Paradisets paradoks

 

“Dette er Norge som vi viser frem
Verdens beste syke og gamlehjem
Og veier, tunneler og skoler er topp
Vi hjelper hele verden, og økonomien går opp
Og alle er lykkelige, alt er visst bra
Men hvor skal man skue alt dette ifra?

Fra Løvebakken ? Det er vel opplagt
Det eneste stedet hvor ingen blir oppsagt
Med løfter til salgs for en billig penge
Men det de lover må man vente på ? Lenge
Og det er vel ikke alltid at noe skjer
Men pyttsan, vi vet ting tar tid for komiteer
Og nå er vi blitt såpass trent I å vente
At folk dør I køen på hjelpen de sendte
I fjor eller forfjor, men det er snart glemt
For de Uansvarlige er ingenting slemt

Her er det budsjett og balanser som teller
Liv måles jo ikke I følelser heller
Nei, det er prinsipp og partipolitikk
Så vekk med fornuften og vettet man fikk
Man trenger kun ord I en maktkorridor

Kanskje du syns at jeg syter og klager
I rim eller prosa fra sure mager
Men jeg håper å være de svakestes stemme
Når den er forstummet så vil du fort glemme
At det er Ditt Ansvar og det er Vårt Land
Å IKKE bry seg om ? Nei, det går IKKE an
Hvis du selv syns du er Menneske – med litt vett og forstand
Og ikke bare folk ? Og er fullstendig ignorant

Men snart går du hjem og slapper av og hviler I sofaen
Og tenker ditt om dette her for vondt skjer bare en annen
Til plutselig en dag før du vet det så har det skjedd akkurat deg
Og da er det litt for sent å angre at du gikk de stummes vei
For da kan ingen lenger høre ? I statens store døve øre

Og dette er blitt Paradisets Paradoks
At istedenfor å dele så har hver sin egen boks
Og er først til mølla for å mele kun sin egen kake
Og jo mer du har jo mer skal til for at andre skal få smake
Så kanskje alt er kun vår egen feil
Kan hende jeg taler til eget speil…”

Dajei Lamei

Andre sitt engasjemet kan bli din inspirasjon

Opp gjennom de siste tre åra så har jeg sett og hørt flere tusen videoer, og de fleste av dem har jeg lastet ned og gjort om til mp3 filer sånn at jeg kunne lytte til de mens jeg var på jobb som kirkegårdsarbeider (parkvesenet). Mye autopilot jobbing i det yrke som gressklipping, raking og graving og igjen fylling av graver slik at man faktisk kan gjøre to ting på en gang.

Jeg har lært utrolig mye ved å lytte på intervjuer, seminarer og dokumentarfilmer, og jeg vet det høres rart ut men blant alle de jeg har lyttet til så er det en som skiller seg ut helt eksepsjonelt, nemlig denne https://www.youtube.com/watch?v=akm3nYN8aG8 spilletid fire minutter.

Jeg vet ikke hvor mange hundre ganger jeg har hørt og sett på den, men det begynner å bli endel ganger nå. Jeg har aldri noensinne blittt så inspirert av å høre et menneske fortelle sannheten, jeg tuller ikke når jeg sier at hver gang jeg hører krigsveteran Mike Prysner i denne videoen så får jeg gåsehud og håra i nakken og på armene mine står rett opp, og omtrent hver gang så apulaudere jeg også når publikum i videoen aplauderer, jeg klarer rett og slett ikke å la vær.

Dette er den fineste og ærligste talen jeg noensinne har hørt og ikke engang talen til Chaplin i Diktatoren kan måle seg med Prysner sin, selv om den også er bra https://www.youtube.com/watch?v=LBpX0pkWKDY
Jeg håper så mange som mulig vil ta en titt på både Mike Psrysner og Chaplin sin tale. Jeg kan garantere at de begge vil inspirere big time.

Og er det noen som lurer på hvilke videoer det var jeg lyttet til i løpet av de tre årene jeg jobbet i parkvesenet, så har jeg plukket ut de beste her https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/must-see-videos-/585567978167708

NATO kan angripe Norge av Jens Bjørneboe

Kan vi ta moralsk avstand fra vår militært overmektige allierte USA, eller vil NATO i fremtiden bringe landet inn i et stadig mere hjertelig forhold til de mange millitærdiktaturer som ved USAs hjelp preger samtiden ? 

Selv om Norges utenrikspolitiske økonomiske og millitære suverenitet i dag under trusselen fra supermaktenes millitærmaskiner og menneskeforaktende voldspolitikk ikke lenger eksiterer, så er allikevel situasjonen ennå ikke kommet så langt at landet fullstendig har mistet sin moralske rett til politisk ytringsfrihet.

Frykten for å fornærme USA, bør ikke være større enn frykten for den ettertidens dom som sikkert vil bli felt. Det dreier seg ikke om Norges medlemskap i NATO, det dreier seg om vår holdning innen alliansen. At vi ikke gjør annet enn å slikke amerikanernes støvler, vil neppe skaffe oss noe vakkert ettermæle.

 

I de gode gamle dager dannet reaksjonære statsoverhoder den berømte “Hellige Alliance”, – noe slikt har vi dessverre ikke i dag. Imidlertid begynner nu NATO, på grunn av USAs beskyttelse av en lang rekke små eller fattige land, å kvalifisere seg til tittelen “Den Skinnhellige Alliance”.

 

Vår stilling innen NATO er i virkeligheten den at vi er amerikanere uten stemmerett, vi er en slags passive annenrangs undersåtter uten innflytelse på herskerstaten USAs virksomhet, og uten innflytelse på vårt eget lands fremtid. Hva som skal skje med oss blir avgjort langt utenfor Norges grenser. Bare kommune og bygdepolitikk har vi tilbake å trette om.

 

Vi er et geografisk strategisk område innen et militært kompleks, behersket av en supermakt, og å bryte ut av NATO er i dag umulig. Hva vi kan gjøre, er å beskytte våre lokale, vårt indre “kommunale” selvstyre. Det kan i alle fall skje på to måter:
1. Restaurering av våre ytrings og informasjonsfrihet.

2. Antagelse av anti junta lover, dvs lover som forbyr hæren, politiet og domstolene å fungere som maktbud fra NATO og en eventuell norsk marionetteregjering uten Stortingets parlamentariske sanksjon.

For å illustrere punkt1; hva det etter krigen er blitt til med vår ytrings og enda mere informasjonsfrihet, skal her bare nevnes et eneste eksempel – Vi er gjennom mere enn 20 år blitt så vant til pressens og kringkastingens frivillige selvsensur, at vi nesten ikke lenger legger merke til den. Vår informasjonsfrihet er blitt av en slik art at objektive nyheter blir oppfattet som kommunistisk løgnpropaganda. Vi vil ikke høre sannheten lenger.

 

Ansvaret for denne undergravingen av åndsfriheten hviler på Rikskringkastingen og på 95% av norsk presse. I 24 år har man ved å underslå USAs maktpolitikk mot bedre vitende forfalsket hele vår politiske informasjon. Vår satelittstat er et demokrati i forfall. Vi har som mange små land vært tvunget til å gi fra oss vår suverenitet, men det skammelige er at vår tankefrihet har vi gitt fra oss frivillig.

 

I Norge er sensur unødvendig, vi kan beholde en meget høy grad av frihet, fordi vi ikke bruker den. Den overveldende majoritet er på forhånd enig med Voice of America – allerede før man vet hva saken gjelder.

Av Jens Bjørneboe fra boken Politi og anarki fra essayet Kan det hende her ? og som kan leses i sin helhet her http://www.nb.no/nbsok/nb/cbeeb1d120f67c5908346aa9c6602991?index=1#0

Media og propaganda https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202167935390870.1073742101.1563436195&type=3

 

Antikrig https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202163067269170.1073742094.1563436195&type=3

 

Terrorindustrien og overvåkning https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3

 

Egger mainstream media opp til krig ? https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3

 

 

 

Hvorfor har Norge forbydd verdens mest nyttige plante som kan erstatte alle syntetiske produkter og oljen vår ?

 

Cannabis Now Magazine sitt bilde.

 

Man kan jo lure på hva slags kompetanse de som liksom skal avgjøre noe slikt har http://www.nrk.no/ytring/kronikk_-norge-ma-endre-kurs-i-narkopolitikken-1.12669818 når de til og med forbyr industriell hamp, som ser ut som cannabis planten men som er uten virkestoffet THC som er stoffet som gjør at man blir ruset. Man må røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe for å bli høy på industriell hamp, og da blir man jo høyere av å røyke sokkene sine. Skal vi forby sokker også ? Industriell hemp kan erstatte alle syntetiske stoffer, papir plast, bygningsmatrialer, oljen (ja oljen som vi lurer på hvordan vi skal klare oss uten) ++++ og det er den planten som er istand til å oppta mest gift i seg fra jorden den er plantet i og i luften den har rundt seg.

 

Det er altså snakk om en plante som kan redde verden, verdens mest allsidige plante, som både de største avholdsorgansiasjonene tilsammen med kriminalpolitiet og politikerne har forbydd. Inkompetanse må jo være det minste man kan tillegge disse forbyderne, jeg heller vel mere dit hen at de løper de industriene som føler seg truet av denne planten sine ærend. 

Hamp ble dyrket i Norge i vikingtiden, og ble brukt til blant annet klær og tauverk.

Slektskapet med cannabis-planten som brukes til å fremstille marihuana har ført til at all hamp er oppført på den norske narkotikalista – også de typene det er umulig å lage narkotika av.

Og slik skal det fortsatt være, mener Helse- og omsorgsdepartementet.

I samråd med justis- og landbruksdepartementet har vi kommet til at det ikke fremmes forslag om å åpne for hampedyrking nå, heter det i et ferskt brev.

Avslaget kommer til tross for at Legemiddelverket og Mattilsynet i vinter meldte at hamp kan dyrkes i hele Norge, med «relativt begrensede økonomiske og administrative konsekvenser». Etatene foreslo regelendringer for å åpne for hamp.

Tidligere forsøk på å åpne for hampdyrking, blant annet fra daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen i 2001, ble skutt ned av helsemyndighetene med henvisning til signaleffekten i narko-politikken.

Denne gangen argumenterer departementet med at verdien av en eventuell hampdyrking vil være begrenset, og omfanget vil bli svært beskjedent. Samtidig vil en åpning for industriell hamp kreve administrative ressurser til etablering og drift av en kontroll- og tilsynsordning, heter det i avslagsbrevet.

Siste land med forbud

Det er skuffende at regjeringen opprettholder et forbud som er innført på feilaktig grunnlag og ødelegger for grønne arbeidsplasser, sier formann Kim Gebecke i Foreningen for norske hampebønder. Han avviser behovet for omfattende kontrollordninger.

Resten av Europa klarer å skille mellom industrihamp og marihuana. Det er det ingen grunn til at Norge skal rote sammen begrepene, sier Gebecke.

I svarbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet blir ikke økologiske hensyn eller bønder nevnt med ett ord. Det virker som departementet tenker mer på forvaltningen fremfor å investere i en miljøvennlig fremtid. Det er pinlig at norske myndigheter tviholder på løgnen om at industrihamp hører hjemme på narkotikalisten. Industrihamp hører hjemme på norske jorder, sier Gebecke.”

Artikkelen fra Nationen kan leses i sin helhet her http://www.nationen.no/tunmedia/nei-igjen-til-hampdyrking-i-norge/

Og vil du vite mer om denne fantastiske og allsidige planten så anbefaler jeg deg sterkt og ta en titt på dette albumet og kommentarene i kommentarfeltet under det, og når du har gjort det så er jeg sikker på at du også vil spørre deg om hvorfor den er forbudt https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.1091648902453.56253.1563436195&type=1

 

Finnes sannheten ? Ja, men den er ofte like vanskelig å finne som nåla i høystakken uten metalldetektor

“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.”

Michel de Montaigne

 

Reality is that which, when you stop believing in it, doesn`t go away.

Philip K. Dick

 

Torture the Grand Conspiracy

 

Gjennom tortur kan man få hvem som helst til å innrømme hva som helst. Opplysninger gjennom tortur er mildt sagt upålitelige.

 

“How is it that almost two centuries after the abolition of torture, that was once seen as a relic of medieval barbarism, has become a clandestine institution in many, possibly a majority, of the world states ?

 

In practical terms, the circumstances under which torture can yield the information necessary to forestall an act of violence are extremely limited. How can the authorities know that the man or woman in their custody has the information they want ? If they do get the information, will they be able to act on it before it is out of date ?

 

In a well organized guerrilla campaign, arms and explosives are constantly moved from one place to another. “Bomb factories” can be rapidly disassembled and dispersed as soon as it is known that a member of the team has been captured. Moreover, the hardened guerrilla or terrorist who continuously flirts with death and even welcomes it is perhaps the least likely of men to speak under torture.

 

Like the Cappadocian bandits, members of underground  organizations may learn the techniques of resistance. In practice, then, torture will be most efficacious against the “softer” targets – the “fellow-travellers” or sympathizers rather than the militant operators. It is these softer targets who provide the link between the small conspiracies of the militants and the Grand Conspiracy which is uppermost in the mind of the authorities.

 

The small conspiracies are implicit in the tactical operations of the guerrillas. The Grand Conspiracy is a fantasy in the minds of the authorities, born of a paranoid  response to the dissidence around them. The small conspiracies are only one manifestation of a much more general malaise or unrest permeating society, whether this resolves round the struggle for political independence, civil rights, better living conditions or demands for a more even distribution of wealth or property.

 

The Grand Conspiracy is the reaction of the elite groups, especially in militarized societies, who stand to lose by social change. Once torture is institutionalized on the basis of the need to deal with the small conspiracies, the Grand Conspiracy becomes a model of repression to be applied to every contingency. The softer targets embrace an ever widening circle of people. The “contacts” of the terrorists who must be arrested and tortured in order to control the security situation eventually include everyone who might possibly have had some remote dealings with them.

 

Lawyers, doctors, poets, journalists, students and scientists are eventually dragged into the net. The Grand Conspiracy takes on an increasingly ideological tone, as a growing proportion of intellectuals are interrogated. “Foreign” ideas are seen as the source of the poison that is corrupting youth and destroying society. Not only are political or social ideas (whether Marxist or “bourgeois”, depending on the context) attacked, but anything, including religion and psychoanalysis, that could lead an individual to question the prevailing military values. 

 

Behind the hideous contortions lie the familiar features of paranoid inversion. The torturer sees in his victim the agent of social poison, perhaps even the Enemy of the Human Race. Yet is this not a reflection of his own designation in the eyes of the rest of the society, even that which he sabotage his honour to defend ? Are not agonized grimaces on the face of his victims really a mirror images of his own hatred of mankind, projections of his inner self-contempt ?

 

So it must be also with the Grand Conspiracy in its relations with those institutions whose existence depend upon fighting and rooting it out. For what are these institutions dedicated to struggle against “subversion” if not themselves the principal agents of subversion ? The Grand Conspiracy is more than the freakish fantasy of deluded inquisitors, soldier or policemen: it is the scenario according to which inquisitors and police or military terrorists achieve their own subversive aims of subjugating society and destroying the rule of law in the name of the Order.

 

Torture which is invoked to defend the state in effect destroys it. It is the instrumentality by which the real enemies of society , the men in cassocks or jack-boots, attack that invisible solidarity between individuals and groups which is the basis of all social existence, and without which all human beings are reduced to a primal condition of slavery. The vilifying propaganda of these, the real subhumans, which withers and corrupts like poisonous vapours should not delude us. The real devil-worshippers was a Dominican friar, just as the twentieth-century terrorist is usually a man in uniform.”

Malise Ruthven 1978 
 

Rendition trailer
yxfKSOyg5VQ

bY0GWdM_lD8

 


 

cI7vPFA6reU

 

xc1yf6n3Z-4
 
 
 
cI-i5b_YpN4
 

 

http://harpers.org/blog/2009/09/torture-doesnt-work-neurobiologist-says/
 

http://www.theguardian.com/science/the-lay-scientist/2010/nov/04/2

 

http://www.ritholtz.com/blog/2011/05/interrogation-experts-from-every-branch-of-the-military-and-intelligence-agree-torture-doesnt-produce-useful-information/

 

http://www.adlibris.com/no/bok/brainwash-the-secret-history-of-mind-control-9780312427924

 

http://www.adlibris.com/no/bok/trauma-and-recovery-the-aftermath-of-violence–from-domestic-abuse-to-political-terror-9780465061716

 

http://www.washingtonsblog.com/2015/05/whos-crazy-now-american-psychological-association-supported-torture-at-every-critical-juncture.html
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

 
The historical record consistently reveals both psychiatrys participation in human rights violations and CIA psychologists use of torture. Mitchell and Jessen are just the latest example in a long line of psychological and psychiatric abusers dangerously aligned with government entities for political purposes.
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Flukten fra angsten, menneskehetens største trussel ?

 

 

 

 

I sykehuspraksis som psykolog har jeg på nært hold kunnet studere effekten av en del angstdempende midler. Den heldige terapeutiske virkning kan ofte være frapperende, og anvendt i kombinasjon med psykoterapi representerer ataraxica uten tvil et stort fremskritt innfor det psykiatrisk-psykologiske arbeidsområde. Men denne medaljen har sin bakside som alle andre.
Pasientene blir generelt avstumpet i sitt følelsesliv, deres fare-varslingssystem blir uten tvil betydelig forringet. En psykiater med stor erfaring på dette arbeidsfelt fortalte meg at en av hans sinnsyke pasienter som fikk dette midlet hadde sagt til ham at det å gi slike medisiner var det samme som å stanse et menneske som søkte tilfluktsrom under et bombeangrep. De sinnsyke forteller en ofte den sannhet som vi i vår normalitet forbiser.

 

I eksperimentelt øyemed har jeg også selv forsøkt virkningen av disse angstdempende midler og har opplevd at den nyanserte følelsesbetonte reaksjonsdyktighet avtar og at spontant initiativ og klar jeg-bevissthet blir mindre. At en ser på livets vanskeligheter med urealistisk ro er et påtagelig og behagelig resultat.

 

Det viktigste i denne forbindelse er at alle kjemiske angstfordrivere ikke bare reduserer vår “indre angst” men også vår varhet overfor ytre fare.

 

Nå vil kansje noen si at selv om alkoholforbruket stiger, om mange bruker sovemidler (og ikke bare om natten) og kansje ikke så få tar angstdempende piller, så er det vel nok av de igjen som ikke gjør det til at samfunnet som helhet skulle reagere adekvat.

 

Jeg er ikke så sikker på det. I dyreflokker er det de mest sensitive som først reagerer på fare og som får flokken til å legge kursen om. Vår historie tyder på at det også blant menneskene er de vare og sensitive som først og sterkest fornemmer en ulykke som nærmer seg og som advarer de mer trege (eller bedre, angstavvergede). Et samfunn vil alltid ha et livsviktig behov for våkne, vare og lettere angstmobiliserende individer som sosiale seismografer.

 

Flukten fra angsten er kansje det farligste fenomen i vår tid – vi som regner oss for normale må venne oss til å tåle den så vi alle kan være med på å se de reelle farer i øynene og ut fra det ikke sky noen anstrengelser for å unngå de ulykker og katastrofer som truer oss.

Carl-Martin Borgen 1961

 

http://olehartattordet.blogg.no/1442163318_anti_depressiva_sitt_.html

 

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202280801332448.1073742125.1563436195&type=3

 

 

IgCpa1RlSdQ

 

Har folk flest blitt dummere siden 1933 ?

 

Dypest sett kan vi det slik at verden aldri har vært ledet av menn, den har vært ledet av idèer som denne eller hin mann har vært et mere eller mindre fullkomment uttrykk for. Ingen mann, han være seg aldri så stor, har noensinne – sett under den synsvinkel – vært noe i seg selv. Kun i kraft av den idè som har besjelet ham , den ånd som har fylt ham, har vært noe.

 

Dette har egentlig aldri noensinne for alvor vært bestridt, bevisst eller ubevisst har menneskene gått ut fra at det var slik. Men nå bestrides det. Det bestrides av fascistene, av nazistene og av bolsjevikene. De setter alle sammen sin lit til mennesket, til mannen til den ene, ikke ut fra noe prinsipp, men i kraft av den rå makt alene.

 

Bolsjevikene f. eks. er de første siden egypterne som igjen balsamerer sine halvguders lik og vier en mumie dyrkelse. Det siste gjorde forresten ikke egypterne for de visste hvorfor de oppbevarte sine døde og forvekslet ikke ånd med materie. Også i det stykke er vår tid en karikatur av noe som engang hadde sin fulle og dype mening. Nå fornektes ånden med hånd og munn, i tanker, i ord og gjerninger.

 

En idè er ingenting mere, det er mannen og hans vilje det kommer an på. Hva Mussolini ikke våget å si, det våget Lenin og hva han ikke har sagt det gjør hans etterfølgere. Det skal ikke overbevises mere, det skal herskes, det skal ikke tenkes mere, det skal handles, verden er ikke en idè, er ikke forestilling mere, den er utelukkende vilje.

 

Tanken, sier en moderne amerikaner, er min viljes hest som jeg rir så lenge den styrter under meg. De sier på en måte noe riktig de som føler det slik, de gir uttrykk for en ny innstilling til tingene, en ny bevissthets mutasjon i retning av jegets allmakt, men de vet ikke hvorfor de sier det og derfor blir det galt når det virker ut i deres handlinger, det må være klart helt innenfra skal det bli riktig i det ytre.

 

Når Vårherre setter en ny tanke inn i verden kommer djevelen straks og gjør den til en karikatur. Alle de ord av en ny tid som menneskene først får høre av slike smådjeveler som hopper opp og ned foran øynene på dem og prøver på å gjøre dem helt forvirret så de ikke skal kunne gripe det rette. Dette er bevissthetsprosessen og gjennom dens kverntjuv tvinges utviklingen frem, beveger verden seg frem. Kaos strømmer foran skaperåndene som en flodbølge der prøver på å oppsluke alt.

 

Da gjelder det for den som vil inn i fremtidens land om å redde seg opp på ideènes Aarat. Menneskene er ingenting og allerminst i de veldige overgangstider. Da gjelder det å holde seg til inngivelsen, til ånden. Nå er menneskene i stormflodens vold, de virvler om hverandre som på et syndeflodsbilde av Dorè. Og i sin avmakt og redsel griper de etter hverandre og tror at den ene kan holde den andre oppe. Og merker de da at de har fått fatt på noe som ligner en kraft så tviholder de på den som om det var selve den faste grunn de hadde fått under hendene.

 

Det er Mussolini, det er Stalin, det er Hitlers hemmelighet. Kraften, den rå kraft er menneskets tilflukt i tider som disse. Ingenting er så pinefullt som å se denne menneskenes dyrkelse av mennesket i en tid som fremfor noen annen skulle være en frigjørelsens tid for alt det som slumrer i oss av selverkjennelse, selvbestemmende og selvskapende evner, i denne tid som nettopp skulle være jegbevisthetens tid og ikke masseinstinktes.

 

Vi roper på en mann som vil herske over oss, vi skulle heller rope på en mann som hadde et nytt ord å si oss, som kunne vise oss en ny vei. I de store førere i vår tid er det ikke en klar tanke, alt utgår fra deres instinkter og har kun et mål, bestemte menneskemassers egeninteresse. Den individuelle hensynsløshet og ansvarsløshet fra det nittende århundre leer seg nå ut i krigen mellom klassene og partiene, det er vår tids lovpriste kollektivisme. Og tiden som sådan har ingen annen tanke enn den å “løse det økonomiske spørsmål”.

 

Når vil man forstå at det økonomiske spørsmål ikke er et økonomisk spørsmål, at det er et spørsmål om ny ånd, om ny fantasi, at det ikke er jobbetid, men et nytt åndsvær vi må vente på ! Den ene halvdel av menneskeheten betrakter nå den andre som barbarer og ville dyr. Og denne halvdel igjen betrakter den første som blodsugere og djevler. Enten det dreier seg om raser, nasjoner, klasser eller partier så er parolen den : Slå dem ned ! Menneskeheten må forløses fra denne stilling øye for øye og tann for tann. Og det kan kun skje ved  at en ny drøm om å forvandle verden tar oss i besittelse.

 

En slik drøm er allerede satt inn i verden. Den ligger som et morgenlys over store deler av den TENKENDE menneskehet; i tusen tankeglimt, ord og handlinger kommer den til syne. En ny spirituell verdensoppfatning stiger som et vann opp igjennom menneskehetens bevissthet og vil snart ha gjennomtrengt  den helt. En ser det klart, en annen uklart, èn er bevisst en annen ubevisst delaktig i det, men alle er vi nå mottagelig for det. Den gamle materialisme har mistet sin brodd, sin selvsikkerhet, sin makt.

 

Den har gått alt kjøttets gang. Fra å være en levende impuls til nye former er den blitt en forstenet dogmatikk som i seg selv bare er et utviklingens avfallsprodukt. Veldige triumfer har den enda i vente som alt der har nådd sin topp, det utfolder seg alltid sterkest da, mot slutten. Men i sin innerste kraft og vilje er den brutt og nye tider, nye tanker står for døren. Ut av denne åndens dagning som det her er tale om vil den nye idèverden klare seg som den sol som skal gi alle ting en ny forklaring.

 

Hvor nær den er ved å bryte gjennom denne åndens sol og hvori den forklarende lys består det vil vi komme tilbake til i de følgende hefter av Janus. Å være fødselshjelper for disse nye tanker, for alt det som rører seg av virkelig nytt og fruktbart i tiden, det skal være vårt nye tidsskrifts oppgave. Vi vil ikke la oss lede av tanken på en øyeblikkelig suksess. Vi vil ikke betenke oss på å gå rett i not strømmen.

 

Det som er nødvendig må gjøres og vi underkjenner ikke de mennesker som gjør det. I en storm kan det hende at skipperen må vike for rormannen, men hvis ingen lenger beskjeftiger seg med kursen er det snart ute med alt og alle, da går vi sikkert på grunn. Å holde kursen midt i denne tids forvirring og kaos, det vil vi prøve på av alle våre krefter og med all vår innsikt. Og til den gjerning vil vi gå i den sikre forvisning at når de mange små menns tid er forbi så vil den store tankes tid komme.

Alf Larsen 1933

Overmennesket med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft

 

Man trodde at hvis man oppnådde rikdom og velstand for alle, så ville det resultere i ubegrenset lykke for alle. Treenigheten av ubegrenset produksjon, absolutt frihet og fullstendig lykke dannet kjernen i en ny religion. Fremskritt og en jordisk “fremskrittsstat” skulle erstatte “Guds stat”. Det er ikke rart at denne nye religionen fylte dem som trodde på den med kraft, livsglede og håp.

 

Vi må danne oss et klart bilde av storslagenheten i det store løftet, de fantastiske materielle og intellektuelle resultatene som ble oppnådd under industrialiseringen, for å forstå hvilke traume vi må leve med i dag fordi dette løftet ikke ble innfridd. For industrialiseringen mislyktes grundig i å innfri det store løftet, og et stadig voksende antall mennesker er i ferd med å innse at:

 

Ubegrenset oppfyllelse av alle ønsker ikke bidrar til velvære, og at det heller ikke er veien til lykke eller til maksimal nytelse.

 

Drømmen om at vi skulle bestemme over våre egne liv tok slutt da vi begynte å innse at vi alle var blitt små tannhjul i en byråkratisk maskin, der regjeringer, industrien og massemediene som de kontrollerer, manipulerer tankene, følelsene og interessene våre.

 

Økonomiske fremskritt er forblitt begrenset til de rike nasjonene, og at kløften mellom rike og fattige nasjoner er blitt større. 

 

Tekniske fremskritt i seg selv har skapt økologiske farer og fare for en kjernefysisk krig, som hver for seg eller tilsammen kan gjøre slutt på all sivilisasjon og sannsynligvis alt liv på jorden.

 

Da Albert Schweizer kom til Oslo for å motta Nobels fredspris i 1952, utfordret han verden “til å våge å se situasjonen i øynene… Mennesket er blitt et overmenneske… men overmenneske med overmenneskelig makt har ikke oppnådd overmenneskelig fornuft. I samme takt som menneskets makt øker, blir det samtidig fattigere og fattigere… Vi må bli klar over at vi alle blir mer umenneskelige etter hvert som vi utvikler oss til overmennesker.”

Erich Fromm

 

Når krigsforbrytere innbiller oss at de er våre livreddere

 

Dette skrev jeg i et notat på fb 26. juni 2012, og det er minst like aktuelt i dag som da det ble skrevet.

I en rettstat, så er det å forholde seg til beviser og harde fakta noe som blir ansett som normalt og som en norm. Ingen vil tro på meg hvis jeg sier noe uten å legge frem håndfaste beviser, med mindre man tar med media i med i betraktingenen, da media har en magisk evne til å få påstander til se ut som fakta. Vær vennelig å les denne artikkelen http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nordmann-har-mottatt-terrortrening-6911180.html Er dette det man kan kalle en pålitelig historie fra virkeligheten ? Hvis du mener det, vær vennelig å forklar meg på hvilken måte påliteligheten trer frem. Ville en slik historie hatt noen som helst slags relevanse som bevis i en rettsak, og da snakker jeg om en rettsak i et demokratisk land der ingen er korrupte ? Hvor mange tror på en slik historie hvis den serveres av media, hvor mange er villige til å ofre friheten for slikt oppspinn ? Ganske mange vil jeg tro, fordi de fleste av oss mangler dessverre kritisk sans.

De som mangler dene kritiske sansen forstår det ikke selv, de tror nemlig det at de får den gjennom media og de spør ikke seg selv hvem er det som har kontroll over den kanalen de ser på eller hører på. Er det en politisk ideologi som har mest innflytelse eller er det en privat interesse som er inne i bilde ?

For de av dere som tror at media kjører en nøytral linje, så har jeg noen sørgelige nyheter til dere, det gjør de overhodet ikke, de er så fargede som det går an å bli, enten av politiske eller økonomiske interesser eller begge deler at de ikke ville forstått hva objektivitet var om de fikk det inn med klyster, men er man fargeblind, så er selvfølgelig ikke det lett å oppdage. Hvorfor er det slik at Bush, Cheney, Rumsfeld og Blair som indirekte står bak 700 000 tusen sivile drepte i Irak går fri, mens Assad i Syria som media påstår at begår grusomheter og at skal ha drept ca 10 000 sivile nå må taes ? Hva slags dobbelt moral er det ? http://aspergman.com/?p=7593 Kan de av dere som mener at Assad nå bare må betale for sine ugjerninger, mens dere synes det er greit at det andre firkløveret gå fri, stå frem og forklare meg logikken i dette ? http://english.pravda.ru/opinion/columnists/24-06-2012/121466-turkish_violation-0/  

 

Hvor mange er klar over at mange journalister “går til sengs” både med politikere og de hemmelige tjenestene ? https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/medias-svik-etteretningstjenesten-og-medienes-skjulte-samarbeid-les-eller-forbli/363663747024800 

 

Svært få, men det er en høyst normal aktivitet blant dagens journalister http://olehartattordet.blogg.no/1442164630_den_journalistiske_et.html

 

Og her kan man se hvordan videreformidlerne av ferdiglagde konklusjoner IKKE er interessert i fortelle oss sannheten https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10202282306210069.1073742126.1563436195&type=3

 

Så til slutt stiller jeg spørsmålet en gang til, hvorfor er ikke Bush, Cheney, Rumsfeld og Blair blant verdens ALLER MEST ettersøkte istedet for Assad ? Er det fordi media bestemmer hvem som er de onde i samarbeid med politikere og hemmelige tjenester skjult i bakgrunn som primus motor eller er det fordi at vi er så forbasket lettlurte, tiltaksløse og late at vi lar det mest innlysende skje uten at vi løfter en finger eller en kombinasjon av det nevnte ? Kan vi gjøre noe med det og hvis vi kan, vil vi gjøre noe med det og hvordan ? Og finnes det dokumentasjon på djevelskapen Bush administrasjonen har utøvd ? Ja det gjør det. Her et lite utvalg: John Pilger – Paying the Price – Killing the Children of Iraq [2000] – https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3D8OLPWlMmV7s&h=mAQG5Uuda

“Ett rättfärdigt krig?” (“A Just War?”) av Maj Wechselmann (1992) – https://www.youtube.com/watch?v=XwdHTDJeQAQ

Invisible War – Depleted Uranium and the politics of radiation – http://www.youtube.com/watch?v=psfK8ijrzyc

Og storbankene, hvilken rolle har de i det hele. Er det et spørsmål du har stilt deg http://www.wakingtimes.com/2015/08/07/the-business-of-war-is-the-cause-of-war/