Ikke nok med at våre ” kjære” folkevalgte gjør sitt ytterste for å plage egen befolkning og ødelegge mest mulig for kommende generasjoner, de har også egne privilegier som de selv har konstruert og felt ned i lov når det gjelder sykepenger. Er man sykemeldt i mere enn ett år så får den vanlige mann og kvinne redusert sykepengene, men er man politiker, da får man full lønn om man så er sykemeldt i fire år.
Folkevalgte får full lønn selv om de er langtidssykemeldte skriver NRK:
“Sykelønnsordningen i Norge fungerer som dette:
Om du er sykemeldt i ett år, har du rett på sykepenger med full lønn
Om sykemeldingen varer mer enn ett år, må du søke arbeidsavklaringspenger (AAP)
Med AAP får du 66 prosent av normal lønn inntil 6G (som tilsvarer 711.000 kroner)
Om du tjener 670.000 kroner, gjennomsnittslønnen i Norge, betyr det at du etter ett års sykemelding får utbetalingen redusert med 228.000 kroner.
Sykelønnsordningen skal i utgangspunktet være lik for alle, men er annerledes for én gruppe: De som har bestemt hvordan ordningen skal fungere, stortingsrepresentantene.
For dem fungerer sykelønnsordningen, kort forklart, omtrent slik:
Du kan være sykemeldt hele perioden du sitter på Stortinget (fire år), og få utbetalt full lønn hele perioden
En stortingsrepresentant tjener 1.107.190 kroner i året.
Så om en folkevalgt blir langtidssykemeldt etter to uker, får hen likevel utbetalt 1.107.190 kroner hvert år, selv om de er sykemeldte hele perioden på fire år.
– Det overrasker meg litt og framstår i utgangspunktet som litt spesielt. Hvis de får full lønn utover et år, så skiller det seg betydelig fra hva andre grupper får.
Det sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo til NRK.
– Nå er det sikkert ikke så vanlig at stortingsrepresentanter er sykemeldte i mer enn et år, men rent prinsipielt høres det veldig spesielt ut, sier han.”
“I fjor sommer og høst forhandlet Norge med EU om å inkludere flere av EUs klimalover i EØS-avtalen. Over 30 dokumenter fra disse forhandlingene ble ikke ført inn i postjournalen før et halvt år etter at forhandlingene var avsluttet. Det avdekket journalist Alf Ole Ask (Energi og Klima) i Nationen.
Espen Barth Eide (Ap) var klima- og miljøminister da hemmeligholdet ble innledet. I midten av oktober i fjor tok Andreas Bjelland Eriksen (Ap) over statsrådsposten. Begge er ansvarlige for hemmeligholdet.
«Dette er helt klart et brudd på kravene til journalføring – som skal skje fortløpende. Her har samfunnet gått glipp av viktig informasjon i postjournalen,» sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund. Foss er ekspert på offentlighetsloven.
Klima- og miljødepartementet erkjenner «etterslep på kvalitetssikring og publisering av dokumenter», og hevder at «dette ikke er gjort med vilje»., Presseforbundets jurist mener at forklaringen ikke holder. «Det skal være mulig å overholde disse kravene og journalføre og arkivere fortløpende», sier Kristine Foss. Loven åpner med andre ord ikke for «etterslep» på grunn av «kvalitetssikring».
Norge fikk ultimatum fra EU da utvidelsen av EUs handel med utslippskvoter skulle inn i EØS: EU krevde at Norge måtte støtte EUs sosiale klimafond. forslaget fra EU-kommisjonen om et sosialt klimafond var i utgangspunktet ikke EØS-relevant. Uten åpenhet og debatt, er det vanskelig å overskue om Norge har betalt for dyrt.
Men hemmeligholdet stopper ikke der. Energi og Klima har i halvt år har bedt om innsyn i korrespondansen mellom etater i Finansdepartementet og Brussel om den såkalte karbontollen. Energi og Klima har fått nei til innsyn i samtlige dokumenter, mer enn 20. Det skurrer kraftig når finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum snakker varmt om folkestyret, men ikke ser ut til å bidra til åpenhet om dokumenter som kan sikre en opplyst debatt.
Etter purringer fikk Energi og Klima følgende beskjed fra Finansdepartementet: «Når det gjelder innsynsbegjæringene, så er disse behandlet etter offentlighetsloven.» Offentlighetsloven åpner for bruk av skjønn. Innsyn kan avslås, dersom offentliggjøring vil hindre det byråkratene mener er forsvarlig saksbehandling.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er svar skyldig. Lista for å nekte offentligheten innsyn bør ligge høyt. Forsvarer finansministeren dette hemmeligholdet?
“Samtidig som det norske medisinske miljøet var i beit for penger og Stortinget ikke kunne hjelpe til lenger, ville Rockefeller aktivt inn i de skandinaviske landene. To miljøer finner hverandre: det ene vil ekspandere, det andre trenger midler for å sette planene sine i verk.
Planene var umiskjennelig like, og Engh tviler ikke på at det norske fagmiljøet ble påvirket av ideer fra USA.
– Det var Rockefellers rapporter norske medisinere lærte av på sine reiser til USA. Rockefeller ønsket å etablere folkehelseinstitutter som kunne ha en nasjonal lederrolle i folkehelsearbeidet. Dermed er det ikke så rart at pengene og tankegodset Rockefeller sto for medisinfaglig, passet som hånd i hanske med behovet som var der på norsk side.
Julegave i millionklassen
19. januar 1926 kunne man lese i Aftenposten om «Rockefellers store gave til Norge». Hele 1 085 000 kroner var bevilget til byggingen av det som ble kalt statens nye serum- og vaksineinstitutt. Begeistringen var enorm, og det ble slått stort opp i pressen. Endelig kunne planene settes ut i livet.
– Bevilgningen i 1926 gikk til byggingen, og siden kom årlige summer til utstyr, ansettelser, og så videre. I 1929 ble instituttet etablert, med en offisiell åpning i 1930.
Det var få betenkeligheter rundt gaven.
– Til og med i kommunistiske publikasjoner jublet de over pengene. Jeg har bladd meg gjennom avisarkiver fra da det ble kjent at pengene ble gitt og til etableringen av instituttet, og kan ikke se at noen har vært kritiske. Det ble sett som en gave.
Riktignok forpliktet Norge seg til å finansiere Folkehelseinstituttet på lengre sikt. Pengene Stortinget hadde satt på vent, måtte etter hvert legges på bordet.
– Norske helsemyndigheter måtte finansiere sin del av instituttet, og de måtte også garantere fortsatt drift etter at det var slutt på støtten fra Rockefeller-stiftelsen.”
«Et problem under bygging og drift er når vi stopper vannet i trykksjaktene for vedlikehold. Dette kan skje med noen års mellomrom. Det samme problemet skjer også når vannet settes på for første gang inn mot kraftstasjonen. Det oppstår voldsomme støttrykk. Gjentas det, oppstår det svært kraftige trykk og sugekrefter, som river ut fjellblokker og sikringsbetong i tilløpstunnellene inn mot turbinene. Da må man renske, så ikke steinblokker og betongrester kommer inn i turbinene og ødelegger kraftstasjonen.
Når vindkraft skal inn i systemet, gjentas denne operasjonen flere ganger daglig. I Tonstadanleggets 5 turbiner har denne prosessen skjedd 2000 ganger det siste året, og truer nå sikkerheten til anlegget og stabiliteten i tilløpstunnellene. Bilder inne fra tunnellene viser store skader, med steinblokker og løse betongflak fra sprutbetong. Dette blottlegger også svakhetssoner og ustabile partier og øker nedfallet. Hafslund har nå tatt opp dette som et alvorlig problem. Vindkrafta kan ødelegge våre vannkraftverk».
Er det meningen å ødelegge vannkraftverkene våre? Vindkraft er luftslott, og det har blitt tatt målinger for oppetid i Sira-Kvina kraftselskap mot oppetid i prosent av alle norske vindkraftverk. Det være seg årene 2019, 2020 og 2021. Vindkraft har en oppetid i gjennomsnitt på 34,5%. Ergo, de går ikke for halv maskin engang. Er det noe å satse på? Jeg kan ikke skjønne at det er det. Vannkraftverket i Sira-Kvina har en oppetid i gjennomsnitt på 95,8%. Stabiliteten og produksjonen er sikrest på vannkraft. Disse tallene er hentet fra NVE, så de er ikke tatt ut av løse lufta.
I dag, så gir Nettavisen kraftbransjen muligheten til å spre usannheter uten at de går etterettligheten til det de sier etter i sømmene. Her får altså kraftbransjen uhildet lov til å juge så det renner av dem om hvorfor nettleia øker og hvorfor den kommer til å øke. Fikk Nettavisen betalt for å sette dette vrøvlet på trykk? Les artikkelen her. Og les så hva de faktiske realitetene rundt økningen av nettleia egentlig kommer av under her, da det overhodet ikke henger sammen med hva kraftbransjen påstår:
“Nettleie er ikke lenger innbakt i strømprisen, som den var før. Den går heller ikke til å «vedlikeholde» et kraftnett som var blant verdens beste og ikke trengte store investeringer. Nettleie går til å bygge ut vindkraft, kabler og grønne prestisjeprosjekter, noe som er helt meningsløst og uansett burde bli betalt av næringen selv, siden den skal bli «den nye olja». I stedet fikk de politikerne til å sende regningen til deg. Alle som hater vindkraft, er altså tvunget til å finansiere vindparker som raserer norsk natur og forsyningssikkerhet.
Målet med å kommersialisere strømmen, samt å opprette en kraftbørs, er å få høyest mulig pris for strømmen. Og det finnes ingen øvre grense. Strøm kan koste 1000 kroner kWt om så er, og alt du kan gjøre, er å finne deg i det. Men først måtte alle strømkunder få digital AMS-måler. Det ble fikset på to år – i landet hvor det tar 30 år å avgjøre hvor en hovedflyplass skal ligge. Det sier noe om kreftene som sto bak. Alle skal forresten få nye målere igjen i 2032, og som alltid er det «til din fordel».
Nettleia har også gjennomgått en metamorfose for å hente ut mest mulig penger, for i 2022 ble systemet endret til et tariff-system med energiledd, fastledd og variabelt beløp. Jeg har aldri møtt noen som forstår systemet eller kan forklare det på en enkel måte, og det er da også hele poenget: Dette er en forvirringstaktikk som skal sørge for at folk gir opp å protestere.
Ingen skal forstå hva som foregår, for da har heller ingen grunnlag for å stoppe det. Målet er nemlig å ta så høye priser som mulig, og bygge så mye «fornybart» som mulig. Derfor finnes det heller ingen øvre grense for «nettleie» på strømregningen din, og den vil øke etter hvert som det grønne skiftet viser seg umulig, men man fortsetter å prøve likevel. Løsningen er alltid mer «fornybart», og alltid flere avgifter på strømregningen for å finansiere det.
“Nettleie er ikke lenger innbakt i strømprisen, som den var før. Den går heller ikke til å «vedlikeholde» et kraftnett som var blant verdens beste og ikke trengte store investeringer. Nettleie går til å bygge ut vindkraft, kabler og grønne prestisjeprosjekter, noe som er helt meningsløst og uansett burde bli betalt av næringen selv, siden den skal bli «den nye olja». I stedet fikk de politikerne til å sende regningen til deg. Alle som hater vindkraft, er altså tvunget til å finansiere vindparker som raserer norsk natur og forsyningssikkerhet.
Den største gavepakken til kraftprofitørene og vindbaronene var da Stortinget sa ja til Paris-avtalen i 2016. Enstemmigheten ble fremstilt som noe positivt, men burde skapt bekymring. Derfra har det nemlig bare gått én vei, fordi klimapolitikken ikke bare sementerer de enorme subsidieordningene og tiltakene for å oppnå uoppnåelige «klimamål», den sementerer ikke minst hastverket. Klimapolitikken gjør nemlig hastverk til en lovpålagt dyd. Og hastverk sørger for å fjerne forsiktighet, nøysomhet, risikovurdering, naturhensyn, økonomiske hensyn, konsekvensutredninger og politiske prosedyrer for godkjenning av konsesjoner.
I stedet er det full fart for «klimatiltak» i full panikk, og det er naturligvis en gavepakke til enhver kommersiell aktør som vil «redde klimaet», men trenger «risikoavlastning fra staten», siden alt haster så grønnjævlig. Det er også en like stor gavepakke til EU og norsk kraftbransje, som plutselig ble en nøkkelfaktor for å redde EUs grønne skifte gjennom å bli «Europas batteri». Ingenting av dette gir noen økonomisk, teknisk eller matematisk mening, men hastverket fjernet all debatt, all logikk, alle varslere og alle kritikere, gjorde NRK til et verktøy for klimasvindel og utløste et skred av offentlige penger og særfordeler. Og klimaprofitørene tok ikke noe hvileskjær:
Det var i 2016 at Energi Norge publiserte en rapport som viste at kraftbransjen planla investeringer for 140 milliarder kroner i strømnettet fram til 2025. For vanlige folk ga dette ingen mening, siden norsk kraft-infrastruktur var blant verdens beste: stabil, velfungerende, vedlikeholdt og nesten uten avbrudd. Hvorfor måtte man plutselig investere så enorme summer i noe som fungerte perfekt? Ingen medier sa sannheten, fordi en storstilt utbygging av vindkraft og overføringskabler til EU var planlagt og avgjort til glede for kommersielle profitører. De fikk alt de pekte på av penger og natur av politikervennene sine – uten debatt, innsigelser eller risikovurderinger.
Tidligere besto strømregningen av strøm til 30 øre pr. kWt pluss moms, med små avgifter innbakt. Det var enkelt, billig og oversiktlig. Bransjen fant ut at alle kunne tjene mye mer hvis man delte dette opp og økte prisene på alt samtidig. Og politiker-vennene deres sa ja til alt. Strømregningen din består derfor nå av tre omtrent like store deler: Nettleie, strøm og mellomleddet strømleverandøren, som handler strømmen fra kraftbørsen NordPool og tar inn avgifter som moms, el-avgift og Enova-avgift.
Målet med å kommersialisere strømmen på denne måten, samt å opprette en kraftbørs, er å få høyest mulig pris for strømmen. Og det finnes ingen øvre grense. Strøm kan koste 1000 kroner kWt om så er, og alt du kan gjøre, er å finne deg i det. Men først måtte alle strømkunder få digital AMS-måler. Det ble fikset på to år – i landet hvor det tar 30 år å avgjøre hvor en hovedflyplass skal ligge. Det sier noe om kreftene som sto bak. Alle skal forresten få nye målere igjen i 2032, og som alltid er det «til din fordel».
Nettleia har også gjennomgått en metamorfose for å hente ut mest mulig penger, for i 2022 ble systemet endret til et tariff-system med energiledd, fastledd og variabelt beløp. Jeg har aldri møtt noen som forstår systemet eller kan forklare det på en enkel måte, og det er da også hele poenget: Dette er en forvirringstaktikk som skal sørge for at folk gir opp å protestere.
Ingen skal forstå hva som foregår, for da har heller ingen grunnlag for å stoppe det. Målet er nemlig å ta så høye priser som mulig, og bygge så mye «fornybart» som mulig. Derfor finnes det heller ingen øvre grense for «nettleie» på strømregningen din, og den vil øke etter hvert som det grønne skiftet viser seg umulig, men man fortsetter å prøve likevel. Løsningen er alltid mer «fornybart», og alltid flere avgifter på strømregningen for å finansiere det.
Milepæler i kraftkuppet var å endre kraft fra å være en samfunnskritisk vare til å bli en kommersiell vare i 1991. Oppheve energipolitikken og bytte den ut med klimapolitikk i 2015. Samt åpne det lille og lukkede strømmarkedet i Norge for det gigantiske og kostbare kraftmarkedet i EU i 2021. For «Energiewende» vil gi stadig økende energimangel, som gir stadig høyere energipriser, som utløser behov for stadig flere grønne «kraftløsninger» i form av kabler, hydrogen, ammoniakk og batterier, som vil sysselsette enda flere i historiens største tilkaringsindustri, drevet av historiens største bobleøkonomi. Og siden det ikke kommer til å virke, må det alltid bare satses enda hardere. Ad infinitum.
Om et år er det valg, og da kommer norske velgere til å velge fire nye år med denne selvskadingen. Det vil alle lobbyistene og PR-agentene bak partiene sørge for når de lover «endring». Målet med valgflesket (og dermed valgfusket) er å hindre at det skjer noen endring. Det er nemlig vindkraftnæringen og kraftbransjen som eier politikerne og styrer Norge nå. Det er derfor de får alt de peker på. Det finnes ingen annen forklaring.”
“Sjokkpris på strøm på Sørlandet: – Det er helt uforutsigbart,
Folk i Sør-Norge våknet mandag morgen opp til strømpris på 2,25 kroner per kWh. Det var mellom klokken 8 og 9 at strømprisene var så høye. Det er snakk om strømområde NO2 hvor det bor én millioner mennesker.
Det er ikke første gangen i år at strømprisene smeller i været lengst sør i landet. Siden utenlandskablene kom i drift i 2021, har prisene vært like uforutsigbare som høye. I 2022 var snittprisen oppe i 5,4 kroner per kWh i august. Til sammenligning var strømprisen i samme måned 5 øre i 2020 per kWh. Den skyhøye strømprisen treffer daglig leder Børge Sundnes på Sørlandsbadet rett i næringa.
“Vet nordmenn at det var Jens Evensen som stod fram og grep muligheten på Norges vegne da det gjaldt som mest, at han er Olje-Norges far, og at ingen annen nordmann opp gjennom tidene har hatt større positiv innvirkning på Norges økonomi og rikdom?
Kjenner nordmenn til at det er Evensens kongstanke som er grunnlaget for at oljen, fisken og mineralene eies av folket og skal beskytte verdier for våre barn og barnebarn, og at det norske Oljefondet er verdens største fond i sitt slag, hvor hver nordmann eier godt over en million kroner hver? Som havrettsminister fikk han tilnavnet «havrettens far».
Navnet fikk han fordi det var han som førte i pennen det som skulle bli den moderne havretten, FNs nye oppdeling av verdenshavene med den økonomiske sonen på 200 nautiske mil, som ga Norge rettigheter til ressursene i havet og havbunnen i et område åtte ganger større enn Fastlands-Norge. Det er denne sonen som sikrer nordmenn nasjonal råderett over både olje, gass og fisk, med andre ord utgjør bærebjelken i Norges moderne velstand. Jo, Norge og verdenssamfunnet har mye å takke Jens Evensen for.
Kronikken er skrevet av Eva Stenbro og hentet fra Nettavisen
“Da det berømte innvandrerregnskapet ble debattert i 2017, mente mange at tallene viste at regnestykket aldri vil gå i pluss. Det var stor uenighet om hva kostnadene egentlig var, men skal man først sammenligne epler og pærer, så kan man trygt fastslå at innvandrerfamilien på Skaugum og slottet koster mest. I 2022 mottok denne familien alene 25,5 millioner kroner i apanasje.
Skal vi følge logikken til Solberg videre, kan man si at landets dyreste sosialbolig, slottet, kostet skattebetalerne 312 millioner kroner i 2021.
Men Solberg sluttet ikke der. Da hun ble spurt om hun følte seg trygg på Grønland i Oslo, svarte Solberg med et rungende «nei». Og så la hun til:
– Men det er mange steder jeg ikke ville gått på natten, fordi jeg er så kjent. Og når folk har drukket, så kan det bli ganske slitsomt.
Dette gjelder altså samme by hvor en rekke ungdommer har blitt truet med kniv til å kle av seg merkeklær og gi fra seg dyre gjenstander som mobiler og PC-er midt på lyse dagen. Det er få kvinner over middagshøyden som blir truet til å kle av seg midt i Oslo sentrum, og det skal vi være glade for.
Erna Solberg ville nok sett ganske annerledes på saken om hun ble omringet av en guttegjeng og bedt om å gi fra seg mobilen og kjolen sin.
Det er bekymringsfullt at en person som har lansert seg selv som Høyres statsministerkandidat til neste stortingsvalg så lekende lett avfeier den økte volden i hovedstaden. Fra 2022 til 2023 økte antallet knivstikkinger og skyteepisoder i Oslo fra 39 til 64. I de fleste tilfellene bruker gjerningsmennene kniv.
Hvis en statsministerkandidat ikke vil snakke om kriminalitet som er knyttet til innvandrermiljøer, hvordan skal vi da få bukt med volden?
For faktum er at unge innvandrergutter har en svært høy overrepresentasjon når det gjelder siktelser for lovbrudd i hovedstaden. I 2023 hadde Oslo i snitt 13 ran per måned hvor ungdom truet med kniv eller stikkvåpen. Det tilsvarer nesten 160 ofre for knivran på ett år i Oslo sentrum alene. Eller 5 skoleklasser, for å sette det i perspektiv. Og vi vet at mange av ofrene er unge mennesker.
Hvis ikke Høyres statsministerkandidat vil diskutere en av de mest prekære problemene man har i Oslo i dag, så får vi andre gjøre det.
Det kan være mange årsaker til at unge menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert på voldsstatistikken for hovedstaden. Det kan også finnes mange løsninger på hvordan man kan få endret de unge mennenes kriminelle løpebane. Men for å få disse faktaene på bordet, må vi ha en åpen debatt.
Vi må høre mer fra forskere som forsker på disse utfordringene. Vi må høre ransofrenes historier slik at vi klarer å ta inn over oss hvilke konsekvenser slike ran har på det menneskelige plan. Vi trenger å vite mer om hvilke erfaringer politiet har med personer som bruker vold og trusler mot andre mennesker. Og vi må høre mer om hvordan landene rundt oss har angrepet disse problemene, for vi må vite hva som kan fungere, og hva som er bortkastet. For til syvende og sist er det befolkningen for øvrig som skal finansiere alle tiltakene.
Men det forutsetter selvsagt at man er enige om at disse voldshendelsene er et problem som det er viktig å få bukt med. Alternativt kan man gjøre som enkelte politikere gjør, nemlig å kaste all kriminalitet opp i samme bolle og kalle det en fruktsalat hvor alle lovbrudd er likestilte. Men faktum er at det er en stor forskjell på å gå på epleslang og å true en ungdom med kniv til å gi fra seg klærne sine.
Og nei. Denne kommentaren er ikke en gavepakke til høyreekstremister, slik Ap-politiker Abdullah Alsabeehg stemplet utspillet til Abid Raja for å være sist uke. Raja kommer i disse dager med en ny bok, kalt «Vår ære og vår frykt», og skrev i den sammenheng en kronikk i Aftenposten hvor han tar opp gnisningene mellom liberale norske verdier og et mer verdikonservativt islam.
–Jeg tror ikke lenger at det kommer til å gå seg til. Iallfall ikke av seg selv, bare vi gir det nok tid. Jeg tror heller det blir verre hva gjelder sameksistens ulike grupper imellom, i Norge og i Europa, skrev Abid Raja. Og ble umiddelbart stemplet som høyreekstrem av hissige debattanter i sosiale medier.
Man trenger ikke å være spesielt oppvakt for å forstå at det er vondt å være innvandrer og ha en kulturbakgrunn som knyttes sammen til en økt forekomst av vold. Spesielt hvis man selv er en lovlydig borger. Men av alle hensyn vi må ta, så er hensynet til barn og unges trygghet og sikkerhet det aller viktigste.
Vi kan ikke ha et samfunn hvor ungdommer trues med kniv og ranes på høylys dag uten at vi som storsamfunn griper inn. Da får det bare være at vi tråkker på noens følelser på veien mot en løsning.
Den største trusselen for hovedstadens befolkning er for øvrig ikke unge voldsmenn med innvandrerbakgrunn. Den aller største trusselen er politikere som nekter å forholde seg til virkeligheten.
Når politikere ikke lenger kan ha en redelig debatt rundt klare tall og fakta, så har vi tapt. Og som vi kjenner fra historien, så er det de svakeste gruppene som ryker først. Som barn og ungdom.”
“Stor skandale-nyhet i går onsdag, da det ble kjent at ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) i Stavanger går av på grunn av pengerot.
Og det er ikke rart:
– Enda en jukse-politiker. Vil det ingen ende ta? tenkte jeg.
“EØS-avtalen er bærebjelken i Norges forhold til EU. Om avtalen sies opp, går vårt land vanskelige tider i møte, hevdes det. Eksport og handel vil gå i stå, ingen vil kjøpe varene våre. Tusenvis av arbeidsplasser settes i fare. Nordmenn kan ikke lenger reise fritt, studere og jobbe i Europa. Vår sikkerhet og trygghet kommer i spill. Eller?
Spådommene er mange og dystre. Som de var forut for EU-avstemninga for 30 år siden. Da som nå, hausses trusselbildet opp av politikere, næringsliv og media. På denne bakgrunn er det overraskende at bare 46% av folket støtter EØS-avtalen – om vi skal tro en Norstat-meningsmåling for noen måneder siden.
Sånt er oppløftende, og det viser at stadig flere ønsker seg ut av EØS-avtalens tvangstrøye og det fordekte EU-medlemskap som avtalen representerer. Samtidig svekkes løgnene om hva som skjer om avtalen sies opp. Argumenter som «vi veit hva vi har, men ikke hva vi får» og «kaos uten EØS-avtalen», får stadig mindre troverdighet.
Det ligger heller ingen dramatikk i å si opp EØS avtalen – om vi skal tro jusprofessorene Graver, Smith og Ørebech. Handelsmessig vil det meste bli som før. Politisk har vi alt å vinne. Vi tar tilbake vår selvbestemmelsesrett. Grunnlovens paragraf 1 om Norge som «fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike», kan atter gi mening.
Oppsigelse med ettårig varsel er en gjensidig rett, og hjemlet i EØS-avtaletekstens paragraf 127. Som erstatning for EØS-avtalen vil handelsavtalen av 1973 automatisk tre i kraft. Den gir blant annet norsk industri tollfrihet for all eksport til EU-landene. Med dagens avgifter på landbruksvarer og fiskeriprodukter skjer ingen endringer. På aktuelle områder som ikke omfattes av den drøye femti år gamle handelsavtalen, skal Norge og EU søke å finne praktiske løsninger som begge parter er tjent med. Å si opp EØS-avtalen betyr med andre ord ikke at vi må prøve å få til en handelsavtale med EU. Handelsavtalen har vi allerede, selv om den på enkelte områder kan trenge justeringer.
Politisk kan en EØS-oppsigelse gi store endringer. Avhengig av i hvilken grad våre politikere i etterkant tar mer hensyn til oss enn til EU. Noen eksempler:
Tidligere Stortingsvedtak, fattet som resultat av EØS-avtalen, kan sies opp eller forbli norsk lov. Det bestemmes suverent av oss, ikke av EU.
Nye EU-direktiver og forordninger kan innføres i den grad vi finner det hensiktsmessig. I hvilken grad tjener de norske interesser? EU har ikke lenger lovlig rett til å treffe mottiltak om vi velger å gå egne veier.
EUs byråer som for eksempel energiunionen ACER, vil ikke lenger ha avgjørende myndighet her til lands. Vi kan selv bestemme våre strømpriser, eller – på fritt grunnlag – velge i hvor sterk grad vi vil samarbeide med ACER.
Våre årlige bidrag for å få lov til å handle med EU – over 5 milliarder kroner – bortfaller. Ingen av EUs øvrige handelspartnere betaler sånne bidrag.
Vår deltaking i EUs forsknings- og utdanningsprogrammer kan fortsette i den grad vi finner det ønskelig. I dag betaler vi her over 6 milliarder kroner – det er mer enn vi får tilbake.
Det særskilte ESA-tilsynet og EFTA-domstolen vil ikke lenger ha noen funksjon. Eventuelle tvister mellom Norge og EU bringes i stedet inn for vanlige domstoler. Minst 200 millioner kroner spart.
Vi kan selv bestemme i hvilken grad vi vil åpne våre grenser for innvandring, herunder arbeidsinnvandring.
Vi kan gi offentlig støtte til eget næringsliv. I distriktene vil dette være et viktig virkemiddel mot fraflytting og sentralisering.
Ut av EØS kan også bety brudd med markedspolitikk, konkurranseutsetting og liberalisering – avhengig av hvilke partier som får flertall i kommuner og stat.
En eventuell oppsigelse av EU-avtalen vil neppe falle i god jord i Brussel, vant som de er med servile nordmenn. For EU er Norge en viktig og nødvendig handelspartner. De tjener langt mer på å handle med oss enn vi med dem:
Vi leverer både olje, gass og elektrisitet. EU er helt avhengig av Norge om de skal få til noe grønt skifte.
Vi selger i hovedsak fisk som råvare til EU. Foredling av norsk fisk skaper flere arbeidsplasser i EU-land som Danmark og Polen enn her hjemme.
Tiltross for at landbruk ikke er en del av EØS-avtalen kjøper vi stadig mer landbruksvarer fra EU. I 2021 importerte vi eksempelvis for 27 milliarder kroner, og solgte for en drøy milliard. Vår eksport av landbruksprodukter til EU har nærmest stått på stedet hvil i de siste 30 årene, mens EU har mangedoblet sin eksport til oss.
Nordmenn har stor kjøpekraft, og er attraktive som handelspartnere. Både for EU-land og andre. Vi selger kvalitetsvarer som etterspørres både i og utenfor EU.
Vårt Oljefond er en viktig investor i europeisk næringsliv.
Hvilke mottiltak kan så EU sette i verk dersom vi sier opp EØS-avtalen? Boikott av våre varer? Okkupasjon? Politisk undergravingsvirksomhet?
Boikott kan i like stor grad slå tilbake på EU, og er neppe realistisk. Jamfør EU/USAs boikott av Russland.
Dagens fremste EU-land okkuperte oss i 1940. Det ble ingen suksess. Politisk undergraving, derimot. Høyst sannsynlig. For EU-vennlige organisasjoner og enkeltpersoner vil det ikke stå på midler. Vår egen PST vil lukke øynene og snarere oppmuntre framfor å avsløre vestlige pengestrømmer og påvirkning.
Ved folkeavstemningene i 1972 og 1994 seiret folket mot alle odds. Hva skjer når vi seirer en 3. gang og atter blir en likeverdig handelspartner med EU-landene? Vi får en overgangsperiode med kanskje litt færre smil i Brussels korridorer, og litt mindre stas på våre topp-politikere, byråkrater og diplomater. Ille for dem, men neppe for nordmenn flest – nå med nyvunnen tro på egne krefter. Så vil det gå seg til. Fordi Norge er minst like viktig for EU som EU er for Norge.”
“Vet nordmenn at det var Jens Evensen som stod fram og grep muligheten på Norges vegne da det gjaldt som mest, at han er Olje-Norges far, og at ingen annen nordmann opp gjennom tidene har hatt større positiv innvirkning på Norges økonomi og rikdom?
Kjenner nordmenn til at det er Evensens kongstanke som er grunnlaget for at oljen, fisken og mineralene eies av folket og skal beskytte verdier for våre barn og barnebarn, og at det norske Oljefondet er verdens største fond i sitt slag, hvor hver nordmann eier godt over en million kroner hver? Som havrettsminister fikk han tilnavnet «havrettens far».
Navnet fikk han fordi det var han som førte i pennen det som skulle bli den moderne havretten, FNs nye oppdeling av verdenshavene med den økonomiske sonen på 200 nautiske mil, som ga Norge rettigheter til ressursene i havet og havbunnen i et område åtte ganger større enn Fastlands-Norge. Det er denne sonen som sikrer nordmenn nasjonal råderett over både olje, gass og fisk, med andre ord utgjør bærebjelken i Norges moderne velstand. Jo, Norge og verdenssamfunnet har mye å takke Jens Evensen for.
Ha musemarkøren på bildet, klikk på høyre museknapp, klikk så på “åpne bilde i ny fane” med venstre museknapp, så kan du forstørre bilde ved å trykke på venstre museknapp når du er inne på bildet du har åpnet i den nye fanen for å lese teksten.
I følge denne avisartikkelen i fra 1977, så har det vært storflom i Skien i 1653, 1658, 1731, 1759, 1822, 1827, 1828, 1860 og 1927. I den nyere tid så har det vært det storflom i Skien i 1987 og i 2015
Og her er en artikkel om Storflommen i Skien anno 1883
Og som en interessant kuriositet kan det nevnes at det i 1927 ble sett en komet av flere innbyggere i Skien som de mente var årsaken til storflommen:
“Lokalhistoriker Magne Kortner forteller at det fantes folk i Skien som mente det var en komet som hadde kommet ut av bane som var årsaken til flommen. Det var mange leserinnlegg om dette i avisene etter flommen.” Kilde
Mulig det har vært flere storflommer i både eldre og nyere tid jeg ikke har fått med meg her, så send gjerne inn informasjon hvis du vet om andre flommer jeg ikke har fått med meg som har rammet Skien. Har du slik informasjon så kan du skrive det inn i kommentarfeltet nederst i bloggen min.
