I et fritt samfunn tar mange av oss for gitt at den informasjonen vi mottar, er sann og rettferdig, og det er et verdifullt men ofte et privilegium vi tar for gitt. Sammen med frokosten fordøyer mange av oss informasjonen vi får fra mainstream mediene uten å stille spørsmål til det vi får servert.
Men i en verden der folk har det travelt og for det meste bare konsumerer fengende overskrifter og går glipp av detaljene/nyansene bak overskriftene, er det ikke noen garanti for at det vi blir fortalt er upartiske. Grav dypere. Ta aldri overskrifter for god fisk. Les hele artikkelen og ta deg tid til å studere detaljene.
Det første forsvaret mot skjulte manipulasjonstaktikker er å erkjenne at de i det hele tatt finnes, og at de er relativt utbredt i samfunnet. Ikke alle er ærlige, påståelige eller oppriktige, og mange mennesker, selskaper og myndigheter har sine egne skjulte agendaer. Det er også en god idé å ha sterke personlige grenser som bidrar til å beskytte deg mot overgripere og manipulatorer.
Nevrolingvistisk programmering (NLP) er en psykologisk metode som har blitt stadig mer populær de siste tiårene. Opprinnelig utviklet som et verktøy for selvutvikling og bedre kommunikasjon, har NLP også utviklet seg til å bli et kraftfullt instrument for påvirkning og manipulasjon.
Her er noen av de største farene NLP utgjør:
Manipulering og kontroll: NLP-teknikker kan brukes manipulativt for å påvirke andre menneskers atferd og tanker. Uetiske utøvere kan bruke NLP til å manipulere og kontrollere mennesker for sine egne formål, noe som kan få alvorlige konsekvenser for deres beslutninger og selvtillit.
Feilinformasjon og pseudovitenskap: Til tross for at NLP presenteres som en psykologisk metode, mangler den vitenskapelig grunnlag og baserer seg ofte på ubekreftede påstander. Det finnes lite eller ingen vitenskapelige bevis som støtter de påståtte resultatene av NLP.
Overvurdering av evner: Noen NLP-utøvere hevder at NLP gjør det mulig å utvikle nærmest overmenneskelige evner, som for eksempel å lese andres tanker eller ta ufeilbarlige beslutninger. Slike påstander kan føre til overdreven selvtillit og forvrengt virkelighet.
La oss nå se på noen av de manipulasjonsteknikkene som kan brukes i NLP:
Speiling og tempo: I denne teknikken etterligner utøveren den andre personens kroppsspråk, gester og taletempo for å etablere en tillitsfull forbindelse. Dette setter den andre personen i en påvirkelig tilstand, noe som gjør dem mer mottakelige for påvirkning.
Språklige mønstre: Ved å bruke språklige mønstre som gjentakelser, suggesjoner og hypnotiske formuleringer kan NLP-utøveren appellere til den andre personens ubevisste sinn og styre tankene deres.
Forankring: Forankring er en teknikk der spesifikke stimuli (f.eks. berøringer, ord eller lukter) brukes for å fremkalle en følelsesmessig respons. Utøveren kan deretter bruke disse forankringene til å kontrollere de ønskede emosjonelle reaksjonene.
Beskyttelse og kritisk tenkning:
For å beskytte seg mot farene og manipulasjonsteknikkene i nevrolingvistisk programmering er det viktig å være klar over at NLP ikke alltid brukes på en etisk forsvarlig måte. Når man møter NLP, bør man stille spørsmål ved intensjonene bak, og om påstandene er vitenskapelig holdbare.
Konklusjon:
Nevrolingvistisk programmering kan være en nyttig metode i noen tilfeller, men det er også en fare for at den kan føre til manipulasjon og misbruk. Ved å være klar over farene og manipulasjonsteknikkene og skjerpe vår kritiske sans, kan vi bedre beskytte oss mot uetisk praksis og ta en informert beslutning om hvorvidt og hvordan vi ønsker å bruke NLP i våre liv.
Det er selvfølgelig ikke alle coacher som bruker NLP på en manipulerende eller misbrukende måte, men antallet som er lite interessert i deg som person og mer interessert i deg som pengemaskin ser dessverre ut til å være svært høyt.
Hvis du vil ha et lite lynkurs i noen av NLP taktikkene som har blitt brukt i årevis så sjekk ut denne serien med korte YouTube-videoer
https://www.youtube.com/watch?v=N9BeXEvdcpo
https://www.youtube.com/watch?v=D-5klVwASGg&list=TLPQMzEwMzIwMjCRsUQIUvOChQ&index=2
https://www.youtube.com/watch?v=sW6KZPTUpPE&list=TLPQMzEwMzIwMjCRsUQIUvOChQ&index=3
https://www.youtube.com/watch?v=ItP53Wy3q58&list=TLPQMzEwMzIwMjCRsUQIUvOChQ&index=4
Her finner du en særdeles god og interessant artikkel om hvordan NLP bli brukt som et manipulasjonsverktøy mot oss gjennom politikk og gjennom mediene. Artikkelen er fra 2015 og skrevet av Brian Gerrish:
“Politikerne våre har gått inn i en ny utopi der de ikke er i stand til å se virkeligheten i våre daglige liv, og i stedet har de beveget seg inn i en mental verden der alt vil bli bra på et udefinert tidspunkt i fremtiden. Deres kognitive prosesser fungerer ikke lenger basert på sunn fornuft, observasjon og analyse – noe langt mørkere og mer uhyggelig er i sving. Her kommer “magiens” struktur inn.
«The Structure of Magic» var det tidlige arbeidet til Richard Bandler og John Grinder, som skapte nevrolingvistisk programmering (NLP) … og som det britiske NLP-akademiet sier: «Det som startet med en nysgjerrighet på hvordan genier utførte sin magi, har nå vokst til et internasjonalt felt av NLP-trenere, utøvere og mennesker som utmerker seg ved å anvende nevrolingvistisk programmering i sine yrker og personlige liv …».
Så hva er «magien»?
I følge NLPLife Training Consultancy:
NLP er en metode for å påvirke hjernens atferd (nevrodelen av uttrykket) gjennom bruk av språk (den «lingvistiske» delen) og andre typer kommunikasjon for å gjøre det mulig for en person å «omkode» måten hjernen reagerer på stimuli på (det er «programmeringen») og manifestere ny og 2bedre atferd”. NLP inkorporerer ofte hypnose og selvhypnose for å bidra til å oppnå den endringen (eller «programmeringen») som ønskes…
Et overfladisk søk på NLP på nettet gir nesten 30 millioner treff. Et stort antall av disse «treffene» er for NLP-opplæringskonsulenter, og det er en bemerkelsesverdig konsistens i de kommersielle løftene deres.
I samarbeid med en utdannet NLP-utøver, hvorav Master Trainer er den mest anerkjente, vil «eleven», også kalt kunden, bli inspirert, oppdage sitt sanne potensial, gjøre de nødvendige endringene for å oppnå sine ønskede resultater, få full kontroll over livet sitt, holde fremragende foredrag, selge som aldri før, effektivt installere endringsprogrammer, revitalisere sine lederegenskaper, overvinne frykt og blokkeringer og mye mer.
Noen «terapeutiske» NLP-utøvere, kjent som «psykoterapeuter», tilbyr hjelp med medisinske og psykiske problemer, inkludert smertelindring. Som om ikke dette er nok, tilbyr mange av NLP-konsulentfirmaene også kurs i NLP-opplæring med sine egne unike «akkrediteringer».
Les attester fra de som har fått NLP-opplæring, og det er alltid glødende uttalelser om «den beste treneren de noen gang har hatt», «det mest fantastiske kurset» eller «en livsendrende opplevelse som anbefales til alle».
Hvis det høres for godt ut til å være sant – så er det det. Beklager å være direkte, men NLP er en forbannelse over denne nasjonen og den verden den har spredt seg i.
Selv om det hersker en viss tvil om formålet med NLPs opprinnelse som følge av Bandlers og Grinders suspekte historie, som fører til mørke veier innen sosiopolitisk psykologi, amerikanske spesialstyrker, CIA, israelsk etterretning og drapssaker (vanligvis kamuflert i en kultlignende ansvarsfraskrivelse om at disse mennene kun var interessert i terapeutisk bruk av NLP), er det ingen tvil om hvor raskt NLP-opplæring og -praksis har spredd seg over hele verden, særlig i Storbritannia og USA. Likevel er de fleste i offentligheten fullstendig uvitende om NLP og de stedene og omstendighetene der det anvendes.
La oss se på «NLPLife»-uttalelsene om NLP, som bare én kilde, og stille noen spørsmål …
«NLP er en metode for å påvirke hjernens atferd …» Hvis hjernens atferd kan påvirkes, hvem er det da som gjør det, med hvilken effekt og av hvilken grunn? Hvis vi aksepterer at åpenlyse opplæringsorganisasjoner som NLPLife kun har allmennhetens beste for øye, gjelder det da for alle organisasjoner?
«[Programmeringen] manifesterer ny og bedre atferd …» Hvem kan si at den nye atferden er bedre?
Når det gjelder en person som oppsøker en NLP-trener av egen fri vilje, er det kanskje rimelig å anta at NLP-treneren er til å stole på når det gjelder å endre atferd og manifestere bedre atferd – særlig hvis slik atferd er avtalt på forhånd med eleven eller «pasienten».
Men hva er situasjonen når NLP-opplæringsorganisasjonen ikke er til å stole på og har en annen agenda?
Atferdsbasert innsikt:
Den britiske regjeringen opprettet Behavioural Insights Team med det spesifikke formålet å bruke anvendt psykologi, inkludert NLP, for å endre synspunkter, verdier og atferd hos enkeltpersoner – det vil si deg og meg.
Prosjektet ble solgt inn med en «nudge» om at arbeidet deres ville hjelpe flere til å betale skatt i tide (såkalt atferdsøkonomi), og prosjektet var så vellykket at det har blitt utvidet til å omfatte hele regjeringen, og «teknologien» er solgt til USA og Australia.
Behavioural Insights Team ble etablert av Cabinet Office med offentlige midler, og er nå et «selskap med et sosialt formål», «i partnerskap» med Cabinet Office. Hva innebærer dette? Det betyr at de leker med tankene våre – i partnerskap med myndighetene (som er deleier), men helt uten ansvar overfor offentligheten.
Hvis du tror at du har forstått labyrinten i Behavioural Insights, må du tro om igjen. Det er et veldig dypt kaninhull. Ta partnerorganisasjonen NESTA – «en veldedighetsorganisasjon for innovasjon som har som oppgave å hjelpe mennesker og organisasjoner med å sette gode ideer ut i livet».
Blant styremedlemmene er:
David Pitt-Watson, Executive Fellow ved London Business School og FNs miljøprograms finansinitiativ og tidligere assisterende generalsekretær i Labour Party.
Dr. Michelle Harrison, administrerende direktør for WPP Government and Public Sector Practice og administrerende direktør for TNS BMRB, det ledende samfunnsforskningsbyrået som betjener offentlige myndigheter, tidligere PWC-direktør.
Julie Mellor, parlamentets og helsetjenestens ombudsmann
Sir John Chisholm, tilknyttet QinetiQ forsvar, helse og Cap Scientific Ltd.
Det finnes flere, og alle bør vi spørre: «Hvem er dere, hva er deres verdier og hva er deres egentlige agenda?» I NESTAs mørke hjerte ligger Common Purpose- og Young Foundation-guruen Geoff Mulgan, støttet av NESTAs reserver på 390 millioner pund.
Den konservative regjeringens Mindspace-dokument ble publisert av Cabinet Office den 2. mars 2010. I dokumentet heter det at «Mindspace: Påvirkning av atferd gjennom offentlig politikk» er så effektiv at »[atferds]effekter avhenger i det minste delvis av automatiske påvirkninger på atferd. Det betyr at innbyggerne kanskje ikke fullt ut er klar over at atferden deres blir endret – eller i det minste hvordan den blir endret.»
La oss se nærmere på dette poenget: Myndighetene endrer atferden vår, og vi er kanskje ikke helt klar over det.
Hvis myndighetene var moralske, snille, kjærlige, sannferdige og velvillige, ville vi kanskje være glade for at «de» forandret «oss». Vi innledet denne artikkelen med en kort oppsummering av krigene, døden, ødeleggelsene, kaoset og det samfunnsmessige sammenbruddet som David Camerons regjering og tidligere regjeringer har forårsaket. På bakgrunn av dette, er de virkelig de rette til å forandre oss uten vår viten eller samtykke?
Mindspace sier:
I de fleste atferdsendringstiltak er det viktig å eksemplifisere ønskede endringer av to hovedgrunner. For det første fordi handlingene til høyt profilerte representanter for myndighetene sender implisitte signaler om hvilken atferd de tolererer. Hvis myndighetene ikke viser den atferden de oppmuntrer til hos andre, vil dette virke mot folks ønske om gjensidighet og rettferdighet, samtidig som de kan bli beskyldt for hykleri. For det andre bør ikke myndighetenes politikk gi blandede signaler om hvorvidt visse typer atferd oppmuntres eller ikke.
Nettopp. Vi måler regjeringens og politikernes merittliste opp mot deres løgner, dekkoperasjoner, svindel, korrupsjon, barnemishandling og kriger. De åpenbare bevisene er at de ikke er egnet til å endre vår atferd på noen som helst måte.
Men vent, det blir bedre. Mindspace foreslår en tredje dimensjon: «[Mindspace]-prinsippene kan brukes til å forbedre den politiske beslutningsprosessen.» Med andre ord forsøker myndighetene å endre sin egen atferd. Dette interessante utsagnet inneholder en giftig kjerne. Vi ser ingen forsøk fra regjeringen eller statsrådene på å endre sin egen atferd i retning av ærlighet, sannhet, kjærlighet og moral. Faktisk tyder alt på at Westminster og etablissementet i stadig større grad er villige til å lyve for å dekke over avsløringen av deres moralske fordervelse, perversiteter og kriminelle virksomhet. Ta Hillsborough-, Chilcott- og Goddard CSA-undersøkelsene som bare tre eksempler.
Vi ser heller ikke at Mindspace kontrollerer atferden og utskeielsene til den regjeringen de henviser til. Dette får oss til å spørre hvem som egentlig kontrollerer myndighetene, og hva som er deres egentlige agenda. Mindspace-teamet er åpenbart en del av denne agendaen, for deres synspunkter, verdier og ideer blir solgt til regjeringen og utenlandske regjeringer. Hvem er egentlig Mindspace?
Paul Dolan er professor i økonomi ved Institutt for sosialpolitikk ved London School of Economics, Michael Hallsworth er seniorforsker ved Institute for Government (tidligere RAND Europe), David Halpern er forskningsdirektør ved Institute for Government, Dominic King er spesialist i allmennkirurgi og klinisk forsker ved Institutt for kirurgi og kreft ved Imperial College London, og Ivor Vlaev er universitetslektor i psykologi ved Det medisinske fakultet ved Imperial College London.
Disse personenes «samarbeid» er basert på psykologi, atferdsendring, økonomi, politikk og myndighetspolitikk – alt sammen med fokus på oss, publikum. Hva vet vi om disse mennenes synspunkter, verdier og moral?
Ingenting i det hele tatt, og likevel får de penger for å forandre oss, og tilsynelatende også myndighetene. Hvem har finansiert dem, og hva er finansiørenes synspunkter, verdier og moral? Enkle spørsmål som løfter sløret for et svært farlig eksperiment på offentligheten og våre sinn.
La oss stille et annet spørsmål. Det opprinnelige Mindspace-programmet ble lansert av DEFRA (Department for Environment Food and Rural Affairs), med et budsjett på flere millioner pund fra Cabinet Office. Programmet ble «prøvd ut» i departementet. Ga disse embetsmennene sitt samtykke til denne utprøvingen, eller visste de i det hele tatt at den fant sted? Agendaen er uhyggelig.
NLP-pseudovitenskap:
For å vende tilbake til NLP, er det nå på tide å fremheve at NLP er en pseudovitenskap. I virkeligheten er det basert på teori, hypnose, selvhypnose og black-box-effekter. NLP-trenere og «psykoterapeuter» forstår ikke på noe tidspunkt hva som foregår i hjernen. Deres NLP-«input» oppnår en respons, som i noen tilfeller kan virke gunstig, men den faktiske nevrale effekten i hjernen som følge av NLP-«input», enten direkte eller som en bivirkning, er ikke kjent.
Denne begrensningen i forståelsen av de effektene som finner sted i sinnet, og som er målet for NLP, kan sammenlignes med en elektronisk svart boks, der boksen kan brukes til å oppnå et resultat av en bestemt input, men der brukeren ikke har noen forståelse av de virkelige prosessene inne i boksen. Det er verdt å merke seg at NLP nå også vekker bekymring i fagmiljøene for klinisk psykiatri og klinisk psykologi, og da særlig på grunn av mangelen på formell registrering av psykoterapeuter og overvåking av deres standarder.
All anvendt hypnose innebærer en risiko. Det kan hende at den hypnotiske suggesjonen ikke virker slik den var ment, eller at personen ikke bryter ut av hypnosen når han eller hun blir bedt om det. Selv om en person ser ut til å «våkne opp», er det mulig at rester av «programmeringen» forblir uoppdaget og aktiv. Disse «programelementene» kan resultere i andre uønskede effekter etter mange år.
Risikoen for at NLP, hypnose og den siste statlige motebølgen «mindfulness» påvirker noens personlighet og sinn, er betydelig større hos barn og unge, der sinnet allerede er svært aktivt og mottakelig, og der personligheten ennå ikke er helt ferdig utviklet. Legg til en ukjent undertone av mental tilstand som fobier, depresjon eller annen psykisk lidelser, og NLP-utøveren som ikke har noen anelse om hva hans «magi» kan manifestere. Til tross for dette er det svært få av NLP-utdanningskonsulentene, eller psykoterapikonsulentene, som innrømmer disse risikoene, eller som faktisk advarer mot dem.
NLP tilbys derimot som en trygg, morsom og effektiv måte å forbedre ditt personlige og profesjonelle liv på, vanligvis ved å oppnå en faktisk eller oppfattet fordel i forhold til andre, spesielt de som ikke selv er NLP-trente. Dessuten fremmer NLP-trenere, kursdeltakere og kursdeltakere en stadig mer kultlignende beundring, ros og støtte til sine lærere. «Fantastisk kurs, av en fantastisk mann/kvinne som har forandret hele min verden», er noen av de mildere lovordene.
I NLP-klubben ser det ut til at de som ikke er utdannet i NLP, blir sett på som mindreverdige. Men til tross for reelle bekymringer med hensyn til NLPs effekter og sikkerhet, sprer NLP-konferanser, nettverk og grupper nå NLP innen skoler, høyskoler, lokalsamfunn, yrker, og ja, myndigheter.
Det er ingen tvil om at min analyse nå vil sette sinnene i kok hos NLP-trenere og psykoterapeuter som kanskje leser denne artikkelen. Hvis de kan overvinne sine fordommer, og bli med meg og lese videre, kan de kanskje lære noe som vil beskytte dem og deres familier – og det er å forstå hva NLP virkelig har sluppet løs.
La oss anta at NLP kan brukes til fordelaktige formål, og jeg vil støtte den posisjonen, slik jeg gjør med hypnose, men med en erkjennelse av og et forbehold om de tilhørende og reelle risikoene. Hva skjer når NLP-teknikker brukes til umoralske eller dypt uhyggelige formål?
Hva skjer når NLP brukes av en regjering som ønsker å formidle sin politikk og sine verdier til befolkningen, enten de er enige eller ikke? Hva skjer når en sosiopatisk regjering ønsker å overføre sin politikk og sine verdier til barn og unge – og setter den nåværende generasjonen til side?
Common Purpose-effekten:
Den politiske veldedighetsorganisasjonen Common Purpose er en av de mest skadelige brukerne av anvendt atferdspsykologi og NLP uten at målgruppen og deltakerne er klar over det. Common Purpose har rettet seg mot tusenvis av barn og unge, i tillegg til yrkesgrupper i offentlig og privat sektor, i sin søken etter å skape «fremtidige ledere» for global endring.
Dette er det samme Common Purpose som bak kulissene har vært med på å piske opp Hacked Off-kampanjen for å få i gang Leveson-undersøkelsen om presse og medier, med det endelige målet om større statlig kontroll over disse institusjonene. Hva vet vi om Common Purposes synspunkter, verdier og agenda? I hvert fall nok til å si at de er besatt av forandring og ønsket om global styring via utpekte, spesielt utvalgte (av dem) fremtidige ledere.
David Camerons regjering har løyet og løyet igjen om sitt forhold til Common Purpose. Mens Eric Pickles har kalt det sløsing med offentlige midler og noe som lokale myndigheter bør unngå, har statsminister Cameron og minister Francis Maude jobbet på spreng for å fremme det, ikke bare i Storbritannia, men også i utlandet.
Som bare ett eksempel kan nevnes Common Purpose-infiltrasjonen av NHS, som har bidratt til å ødelegge profesjonaliteten og medfølelsen i NHS’ ledelsesstruktur, noe som UK Column analyserte i detalj i Towards a Million Change Agents. Mønsteret med infiltrasjon, undergraving og sammenbrudd ved hjelp av anvendt atferdspsykologi og NLP har også blitt gjentatt med stor effekt i politiet, der vi nå også ser en kultur preget av mobbende ledelse og ofte kald likegyldighet overfor publikum som de er ment å tjene og beskytte.
Tony Blair og John Prescott var så begeistret for Common Purpose at det fikk lov til å operere med full støtte fra den daværende visestatsministerens kontor, og det var denne støtten fra regjeringen og embetsverket som gjorde det mulig for Common Purpose å spre seg raskt i hele embetsverket og offentlig sektor. Denne gjennomtrengningen og spredningen ble ikke bare muliggjort av de nærmest hemmelige nettverkene og de lettjente offentlige pengene, men også ved bruken av atferdspsykologi for å vinne støttespillere og nye kunder til kursene sine uten at de var helt klar over hva som egentlig foregikk.
Her bør vi stille det samme spørsmålet igjen: Hva vet vi om synspunktene, verdiene og moralen til dem som skapte Common Purpose?
Det er nok å lese Julia Middleton CEOs bok Beyond Authority for å finne en rekke bankfolk, globale forretningsmenn, intellektuelle og myndighetspersoner der ego, penger og makt står i høysetet, mens ydmykhet og medmenneskelighet spiller en svært liten rolle.
Er det bare en tilfeldighet at regjeringskontoret har fremmet både Behavioural Insights Team og Common Purpose, som begge fremmer og bruker anvendt psykologi, som offentligheten ikke er helt klar over, for å fremme sin sosioøkonomiske politiske agenda?
Flere enn noen få har bemerket at politikerne ser ut til å bli mer og mer like hverandre. Minikloner i klesstil, væremåte og ikke minst i måten de taler på. Det var derfor fascinerende å høre at en NLP-guru har jobbet i hjertet av Det konservative partiet for å trene parlamentsmedlemmer i «taler, kampanjer, å vinne over opposisjonen og generelt forbedre livene deres …»
Er det kynisk å konstatere at det «forbedrer deres liv», ikke vårt? Her kommer Peter Botting, «profesjonell historiefortellingstrener» – hans ord, ikke mine – som sier at han har trent rundt 80 konservative parlamentsmedlemmer. Hva er Mr. Bottings verdier og hva er hans moral?
Som en NLP instruktør sa til meg for noen år siden – en god analogi er å sammenligne hjernen din med en ny laptop. Den fungerer som en drøm og yter godt med flere programmer og oppgaver. Legg til et favorittspill eller to, og den nye skjermspareren, og det nye sosiale nettverksprogrammet, og det ene og det andre. En dag fryser den bærbare datamaskinen, og problemene begynner. En liten dose NLP kan være nyttig, forutsatt at treneren vil ditt beste, men når den ene NLP-økten legges over den andre og den andre i løpet av måneder eller år, blir det som å kjøre alt for mange programmer på en gang på den bærbare datamaskinen.
Tenk deg at den bærbare datamaskinen er ung, og at prosessoren og minnet ikke er ferdig utvokst – kan vi forvente problemer før eller siden? Eksperten min sa det.
Tenk deg at NLP-treneren var NLP-utdannet før han trente deg. Hvem trener deg da – den virkelige personen eller en NLP-omformet versjon?
Tenk deg at du gjennom flere år har gått på flere kurs i ledelse, lederskap eller motivasjon i offentlig forvaltning eller NHS, og at alle inneholder NLP som du aldri har blitt informert om.
Du leser skatteoppgjøret ditt – det er gjennomsyret av NLP. Du lytter til statsministerens tale – den er innebygd med NLP. Du ser på nyhetene – de er innebygd med NLP. Partneren din sier… «Du har forandret deg. »Du sier…» Jeg bryr meg ikke, for jeg er ikke som deg lenger. …. Jeg er en spesielt utvalgt fremtidig leder som bygger en ny verden der alle vil være robuste og lykkelige og likeverdige, der mangfoldet vil bli feiret og planeten vil være bærekraftig, og klimaendringene vil være et overstått kapittel.»
For de som ler av det tilsynelatende absurde i den korte ordvekslingen, så er den virkelig. Mine undersøkelser av Common Purpose, NLP og «lederskaps-/motivasjonskurs» førte raskt til en rekke personer som beskrev bekymringsfulle personlighetsforandringer hos ektefeller, kolleger og barn. Selvmord blant hundrevis av barn i Sør-Wales og andre steder i Storbritannia? Ikke et eneste parlamentsmedlem ville legge merke til forbindelsene mellom NLP-kurs og kraftfulle, men mørke dramaer med innebygde temaer og budskap.
Hvis du har deltatt på et mangfoldskurs, et ledelseskurs, et kurs i «endring» eller et lederkurs, eller mange andre kurs, er sjansen stor for at du har blitt eksponert for NLP uten at du vet om det.
Forestill deg en politiker som leder et land med fattigdom, sykdom, dårlige helsetjenester, arbeidsledighet, dødsfall i politiets varetekt, statlig spionasje og som tolererer tortur. Forestill deg at denne mannen er så innrammet i sitt eget ego og selv- og verdensbilde at han er villig til å bruke milliarder av pund på å føre ulovlige kriger for å fjerne andre statsoverhoder som er uenige med hans egne målsetninger. Galskap? Nei, møt Tony Blair, Gordon Brown, David Cameron og parlamentsmedlemmene i det britiske parlamentet som nå er klonet inn i sin nye verdensvirkelighet.
NLP? Forstå det og forby det, som et angrep på personen.
For den som ikke er våken, er «forestill deg» et vanlig NLP-«trigger»-ord for å starte trancetilstanden av «suggestibilitet». Men det visste du selvfølgelig allerede. Eller gjorde du? Vennligst undersøk farene ved NLP for å holde deg og din familie trygg. https://www.ukcolumn.org/article/magic-madness-governments-nlp-assault-our-minds?fbclid=IwAR2MlX6Y-_63gYE1u8X0yvcbl4BHjej9xxUMx9zCWkMI4ZdRzpLLRfmgbcE
Da jeg oversatte den ene artikkelen over så kom jeg over noe annet som har samme forkortelse som Nevrolingvistisk Programmering (NLP), nemlig Natural Lanuage Processing (NLP), på norsk “Naturlig språkbehandling”. Det første som slo meg da jeg leste dette var at datasentrene som blir bygd nå og som kommer til å bruke enorme mengder med strøm ikke bare kommer til å koste oss dyrt økonomisk, det kommer også til å bli brukt av de rike og mektige for å manipulere og kontrollere oss:
“I dagens høyt oppkoblede og digitaliserte verden er det ingen tvil om at naturlig språkbehandling (NLP) har stor innvirkning på ulike aspekter av livene våre. NLP er i ferd med å forme våre opplevelser og interaksjoner, fra å forbedre nettbasert utdanning til å avsløre deepfakes. I denne dyptgående artikkelen, med tittelen «NLP og politikk: Hvordan sentimentmodeller former valg», dykker vi ned i det fascinerende NLP-området og dets dyptgripende innflytelse på det politiske landskapet. Ved å utforske de kraftfulle egenskapene til sentimentmodeller avdekker vi de intrikate måtene NLP kan påvirke valgresultatene på. Bli med på denne fengslende reisen når vi avdekker det symbiotiske forholdet mellom NLP og politikk, og utforsker hvordan sentimentmodeller er i ferd med å omskrive reglene for demokratiske beslutningsprosesser.
Sentimentanalysens kraft i politiske kampanjer:
Sentimentanalyse spiller en viktig rolle i politiske kampanjer ved å gi politikere og deres team mulighet til å måle den offentlige opinionen og holdningen til ulike politiske tiltak, kandidater og saker. Ved å analysere store mengder data fra sosiale medier, nyhetsartikler og offentlige fora kan sentimentanalyse gi verdifull innsikt i hvordan publikum oppfatter ulike aspekter ved en kampanje.
Ved hjelp av sentimentanalyse kan politiske kampanjer identifisere hvilke saker som vekker gjenklang hos velgerne, og justere budskapene og strategiene sine deretter. Hvis en sentimentanalyse for eksempel viser at et bestemt politisk forslag får overveldende positive tilbakemeldinger, kan en kampanje legge mer vekt på denne politikken for å få støtte fra publikum. Hvis en sentimentanalyse derimot viser at folk er negative til en bestemt kandidat eller en bestemt politikk, kan kampanjen iverksette tiltak for å imøtekomme publikums bekymringer eller endre strategien sin.
Sentimentanalyser hjelper også kampanjene med å overvåke hvor effektive budskapene og medieoppslagene deres er. Ved å analysere sentimentstrender over tid kan kampanjene vurdere hvilken innvirkning talene, annonsene og debattene deres har hatt på folkemeningen. På den måten kan de finjustere budskapene sine og treffe spesifikke demografiske målgrupper mer effektivt.
Sentimentanalyse gjør det dessuten mulig for kampanjer å identifisere og engasjere seg med innflytelsesrike enkeltpersoner eller grupper som kan forme opinionen. Ved å identifisere viktige opinionsledere og forstå hva de mener om bestemte temaer, kan kampanjer utnytte deres innflytelse til å få støtte og oppslutning.
Det er imidlertid viktig å merke seg at sentimentanalyse har sine begrensninger. Selv om den gir verdifull innsikt i folkemeningen, kan den ikke fange opp nyansene i individuelle meninger eller følelser. I tillegg kan sentimentanalyse være utsatt for partiske eller unøyaktige data, ettersom den baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon, som ikke alltid gjenspeiler den sanne stemningen i hele befolkningen.
Emosjonsmodeller spiller en avgjørende rolle i politiske budskap ved å utnytte følelsenes kraft til å forme opinionen og påvirke velgernes atferd. Disse modellene bruker avansert teknologi, som naturlig språkbehandling og maskinlæring, til å analysere og forstå de emosjonelle undertonene i politiske budskap, taler og kampanjemateriell.
Ved å bruke emosjonsmodeller kan politiske strateger identifisere de følelsene som vekker mest gjenklang hos målgruppen, og skreddersy budskapene deretter. De kan for eksempel identifisere om et bestemt budskap vekker sinne, frykt, glede eller empati, og deretter utforme kommunikasjonen på en måte som maksimerer den ønskede emosjonelle responsen.
Følelsesmodeller kan også hjelpe politikere med å måle folkestemningen og forme budskapet sitt i sanntid. Ved å overvåke sosiale medier, nyhetsartikler og meningsmålinger kan politikerne bruke disse modellene til å forstå hvordan budskapet deres blir mottatt, og tilpasse strategiene sine deretter. Det er avgjørende at politiske aktører tar hensyn til etiske retningslinjer og kommuniserer åpent og ærlig når de bruker emosjonsmodeller.
Når det gjelder etikken ved bruk av Natural Language Processing (NLP) i politiske kampanjer, er det flere viktige hensyn å ta. NLP-teknologi gjør det mulig for valgkampanjer å analysere store mengder data, inkludert innlegg i sosiale medier, nyhetsartikler og offentlige taler, for å få innsikt i folkemeningen og forme budskapet sitt deretter.
Det er imidlertid etiske betenkeligheter knyttet til bruken av NLP i politiske kampanjer. En av de største bekymringene er potensialet for manipulasjon og bedrag. Ved å utnytte NLP-algoritmer kan kampanjer skreddersy budskapene sine til spesifikke demografiske målgrupper, og utnytte deres frykt, fordommer eller preferanser. Dette kan føre til manipulering av den offentlige opinionen og skape ekkokamre, der enkeltpersoner i økende grad blir eksponert for informasjon som stemmer overens med deres eksisterende oppfatninger.
Et annet etisk dilemma dreier seg om personvern og samtykke. NLP-algoritmer baserer seg ofte på innsamling og analyse av personopplysninger, for eksempel atferd på nettet, for å skape robuste profiler av enkeltpersoner. Dette reiser spørsmål om samtykke og åpenhet rundt datainnsamling og -bruk. Det er avgjørende å sikre at enkeltpersoner er klar over hvordan dataene deres blir brukt, og at de har mulighet til å reservere seg eller få dataene sine slettet.
I tillegg kan bruk av NLP i politiske kampanjer forsterke spredningen av feilinformasjon. Med muligheten til å generere og spre store mengder innhold i sanntid kan kampanjer potensielt villede publikum ved å spre falsk informasjon eller manipulere fakta. Dette utgjør en trussel mot den demokratiske prosessen og kan svekke tilliten til politiske institusjoner.
For å løse disse etiske problemene er det viktig å innføre reguleringer og tilsyn rundt bruken av NLP i politiske kampanjer. Åpenhet og ansvarlighet bør prioriteres, slik at kampanjene er tydelige om strategiene sine og dataene de bruker. I tillegg bør enkeltpersoner ha tilgang til informasjon om hvordan dataene deres blir brukt, og muligheten til å ta informerte beslutninger om sin egen deltakelse.
Natural Language Processing (NLP) spiller en avgjørende rolle i utformingen av politiske narrativer ved å analysere og forstå menneskelig språk. NLP gjør det mulig å trekke ut innsikt fra store mengder tekstdata, slik at det blir lettere å identifisere sentrale temaer, følelser og mønstre i den politiske diskursen.
NLP-teknikker bidrar til å avdekke politiske aktørers underliggende budskap, fordommer og intensjoner, samt språkets innvirkning på den offentlige opinionen. Ved å analysere taler, innlegg i sosiale medier, nyhetsartikler og andre tekstkilder kan NLP identifisere innflytelsesrike politiske personer, spore spredningen av feilinformasjon og overvåke folkemeningen i forhold til bestemte politiske tiltak eller kandidater.
NLP kan dessuten bidra til å identifisere innrammingsteknikker som brukes av politiske aktører for å forme narrativer og påvirke publikums oppfatning. Ved å undersøke språkvalg, retoriske virkemidler og argumentasjonsstrategier som brukes i politiske taler og medieinnhold, kan NLP kaste lys over manipulasjons- og overtalelsesteknikkene som benyttes for å påvirke opinionen.
Videre kan NLP bidra til å oppdage desinformasjonskampanjer og identifisere falske nyheter. Ved å analysere de språklige trekkene ved villedende eller falsk informasjon kan NLP bidra til å flagge mistenkelig innhold og motvirke spredning av feilinformasjon. Dette kan bidra til å fremme en mer informert og faktabasert politisk diskurs.” https://veritasnlp.com/nlp-and-politics-how-sentiment-models-shape-elections/
Anbefalt og relatert lesing:
https://olehartattordet.blogg.no/1518816036_vi_har_mer_kunnskap_men_mindre_klokskap.html
https://olehartattordet.blogg.no/a-se-verden-slik-den-faktisk-er.html
https://olehartattordet.blogg.no/en-meget-god-beskrivelse-av-propaganda.html
https://olehartattordet.blogg.no/konspirasjon-ordet-som-trumfer-all-fakta-og-dokumentasjon.html