Fantastisk bra intervju med en utrolig modig norsk politimann, men det mest fantastiske er at hun som intervjuer ham, spør ham om nødvergeloven og om vi har lov til å forsvare oss hvis noen prøver å tvangsvaksinere oss. Hun er den eneste jeg vet om uten om meg selv som har spurt om det, enda det er et av de viktigste spørsmålene, hvis ikke det viktigste som kan stilles i sammenheng med tvangsvaksinering. Hvorfor ikke dette spørsmålet har blitt fremmet av flere vet jeg ikke, men jeg skulle ønske det ble stilt oftere og at folk med innsikt i temaet kunne svart på det, særlig med tanke på at Verdens Helse Organisasjon ene og alene kan fremtvinge slik tvangsvaksinering i en ikke alt for fjern framtid.

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

“I utgangspunktet kan nødverge ikke brukes mot offentlig myndighet. Unntak er gjort der myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt. Dette følger av § 18 tredje ledd.”

Les mere om nødverge og nødrett her.

“Forslag til revidert IHR innebærer et én person, direktøren i WHO, alene skal kunne pålegge Norge å stenge skoler, butikker, restauranter – arbeidsplasser for personer som en antar er smittet, innføre strenge kontrolltiltak på grensene til Sverige og pålegge oss og alle medlemsland vaksinasjon med en helt ny og lite utprøvd vaksine, som WHO selv har godkjent. Vil vi gi én person en slik makt og myndighet?

I desember 2022 la WHO ut en sammenstilling av alle forslagene til en revidert Internasjonal helseregulering (International Health Regulations). Det ligger mer enn 300 ulike forslag på bordet. Den 21. mai 2023 bad Generaldirektøren i WHO forhandlerne om: «Bold amendments to IHR, to improve their implementation,» eller på norsk: «la oss få dristige endringer i IHR, så vi kan håndheve reglene bedre». Underforstått overfor land og deretter overfor mennesker.

Mange av forslagene som lå på bordet sist WHO og Helse- og omsorgsministeren lot verden se forslagene, var allerede svært dristige, som for eksempel at WHO skal kunne:

1) Bestemme hva som skal til for å sette noen i isolasjon.

2) Velge hvilke medisiner alle leger i alle land skal bruke mot en aktuell sykdom.

3) WHO skal selv godkjenne nye vaksiner og medisiner.

4) Velge de produsentene av vaksine som skal brukes i alle medlemsland.

5) Bestemme om de som ikke vil ta en vaksine skal tvangsvaksineres.

6) Innføre ett digitalt globalt vaksinasjonssertifikat.

7) Bestemme hvordan identifiserbare helseopplysninger som handler om én person skal kunne offentliggjøres.

8) Bestemme hvor lenge folk skal sitte i karantene selv om de ikke selv har symptomer på sykdom.

I vurderingen av konsekvensene av disse forslagene kan det være greit å vite at kun 20 prosent av budsjettet til WHO kommer fra den faste medlemsavgiften fra medlemslandene, og at vaksineprodusenter er blant de store sponsorene til WHO. Den 5. juni inngikk EU og WHO en overenskomst om at WHO skal utvikle EUs digitale vaksinesertifikater på globalt nivå.

Forslagene til IHR innebærer at Generaldirektøren skal kunne gi såkalte anbefalinger. De er i dag definert som ikke-bindende. I den nye teksten strykes henvisningen til at anbefalinger ikke er bindende.

Ordet i seg selv høres stadig ut som nettopp, en «anbefaling.»

Men i forslaget fra desember 2022 så skal land være bundet til å sette i gang og sluttføre gjennomføringen av anbefalingene uten noen forsinkelse. Det som kalles for anbefalinger blir med andre ord bindende.

Hvis Norge er forpliktet til å umiddelbart sette i gang et tiltak, så gir det liten praktisk forskjell om vedtaket kaller seg for en anbefaling.

Dette vil innebære at Norge mister selvbestemmelsen og overfører råderetten til Generaldirektøren i WHO. Er det mer overnasjonal styring av helseretten WHO og Helse- og omsorgsministeren ikke vil at det norske folk skal få vite om?

Under åpningen av ett forhandlingsmøte nå i våres diskuterte forhandlerne hvordan WHO skulle kunne stanse desinformasjon om hva de drev med.

Hvis offentligheten ikke har tilgang til de seneste forhandlingsdokumentene, blir det vanskelig for samfunnet å kunne diskutere om de rettsreglene de forhandler er slike vi ønsker i Norge.”
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/er-det-noe-ingvild-kjerkol-og-who-er-redde-for-at-vi-skal-fa-vite/o/5-95-1163997?fbclid=IwAR1wxX2xZrowz6VgdVLfjSlkuj6YrWsDsfSBlJCScPP1YxwA4z0gvwavxHE

Relatert og anbefalt lesing:

https://folketing.no/nurnbergkodeksen/

https://tidsskriftet.no/2019/02/essay/nar-medisinen-gar-i-ondskapens-tjeneste

https://sykepleien.no/2016/09/medisinens-mote-med-ondskap

https://sykepleien.no/forskning/2015/01/sykepleie-og-ondskap

https://olehartattordet.blogg.no/stavanger-aftenbladet-tar-et-oppgjor-med-myndighetenes-c-19-desinformasjon.html

https://olehartattordet.blogg.no/sakalt-long-covid-er-et-resultat-av-kronisk-langtidsbruk-av-munnbind-ifolge-en-ny-tysk-studie.html

https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

Boka kan kjøpes her

Shopping

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Utrolig bra og viktig bok om ADHD skrevet av en kvinnelig lege som selv fikk diagnosen da hun var 44 år. Boka burde vært pensum for alle innafor skole og i helsevesenet. Den burde også leses av alle som er foreldre og besteforeldre.  Og har man selv barn som har fått denne diagnosen, men som burde fått den tidligere hvis legestanden og en selv hadde hatt mer kunnskap om emnet, så vil man oppleve en del hjerteskjærende øyeblikk og ønske at man hadde hatt en tidsmaskin så man kunne ha reist tilbake i tid og tatt med seg innsikten boka formidler. 
Lettlest og spennende. Terningkast seks. 

Anbefalt og relatert lesing:

https://olehartattordet.blogg.no/tenaringshjernen-faktaboka-som-burde-ligge-under-hvert-eneste-juletre.html

Det finnes en del filmer der narsissister og psykopater blir fremstilt som helter, eller som angrende drittsekker som liksom blir snille og gode. Slike filmer er veldig misvisende. En narssisist eller psykopat kan ikke bli altruistisk og god i virkeligheten, det skjer kun i fiksjonens verden. 

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Før jeg selv ble utsatt for narsissister og psykopater gjennom kjærester, jobb og “venner”, så visste jeg lite om personlighetsforstyrrelser og hvordan de artet seg. I dag derimot så vet jeg bedre. Jeg har også lest flere hundre bøker og artikler om emnet og klarer derfor ganske lett å se om noen i en film har disse karakter trekkene. I 2019 så skrev Anita Sweeney og jeg en bok om hvordan man kan lære om Narsissisme og psykopati gjennom film. Boken finner du blant annet her.

Å avsløre narsissister og psykopater i den virkelige verden er ikke like lett. Det kommer an på deres intelligens og sluhets nivå, og om de er innadvendte eller utadvendte. Over gjennomsnittet smarte narsissister og psykopater er vanskelige å avsløre. De kan til og med lure eksperter på området. Og de skjulte narsisssistene er vanskeligere å avsløre enn de utadvendte.

Serien The Mentalist med Simon Baker i hovedrollen som Patrick Jane er den mest imponerende filmen/serien jeg har sett om en utadvendt narsissist som blir fremstilt som en helt. Enda jeg godt vet hva han er så blir jeg sjarmert og underholdt av ham og hans ukonvensjonelle metoder, der han bryter alt av regler og lover og utsetter både seg selv og sine kollegaer for livsfare, mens han tvinner dem rundt lillefingeren sin slik at de godtar alt det sinnsyke han foretar seg. De blir så gaslighta av mannen at de selv begynner å bryte lover og regler for å beskytte ham og hans lovbrudd. Og i hver episode så fornærmer han de fleste med et smil rundt munnen. Man må knuse noen egg for å lage en omelett er en rød tråd gjennom hele serien. Men jeg kan garantere deg at hvis jeg hadde blitt utsatt for mannen i det virkelige liv, så ville jeg ikke blitt like sjarmert.

I episode 4, sesong 4 så diagnostiserer sjefen til Jane ham som psykopat, men det er feil diagnose. Les om forskjellen mellom narsissister og psykopater her. Og i sesong 4, episode 10, så kaster Jane masken og viser sitt sanne jeg, som IKKE er mye sjarmerende, for å si det mildt.

Under her finner du en liten liste over filmer der narsissister og psykopater blir fremstilt som helter eller altruister. Hvis du vet om noen slike filmer eller serier så fortell gjerne om dem i kommentarfeltet.

Skulk med stil (Ferris Bueller`s day off) – Matthew Broderick

Loki – Tom Hiddleston

The Punisher – Dolph Lundgren

Dirty Harry – Clint Eastwood

Den gode, den onde og den grusomme – Clint Eastwood, Eli Wallach, Lee Van Cleef

Joe Kid – Clint Eastwood

Med alle midler (Coogans Bluff) – Clint Eastwood

The Mule – Clint Eastwood

French connection 1 og 2 –  Gene Hackman

Deadpool – Ryan Reynolds

Real Steel – Hugh Jackman

The Mentalist – Simon Baker

Year of the Dragon – Mickey Rourke

Be cool – John Travolta

St. Vincent – Bill Murray

Harley Davidson and The Malboro Man –  Don Johnson

The Hot Spot –  Don Johnson

Red Sun – Charles Bronson, Alain Delon

K2 the ultimate high – Michael Biehn

Cobra – Sylvester Stallone

Action Jackson –  Carl Weathers, Craig T Nelson

Lilyhammer – Steven Van Zandt

Cracker – Robbie Coltrane

Amundsen – Pål Sverre Hagen

The Blue Max – George Peppard

To live and die in LA – William L Petersen

https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

Holder for tiden på å se serien The Mentalist med Simon Baker i hovedrollen som Patrick Jane. En meget god, underholdende og interessant serie. I episode 19, sesong 3, som kan sees i sin helhet her, så avslører Jane en kvinnelig morder, som er utrolig god til å manipulere og lyve, hun er rett og slett supersmart. Anbefaler alle å se denne episoden for så å tenke over at manipulatorer som denne kvinnelige psykopaten, slike finnes det svært mange av i samfunnet, både kvinnelige og mannlige. De tiltrekkes mot makt som møllen mot lyset. Og når flertallet ikke skjønner hvor farlige de er, så har de rimelig godt spillerom.

Politikeryrket er et av yrkene de trekkes mot. Her finner du en særedeles god beskrivelse av tenkemåten og mentaliteten deres, som er mildt sagt skremmende, og det er ikke veldig vanskelig å se at flertallet av dem som i dag er blant våre kjære folkevalgte har disse tendensene.

Som et apropos, så er også helten i serien, Patrick Jane av denne typen. Han er en supersmart narsissist, men det skal jeg komme tilbake til i en seinere blogg.

https://olehartattordet.blogg.no/forskning-viser-at-de-fleste-politikere-er-psykopater.html

“ArkeaBio, som utvikler klimavaksiner, har hentet inn 26,5 millioner dollar i serie A-finansiering, kunngjorde selskapet i forrige uke. ArkeaBio har som mål å bekjempe klimaendringene ved å vaksinere husdyr.

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

Selskapet utvikler en vaksine som skal hindre dyr i å slippe ut metanutslipp. Når dyrene er vaksinert med AkreaBio-vaksinen, er det meningen at immunforsvaret skal danne antistoffer mot metanproduserende mikrober.

Det Boston-baserte oppstartsselskapet sikret seg sin første store investering i slutten av 2022 fra Breakthrough Energy Ventures, et investeringsfond grunnlagt av milliardæren Bill Gates.

«Vår vaksinasjonsbaserte tilnærming muliggjør en sårt tiltrengt avkarbonisering av globale kjøtt- og meieriprodukter på tvers av flere geografiske områder, noe som bidrar til større bærekraft i landbruket», forklarer selskapet på sine nettsider.

ArkeaBio håper å kunne ta i bruk vaksinene for husdyr over hele verden.

Det jobbes også med klimavaksiner rettet mot mennesker. Forskere ved Gingko Bioworks, et bioteknologifirma som også støttes av Gates, har lansert mRNA-injeksjoner som et tiltak for å dempe effekten av den globale oppvarmingen. World Economic Forum har også uttrykt støtte til klimavaksiner.

Den største pådriveren kommer imidlertid fra legemiddelindustrien, ettersom vaksineprodusentene hevder at vaksiner er et «kritisk svar på klimakrisen». I desember skrev legemiddelgiganten GSK på sine nettsider at «i møte med klimaendringene spiller vaksiner en avgjørende, men undervurdert rolle».

AstraZeneca erklærte i fjor at klimaendringene er en folkehelsekrise, noe som utløste bekymring for at legemiddelindustrien kan komme til å spille en rolle i klimamandater. Erklæringen kom to måneder etter at Sanofis konserndirektør for vaksiner, Thomas Triomphe, skrev en artikkel med tittelen «Vaksineinnovasjon er en kritisk respons på klimakrisen».

Pharmaindustriens prat om klimavaksiner kommer samtidig som Verdens helseorganisasjon (WHO), som har advart mot en forestående klimapandemi, utvikler globale vaksinepass. Hvis klimavaksiner for mennesker blir utviklet, kan WHO kreve at vaksinepassene viser en persons klimavaksinestatus sammen med andre såkalte «immuniseringer».

En status som viser at passinnehaveren ikke er oppdatert på noen av de planlagte vaksinene, kan føre til at vedkommende nektes retten til å reise mellom nasjoner eller til og med innad i en nasjon.”

https://frontline.news/post/gates-backed-startup-raises-26-million-for-climate-vaccines-suppressing-cows-gas-emissions?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR2VWDG1Kz07oZMk3cb4lp34E4pAdyMFC5akq46RRfEiYXLBZuZEqrvaE2Y_aem_Adt8gtjjQQhaqYYZPWjgpt68F131b6xo6zXddbP2W_xnFa27FZuNJW67h-wgGx-iaC-dXjZbrGKSGGghUECaCMS1

Gavi-supported vaccines against climate-sensitive diseases

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

“Fra og med 26. juni vil innlegg og bilder som er postet offentlig på Facebook og Instagram kunne brukes til å utvikle og forbedre Metas KI-tjeneste. 

Hvis du har postet bilder og meldinger offentlig eller har en offentlig profil, så er disse bildene og meldingene tilgjengelig for alle. Slike bilder og meldinger vil Meta nå bruke til å trene KI.

Meldinger og bilder som er postet i en privat profil, slik at kun de du selv bestemmer ser posten, vil imidlertid ikke bli brukt til å utvikle Metas KI, etter det vi nå har informasjon om. Personopplysninger fra kontoer til brukere under 18 år, vil heller ikke blir brukt, slik det ser ut nå.

Dersom du ikke ønsker at innleggene og bildene dine skal brukes til å utvikle Metas KI, kan du protestere.

• Protestskjema for Facebook (facebook.com) 
• Protestskjema for Instagram (instagram.com)

NB! Husk at du må logge inn på Facebook og Instagram i samme nettleser som du åpner lenkene i – hvis ikke kan du få feilmelding. Om du ikke kommer deg inn i skjemaene, må du kontakte Meta. Vi kan dessverre ikke hjelpe dere med det.

Dersom du har både Facebook- og Instagram-konto, eller flere kontoer, må du i utgangspunktet protestere for hver av dem. 

Protestskjemaet krever at du oppgir en begrunnelse for hvorfor du protesterer i feltet «Fortell oss hvordan denne behandlingen påvirker deg.». Det kan for eksempel være fordi du er bekymret, fordi du synes det er ubehagelig eller fordi at du ønsker å ha kontroll over innholdet ditt. Du trenger ikke å skrive langt eller med formelt språk.

Datatilsynet har testet skjemaet, og da ble protesten tatt til følge i løpet av sekunder. Dette tyder på at Meta har en lav terskel for å akseptere protester.

Merk at protesten gjelder innhold som du har lagt ut selv. Den gjelder ikke dersom noen andre legger ut et innlegg eller bilder med deg i.”

Teksten er hentet fra Datatilsynets sider

 Inlegget er skrevet av Siri Hermo

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

“Lojalitetsplikt samt prinsippet om et «dynamisk og ensartet» EØS, er ordlyder jeg har hengt meg opp i siden EØS-avtalen ble fremforhandlet sist på 80-tallet. Noe skurret da, og gjør det fortsatt om en setter dette opp mot handlingsrommet. For handlingsrommet er tross alt det som skal sikre at demokratiet, folkestyre og selvråderetten vår bevares i møte med EUs krav.

I 1992 vedtok vårt storting EØS-avtalen. Allerede fra start underla Norge seg full lojalitetsplikt ovenfor EU med en forpliktelse om ikke å lage norske lover eller ordninger i strid med EUs lovverk, der vi setter EUs ønsket resultat i fare. Dette kalles forvirkninger. 

I EØS-rett 3.utgave kan en på side 375/76 lese at «Dersom norske myndigheter skulle misbruke gjennomføringsfristen til å undergrave den fremtidige virkningen av en rettsakt vil dette kunne påtales av ESA(EFTAS overvåkingsorgan) i form av traktatbruddsøksmål for EFTA-domstolen» 

På regjeringen.no kan en lese at norske myndigheter plikter å følge EØS-avtalen. Denne lojalitetsplikten er nedfelt i EØS-avtalens art. 3, og er rettet mot både staten og de norske domstolene.

Sak C-129/96 viser at Norge er pålagt en lojalitetsplikt til å følge EUs lovverk, både før og etter at lover vedtas i Norge.

I innledningen til EØS-avtalen står det at den skal være «dynamisk og ensartet». 

Med dynamisk menes at EØS-avtalen utvikles i takt med at EU endres. Avtalen eter på seg, blir kun større på godt norsk, der vi har forpliktet oss til å ta imot det som kommer fra EU. Litt sånn som når neste oppdatering er klar på din smart-telefon, så bare oppdaterer og aksepterer du. 

Det andre prinsippet er ideen om «ensartethet». Det er EUs overordnede mål at alle EU- og EØS-land skal ha samme regelsett og domstolsbehandling. 

For å håndheve kravet om «ensartethet» har Norge godtatt og skrevet under på at EUs lover og forordninger har forrang foran norske avtaler og lovverk, dersom disse er i konflikt med hverandre. Det samme har Norge skrevet under på i protokoll 35 til EØS-avtalen. Det låser i praksis norsk lov og rett under EØS-avtalens virksomhetsområde.  

Veto og reservasjon:

På stortinget sine sider kan en lese at «Norge har ikke mulighet til å nedlegge veto overfor EU, altså stoppe en bestemmelse i EU, men det er opp til Stortinget og regjeringen å avgjøre hvorvidt Norge skal godta de regelendringer som kommer. Dette kalles reservasjonsretten.»

Norge kan be om fritak-som vi gjorde med eggas holdbarhet-, men det er EU som sitter med vetoretten, altså EU bestemmer om vi skal få fritak fra rettsakten. Det fremkommer av «lojalitetsplikten» og solidaritetskravene» til EØS-avtalen. (EØS-lovens art. 105- 107)

Det finnes ingen lovhjemmel for reforhandling i EØS loven. EØS-avtalen må sies opp i sin helhet jfr EØS-lovens art 127. Det betyr i praksis at det ett storting innfører i EØS-avtalen, kan ikke et annet omgjøre. 

Hvordan blir det da med reservasjonsretten vår, om en ser den i sammenheng med lojalitetsplikten samt prinsippet om et ”dynamisk og ensartet” EØS? Vil ikke reservasjonsretten bryte med det grunnleggende prinsippet om ensartethet, for ikke å snakke om lojalitetsplikten jeg nevner lenger opp? Har reservasjonsretten i det hele tatt vært tenkt brukt som et ordinært virkemiddel vi kan bruke til å si nei til rettsakter vi ikke liker? Bryter ikke dette med det overordnede målet der den ene parten (Norge) skal koble seg på den andre (EU)?

Er det sånn å forstå at våre folkevalgte har vedtatt en dynamisk avtale der prinsippet om ensartethet samt lojalitetsplikten i praksis gir traktatbrudd om Norge bruker reservasjonsretten sin?

Begrensningene av Stortingets handlingsrom er omtalt som følger i «Europautredningens sluttrapport Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU (NOU 2012:2)»:  «Innenfor rammene av avtalene (EØS, Schengen med flere) er Stortinget i realiteten ikke lenger selv lovgiver, men må nøye seg med å gjennomføre regler som er utformet i EU. Selv om dette bare dekker en del av Stortingets lovgivning, er det en betydelig del, og den er stadig økende. Når Stortinget selv gir lover må man videre passe på at de nasjonale reglene ikke kommer i motstrid med EU/EØS-retten, og dersom det skjer vil domstolene som hovedregel måtte gi EU/EØS-reglene forrang.» (NOU 2012:2, s. 821).

Stortingets utredningsseksjon, datert 11 mars 2021 med oppdragsnummer 2021064 –Hvordan ta rettsakter ut av EØS-avtalen- sier at dersom Norge ønsker å tre ut av en implementert rettsakt så må det besluttes i EØS-komiteen. Der er det krav om enstemmighet, noe som betyr at alle 30 land må være enige om endringen, hvis ikke faller den bort. 

Skulle Norge likevel motsette seg den bindende rettsakten i strid med EØS-komiteens beslutning blir det betraktet som et traktatbrudd som Norge vil kunne dømmes for i EFTA domstolen. 

Stortingets utredningsseksjon oppsummerer Norges handlingsrom på denne måten: «Det er kun adgangen til å si opp EØS-avtalen som gir Norge anledning til å fri seg fra forpliktelser etter EØS-avtalen uten å komme i strid med folkeretten.»

Det Regjeringsoppnevnte utvalget leverte nylig sin rapport (NOU) 2024:7. Norge og EØS.  Utvikling og erfaringer. Rapporten belyser at Norge har et politisk handlingsrom før beslutninger fattes i EØS komiteen. Den belyser også at Norge kan bruke reservasjonsretten når det ikke er politisk vilje til å gi støtte til en rettsakt. Men rapporten nevner ikke lojalitetsplikten som har vært der fra start. Ei heller nevnes prinsippet om et ”dynamisk og ensartet” EØS, som alle setter et stort spørsmålstegn ved vårt reelle handlingsrom.     

Det regjeringsoppnevnte utvalget unnlater å utrede det handlingsrommet det til enhver tid sittende storting har etter at området er ført inn i EØS-avtalen, selv om det er nettopp det som er interessant for Norges suverenitet. 

Stortingets manglende handlingsrom når det gjelder å fatte nye vedtak som krever en reversering er slik jeg ser det avgjørende om en vil bevare demokratiet, folkestyre og selvråderetten vår. 

Ei heller nevner utvalget de to rapportene fra 2012 og 2021 hvor handlingsrommet har vært vurdert. Rapportene konkluderer med at stortingets handlingsrom er borte med EØS-avtalen, og at innførte rettsakter kun kan reverseres når EØS-avtalen er sagt opp. 

Så burde jo det norske folk undre seg over hvorfor det som sikrer Norges suverenitet er utelatt, spesielt når det synes som rapporten anser EU medlemskap som eneste løsning for Norge. Stikk i strid med det folket har sagt i 2 folkeavstemninger.  

Organisasjonen Norexit sendte, i forbindelse med det regjeringsoppnevnte utvalget sin rapport, ut en pressemelding til NTB Kommunikasjon -hele Norges kommunikasjonsplattform-, uten at noen har fattet særlig interesse i å opplyse det norske folk om det som fremkom i pressemeldingen. Det er bekymringsfullt i seg selv.

I pressemeldingen kan det nevnes at organisasjonen NOREXIT er av den klare oppfatning at Norge, under EØS-avtalen ikke lenger er et demokrati: «Dette er sterke ord, men kommer tydelig frem gjennom EØS-utvalgets drøfting av handlingsrommet i EØS-avtalen, under Kapittel 6: Handlingsrom medvirkning, påvirkning og tilpasning. Her tar utredningen i liten grad tak i vurderingen av handlingsrommet, dersom Norge ønsker å reversere eller foreta endringer i et vedtak som allerede er fattet i EØS-komiteen. Dette er kritikkverdig av et Regjeringsutnevnt utvalg, som burde hatt som oppdrag å vurdere fordeler og ulemper med EØS-avtalen i dag og frem i tid for Norge». NOREXIT sine mer detaljerte begrunnelser for dette synet kan leses mer inngående på hjemmesiden norexit.no.

I den grad Norge har noe handlingsrom, reservasjonsrett (eller vetorett), må det gjøres gjeldende før en lov blir vedtatt i Stortinget, -altså før den blir endel av EØS-avtalen. 

Ser en derimot på den pålagte lojalitetsplikten, samt prinsippet om et ”dynamisk og ensartet” EØS, blir det naturlig å spørre seg om vi noengang har hatt et reelt handlingsrom. 

Mitt neste spørsmål blir da: Hvis handlingsrommet aldri har vært der, er det derfor våre folkevalgte siden 1992 ukritisk har innført alt i EØS-avtalen, vell vitende om at de samtidig avgir vår suverenitet til fremmed makt?

 Konklusjonen slik jeg tolker ovenforstående argumentasjoner i innlegget viser at handlingsrommet for alle praktiske formål ikke er til stede under EØS-avtalen. Demokratiet, folkestyret og selvråderetten blir slik en illusjon under EØS-avtalen.”

https://olehartattordet.blogg.no/vi-ma-ut-av-eos-for-a-bli-kvitt-acer-avtalen-men-det-er-noe-regjeringa-ikke-en-gang-vurderer.html

https://olehartattordet.blogg.no/lo-leder-peggy-hessen-folsvik-stotter-utenlandskablene-og-stromeksporten-som-vil-knuse-norsk-industri-og-fore-til-hundretusenvis-av-tapte-norske-arbeidsplasser.html