at det bare er flere kabler som kan hindre det. Argumentasjonen er enkel og den må bankes inn. Det hender det er vindstille, både i Norge og i Svergie. Mas om det, gjenta det og gjenta det, helt til folk våkner opp med det i ørene når de må slå lens om natten og fomler med lysbryteren. Fortsett gjerne med de miljøargumentene også, så er den menigheten med. Redselen for strømmangel er det eneste er det eneste som kan få et flertall av politikerne til å akseptere flere kabler. De vil ikke risikere å få skylda for en strømkrise. De fikk en prøve på det i 2008. Da gikk prisene opp i over 14 kroner for en kilowattime. Da var det noen av politikerne som pisset i buksa.
Argumenter for at Statkraft burde delprivatiseres:
Dere må være fullstendig klar over at et slikt forslag garantert vil skape støy, slik tilsvarende forslag har gjort tidligere. Et forslag i denne retningen må derfor fremmes med stor forsiktighet. Å slippe private eiere inn i selve indrefileten av naturressursene vil garantert bli omtalt som salg av arvesølvet. Ikke bare av Senterpartiet. Bortsett fra FrP kan dere faktisk ikke være sikker på støtte fra noen. Kansje Venstre, men ikke sikkert det heller. Dere må først og fremst kjøremiljøargumentene for alt det er verdt. Statkraft er allerede en av de største aktørene på fornybar energi i Europa, og kan bli mye større. Her kan Norge hente internasjonale poenger, bla bla bla, ved å la Statkraft bli en gigant på fornybar energi. Telenor kan brukes som eksempel på at gamle statsbedrifter kan blomstre når staten tillater at private får utvikle bedriften videre.
Så kan dere legge til at privat kapital vil redusere den risikoen staten tar i forbindelse med videre vekst i fornybarmarkedet. Hovedargumentet må likevel være Miljøhensyn, Miljøhensyn, Miljøhensyn. Bruk begrepet klimakrise så ofte som mulig.
Husk å mase om forsyningssikkerheten, hele tiden. Hold også fokus på at flaskehalsinntektene dekker kabelinvesteringen, og gir gode inntekter i tillegg. Bruk Statnetts for priseffekter innenlands for de kablene de har fått godkjent. 2-4 øre per kilowattime. Helt urealistisk, men da høres det levelig ut for de fleste. Unngå for all del at de reelle priseffektene kommer inn i bildet. Hvis det skjer taper dere garantert.
Nye kabler bygges nettopp for å få opp strømprisene her i landet. Statnett har fått konsesjon på å bygge to nye kabler. Den ene skal til Tyskland, den er allerede under bygging. Den andre skal til Storbritannia. Den skal ikke bygges før i 2018. Poenget her er hvor stor effekt disse kablene vil ha på strømprisene i Norge.De kommer til å bli store, mye større enn det Statnett sier. Men det vil ingen av aktørene ha frem nå. Når kablene er på plass er det for sent.
Hva er flaskehalsinntekter i denne forbindelsen ? Det er inntekter som kan genereres i en utenlandskabel. Vi kan kjøpe kraft når den er billig ute, for eksempel tysk vindkraft på natten. Tyskerne har ingen fordel av å stoppe vindmøllene, selv om tyskerne flest sover og har slått av lyset. Vinden kan de ikke samle opp. Så de selger kraften billig til oss, mens vi sparer vann i magasinene. Så selger vi den tilbake på dagtid når prisen er på topp fordi forbruket er høyere. Flaskehalsinntekter er det vi tjener på prisdifferansen. Natt mot dag, time for time også. I seg selv gir ikke dette hverken netto eksport eller netto import. Men inntektene er stort sett nok til å forsvare kostnadene ved å bygge kablene. Kansje noe i tillegg også. Det høres smart ut ? Det er smart. Mye smartere enn du vil tro. Det er ikke flaskehalsinntektene som gir den store effekten. Det blir bare kjørt fram som argument for å begrunne nye kabler. De store pengene ligger et helt annet sted. Hvor da ? På din og min strømregning. Hele poenget med kablene er å få opp prisene her i landet. For det er her det aller, aller meste av strømmen selges. Til deg og meg og alle andre. Ifølge Statnett skal priseffekten her i landet bli på 2-4 øre. Helt urealistisk, og det vet selvsagt Statnett. Men selv små ører blir det penger av. Mye penger hvis det er mange nok som betaler. Den enkelte merker ikke så mye, derfor er det ingen som protesterer heller. Det er som å stjele godterier fra barnehagebarn.
Det offentlige eier det meste av kraftproduksjonen. Økte inntekter kommer samfunnet til godet ? Akkurat det der er Energi Norge flinke med å påpeke. Men før samfunnet får inntektene inn på konto skal direktørene ha sitt. I gode doser. Vis meg en kraftdirektør som tjener mindre enn statsministeren, så er du god
Kraftselskapene betaler skatt. Den går også til samfunnet ? En av tre kommuner har kraftselskaper de kan skattelegge. Der er rådmenn og ordførere glade når strømprisen stiger. Men innbyggerne i to av tre kommuner blir tappet for penger for at en av tre kommuner skal sko seg. Er det rettferdig ? Men mye penger blir det. For noen år siden ble noen av kraftkommunene kalt Terra-kommuner. Det føyk inn så mange millioner at de ikke fikk brukt alt, rett og slett. Så de begynte å spekulere på børsen. Du husker vel hvordan det gikk ?
De fleste private forbrukere tåler økt strømpris, men ikke alle. Minstepensjonister i trekkfulle hus for eksempel, de vil merke det godt.
Det snakkes ofte om at industrien er avhengig av fornuftige strømpriser. Det er selvsagt riktig. Men all næringsvirksomhet bruker strøm, ikke bare industrien. Energiutgiftene kan være en betydelig kostnad , ikke minst i hotellbransjen, i sykehus, skoler, barnehager og eldreinstitusjoner. Alle disse må skvise andre kostnader hvis strømprisen går opp.
Du sa nokså direkte at Statnett opererer med fiktive tall. Det er en grov beskyldning ? Statnett kan kunsten og underbudsjettere. Når de vil ha noe gjennom, legger de frem kalkyler som er dømt til å sprekke. De bygger nå en ny kraftlinje mellom Sogn og Møre. Ørskog-Fardal. Budsjettet var på under to milliarder da de fikk konsesjon. Når den linjen står ferdig, har den kostet over seks milliarder. Det finnes knapt en kraftlinje som Statnett har bygd uten store overskridelser.
I et normalt nedbørsår produserer vi 135 milliarder kilowattimer. Går prisen opp ett øre per kilowattime, ett eneste lite øre, så betyr det 1, 35 milliarder mer til kraftselskapene. To øre gir 2,7 milliarder, fire øre gir 5,4 milliarder. Hvert år i all framtid. Det er mye penger. Og vi anslo altså at Statnetts nye kabler vi øke kraftprisen med 10-14 ære. Da øker kraftselskapenes inntekter i størrelse 13 til 19 milliarder, hvert år. Og det uten at utgiftene deres øker i det hele tatt. Det blir det nok gode bonuser av. Ikke så rart at kraftselskapene ønsker å bygge sine egne kabler. Effekten av dem vil komme på toppen av det vi snakker om her.
Det begynte i Skien , og det begynte med Gunnar Knudsen, den senere legendariske statsminister Gunnar Knudsen. I 1885 etablerte han et Vannkraftverk på Laugstol Brug, som han hadde vært med på å starte året i forveien. Som statsminister i to perioder (1908-10 og 1913-20) ble Gunnar Knudsen den viktigste pådriveren til å sikre offentlig eierskap til vannkraftressursene, gjennom konsesjonslovene. Disse lovene sikret at samfunnet overtok eiendomsretten til kraftverkene gjennom hjemfallsordningen. Det innebærer at kraftverk som ble bygd av private aktører, blir overtatt vederlagsfritt av staten etter konsesjonsperiodens utløp. Denne perioden var opprinnelig 50 år, men ble utvidet til 60, og i 2007 til 75 år. Slik ble felleskapets eierskap til vannkraften sikret. Bakgrunnen for konsesjonslovene var at utlendinger, først og fremst tyske interesser, tidlig hadde startet oppkjøp av norske fallrettigheter i stor skala. Under siste krig fulgte naziregimet opp arbeidet med å få norsk vannkraft til Tyskland for å bidra til den tyske krigsindustrien. Rikskommissær Josef Terboven var en ivrig forkjemper for dette. Så arbeidet med å sende norsk vannkraft ut av landet, har lange tradisjoner.
Kraftbransjen har i løpet av 25 år tatt godt vare på de mulighetene energiloven av 1990 åpnet for bransjen.
Erling Diesen, pensjonist, generaldirektør i NVE 1991-99, sier det slik: «Vannkraften var fram til 1990 et fundamentalt fellesgode for folk flest i dette landet. Med den nye energiloven ble vannkraften over natten en kommersiell handelsvare på linje med pizza, sydenturer, poteter og biler.»
Det er utrolig kortsiktig av oss som nasjon, dersom vi lar kraftbransjen skusle bort den åpenbare konkurransefordelen rimelig vannkraft er. For det er det som vil skje, om vi bygger flere utenlandsforbindelser enn nødvendig for å sikre oss tilstrekkelig energi i tørrår. Til dette formålet har vi allerede lenge hatt langt mer utvekslingskapasitet enn det som trengs. Når kraftbransjen vil ha flere kabler til utlandet er det dessverre en kynisk strategi for at vi skal importere høyere strømpriser. Forslaget til endring av energiloven som Tord Lien la fram 15. april 2016, skal åpne for nettopp det. For det er her i landet bortimot all el-kraft selges. Når kraftselskapene er spesielt ivrig etter å få bygge kabler til Storbritannia, er det fordi prisene der er betydelig høyere enn både her og på kontinentet. De prisene vil kraftselskapene importere.
Stortinget arrangerte en åpen høring om regjeringens forslag fredag 10. juni 2016. I denne høringen opptrådte blant andre administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han uttalte blant annet at regjeringens lovforslag ? «legger til rette for å utvikle verdiskapningspotensialet i den regulerbare norske vannkraften, og er til fordel for konsumentene i Norge i forhold til forsyningssikkerhet.»
Det han ikke sa, er at den økte verdiskapningen han snakket om, ikke vil komme fra økt krafteksport, men i all hovedsak fordi kabler vil presse strømprisene opp i Norge, for deg, meg og alle andre private forbrukere. Og for all næringsvirksomhet. Det som blir eksportert i de kablene, vil først og fremst være konkurransekraft og arbeidsplasser. Ulseths påstand om at nye kabler er en fordel med hensyn til forsyningssikkerhet, er godt over grensen til manipulerende fakta. Selv uten de to kablene som er under prosjektering/bygging, har vi allerede mer enn tilstrekkelig utvekslingskapasitet for å sikre oss strøm nok i tørrår. At vi skulle trenge flere kabler av hensyn til forsyningssikkerheten, er faktisk ren løgn.
Ulseth og andre som ønsker seg flere kabler påpeker ofte at nye kabler har en positiv miljøeffekt, fordi vi bidrar med ren energi inn i et fossilbasert energimarked. Dette er også en høyst tvilsom påstand. For det første har vi ikke mye overskudd og eksportere. Økt produksjon av fornybar energi i Norge betyr også i praksis i all hovedsak mer vindkraft. Denne kraftproduksjonen er dessuten svært kostbar, og det er enorme kostnader forbundet med å frakte den til for eksempel Tyskland. En stor del av energien tapes underveis. Og hvis det trengs mer vindkraft i Tyskland, hvorfor skal de vindmøllene bygges i Norge ?
Samme dag som høringen om lovendringen fant sted i Stortinget, hadde konsernsjefen i Agder Energi, Tom Nysted, en artikkel i Dagens Næringsliv. Der formante han Stortinget om at adgangen til å bygge private kabler må åpnes så raskt som overhodet mulig. (Agder Energi er sammen med Lyse Energi klar med søknad om konsesjon!). Også Nysted brukte miljøargumentet for alt det er verdt. Hans hovedargument er at våre vannmagasiner kan bli back up for utlandets vind- og solkraft, vi kan bli Europas «grønne batteri». For å få dette til vil Nysted ha mange flere kabler, og han vil ha det fort.
Våre vannmagasiner er riktignok store i vår lokale målestokk, men som balansekraft i europeisk energisammenheng betyr de svært lite. Dette vet Nysted, men nevner det ikke. At flere kabler primært vil drive strømprisene opp for alle her i landet, nevner han selvsagt heller ikke. Nærmere direkte løgn er det vanskelig å komme.
I tillegg til kraftselskapenes politiske råkjør for å presse strømprisene opp her i landet, går det en parallell prosess. Den er også interessant å følge. I arbeidet med Høyres valgprogram for neste fireårsperiode, har Nikolai Astrup foreslått at det skal programfestes å åpne for delprivatisering av Statkraft, som i dag er helstatlig. Regjeringens plan har altså to ledd. Nye kabler til utlandet skal få kraftprisene opp. I neste runde skal så kapitalsterke private aktører, i og utenfor Stortinget, få anledning til å forsyne seg av de økte inntektene. En delprivatisering av Statkraft vil dessuten i realiteten redusere den offentlige kontrollen av kraftbransjen, slik den tilsvarende prosessen i Statoil har svekket myndighetenes kontroll med oljebransjen.”
EUs byrå for energi ACER holder til i Slovenias hovedstad Ljubljana. ACER har ikke bare en rådgivende rolle overfor EUs organer eller bidrar til utviklingen av nytt regelverk på energiområdet. Energibyrået har også håndhevings- og vedtaksmyndighet, som betyr et vesentlig inngrep i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.
EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.
2. Norge overfører myndighet
ACER har vedtaksmyndighet på flere områder:
Forordningens artikkel 7 gir ACER myndighet til å treffe vedtak om såkalte tekniske spørsmål. Slik vil byrået bestemme reglene for flyt av strøm gjennom overføringskablene.
Artikkel 8 gir ACER myndighet til å avgjøre saker der det er uenighet mellom de nasjonale organene, eller byrået mener det er manglende tilgang til overføringskabler eller rør over landegrensene. Satt på spissen er det ACER som kan avgjøre hvem som skal betale hva i et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere land.
Modellen for norsk tilslutning til ACER i EØS følger samme system som den mye kritiserte finanstilsynsaken fra i fjor. Overvåkningsorganet ESA har den formelle myndigheten overfor Norge, men skal gjøre kopivedtak etter forslag fra EU-byrået. Det er opplagt at ACER i praksis vil diktere vedtakene.
5. Energiunionen overfører mer makt til ACER
Et sentralt element i EUs energiunion er økt myndighet til ACER. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen for de energiregulerende myndighetene, og styrke ACER ikke minst i saker som berører flere medlemsland. Blant annet vil det gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan strøm flyter fra ett lands nett til et annet. Vedtak skal kunne fattes med simpelt flertall i stedet for kvalifisert flertall, som det kreves i dag.
I en innspillsrunde til EUs energiunion argumenterte regjeringen på Norges vegne mot at ACER skulle få utvidet myndighet. Forslagene som EU-kommisjonen arbeider videre med viser at dette fikk regjeringen ikke gjennomslag for.
Når regelverket er vedtatt i EU vil det komme krav om å gi ESA tilsvarende myndighet i EØS. En tilslutning til ACER gjennom EØS-avtalen nå betyr stor usikkerhet om hva slags ordninger Norge faktisk knytter seg til. Kan det være i norsk interesse?” https://neitileu.no/aktuelt/fem-fakta-om-acer-eus-energibyra
“Det tiltaket myndighetene håper skal bidra til å berge noe av landets hasardiøse energipolitikk, kalles som mange vet «smarte» strømmålere, som innen 1. januar 2019 skal installeres i alle norske hus og hytter. De skal ikke måle vårt strømforbruk i antall kilowattimer slik målerne har gjort i mange år. I stedet skal nye målerne registrere om vi bruker strøm når det er høy belastning på nettet eller ikke. «Effektprising» skal innføres og strømprisen skal variere med belastningen på nettet, og gi skyhøye strømpriser om morgenen og rett etter arbeidstid. Vannkrafta har alltid taklet de vanlige døgnvariasjonene i det norske strømforbruket ? det gjør ikke vindkrafta!
De nye «smarte» strømmålere har altså sin «logiske» oppgave for kraftbransjen, som planlegger å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert og varierende at noe må gjøres for å dempe problemene for norske strømkunder. De norske husstandene skal bære kostnadene, både prismessig og velferdsmessig, med utbyggingen av ustabil vindkraft i EU og Norge.
Man bør her være klar over at myndighetene ikke bare krever at forbrukerne skal velge mellom høye overpriser på strøm og flytting av el-forbruket til tider på døgnet når vi vanligvis ikke trenger strømmen. Myndighetene har i tillegg sikret seg i forskriftene at hvis ikke prisstigningen i de nye «effektprisene» hjelper, vil enkelte lokale boligområder, ja, hele bydeler trolig kunne bli koplet ut i problematiske perioder. (Paragraf 4.2 om bryting/struping av enkeltmålere eller grupper av målere).
I siste instans gjelder denne saken kontrollen med norsk vannkraft. Den energistrategien de virkelig store internasjonale konsernene nå har, truer ikke bare forsyningssikkerheten til «folk flest» i Norge. Også de grunnleggende prinsippene i norsk energipolitikk trues, nemlig de realitetene som har ligget til grunn for hjemfallsretten, et av de sentrale poengene i den norske energiloven. Kontrollen er under angrep fra flere kanter.
Hjemfallsrett er ikke knyttet verken til vindkraft eller småkraft. Når utenlandske interesser investerer i slik fornybar energi og får vannkraft tilbake, er det et skritt i feil retning. Når eksportkapasiteten fordobles og vi er underlagt EUs «friheter», vil det bety «fri flyt» også av vannkraft. Og om de prosjekterte kablene blir bygd, vil oppkjøpet i EU av såkalte «opprinnelsesgarantier» på norsk energi, på sikt kanskje gi EU fortrinnsrett til norsk vannkraft. Dessuten: Høyre og FrP har stadig som mål å privatisere enda mer av Statkraft. Mye tyder på at norske politikere sover.” https://steigan.no/2017/11/08/energi-strategien-som-lurer-alle/
“Kraftbransjen har i flere år forberedt innføring av nye strømmålere i alle norske hus og hytter (innen 2017). Jeg har gått gjennom planene for disse målerne, som dels kalles “Smart Strøm” og dels AMS (avansert måle- og styringssystem), uten å finne en eneste positiv egenskap ved dem – for vanlige strømkunder.
Målerne vil koste minst 10-15 milliarder og skal finansieres av deg og meg. Ettersom strømmålerne er uten interesse for husstandene i Norge, har kraftbransjen diktet opp en rekke ?fordeler? som skal bidra til at målerne blir akseptert.
* “Smart Strøm” vil gi en bedre styring med forbruket – energien vil bli brukt mer effektivt.
* “Smart Strøm” skal redusere strømregningen (tidligere statsråd Terje Riis-Johansen: ?En vidunderkur mot høye strømregninger?).
* Forsyningssikkerheten i landet vil bli bedre, og prisen skal bli korrekt.
* Norge og verden vil få klimagevinster.
Alt dette er selvfølgelig bare tull. Det som betyr noe for strømforbruket, har vi faktisk full kontroll på allerede i dag, i alle fall dersom man har et wattmeter til noen hundrelapper på kjøkkenet i tillegg til strømmåleren i gangen.
Det som bestemmer strømprisen i et liberalisert strømmarked, er en hær av såkalte tradere (spekulanter) som handler med strøm for å tjene penger, ikke for at strømprisen skal bli passe lav. Forbrukerne kan ikke påvirke strømprisen, uansett hva man gjør ut over det vi allerede kan i dag.
De som tror det er noe poeng å vaske klær om natta, skru av varmtvannsberederen om dagen eller å bytte strømleverandør to ganger i uka, kan gjøre det også i dag, men de færreste gidder. Det har bl.a. sammenheng med at den fleksible vannkrafta vår, har så små prisforskjeller mellom dag og natt. – Men betyr dette at det kostbare “Smart Strøm”-systemet rett og slett er et bedrag og en gigantisk feilinvestering?
Sett fra strømkundenes ståsted er svaret ja, men ut fra bransjens “logikk”, har de nye målerne likevel en egen merkelig begrunnelse. For å begripe dette, må man forstå hvordan kraftselskapene har tenkt å organisere vår framtidige energiforvaltning. Det kan man faktisk bli litt skremt av.
Utgangspunktet er bransjens ønske om å tilpasse norsk energiforvaltning i enda større grad til EUs prinsipper om fri import og eksport av varer i EØS-området (der “Smart Strøm”-målerne allerede er i ferd med å bli innført). I et slikt system, der kraftbransjen og markedet har kontrollen, vil det ikke lenger være slik at norske husstander skal få det meste av sin strømforsyning fra norsk vannkraft.
Vannkrafta, mye mer enn vårt overskudd – skal i stedet eksporteres. Fire-fem nye eksportkabler til EU er under planlegging til en total kostnad på godt over 100 milliarder (inkludert nødvendig oppgradering av innenlandsnettet). Også dette skal i stor grad finansieres av norske forbrukere. Det er denne absurde situasjonen de “smarte” strømmålerne skal takle. Og IT- og elektronikkbransjen kan ikke styre utålmodigheten mens de venter på de feite kontraktene.” http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/smart-strøm-også-en-form-for-eu-tilpasning-1.445041
“RME skilles ut fra NVE og blir mer uavhengig enn Nobelkomiteen. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan instruere RME, det lovfestes egen post i statsbudsjettet og organet skal ha en leder som ikke kan avsettes. Klageadgangen går fra departementet til et like uavhengig klageorgan. Her fjernes enhver politisk styring. Dette vil rett og slett være EU og ACERs forlengede arm inn i Norge.
Om dette ikke er å avgi suverenitet etter Grunnloven, hva er det da? Vi snakker om å avgi kontrollen med vår viktigste evigvarende ressurs, fossefallene. Vi snakker om det skal være mulig å bevare vår kjerneindustri. Vi snakker om strømpris og forsyning i et kaldt langstrakt land.
“Her er i alle fall årsakene til at de nye målerne angivelig er så «smarte»: De nye «smarte» strømmålere blir «nødvendige» fordi Statnett og kraftbransjen nå skal bygge 3 nye eksportkabler til EU og fordi nesten halvparten av vår vannkraft skal eksporteres. Konsernsjefen i Agder Energi opplyste nylig at ytterligere 3 kabler skal prosjekteres. Når så vesentlige deler av norsk fornybar energi skal eksporteres, blir resultatet et gedigent kraftunderskudd i Norge. Dette underskuddet må dekkes dels av import av fossil energi fra EU, og dels av ustabil vindkraft fra EU og etter hvert – i stadig større grad – fra Norge. Det «grønne» skiftet, skal bli et «brunt» skifte. Myndighetene planlegger med andre ord å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert at noe må gjøres for å dempe de verste problemene for norske strømkunder.
En av Søviknes “underordnede” Statnett-sjef Auke Lont har nylig supplert statsråden med at endringene i norsk energipolitikk gjør det «mer krevende å drive nettet». Endringene (eksportkabler, vindkraft osv. som vi ikke trenger) vil «utfordre den stabiliteten som nordmenn hittil har kunnet nyte i kraftnettet», forklarte han. Stabiliteten i el-forsyningen vil forsvinne fordi «produksjonen (av strøm) går veldig opp og ned på grunn av vind og sol, i alle fall i Europa».
Altså: Når den «norske» elektrisiteten ut på 2020-tallet er blitt mikset sammen med EUs ustabile og fossile el-forsyning, har myndighetene bare en løsning: Tiltak må settes inn for at norske forbrukere ikke skal bruke strømmen når de faktisk trenger den mest. Bruker man dusjen om morgenen og lager middag om ettermiddagen skal strømmen bli så dyr at mange skal tvinges til å flytte både på dusjing, klesvask og middagslaging til mer ugunstige tidspunkter på døgnet, når strømmen måtte være billigere. Eller vil vi egentlig det?
Resultatet blir uansett en vesentlig prisstigning på strøm til norske husstander og industri, som ikke bare skal betale for målerne, men også for eksportkablene, for «effektprising» på strøm og for import av EUs strømpriser som befinner seg himmelhøyt over de norske. Eksportkabler og effektprising på strøm, blir et stort velferdstap for norske forbrukere.” https://www.tk.no/meninger/leserbrev/kraftproduksjon/smarte-strommalere/o/5-51-375985
“Den automatiske straummålaren skal lese av straumforbruket kvar time, og gje husstandane meir nøyaktig informasjon om eige forbruk, samstundes som informasjonen skal lagrast i ein nasjonal database. I tillegg kan straumselskapa kutte straumen om nødvendig.
Her kjem det store problemet fram ? straumen til alle i Trondheim kan kuttast med eit enkelt cyberåtak. I ein eventuell konflikt er dette svært kritisk. I ein rapport frå 2012 kom det fram at forskarorganisasjonen Sintef meiner at uvedkommande kan skaffe seg tilgang til, og kontrollere straumnettet.
Produsenten bak desse straummålarane er Kaifa frå Kina. Kva om Kina har ein bakdør inn til systemet slik at dei kan kutte straumen? Er det greitt at kritisk infrastruktur blir produsert utanfor Norge av eit land me har eit anstrengt forhold til?
Hadde me akseptert dette om produsenten var frå Russland? Kinesiske myndigheiter har tidlegare installert programvare i mobiltelefonar og andre elektroniske einingar for å overvake og kontrollere verda rundt seg. Dermed er det eit betydeleg sannsyn for at dette er tilfelle med våre straummålarar.
Eg meiner at me må få stoppa denne utbygginga før det er for seint. Det er altfor farleg å ha moglegheita til å kutte straumen til ein heil by ved hjelp av ein datamaskin. Om produksjonen hadde gått føre seg i Norge i staden for Kina hadde utbyttinga vore noko tryggare ifølgje meg, men framleis ikkje utan problem. Når skal straumleverandørane forstå risikoen dei tek? Når skal myndigheitene setje foten ned?” http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/11/20/Straumen-til-alle-kan-kuttast-med-et-tastetrykk-15630555.ece
Skrevet av Odd Handegård:
“Kraftbransjen har nå fått konsesjon på ytterligere to kabler (til Tyskland og England), og vil snart få konsesjon på en tredje (til England), og det planlegges ytterligere prosjekter. De tre neste vil hver få en kapasitet på 12-14 TWh, altså til sammen minst 35 TWh som sammen med de 40 TWh i eksisterende kabler gir en eksport-/importkapasitet på minst 75 TWh, altså minst halvparten av Norges produksjon av fornybar energi.
NORGES MULIGHETER FOR NY, FORNYBAR ENERGI
Avtalen med Sverige (de «grønne» sertifikatene) dreier seg om 13 TWh (bare 3 TWh blir produsert), men regjeringen fantaserer likevel om at målet bør være 30 TWh vindkraft om vi bygger mellom 6000 og 9000 vindmøller langs kysten. Dolkraft betyr ingen verdens ting, og vil trolig heller ikke gjøre det i framtida ? i Norge. Etter mitt syn er den mest realistiske måten å skaffe ny energi på, gjennom energiøkonomisering, men det er en langsom prosess.
KONKLUSJON
Det er ingen overdrivelse å hevde at vår energipolitikk er ren galemattis dersom:
? Vi skal eksportere 50-60 TWh av vår fornybare energi ? Elektrifisere sokkelen ? Elektrifisere hele bilparken og de fleste bilferjer ? Bygge flere gigantiske datastentra ? Og i tillegg ha litt igjen til normalt arbeidsliv”
“Stor tilgang på ren billig kraft er et av de største konkurransefortrinnene som norsk industri sitter på. Å gi EU makt over dette markedet vil kunne ramme 11 000 arbeidsplasser i kraftkrevende industri over hele landet. For de mest kapitalintensive delene av industrien vår, smelteverk og aluminium, utgjør kostnadene til kraft rundt 40% av de totale kostnadene. Det gjør at selv små prissvingninger kan få store konsekvenser for lønnsomhetsnivået.
Dersom det åpnes opp for at Norge skal integreres tettere i det europeiske kraftmarkedet vil de nasjonale strømprisene nærme seg det europeiske nivået. Da snakker vi ikke lenger om små prissvingninger, men enorme skifter, da strømprisen i flere land ligger langt over det norske nivået. Det kan bety døden for store deler av det som i dag er vår nest største eksportnæring.
I tvister mellom Norge og EU vil vi kunne komme svært uheldig ut av ACERs linje. ACER vil dessuten, ifølge den tredje energimarkedspakken fra 2009, gis myndighet til å ta beslutninger knyttet til utvikling av infrastruktur. Det betyr at energibyrået kan pålegge Norge å betale for kabler til andre land, som vi ikke en gang er tjent med å bygge.
“Tanken om Norge som «Europas batteri» har, ikke minst av kraftbransjen selv, vært markedsført som et godt klimatiltak. Nå er det blitt stadig mer klart, og godt dokumentert, at flere kabler til utlandet vil ha dramatisk negative konsekvenser for naturen vår. Samtidig viser ny forskning, bla. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, at klimaeffekten av flere kabler er høyst tvilsom. Og enda flere kabler vil øke presset for å bygge ut stadig mer vannkraft og mer vindkraft i Norge.” https://www.an.no/debatt/politikk/miljo/utenlandskabler-truer-vassdragsnaturen/o/5-4-626938
Det er ingen tvil om at EU presser på for å inkorporere Norge i energiunionen ? og med regjeringen og Europabevegelsen som sterke pådrivere. EU legger opp til et felles, forpliktende energisamarbeid i EU-landa, men vi trekkes inn fordi vi har EØS-avtalen, som er en dynamisk avtale, som altså kan forandres under marsjen, noe Brundtlandregjeringen skrev under på da vi inngikk avtalen for 25 år siden. Det som skjer i energisektoren, er at EU, som et ledd i denne dynamikken, har opprettet et eget reguleringsorgan RME, som etter vedtak i ACER og ESA (overvåkingsorgan) skal fatte bindende vedtak for vårt land i energisektoren. Det betyr i så fall at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft blir skjøvet til side, og at RME har bestemmelsesretten. Ønsker vi at norsk gass, olje og vannkraft skal bli en handelsvare utenfor norsk kontroll? Det legges nemlig opp til ved opprettelsen av nyskapningen RME at, om vi går inn på dette, er det ingen veg tilbake. Det er ingen angrefrist eller mulighet for norske myndigheter til å endre på noe som helst.
Noen vil kanskje argumentere med at det må være positivt å slutte seg til et europeisk energisamarbeid og være solidariske. Imidlertid er baksiden av medaljen at kraftprisene både for folk flest, og ikke minst industri og næringsliv, vil komme opp på europeisk nivå (kanskje fordobles) til ubotelig skade for vår konkurranseevne. Med utveksling av elektrisk kraft vil behovet for utenlandskabler øke. Det skal finansieres, og det må norske abonnenter betale, og ikke minst kraftkrevende industri vil bli sterkt skadelidende. https://www.oa.no/debatt/energibransjen/kraftproduksjon/acer-na-ma-vi-vakne/o/5-35-566237
“I en rapport fra De Facto ? Kunnskapssenter for fagorganiserte med tittelen «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?» er konklusjonene:
Norge blir med i en energiunion som er i kontinuerlig utvikling, og hvor stadig mer av energipolitikken vil bli avgjort på overnasjonalt unionsnivå.
Norge mister nasjonal kontroll over dette viktige politikkområdet.
EUs mål er at energi skal flyte fritt over landegrensene og at det skal være overføringskapasitet nok til at prisforskjellene mellom ulike områder og land forsvinner, i første omgang innenfor definerte regioner.
Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser i Norge. Det kommer til å ramme både vanlige forbrukere, industrien og virksomhetene i privat og offentlig sektor.
Reglene for handel gjennom kablene blir fastsatt av EU. Stortinget skal i mars 2018 avgjøre om to EU-forordninger skal tas inn i norsk lov ? og regelverk ? ord for ord. Forordningene om grensekryssende handel med elkraft og om reguleringsbyrået ACER flytter makt fra Norge til EU.
Norge kan få pålegg fra EU/ACER om å bygge flere kabler. Dersom kapasiteten i de kablene vi har, og de som er under bygging, ikke er stor nok til å utligne prisforskjellen mellom Norge og handelspartnerne, kan Norge bli pålagt å bruke inntektene fra eksisterende kabler til å bygge nye.
Dagens energioverskudd i det norske systemet vil forsvinne, og dermed vil grunnlaget for gunstige el-priser til kraftkrevende industri bli kraftig redusert. Det kan sette tusenvis av arbeidsplasser i distrikts-Norge i fare.
“Kvar dag i mai har det gått meir straum til Noreg enn frå Noreg på den omstridde kabelen.
– Det viser at kabelen er ein del av forsyningstryggleiken til Noreg og at han vil bidra til at vi kan spare på vatnet i magasina i periodar, seier Robert Kippe i Norsk vindkraftforeining (Norwea).”
Artikkelen viser klart og tydelig at vindkraft til havs er en gedigen fiasko, allikevel så vil altså poliitkerne sette i gang med et slikt prosjekt. Enten så er våre “kjære” folkvalgte dumme som brød, gjennomkorrupte eller en god blanding av begge deler når de setter igang med dette når det finnes soleklar dokumentasjon på at dette er et dødfødt prosjekt der de eneste som tjener på det er aktører som kan stikke sugerøret dypt ned i statskassa:
“Den ene regjerningen etter den andre snakker fagert om kompetanse og læring. Nå har regjeringen og alle dets meningsfeller muligheten til å vise at de faktisk har lært noe fra Tyskland og alle andre land som har måttet betale dyrt for feilslått energipolitikk.
“En ny rapport fra De Facto, et kunnskapssenter for fagbevegelsen, presenterer derimot en forklaring mange allerede har regnet seg fram til: De historiske høye strømprisene i Norge skyldes at vi har bygget to nye kabler, en til Tyskland og en til England. Altså: Strømmen er dyr i Norge fordi våre politikere har fattet beslutninger som har ført til at strømmen er dyr i Norge.
Det har gått kraftkabler fra Norge til utlandet siden 1960. Før de to nyeste kablene ble åpnet i fjor, hadde vi 15 utenlandskabler. De går til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland. Med kablene til Tyskland og England økte eksportkapasiteten vår til rundt 80 terawattimer (TWh). Det utgjør i overkant av halvparten av vår årsproduksjon på rundt 155 TWH.
De to nye kablene fikk umiddelbar effekt på strømprisen. «Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og prisregion NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWH) til 110 KWH. Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny prisdobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWH», skriver De Facto.
Det er likevel ikke mengden strøm vi eksporterer som har presset prisen til himmels her hjemme, fastslår rapporten. Det er hvem vi nå eksporterer til som er problemet.
Energiprisen i Tyskland og England ligger vanligvis mye høyere enn norske priser – og høyere enn i de andre landene vi har kabler til. Norsk strøm selges gjennom energibørsen Nord Pool. Kraftprodusentene vil selge til høyeste tilbyder, for sådan er kapitalismen. Før måtte de selge til det norske eller nordiske markedet, der prisen er lavere. Med de nye kablene fikk kraftprodusentene tilgang til markeder med helt andre priser. Og slik smitter strømprisen i Tyskland og England til Norge.
Det mest geniale med dette systemet, sett fra selgers side, er dette: Både du som privatperson og bedriften du jobber i, trenger strøm – uansett pris. Dermed blir vi alle «nødt til å betale det samme som om kraftprodusenten solgte til høyeste tilbyder i det tyske eller britiske markedet», fastslår De Facto.
“Hydro og Equinor kansellerer sine batterifabrikkplaner i Sør-Norge – samtidig som det lanseres planer for nye batterifabrikker i Northumberland og Schleswig-Holstein.
“Norsk industri går katastrofale tider i møte dersom det ikke raskt kommer tiltak som motvirker høye strømpriser – en rekke hjørnesteinsbedrifter kommer i spill og mange lokalsamfunn står i fare for å bli helt utradert.
LO-sekretær Are Tomasgard er medlem av regjeringens nyoppnevnte energikommisjon. Han mener det er sjokkerende at Statnett nå varsler at vi knapt har kraftoverskudd i Norge i normalår, når tidligere analyser sier det stikk motsatte.
Ifølge Statnett, som er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet, vil Sør-Norge få et underskudd på kraft fra 2026.
– Om vi fortsetter dagens forbruk, og om alle planene om å etablere nye virksomheter som trenger mye kraft realiseres, vil kraftoverskuddet vi har i Norge gradvis bli borte, lyder budskapet derfra.
– Må komme til bunns i dette
Are Tomasgard mener dette setter de to siste utenlandskablene i et spesielt lys.
Ifølge de samme miljøene kunne kablene til Tyskland og England bygges nettopp fordi det ville bli et stort kraftoverskudd i Norge i framtida. I tillegg varslet de samme miljøene at strømprisen bare ville øke med et øre eller to, når utenlandskablene kom.
I en undersøkelse publisert i Aftenposten nylig, fikk utenlandskablene høyest score når folk skulle fortelle hvorfor de trodde strømprisen var blitt så høy.
– Hvorfor ble kablene bygget, hva var tanken bak og hva var forventningene? spør Tomasgard.
– Bygde politikerne avgjørelsen på helt feil grunnlag? spør han videre.
LO, Industri Energi og ham selv advarte mot konsekvensene av kablene, men ble ikke hørt.
Bedriften utvikler bedre utstyr til vannkraftverk. Slik har de spesialisert seg på å gjøre vannkraftverk mer effektive. Bare ved å bytte ut turbinene i vannkraftverkene vi allerede har, er det mulig å lage 3,3 prosent mer strøm enn i dag. Det viser beregninger. Det utgjør 4,4 terawatt-timer (TWh) i året. Det er nok til å forsyne en by som Drammen med strøm i nesten fire og et halvt år. Og det er enda mer å hente på blant annet å bytte turbiner og legge bekkeløp inn i vannveien. Slik kunne vi tredoblet dagens produksjon av energi til nesten 15 TWh, forteller Solvang.
Christian H. Horneman er leder for verkstedet hos Rainpower i Sørumsand. Han er tydelig på at de kan bidra til å hente ut mer energi.
