Hvis jeg sier til noen at de er overgripere, tyver eller mordere, er de da det fordi jeg sier det eller må man ha beviser for at slike beskyldninger skal ha hold i seg ? Når det gjelder ordet konspirasjon, så kan det brukes som argument uten å dokumentere at ordet som stempler medfører riktighet.
Hvorfor har logikken forsvunnet når dette ordet brukes ? At det finnes konspirasjonsteorier som kun er nettopp det, det sier seg selv at slikt eksisterer, men når ordet brukes for å hindre dialog, eller for å latterliggjøre noe eller noen, da aner jeg ugler i mosen, for ved å bruke slike hersketeknikker så legger man saken død.
Da slipper den eller de som ikke vil ha en diskusjon rundt et tema eller sak unna med de uærlige metodene sine, for skulle slike individer måtte gå i dialog med en som kan sin sak ut til fingerspissene, som har den dokumentasjonen han/hun trenger for å føre sin sak, så vil de mest sannsynligvis komme til kort, og da vil effekten av hersketeknikker som de er helt avhengige av for å kunne få majoriteten på sin side være uten virkning.
Man må med andre ord latterliggjøre den som man ikke kan ta med ærlige metoder før han/hun har fått føre sin sak og visst hvor dyktig/kunnskapsfull han/hun er. Taktikk heter det.
For hvis man mener at noe kun er en konspirasjonsteori, så betyr jo det at den som sier det, at han eller hun må ha satt seg grundig inn i den teorien han/hun mener er svada, og da burde det jo ikke være det minste problematisk å diskutere 9/11 med de to forfatterne jeg nevner over her, men det er kansje ikke så interessant, så lenge man ikke kan slenge ut konspirasjons ordet som høyeste trumfkort og dermed kneble diskusjonen.
Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.
Hvis et menneske er uvitende om noe og gjerne vil finne sannheten om det han/hun er uvitende om, og det finnes et hav av informasjon, bokstavlig talt, som det kan øses av. Hvordan skal denne personen som er gjennomstillig intelligent, og har en grei evne til å skille skitt ifra kanel, hente den informasjonen han/hun trenger for å finne sannheten, hvis den er mulig å oppdrive ?
For å kunne komme til en konklusjon som tar sikte på sannheten, så må vedkommende se på den saken eller temaet han/hun er nysgjerrig på i fra så mange vinkler som mulig, for så, gjennom en langsiktig prosess eleminere det som er uviktig og feil, og så legge de gjenværende puslespillbitene sammen til et helt bilde. Og hvis det er mulig, ta kontakt med andre som holder på med det samme “puslespillet” å snakke med dem for å se om det kan være noe man har utelatt, eller noe man kansje burde legge til som man ikke har tenkt på .
Er dette noe du tror blir gjort i dag ? Tror du at folk flest som ytrer seg, og som mener noe og som også er bombesikre på at de har rett, går slik til verks. Noen yderst få gjør det på denne måten, flertallet gjør det ikke. Flertallet tar til seg biter av informasjon som overhodet ikke utgjør et helt bilde, så finner de et lag som de velger, og alt som det laget forteller og sier, det er synonymt med sannhet, uansett hvor lite sant det i realiteten er.
Alle har i dag hastverk, ingen har tid til å se noe i fra ti, tyve sider, de færreste klarer knapt å se noe i fra to. Og derfor, så er det så hinsides enkelt å bruke hersketeknikker, der utøvrene av disse teknikkene driver med en akseptert rasisme, der det er enkelte steder fra havet man kan øse opp informasjon fra som det er akseptert og hente den opp fra, en bitte liten del, mens resten av de enorme områdene der det også er tilgjengelig informasjon, men som er ikke noe verdt fordi at noen har bestemt at det er det bitte lille området som har betydning. Og hvorfor det ? Fordi den informasjonen man finner der, den blir støttet og sponset av dem som ikke vil at man skal finne sannheten, for sannheten er den største trusselen mot dem.
“Hvis løgnen, likesom sannheten, hadde hatt ett eneste ansikt, ville den vært lettere å ha med å gjøre. For da kunne vi bare ansett det motsatte av det løgneren sier som sikkert. Men vrangsiden av sannheten har hundre tusen ansikter og et ubegrenset spillerom. Pythagoreerne mener at det gode er bestemt og begrenset, mens det onde er ubestemt og ubegrenset. Bare én vei fører til målet, tusen fører utenom.” Michel de Montaigne
Dette er ikke bare genial humor, det er også en leksjon i hvordan man stiller relevante kritiske spørsmål. Og irritasjonen vi ser hos flyvertinnen fordi passasjerene våger å stille relevante spørsmål er den samme irritasjonen man kan ta og føle på hvis man utfordrer de etablerte sannheter, da de SKAL godtas og ikke gåes nærmere etter i sømmene.
“Å bruke menn for penger er en kraft vi kvinner er i besittelse av, og den kraften sitter mellom beina våre og heter vagina. Samfunnet har fått oss kvinner til å tro og oppføre oss på bestemte måter, det samme gjelder menn. F.eks. hvorfor er det slik at når en kvinne utnytter en mann for penger så blir hun stemplet som gullgraverhore både av menn og kvinner, mens når en mann utnytter kvinner for å få sex så blir han sett på som et forbilde med draget på damene ? Er en slik dobbelt standard blitt til ved en tilfeldighet ? Samfunnet dikterer hvordan vi skal oppføre oss. Samfunnet er styrt av menn, så nei her er det ikke snakk om tilfeldigheter.
Vi kvinner har blitt lurt! Vi har blitt manipulert til å tenke og handle på bestemte måter som gagner menn. Avvis dobbeltmoralen, ikke la samfunnet gi deg skyldfølelse. Se det for hva det er: menn forsøker å hindre oss i å gjøre de samme tingene som de gjør. De kontrollerer oss, og de nyter det. De vil ikke ha oss med på morroa, de vil at vi skal være uvitende om det. Å bruke menn er å la dem få smake deres egen medisin, og hvis de ikke liker det, synd for dem.
Å bruke menn er galt, men hva så, drit i det! Vi kan krangle om det moralske ved å utnytte folk, men jeg er ikke her for snakke om hva som er rett og galt. Jeg er her for å være ærlig og informativ, og her har du sannheten: menn bruker oss, så til helvete med dem, la oss bruke dem som de bruker oss. Woo hoo, jeg elsker makten jeg har mellom beina !
Man kan bruke menn på flere måter. Du kan bruke dem til enkle ting, som å få dem til å komme med en god lunsj til deg der du jobber eller du kan ta det til det ekstreme og gifte deg med en rik mann. La oss gå litt dypere i materien når det gjelder å bruke menn som du kan utnytte finansielt. Det første du må forstå er at det finnes menn som lar seg bruke og menn som ikke lar seg bruke. De menn som lar seg bruke finner man som regel i en av tre kategorier: eldre menn, utenlandske menn, og menn som er desperate etter å få pult. Som regel er dette nerdete/stygge menn eller menn som er forelsket i deg. Finn en mann i alle tre kategorier med masse penger – jackpot !
Spøk til sides, disse mennene vil ikke ha utseende med seg eller være typer du til vanlig ville ha datet. Paymasters, sponsors og sugar daddies er menn du tidligere ikke kunne tenkt deg å date, men det er her du kan vinne stort! Når du finner en mann i en av de kategoriene eller han finner deg, så må han like deg. Gjør han ikke det, så flørt litt med han og lat som om du er interessert; selv om du ikke er det. Når en slik man får lyst på deg, så er de villige til å imponere deg.
Når de vil imponere deg så kan du begynne å spørre etter ting. Etter noen dager/dater/samtaler, så prøv å spør om noe. Begynn i det små. Spør om penger til å fylle opp tanken på bilen din. Hvis han lett gir deg det, så har du fått deg en sponsor.
Hvis du synes det er ukomfortabelt, start da heller med å date menn som spanderer middag på deg. Når du har blitt komfortabel med tanken på å utnytte en mann, så kan du spørre om andre ting. Når du er klar for større ting så må du komme til mannen på en trengende måte. Du må få ham til å føle at han redder deg. Når en mann liker en kvinne, så vil han haste til hennes side og være mannen som løser hennes problemer.
Så la oss si at du er sammen med en fire, fem forskjellige menn som du ikke liker, men som liker deg. Da har du et arsenal med menn til din disposisjon, som sier: “hvor høyt” hver gang du ber dem om å hoppe. Hva vil du at de skal gjøre for deg ? Kjøpe en kjole til deg ? Reparere bilen din ? Spandere lunsj på deg ? Spør og du vil motta. Hvis du ikke mottar når du spør, og han gjør et nummer ut av det, avvis ham høflig, å gå så videre til neste mann som du har til din disposisjon.
Noen menn vil gi deg ting uten mas, andre igjen er gjerrige og vil ikke en gang bruke ei krone på deg. Ikke kast bort tiden din med å prøve å utnytte en mann som ikke vil la seg utnytte. Du er nå som de mennene som prøver å utnytte deg for sex. Når de forsøker det og det ikke lykkes, så gir de opp fordi de forstår at du ikke vil la deg bruke. De kaster ikke bort mer tid og innsats på deg. Du må ha den samme egoistiske innstillingen. “Hvis jeg ikke får det jeg vil ha her, så stikker jeg og prøver meg på neste mann.”
Det siste og viktigste punktet når det gjelder å utnytte menn er at du aldri trenger å ha sex eller gjøre noe seksuelt for å få det som du vil. Hvis en mann kjøper ting til deg og han blir frustrert fordi du ikke har sex med ham, la ham være i fred. De fleste vil før eller senere komme til det punktet.
Noen vil la deg bruke dem i årevis uten å spørre om noe i gjengjeld. Andre igjen vil vise deg fram til vennene sine og familien sin. La ham, for hvis han er en god sponsor, så er du en fornøyd mottaker. Når du finner et bra emne, respekter ham og få ham til å like ditt selskap. Ikke være frekk eller en bitch mot ham. Det er ikke noe noe nødvendig å være fornærmende eller sårende.
De fleste menn vet når de blir brukt, men noen bryr seg ikke om det hvis de blir behandlet med respekt av en vakker, yngre kvinne som de kan vise fram. Husk, menn liker å være i en kvinnes selskap, og noen av dem har ikke noe i mot å betale for slikt selskap heller. Hvis du synes det er galt å utnytte menn, så ikke gjør det ! Eller gjør med en mann som er fullstendig klar over dine intensjoner, da gjør du ikke noe galt. Stol på meg, det er mange menn som ikke bryr seg om det. En mann kan til og med nyte og skjemme deg bort.
De fleste menn tror nok at de har en sjanse til å få sex når de deler ut penger. Deres intensjoner er ikke viktig for deg. Det som derimot er viktig for deg er at du får det du er ute etter. Får du ikke det, så fortsetter du videre til du finner den mannen som vil gi deg det du vil ha. Det er på tide at du blir selvopptatt. Det er på tide at du utnytter menn i stedet for at de utnytter deg.”
“Når det gjelder gjengivelse av meningsmålinger som andre har utført, så gjøres det ofte summarisk. Særlig for radio og fjernsyn kan det være aktuelt å bare lese en kort nyhetsmelding. Alle elementene under bør med, fordi dette understreker at vi ikke har å gjøre med et presist måleinstrument.
Dersom denne informasjonen ikke er med i førstegangspresentasjon av meningsmålingen, så kan det være umulig å fastslå om tolkningen er god eller ikke. I slike tilfeller bør det ikke siteres fra målingen.
Ved gjengivelse av meningsmålinger bør følgende være med:
1) Hvem har utført målingen.
2) Hvem er målingen utført på oppdrag fra.
3) Når er målingen utført.
4) Hvor mange er intervjuet i undersøkelsen.
5) Er målingen representativ.
6) Ordet feilmargin må brukes i gjengivelsen.”
Fra boken under her s. 206 – s. 204 i papirutgaven.
“Vi kan ikke helt stole på målingene. Utvalget av personer som blir ringt og som svarer, er det største problemet, sa Bernt Aardal til forskning.no nylig.
Bare ti prosent av dem som blir ringt opp, vil svare. Ofte enda færre.
Det kan være systematiske trekk ved dem som ikke svarer, som kan gi andre utslag i selve valget, sa Aardal.
Når en type velgere ikke svarer på meningsmålinger, men likevel besøker valgurnene på valgdagen, får vi en systematisk skjevhet. Det kan gjøre at meningsmålingene blir mindre pålitelige.
Alle nettkunder skal få installert nye såkalte smartmetere innen 1. januar 2019, og det snakkes mye om faren ved strålingen slike strømmålere avgir, som du blant annet kan lese om her https://einarflydal.com/author/einarflydal/
Men det er også flere viktige aspekter når det gjelder de nye strømmålerne, som det dessverre vies lite oppmerksomhet mot:
“Lyses konserndirektør Eimund Nygaard tror innføringen av de smarte målerne vil koste langt mer enn ni milliarder kroner, som har vært anslått som pris for innføringen av målerne.
Vi tror kanskje det blir det dobbelte, mellom 15 og 20 milliarder kroner. Fordi det kommer til å bli mye dyrere å drive dette. Logistikkbiten er undervurdert. Dette er elektronikk. Det er mye feil med det, det er ikke som med de gamle mekaniske målerne. Man må ut, ha et serviceapparat, en desk og masse kundehenvendelser. Man må ha en driftsorganisasjon, overvåking. Det virker på oss som om alt dette er undervurdert.” https://www.tu.no/artikler/automatiske-strommalere-kan-bli-en-gigantisk-feilinvestering/223534
“Den ferske statusrapporten tar blant annet for seg hvordan nettselskapene vurderer datasikkerheten under hele AMS-utrullingen.
Undersøkelsen viser at majoriteten av norske nettselskap mener det er middels eller stor risiko for misbruk av data fra strømmålinger hos den enkelte husstand, gjennom hacking, uønsket tilgang til styrefunksjoner eller generell misbruk av måledata.
Mens 15 selskap mener risikoen er liten, mener hele 55 nettselskap at det er middels risiko for datasikkerheten i forbindelse med AMS-utrullingen.
Elleve nettselskap mener risikoen for misbruk av data er stor.
“Journalister er flinke til å innbille sine ofre at det er en stor lykke å bli omtalt i pressen. Men det er feil. Mediene er mest opptatt av alt som er negativt, og da sier det seg selv at det vanligvis er en ulykke å havne i mediene. Journalister innbiller seg at de har rett til uttalelser. Men ytringsfriheten innebærer også retten til å holde munn. Det er en rett jeg vil anbefale at man oftere benytter seg av.
Den vanligste måten for en journalist å manipulere et intervjuobjekt på er ved å løsrive sitater og dandere dem i en i en spennende innpakning. Innpakningen består av billedbruk, overskrifter og ingresser. Kjenner man ikke til knepene så oppdager ikke intervjuobjektet innpakningen før artikkelen er ferdig publisert. Og konfronterer man journalisten med vrengbildet som er skapt, så er det deskens skyld. De løsrevne sitatene var jo korrekte, ikke sant ? Derfor må man aldri stole på hverken journalister eller medier. De er rett og slett upålitelige i sin natur. Jada jada, det finnes noen hederlige unntak, noen få.
Selv så har jeg iverksatt et effektivt system for å beholde kontrollen over mine egne ytringer. Jeg ber om å få tilsendt alle spørsmål per e-post, jeg besvarer dem per e-post og krever stort sett at svarene gjengis i sin helhet. Kan ikke journalisten garantere det, så forbeholder jeg meg retten til å holde kjeft.
Å bli innklaget til PFU (Pressens faglige utvalg) har ingen praktiske konsekvenser for en journalist eller redaksjon. Utvalgets vurderinger kan sikkert være av intern interesse i pressekretser, men for de som er blitt utsatt for uhederlig journalistikk, gir en PFU-dom ingen oppreisning. Dermed har PFU heller ingen preventiv effekt. For å sikre troverdighet må PFU innføre signifikante bøter. Media er business. Når det svir på pungen, skjerper man seg, så enkelt er det.”
Fra boken Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubiluem utgitt av ij Forlaget 2010
“Hundre års selvrettferdighet. Norsk Presseforbund har god grunn til å feire sin hundreårsdag. Utviklingen i norske medier er imidlertid lite å juble for, ifølge foreningens anti-festskrift, hvor 20 skribenter levner dagens presse liten ære.” – http://www.adressa.no/meninger/article1545931.ece
Kritikeren Philip Wylie, som har en veldig leserkrets i Amerika, er berømt for sin evne til å irritere leserne. Men han får dem til å tenke over tingene også. Her analyserer han undervisningsystemet i USA, et system som etter hans mening ikke kan frambringe modne, selvstendige opplyste og ansvarsbevisste mennesker.
At noen hadde mot nok til og kritisere det amerikanske systemet i 1947 så inn i granskauens heftig som Wylie gjorde, hadde jeg aldri trodd hvis jeg ikke hadde lest det selv. Ikke en gang de skarpeste kritikerne av det imperialistiske USA i dag ville klart det bedre og fått det mer korrekt.
“Undervisningssystemet i USA har spilt fallitt. Det er lett å oppdage at den åndelige og moralske utrustning vi har fått ikke strekker til. Hvert tredje ekteskap ender med skilsmisse. Et hjem er ikke lenger et sted der familielivet trives, men et mekanisert hotell, en matstasjon. De unge har ingen selvkontroll, og det ser ut som det stadig faller lettere for dem å slå av på de moralske kravene. Utroskap er regelen, ikke untagelsen, blant de eldre. Fengslene og sinnsykehospitalene er overfylte. Vi har ikke en gang kunnet løse vårt eget boligproblem.
Vi pleier å skryte av at vi ikke angriper og utnytter andre land, men vi har hensynsløst utplyndret våre etterkommeres land ved å ribbe det for naturlige hjelpekilder – skog, jord, olje, jern, bly, tinn og kopper – ved å finansiere kriger vi kunne ha unngått om vi hadde vært modige og framsynte nok.
Vår tendens til å rane våre etterkommeres rettmessige arv fordobles av en sann lidenskap for alt som er nytt. Vi vraker tingene før de er utnyttet fullt ut. Rovfiske ødelegger våre veldige fiskebanker, elvene blir hensynsløst forurenset. Svære landområder ligger ubeskyttet mot katastrofale oversvømmelser hvert eneste år, ja, vi lar selve matjorda blåse bort fra milelange strekninger.
Hvordan er 140 millioner mennesker blitt i den grad forblindet ? Og hva kommer det av at vi ikke lenger er forkjempere for en fri verden, men bare strever etter å trygge vår egen tilværelse ? Årsaken til dette ligger selvsagt hos oss selv. Klarest ser vi det kansje om vi tar undervisningssystemet opp til granskning, for det er innlysende at de feil vi finner ved vårt skolevesen i grunnen er mangler ved oss selv.
I det nittende århundre hadde de amerikanske skolene et enkelt, men fundamentalt formål: Å oppdra barna til å forstå hva frihet betyr og det ansvar den legger på den enkelte; å lære dem å tenke klart og uttrykke seg fornuftig på morsmålet; å gi dem et elementært kjennskap til vitenskaplige fakta og data; å vekke og utvikle hos de unge en ansvarsbevissthet som er det nødvendige grunnlag for modne menneskers selvdisiplin.
De små skolers århundre var en tid da kunnskaper og lærdom sto høyt i kurs. Lærerne nøt stor respekt og aktelse, bøker var verdifulle ting. Det var strenge skoler, og de fostret nok strenge menn og kvinner, men det var mennesker som kunne ta et tak når det trengtes. Og de som utdannet seg videre, fikk en grundig kjennskap til sin tids historie, politikk og vitenskap.
Menn som i ord og handlinger kjempet for frihetens grunnprinsipper, lik Jefferson og Lincoln, forsto å forme sine tanker i setninger som preget seg uutslettelig inn i folkets bevissthet og skapte ærefulle tradisjoner.
Det er forresten den første tydelige feil ved vårt skolevesen i dag at elevenes evne til til å uttrykke seg skikkelig skriftlig og muntlig stadig blir dårligere utviklet. De som går ut av skolen i dag er så ordfattige og røper en slik mangel på stilsans og grammatiske kunnskaper når de skriver eller sier noe, at de ikke kan ha fått den utrustning et menneske trenger for å tenke klart og uttrykke seg fornuftig. Hjernen er forkrøplet fordi skolen ikke har gitt dem de riktige redskaper for tanken. Ja, folk nå for tiden er ikke en gang i stand til å drøfte sitt eget hjemsteds problemer. Og dette gjelder folk flest over hele Amerika!
Når skolene svikter på dette mest avgjørende punkt – å lære folk opp til å tenke og uttrykke seg – da svarer den på intet felt til det en burde kreve av den. Vi har bedre hjelpemidler enn verden for øvrig til å spre opplysning, men vi har ikke stor nytte av dem. Etter 150 års gratis obligatorisk skoleundervisning er tåpelige filmer og fjollete radioutsendelser omtrent det eneste folk flest gidder å se og høre på. Det er nok i høyeste grad spilt møye å prøve å utvikle idèer og idealer hos et så tankefiendtelig og likegyldig publikum.
Her er vi ved et annet tragisk moment. Skolens prestisje går stadig tilbake! Dette kan nok komme av at den oppdragelsen det nittende århundre la vekt på er erstattet med det nye amerikanske fremskrittsidealet: MATERIELL framgang for enhver pris.
Skolen går stadig mer over til å betrakte fag og yrkesopplæringen som sin hovedoppgave. Men rene fag eller yrkeskunnskaper skaper ikke dannede og opplyste samfunnsborgere! Etter hvert som skolene blir rene “yrkesskoler” svekkes deres moralske prestisje og åndelige autoritet. Stort sett blir elevene i våre skoler omhyggelig innpodet at Amerika er et vidunderlig, nesten fullkomment land; at den staten han bor i er den gjeveste og hederligste av alle landets stater; og at byen eller bygda der skolen ligger, er statens sanne kjerne. Dette er det motsatte av oppdragelse og undervisning, det er ren skjær propaganda.
Derfor virker amerikanerne ikke bare provinsielle og uvitende når de kommer i berøring med verden utenfor USA, men også i omgangen med amerikanere fra andre stater enn deres egen. De er i den grad glødende lokalpatrioter at det bare blir stumpene igjen til borgeren av den store, frie nasjon. Denne idiotiske trangsynte lokalpatriotismen har fylt de fleste med en så forblindet selvgodhet at de har mistet evnen til å oppdage mangler og skjebnesvangre svakheter ved sin lille kommune, ved statens og ved landets styre og stell.
Etter som skolens nivå har sunket, er også lærerlønningene blitt forholdsvis lavere. Skolens vaktmester tjener for eksempel ofte mer enn mange av lærerne. Lærergjerningen er i det hele tatt så lite ansett og så dårlig lønnet at en i nær fremtid ikke vil kunne skaffe nok til å holde det nåværende undervisningssystemet i gang, enn å si fornye det.
Formålet med all undervisning er vel å oppdra elevene slik at de som voksne kan tenke og uttrykke seg klart og konsist som selvstendige, fornuftige, opplyste og ansvarsbevisste mennesker. Lykken i livet avhenger når alt kommer til alt av to egenskaper hos individet: Tro og tillit til seg selv – og til andre. Det nittende århundrets skole stilte seg i det minste som mål å framelske disse egenskapene i en tid da verdien av dem var alminnelig kjent.
Det vi nå har igjen av dette idealet, er den rent materiell framgangen. Amerika er en nasjon av mennesker som motsetter seg å bli voksne. Det som skolebarna morer seg over, er den vanligste fritidsfornøyelse for de såkalte voksne: Sport og idrett, selskaper, kino-romantikk, detektivfortellinger, tredjeklasses magasinlitteratur, og tegneserier. Hva er Forden eller Cadillacen annet enn kjempestore barnevogner ?
Gjennom opplysning oppnås åndelig modenhet, hvilket ikke bare innebærer at en kan gi uttrykk for tanker og følelser, men også evnen til å skjelne det vesentlige fra det uvesentlige, det ekte fra det falske. En opplyst mann søker å forstå tingenes sanne vesen, hans utdannelse fortsetter derfor så lenge han lever. Hans menneskekjærlighet er ikke sentimental og stemningsbetonet, men hederlig og saklig, og han gir uttrykk for den ikke bare i ord men også i handling. En slik mann er verd vår tillit. Hans vekst og utvikling er betinget av at han representerer en fundamental menneskrettighet, nemlig et fritt åndsliv.
Sambandsstatene (USA), skylder seg selv og verden en ny innstilling til oppdragelse og undervisning, og resultater av denne nye innstillingen.”
Fra artikkelen “Svikter skolen sin oppgave?” som er å finne i Det Beste (Reader`s Digest) November 1947, side 33-35
Djevelen besøker en politiker og sier: Jeg har et kjempeforslag til deg! Jeg kan gjøre det slik at hver politisk sak du fremmer vil bli godtatt! Du vil stige i det politiske hierarkiet, og få en kjempelønn, fri bil og en gyllen fallskjerm! Men om ti år vil moren din dø av kreft, kona di vil bli voldtatt og drept, og barna dine vil bli kidnappet og solg på det hvite slavemarkedet i Agadir. Politikeren kikker mistenksomt på Djevelen og sier: Hva er haken ved det hele ?
“Det er ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd det måtte være, for å unngå sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg lysets lys, men ved å gjøre mørket bevissst.” – Carl Gustav Jung
“Pass deg for folk som ustanselig snakker om lys og kjærlighet, de skjuler noe.
Hva hjelper det å snakke om lyset hvis man ikke bringer det til de mørke stedene, hvis man ikke har mot til å takle sannheten om den tilstanden verden og menneskene befinner oss i ? Ekte lysarbeidere viser oss mørket, de tingene som motarbeider oss, det ukjente.
Sannheten er at folk flest hater ekte lysarbeidere fordi de avslører deres tomme fraser og deres bedrag. Lyset brenner dem, og retorikken deres med tomme slagord avslører en gjeng som frykter mørket og som derfor kun holder seg til godt opplyste steder.
De kaller seg for lysarbeidere, men blir lett fornærmet og nekter å ha noe med det “negative” i verden å gjøre, og de omgir seg kun med individer som har kjøpt positivitetskultens propaganda. De er blitt bedratt av en religion som heter new age.
Mange new age bedragere vil forsøke å overbevise deg om at du gir fra deg makten din til noe som er skadelig bare ved at du retter oppmerksomheten mot det og anerkjenner at det eksisterer, derfor burde du aldri rette oppmerksomheten mot eller snakke om noe som er negativt.
Lysarbeidet handler ikke om å snakke om kjærlighet, utøve yoga eller bli vegetarianer; Det handler om å belyse mørket i verden og mest av alt, mørket som også befinner seg i alle og en hver av oss. Så hvis du er på sosiale medier og spytter ut lys og kjærlighets retorikk hele tiden, og bare har trygge samtaler, og kun bryr deg om å bli likt, så er du ingen lysarbeider.
Hvis du søker etter lys i livet ditt så så finner du ikke det hos slike. Lyset kommer når du jobber med å transfomere mørket inne i deg selv, når du forstår og aksepterer det.
En ekte lysarbeider forteller ikke alle at de er det. Det er de som brenner oss med sannheten som skinnner sterkest, de som vi snur oss vekk fra slik at vi kan gå tilbake til ignoransen å snakke om lyset uten selv å være det.
Mest av alt, ekte lysarbeidere snakker ikke om lys og hyggelige ting. De snakker om det andre skyr og om glemte ting, for når de deler sin forståelse av det som er tungt, det smertefulle og mørket som omgir oss, så bringer de lys der det ikke var noe lys.”
Har du noen gang gjort noe galt mot noen, og så fått en vond følelse i deg, som setter seg i solarplexus og hjerte og den kan også bre seg bak i nakken og sette seg i bakhodet for så å vandre videre til tinningene ?
Og den følelsen kommer ikke fordi du er redd for at noen skal oppdage at du har gjort noe galt, men fordi du tilnærmet kjenner det samme som den du gjorde det vonde mot og som du skulle ønske du kunne hatt ugjort. Hvis det skjer eller har skjedd med deg da har du en samvittighet som taler til deg. Da er du i besittelse av den delen som gjør deg til et menneske.
