En apell til alle som vil fortsette å leve i frihet

 Joakim Hammerlin

 

Den første utgaven av av det klassiske oppslagsverket International Encyclopedia of the social siences fra 1933 inneholdt to essayer om terrorisme. Forfatterne konkluderte med at i fremtiden ville terrorisme kun være av historisk interesse, ettersom moderne teknologi ville gjøre samfunnet usårbart mot angrep fra individer og små grupper.

 

Rundt 75 år etter er vår umiddelbare reaksjon at de bommet grovt i sine spådommer. Terroraksjonene i New York, Madrid og London har vist at vi slett ikke er er blitt usårbare mot angrep fra individer og små grupper, på tross av vår "moderne teknologi". Men konklusjonen kan også tolkes som noe annet enn en spådom som slo feil. Fremtiden er et vidtfavnende begrep. Den strekker seg lengere enn 75 år. Hva om fremtiden som forfatterne sikter til, ikke er nå, men om ti, tyve eller femti år fra nå ? Hva om artikkelforfatterne får rett i at vi er på vei mot et samfunn der vi har utviklet en usårbarhet for angrep fra individer og små grupper ? Hva om vi er på vei til å få et samfunn der de politiske myndighetenes kontroll er så dyptgripende at ethvert forsøk på å gjennomføre et terroranslag vil være dødfødt ?

 

I seg selv kan kansje dette være en innbydende tanke. I dag HAR vi muligheten til å skape et samfunn som er praktisk talt usårbart for angrep fra terrorister. De teknologiske utfordringene med hensyn til å skape et totalovervåket samfunn er langt på vei overvunnet. Alt det står på, er vår politiske vilje. Spørsmålet er: Ønsker vi et slikt samfunn ? Vil vi skape et samfunn som er terrorsikkert, men samtidig gjennomkontrollert og totalovervåket ?

 

Hvis man skal koke frosker, skal man ikke legge dem ned i en gryte med kokenede vann. Da vil de straks hoppe ut. Man skal legge dem i kaldt vann og varme kjelen opp langsomt til den når kokepunktet. Da merker ikke froskene at temperaturen endrer seg, og forblir i vannet til de kokes ihjel. Kontroll - og overvåkningskomplekset vi har fått i etterkant av 11. september, har utviklet seg gradvis. Gjennom små skritt nærmer vi oss en annen samfunnstilstand, der maktforholdet mellom myndighetene og befolkningen forskyves og grunnleggende borgerrettigheter og - friheter settes til side.

 

Historien viser at sikkerhetstiltak har en tendens til å gro fast. Når de først er kommet, er det vanskelig å reversere dem. Den demokratiske kostnaden er det derfor ikke bare vi som betaler, men også våre etterkommere. Vi bærer således et politisk ansvar for å ta opppgjør med denne utviklingen før det er for sent.

 

Med George W. Bush ute av Det hvite hus er tiden inne for å reise en diskusjon om hvordan vi bør forholde oss til terrorisme uten å miste kjerneverdiene i det samfunnet vi ønsker å bevare. Jeg tror at det er vi, borgerne som må stå for dette sceneskiftet. Det er våre rettigheter og friheter som er satt på spill. Det er vi som må kjempe for å ta dem tilbake. Og vi må gjøre det nå, før det er for sent.

 

Jeg tror muligheten for å skape en ny politisk dagsorden ligger i å ta tak i frykten for terrorisme. Det er frykten for terrorisme som gjør at vi godtar de vidtrekkende antiterrortiltakene, og som skaper aksepten for uthulingen av våre friheter og rettigheter.

 

Sjansen for at man noensinne skal omkomme i et terrorangrep, er svært liten. Hvert år dør det 50 000 europeere og 40 000 amerikanere i trafikken. Vi slutter ikke å kjøre bil av den grunn. Hvorfor ? Fordi friheten bilkjøringen gir oss, veier opp for risikoen. Hvorfor kan ikke samme logikk være gjeldende med hensyn til terrorisme ? Er ikke rettighetene og frihetene som kjennetegner et demokratisk samfunn, mer grunnleggende enn friheten til å kjøre bil ?

 

Ved å ta tak i frykten for terrorisme, fratar vi terroristen hans viktigste våpen. Men like viktig: Vi fjerner grunnlaget for terrorindustrien, næringskjeden som høster politiske og økonomiske gevinster fra vår terrorfrykt. Effekten av terrorisme avhenger fullt og helt av vår respons. Bør vi reagere med sosial frykt dersom terroristenes intensjon er å skape frykt ?

 

Er det grunn til å tro at vi ville ha reagert annerledes og med mer rasjonelle mottiltak, dersom terroristene ikke hadde lyktes i å skape en tilstand av frykt ? Selv om terrorisme er en grotesk handling for dem som rammes, utgjør den ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet. Det vil si: Den utgjør ikke en eksistensiell trussel såfremt vi ikke GJØR DEN TIL en eksistensiell trussel. Terroristene har ikke maktmidlene til å avskaffe demokratiet. Dem er det vi som har. Det er opp til oss om vi skal ofre våre friheter og rettigheter i bytte mot økt sikkerhet.

Vil vi det ?

 

Sluttord fra boken Terrorindustrien av Joakim Hammerlin fra Manifest forlag kan kjøpes her http://www.adlibris.com/no/bok/terrorindustrien-9788292866269

"Terror er langt mer enn krig, død og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for å kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for å hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte både vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhøytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for å ytre seg fritt.
 
Terror er en tilstand, en tilstand hvor frykt hersker, frykt for faktisk vold og represalier eller potensiell vold og represalier. Terroren kan oppleves av et samfunn eller en minoritet i samfunnet, men den er tilstedeværende. Terror kan oppfattes som nødvendig i visse situasjoner, slik medlemmer av Milorg vurderte det under motstandskampen i Norge, og slik de tyske okkupantene vurderte det i bruk av motterror mot Milorg og sivilbefolkningen. Vurdering av hva som er terror kontra heltemot avhenger av subjektive politiske målsetninger og siden man selv står på. Skal man kunne identifisere terror, må man skille den rasjonelle frykt fra den irrasjonelle for slik å kunne avgrense terrortrusselen.
 
Terrorisme, handlinger med terror som formål er mer enn bare bomben som dreper. Den er en generell frykt for psykiske eller fysiske overgrep, en tilstand hvor man selv ikke har kontroll over tidspunkt for konfrontasjon og anslag. Uvissheten og avmaktsfølelsen er terrorens ledsager. Det er verktøyet som virker sterkere enn den enkelte bombe, plutselige drap eller henrettelse.
 
Skal man kunne bekjempe terror vil vold alene ikke kunne løse dette. Selv om voldelige represalier kan være situasjonsnødvendige vil kun politisk realistiske løsninger gi resultater i form av mindre frykt ? mindre terror."
Vil du vite mer om terrorens sanne ansikt så ta en titt på dette albumet og kommentarene i kommentarfeltet under det  https://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10202163658043939.1073742095.1563436195&type=3

Terrorindustrien - Krigen mot terror er krigen mot vårt privatliv http://olehartattordet.blogg.no/1433028014_terrorindustrien__kri.html

Terrorindustrien http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=46786665


yowGWemNb0w




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ole John Saga

Ole John Saga

46, Skien

Tre barns far. "Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

hits