olehartattordet

Gunnar Tjomlids overgrepsstøttende tanker https://dagfallet.substack.com/p/gunnar-tjomlids-overgrepsstttende

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Tjomlid skriver:

“I 2013 startet jeg et blogg-samarbeid med Nettavisen, endret navn på bloggen min til «Saksynt», og ga ut boken«Placebodefekten ? Hvorfor alternativ behandling virker som den virker». Nå hadde jeg et mye større publikum, jeg var blitt en enda større trussel, og i januar 2014 eksploderte det. En bloggpost med tittelen «Gunnar Tjomslid bagatelliserer drap og voldtekt av barn», skrevet av en selverklært klarsynt og svært alternativ Nettavisen-blogger, dukket opp i Nettavisens blogg-strøm. Plutselig ble «alle» oppmerksomme på hetsekampanjen.” 

Og han forsetter:

“Alle som hadde noe å hate meg for, enten det var folk på ytre høyre som mislikte mine tekster til forsvar for det fargerike fellesskap, eller homeopater som mislikte min kritikk av sukkerpillens magiske egenskaper, grep til høygaflene. Det ble ropt at slike som meg måtte «stoppes for enhver pris». Min bostedsadresse ble postet på nett, som et signal om at «vi vet hvor du bor». Det ble skrevet at min 7 år gamle datter burde bli «utsatt for rå og langvarige seksuelle overgrep» for å gi meg en lærepenge. Innimellom dukket det også opp legitim kritikk av ting jeg hadde skrevet for flere år siden, men denne druknet dessverre i all den usaklige støyen.Debatten raste i sosiale medier et par uker, helt til oppstyret ble punktert ved at Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum gikk ut og beklaget at de hadde videreformidlet de usanne og grove angrepene mot meg. Både journalister, jurister ogfagpersoner innen psykologi og seksualitet stilte seg bak meg. En enorm mengde støttespillere i sosiale medier tok meg i forsvar. Jeg vant bloggprisen for «Årets sterke mening». Aksjonen ble avkledd for det den var; en svertekampanje. Og så ble det stille. Enn så lenge.”

Hvis vi ser på det Stavrum skriver i sin blogg som Tjomlid refererer til, så kan vi lese bl.a. dette:

http://stavrum.blogg.no/1390227421_unnskyld_gunnar_tjoml.html 

Stavrum skriver:

“Jeg forsvarte publiseringen fordi jeg oppfattet innlegget som innenfor ytringsfriheten.Det gjør jeg fortsatt, hvis man vurderer ord for ord i innleggetProblemet er at saken hadde et bakteppe som jeg ikke var fullt klar over da jeg vurderte om bloggen var innenfor ytringsfrithetens grenser eller ei:De grove anklagene er basert på 3. parts selektive gjengivelse av hva Tjomlid skrev for syv-åtte år siden. Anklagene er brukt for å ramme Gunnar Tjomlid i en annen debatt – nemlig hans skepsis til udokumentert, alternativ medisin.”

Hvordan kom Stavrum frem til at “Anklagene er brukt for å ramme Gunnar Tjomlid i en annen debatt – nemlig hans skepsis til udokumentert, alternativ medisin.” ? Har noen sagt det til Stavrum eller har han fått beviser for at det er slik, mao hvordan kom han frem til en slik konklusjon ?

Stavrum skriver:

“Resultatet ble at Nettavisen ble oppfattet som en katalysator for hets mot Tjomlid, og det han oppfatter som direkte trusler mot seg selv og sin familie.Min beslutning om ikke å fjerne blogginnlegget var basert på et prinsipp og en intensjon om å forsvare ytringsfriheten.Men beslutningen ble helt gal, og den gikk ut over en av landets fremste bloggere – Gunnar Tjomlid.Våre intensjoner var de beste, men vi ble brukt som nyttige idioter i en stygg kampanje for å ramme mannen, og ikke hans meninger.”

Kan Stavrum legge frem dokumentasjon på hvem det er som står bak kampanjen mot Tjomlid ? Hvordan fant Stavrum frem til den eller de som var bak denne kampanjen ? Var det han selv som avslørte komplottet eller fikk han hjelp til å avsløre det ? Hvis han fikk hjelp, hvem var det som hjalp ham med å avdekke denne kampanjen ? Jeg fikk aldri svar på de spørsmålene, da jeg stilte de i bloggen hans.

Det var også flere journalister som tok stilte seg bak Tjomlid i denne saken, bla disse: Helge Øgrim, forfatter Torgrim Eggen og John Færseth. Hvor nøytrale disse støttende journalistene var i denne saken er kansje irrelevant med tanke på at en journalister gjerne skal være nøytrale ?

Tjomlid skriver videre at han har fått støtte fra fagpersoner innen psykologi og seksualitet. Og det gjorde han, en kvinnelig psykolog ved navn Kirsten Holtmon Resaland, dvs EN person og ikke flere som det kan leses ut av det han skriver, men det er selvfølgelig mulig at han har tatt feil av entallsending og flertallsending, når han skrev dette: “fagpersoner innen psykologi og seksualitet” 

Muligheten for at Tjomlid har en annen definisjon på hva flere og mange er enn folk flest har er jo også en mulighet.  For noen er flere tusen mye, mens for andre så kan det hende at ti holder, og derfor er det jo viktig å konkretisere hva man mener med mye og mange når man bruker disse ordene da det er ord som lett kan tolkes utfra hva man selv mener om dem.

Man kan også undre seg over hvor nøytral og objektiv pressesjef for HEF Jens Brun-Pedersen er når han forteller at han støtterTjomlid. Omtrent på samme nivå som når politiet etterforsker politiet ?

“Han holder et høyt kvalitetsnivå, inkluderer alle aspekter av en sak og er nyansert. Han er kilde- og faktaorientert, samtidig som han er opplysende og interessant. I tillegg deltar han i debatten om sin egen blogg.”

Sa juryen om årets beste vinner av prisen for «Årets sterke mening» Gunnar Tjomlid. Hvis de hadde visst hva dobelthink (se linken på toppen av bloggen her) er for noe, ville de da gitt ham prisen ? Av og til så kan det være slik at hvis man ikke helt forstår det man leser, så vil man heller late som om man gjør det istedet for å si at man ikke forstår det, for det kan være flaut, og hvem vil drite seg ut i det offentlige eller blant kolleger ? Om det har vært tilfelle når det gjelder denne juryen skal jeg ikke si noe sikkert om, men umulig er det vel ikke. Alle som vet noe om hersketeknikker ser hva jeg holder på med nå, ikke sant ? Hvis man ikke er våken så vil man ikke forstå at jeg forsøker å så en mistanke her. Om mistanken er berettiget eller ikke kommer vel an på om man har lest noe av det Tjomlid skriver og man vet hva dobelthinking er for noe og kan gjenkjenne det. Dobelthinking er viktig redskap som gjør en i stand til å se om en tekst er basert på doblethinking eller ikke.

Igjen bruker Tjomlid sin venn John Færseth som objektiv kilde  http://www.vg.no/nyheter/meninger/drittkasterne/a/10142637/ ,  der Færseth igjen bruker  “HEFs kampanje «Ingen liker å bli lurt» som ble lansert i mars 2011, som en reaksjon på den ukritiske medieomtalen av udokumentert alternativ behandling på denne tiden og en oppfordring til kritisk tenkning. Kampanjen virket som en rød klut på mange, både dem som opplevde den som et angrep på levebrødet sitt og på dem som opplevde at den angrep et livssyn der tro på healing og krystaller var en naturlig bestanddel. I tillegg kolliderte den med et fremvoksende miljø av vaksinemotstandere.”

Hvor kritisk og skeptisk denne kampanjen virkelig er kan man jo se her: https://www.facebook.com/ingenlikerablilurt/posts/752066891499790 

“Hvis det ikke finnes noen faktiske undersøkelser som kan vise til graden av suksess aksjonen har hatt slik som f.eks. statistikk så vil jo Ingen liker å bli lurt sin påstand om at aksjonen har vært en suksess ikke ha noen rot i virkeligheten, for det som sies her er jo ikke noe annet enn subjektive påstander så lenge ingen dokumentasjon foreligger: “Ellers kan vi forsikre Saga om at vi er svært godt fornøyd. Aksjonen traff en nerve og vi tror vi har bidratt til at folk i dag er mer bevisste på disse tingene enn de var før vi startet.”

“At Ingen liker å bli lurt forsikrer at DE (uthevet av meg) er fornøyde betyr vel strengt tatt ikke noe annet enn at de er fornøyde, ikke at aksjonen har vært en suksess, noe de jo også bekrefter ved å si “og vi TROR (uthevet av meg) vi har bidratt til at folk i dag er mer bevisste på disse tingene enn de var før vi startet.” Aksjonens motto er jo ” Ingen liker å bli lurt er en oppfordring om å hjelpe hverandre til å stille kritiske spørsmål til alt det lettvinte som får skli gjennom. Da lar vi oss ikke lure.” Og da vil vel det ultimate middelet for å komme dette til livs være de vitenskapelige metoder ? Hvordan Ingen liker å bli lurt da kan komme med påstander det ihvertfall ikke er noe hold i foreløpig og mene at man skal godta dem som fakta når de selv oppfordrer alle andre til å tenke kritisk og dokumentere sine påstander synes nå ihvertfall jeg er underlig, med mindre Ingen liker å bli lurt mener at deres ord er synonymt med sannhet, noe som i så fall vil være merkelig med tanke på aksjonens motto” 

At noen får seg til å si at Tjomlid syv år gamle datter burde bli «utsatt for rå og langvarige seksuelle overgrep» for å gi Tjomlid en lærepenger er jo mildt sagt sykt og usmaklig, det samme er tilfelle når man driver med skremsel der man sier at “vi vet hvor du bor”,  men denne ene personens uttalelser kan man jo ikke overføre til alle andre som er sjokkert over Tjomlid sine skriverier om pedofili, med mindre man vil kvele all kritikk mot det han har skrevet om dette temaet. Og hvor mange av disse “vi” er det som skriver at de vet hvor han bor, vet vi jo ikke, det kan for alt man vet bare være en person, som utgir seg for å være flere, eller det kan jo også være flere, men dette blir jo bare spekulasjoner. Hadde man anmeldt disse sakene, så ville politiet muligens kunne ha oppklart dette. Hadde jeg hatt en datter på syv år og noen hadde sendt en slik trussel til meg så hadde jeg som far uten tvil anmeldt saken, for selv om jeg ikke var redd for meg selv, så ville jeg vært redd for min datter.

Tjomlid skriver:

“Jeg har ikke tall på alle de meldinger jeg har fått fra folk som støtter meg, men ikke tør si det offentlig av redsel for å få samme skyts rettet mot seg. Det er trist. Det er også farlig, fordi vi trenger enhver røst som tør forsvare vaksiner og evidensbasert helseinformasjon”

Hvis jeg sier: Jeg har ikke tall på alle de meldinger jeg har fått fra folk som har vært inne å lest Tjomlid sine blogger om pedofili og som har fått bakoversveis, folk som hadde tenkt å melde seg inn i HEF, men pga at han har forbindelse med HEF så kommer de aldri til å bli medlem der, vil jeg da bli trodd på ?

Tjomlid skriver:

“Disse fanatikerne vil ikke debattere sak. De vil kneble, knuse og kastrere.”

 Når man ukritisk har en blind tillit til vitenskapen er man ikke litt fanatisk da også ?

Tjomlid skriver:

“For min del handler derfor bloggingen først og fremst om forbrukerbeskyttelse. Manglende reguleringav alternativbransjen gjør at folk står rettsløse når de kjøper tjenester av disse aktørene. Forbrukerombudet har gang på gang avdekket grove overtramp i markedsføringen av alternativ behandling.”

Det er bra at Tjomlid passer på, derfor så lurer jeg litt på hvorfor han ikke har skrevet noe om den norske og vestlige støtten til den nyinsatte fascist regjeringen i Ukraina, men hans synes kansje ikke det er et problem at den norske regjeringen støtter høyreekstremister ? Kan jo forstå det, da det neppe finnes noe ondere og farligere enn alternativbransjen.

Tjomlid skriver:

“Derfor fortsetter jeg å skrive, fordi folk skal ha muligheten til å gjøre informerte valg for egen helse. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at deres strategi med å angripe person heller en sak alltid vil feile i det lange løp, og nå som de digitale terroristene igjen er fortrengt til sitt lille ekkokammer av svart lys og hatefull kjærlighet, kan jeg kjempe videre for det jeg tror på: Vitenskapsformidling og kritisk tenkning“

Nei, Tjomlid nøyer seg heller med å være mer diffus enn direkte når han vil formidle hvem de slemme er slik at alle som ikke er enig med han kan bli mistenkt for å være digitale terrorister. Slå alle over en kam, det er en god strategi å bruke når konkretisering ikke gir den effekten man ønsker. Det er jo fint at Tjomlid til slutt selv forteller at han TROR på vitenskapsformidling og kritisk tenkning. Den vitenskaplige metode er jo den beste metoden vi har for å komme frem til en nøytral og objektiv sannhet med, men det fordrer at de som skal ta den i bruk er ukorrupte og objektive, og for de av oss som ser virkeligheten slik den faktisk er så må vi erkjenne at korrupsjon og kriminalitet innenfor vitenskap og forskning i dag er en realitet, noe jeg også viser til i endel linker over her. Så det å tro at vitenskapen i dag alltid kommer frem til de rette konklusjoner og resultater, er nok ikke i samsvar med virkeligheten nei.

 Tjomlid skriver:                                                                                                    

“Jeg overstrømmes av tilbakemeldinger fra lesere av bloggen og boka som takker meg for å ha hjulpet dem til å ta bedre valg for sin egen helse. Foreldre som har valgt å vaksinere sine barn etter å ha lest bloggen min. Det gir styrke til å fortsette.”

Og helt til slutt vil jeg si: Jeg overstrømmes av tilbakemeldinger fra lesere av veggen min og notatet jeg har skrevet om vaksiner. De takker meg for å ha hjulpet dem til å ta et bedre valg rundt sin egen helse. Kvinner som har valgt å ikke vaksinere sine barn etter å ha lest notatet mitt rømmer fra mann og hjem og tilbyr sin kropp til meg i all takknemlighet. Det gir styrke til å fortsette. Overbevisende ? Tja, hvis man er av den oppfatning at påstander er synonymt med fakta, så ja.

Link til artikkelen der Johansen raljerer vilt med hersketeknikkene sine http://www.nrk.no/ytring/et-oppgjor-med-holdningene-1.11830464

“Å tro at ekstreme holdninger alene kan bekjempes ved å gi dem offentlighetens lys er ikke bare naivt ? det er farlig. Er det noe historien har lært oss, er det nettopp at ekstremt politisk gods må bekjempes aktivt og kraftfullt.”

Jeg skulle så inderlig ønske at Johansen kunne definere ekstreme holdninger på en ordentlig måte, f.eks ved hjelp av en liste for så å fortelle hvorfor han mener det han lister opp er ekstremt. Slik han uttaler seg over her så blir det mildt sagt tåkete og diffust.

Annonsørinnhold

Nærmer seg slutten: Januarsalgets beste kupp

“Vi kan ikke forklare fremveksten av høyreekstreme partier og ekstreme holdninger alene med tøffe økonomiske tider og høy arbeidsledighet. Jeg er redd for at det er blitt en sovepute for oss som politikere.”

Her igjen blander han høyreekstreme partier sammen med ekstreme holdninger sammen i salig suppe. Vi får ikke greie på hva ekstreme holdninger er for noe, men det er kansje meningen at vi ikke skal vite det? Er det noen andre her som klarer å få noe presist ut av uttrykket “ekstreme holdninger alene”?

“De ekstremistiske hatmiljøene kan deles i mange grupper: Tradisjonelle anti-innvandringsgrupper, antisemittiske miljøer, islamhatere, militante bevegelser, ekstrem islamisme og rene konspirasjonsteoretikere. I arbeiderbevegelsen har vi en lang tradisjon med å bekjempe all ekstremisme.”

Og hva slags temaer har den godeste Johansen puttet i konspirasjonsekken? Skal vi gjette oss til det? Mulig det også er noe konspiratorisk av meg å stille spørsmål ved et menneskes troverdighet når vedkommende ikke klarer å konkretisere, men heller strør om seg med tvetydigheter, tåkepreik og legger igjen en eim av mistanke om at hvem som helst kan være en konspirasjonsteoretiker, som han har puttet i sekken sammen med høyre ekstreme og på den måten satt hale på grisen, eller mer korrekt grisene. Nazistene brukte vel lignende metoder. Nå ja, man behøver vel ikke være nazist selv om man adopterer deres metoder, det viktigste er jo at verktøyet man bruker fungerer slik at man får fikset det problemet man mener man har (og det var et eksempel på hvordan man bruker hersketeknikker noe som vi skal se at Johansen er en flittig bruker av videre nedover her).

“Hat mot styresmaktene, forakt overfor politikere og generelt antidemokratiske holdninger og konspirasjonsteorier var helt sentrale elementer i gjerningsmannens ideologi, som i de fleste ekstreme ideologier. Slike holdninger har blitt ufarliggjort og alminneliggjort gjennom en årrekke.”

Igjen, så vil ikke Johansen konkret fortelle oss hva han legger i ordet konspirasjonteorier, men det kan virke som hvis man kritiserer politikere eller kaller en spade en spade da er man i følge han en konspirasjonsteoretiker. Hva er man hvis man bruker hersketeknikker, tåkepreik og mistenkliggjør de som kritiserer de som sitter ved makten da? Tja, det er vel flere muligheter. Dum kan man være, men det tror jeg ikke Johansen er. En farlig mann som prøver å underminere ytringsfriheten ved å bruke ordet konspirasjonsteoretiker uten at han konkretiserer det, er nok nærmere sannheten, for når man bytter ut faktabasert argumentasjon med hersketeknikker, da har man ikke rent mel i posen. Og så undrer mannen seg på hvorfor det eksisterer politikerforakt.

“Det er viktig å forstå at dette ikke handler om å kneble noen. Det handler om å ha en bevissthet rundt hvilke ord og beskrivelser som brukes, og hva slags holdninger det bygges opp under. Vi må ikke bare ta tak i det ekstreme, men også det dagligdagse. Det handler rett og slett om måten vi omtaler våre medmennesker på.”

Hmmm, litt av et paradoks det der Herr Johansen, du hiver ut ordet konspirasjonsteoretiker uten å gjøre ordentlig rede for hvem eller hva som går under den kategorien,  hvem som skapte det og i hvilken hensikt det ble skapt, og så sier du at det ikke handler om å kneble noen. Ikke det at jeg tror du vil ta i mot råd fra meg, men hadde jeg vært deg så hadde jeg nok bedt om konsulent hjelp før jeg skrev noe slikt du har skrevet her, for logikk er ikke din sterke side. Kansje et kurs i retorikk og logikk forståelse også ville vært en god ide?

“Å ta til motmæle er å ta ansvar for framtida. Metoden er å si fra, svare og ta igjen, om det er ved lunsjbordet eller på nett. Om det er mot de voldelige eller ikkevoldelige delene av de ulike hat- og konspirasjonsmiljøene. Fordi deres holdninger er farlige. Og de dreper.” 

Ehh du mener vel å mistenkeligjøre og skremme folk fra å si det de mener, bare at det vil virke mot sin hensikt hvis du skulle kalle en spade for en spade og si det rett ut ?
Jeg må virkelig si at min tillit til arbeiderpartiet og politikere øker når jeg ser deres store evne til å konkretisere bare vokser og vokser (det var ironisk bare for å ha det på det rene). Johansen, du er virkelig god på å bruke ordet konspirasjon, og for dem som ikke forlanger noe mer enn det ordet for å sette hale på grisen, så funker det jo sikkert helt etter din plan, men har du intensjoner om å overbevise oss andre så må du nok levere en hel del mer, men det du har skrevet her er kansje ikke beregnet på tenkende mennesker ?

“Flere, også jeg, burde være flinkere til å ta til motmæle når myter spres. Hvis den eneste responsen er at «de er i sin fulle rett, fordi vi har ytringsfrihet», viser vi egentlig en fullstendig mangel på både holdninger og perspektiver.”

Har ikke du også lagd en myte med din bruk av konspirasjons ordet da Raymond Johansen? Har ikke du brukt dette ordet for å mistenkeliggjøre og skremme folk ved å sause sammen høyreekstremisme og konspirasjon? Hva slags holdning er det du har som bruker dette ordet til å mistenkeliggjøre og for å skremme? Hvem skal avgjøre hva som er konspirasjoner og hva som er reel kritikk av makta? Du? Kansje man etterhvert kan få sydd noen gule stjerner til dem man anser som konspirasjonsteoretikere, så man til enhver tid vet hvem de er? Hvordan vil du løse problemet med dem som kritiserer makta da? Det du har demonstrert ved å skrive denne artikkelen er at du undervurderer dine lesere, du forventer deg at dine hersketeknikker skal bli sett på som fakta. Hvis dette var et forsøk på en objektiv fremstilling av en sak du synes er viktig, så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lese deg opp på hva objektivitet er, for det går neppe an å bomme mer på det enn det du har gjort her.

Et bilde kan si mer enn tusen ord, men en setning med de rette ordene kan også si mer enn tusen bilder, eller rettere sagt, de kan få deg til å produsere dine egne bilder inne i ditt eget hodet. Bøker er det beste eksemplet på det.

“De fleste mennesker har lært å lese etter fattige behov, på samme måte som de lærer sin addisjon og subtraksjon, tilstrekkelig til enklere regnskapsførsel, til ikke å bli snytt ved veksling over disken. Om den virkelige lesning vet de lite eller ingenting, og dog er det bare den som teller, ikke det lettkjøpte som frister med billig dagdrømmer, men den litteraturen som vi må anspenne alle våre åndelige evner for å fatte og som vi må vie våre beste timer.

Vi er udannede, lavsinnede og uopplyste. Vi er blitt små, og vår åndelige flukt går sjelden høyere enn til avisens sensasjoner. Og dog er litteraturen på langt nær så kjedelig som sitt publikum. Den må eie ord som henspiller direkte på vår egen situasjon og som, om vi bare evnet å finne frem til dem og lytte og forstå, ville være oss like velkomne som våren og morgenrøden. 

Har ikke for utallige mennesker nettopp en bok betydd et avgjørende vendepunkt i livet ? Og kansje finnes bøker som nettopp for oss ville forklare de store undere og åpenbare nye og ennu større. De samme spørsmål som forvirrer og forundrer oss i dag har i svundne tider oppstått i de gamle vismenns hjerter, og hver enkelt av dem har gjennom verker og levnet  gitt sitt svar.

Vi er stolte av å leve i fremskrittets århundre. Vi har i vårt land levelige vilkår for alle, og vi har gode skoler – for barn. Men selv må vi bli  lokket og tvunget som det kveg vi velger å være, til åndelige anstrengelser. Det ser ut til at vi regner vår utdannelse for avsluttet fra det øyeblikk vi opphører å være barn og står frem som modne menn og kvinner. Vi ødsler ut gull for å dekke våre legemlige behov og kurere våre fysiske svakheter, men hva med det åndelige ?

Der er byer som ofrer hundretusener på å få bygget rådhus, men hva ofrer de på levende, åndelige krefter ? Når vi nu en gang lever i dette århundre, skulle vi ikke så nyte alle de fordeler de byr oss ? Om det viser seg nødvendig så la oss unnvære en ny bro over elven og heller gå en omvei der, hvis vi istedet kan hvelve en bro over det uvitenhetens hav som nå omgir oss overalt.”

Henry David Thoreau

http://no.wikipedia.org/wiki/Henry_David_Thoreau

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

På 50, 60 og 70 tallet så ble det gitt ut store mengder litteratur på norsk skrevet av både nasjonale og internasjonale forfattere, litteratur som stilte kritiske spørsmål ved skevheter i samfunnet og maktmisbruk. Slik litteratur ble også gitt ut på 80, 90 og 2000 tallet, men ikke på langt nær i samme omfang som i den første tretti års perioden som var gullalderen for slik litteratur.

Denne litteraturen gjorde det mulig for den vanlige mann og kvinne og sette seg inn i emner de ellers ikke ville hatt mulighet til å sette seg inn, og som gjorde dem i stand til selv å tenke kritisk. Denne litteraturen finnes det i dag desverre svært lite av, ihvertfall hvis man sammenligner med den tidligere glansperiode denne litteraturen hadde.

Forlag kjøpes opp og slåes i sammen, og det økonomiske aspektet blir det eneste aspektet. inntjeningspotensialet framfor kvalitet blir det som teller, og “smale” titler uansett hvor viktige de måtte være, blir skjøvet til siden og drukner i det ubetydelige men allikevel det etterspurte.
https://www.facebook.com/notes/ole-john-saga/b%C3%B8kenes-verden-forlagenes-%C3%B8konomiske-diktatur-og-det-demokratiske-forfall/475398235851350

Den norske kvinnelige forfatteren Sidsel Mørck er en av disse forfatterne som evner å stimulere vår kritiske sans med intelligente og velformulerte innspill omkring de som sitter i maktposisjoner og hvordan de bruker sin makt. Jeg har her valgt ut et stykke fra hennes bok Ingen røyk uten ild, som er minst like aktuelt i dag som den gang det ble skrevet i 1979

http://no.wikipedia.org/wiki/Sidsel_M%C3%B8rck

“Det som er interessant å diskutere, er hvorvidt en person eller gruppe har RETT til å sette seg ut over loven. Her bruker jeg rett i betydningen menneskerett, moralsk rett.
Det blir da en tydelig forskjell på lov og rett, fordi loven er en byråkratisk innretning, et redskap som skal oppnå og gjennomføre rettferdighet. – Hvis redskapet ikke virker, ikke er godt nok, står etter min mening den menneskelige og moralske retten over loven.

Jeg skal  prøve å bli mer konkret:

Vi har valgt våre demokratiske ledere på deres premisser, ikke på våre. Med det mener jeg at det er politikerne selv som tar hånd om sin egen markedsføring, informasjon og presentasjon. De velger selvfølgelig å fokusere på det de mener vil virke som positive sider og trekk ved sin egen politikk, og sin egen person ! På den måten er vi som borgere tvunget til å velge ledere etter det bildet de ønsker presentere for oss. Det er umulig for oss å skaffe et nyansert vurderingsgrunnlag.

Når da våre representanter er valgt inn i forskjellige posisjoner, viser det seg ofte at terrenget stemmer dårlig overens med kartet, og at deres forvaltning av makt ser helt annerledes ut i praksis enn vi som velgere hadde grunn til å anta. Vi kan altså føle oss forført , de folkevalgte ivaretar ikke sine forventede oppgaver. De oppfyller ikke sine valg LØFTER. Her kan det være grunn til å se nærmere på selve språket. Ordene lov – å love – et løfte – har sannsynligvis samme opprinnelse. Med en freidig tolkning kan vi da si at en politiker som ikke overholder et VALGLØFTE , gjør noe U-lovlig, men han bryter ikke loven, hvilket bare betyr at loven ikke kan være et godt redskap.

Et bestemt parti får stort  flertall i et kommunevalg, fordi det på sitt program LOVER å sikre farlige skoleveier.

(Disse har lenge vært livsfarlige med flere skader og dødsfall).

Forbedringen uteblir, i mellomtiden skjer det flere ulykker. Dette resulterer i at befolkningen aksjonerer med å sperre veiene for biltrafikk. Aksjonen er selvfølgelig ulovlig, mens løftebruddene til de folkevalgte ikke blir stemplet på samme måte. Årsaken til at ingenting blir gjort kan skjules i byråkratisk sommel, langsommelig arbeid med utredninger, delegasjoner på omstendelige befaringer, dårlig økonomi, osv.

Her er det klart at RETTEN står på befolkningens side, selv om om loven står på politikernes. Det ville være absurd om vi skulle akseptere flere dødsfall og skader blant skolebarn, fordi kommunestyrerepresentantene satt på kurs for å lære om trafikksikkerhet – eller for den saks skyld var på elgejakt eller vinterferie.”

Sidsel Mørck 1979

Uten engasjement, uten glede, så blir alt bare et ork, det blir noe man må gjøre fordi man er nødt, og i de fleste tilfeller så betyr det at man er økonomisk tvunget til enten å gå på en jobb som suger livet ut av en, eller at man må utdanne seg til noe fordi økonomien tilsier det og ikke hjertet, selv om det hamrer vilt inne i ens bryst for å fortelle at dette vil drepe deg, ikke i morgen, men sakte på sikt. De fleste av oss har opplevd dette, og opplever det. Det er en stor del av livet vårt, som pågår og som vil fortsette å pågå.

Verden er en stor regnbue av farger, som vi burde kunne boltre oss i, men de som ikke vil at vi skal boltre oss, har trukket et forheng over denne regnbuen, og fargen på forhenget er grått og trist, og de færreste forsøker å titte bak forhenget, slik at de kan oppdage at bak de triste grå skyene så skinner solen. Og de eneste som på nytt kan få solen til å skinne gjennom det grå triste er oss, ikke jeg alene, ikke du alene, men alle, hvis vi er modige nok til å si at dette vil vi ikke være med på lenger.

De fleste av oss innbiller at vi lever, mens vi i bunn og grunn bare blir holdt kunstig i live av det vi konsumerer, det vi tror vi må gjøre, og hva vi tror vi er. For vi er ikke jobben vår, vi er ikke utdannelsen vår, ei heller bilen, båten, hytta eller den dyre dressen som henger i skapet eller Gucci veska vi fikk til røverpris. Nei, vi er noe helt annet, og for finne ut hvem vi er så må forhenget som skjuler regnbuen rives vekk, og vi må søke mot der regnbuen slutter, der vil vi finne skatten, og veien frem dit er det kun hjertet som kan føre oss.