Frihetens pris er høy, det har den alltid vært, men den behøver ikke å være det. Hvis man som politiker, journalist eller privatperson gjorde det til regelen å adressere årsaken som den bærende søylen for å finne sannheten istedet for det motsatte, nemlig å peke på symptomene som vokser ut av årsaken som årsaken til problemene som omgir oss, så ville det blitt mye vanskeligere å servere løgner som sannhet.
Jo mer sann kunnskap som er tilgjengelig og jo mer av den vi tilegner oss, jo bedre vil vi bli i stand til å skille symptomer fra årsaker. Da vil man med en gang forstå at når noen sier at vi må ha krig for å ha fred, eller at enten så er du med oss eller så er du i mot oss som blir servert av individer som er ute etter å lure oss til å tro at sort/hvitt og at enten eller er de eneste alternativene som eksisterer, og at deres splitt og hersk metoder er bygd opp av symptomene som skjuler den egentlige årsaken, som vi alle med en gang ville sett hvis vi var trenet i å skille symptomer fra årsak.
For å senke frihetens pris, så trenger vi et mest mulig gjennomsiktig samfunn, der de som sitter ved makten må være dem vi vet mest om, og ikke omvendt, at de vet mest om oss. Jo mer hemmelig noe er, jo enklere er det også å forveksle symptomene som årsaken, fordi helheten blir fragmentert slik at man ikke får øye på det hele bildet.
Dessverre så er det, ihvertfall foreløpig, slik at flertallet er fornøyd med å få servert ferdiglagde konklusjoner som er basert på symptomer, som igjen undergraver vår frihet, en frihet som vil bli dyrere og dyrere å gjenerobre jo lengre tid det tar for flertallet å se forskjellen mellom symptomer og årsak.
Inspirasjonskilde til denne bloggen:
The price of freedom is high, it always have been, and it`s a price I`m willing to pay. And if I`m the only one so be it, but I`m willing to bet I`m not
Frihetens pris er høy, det har den alltid vært, og det er en pris jeg er villig til å betale. Og er jeg den eneste så får det være sånn, men jeg vedder på at jeg ikke er alene.
Jeg har beviser for at vi bor i Twillight zone, og bevisene er så åpenlyse at alle kan se dem. Vi lever i en verden der man kan utføre de mest motbydelige handlinger bare man har en tittel som flertallet antar er synonymt med personen som innehar tittelen, er velkledd og god nok til å beskrive disse avskylige handlingene på en måte som ikke samsvarer med virkeligheten. Og jo dyktigere disse velkledde er til å legge skylden på alle andre enn seg selv jo mer tror folk på dem.
Og skulle det komme noen som fortelller sannheten om keiserens nye klær, så blir de ansett som paranoide, ja de kan til og med bli stemplet som potensielle terrorister av de virkelige terroristene, mens massene lar seg rive med og roper korsfest korsfest.
Skulle Jesus komme tilbake i vår tid, så vil han ha enda dårligere odds enn det han hadde i sin egen tid.
Klimagasser, forurensning, krig, økonomisk krise, overgrep med mer, er ikke noe annet enn symptomer, som vil opphøre å eksistere hvis man tar det onde ved roten, nemlig årsaken som skaper symptomene. Og vil du sette deg inn i hva årsaken er, så ta en titt på de tyve første minuttene i denne videoen her:
Og du vil i løpet av to timer ha tilegnet deg mer og viktigere kunnskap om fortiden og nåtiden enn dine medmennesker rundt deg, og hvis ikke det er god utnyttelse av tiden så vet ikke jeg hva som er det.
De færreste snakker om den gode fars skitne hemmeligheter. Om hvor han egentlig fikk rikdommen fra. Hvem han i skjul gjør forretninger med. Metodene han bruker. Men hvert land har selvsagt sin Chomsky, sin gråhårede, gale professor, den idealistiske gamle tullingen som aldri slutter å plage folk ved å gjenta alt det fæle som USA liksom står ansvarlig for. Hva maser de om ? Det er ting som dette:
Bare USA har brukt atomvåpen til å drepe og lemleste hundretusener av sivile mennesker.
“Controversial in nature, this book demonstrates that the United States did not need to use the atomic bomb against Japan. Alperovitz criticizes one of the most hotly debated precursory events to the Cold War, an event that was largely responsible for the evolution of post-World War II American politics and culture.” https://www.adlibris.com/no/e-bok/decision-to-use-the-atomic-bomb-9780307773128
Fra 1945 til til århundreskiftet forsøkte Washington å kaste mer enn 40 regjeringer og knuse mer enn 30 folkelige frigjøringsbevegelser. Til dette formålet har School of Americas utdannet over 60.000 soldater, terrorister og torturister i å anvende frykt, betaling for drap på fienden, mishandling, falske arrestasjoner, henrettelser … (Washington post 21 september 1996) https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1996/09/21/us-instructed-latins-on-executions-torture/f7d86816-5ab3-4ef0-9df6-f430c209392f/USA brente vietnamesiske menn, kvinner og barn til døde med napalm, men har ikke betalt et cent i krigserstatning.
Da Madeleine Albright (under Bill Clinton) ble spurt hva hun tenkte om en halv million irakiske barns som var gravlagt på grunn av USA-styrte sanksjoner, svarte hun iskaldt: ” We think the price was worth it”.
I 1995 skrev USAs Strategic Command, som har ansvar for den gode fars atomvåpen følgende: “Det er til skade å fremstille oss selv som for gjennomrasjonelle og klartenkte. At noen elementer kan virke potensiselt <<ute av kontroll>> kan være tjenelig for å skape og forsterke frykt og tvil hos en motstanders beslutningstakere. Denne essensielle følelsen av frykt er avskrekkelsens virksomme kraft. Det bør være en del av den nasjonale personlighet vi utstråler overfor alle motstandere at USA kan bli irrasjonell og hevngjerrig“.
Invasjonen av Irak gjør hele Bush-administrasjonen til krigsforbrytere, noe som forklarer hvorfor USA nekter å anerkjenne FNs internasjonale straffedomstol. Hadde dagens regime i Washington bombet, invadert og torturert (a la Abu Grahib) http://www.globalresearch.ca/president-bush-should-be-impeached-for-war-crimes/8976?print=1 for tusen år siden, hadde Bush jr, gått under navnet Georg den grusomme.
Gåte: Hvorfor hører vi aldri en vestlig statsleder si det som Vestens befolkninger tenker, at USA er en livsfarlig bølle ? Det er jo ikke måte på hva man kan si om for eksempel Hamas. Et interessant svar fikk jeg for ett år siden. Jeg satt i uformelt møte med en tidligere leder for SV (diskresjon forbyr meg å nevne navn). Jeg spurte om en ny regjering kunne utfordre USA litt mer enn puddelen Jan Petersen. Den kommende utviklingsminister svarte: “Vi kan aldri si noe uvennelig om USA. Vi kan gjøre ting annerledes, som å ha soldatene i Sudan, så de er opptatt når USA ber om å få dem til Afghanistan. Men hvis et lite land ypper seg offentlig vil Washington umiddelbart ramme oss økonomisk og politisk for å statuere et eksempel, det vet vi alle“.
Årsaken til at ingen statsleder sier høyt at USA er en livsfarlig bølle, er visst ganske enkelt at USA er en livsfarlig bølle. En bølle, med mange håndtlangere. Hver gang en gal professor, en av galtungene, ramser opp sin evinnelige regle, lyder svaret: <<Å gid så anti-amerikansk!>> Med mager fulle av boller og brus fra Høires hus vet ikke nabolagets beste hoder om de skal le eller fnise. Vi snakker tross alt om bydelens mest respekterte mann med det beste bassenget. Og så Vietnam da, fnis fnis.
Men er det anti-russisk å kritisere overgrep mot Tsjetsjenia ? Var det anti-tysk å kritisere okkupasjonen av Norge ? Befolkningene ser et skille, der andre ser ideologisk slagg. Holdningene de spurte uttrykker om amerikanere flest er nemlig langt mer positiv enn synet på den gode far med de unevnelige hemmelighetene. Som ikke er hemmelige. Bare unevnelige.
“Ingen av topp-politikere som utløste den kriminelle Irak-krigen, verken USAs president George W. Bush, visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld eller den britiske statsministeren Tony Blair, er så langt blitt stilt til ansvar for sine krigsforbrytelser ved domstolen i Haag. Verken de eller andre ansvarlige i Nato.
Når ikke engang en slik graverende krigsforbrytelse med over 1 million drepte og massive brudd på Genevekonvensjonene utløser straffeforfølgelse av de hovedansvarlige, er signalet helt entydig. Topp-politikere i Nato kan begå uhyrligheter og slippe fra det uten straff. Det såkalte “verdenssamfunnet” er derfor i høy grad et primitivt samfunn, der makten rår og internasjonale lover ikke gjelder for de mektigste.
Dette er verdt å huske neste gang norske politikere og journalister med stor innlevelse viser til det såkalte “verdenssamfunnet” som en slags legitim moralsk overdommer i internasjonale forhold.
I vestlig journalistsjargong er “verdenssamfunnet” nemlig sjeldent noe annet enn oppfatningen til topp-politikerne i Nato-land, og i land som allerede ligger skinnflate for USAs og Natos ønsker. Med andre ord oppfatningen til topp-politikere som ser gjennom fingrene med krigsforbrytelsene som ens egne kolleger og landsmenn har begått! Trenger egentlig slike politikere og journalister å bli tatt på alvor?” – http://janrivers.blogspot.no/2018/05/krake-sker-make-et-essay.html
Krigshissernes løgner: I denne teksten skriver John Pilger om en «faustisk pakt» mellom krigshissende eliter som nedtoner farene ved en vestlig, moderne fascisme ? godt hjulpet av propaganda forkledd som nyheter. http://www.nytid.no/krigshissernes-logner/
“This is an acclaimed exploration of humanitarianism’s emergence as a multibillion-dollar industry that has played a leading role in defining international crises, and shaping the foreign policy of Western governments and the United Nations. Drawing on his own experience as an aid worker in over a dozen conflict and post-conflict zones, Conor Foley shows how the growing influence of international law has been used to override the sovereignty of the poorest countries in the world.” https://www.adlibris.com/no/bok/the-thin-blue-line-9781844676286
Rådende hverdagsbevisthet anser at <<politikk>> er det som politikere driver med. Dette står i motsetning til <<økonomi>>, som næringslivet driver med. Men hva er egentlig politikk ? Begrepet kommer av det greske ordet polis, som betegner felllesskapet av borgere innenfor staten (den gang: bystaten).
I Statsvitenskapelig leksikon defineres politikk som den virksomhet innen et samfunn <<som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt>>. Politisk strid er dermed striden om hvilke mål som skal settes, hva som skal investeres og produseres og fordeles, og hvem som skal prioriteres. Politikk er striden som styrer polis.
Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro ? Hva bedriver de mektige styremedlemmer med om ikke nettopp å sette mål, ordner prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler ? Er det ikke politiske beslutninger hver dag treffes, når storselskapene legger sine strategier ? Jo.
Kapitaleierne fatter politiske beslutninger. Men denne delen av politikken er av en eller annen grunn privatisert. Den kalles <<økonomi>>. Store sektorer av samfunnet er demokratifri sone, tross alle 17. mai taler. Hva de høyreaggressive driver med, slik som Siv Jensen, er å utvide denne sonen mest mulig og forsvare dens grenser mot demokratiet med nebb og klør. Todelingen av polis i en del for demokrati og en annen for diktat fører til politisk schizofreni.
Fra boken Mannen uten egenskaper av Magnus Marsdal 2008
“For å tåkelegge virkeligheten, skaper regjeringen ikke bare nye ord, men nye språk, der virkeligheten redefineres av PR-folk, konsulenter og lobbyister. Ord som «frihet», «fleksibilitet», «felles løft», «valgfrihet», og så videre, ligger som fikenblad over regjeringens ideologisk motiverte markedsliberalisme. Regjeringen minner om en illusjonist, også kalt tryllekunstner. Den forsøker å lede blikkene våre, for at triksene den benytter ikke skal bli avslørt.
Det er lett å forutse hva Heidi Nordby Lunde (H) og NHO-direktørene kommer til å si i sine synkroniserte svar på det jeg skriver her. De vil hevde at jeg er en sosialist. Men det har jeg aldri vært. Jeg er bare en av mange som ikke liker tanken på å bli lurt, ved at investorer overtar nasjonale verdier, og ordner seg slik skattepengene mine går til dem. Det føles snikete, ja tjuvaktig. Politikken, satt i system, er neppe legitim i den norske majoriteten.
Hele utviklingen bunner i at NHO-Høyre har omfavnet utopiske ideer rundt markedet, og med religiøs iver forsøker å innføre disse på alle samfunnsområder.
Jeg er konservativ i forhold til dem.
La oss følge regjeringens logikk til enden. Private gjør alltid den beste jobben. Hvorfor drive halvveis, slik som nå? Hvorfor ikke legge politikken ut på anbud, slik at ulike kapitalinteresser fikk mer innflytelse? Da ville man fått en mer åpen og rettferdig kamp mellom ulike aktører. Vi som fellesskap kunne for eksempel fått sjansen til å konkurrere med konsernene, for vi har egentlig langt større ressurser enn dem. Slik det er nå, beskyttes ikke våre felles interesser.”
“TISA Hotell ? et hjem for «oss», et helvete for deg” av Svein Kåre Takle gir et godt men forstyrrende bilde av fremtiden med TISA. Bruk tid på den! Den er velskrevet og vel verdt å lese.
“Du sitter rundt bordet med dine venner, du har forsynt deg med begge hendene av hors-d?oeuvre, forrett, hovedrett, dessert og snacks. Ettersom det ikke var så rent lite mat tilgjengelig for deg og dine venner har du ikke akkurat vært sjenert når du har forsynt deg, og nå er du mett. Stappmett.
Men hva gjør du når du er stappmett? Ser du på maten? Tenker du på den?(…)Maten ligger der, den er et faktum, men du tar ikke inn inntrykk fra den, for du er ferdig. Du er stappmett.
Men hva hvis du fikk vite at dette var siste måltid? Hva da? Hva hvis kelnerne kom inn og ryddet rent bord med den skjebnesvangre beskjeden om at fra nå av er det slutt på all servering? Ville du da tenkt på all den maten som står foran deg? Ville du reagert? Ja det ville du, men da er det jo for sent.
Kelneren og hans medarbeidere ventet med å gi den beskjeden til etter de hadde ryddet bordet. Du kan protestere, trygle, gråte, hisse deg opp eller legge deg ned på gulvet å skrike, men ingenting nytter nå lenger. Det er nemlig allerede bestemt at du fra nå av ikke får mer å spise.
Jeg snakker om TISA avtalen, og det faktum at Norge per i dag er farlig nært å skrive under på den, og alt dette skjer mens du sitter med albuene på bordet og nipper til vinen mens du snakker med de andre gjestene om løst og fast. Kelneren som nettopp kom inn og hentet all maten rett foran nesen på deg er nettopp TISA, det er hans navn.
Han raner deg ikke, han begår ingen lovbrudd av noe slag. Nei, tvert imot, han gjør nøyaktig det han har rett til å gjøre mot deg, for hans kolleger i Really Good Friends of Services (RGFoS), altså de politikerne du stoler på når du stemmer, har nemlig sagt at han bare kan forsyne seg.
En milliard av jordens mellom syv og ni milliarder mennesker lever på eller under fattigdomsgrensen – av Verdensbanken stipulert til 1,25 amerikanske dollar eller mindre pr. dag. Samtidig sitter hundretusenvis av skarpe hjerner i utallige finansinstitusjoner på samme klode og kjøper billig i ett marked og selger litt dyrere i et annet, uten at de produserer noe som helst av verdi for menneskeheten.
Utrolig nok er bare fire-fem prosent av alle transaksjoner i finansmarkedet betaling for reelle varer og tjenester, mens 95- 96 prosent gjelder oppdiktede verdier, viser en oversikt i det tyske magasinet Der Spiegel fra 22.08.11. Den nobelprisvinnende økonomen Manfred Max-Neef hevdet i 2012 at finansindustrien har en omsetning som er 50 ganger større enn realøkonomiens. Det vil si at 98 prosent er fiktiver og bare to prosent er reelle varer og tjenester. Finansindustrien produserer med andre ord kun tall.
Mange av finansindustriens spekulasjonene fører til prisstigning i de utvalgte markedene slik at alle ekstremfattige her får for lite penger til mat. De dør ikke fordi det er matmangel. De dør av mangel på penger fordi disse gjennom inflasjon har tapt sin verdi. Disse lite påaktede drapene pågår hver eneste dag.
Det er ikke det minste merkelig at alle klodens storbanker, og de fleste små, tviholder på finansindustriens fordeler. Spørsmålet er vel snarere om vi forbrukere må tviholde på slike banker?
EU forhandler med USA om frihandelsavtalen TTIP og med Hellas om gjeldsbyrden. Begge dramaene har tilspisset seg denne uka. Og i begge dramaene handler det om folkestyre versus konsernmakt og nyliberalisme. Velgerne i Hellas sa nei til kuttpolitikken. Det blir ikke respektert av EU. Statsminister Alexis Tsipras presses av EU til å godta innsparinger folket har sagt nei til.
Innsparingene virker ikke, engang. Josepf Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, sier kuttpolitikken virker mot sin hensikt. Den har ført til at gjelden har vokst. Europa kommer ikke tilbake med mindre eurosonen reformeres og innstramningene oppheves, ifølge Stiglitz.
Likevel fortsetter EU-toppene med Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble & co i spissen å flikke på fortellingen om de nye, umodne greske politikerne som må orientere seg i virkeligheten. Fortellingen er velegnet til å dekke over det mange mener er hovedhensikten: Å tvinge gjenom nyliberalistisk privatisering på tvers av grekernes ønsker. Det er ikke snakk om å hjelpe Hellas.
Forhandlingene om frihandelsavtalen TTIP er den andre fronten for nedbygging av demokrati. Det som siver ut fra de hemmelige forhandlingene, har greid å mobilisere europeere til tiårets største borgerbevegelse på tvers av landegrenser.
EU har åpnet for å registrere borgerinitiativ for å bli mer demokratisk. Da TTIP-kritiske organisasjoner i 22 EU-land prøvde å bli registrert, fikk de tommelen ned. De satte likevel igang og har så langt samlet over to millioner navn. Det er dobbelt så mange som det kreves for et EU-godkjent initiativ. EU kan ikke lenger ignorere motstanden.
Denne uka skulle EU-parlamentet stemme over rammeverket for TTIP-forhandlingene. Parlamentspresident Martin Schulz sørget for at avstemningen ble forskjøvet. Det blir tolket som et forsøk på å kneble debatten om hvorvidt de omstridte tvistedomstolene skal inn i avtalen.
Slike tvistedomstoler (ISDS) er ved siden av mat og landbruk det punktet som har ført til sterkest folkelig motstand mot TTIP. Det er næringslivslobbyen som presser på både for å liberalisere handelen med landbruksprodukter og for å få inn stat-investor-avtaler.
Private tvistedomstoler står utenfor det ordinære rettsvesenet. Ingen vil ha shariadomstoler som parallelljustis. Men konserner skal få muligheten til å trekke stater inn for private domstoler og kreve erstatning dersom nye lover påvirker inntjeningen. Det finnes alt en rekke slike avtaler og erstatningssaker.
PROTEST
«Det er med andre ord en grunn til at europeerne protesterer.»
Et standardeksempel er tobakksgiganten Philip Morris som har saksøkt Australia og Uruguay fordi landene har vedtatt at det skal være advarsler om helsefare på sigarettpakningene. Bra for folkehelsa, men uheldig for profitten.
Joseph Stiglitz mener denne mekanismen i nye handelsavtaler er en trussel mot demokrati og rettsvesen. Det handler ikke om å beskytte investorer, skriver han: «Intensjonen er å hemme reguleringer innen helse, miljø, sikkerhet og finans.»
Altså påvirke lovgivningen. Det er naivt å tro at politikere ikke vil bry seg om trusselen om store erstatningskrav når de vedtar nye lover. I TTIP legges det dessuten opp til en reguleringsmekanisme hvor konserner på begge sider av Atlanteren skal få si sin mening før et lovutkast kommer til de folkevalgte.
Det er med andre ord en grunn til at europeerne protesterer. De burde få støtte av Norge. I stedet har den blåblå norske regjeringen selv laget en modell for stat-investor-avtaler. Dermed blir det lettere å tilpasse Norge til en TTIP-avtale. Men vanskeligere å vedta strengere lover når det gjelder miljø, helse og forbrukerrettigheter. Forslaget er sendt på høring i den politiske sommerdvalen, og skal visstnok ikke behandles av de folkevalgte på Stortinget.
Frihandelsavtalene som utformes nå, er i konsernenes og ikke i folkets interesse. For å sitere Stiglitz enda en gang: «Avtalene tvinger gjennom grunnleggende endringer i lands juridiske, rettslige og regulerender rammeverk, uten at det går gjennom demokratiske institusjoner.»
Alternativet er ikke stengte grenser, men handel som kommer folket til gode. Rikere konserner og økte privatformuer betyr ikke bedre liv for folk flest. Verden trenger rettferdig handel i stedet for dagens beinharde konkurranseøkonomi. Systemet med spis eller bli spist, vinn eller forsvinn, betyr rasering av arbeidsplasser, større sosiale forskjeller og utpining av naturressurser.
Det er et system som stanger i taket. Den europeiske borgerbevegelsen mot frihandelsavtalene og den nye politiske bevisstheten i Hellas og Spania viser at det finnes agendaer for forsvar av demokratiet. Så vil det vise seg om det vokser fram en norsk folkelig protest mot frihandelsavtalene TTIP og TISA med samme styrke som den europeiske protestbevegelsen. Det er tross alt Norge som har tradisjon for kamp mot de fire friheter.
Solberg-regjeringen erklærte at den skulle kaste seg aktivt inn for å påvirke EU i alle spørsmål av stor viktighet for Norge.
Men Brende og regjeringen vil overlate til EU å avgjøre TTIP-striden uten noe innspill fra norsk side.
Innad i EU er det svære diskusjoner om investorenes rettigheter til å saksøke stater i TTIP. En slik tvisteløsningsrett for investorer mot stater, ISDS, har svært omstridte virkninger.
Mens Norge holder kjeft, har EU avholdt en offentlig høring på internett om TTIP og ikke minst om investorbeskyttelsen ISDS. Der kom det inn hele 149.399 innspill.
– Jeg mener det er helt uholdbart at Brende og regjeringen ikke har spilt inn en holdning, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.”
I dag opplever vi mye støy i verden. Kriger, terrorhandlinger, flyktninger og asylsøkere har den sist tiden opptatt media fullstendig.
Alt dette tåkelegger andre saker som burde vært førstesidestoff og til debatt i alle media. Finansverdenen og eierne av store multinasjonale selskaper er i ferd med å tilrane seg en makt, som kan medføre herredømme når det gjelder økonomiske rettigheter på bekostning av befolkninger i landene som blir berørt.
Trade in Services Agreement, (TISA) og Transatlantic Trade and Investment Partnership, (TTIP). To avtaler som handler om deregulering av tjenester og handel uten demokrati.
TISA er avtalen om tjenestehandel som EU, USA, Norge og et tyvetalls andre WTO-land forhandler om. Landene utgjør rundt 70 prosent av verdens tjenestehandel. Avtalen vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester, hindre reguleringer av finanssektoren og undergrave personvernlovgivningen på nett.
To sentrale prinsipper i forhandlingene om både TISA og TTIP innebærer deregulering av offentlige tjenester. Frys-klausulen betyr at myndigheter ikke skal innføre nye restriksjoner på områdene den gjelder. Liberalisering som er gjennomført skal ikke omgjøres. Skralle-klausulen betyr at fremtidige beslutninger om tjenesteytelser skal føre til økt konkurranse, ikke det motsatte. Liberaliseringen skal bare kunne skrus en vei.
Begge disse prinsippene skal sørge for «ikke-diskriminerende markedsadgang», som betyr at utenlandske selskap skal ha rett til å etablere seg og selge en tjeneste på lik linje med nasjonale selskap.
TTIP er avtalen EU og USA nå forhandler om. TTIP er et av de verste eksemplene på hvordan handelsavtaler blir forhandlet frem gjennom udemokratiske prosesser. Forhandlingene foregår i hemmelighet, og folkevalgte og sivilsamfunn holdes utenfor. Endel lekkasjer har kommet fra politikere som mener denne informasjonen anses som nødvendig. En lekkasje viser at TTIP åpner for ett eget lobbyråd for store selskaper og før forhandlingene startet ble større selskaper informert og invitert til å delta. De fleste og største lekkasjene har vi fått fra Wikileaks.
Avtalen er en trussel mot demokratiet, forbrukerbeskyttelse, arbeidsforhold, miljøvern og matsikkerhet som nå er under press. USA har blant annet reist krav om å tillate matvarer med GMO, hormonbehandlet storfekjøtt, mer antibiotika og klorvasket kyllingkjøtt på begge sider av Atlanteren.
Norge blir berørt gjennom EØS-avtalen. Med TTIP vil nye EØS-regler kunne bli utviklet både i Washington og Brussel, og det blir enda vanskeligere å forhandle frem norske unntak. TTIP-avtalen vil forsterke det demokratiske underskuddet i EØS.
“Det er viktig å nevne tidlig at industriell hamp ikke må forveksles med marihuana som inneholder det psykoaktive stoffet THC. Hamp inneholder under 0.7% THC og kan ikke klassifiseres som rusmiddel. Til tross for dette er planten fremdeles ikke lov å dyrke i Norge.
Hvorfor er denne planten ulovlig
Fordi det er feilaktig forvirret med marihuana, og mange politikere mener at ved legalisering av hamp vil de legalisere marihuana, noe som ikke er sant. Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania, sammen med over tjue andre land, dyrker og behandler industriell hamp uten å påvirke håndhevelsen av marihuana lover. (Mer vanlige misforståelser om hamp og faktuelle tilbakekallelser.)
Faktisk er industriell hamp og marihuana forskjellige raser av Cannabis sativa; hamp har ingen verdi som rekreasjonsbruk. Egentlig vil røyking av store mengder hamp blomster produsere en betydelig hodepine, men ingen rus.
For å dykke videre i detaljene, i de fleste vestlige land, er industriell hamp skilt fra marihuana på grunnlag av THC, noe som gjør det mulig å dyrke industriell hamp til fiber og frø. Forskrifter i EU og Canada (31 land som for tiden dyrker industriell hamp), begrenser THC-nivåene i hamp blomster til henholdsvis 0,2 prosent og 0,3 prosent, og forhindrer forsøk på å kamuflere marihuana i hampfelt. Til sammenligning er THC-nivåene i marihuana-blomster generelt mellom 3 prosent og 15 prosent.
En hamp-vekkelse begynner å få fart hvor holdningene begynner å skifte i USA. I løpet av de siste tiårene har det vært en gjenoppblomstring av interesse for hamp av en variert, men stadig politisk innflytelsesrik og enhetlig gruppe bedrifter, bønder, ernæringseksperter, aktivister og grønne forbrukere.
Når vi overgår til en fremtid som omfatter mer bærekraftig landbrukspraksis, kan industriell hamp bidra til å lede veien. Med fokusert og vedvarende forskning og utvikling kan hamp gi dramatiske positive økologiske og økonomiske fordeler. For eksempel er fornybar, raskt voksende hamp en erstatning for mange uholdbare produkter som ikke-organisk bomull (som for tiden bruker mer enn 25 prosent av verdens insektmidler og mer enn 10 prosent av verdens plantevernmidler) og mange plastprodukter.” http://hampaksjonen.no/industriell-evolusjon-baerekraftige-losninger/
Noen har nok allerede rukket å tenke «Kjetteri!», men jeg kan forsikre dere om at det er noe i det jeg påstår i overskriften min og jeg skal herved fortelle hvorfor. Hvor skal jeg begynne ? Hvordan kan vi f. eks. erstatte svært skadelige plastprodukter med biologisk nedbrytbare produkter fra hamp planten ? Eller bomull som står for 1/3 av all sprøytemidler brukt i verden og legger en av verdens største innsjøer Aralsjøen igjen som en øde giftørken som vil forgifte folk og sørge for vanskapte barn, kreft og underlige sykdommer i mange tiår fremover.
Hamp trenger ikke sprøytemidler. I tillegg til at hamp kan erstatte bomull på de fleste områder, varer det 3 ganger lengre og vil på den måten ikke bare spare oss for det enorme bruken av vann og miljøgifter, men den vil også senke behovet for transport med skip og lastebiler. Husk at vi i disse tider hvor overbefolkning er blitt en bekymring vet at det er kritisk å bevare ferskvannet på kloden så godt vi kan, da grunnvannsnivået er på vei ned mange steder og folketallet øker. Mange frykter at mangelen på vann blir en av de store folkevandringsfaktorene i en ikke altfor fjern fremtid: http://www.treehugger.com/clean-technology/how-many-gallons-of-water-does-it-take-to-make.htmlBlue Gold World Water Wars Official Full Length Film https://www.youtube.com/watch?v=qZfvwV8Laj0
Hamp kan som sagt dyrkes hvor som helst i verden og man kan produsere råmaterialene lokalt og ettersom det ikke er en særlig energikrevende prosess kan det også ferdigstilles lokalt. Bilfabrikken kan ha sin råvareåker utenfor fabrikken eller man kan handle av lokale bønder osv. Dette i motsetning til å ødelegge naturområder i Brasil hvor vi reiser med store skip og henter oss en diger haug med jord, som vi da frakter over havet og inn i f.eks. Sognefjorden til Høyanger og kjører en hel bråte strøm på og gir lasset en real elektrolyse og vips så har man aluminium. Denne transporteres så videre til hele verden i skip og lastebiler. Og må gjennom flere svært energikrevende prosesser før det er ferdig produkt. Vinn vinn. Ikke bare får man ned behovet for transport, man får færre skip på havet og færre lastebiler på vegen og dermed mindre sjanse for forurenset skjærgård og forgiftning, og mindre ulykker. Jeg er sikker på at vi vil kunne redusere antall flyreiser med dette også http://www.dinside.no/907623/utslipp-som-alle-verdens-biler
Jeg håper alle ser det jeg sier nå, også i forhold til reduksjon i unødige klimagassutslipp. Ikke bare innen transport, men også at man sparer enorme antall watt ved å ikke behøve den energikrevende prosessen metaller krever på vegen til ferdig produkt. Nå er ikke klimagassene det som bekymrer meg mest i forurensningsbildet, vi har en annen svært alvorlig sak her: Plast. Det flyter nokså store kontinent med plastsuppe rundt i Stillehavet, Atlanteren og det Indiske hav.
Plast brytes altså ikke ned biologisk, men av lys, og blir etter hvert på størrelse med algene slik at alle algeetere er fulle av dette og dermed fisk og sjøfugl og oss som spiser fisk. Dette går ut over vår forplantningsevne og er en seriøs trussel vi må finne alternativ og løsninger til https://www.youtube.com/watch?v=cb_bmp0E8tc&feature=youtu.be
Disse hamp byggematerialene fungerer også som et svært godt isolasjonsmateriale, samtidig som det er like solid som betong og foreløpig priset til det samme. Her sparer man altså kostnader til ekstra isolasjon/strømforbruk. Hamp det grønne alternativet http://www.bygg.no/article/47010
Så,vi har kvittet oss med store deler av energibehovet, transportbehovet og fjernet enorme mengder forurensing. Noe mer på den fronten? Drivstoff. Hamp vokser som sagt over hele kloden og det er en takknemlig plante å dyrke. Vi kan videre benytte denne planten til drivstoff. Lavere transportbehov og karbon-nøytralt drivstoff for store deler av bilparken (inkl lastebil, buss osv) Jeg har nesten mistet oversikten over havet av fordeler dette vil ha.
Kom gjerne med innspill eller konstruktiv kritikk. Tar jeg feil, vil jeg gjerne vite det også.
Er forøvrig klimakrisen så alvorlig som gutteklubben grei vil ha det til, burde de umiddelbart se på dette alternativet.
“Alt fra mat, medisiner, klær, byggematerialer, drivstoff, biler til plast, ja faktisk nesten alt vi mennesker trenger her på jorda. Hele 25 000 ulike produkter sies det. En plante med et vekstpotensial på 3–6 meter på en vekstsesong, og som ikke trenger plantevernmidler.
Den kan vokse i nesten all slags klima og er svært nøysom. Og den passer veldig godt i vekstskifte, både som ugrasbekjemper og jordforbedrer med sitt kraftige rotsystem.
Det høres kanskje ut som en fantasi eller ønskedrøm, men det finnes faktisk en slik vekst og den er antagelig den mest bærekraftige planten som finnes på jorda. Den er blitt brukt av mennesket i minst 8000 år, kanskje så mye som 10 000, inntil oljen erstattet den stadig mer og et dyrkingsforbud kom i 50-60-årene, i svært mange land.
Denne planten gir sterkere fibre enn noen annen vekst, og det på kun 70–90 dager, mens et tre må vokse i minst 20 år, for at man kan bruke det til noe. Den produserer 4 ganger mer fibre enn det trær kan. Fibrene kan brukes til tekstiler, som har langt bedre egenskaper enn for eksempel bomull. Stoffet er mykere, puster bedre og er opptil 10 ganger mer slitesterkt, og er et meget godt alternativ til både bomull som krever mye vann og plantevernmidler, og ikke minst oljebaserte klær som er et veldig stort problem for naturen, klimaet og miljøet.
Hele verden drukner i plast i alle slags former. Sjøfugler bygger reir av plast og forer ungene sine med det. Livet i havet bærer sterkt preg av plast, og vi finner det også i jord, vann og menneskekropper. Er det ikke da på tide å gjøre noe som monner? Kutte ut produkter laget av olje, som dreper livet på jorda, og erstatte det med mer bærekraftige og miljøvennlige alternativer, når de finnes?
Skogen blir løftet frem som svaret på mye, men den har ikke potensial til å både erstatte oljen, gi oss mat og dyrefor, og binde karbon i tillegg til dagens bruksområder. Skog er en del av klimaløsningen, men det trengs så mye mer, og det er her jeg mener kinderegget av en plante kommer inn.
Jeg har aldri prøvd verken hasj eller marihuana, så dette har ingenting med legalisering av narkotiske stoffer å gjøre. Det er et ønske om at alle muligheter for å berge kloden vår tas i bruk.
Norge er det siste industrilandet i verden som fortsatt har et forbud mot dyrking av industrihamp. Mens det i for eksempel USA begynner å bli big business, og har reddet levebrødet til mange bønder etter Trumps handelskriger. Likevel har norske myndigheter bestemt seg for et fortsatt forbud, eller det vil vel egentlig si at saken har vært parkert i snart 10 år.
Begrunnelsen er at det ikke vil være økonomisk lønnsomt, akkurat som om de bryr seg så hardt om det ellers i landbruket. Og hvordan kan de vite det, når ingen får lov til å prøve?
Det er ikke engang lov til å drive forsøk med planten, selv om forskere og andre gjerne vil se nærmere på hvilket potensial den har, i forskjellig klima rundt omkring i landet. En av damene i landbruksrådgivningen her, er overbevist om den er en plante verdt å satse på og det er jeg også. Den har så utrolig mange positive sider ved seg, at det er vanskelig å skjønne hvorfor den ikke skal kunne benyttes.
Tenk om vi fikk bort alle nylontau fra havet, som kveler dyr og fugler, og heller erstatter de med hampetau, som ble brukt i flere tusen år og nesten helt fram til vår tidsalder. Tenk om vi fikk bort oljebaserte klær og alt annet laget av olje, som er blitt vår tids forbannelse.
Motargumenter finnes det en del av, og et av dem er at hamp krever dyrkajord, men tenk hvilke fordeler den gir. I ugraskampen vil den være et kjærkomment innslag som kan begrense sprøytemiddelbruken.
Har vi råd til å opprettholde forbudet, når vi ser hvordan kloden vår sliter? Kan vi la være å benytte oss av en så anvendelig plante som industrihamp?
Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein. Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av essensielle fettsyrer, og hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde.
I papirproduksjon trengs ingen klorbleking og kjemikaliebruken er en brøkdel av det den er for vanlig papir. Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og dermed erstatte både kull og diesel.
Andre viktige linker om hamp planten og dens bruksområder:
“Hemp is extremely effective in removing the toxic element cadmium from soils. This is convenient because cadmium contamination is everywhere. It is seen in fossil fuels, old-school pesticides and many other byproducts of human civilization.
Since hemp grows quickly, has deep roots, and doesn’t appear to be stunted by pollution, hemp is one of the best plants to use in phytoremediation.
Another amazing thing about using hemp for this process is that, once it has removed toxic chemicals from the soil, it can still be put to use. Hemp can be converted into oil for lubrication or other industrial purposes, it can be used as insulation, and it can even be used as paper or construction material. The most heavy metals appear to accumulate in the leaves of hemp, so it is best to use the stalks or seeds.
While it might not be a good idea to eat or wear hemp products culled from areas where nuclear waste once glowed, this hemp is still safe to use in other applications.
Å peke på tyntflytende signaleffekter for å stanse en miljøvennlig hampindustri blir aldri noe annet enn spekulasjoner. Det som skal til for at folk skal vite det ikke er mulig å ruse seg på industriell hamp er ikke forbud mot dyrking, men kun enkel folkeopplysning. http://www.minervanett.no/kunnskapen-gikk-dit-hampen-grodde/
“With legalization spreading and more and more cannabis products finding their way into your home, the line between hemp and marijuana is getting more confusing.
You’d think it would get easier, as more information becomes available, but it’s not. People are still trying to figure out the differences between hemp vs. marijuana. Some products are labeled cannabis, others marijuana, and others hemp.
Is there any difference between hemp and marijuana? If so, how can you tell the difference between one species and the other?
