Terrorindustrien

Terrorindustrien

Tiden er inne for gjre opp regnskap: Har antiterrortiltakene iverksatt i etterkant av 11. september vrt balanserte i forhold til til det trusselbildet vi har sttt overfor ? Er sikkerhets gevinsten proporsjonal med de demokratiske og konomiske omkostningene vi har betalt ?

Hvilke sikkerhetsprosedyrer som skal gjelde norske flyplasser, defineres ikke av norske myndigheter, men av EU. Dette peker p noe vesentlig, for sikkerhetstiltakene som har vrt satt i gang innenfor internasjonal luftfart, inngr i et mnster som gjelder for store deler av antiterrorarbeidet satt i gang 11. september: Sikkerhetstiltakene sprer seg. De starter gjerne i USA, adopteres av EU og kommer s videre til Norge gjennom ES-samarbeid eller andre avtaler Norge har inngtt med EU.

Ove Skra i Datatilsynet har kalt det "hvitvasking av besluttninger" - det rettferdiggjres fordi det gjres av andre. Og selv om mange av tiltakene ikke skaper jubelstemning p Lvebakken, anses de politiske omkostningene ved opponere mot dem for vre for store. Konsekvensen er at det norske antiterrorarbeidet i hy grad dikteres fra Brussel, som i sin tur henter inspirasjon fra USA.



I august 2008 ble det igangsatt en prveordning for automatisk ansiktgjenkjenning av flypassasjerer p flyplassen i Manchester og p Stansted i London. Hvis forsket er velykket, er planen at utstyret skal vre standard ved de fleste flyplasser i Storbritannia i 2010. I USA har man utstedt biometriske pass med elektronisk lagret ansiktsfoto siden 2006. Dette er en del av en langsiktig plan om benytte digital ansikts gjenkjenning p grenseoverganger og flyplasser. For statsborgere som kommer fra land med visum fri innreise til USA, som for eksempel Norge, m pass utstedt etter den 26. oktober 2006 vre utstyrt med elektronisk lagret ansiktsfoto.

EU flger nok en gang i USAs fotspor: Innen juni 2009 skal alle pass og ID-kort i EU-omrdet utstyres med elektronisk lagret foto og fingeravtrykk. Norge og Island plikter flge kravet gjennom Schengen-samarbeidet og p bakgrunn av de nye kravene fra USA og EU innfrte Norge biometriske pass i oktober 2005, som et av de frste landene i verden. Behandlingen i justisdepartementet var rekordrask. Fra hringsnotatet til stortingsvedtak tok det fire mneder. De biometriske dataene lagres i en innstpt lagringsenhet, en skalt RFID-brikke, som kan leses av p avstand. Denne inneholder hyopplslig bilde, navn, personnummer og utlpsdato. Innen 2009 er det planlagt at brikken ogs skal inneholde fingeravtrykk, i trd med EUs krav.

nske om benytte biometri for identifikasjon dreier seg om styrke kontrollen over hvem som befinner seg hvor. S langt har registrering av biometrisk informasjon primrt begrenset seg til fingeravtrykk og elektronisk lagrede ansiktsfoto. Men nye identitetsmarkrer er underveis. P Schipol flyplass i Amsterdam har man installert irisskannere. Det amerikanske militrets forsknings og utviklingsenhet, DARPA, er i ferd med utvikle et system for gjenkjenning av ganglag. Dette brukes blant annet til sortere ut dem som har adgang til regjeringsbygg, p opptil 150 meters avstand. Andre systemer som ligger i stpeskjeen, er gjenkjenning via hndtrykk, ansiksuttrykk, reform, DNA-analyse og kroppslukthttps://www.facebook.com/olejohn.saga/media_set?set=a.10200700124216508.1073741993.1563436195&type=3

Bde EU og USA er alts godt i gang med innfre krav om biometrisk informasjon i identifiseringspapirene til egne borgere og personer som reiser inn i eller ut av eget omrde. Men hva har det med terror bekjempelse gjre ?



Et av argumentene for benytte biometriske autentisering er at identitetspapirer blir vanskeligere forfalske. Srlig gjelder dette hvis man benytter flere biometriske kilder. Men dette er ogs en av de viktigste innvendingene mot lagre biometrisk informasjon p pass og identitetskort. Informasjonen vil ndvendigvis mtte lagres digitalt i en mikrochip som ligger gjemt i identitetspapiret, og det er ikke bare myndighetene som vil ha mulighet til hente ut informasjon fra microchipen. Atle rnes i Datatilsynet demonstrerte dette for teknisk ukeblad ved bruke en RFID-leser - en skalt "scimmer" - som han hadde kjpt p nettet for et par hundrelapper. I lpet av noen f sekunder var passet de testet RFID-leseren p, skannet, med hyopplselig bildet, navn, personnummer, passnummer, nasjonalitet og kjnn. Teknologirdet har advart mot at den biometriske informasjonen som ligger i passene, kan misbrukes og i verste fall benyttes til identitetstyveri. I motsetning til PIN-koder og passord, som kan endres hvis noen fr tak i dem, er biometriske kjennetegn permanente.



Den folkelige skepsisen til biometrisk identifisering synes imidlertid vre liten. SAS har innfrt et system der passasjerene kan avgi fingeravtrykk ved innsjekking. Systemet er frivillig, men tall fra Svergie viser at 98 prosent av de reisende benytter seg av tilbudet. En underskelse gjennomfrt av Norstat p vegne av Teknologirdet fra juni 2007 viser samme tendens. Bare syv prosent av de spurte mente at det aldri var greit bruke fingeravtrykk som identifikasjonsmiddel.


I 2007 vedtok Stortinget utvide DNA-registeret, som opprinnelig ble opprettet i 1998, til kunne omfatte alle som er dmt for en forbrytelse som etter loven kan gi fengselsstraff. Den politiske motstanden mot utvidelsen var laber. Regjeringens hovedbegrunnelse var at dette ville styrke politiets etterforskningsarbeid, blant annet i forbindelse med vinningsforbrytelser. Fr utvidelsen var rundt 10000 personer registrert. Nylig besluttet norske myndigheter at alle som dmmes til mer enn 60 dagers fengsel, skal tvinges til avgi DNA til politiet. Dette innebrer en firedobling av antall registrerte.


Faren ved opprette DNA-registre er at de vokser. I Storbritannia, der DNA-registre ble etablert i 1995, omfatter databasen i dag (2009) fire millioner mennesker. Dette er syv prosent av den britiske befolkningen - samtlige som har vrt arrestert, ogs de som ikke siktes for lovbrudd. Og antallet ker stadig: Nr man frst er oppfrt, blir man stende der til man dr.

Iflge en underskelse utfrt av BBC september 2007 sttter to tredjedeler av britene at alles DNA lagres. Tall fra Norge viser samme tendens: En underskelse Norstat gjennomfrte p vegne av Teknologirdet i 2007, viser at 68 prosent sttter oppbevaring av innbyggernes biometriske data i en sentraldatabase for bruk til kriminalbekjempelse. Oppretting av registre som inneholder biometrisk informasjon, innebrer flytte en grense. Vi havner i "slippery slop"- problemet: Nr man frst har pnet opp for et register, er det fare for at det blir vanskelig bde stoppe snu. Ettersom flere og flere innlemmes i registeret, vil aksepten for innlemme alle ut fra rettferdighetshensyn ke. Ville to tredjedeler av britene godtatt et register som omfatter alle briter, i 1995 ? Neppe. Skrittet ville vre for stort. Men nr syv prosent allerede er oppfrt, blir skrittet mindre.
Men hva er egentlig problemet med slike databaser ? En fare er at man skal benytte disse dataene til profilering, etter samme mnster som flypassasjerdata i PNR-analyser (Passasjerlisteanalyser) http://hasbrouck.org/articles/PNR.html .



Fra 1890-rene ble det forsket p hvorvidt ulike mnstre i fingeravtrykk tilsa kt sannsynlighet for forbryterskhet. P 1970 tallet tok vesttyske myndigheter ut hjernene fra dde Baader -Meinhof-medlemmer for se om de kunne finne genetiske rsaker til at de hadde blitt terrorister. Er et liknende scenario utenkelig i dag ? Hva hvis vi finner ut at personer med spesifikt genmatriale er overrepresentert i voldsstatistikken ? Eller, for den saks skyld, er overrepresentert blant terrorister ? Skal man ta forholdsregler mot dem som har denne genkombinasjonen, men ikke har begtt noen voldshandling (enn), og vre fre var ? Det lyder som science fiction med paralleller til den fremtidsdystopiske filmen Minority Report, der tre synske personer, kalt precogner, kan se forbrytelser som enn ikke er begtt, slik at politiet kan arrestere gjerningsmannen/kvinnen fr forbrytelsen finner sted. Men er det utenkelig ? Den underliggende tanken er alt innbakt i PNR-analysene, hvor ideen nettop er at man skal kunne "komme terroristen i forkjpet" ved samle store mengder biografisk informasjon og utregne en"risikoscore" for hver enkelt reisende. Er det prinsipielt sett verre gjre samme analyse med utgangspunkt i biometrisk data ?


Det er ingen tvil om at fokuset p flysikkerhet har gjennomgtt radikale endringer som flge av 11. september. Begrunnelsen er at det er ndvendig for bekjempe terrorisme. Men hvorfor skal det stoppe her ? Hva om terroristene ikke tar seg bryet med smugle bomben inn p flyet ? Hva om de detonerer den inne p flyplassen, for eksempel midt i sikkerhetsken, der folk allerede str som sild i tnne ? Skal vi etablere nye sikkerhetssperrer for komme inn p flyplassen ? Og hvorfor skal Sikkerhetssystemene begrenses til flytrafikk ?

Hvorfor ikke benytte samme prosedyrer for andre reiseformer ? Hvis man nsker detonere en bombe der det finnes et stort antall reisende, men ikke vil lpe risikoen ved ta med seg en bombe gjennom sikkerhetskontrollen, finnes det nok av potensielle ml: buss, tog, t-bane, ferger. Skal vi installere metalldetektorer p t-banen? Skal vi nedlegge forbud mot bager og kreve at man skal ha gjennomsiktig plastposer for kunne ta bussen ? Skal vi kartlegge alle togpassasjerenes PNR-data for kontrollere om det er noen som utgjr en sikkerhetsrisiko ? Det lyder absurd. Det er absurd. Men hvorfor er da ikke sikkerhetsprosedyrene p flyplasser betrakte som like absurde ?

Sant nok: fly er ikke det samme som ta t-banen. Vi gjr det en sjelden gang - nr vi drar p ferie eller har en utenlandsreise med jobben. Og fordi vi gjr det en sjelden gang, forholder vi oss til det som noe aparte, som et brudd mot hverdagen. Kansje er det derfor vi utholder det ? Kansje er det derfor vi ikke reagerer som flykapteinen p Brnnysund gjorde, og nekter ta av oss skoene ? Kansje er det derfor vi godtar sende vre persondata til amerikanske myndigheter og gr med p at biometrisk informasjon om oss blir lagret i store databaser ? Vr aksept flytter grenser.

I dagens politiske virkelighet er terrorbekjempelse synonymt med utvidede fullmakter og unntakstilstand. Det gir styremaktene rom til handle p siden av politiske rammeverk og demokratiske prinsipper som ellers ville lagt begrensninger p maktbruken. Det finnes ingen avklart enighet om hva terrorisme er, eller hvordan det skal defineres. FN har gjort mange forsk p enes om en definisjon, for slik kunne etablere et helhetlig internasjonalt lovverk mot terrorisme, men s langt har det strandet i en abstrakt formulering der terrorisme forsts som en fredstids motstykke til krigsforbrytelser.

Fra boken Terrorindustrien av Joakim Hammerlin fra Manifestforlag 2009 som kan kjpes herhttp://www.adlibris.com/no/bok/terrorindustrien-9788292866269

"Terror er langt mer enn krig, dd og lemlestelse. Det er og enkeltmenneskets frykt for kunne ytre seg grunnet statlige, sosiale eller samfunnsinnrettede virkemidler for hindre dette. Sovjetkommunismen og maoismen i Kina brukte bde vold og sosiale represalier mot opponenter. Dagens vestlige demokratier er relativt sett mer subtile, og bruker utestengelsen fra det sivile samfunn gjennom mekanismen politisk korrekthet, som i sin mye brukte uhytydelige form stenger for den faktiske innebyrden av begrepet: frykten for ytre seg fritt.
Terror er en tilstand, en tilstand hvor frykt hersker, frykt for faktisk vold og represalier eller potensiell vold og represalier. Terroren kan oppleves av et samfunn eller en minoritet i samfunnet, men den er tilstedevrende. Terror kan oppfattes som ndvendig i visse situasjoner, slik medlemmer av Milorg vurderte det under motstandskampen i Norge, og slik de tyske okkupantene vurderte det i bruk av motterror mot Milorg og sivilbefolkningen. Vurdering av hva som er terror kontra heltemot avhenger av subjektive politiske mlsetninger og siden man selv str p. Skal man kunne identifisere terror, m man skille den rasjonelle frykt fra den irrasjonelle for slik kunne avgrense terrortrusselen.
Terrorisme, handlinger med terror som forml er mer enn bare bomben som dreper. Den er en generell frykt for psykiske eller fysiske overgrep, en tilstand hvor man selv ikke har kontroll over tidspunkt for konfrontasjon og anslag. Uvissheten og avmaktsflelsen er terrorens ledsager. Det er verktyet som virker sterkere enn den enkelte bombe, plutselige drap eller henrettelse.
Skal man kunne bekjempe terror vil vold alene ikke kunne lse dette. Selv om voldelige represalier kan vre situasjonsndvendige vil kun politisk realistiske lsninger gi resultater i form av mindre frykt ? mindre terror."
Vil du vite mer om terrorens sanne ansikt s ta en titt p dette albumet og kommentarene under det



http://www.wanttoknow.info/war/the_real_terrorists




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ole John Saga

Ole John Saga

46, Skien

Tre barns far. "Hvis lgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vrt lettere ha med gjre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det lgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare n vei frer til mlet, tusen frer utenom." Michel de Montaigne

Kategorier

Arkiv

hits