En antologisk forskning som oppsummerer alle de viktigste studiene om bivirkningene/sykdommene forårsaket av antiCovid mRNA-geniske serum ble publisert 17. juni, fagfellevurdert 17. juli, akseptert 24. juli og publisert 17. august i det spesialiserte tidsskriftet Biomedicine of the autoritative – MDPI.
Den har tittelen ‘Spikeopathy’: COVID-19 Spike Protein Is Pathogenic, from Both Virus and Vaccine mRNA.
Det er et kolossalt verk av vitenskapelig litteratur basert på 253 studier publisert de siste to årene der de mest betydningsfulle er sitert om toksisiteten til Spike-proteinet og vaksinene som utløser bivirkningene/sykdommene gjennom mRNA-vektorer.
Det pliktoppfyllende mennesket er diktaurets viktigste brikke. Det mennesket som ikke stiller spørsmål, men som kun ser verden i sort/hvite farger, der alt enten er riktig eller galt og som tar i mot ordre uten å mukke, de er diktaurets virkelige fundament.
Flertallet som tenker unisont og som godtar ferdig tygde konklusjoner og som er livredde for å stille spørmål ved det de blir servert, de som aldri tar seg tid til å se på en sak ifra mer enn en vinkel, de er diktaurets rette eiere.
Man trenger ingen Hitler, ingen Stalin eller Mao, man trenger bare deg og meg, som ikke tør å si ifra når det virkelig gjelder. Vi er limet og substansen i hvert eneste diktatur, uten oss så raser det hele sammen. Uten deg og meg vil de som egger til krig måtte kjempe mot hverandre, alene. Har den tanken aldri slått deg ?
“Å undertrykke en kritisk eller uønsket mening er som å klemme sammen en gummiball i hånden. En stund kan man holde den sammenpresset – så blir gummiballen den sterkeste. Jo større kraft man bruker, desto sterkere blir trykket i gummiballen. Og det er et trykk som aldri avtar.
Hvis en idè ikke er sann, da faller den av seg selv. Hvis en kritikk ikke rammer, hvis satiren ikke i all sin overdrivelse rommer sentral sannhet, da kan alle SE at den ikke stemmer, – og den faller av seg selv. Men hvis den er sann, da er den som gummiballen. Man KAN ikke klemme livet ut av den.”
Jens Bjørneboe 1966
“Kritikk har en nødvendig og positiv funksjon. Vi kan ikke skape et bedre samfunn hvis vi ikke blir gjort oppmerksom på dets mangler. Kritikk er demokratiets livseliksir. Bare de som ikke vet noe om frihet kan hevde at de har funnet oppskriften på det idelle samfunn.
Frihet og det ufullkomne hører sammen. Den “fullkomne” stat kamuflerer umenneskelighet og tvang. En av grunnene til at demokratiet er den beste styreform, er at den erkjenner sine mangler.”
Walter Scheel
Fra boken Frihetens fiende, essays om ondskap, frihet og menneskeverd av Kjetil Hafstad, utgitt av Universitetsforlaget 1993, og kapittelet jeg referer til heter Stasi som forfører, og det er umulig og ikke trekke paralleller til dagens Norge, man behøver ikke en gang å ha god fantasi for å få det til. Bare hør her:
“Propagandaen vant ikke gjennom, Reglene til Stasi var ikke lagt opp for idealister, men nok mest for oppurtonister. Motsetningene mellom samfunnets mål og de virkemidlene myndighetene brukte var umulig å overse.”
Forskjellen fra Øst Tyskland og Norge er at ALLE i DDR visste hva slags psykopater og parasitter det var som styrte landet, mens det i dag her hjemme foreløpig kun er et fåtall som har skjønt at slik er det også her. Hos oss er distraksjonene mer profesjonelle og mye mer overbevisende slik at veldig mange tror at vi lever i et faktisk demokrati og at vi har ledere som vil folkets beste. Setter man seg i lunka vann og temperaturen stiger sakte så vil man ikke merke at man blir kokt før det er for seint.
Og videre: “Regimet vil være til stedet overalt, bestemme overalt, trenge inn i alt. Derfor legger det sin skygge over dem som likevel forsøker å gestalte noe henimot en normalitet i sitt liv – endog om normaliteten bare består i å stole på egne øyne, og danne seg en egen vurdering av virkeligheten. Befolkningen ble nærmest målbevisst trenet i treghet.”
“Foretok man raske “feilvalg”, ble man raskt stemplet som tilhørende de “fiendtlig-negative”. Sagt på en annen måte, ble befolkningen opplært i dumhet. Bare gjennom viljeløs dumhet var det mulig å følge de til enhver skiftende signalene og overse de skrikende selvmotsigelsene. Dersom man tenker seg den kjappe spontankommentaren til guttungen i Keiserens nye klær anvendt på DDR, må man forestille seg reaksjonen der som øredøvende taushet. Vi føres slik til hypotesen om at funksjonærene i Stasi ble forent i en korpsånd omkring et hykleri, en dobbeltmoral som alle gjennomskuet.”
“Det onde er der, banalt, uoppfinnsomt, som et glanende øye, og finner feste hos den som har størst tillit og ikke inngir motforestillinger.”
“Vi framhever ytringsfriheten som et umistelig gode uten å erkjenne at denne retten også innebærer et ansvar. Ytringsfriheten er ikke en fin, kostbar porselensting som vi er stolte av å ha stående høyt plassert på en hylle. Den er et redskap hvis verdi er avhengig av at den er i daglig bruk.
La det være klart at her er det vår egen personlige ytringsfrihet det gjelder. Det er ofte lettere å forsvare andres ytringsfrihet i prinsipp og sak enn å gjøre daglig bruk av vår egen i forhold som angår oss selv og vårt eget samfunn.
Fordi hver og en av oss har en følelse av at vi ikke behøver å foreta oss noe spesielt for at vår lille verden skal bestå, kan det bli mulig for et lite, hensynsløst mindretall å bryte ned de institusjonene systemet vårt er grunnlagt på, rett for øynene på oss.
Selv om vi ser det og er klar over farene er det lettere å skyve ansvaret over på <<de andre>. Så paradoksalt det enn kan høres, har den maksimale tryggheten som hver enkelt av oss tar som en selvfølge resultert i lukkede, innkapslete individer som ved sin innadrettede passivitet truer selve eksistensen av systemet.
Effektivt forsvar er bare mulig når en føler seg truet. Den som ikke ser eller erkjenner en trussel som rettet mot seg selv, vil som regel heller ikke se noen grunn til forsvarshandlinger.”
“Bare på et eneste punkt tror jeg man kan finne en virkelig erkjennelse av ytringsfrihetens verdi: DEN ER VÅR GARANTI FOR VÅR RETTSSIKKERHET – FORUTSATT AT VI BRUKER DEN!
Hvis min nabo kan bli fengslet uten åpen offentlig rettergang, da kan det også hende meg. Min egen sikkerhet ligger i at jeg protesterer når uretten rammer en annen, og ikke venter med å ytre meg inntil jeg selv er offeret. Grunnlaget for vårt demokrati, og den moralske bakgrunn for ytringsfriheten er i virkeligheten at vi aktivt gjør bruk av den, at man innser at friheten til å øve kritikk av myndighetene og politikerne, ikke er en borgelig RETTIGHET, men en borgelig PLIKT! Enhver borger av et demokrati er personlig medansvarlig for alt som skjer i landet. Føler han ikke det, har han eller hun ikke behov for ytingsfrihet.
I dag har hele verden skrumpet sammen til en overskulig enhet: vi har muligheter for å vite omtrent hva som skjer på kloden, og vi har stadig – på vårt lille område – vår ytringsfrihet: så grotesk det enn kan lyde: vi er medansvarlig for alt.
Med hele den verden som rykker oss så nær, kan det komme til å gå riktig galt i tiden fremover, – men det KAN også gå bra. Det går bra hvis man tenker de riktige tanker, og setter dem i kraft. Forutsetningen for riktige løsninger er en fri forskning, en fri tenkning, en fri kritikk, – og frie informasjoner. Ad denne vei kan de nødvendige reformer finne sted.
Det vil si at ytringsfriheten er den port hele fremtiden må gå gjennom. Holdes ikke denne port åpen, kan man tenke seg en verden i fullstendig mørke som truer oss fra alle kanter, hvis vi ikke forsvarer åndsfriheten.
Det betyr at ytringsfriheten i dag er det aller viktigste punkt å forsvare i verden. Bare i ly av den kan de øvrige nødvendige ting finne sted. Det er DEN forpost vi må holde.”
Erna Solberg sier til NRK 4. august i år at Acer avtalen IKKE er årsaken til de høye strømprisene vi har hatt, det er nemlig lav vannstand og krigen i Ukraina som er årsaken i følge henne. Dette er jo den vanligste unnskyldningen tilhengerne av Acer avtalen har brukt når de har blitt konfrontert med de høye strømprisene. Erna Solberg er en stor tilhenger av Acer avtalen og vil mere enn gjerne gi bort vannkrafta vår til EU. Høyre og Erna har stemt for Acer avtalen så det er klart at hun ikke vil innrømme at det er den som er årsaken til de høye strømprisene vi har hatt. For dem som vil gi kontrollen over Norges resurser til EU, så er Høyre, AP, Frp, Venstre og MDG partiene man må stemme på.
Inkompetente politikere har skylda for de høye strøm og bensinprisene. Vi ser at sanksjonene mot Russland som ble satt i gang av politikere som lot all rasjonell tankegang fare, og som i stedet hev seg på en bølge av føleri og hysteri, nå rikosjerer med voldsom kraft og som ikke treffer avsenderen, men folket de er satt til å tjene. Og det er ikke bare sanksjonene som har slått feil, men også våpenleveransene , 2, og “pengegavene” som har blitt gitt til Europas mest korrupte land.
Det er den vanlige mann og kvinne, ikke bare i Norge, men i alle land som boikotter Russland som nå får svi for de inkompetente lederenes handlinger, der pressa har vært en medvirkende årsak til at folk flest også har støttet opp om sanksjonen uten å forstå at de har sagd av greina de sjøl sitter på.
Hvis flertallet ikke begynner å bruke det de har mellom ørene, og legger ansvaret for situasjonen vi er i der den hører hjemme, så vil de ansvarlige fortsette med sin manipulering der de legger skylda på alt og alle som peker i helt andre retninger enn imot dem selv.
Når en sak er tapt, så fortsetter man da ikke med løsninger som ikke virket i første omgang og som får ekstremt negative konsekvenser for alle andre enn for de som sanksjonene var ment å ramme. Virkeligheten forsvinner ikke ved at man ignorerer den eller at man ønsker at den var annerledes.
Det er ikke russerne og Putin som skremmer mest, men udugelige maktmennesker som totalt mangler kontakt med virkeligheten og som ikke bryr seg om deres avgjørelser og handlinger ødelegger andres liv og framtidsutsikter. For man skal være ekstremt naiv for å tro at at Erna eller Jonas mister nattesøvnen om du og jeg fryser, går sultne til sengs eller mangler tak over hodet.
I alle andre yrker så må man ha en utdannelse som viser at man er kompetent til å utføre den jobben man har, men som politiker så behøver man ikke å ha noen annen kompetanse enn å være god til å love ting man aldri kommer til å innfri.
Hvis du eller jeg tar på oss en legefrakk uten å være utdannet som lege og begynner å praktisere og behandle pasienter, så ville vi blitt stemplet som kvakksalvere og straffet, mens i politikken så er det fritt fram for alle kvakksalvere. De som har de mest ansvarsfulle vervene i nasjonen skulle med andre ord aldri hatt slike verv.
Hadde man i et hvilket som helst annet yrke utført jobben slik våre “kjære” folkevalgte gjør, så hadde man ikke bare fått sparken, man hadde også blitt tiltalt for grov uaktsomhet, blitt bøtelagt og fengslet i lang tid.
Vi hadde ikke akseptert dette i fra noen andre, så hvorfor aksepterer vi at landets øverste holder på slik?
“Det var ikke Putins angrep på Ukraina som skapte de høye strømprisene. Og ikke mangel på kraft i Norge. Kraftprisene er blitt sinnssyke fordi vi først skapte et meningsløst marked for kjøp og salg av norsk vannkraft, og i etterkant av det har bygd stadig flere overføringskabler som åpner dette markedet for europeiske priser.
Prisveksten blir forsterka av alt fra CO2-avgiftene på europeisk kullkraft og vindstille perioder på kontinentet, for ikke å snakke om Tysklands halsløse beslutning om å legge ned egen kullkraft og atomkraft samtidig.
Om vi skal hjelpe Tyskland og EU til å bli uavhengige av russiske olje og gass, er det absolutt beste vi kan gjøre å øke leveransen av norsk olje og gass.
Å øke norsk gassproduksjon vil faktisk kunne ha effekt på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. At folk i Norge betaler mange tusen kroner i måneden for å ha varme i huset og dusje når man trenger det, hjelper ikke en eneste ukrainer.
Motstanden mot vindkraft på land i Norge skyldes ikke falske nyheter eller manglende solidaritet, men en påtrengende følelse av at norsk natur, både fjorder og fjell er i ferd med å bli privatisert og utnyttet uten at befolkninga blir tatt med på råd eller får noe tilbake.
Den store forskjellen på politikere, kraftbransjens holdning og vanlige strømkunders oppfatning, skapte altså et opprør i seg sjøl. Nå er vi på vei inn i ei krise som potensielt er langt større.
Samtidig som strømprisene fortsetter å ligge ekstremt høyt i Sør-Norge og i mange land ellers i Europa, fører krigen til økende priser på en rekke råvarer. Stålprisene gikk opp med 55 prosent på ei uke for ikke lenge siden.
Matvareprisene stiger og vil fortsette å stige, og vi har vendt oss til at diesel til under tjue kroner literen er billig. Sammen med koronaen, et stranda fraktskip i Suez og transportproblemer i havner både i USA og Kina, bygger det seg opp til en blanding av inflasjon og nedgangstider. Det kalles stagflasjon på fagspråket, og er det er den verste form for økonomisk krise.
Vi kan se for oss ei utvikling hvor vanlige folks levekostnader øker radikalt, renta går opp, energiprisene forblir stabilt høye og lønningene ikke følger med. Dette vil ikke ramme dem med høy inntekt, og på ingen måte kraftmeklere, EU-politikere eller den økonomiske eliten. Men det vil ramme vanlige folk knallhardt, og være knusende for arbeidsledige og fattigfolk.
Arbeidsgivere og kapitalkrefter over hele Europa vil benytte arbeidsledighet og krise som unnskyldning for å legge ytterligere press på lønns- og arbeidsforhold. Flyktningstrømmen fra Ukraina vil bli brukt til sosial dumping.
Disse faktorene til sammen vil skape en sosial krisesituasjon i Europa, den samme situasjonen som skapte «De gule vestene» i Frankrike og Brexit i Storbritannia, men etter alle solemerker sterkere. Norge vil stå stødigere enn de fleste land i denne situasjonen.
Vi produserer både strøm, olje og gass. Men om vanlige folk blir fattigere, hjelper det ikke om statskassa blir større. Da vil opprøret komme til Norge igjen. Høye priser på bensin, strøm og mat i Norge hjelper ikke Ukraina. Men det gjør klasseforskjellene desto tydeligere”
“President Joe Biden og hans sikkerhetspolitiske rådgiver Jake Sullivan sier i klartekst at de ønsker å forlenge denne krigen så lenge som mulig for å blodtappe Russland mest mulig politisk, økonomisk og militært. En eventuell fredsavtale mellom Ukraina og Russland vil aldri bli akseptert hvis ikke USA bestemmer betingelsene. De militær-industrielle interessene har fått sin krig, og gnir seg i hendene når de nå kan tjene titalls milliarder. Lengre går ikke USA og Natos syn på demokrati og menneskerettigheter.”
“Fra Høyres landsmøte den 3. april lyder nå ropene etter en omkamp om fullt medlemskap i EU. Man bruker pandemien og krigen i Ukraina som påskudd. Vi kan ikke lenger stå utenfor «fellesskapet» vi kan ikke fortsatt være «annerledeslandet», heter det. Den dyrtida som er politisk skapt i Norge på energifeltet og matvarer skyldes nettopp vår binding til EØS-avtalen. Nå vil høyrekreftene at arbeiderklassen ytterligere må betale for denne politikken med en dårligere folkehelse. Kamp mot EU og EØS er faktisk en viktig kamp for en ny politikk i Norge og for en bedre psykososial helse. Her har alle progressive krefter en jobb å gjøre.”
“Det står verre til i Ukraina enn i dei mest korrupte landa i EU. Landet er nede på 32 av 100 poeng på korrupsjonsindeksen til Transparency International. Til samanlikning har Noreg 85 poeng, Ungarn har 43 og Polen har 56 per. 9. juni. 2022.”
Når en finanskrise oppstår slik som i 1929 der folk blir stående på bar bakke og ble slengt ut i forferdelig fattigdom, så er det ikke slik at resursene forsvinner.
Maten, drivstoff og alle de tingene som kan produseres de er fremdeles der, men kontrollen over dem har skiftet hender og den kontrollen kommer i hende på særdeles samvittighetsløse parasitter som er totalt blottet for empati.
Individer som overhodet ikke er villige til å dele med seg, og som heller ikke mister nattesøvnen om deres medmennesker dør i hundre, tusen eller i milliontall rundt dem så lenge de selv har det bra.
Og når en slik tilstand oppstår så er det enkelt å splitte oss og sette oss opp imot hverandre slik at vi retter fokuset feil vei. Hadde folk flest stått samlet under en slik krise, så kunne vi ha tvunget dem som satt med midlene som ville gitt oss en akseptabel levestandard til å gi oss det vi trengte.
Opp i gjennom historien så har vi blitt lurt til å sparke nedover, til å legge skylda på ofrene i stedet for overgriperne. Når skal det ta slutt, når skal vi lære? https://www.youtube.com/watch?v=9w6QYPzF2TI
Psykolog Tuva Brein påstår i denne artikkelen i fra TV2 at de som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer de lider av kognitiv dissonans, og så kommer hun altså med et forslag der man skal bruke psykologisk krigføring mot egen befolkning for å få dem til å tro på noe som nødvendigvis ikke er sant, men som hun mener er sant.
Jeg ser ikke noe bevis for at hun er noen ekspert på menneskeskapt klimaforandringer, i så fall så burde hun jo ikke ha noe som helst problem med å møte noen av dem som faktisk er ekspert på klima og som ikke mener det samme som henne, slik at hun kan vise hvor god ekspertise hun har om dette emnet.
Hun nevner heller ikke med et ord at produsentene av de produktene som skader miljøet er de skyldige og at det er de som er ansvarlige for de eventuelle menneskeskapte klimaforandringene, og at folk flest er tvunget til å kjøpe å bruke de produktene disse produsentenen lager. Med andre ord så skylder hun på ofrene i stedet for overgriperne, der hun mener at de” voldtatte” er ansvarlige for at de har blitt “voldtatt”.
Og jeg tror ikke at hun gjør det med vilje, hun mangler dessverre bare evnen til å se det hele i fra mere enn et perspektiv og lar seg villig bruke, sammen med svært mange andre av samme ulla. For det er ikke bare Brein som kommer til ordet i denne artikkelen, det gjør også Knut Ivar Karevold som er klimapsykolog og daglig leder for Insitutt for klimapsykologi, som bruker den samme retorikken som Brein gjør, der han utgir seg for å være ekspert uten at noen av dem som mener noe annet om denne saken får komme til ordet.
For dem som kan litt historie, så er den slags “argumentasjon” der psykologer i samarbeid med pressen og myndigheter forsøkte å sykliggjøre den delen av befolkningen som ikke var enig med myndighetene IKKE et samfunn der demokratiet hadde sterke levevilkår, heller tvert i mot.
Det kan se ut som om disse to psykologene ikke forstår at de formidler propaganda:
All propaganda undergraver viktigheten av logikk. Dette er den grunnleggende egenskapen som skiller propaganda fra andre former for kommunikasjon. Avgjørelser bør tas gjennom nøye vurderinger. De bør tas etter å ha hørt alle argumenter og fakta fra alle sider i en debatt, der man veier opp det positive mot det negative. Propaganda oppfordrer oss til å omgå alle disse hensynene.
Evnen til å skille mellom budskap som kun sikter seg inn på det emosjonelle og reell argumentasjon og fakta gjør oss i stand til å ta informerte valg. Det er menneskelig å ha følelser, men å la dem ta kontrollen slik at de overstyrer fornuften kan være farlig, særlig når de manipuleres av utenforstående som ikke har våre beste interesser i tankene.
“Propaganda handler om å styre og kontrollere folks oppfatninger og atferd. Oppmerksomheten styres unna feil i informasjon og resonnementer. Propagandister bruker fordommer og feilinformasjon til å skape nye oppfatninger, som å spille på aversjon mot visse sannheter eller på fanatisk støtte til visse vrangforestillinger.
Propaganda kombinerer argumentasjon og aktivering av emosjoner (jfr. frykt, sinne, skyld og skam). Når emosjoner og fordommer aktiveres, er hensikten å hindre refleksjon om premisser og evidens – et tilsiktet utfall av falske argumenter.
Fakta og fiksjon blandes på en finurlig måte. En propagandist sørger for at fakta-innslag gir tillit til propagandisten før man elter inn desinformasjon og fordreininger som mottaker vurderer som troverdig.
Propaganda skal være enkelt og tegnes i svart og hvitt – enten er du med oss og oppfører deg deretter, eller er du en av de andre og fiende. Budskapet skal også repeteres. Mottakere skal over tid tro på og innrette seg etter budskapet, fremfor å komme i selskap med grupperinger det snakkes nedsettende om.
Budskapet skal ikke bare hindre respondenter fra å fatte informerte beslutninger, men også oppnå at man ikke vedkjenner seg beslutninger som allerede er fattet. Propagandister tilbyr gjerne muligheter til ansvarsfraskrivelse og til å komme seg ut av en vanskelig situasjon, før propagandaen trappes opp og presset øker ytterligere.
Personer med roller – særlig i det offentlige apparat – forbundet med tillit og godtroenhet, har de beste forutsetninger til å forlede den gemene hop. Det kan enten skje åpent i embeds medfør, eller indirekte via personer i kulissene.”
Det Finn Sjue sa i denne artikkelen i fra 2013 har aldri vært mere sant enn i dag:
“Jeg snakker om et etisk og moralsk forfall i journalistikken. Forfallet har utviklet seg lenge før det store paradigmeskiftet satte inn. Brutalt sagt, dette handler om mangel på elementær folkeskikk i journalistikken. Her er noen symptomer på denne mangelen på folkeskikk:
Elendig kildekritikk.
Vulgær dramaturgi, der skurk eller helt pumpes opp eller tappes ned etter
subjektivt behov.
Smått blir gjort til enormt.
Alarmisme; når det ropes ulv, ulv i utide.
Demonisering; når småskurken blir til storskurk.
«Drevet»; der alle løper i fordummende flokk.
Manipulasjon; for å få en «god story» til «å passe».
Aversjon mot å dementere og beklage feil.
En negativ korpsånd som beskytter «lauget» mot innsyn utenfra.
PR-triks forkledd som journalistikk.
De store, blinde flekkene, de store sakene som aldri blir tatt opp.
Steiner servert som brød.
Fryktjournalistikk som spekulerer bevisst i angsten for uhelse og død.”
I sci fi filmen Virtual revolution i fra 2016 (Se traileren her), er handlingen lagt til 2047, der flertallet av befolkningen verden over har koblet seg til metauniversert der de lever i fantasiverdener på nettet. De lever på borgelønn, er uhygeniske, underernærte eller overvektige, og gjennomsnittsalderen er 40 år.
En gruppe revolusjonære hackere, som myndighetene ser på som terrorister, har lagd et virus som kan ødelegge metauniverset. Når beboerne i metauniverset får greie på hva som skjer og får adressen til hackerne, kobler mange av dem seg av nettet og kommer seg ut av “godstolen”.
De finner de revolusjonære hackerne og dreper dem alle som en før de rekker å stenge ned metauniverset, da de heller vil leve i en fantasiverden enn i den virkelige verden.
Filmen i seg selv er ikke spesielt bra, men historien derimot er veldig interessant med tanke på at dette er en potensiell framtid vi er på vei inn i.
Fant denne avisa i fra Aftenposten 6. april 1940 på Fretex i Skien for et par dager siden som jeg bare måtte kjøpe når jeg så overskriften på framsida.
I fra september 1939 fram til april 1940 så var det omtrent ingen nedbør i store deler av Norge, allikevel så var det ikke noen klimakrise. Se bildene fra Aftenposten 6. april 1940. Høyreklikk på bildet og åpne det i ny fane. Ta så og klikk på bildet med venstre museknapp for å forstørre bildet slik at du kan forstørre teksten.
Her kan du lese en meget god artikkel fra Den norske legeforening som tar for seg psykopati og paranoide vrangforestillnger hos personer med makt, men som dessverre ikke tar opp patologiske ledere i demokratier der befolkningen tror det beste om styresmaktene, og har liten eller ingen kunnskap om slike personlighetsforstyrrelser.
Med slik ledere som klarer å holde sine skavanker skjult, så vil et demokrati og en velferdstat smuldre opp innenifra, og befolkningen vil ikke forstå hva som skjer før det er for seint. Og dette utfolder seg faktisk rett foran øynene våre her og nå. Det finnes heller nesten ingen psykologer eller sosiologer som forstår denne problematikken, noe som er mildt sagt skremmende.
Og her finner du et uttdrag fra boken Poltical ponerology av Andrew M. Lobaczewski, som vil gjøre deg i stand til å forstå tiden vi nå lever i og hvorfor så mange vrangforestillinger blir sett på som normale og vettuge:
“If an individual with a highly contagious illness works in a job that puts them in contact with the public, an epidemic is the result. In the same way, if an individual in a position of political power is a psychopath, he or she can create an epidemic of psychopathology in people who are not essentially psychopathic.
During “good” times, the search for truth becomes uncomfortable because it reveals inconvenient facts. It is better to think about easier and more pleasant things. Unconscious elimination of data which are, or appear to be, inexpedient gradually turns into habit, and then becomes a custom accepted by society at large. The problem is that any thought process based on such truncated information cannot possibly give rise to correct conclusions; it further leads to subconscious substitution of inconvenient premises by more convenient ones, thereby approaching the boundaries of psychopathology.
Such contented periods for one group of people – often rooted in some injustice to other people or nations – start to strangle the capacity for individual and societal consciousness; subconscious factors take over a decisive role in life. Such a society, already infected by the hysteroidal state, considers any perception of uncomfortable truth to be a sign of “ill- breeding”. J. G. Herder’s iceberg is drowned in a sea of falsi- fied unconsciousness; only the tip of the iceberg is visible above the waves of life.
Catastrophe waits in the wings. In such times, the capacity for logical and disciplined thought, born of necessity during difficult times, begins to fade. When commu- nities lose the capacity for psychological reason and moral criticism, the processes of the generation of evil are intensified at every social scale, whether individual or macrosocial, until everything reverts to “bad” times.
We already know that every society contains a certain per- centage of people carrying psychological deviations caused by various inherited or acquired factors which produce anomalies in perception, thought, and character. Many such people at- tempt to impart meaning to their deviant lives by means of social hyperactivity.
They create their own myths and ideolo- gies of overcompensation and have the tendency to egotistically insinuate to others that their own deviant perceptions and the resulting goals and ideas are superior.
When a few generations’ worth of “good-time” insouciance results in societal deficit regarding psychological skill and moral criticism, this paves the way for pathological plotters, snake-charmers, and even more primitive impostors to act and merge into the processes of the origination of evil. They are essential factors in its synthesis.
Those times which many people later recall as the “good old days” thus provide fertile soil for future tragedy because of the progressive devolution of moral, intellectual, and personality values which give rise to Rasputin-like eras.
One of the most disturbing things about psychopaths that normal people must deal with is the fact that they very early learn how their personalities can have traumatizing effects on the personalities of those normal people, and how to take ad- vantage of this root of terror for purposes of reaching their goals. This dichotomy of worlds is permanent and does not disappear even if they succeed in realizing their youthful dream of gaining power over the society of normal people. This strongly suggests that the separation is biologically condi- tioned.
In the psychopath, a dream emerges like some Utopia of a “happy” world and a social system which does not reject them or force them to submit to laws and customs whose meaning is incomprehensible to them. They dream of a world in which their simple and radical way of experiencing and perceiving reality would dominate; where they would, of course, be as- sured safety and prosperity.
In this Utopian dream, they imagine that those “others”, different, but also more technically skillful than they are, should be put to work to achieve this goal for the psychopaths and others of their kin. “We”, they say, “after all, will create a new government, one of justice”. They are prepared to fight and to suffer for the sake of such a brave new world, and also, of course, to inflict suffering upon others. Such a vision justifies killing people, whose suffering does not move them to compassion because “they” are not quite con- specific. They do not realize that they will consequently meet with opposition which can last for generations.
Subordinating a normal person to psychologically abnormal individuals has severe and deforming effects on his or her per- sonality: it engenders trauma and neurosis. This is accom- plished in a manner which generally evades conscious controls. Such a situation deprives the person of his natural rights: to practice his own mental hygiene, develop a sufficiently autonomous personality, and utilize his common sense. In the light of natural law, it thus constitutes a kind of crime – which can appear at any social scale, in any context – although it is not mentioned in any code of law.
Pathological egotism derives from repressing from one’s field of consciousness any objectionable, self-critical associa- tions referring to one’s own nature or normality. Dramatic question such as “who is abnormal here, me or this world of people who feel and think differently?” are answered in the world’s disfavor.
Pathological egotism is a constant component of variegated states wherein someone who appears to be normal (although he is in fact not quite so) is driven by motivations or battles for goals a normal person con- siders unrealistic or unlikely.
Paramoralisms: The conviction that moral values exist and that some actions violate moral rules is so common and ancient a phenomenon that it seems to have some substratum at man’s instinctive endowment level (although it is certainly not totally adequate for moral truth), and that it does not only represent centuries’ of experience, culture, religion, and socialization. Thus, any insinuation framed in moral slogans is always sug-gestive, even if the “moral” criteria used are just an “ad hoc” invention. Any act can thus be proved to be immoral or moral by means of such paramoralisms utilized as active suggestion, and people whose minds will succumb to such reasoning can always be found.
Paramoralism somehow cunningly evades the control of our common sense, sometimes leading to acceptance or approval of behavior that is openly pathological.
Paramoralistic statements and suggestions so often accom- pany various kinds of evil that they seem quite irreplaceable. Unfortunately, it has become a frequent phenomenon for indi- viduals, oppressive groups, or patho-political systems to invent ever-new moral criteria for someone’s convenience. Such sug- gestions often partially deprive people of their moral reasoning and deform its development in youngsters. Paramoralism facto- ries have been founded worldwide, and a ponerologist finds it hard to believe that they are managed by psychologically nor- mal people.”
