Er det så spinnvilt og tro at livet er et slags spill eller en simulasjon? Personlig så synes jeg ikke det, men det er ikke et enkelt spill, for vi blir kastet inn i det uten å få utlevert spillereglene. Dvs, at vi lærer “reglene” gjennom erfaring, men disse såkalte reglene er ganske missvisende, da de ikke gagner oss noe særlig med mindre man hører til de rike og mektige. For de fleste av oss så er livet et strev der vi sitter fast i et hamsterhjul, og den lille fritiden vi har den bruker de færreste til å tenke over om livet har en dypere mening. De fleste gjør heller sitt ytterste for ikke å tenke på det.
Det er en ting som er hundre prosent sikkert, og det er at vi alle en dag kommer til å dø, og det er noe de fleste ikke vil tenke på, ihvertfall ikke når man er ung og frisk og har hele livet foran seg. Jeg tenkte hverken på døden eller om livet hadde en dypere mening da jeg var yngre, men når en blir eldre og man ikke lenger har helse som en tyveåring, så blir disse spørsmålene mere påtrengende. Ikke for alle selvfølgelig, men for noen.
Lever bevistheten etter at kroppen er død, er reinkarnasjon en realitiet, må vi stå til rette for det gale vi eventuelt har gjort i dette livet? Og hvis livet er et spill (en simulasjon), hva er da meningen med spillet, og hvem har konstruert det?
Hvis vi ser på historien, så gjentar den seg til det kjedsommelige, vi mennesker tar ihvertfall ikke lærdom av den, og de få som gjør det er ikke på langt nær mange nok til å få den på rett spor. Det er akkurat som om historien er et dataprogram som repeteres igjen og igjen. For det meste er det krig, lidelser død og fordervelse som er normalen, med pauser av fred og levelige forhold noen få steder på denne kloden, men på disse “fredfulle” stedene så er det ikke noe såkalt himmelrike, det er alltid noen som lider der også.
Og hva med flertallet av dem som holder til her, er de en del av programmet (NPCer), som er her for å hindre oss i å forstå hva slags sted dette er? Og hvis reinkarnasjon er tilfelle, så virker jo det mere som om det er en felle for å holde oss fanget her enn en skole der vi skal lære å utvikle oss. De få som husker sine tidligere liv, husker kun fragmenter av dem, og nesten ingen husker noe som helst av sine tidligere liv. Dvs at hvis reinkarnasjon er en realitet så blir minnene om våre tidligere liv slettet når vi begynner på et nytt liv, og det lærer man jo ikke noe av, tvert i mot så resulterer det i stagnasjon og retardasjon. Og det som også er interessant er at flertallet av de som tror på reinkarnasjon, de blir fryktelig provoserte når man stikker hull på den myten om at dette er en skole.
Dette er ikke et sted for utvikling, men et sted der vi rett og slett blir dummet ned, og det at vi har utviklet teknologi og kunnskap betyr ikke at vi har blitt klokere, det er bare å se på galskapen som utspiller seg over hele planeten i dag. Vi gjentar de samme feilene om og om igjen og forventer oss forbedrede resultater ved å gjenta de i det uendelige. Systemet er ikke ødelagt, det ser faktisk ut som om det er konstruert for å skape mest mulig lidelse for folk flest. Men det blir vanskelig hvis ikke umulig å forstå hvis man er av den typen som elsker å beskue sin egen navle.
Det er ødelagt og du kan ikke reparere det video
Anbefalt og relatert lesing:
https://olehartattordet.blogg.no/1517154544_kunstig_intelligens_game_over_for_menneskeheten_.html