Hvis du vet om et barn som er utsatt for overgrep, eller om en som har myrdet noen, mishandlet noen, voldtatt noen, så ikke si noe, holdt kjeft, tenk på deg selv, for hvis du gjør det så vil overgriperen, drapsmannen/kvinnen kansje la deg være i fred, Coverte narsissister er av verste sorts overgripere, da de voldtar andre sitt sinn. Men hei, la oss følge denne mannens råd, la oss dekke over overgripernes misgjerninger, la de fortsette, bare vi får være i fred.

Psykopater og narsissister tjener big time på at folk ikke snakker ut om misbruket og mishandlingen de har utsatt andre for. Og i løpet av livet sitt har de misbrukt mange, men de misbrukte vet ikke om hverandre fordi de snakker ikke om det de har vært utsatt for, og derfor kan mishandlerne fortsette med overgrepene sine, nettopp pga av velmenende råd som denne mannen i videoen over her gir. 

Hvis du åpent forteller om slike overgrep, så er det store muligheter for at din historie og det du forteller kan bli fanget opp av andre som har opplevd det samme som du har opplevd med den samme mishandleren og overgriperen. Da kan man begynne å snakke sammen, istedet for å bære på det man har vært utsatt for alene, og jo flere av de som har vært utsatt for en slik overgriper som står sammen, jo vanskeligere vil det bli for overgriperen og fortsette med mishandlingen og svartmalingen som han/hun alltid gjør når de har tatt av seg masken og vist sitt sanne jeg. Troll har en tendens til å sprekke når de kommer ut i sola.

Når vi stikker halen mellom beina og stille og rolig trekker oss unna den coverte narsissisten, så støtter vi opp under deres mishandling, deres overgrep blir ikke kjent og de vil fortsette fordi de ser at deres handlinger ikke får noen konsekvenser. Man skal da ikke belønnes fordi man er flink til å skjule sin ondskap eller fordi man er god til å lure andre til å tro at man er god, mens man i realiteten er tvers igjennom ond ?

Disse parasittene snakker dritt om deg, svartmaler og ljuger om deg ved hver minste sjanse de får, så det å stikke hodet i sanden og tro at det du for øyeblikket ikke ser det eksisterer ikke og kan ikke gjøre deg vondt, det er mildt sagt naivt.

Har du vært i et forhold til en covert narsissist, og du har avsluttet forholdet med dem eller omvendt, så hater de deg. De hatet deg i det de lurte seg inn i sitt infernalske nett fordi du var så dum og lot deg lure. All den dritten de har inne i seg speiler de over på deg, og alle de gode kvalitetene du har de hater de deg for fordi de ikke innehar noen slike kvaliteter selv. Og disse skal du og jeg holde kjeft om, disse skal få lov til å fortsette å mishandle andre når de er ferdige med oss ? NEI det skal de ikke! Vis medmenneskelighet, avslør overgriperne!

Slik klarte narsissisten jeg var utsatt for å fange meg i hennes giftige garn:

“Mange ofre opplevde at relasjonens startkabel bestod av en stor løgn, det såkalte “pity ploy” hvor psykopaten fortalte en tårevåt historie om en vanskelig oppvekst eller en gal ekskjæreste. “Pity ploy”, eller “sympatifisking”, har flere funksjoner. 1) Psykopaten starter fra første dag å programmere offeret til å være mer føyelig enn den “gale ekskjæresten som mishandlet ham/henne”. Dette forbereder det nye offeret til høyere toleranse for dårlig oppførsel. 2) Psykopaten vil se om offeret sluker løgnhistorien.

Dette er en del av psykopatens kartlegging av det nye offeret, for å finne ut om han/hun egner seg som partner. “Å egne seg” i psykopatisk målestokk vil si å være godtroende, givende, tilgivende, føyelig og trofast – nær sagt uansett hva psykopaten spyr ut av mishandling. 3) Psykopaten ønsker umiddelbart og effektivt å knytte offeret til seg i et “psykopatisk bånd” ved å spille på sympati. Når offeret får sympati for psykopaten så vil det bli vanskeligere å forlate ham/henne senere i relasjonen, selv om mishandlingen blir åpenbar for de fleste.

 

Psykopaten lever i en fantasiverden. I hans/hennes hode utspiller det seg en film. Et manuskript skal følges. Psykopaten forteller deg ikke om manuskriptet, men forventer likevel at du skal spille din rolle slik det står skrevet i hans/hennes hode. Å ikke fortelle deg om hvilke forventninger psykopaten har til deg, er også en form for løgn. Før eller siden vil du selvfølgelig spille din rolle “galt”, siden du ikke vet hva som forventes av deg. Du vil da oppleve at psykopaten blir såret, skuffet og rasende. 

At psykopaten lever i en fantasiverden må likevel ikke tolkes som at psykopaten hallusinerer eller er virkelighetsfjern. Det er ikke tilfelle. Psykopaten vet forskjell på rett og galt, og kan skille sannhet fra løgn. Likevel klarer han/hun ikke å la være med å lyve. Psykopaten har løyet fra barnsben av, og opplever å få flere goder av å lyve, enn av å fortelle sannheten. Ærlighet er ingen dyd for psykopaten, fordi den i hans/hennes øyne gavner andre mer enn ham/henne selv. Den eneste dyden for psykopaten er selvtjenende. 

Hvis psykopaten forteller sanne opplysninger om seg selv, så vil det i psykopatens øyne gi andre et overtak og makt over ham/henne. Psykopaten kan ikke tillate dette, for alt er en konkurranse. Psykopaten bruker som kjent all informasjon om andre, mot dem, og han/hun er overbevist om at alle andre tenker likedan. Det vil derfor ramme psykopaten selv, hvis han/hun er ærlig og oppriktig. Løgn faller seg derfor helt naturlig, rett og slett for å overleve.

Fordi løgnen har fulgt psykopaten hele livet og faller seg så naturlig for ham/henne, så er det så vanskelig å avsløre den. Psykopaten viser ikke normale tegn på forlegenhet, uro, rødming eller flakking med blikket når han/hun lyver. Derfor kan psykopaten med overbevisning fortelle oss at månen er en ost, slik at vi begynner å tvile på alt vi tidligere har hørt om månen (og for den saks skyld, om ost).”
http://psykopati.blogg.no/1469954757_mnen_er_en_ost_hare_4.html

Skal du inn i et forhold med en du mistenker for å være narsissist ? Sjekk bakgrunnen til vedkommende! Ring kollegaer, såkalte venner eller om du tør,  ekser http://www.psykopaten.info/2015/08/narsissistens-7-vanligste-logner/?_ga=1.251846409.1455994988.1468237601

Ta kontakt med narsissistens tidligere venner, kollegaer, kjærester og ektefeller – http://olehartattordet.blogg.no/1470396152_ta_kontakt_med_narsis.html

 

“På psykopaten.info skriver vi mest om psykopater men også om den nær beslektede narsissisten. Men hva skiller egentlig de to? Her finner du likheter og ulikheter mellom psykopater og narsissister slik at du lettere kan skille mellom dem. Det er likevel slik at en person kan ha flere personlighetsforstyrrelser og ha trekk som overlapper hverandre. Forstå forskjellen på en psykopat og en narsissist her”: – http://www.psykopaten.info/2015/06/psykopat-eller-narsissist-her-er-forskjellen/

 

 

 

“Vi hører ofte at “psykopaten skyr ingen midler”. Dette er hva det betyr. Psykopaten holder seg ikke for god til å kontakte din arbeidsgiver eller dine venner for å sverte deg. Det spiller ingen rolle at psykopaten ikke kjenner dine kontakter selv. Han/hun utgir seg gjerne for å være en annen, og forteller gjerne at du er kriminell, psykisk syk eller ustabil for å fjerne mennesker eller gode muligheter fra ditt liv. Alt dette skjer bak din rygg, samtidig som du i god tro fortsetter å forsyne psykopaten med opplysninger om ditt liv. Psykopaten later som om han/hun står på din side når han/hun i realiteten aktivt motarbeider deg. Når du så støter på “uforklarlig” motgang og ting oppleves tungt, så står psykopaten klar med en skulder til å gråte på. Men hva du ikke ser mens du lar deg trøste av ham/henne, er skadefryden i psykopatens ansikt.” – http://psykopati.blogg.no/1469352827_vennen_og_jobben_som_.html

 

 

 

“Hva er narsissisme?
Det er to hovedtyper personlighetsforstyrrelser som går under begrepet narsissisme. Overt narissisme som utviser en grandios og ekshibisjonistisk karakter, som har en tilsynelatende uendelig tro på egen fortreffelighet. Og covert (skjult) narsissisme som viser en hypersensitiv og sårbar karakter. Disse er gjerne usikre og svært vare for kritikk. Selv ubetydelige bemerkninger som slett ikke er ment som kritikk, kan de blåse opp til enorme angrep og deres forsvarsverk reises kraftig.

Vi skal ta for oss covert narsissisme i denne artikkelen, som kan være den aller vanskeligste formen å oppdage og er nok den mest skadelige av denne type narsissistisk personlighetsforstyrrelser. Det sies også at det er en overvekt kvinner som lider av denne formen for narsissisme.

Den engleaktige nabokjerringa

«Hvordan kan du tro slikt om meg, jeg som er så flink og velfungerende?»

Dette er en klassisk uttalelse fra en covert narsissist. Deres ekstreme trang til å fremstå som perfekte, gjør at de har liten toleranse for kritikk av deres adferd og person. Deres frykt for å bli avslørt, for at omverden skal se deres mørke og ikke-perfekte side de intenst skammer seg over og søker å skjule, vil få dem til å reagere ekstremt på ting vanlige mennesker knapt bryr seg om.

«Covert narsissister er også redd for å vise sine ferdigheter til andre og undervurderer ofte sine egne evner. Deres covert oppførsel prosjiserer vanligvis en uskyldig engleaktig «god som gull» persona som gir dem et troverdig rykte, men de klarer ikke å nå sitt sanne potensial på grunn av manglende selvtillit. Noen av dem går videre til å bli nesten tilsynelatende zombifiserte og gradvis mister all interesser i sine hobbyer og bestemmer seg for å ikke gjøre noe med livene sine.» Sam Vaknin

Det mest ødeleggende aspektet av skjult narsissisme er den kontrollerende og manipulerende oppførselen de påtvinger sine nærmeste. Er de i et forhold vil det nesten utelukkende være partneren som får gjennomgå. De viser mangel på empati overfor dem, og i mange tilfeller også mot sine barn, om de har noen. Partneren og barn vil bli ansett som en forlenget del av dem selv, som de skyver foran seg for å vise hvor fantastiske deres nærmeste er, som igjen reflekterer på dem.

I et typisk tilfelle er den eneste personen som innser det er et alvorlig problem, er de personene som lever tettest på  en covert narsissist, som blir tvunget til å lide under deres narsissistisk misbruk, som veldig subtil emosjonell utpressing, psykisk mishandling og psykologisk manipulasjon. Covert narsissister vrir bokstavelig talt på hver minste ting og slenger det tilbake på offeret. Dette misbruket er så godt skjult innenfor kommunikasjons-dynamikken at partneren/barn ofte ikke klarer å skille det ut og vil klø seg i hodet og lure på om det er noe galt med dem selv?” – http://frilanser.tjenester.org/den-engleaktige-nabokjerringa-ulv-i-fareklaer-covert-narsissisme/

 

 

 

De aller fleste som har opplevd en psykopat/narsissist, har også erfart deres «flygende aper» som går foran og baner vei for dem, glatter over for dem, unnskylder dem, lyver for dem, skryter av dem, prater ned andre som er en trussel for dem og faktisk bidrar til å påføre den utsatte enda mer skade ved å bistå dem.  Uten «flygende aper» ville nok de fleste psykopater/narsissister i verden, snart miste sin makt og kraft og evne til å skade andre i den grad de faktisk gjør gjennom sine liv. Med andre ord er, «flygende aper» en nødvendighet for at psykopatens spill og mishandling skal kunne fortsette.

Nå skal de «flygende apene» og deres funksjoner synliggjøres slik at du lettere kan se mekanismene som slår inn når den utsatte blir gjort til overgriper og overgriper  blir gjort til den utsatte, med god hjelp av omgivelsene, gjerne familie, venner, kolleger eller naboer. Videre skal de «flygende aper » som er bevisst det faktum at de dekker over en syk persons handlinger, vite at de er medskyldige i mishandling og overgrep.  Tøffe ord? Les videre.

Hva er en «flygende ape»?

Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: » I populærpsykologi  er en «flygende ape» noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse.

Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.

Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre «flygende aper» til syndebukker når og hvis det er nødvendig.

Narsissisten  kan for eksempel bruke søsken som «flygende aper» til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» – http://frilanser.tjenester.org/er-du-en-flygende-ape-psykopaters-medhjelpere-og-medskyldige/

 

 

 

Barn av narsissister har èn eneste oppgave, å tjene narsissistens ønsker, behov og nykker fra den dagen de blir født. Er det flere søsken er det vanlig at noen blir «gullungen» og noen blir «syndebukken», og søsken spilles alltid opp mot hverandre i en evig konkurranse ingen kan vinne. Gullungen blir dyttet frem som en skinnende pokal, en positiv refleksjon av narsissistens falske selv. – http://www.psykopaten.info/2015/06/nar-mor-er-narsissist/?_ga=1.72801939.1494328500.1462722189

 

 

 

“Å forstå forskjellen på de psykologiske forsvarsmekanismene Projeksjon og Projektiv Identifikasjon er helt nødvendig for å avsløre komplisert manipulasjon.

– Har du opplevd å bli beskyldt for en adferd eller holdning du ikke har, men som den som beskylder deg har? 
– Har du opplevd at din motpart utgir seg for å ha din positive adferd, mens de egentlig har en stikk motsatt adferd? 

Da har du antagelig vært utsatt for disse avanserte psykologiske forsvarsmekanismer. Typisk er å bli beskyldt for å være voldelig, deretter reagerer man kraftig på de falske påstander, hvorpå omgivelsene oppfatter slik frustrasjon som aggresjon. Ingen sjekker eller forstår hva som skjer og man blir fordømt! Virkeligheten blir snudd fullstendig på hodet.

Projektiv identifikasjon er en primitiv forsvarsmekanisme og de som benytter denne i utstrakt grad har alvorlige psykiske problemer, borderline/narsissistisk/psykotisk problematikk. Et menneske i psykologisk balanse anklager ikke andre for å bryte avtaler når de selv bryter avtaler, for så føle seg krenket når det dokumenteres at de snakker om seg selv. De vil ha en sperre for slik irrasjonell adferd, de vil føle seg flaue om de ble avslørt. De har en indre moral som er bevist på deres egne handlinger. For dem er slik adferd bevisst. Hadde de brutt avtaler, så hadde de vært seg dette bevisst. For å få til en slik irrasjonell handling må man ha fortrengt eller benektet egne avtalebrudd. Med andre ord, når negativ egenadferd presiseres blir den benektet, den er fortrengt til det ubevisste.” – http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/projeksjon.htm

 

 

Narcissistic Personality Disorder – https://www.psychologytoday.com/conditions/narcissistic-personality-disorder

 

 

 

Hvis en narsissist fortalte deg sannheten, så ville det hørt akkurat slik ut: Dette er en oversettelse jeg har gjort av videoen som du kan finne nederst/til slutt i denne bloggen og som forteller hva en narsissist ville sagt hvis han/hun fortalte sannheten om sin livssyklus. Rollene kunne like så godt ha vært byttet om, det kunne ha vært en mannlig narsissist som sa de samme ordene, men i videoen så er det en kvinnelig narsissist som forteller den nakne sannheten. – http://olehartattordet.blogg.no/1463343919_hvis_en_narsissist_fo.html

 

 

 

Alt er mitt! Når søsken er narsissister:

Narsissistiske barn  vil i løpet av barndommen og i voksen alder forsøke å styre og kontrollerefamilien og så mange som mulig rundt seg, mens de målrettet forsøker å lure til seg penger, goder, arv og makt. Vanlig søskensjalusi går som regel over, mens narsissistiske barn blir verre og verre med årene. Deres søsken er ansett som rivaler de vil forsøke å overskygge, kontrollere og gjerne parkere helt utenfor familien.

Dette gjelder søsken av begge kjønn, og både utadvendte ( overt) narsissister og innadvendte (covert) narsissister. Felles for begge er at de er sykelig sjalu, føler seg spesielle og berettiget mer enn sine søsken på alle plan. De har lite eller ingen empati eller samvittighet og nettopp derfor lyver de overbevisende. –  http://frilanser.tjenester.org/alt-er-mitt-nar-sosken-er-narsissister/

 

 

Sannheten om narsissistiske foreldre – de elsker ikke sine barn – http://frilanser.tjenester.org/sannheten-om-narsissistiske-foreldre-de-elsker-ikke-sine-barn/

 

 

 

“I artikkelen «Narsissisten ødelegger alle rundt seg» skrev vi om hvordan en familie med en narsissist som mor eller far kan ødelegge alle rundt seg. Ikke minst barna. Men hvordan blir barna som voksne med en slik oppvekst? Er de skadet for livet?

Hvordan påvirkes barn i sin utvikling når de er utsatt for en dysfunksjonell narsissist som er mor eller far ? eller i verste fall begge? Hvordan blir voksenlivet for deg som hadde eller har en mor eller far som er narsissist? Se om du kjenner deg igjen?

I en slik familie kan det for utenforstående virke som om gullungen er høyt elsket og beundret. Men det er kun en fasade der barnet må være konstant på «jobb» for å ikke miste sin «opphøyde» posisjon.

For gjør gullungen opprør eller ikke klarer å leve opp til narsissisten umulig mål, er det alltid harde konsekvenser. Narsissisten vil uten å kny spille søsken opp mot hverandre og gjerne gjøre en syndebukk til gullunge og en gullunge til syndebukk for å så splid og sørge for at de fortsetter å kjempe om hans eller hennes gunst i deres gitte roller.

De vil ignorere gullungen og trekke tilbake goder de er vant til, som straff for å få dem på plass igjen. Syndebukken i en narsissistiske familie har på den annen side som oppgave å være «problemet» i en dysfunksjonell familie. Fasaden utad er en normal familie som bare sliter med et problembarn eller flere. Slik fortsetter et giftig familie-miljø å eksistere uten at narsissisten må ta ansvar, for syndebukken er problemet.

Slike familier er skam- og fryktbaserte og alt handler om fasaden utad. Ved å fokusere på syndebukken som problem, tror narsissisten at fasaden er reddet. Likevel vil både syndebukken og mennesker som observerer familien utad, gjerne se den som merkelig og problematisk. Og det kan få store følger for barnet senere i voksenlivet, enten barnet var «gullungen» eller «problembarnet».” – http://www.psykopaten.info/2015/06/sjekkliste-for-a-bekrefte-om-du-har-vokst-opp-med-en-narsissist/

 

 

 

“Når man i de i en del barnefordelingsaker har med narsissistisk, psykopatisk problematikk å gjøre kan det lett gå fryktelig galt! Denne personlighetstypen er spesialister på å gi et falskt bilde av virkeligheten. 

I en setting der den ene forelder har en narsissistisk, psykopatisk adferd og presenterer et mer overbevisende bilde av dyden enn dyden presenterer seg selv (William March, The bad Seed) er det lett å gjøre alvorlige feilvurderinger. 

Dersom den sakkyndige gjør sin vurdering ut fra en klinisk terapeutisk tankegang, der sannhet tas for gitt, fordi den ikke er avgjørende, ender man ofte opp med å gi omsorgen til den narsissistisk, psykopatiske fremfor den normale. 

Det gjør ikke situasjonen enklere å avsløre at den andre foreldre som har levd med den narsissistiske fremstår til dels aggressivt. Uten kunnskap om narsissistisk, psykopatisk dynamikk oppfattes lett den normale som den minst egnede av de to. 

Den normales kamp for å hjelpe barna samt komme ut av den narsissistiske, psykopatiske grep, kan lett oppfattes som ubegrunnet aggresjon fordi psykopater og narsissiter ofte inntar en offerrolle i slike settinger. De fremstår som «stakkars meg hva jeg utsettes for»! 

Sannhet og virkelighet blir for omgivelsene snudd på hodet. Den aggressive fremstår som et offer, og det virkelige offer fremstår som den aggressive. 

I en terapeutisk hverdag leter man ikke etter sannheten, i en sakkyndig hverdag betyr sannheten alt! 

Det gjør det ikke enklere at narsissistisk, psykopatiske individer ikke går til behandling, de opplever seg ikke som syke. Dermed har ikke terapeutiske psykologer særlig erfaring med slike. Deres erfaring er oftere med ofrene for slike manipulative mennesker. 

I saker etter barneloven og barnevernloven benyttes kliniske psykologer i et stigende tempo. Barnevern og dommere har ingen klinisk utdannelse, de har ingen dybdekunnskap om narsissistisk, psykopatisk dynamikk. Samfunnet forutsetter at den sakkyndige har det.
 
Å evne å skille mellom klinisk, terapeutisk virke og rollen som sakkyndig kan for et barn utgjøre forskjellen mellom et liv i psykiatrien og et liv som et friskt, normalt barn.” – http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/22/533309.html

 

 

 

Narsissister er passiv aggressive

       “Kjennetegn på passiv aggressiv adferd:

• Tvetydighet: er et typisk kjennetegn for denne type adferd. De liker gjerne å bruke ord som kanskje, vi får se, muligens for å ikke måtte tydeliggjøre hva de mener og vil.  Å observere deres handlinger blir derfor viktigere enn å tro på deres ord. Hva de gjør forteller hva de egentlig mener, men dessverre har de gjerne bidratt til stress og frustrasjon med sine tvetydigheter før de handler.
• Ingen anger: Siden de ikke kan uttrykke sinne, sier de seg fornøyd med dine forslag og ønsker, men det er bare en fasade. På en underhånds måte vil de stikke deg med passiv aggressive ord og handlinger, fremfor å uttrykke sinnet de undertrykker hele livet.
• Glemsomhet: Den enkleste måten å slippe unna ansvar på er å late som om de glemmer ting de skulle gjøre og har lovt. Dessuten er det en straffemetode å glemme viktige datoer som bursdagen din eller et jubileum.
• Uskyldige: Uansett hva de selv har gjort, er det alltid alle andres skyld. De er uskyldige og tar aldri ansvar for egne handlinger. Om de ikke kan gi deg skylden, har jobben skylden, trafikken, noe som gikk galt på butikken eller at en bekjent snakket dem bort fra noe. Passiv aggressive er feilfrie mens alle andre er feilbarlige og det skal de straffes for.
• Frykt for intimitet: Passiv aggressive har problemer med tillit og å stole på noen. Derfor vokter de seg også for å komme noen for nære og være intime for da kunne de komme til å knytte seg til noen. De kan ha sex med deg ? med de elsker ikke med deg. Føler de at de er i ferd med å bli knyttet til deg, kan de trekke seg unna og holde tilbake sex som straff.
• Frykt for avhengighet:  Passiv aggressive er ofte redde for å bli avhengig av noen og samtidig er de redde for å være alene. For å motvirke denne selvmotsigelsen vil de bevise sin uavhengighet gjennom å kontrollere deg.  Likevel binder de seg mer til deg enn de ønsker å innrømme. Denne konstante indre striden slår ut som strid i forhold og slår ut i en evig maktkamp der de skal bevise sin uavhengighet fordi de faktisk trenger din støtte.
• Somling:  Om du vil ha den passiv aggressive til å yte noe, må du vente eller kanskje aldri få hjelp. Du skal ikke få din vilje, men de kan gi inntrykk av at de skal hjelpe deg og gi blaffen som straff. Dette er selvsagt forvirrende, da de gir inntrykk av at de vil hjelpe deg, men gjør det sjelden eller aldri.
• Offerrollen: Passiv aggressive føler de blir urettferdig behandlet. Hvis du blir opprørt fordi de stadig kommer for sent, blir de såret og fornærmet. I deres verden er det aldri deres skyld, det må vi da skjønne. De er alltid ofre for dine urimelige krav og forventninger sammen med hvem det måtte være som krever noe av dem.
• Utsettelse: Tidsfrister er til for alle andre enn de som er passiv aggressive. De gjør ting i den farten de selv ønsker og nåde den som forlanger noe annet.” – http://frilanser.tjenester.org/narsissister-er-passiv-aggressive/

 

“Speiling skiller seg fra de forskjellige maskene psykopaten tar på, ved at maskene går mer på humør, stemningsleie og talemåte, og kan skifte flere ganger om dagen. Når psykopaten speiler et offer, så gjennomsyrer det hele personligheten, helt inn til verdier, interesser og tankesett – de spesifikke tingene som gjør oss unike og som for normale mennesker nærmest er uforanderlige. Som et rovdyr med evnen til å skifte ham, så kan psykopaten overta offerets personlighet, og i tilfelle av en langtidsrelasjon – spille dette skuespillet i flere år. 

Normale mennesker kan ikke gjøre dette, fordi vår egen personlighet sitter mye fastere enn psykopatens. Vi kan til en viss grad imitere andre mennesker. Det er også normalt å “late som” man er noe man ikke er i en kort periode, kanskje i en nyforelsket situasjon, eller for å imponere. Men normale mennesker klarer dette bare i begrenset omfang, og i begrenset tid. Før eller senere vil imitasjonen stange hodet mot vår egen grunnlagte personlighet. Det er også – stort sett – vår egen personlighet vi foretrekker, å forsøke å være en annen vil skape ubehag og fremmedfølelse i oss etter kort tid. En speiling lignende den psykopatiske vil derfor være hverken ønskelig eller mulig for normale mennesker.” – http://psykopati.blogg.no/1446823305_psykopatisk_speiling.html

 

Når psykopater og narsissister kjeder seg så elsker de å framprovosere krangler:

“Når psykopaten/narsissisten føler seg truet eller kjeder seg, så vil de ofte bruke det som kalles “ordsalat” i et forsøk på å forvirre deg. Det de legger opp til er en samtale tatt ut fra helvete. De sier egentlig ingenting i det hele tatt, selv om de snakker til deg. Før du har rukket å svare på en sinnsvak påstand, så slenger de ut en ny en, mens du bare blir mer og mer forvirret. Studer de røde flaggene når de dukker opp og la vær å engasjer deg i psykopaten/narssisistens provokasjoner.” – http://olehartattordet.blogg.no/1462230067_nr_psykopater_og_nars.html

 

 

 

Hvordan psykopater og narsissister får kontroll over ditt sinn:

Vi leser ofte at psykopater/narsissister har et begrenset følelses register, og at de følelsene de kjenner er overfladiske av natur. Men de er ekstremt gode til å lese og manipulere fram følelser som gjør dem i stand til å få en nesten overnaturlig kontroll over andre.

Fordi narsissister og psykopater ikke har et normalt følelsesliv så kjeder de og irriterer seg ofte og har derfor et stort behov for å skape drama. I tillegg har de et umettelig ego som er helt avhengig av og kontrollere og dominere, og gjennom manipulasjon av våre emosjoner skaper de drama som er deres dop som de trenger for å bli høye/ruset.

Denne prossesen begynner nesten med en gang når psykopaten/narsissisten innleder et forhold – http://olehartattordet.blogg.no/1462118488_hvordan_psykopater_og.html

 

 

Bokanmeldelse – den ultimate guiden i kamp og beskyttelse mot narsissister – http://olehartattordet.blogg.no/1461491485_bokanmeldelse__en_ove.html

If you think you are being abused, that is all that matters. Your subjective opinion of having been victimized or traumatized is truly valid in spite of their attempts to minimize, blame shift, avoid taking responsibility for their action, writing revisionist history, invalidation attempts to claim you deserved the abuse or were for some reason not allowed to set healthy boundaries, their lack of respect for your emotional healing process, or outright denials.

They know the truth (that you are a good person, most likely human but still trying your best to show them respect). Narcissistic people who lack a genetic or biological ability to feel empathy choose to lie in order to bait, provoke, or socially incapacitate others because it gives them an endorphin rush.

While you are feeling the most pain, shame, and betrayal, they feel nothing but physical, emotional, and psychological pleasure. The constant competitor, they project onto their victims whatever image of them suits their needs at the moment. While self-stroking their own ego by manipulating other peoples relationships and emotions, they get off on creating artificially inspired triangulation. While they lie about one and duping another, they feel powerful and successful.

Covert bullying: whether by cyber-bullying, stalking, filing frivolous lawsuits that waste the courts time and taxpayer resources, smear campaigning, or intimidating by overtly harassing is the specialty of the narcissistic person and all their Flying Monkey enabling posse. Known for being situational abusers, some spend months, years, and decades abusing their preferred targets, scapegoats, and victims on the sly while publicly pretending they themselves are either perfect or have been the victims of abuse. When a kind person shows them empathy or sympathy while lying, they immediately know they have most likely found a stupid but well-meaning person to use and eventually discard or persistently abuse.

Ultimately, virtually emotionless themselves and unable to functionally experience pure joy and happiness without an undercurrent of taking sadistic pleasure in stealing, conning, lying, or conniving, emotional predators like narcissistic people or those who have Cluster B personality disorders are getting off almost exclusively because they feel almighty powerful when they con other people.

And despite what they claim, the longer the smear campaigning continues without validation of the truth, the more emotionally attached the abuser is to remain playing an active part in the lives of their victims.” – http://flyingmonkeysdenied.com/2015/11/25/narcissistic-people-lie-smear-campaign-gossip-victims/

 

 

“No matter how clever and witty their barbs and jabs make them sound on a superficial level while they deliberately demean and insult other peoples intellectual property or physical efforts to produce art or literature with cultural significance, truly all they reveal is a shallow and simplistic nature in themselves. Without the ability to connect in an intelligent way with other human beings on a social and emotional level, their analysis of other peoples works is limited to critique only.” – http://flyingmonkeysdenied.com/2016/01/16/narcissistic-personalities-exhibit-pack-mentality-like-dangerous-predators/

 

 

“Narcissists are toxic, and collapsed Narcissists dont even have the decency to hide that fact. Part of their function is to make you question your sanity, and even once youve determined youre dealing with a Narcissist, it will still be almost impossible to keep your head above water. Many people see a Narcissist for what they are and still cannot resist the urge to help them. For those people, I have very little advice other than to run towards someone who wants help and can be helped. It certainly isnt the Narcissist.” – http://ownshrink.com/narcissism/collapsed-narcissists/

 

 

“The end of therapy is really only the beginning of a new, more vulnerable life. This terrifies the narcissist. He knows that maybe he can get better, but he can rarely get well (“heal”). The reason is the narcissist’s enormous life-long, irreplaceable and indispensable emotional investment in his disorder.
The narcissist is emotionally attached to only one thing: his disorder. The narcissist loves his disorder, desires it passionately, cultivates it tenderly, is proud of its “achievements” (and in my case, I make a living off it). His emotions are misdirected. Where normal people love others and empathise with them, the narcissist loves his False Self and identifies with it to the exclusion of all else including his True Self.” –http://samvak.tripod.com/narcissismselfhelp.html

 

 

“Paedophiles seem to have narcissistic and antisocial (psychopathic) traits. They lack empathy for their victims and express no remorse for their actions. They are in denial and, being pathological confabulators, they rationalize their transgressions, claiming that the children were merely being educated for their own good and, anyhow, derived great pleasure from it. 

The paedophile`s ego-syntony (in ego psychology, used to describe behaviour that does not conflict with somebody’s basic attitudes and beliefs and, therefore, is not anxiety-provoking) rests on his alloplastic (intended to bring about a change in a patient’s mental condition through changing his or her external circumstances) defences. He generally tends to blame others (or the world or the “system”) for his misfortunes, failures, and deficiencies. Paedophiles frequently accuse their victims of acting promiscuously, of “coming on to them”, of actively tempting, provoking, and luring (or even trapping) them. 

The paedophile – similar to the autistic patient – misinterprets the child’s body language and inter-personal cues. His social communication skills are impaired and he fails to adjust information gained to the surrounding circumstances (for instance, to the child’s age and maturity). 

The paedophile makes frequent (though unconscious) use of projection and projective identification in his relationships with children. He makes his victims treat him the way he views himself – or attributes to them traits and behaviours that are truly his.
The paedophile is aware of society’s view of his actions as vile, corrupt, forbidden, evil, and decadent (especially if the paedophiliac act involves incest). He derives pleasure from the sleazy nature of his pursuits because it tends to sustain his view of himself as “bad”, “a failure”, “deserving of punishment”, and “guilty”. 

In extreme (mercifully uncommon) cases, the paedophile projects these torturous feelings and self-perceptions onto his victims. The children defiled and abused by his sexual attentions thus become “rotten”, “bad objects”, guilty and punishable. This leads to sexual sadism, lust rape, and snuff murders. 

The paedophile treats “his” chosen child as an object, an extension of himself, devoid of a separate existence and denuded of distinct needs. He finds the child’s submissiveness and gullibility gratifying. He frowns on any sign of personal autonomy and regards it as a threat. By intimidating, cajoling, charming, and making false promises, the abuser isolates his prey from his family, school, peers, and from the rest of society and, thus, makes the child’s dependence on him total. 

To the paedophile, the child is a “transitional object” – a training ground on which to exercise his adult relationship skills. The paedophile erroneously feels that the child will never betray and abandon him, therefore guaranteeing “object constancy”.
The paedophile, stealthily but unfailingly,  exploits the vulnerabilities in the psychological makeup of his victim. The child may have low self-esteem, a fluctuating sense of self-worth, primitive defence mechanisms, phobias, mental health problems, a disability, a history of failure, bad relations with parents, siblings, teachers, or peers, or a tendency to blame herself, or to feel inadequate (autoplastic neurosis). The child may come from an abusive family or environment which conditioned her or him to expect abuse as inevitable and “normal”.

The paedophile is the guru at the centre of a cult. Like other gurus, he demands complete obedience from his “partner”. He feels entitled to adulation and special treatment by his child-mate. He punishes the wayward and the straying lambs. He enforces discipline.

The child finds himself in a twilight zone. The paedophile imposes on him a shared psychosis, replete with persecutory delusions, “enemies”, mythical narratives, and apocalyptic scenarios if he is flouted. The child is rendered the joint guardian of a horrible secret.

The paedophile`s control is based on ambiguity, unpredictability, fuzziness, and ambient abuse. His ever-shifting whims exclusively define right versus wrong, desirable and unwanted, what is to be pursued and what to be avoided. He alone determines rights and obligations and alters them at will.

The typical paedophile is a micro-manager. He exerts control over the minutest details and behaviours. He punishes severely and abuses withholders of information and those who fail to conform to his wishes and goals.

The paedophile does not respect the boundaries and privacy of the (often reluctant and terrified) child. He ignores his or her wishes and treats children as objects or instruments of gratification. He seeks to control both situations and people compulsively.

Narcissistic paedophiles claim to be infallible, superior, talented, skilful, omnipotent, and omniscient. They often lie and confabulate to support these unfounded claims and to justify their actions. Most paedophiles suffer from cognitive deficits and reinterpret reality to fit their fantasies.

The paedophile regards sex with children as an ego-booster.
Subteen children are, by definition, “inferior”. They are physically weaker, dependent on others for the fulfilment of many of their needs, cognitively and emotionally immature, and easily manipulated. Their fund of knowledge is limited and their skills restricted. His relationships with children buttress the paedophile`s twin grandiose delusions of omnipotence and omniscience. Compared to his victims, the paedophiles is always the stronger, the wiser, the most skilful and well-informed.

Inevitably, the paedophile considers his child-victims to be his best friends and companions. Paedophiles are lonely, erotomanic (Excessive sexual desire), people.

The paedophile believes that he is in love with (or simply loves) the child. Sex is merely one way to communicate his affection and caring. But there are other venues.

To show his keen interest, the common paedophile keeps calling the child, dropping by, writing e-mails, giving gifts, providing services, doing unsolicited errands “on the child’s behalf”, getting into relationships with the preteen’s parents, friends, teachers, and peers, and, in general, making himself available (stalking) at all times. The paedophile feels free to make legal, financial, and emotional decisions for the child.

The paedophile intrudes on the victim’s privacy, disrespects the child’s express wishes and personal boundaries and ignores his or her emotions, needs, and preferences. To the paedophile, “love” means enmeshment and clinging coupled with an overpowering separation anxiety (fear of being abandoned). 

Moreover, no amount of denials, chastising, threats, and even outright hostile actions convince the erotomaniac that the child is not in love with him. He knows better and will make the world see the light as well. The child and his guardians are simply unaware of what is good for the child. The paedophile determinedly sees it as his or her task to bring life and happiness into the child’s dreary and unhappy existence.

Thus, regardless of overwhelming evidence to the contrary, the paedophile is convinced that his feelings are reciprocated – in other words, that the child is equally infatuated with him or her. He interprets everything the child does (or refrains from doing) as coded messages confessing to and conveying the child’s interest in and eternal devotion to the paedophile and to the “relationship”.”
http://thepsychopath.freeforums.org/the-roots-of-paedophilia-t22900.html